NO890458L - Fremgangsmaate for konsentrering av en urea-opploesning. - Google Patents

Fremgangsmaate for konsentrering av en urea-opploesning.

Info

Publication number
NO890458L
NO890458L NO89890458A NO890458A NO890458L NO 890458 L NO890458 L NO 890458L NO 89890458 A NO89890458 A NO 89890458A NO 890458 A NO890458 A NO 890458A NO 890458 L NO890458 L NO 890458L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
urea
solution
pressure
gas mixture
condensation
Prior art date
Application number
NO89890458A
Other languages
English (en)
Other versions
NO890458D0 (no
Inventor
Kees Jonckers
Original Assignee
Stamicarbon
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Stamicarbon filed Critical Stamicarbon
Publication of NO890458D0 publication Critical patent/NO890458D0/no
Publication of NO890458L publication Critical patent/NO890458L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C273/00Preparation of urea or its derivatives, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C273/02Preparation of urea or its derivatives, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups of urea, its salts, complexes or addition compounds
    • C07C273/04Preparation of urea or its derivatives, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups of urea, its salts, complexes or addition compounds from carbon dioxide and ammonia
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C273/00Preparation of urea or its derivatives, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C273/02Preparation of urea or its derivatives, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups of urea, its salts, complexes or addition compounds
    • C07C273/14Separation; Purification; Stabilisation; Use of additives
    • C07C273/16Separation; Purification
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P20/00Technologies relating to chemical industry
    • Y02P20/141Feedstock

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Fertilizers (AREA)

Description

Fremqancrmåte ved konsentrerin<g>av en ureaoppløsning
Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for konsentrering av en ureaoppløsning ved fordamping av vann fra ureaoppløsningen.
Ved fremstilling av urea fra karbondioksid og et overskudd av ammoniakk vil det i syntesesonen først dannes en ureasyntese-løsning som inneholder karbamat og fri ammoniakk ved et trykk på 125-350 bar og korresponderende temperaturer på 17 0-2 50 °C. Karbamatet dekomponerer til ammoniakk og karbondioksid, og dekomponeringsproduktene blir fjernet i en rekke trinn sammen med en del av ammoniakken og vannet som er tilstede i løsningen. Tilslutt oppnås det en urealøsning i vann som inneholder ca. 70-75 vekt-% urea og hvor ammoniakk og karbondioksid fremdeles er tilstede. Denne løsningen er ikke egnet for fremstilling av kunstgjødsel eller harpikser. Som regel må den først omdannes til fast urea. Det gjøres ved at vannet, ca. 2 5-3 0 vekt-%, ammoniakk og karbondioksid som er tilstede, for en stor del blir fjernet ved inndamping, eller urea utkrystalliseres fra løsningen, og krystallene smeltes, hvoretter den resulterende ureasmelten omdannes til granulater. Siden det å utsette urealøsningen for høye temperaturer vil gi dekomponering av urea og dannelse av biuret, som er uønsket både når urea benyttes til kunstgjødsel eller for fremstilling av harpikser, vil inndamping av urealøsningen skje under redusert trykk for å unngå unødvendig høye inndampingstempe-raturer. Også av økonomiske årsaker blir inndampingspro-sessen vanligvis utført i to eller flere trinn, hvor mesteparten av vannet fjernes ved moderat redusert trykk i første trinn, hvoretter inndampingen fortsetter i det siste trinnet med et mye sterkere redusert trykk inntil det dannes en tilsynelatende vannfri urea-smelt, som inneholder mindre enn 0.5 vekt-% vann. Det er også mulig å behandle løsningen som er dannet ved det første inndampingstrinnet, som vanligvis har en ureakonsentrasjon på 90-97 vekt-%, uten videre oppkonsentrering, f.eks. ved en granuleringsprosess.
Praktiske inndampingsprosesser anvender inndampere hvor løsningen som skal konsentreres, føres gjennom rørene i en vertikal rørbunt og varmen som behøves produseres ved kondensasjon av lavtrykksdamp i et skall som omgir rør-bunten.
Det er allerede foreslått å anvende varme som kan frem-stilles fra gass- og væske-prosesstrømmer fra ureasyntesen til konsentrering av urealøsningene, se f. eks. nederlandsk patent 8602770. Fremgangsmåten som er beskrevet i dette patentet vedrører ureasyntesen hvor det først dannes en urea synteseløsning i en syntesesone med et trykk på 125-350 bar. Løsningen inneholder karbamat og fri ammoniakk i tillegg til urea og vann. Ureasynteseløsningen behandles i en rekke dekomponeringstrinn, inkludert et første trinn ved syntesetrykk eller lavere og et sekundært trinn ved 4-40 bar, for å dekomponere karbamat og fjerne dekomponeringsproduktene sammen med endel vann og fri ammoniakk fra løsningen og til slutt konsentrere løsningen i to inndampingstrinn. Varmen som behøves i det første inndampingstrinnet fremskaffes ved kondensasjon av gassblandingen fra det andre dekomponeringstrinnet, som har et trykk på 4-4 0 bar. Gassblandingen er dannet ved ekspansjon av den strippede ureasyntese-løsningen og den etterfølgende varmeveksling av den ekspanderte reaksjonsblandingen med gassblandingen fra det første dekomponeringstrinnet som kondenseres for å gi karbamat. Når varmen som frigjøres ved kondensasjon ikke er tilstrekkelig for å dekke varmebehovet til inndampingstrinnet, må det i tillegg frembringes varme ved kondensasjon av lavtrykksdamp.
For å sikre at ureasyntesen forløper uten avbrudd og for å oppnå et godt sluttprodukt er det ønskelig at temperatur og konsentrasjon i urealøsningen fra det første inndampingstrinnet holdes ved overveiende konstante verdier, f.eks. konsentrasjon på 95 vekt-% og temperatur på 130 °C.
Som regel kan fluktuasjoner i konsentrasjon og/eller temperatur korrigeres ved å justere den varmen som tilføres dette inndampingstrinnet. Dersom det i inndampingstrinnet benyttes varme fra kondensasjon av en NH3-, CO2- og H2-holdig gassblanding, supplert med kondensasjon av lavtrykksdamp, som foreslått i det nederlandske patentet nevnt over, kan dampmengden begrenses til et minimum, og korreksjoner i varmeforsyningen må korrigeres ved endring av mengden av gassblanding som kondenseres. I praksis betyr dette at trykket til dampen som føres inn i strippesonen må regu-leres. Ulempen med en slik metode er at forstyrrelser i inndampingstrinnet vil slå tilbake på prosessoperasjonen i høytrykksdelen av ureasyntesen, og resultere i ustabile driftsforhold.
Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en
fremgangsmåte ved fremstilling av urea hvor varmebehovet i det første inndampingstrinnet på en økonomisk måte dekkes av kondensasjon av en NH3-, C02- og f^-holdig gassblanding uten at tilskudd av dampvarme er påkrevet. Dette oppnås ved dannelse av kun så meget karbamat-dissosiasjonsgasser og tilsynelatende fullstendig kondensasjon av disse, ved et trykk som gjør at kondensasjonstemperaturen alltid holdes høyere enn temperaturen i urealøsingen som inndampes, slik at det tilføres tilstrekkelig varme til at den bestemte endelige konsentrasjon og temperatur oppnås. Dersom vann eller en vandig karbamatløsning tilføres på et optimalt sted i løpet av kondensasjonen, vil resultatet bli at trykket kan holdes på en minimumsverdi.
Foreliggende oppfinnelse vedrører derfor en fremgangsmåte ved konsentrering av en urealøsning ved fordamping av vann hvor : - en ureasynteseløsning som inneholder karbamat og fri ammoniakk dannes fra karbondioksid og et overskudd av ammoniakk i en syntesesone ved 125-350 bar og 170-250 °C,
- en del av karbamatet dekomponeres og i det minste en
del av den resulterende gassblandingen kondenseres i en første kondensasjonssone og den ikke-kondenserte fraksjon føres tilbake til syntesesonen, som har et trykk lik syntesetrykket eller lavere og tilførsel av varme, - i endel av karbamatet som fremdeles er tilstede blir dekomponert i et eller flere trinn og gassblandingen som dannes blir separert i det første av flere dekomponeringstrinn ved 4-40 bar og tilførsel av varme. - den resterende urea-holdige løsning blir konsentrert ved inndamping i minst to trinn, hvor det første trinnet benytter varme som er frigjort ved kondensasjon av gassblandingen dannet i det første av flere dekomponeringstrinn.
Oppfinnelsen karakteriseres ved at trykket i det første av flere dekomponeringstrinn er minimalt, hvoretter, med tilsynelatende fullstendig kondensasjon av gassblandingen, mengden av varme som frigjøres er tilstrekkelig til å oppnå den ønskede endelige konsentrasjon og temperatur på urea-løsningen i det første inndampingstrinnet.
Fortrinnsvis er det ønskelig å fremstille en urealøsning fra det første inndampingstrinnet med en konsentrasjon på 94-96 vekt-% og temperatur 129-131 °C, siden en løsning med en slik konsentrasjon uten vanskeligheter enten kan inndampes videre under redusert vakuum for å fremstille praktisk talt vannfri smelte, eller overføre den direkte til en granuleringsprosess. Trykket i det første av flere dekomponeringstrinn velges vanligvis på 15-2 2 bar og er fortrinnsvis 18 bar, siden dette vil gi en tilstrekkelig varmengde med tilstrekkelig temperatur som frigjøres ved kondensasjon av gassblandingen. Siden det er ønskelig at kondensasjonsvarmen er tilgjengelig med en høyest mulig temperatur, vil trykket i gassblandingen i løpet av kondensasjonen så langt det er mulig bli holdt likt trykket i det
første av flere dekomponeringstrinn.
For å sikre at temperaturen i den kondenserende gassblandingen alltid er høyere enn temperaturen i urealøsningen som skal konsentreres, vil varmeoverføringen mellom løs-ningen som skal konsentreres og den kondenserende gassblandingen skje motstrøms. Dette blir klart på basis av figur 1, som representerer et Q-t diagram (Q = varmemengde overført til urealøsningen som skal konsentreres, t = temperatur i den kondenserende gassblanding).
I figuren representerer linje (a) kondensasjonslinjen for gassblandingen i fravær av vann, linje (b) er kondensasjonslinjen i nærvær av vann og linje (c) er fordampningslinjen til urealøsningen som skal konsentreres. Når den vandige løsningen tilføres den kondenserende gassblandingen på et sted hvor temperaturen overveiende er lik til punktet W, vil kondensasjonsreaksjonen følge linjen UVWX og temperatur-differansen mellom urealøsningen som skal inndampes og den kondenserende gassblandingen vil alltid være tilstrekkelig høy til å garantere god varmeoverføring.
Oppfinnelsen blir belyst med henvisning til figur 2 og eksemplet, dog uten å være begrenset derav.
En måte å utføre dette på er vist i figur 2, hvor (1) representerer en syntesesone, (2) det første dekomponeringstrinnet, f.eks. en strippesone, (3) den første kondensasjonssonen og (4) en vaskekolonne. Dette utstyret er en del av høytrykksdelen av ureasyntesen, som kan opereres ved et trykk på 125-350 bar. (5), (8) og (10) er ekspansjonsven-tiler, (6) en varmesone, (7) og (9) er gass-væskeseparato-rer, (11) en lagerbeholder for urealøsningen som skal inndampes. (12) og (13) er henholdsvis det første og det andre inndampingstrinnet, (14) representerer den andre kondensasjonssonen og (15) er en lagerbeholder for kar-bamatløsningen som dannes ved varmeveksling i det første inndampeingstrinnet. (16) er pumpe for punping av kar-
bamatløsningen og (1/9 er en væskeejektor.
Flytende ammoniakk føres via (18), ejektoren (17), og sammen med karbamatløsningen som kommer via (19) fra vaskekolonnen (4), via (20) inn i den første kondensasjonssonen (3). Gjennom (22) tilføres denne sonen også gassblandingen fra strippesonen (2). Gassblandingen fremkommer ved at ureasyn-tese-løsningen fra syntesesone (1) føres inn i strippesone (2) ved tilførsel av varme. Løsningen strømmer i motstrøm til karbonsioksidet som innføres i denne sonen via (27). Denne første kondensasjonssonen kan f.eks. utføres som en vertikal rørvarmeveksler. Varmen som frigjøres i denne sonen under ammoniakk-karbamat-dannelse overføres til vannet i en dampkjele som dermed omdannes til lavtrykksdamp med et trykk på 4-5 bar. Også strippesonen kan utføres som en vertikal rørvarmeveksler. Den varmen som er nødvendig for stripping tilføres i form av høytrykksdamp, f.eks. 15-3 0 bar. Karbamatløsningen som dannes i den første kondensasjonssonen (3) og den ikke-kondenserte gassen føres til syntesesonen (1) via (23) . I denne sonen skjer en videre kondensasjon av ammoniakk og karbondioksid, under dannelse karbamat, og den varmemengden som produseres er tilstrekkelig til å dekke behovet ved den endoterme omsetning av karbamat til urea. Gassblandingen som ikke er kondensert i syntesesonen, som inneholder de inerte gassene som er ført inn i prosessen med den ferske ammoniakken og karbondioksidet, og i tillegg som passiviserende luft eller oksygen, tilføres via (24) til vaskekolonnen (4), hvor ammoniakk og karbondioksid i gassen blir vasket ut ved hjelp av karbamatløsningen tilført via (26). Inerte gasser blir luftet ut via (25).
Den strippede urealøsningen fjernes fra strippesonen (2) og føres til en gass-væske separator (7) via (28) , ekspansjons-ventil (5), hvor trykket reduseres til 4-40 bar, f.eks. tilnærmet 18 bar, og via varmesonen (6) , hvor reaksjonsblandingen oppvarmes til 130-180 °C, f.eks. tilnærmet 165 'C ved varmeveksling. Dette medfører dekomponering av endel av karbamatet som fremdeles er tilstede. Fra separatoren overføres gassfasen, som hovedsakelig består av ammoniakk, karbondioksid og vanndamp, via (29) og den resterende væskefasen via (30). Ved hjelp av ekspansjonsventilen (8) reduseres trykket i væskefasen til 1-10 bar, f.eks. ca. 7 bar, og den resulterende gass-væske blandingen føres inn i gass-væske separatoren (9). Gassfasen, som hovedsakelig består av ammoniakk, karbondioksid og vanndamp, føres via (31) til den andre kondensasjonssonen (14), hvor den kondenseres til en karbamatløsning, f.eks. ved hjelp av prosesskondensatet tilført via (41).
Varmen som frigjøres ved kondensasjonen fjernes ved hjelp av kjølevann. Væskefasen fra gass-væske separatoren (9) strømmer via (32) og ekspansjonsventilen (10), hvor løsnin-gen ekspanderes til atmosfærisk trykk eller lavere, f.eks. tilnærmet 0.6 bar, til lagerbeholderen (11). Fra denne beholderen føres løsningen, som inneholder f.eks. ca. 70 vekt-% urea og fremdeles endel ammoniakk og karbondioksid, til det første inndampingstrinnet (12). Herfra føres urea-løsningen, som nå allerede er konsentrert til mer enn 90 vekt-% urea, til det andre inndampingstrinnet (13) via (35). Varmesonene i disse inndampingstrinnene kan f.eks. utføres som vertikale rørvarmevekslere. Vanndampen, som dannes i begge inndampingstrinnene inneholder små mengder væskeformig urea, ammoniakk og karbondioksid, føres videre etter kondensasjon via henholdsvis (39) og (40) til en enhet som ikke er vist, for oppgradering av prosesskondensatet på samme måte som gassfasen fra lagerbeholderen (11) via (38).
Varmen som behøves for inndamping i det andre inndampingstrinnet (13) oppnås ved kondensasjon av lavtrykksdamp. Varmen som behøves i det første inndampingstrinnet dannes ved kondensasjon av gassblandingen fra gass-væske separatoren (7) via (29). På denne siden føres gassblandingen inn på skjoldsiden i rørvarmeveksleren i det første inndampingstrinnet (12) hvor også karbamatløsningen fra den andre kondensasjonssonen (14) tilføres samtidig. Resultatet av dette er at duggpunktet for gassblandingen som kon denseres øker. Karbamatløsningen virker også som kondensa-sjons- og oppløsningsmedium for gassblandingen som kondenseres. Gass-væske løsningen føres gjennom varmesonen i motstrøm til urealøsningen som inndampes. Karbamatløsningen, som dannes ved kondensasjon på skjoldsiden av varmeveksleren, føres via (36) til lagerbeholderen (15), bringes til syntesetrykk ved pumpe (16) og føres via (26) til den øvre delen av vaskekolonnen (4) for fjerning av ammoniakk og karbondioksid fra gassblandingen som inneholder de inerte gassene som er fjernet fra syntesesone (1) via (24).
Den inndampede urealøsningen fjernes via (37).
Eksempel
Ved å anvende metoden som beskrevet, ble urea fremstilt i henhold til metoden som er representert i figur 2.
Anlegget hadde en produksjonskapasitet på 1500 tonn/dag. Mengder er gitt i kg/time. Trykket i høytrykksdelen av anlegget var 137.7 bar og temperaturen i reaksjonssonen var 183 °C.
Kondensasjonssonen ble tilført 35.660 kg NH3, som inneholdt 107 kg H20 og var forvarmet til 77 °C, og 68.892 kg karba-matløsning som inneholdt 28.373 kg C02, 13.450 kg H20 og 24 kg urea. Strippesonen ble tilført 193.678 kg ureasyntese-løsning og strippingen ble utført med 47.906 kg gassblanding som inneholdt 45.862 kg C02og resten stort sett inertgas-ser, hovedsakelig luft. I strippesonen ble det dannet en løsning som bestod av 63.525 kg urea, 208 kg biuret, 19.730 kg C02, 17.741 kg NH3, 32.342 kg H20 og 19 kg inerte komponenter. Trykket i den strippede urealøsningen ble redusert under tilførsel av varme og den gjenværende løs-ningen ble videre oppgradert til en tilnærmet 75 vekt-% urealøsning. Denne løsningen inneholdt 63.525 kg urea, 208 kg biuret, 34 kg C02, 400 kg NH3og 22.272 kg H20. Temperaturen i løsningen var 95 °C. Løsningen ble ført inn i toppseksjonen av rørene i rørvarmeveksleren ved et trykk på 0.3 3 bar. Skjolddelen av varmeveksleren ble oppdelt i ti rom ved hjelp av horisontale skilleplater med åpninger. Gassblandingen som ble dannet når trykket av den strippede ureasyntese-løsningen ble redusert under tilførsel av varme, ble ført inn i det første rommet nede i skjolddelen i rørvarmeveksleren. En karbamatløsning bestående av 24 kg urea, 5.717 kg C02, 8.299 kg NH3og 8.972 kg H20 med en temperatur på 46 °C, ble ført inn i det tredje rommet i skjolddelen av varmeveksleren. Det ble brukt 11.685"IO<6>kcal for å konsentrere urealøsningen til 9 5 vekt-% ved 13 0 °C. Varmemengden ble dannet ved ekspansjon av den strippede ureasynteseløsningen til et trykk på 17.9 bar og kondensasjon av gassblandingen, totalt 31.159 kg med temperatur 158 °C, bestående av 16.320 kg C02, 10.881 kg NH3, 3.939 kg vann og resten inerte forbindelser. Gassblandingen ble kondensert ved hjelp av karbamatløsningen. Trykket i varmevekslerskjoldet ble kontrollert på basis av den endelige konsentrasjon og trykk av urealøsningen som fjernes. Fra toppen av det siste rommet i skjolddelen ble det fjernet en karbamatløsning som inneholdt 20.895 kg C02, 18.413 kg NH3, 12.840 kg vann og 24 kg urea sammen med en gassløsning som bestod av 1.142 C02, 768 kg NH3, 14 kg vann og resten inerte forbindelser. Fra bunnen av varmeveksleren, 130 °C, ble det oppnådd 62.980 kg urea som hadde en temperatur på 13 0° og inneholdt 2 63 kg biuret, 3 kg NH3og 3.336 kg vann.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved konsentrering av en urealøsning ved fordamping av vann fra urealøsningen hvor først : i en syntesesone ved et trykk på 125-350 bar og den korresponderende temperatur på 170-250 °C en urea-synteseløsning som inneholder karbamat og fri ammoniakk dannes fra karbondioksid og et overskudd av ammoniakk. i et første dekomponeringstrinn, ved syntesetrykk eller lavere trykk og ved tilførsel av varme, en del av karbamatet dekomponeres og den resulterende gassblanding kondenseres i det minste delvis i en første kondensasjonssone og kondensatet og eventuelt ukondensert fraksjon føres tilbake til syntesesonen, i et eller flere påfølgende dekomponeringstrinn dekomponerer videre en del av karbamatet som fremdeles er tilstede og den resulterende gassblanding separeres, i det første av flere dekomponeringstrinn holdes trykket på 4-40 bar og varme tilføres, den resterende urea-holdige løsning konsentreres ved inndamping i minst to trinn, hvor det første trinnet benytter varme som er frigjørt ved kondensasjon av gassblandingen dannet i det første av flere dekomponeringstrinn , karakterisert ved at trykket i det første av flere dekomponeringstrinn settes til en minimumsverdi, hvorved, med tilsynelatende fullstendig kondensasjon av gassblandingen, mengden av frigjort varme er tilstrekkelig til å nå den ønskede endelige konsentrasjon og temperatur i urealøsningen i det første inndampingstrinnet.
2. Fremgangsmåten i henhold til krav 1, karakterisert ved at urealøsningen fjernes fra det første inndampingstrinnet med en konsentrasjon på 94-96 vekt-% og en temperatur på 129-131 'C.
3. Fremgangsmåten i henhold til kravene 1 og 2, karakterisert ved at trykket i det første av flere dekomponeringstrinn velges i området 15-22 bar, fortrinnsvis ca. 18 bar.
NO89890458A 1988-02-04 1989-02-03 Fremgangsmaate for konsentrering av en urea-opploesning. NO890458L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NL8800259A NL8800259A (nl) 1988-02-04 1988-02-04 Werkwijze voor het concentreren van een ureumoplossing.

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO890458D0 NO890458D0 (no) 1989-02-03
NO890458L true NO890458L (no) 1989-08-07

Family

ID=19851706

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO89890458A NO890458L (no) 1988-02-04 1989-02-03 Fremgangsmaate for konsentrering av en urea-opploesning.

Country Status (11)

Country Link
EP (1) EP0329214A1 (no)
CN (1) CN1035110A (no)
AU (1) AU2961689A (no)
BR (1) BR8900498A (no)
DD (1) DD278781A5 (no)
HU (1) HUT49567A (no)
IE (1) IE890344L (no)
NL (1) NL8800259A (no)
NO (1) NO890458L (no)
TN (1) TNSN89011A1 (no)
ZA (1) ZA89866B (no)

Families Citing this family (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CH679485A5 (no) * 1989-12-29 1992-02-28 Ammonia Casale Sa
CN1034282C (zh) * 1993-03-13 1997-03-19 潘宏纯 固体润滑剂
NL1003923C2 (nl) * 1996-08-30 1998-03-04 Dsm Nv Werkwijze voor de bereiding van ureum.
JP4358428B2 (ja) 2000-11-01 2009-11-04 東洋エンジニアリング株式会社 尿素製造方法
EA033625B1 (ru) 2016-05-03 2019-11-11 Stamicarbon Производство карбамида с контролируемым содержанием биурета
WO2019122297A1 (en) * 2017-12-21 2019-06-27 Yara International Asa Systems and methods for removing water from fertilizers

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NL8201652A (nl) * 1982-04-21 1983-11-16 Unie Van Kunstmestfab Bv Werkwijze voor de bereiding van ureum.
NL8303888A (nl) * 1983-11-13 1985-06-03 Unie Van Kunstmestfab Bv Werkwijze voor de bereiding van ureum.
NL8502227A (nl) * 1985-08-12 1987-03-02 Unie Van Kunstmestfab Bv Werkwijze voor de bereiding van ureum.
NL8502228A (nl) * 1985-08-12 1987-03-02 Unie Van Kunstmestfab Bv Werkwijze voor de bereiding van ureum.
NL8602770A (nl) * 1986-11-03 1988-06-01 Stamicarbon Werkwijze voor de bereiding van ureum.

Also Published As

Publication number Publication date
NO890458D0 (no) 1989-02-03
CN1035110A (zh) 1989-08-30
NL8800259A (nl) 1989-09-01
IE890344L (en) 1989-08-04
BR8900498A (pt) 1989-10-03
TNSN89011A1 (fr) 1991-02-04
AU2961689A (en) 1989-08-10
EP0329214A1 (en) 1989-08-23
DD278781A5 (de) 1990-05-16
ZA89866B (en) 1989-10-25
HUT49567A (en) 1989-10-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP0923541B1 (en) Process for the preparation of urea
CA2445589C (en) Process for the preparation of urea
NO150512B (no) Fremgangsmaate ved fremstilling av urea
US3116294A (en) Process- for preparing high-purity melamine from urea
NO851044L (no) Fremgangsmaate ved fremstilling av urea
JPS6116384B2 (no)
AU2002303036A1 (en) Process for the preparation of urea
JPS58189153A (ja) 尿素の製造方法
EP3233792B1 (en) Process for urea production
US4801745A (en) Improved process for the preparation of urea
CN113195449A (zh) 在低压回收段具有热整合的尿素生产方法和装置
US4801746A (en) Process for the preparation of urea
US4433146A (en) Process for the preparation of melamine
NO890458L (no) Fremgangsmaate for konsentrering av en urea-opploesning.
EP2521710B1 (en) A urea stripping process for the production of urea
KR870001143B1 (ko) 요소의 제조방법
NO874557L (no) Fremgangsmaate ved fremstilling av urea.
IL44851A (en) Process for preparing urea from ammonia and carbon dioxid
US5597454A (en) Process for producing urea
JPS60339B2 (ja) 尿素溶液を処理する方法及び装置
NO170124B (no) Fremgangsmaate for fremstilling av en farmasoeytisk kompresjonsgradienttablett inneholdende d-pseudoefedrin
NO874558L (no) Fremgangsmaate ved konsentrering av en ureaopploesning, samt anordning for utfoerelse av fremgangsmaaten.
US4645656A (en) Process and apparatus for the production of ammonium nitrate
US6538157B1 (en) Method for the preparation of urea
RU2811862C1 (ru) Способ и установка для получения карбамида