NO880568L - Metallstillas for byggverk. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et metallstillas for byggverk, især et rørstillas ifølge kravenes innledning.

Slike stillas kan utføres som såkalte fullprofil-stillas. Især angår imidlertid oppfinnelsen rørstillas hvis elementer i det vesentlige består av stålrør. Ved disse stillaser forbindes stenderrørene med de ulike sperrer som likeledes består av rørdeler, ved hjelp av koblinger. Især angår oppfinnelsen modulstillaser som i stor grad tillater tilpassing av stillaset til vedkommende byggverk.

I disse og andre stillaser ifølge foreliggende oppfinnelsen, benyttes koblinger uten skruer. Herved lettes monteringen og demonteringen av stillaset som dermed kan gjennomføres på kort tid. Allikevel er stillaset ifølge oppfinnelsen sikret mot uhell da koblingene ikke kan benyttes feil og kun kan forbindes med de fastlagte elementer, mens på de den annen side ikke under noen omstendigheter kan løsgjøres uforvarende.

Oppfinnelsen utgår fra et allerede kjent stillas

(EP 0 116 679) hvis koblinger danner en kileanordning. Den ene koblingshalvdel som er anbragt på stenderelementet, er utformet som flensring og danner kileanordningens skyver,

mens den andre koblingshalvdel har en krok som henges på flensringen og som sikrer formoverensstemmelse. Bak kroken ligger spalten for inndrivingskilen slik at denne koblingshalvdel danner kileanordningens basis. Innføringen av inndrivingskilen fører til innspenning av de formoverensstemmende deler, idet fremfor alt den koblingshalvdel som danner basis, deformeres elastisk.

Slike koblinger er funksjonsdyktige i stående stillaser. Drivkilene kan lett drives inn og også løses med hammerslag også fra usikre plasser ved monteringen av stillaset. De kan oppbevares i spalten uten å gå tapt slik at koblingene tvangsmessig er sikret den fulle funksjonsdyktig-het. De kan også utføres plassbesparende slik at koblingshalvdelene tar liten plass og har en vesentlig liten vekt, slik det er velegnet for stillasenes bruk. Oppfinnelsens angår således denne prinsipielle utførelse.

Da de beskrevne koblingshalvdeler ved det kjente metallstillas kun har én frihetsgrad, føres inndrivingskilen kun med sin kileflanke i spalten, idet den tjener som til-trekkingsflate for kileanordningen. Inndrivingskilen føres i tillegg kun med sin motsatt liggende rette flanke pa flensringens skråflate. En slik inndrivingskile må ha en kilevinkel som sikrer egenhemming. Derved fremkommer en slank plan kile hvis kilevinkel imidlertid ikke kan gjøres for liten da kilens innspenningsdistanse av funksjonsgrunner må begrenses. I praksis fører dette til at inndrivingskilen kan løsgjøres eller til og med springe ut når stillaset utsettes for vibrasjoner. Koblingenes belastning i stillaset antar betydelige størrelser når det i stillasets omgivelse oppstår varierende belastninger, slik det eksempelvis oppstår ved tungtransporter i forbinddelse med bygging av broer og i grunnen nær byggverk. Dersom koblingshalvdelenes skillekrefter antar betydelig størrelse, fører dette ved løsgjorte eller utsprungede inndrivingskiler til at koblingene blir frie og dermed til at stillasdeler som er livsviktige, ikke lenger

er sikret i tilstrekkelig grad.

Det er oppfinnelsens oppgave å frembringe en funksjonsrettet løsning av dette problem som oppstår av inndrivingskiler som løsner og påvirker sikkerheten for metall-stillaser av den beskrevne type.

En første løsning av denne oppgave oppnås ifølge oppfinnelsen med de i kravenes karakteriserende deler anførte trekk.

Ifølge oppfinnelsen ligger hver koblings inndrivingskile ikke lengre umiddelbart an med sin kileflanke mot den andre koblingshalvdel. Dette foregår imidlertid ved mellomkobling av en metall-lamell som innspennes med kileflanken og med koblingshalvdelens skråflate. Da lamellen er fastholdt av én koblingshalvdel, kan den ikke føres med at inndrivingskilen og frigjøre seg selv. På den annen side innspennes inndrivingskilen kun med spalten og lamellen, slik at lamellens beskrevne flater danner tilleggsfriksjons-flater som med kileflankene motvirker de uheldige resultater av koblingshalvdelenes bevegelser på grunnlag av rystelser. Inndrivingskilen påvirkes derfor i liten grad av svingninger som kan oppstå på grunnlag av især ristende belastninger ved tungtransport på broer. Den kan derfor heller ikke uforvarende tape sin egenhemming.

Denne løsning av oppfinnelsen har den fordel at

den fjerner de hittidige usikkerheter fra praktiske utførelser av hurtigkoblinger, især for rørstillaser, uten at disse koblinger må forandres så mye at de ikke lengre kan benyttes. I virkeligheten kan også foreliggende koblinger ved ulike utformninger modifiseres ved innbygging av lamellen. Især utstyres imidlertid nye koblinger i utgangspunktet med oppfinnelsen .

Fortrinnsvis og med trekkene i krav 2, tjener lamellen for bruk med en kileanordning som har flere kileflanker. Dette har den fordel at innspenningen av koblingshalvdelene øker sterkt over den siste del av inndrivings-avstanden, slik at en for tidlig overbelastning av kileanordningen hindres og friksjonen økes, hhv. at kiletiltrek-ningskreftene nedsettes.

Lamellen kan i tillegg tjene til å fastholde den løse inndrivingskile i spalten, eksempelvis formoverensstemmende. Dette sikres gjennom trekkene i krav 3. Lamellen spenner den løse kile mot sin støtte og spennes selv når kilen spennes.

Hensiktsmessig beskyttes lamellen også mot voldsomme belastninger utenfra. Hertil tjener trekkene i krav 4 og 5

da herved festet av lamellen og de dertil hørende deler, er anordnet forsinket i vedkommende koblingshalvdel.

En andre løsning av den stilte oppgave gir oppfinnelsen med trekkene i krav 6. Hensiktsmessige utførelser av denne løsning er definert i krav 7-9.

Ifølge oppfinnelsen tjener inndrivingskilens

hittil unyttede sider som kiletiltrekningsflater, mens inndrivingskilens kileflanke er tilordnet kilesporets bunn uten å komme i berøring med dette, for således ikke negativt å påvirke virkningen av inndrivingskilen. Kileanleggsflåtene danner en skillekile som via spalten for inndrivingskilen deformerer den koblingshalvdel elastisk som er utstyrt med

spalten, når den ved inndrivingen, med den mot den andre koblingshalvdels skråflate hvilende kileflanke, drives inn i kilesporet. På denne måte kan ikke en gang betydelige rystelser uforvarende komme til å løsne inndrivingskilens kileanordning.

Oppfinnelsen har således den fordel at den med enkle midler, nemlig en utformning av inndrivingskilen som adskiller seg fra kjent teknikk, unngår de faretilstander som hittil har oppstått, og bibeholder dermed de prinsipielle fordeler ved skrueløse koblinger med inndrivingskiler.

Fortrinnsvis og med trekkene i krav 7 utføres oppfinnelsen slik at inndrivingskilen trekker til over hele lengden da inndrivingskilens kileflater ligger an umiddelbart mot inndrivingskilens rygg og mot inndrivingskilens spiss. Herved er det mulig, allerede med det første hammerslag mot inndrivingskilens rygg, å gjøre koblingshalvdelenes tilleggs-forspenning aktive med inndrivingskilen og å holde antall hammerslag frern til den endelige forspenning, liten.

Det er videre mulig å holde inndrivingskilens dimensjoner små og dermed også spaltens størrelse, uten at virkningen avtar og forspenningen forringes. Dette oppnås med trekkene ifølge krav 8.

Oppfinnelsen beskrives i det etterfølgende eksempelvis nærmere med dens to prinsipielle løsninger som er vist på tegningen. Denne viser i lengdesnitt de to koblingshalvdeler i et rørstillas med avkortet gjengitte, sammen-koblede rør, hvor fig. 1 viser en første utførelse av oppfinnelsens først beskrevne prinsipielle løsning før inndriving av inndrivingskilen, fig. 2 viser utførelsen på fig. 1 med innspent inndrivingskile, fig. 3 viser en modifisert utførelse i den på fig. 2 viste stilling, fig. 4 viser delvis i snitt og i sideriss samt i utsnitt et metallstillas ifølge den andre prinsipielle løsning av oppfinnelsen, og fig. 5 viser et delgrunnriss av fig. 1.

Et stenderrør 1 av et for øvrig ikke vist rørstillas er forbundet med en stillassperre 2 ved hjelp av en mekanisk kobling. En halvdel 4 av koblingen 3 består av en ring som er festet til stenderrøret 1. Ringen danner en flens 5 som danner en oppad i retning mot stenderrøret 1 skråstilt kjegleflate 6 og en motsatt skråstilt nedre kjegleflate 7 og som tjener som lagerflate for en kileanordning 8. Kileanordningen tjener til å forbinde den koblingshalvdel 4 som er festet til stenderrøret 1 og dannet av den beskrevne ring 4, med den andre koblingshalvdel 9, sikret mot rystelser.

Koblingshalvdelen 9 består av et eksempelvis støpt formstykke med en hulsylindrisk del 10 med hvilket den av et rør bestående sperre 2 er forbundet ved sveising. I delens 10 fremre del er anordnet en spalte 11 for en inndrivingskile 12. Inndrivingskilen er gjengitt i hvilestillingen på fig. 1. Denne stilling inntar inndrivingskilen når den er bragt i sin øvre endestilling. Da støtter inndrivingskilens 12 kileflate 13 seg mot den nedi-e ende av spaltens 11 bunn 14, med en utsparing 15 mot en ansats 16 i bunnen. En halv-sirkelformet ansats 17 på inndrivingskilens spiss hindrer at inndrivingskilen frigjøres fra føringsspalten 11 når delene inntar deres på fig. 2 viste stilling.

Spalten har en øvre innføringsåpning 18 og en nedre utføringsåpning 19. Spaltens motsatt bunnen 14 liggende takflate 20 er utformet i en kroks 21 skaft, hvis krokåpning er åpen nedad. Krokens rygg sitter mellom to forhøyelser 22 som sikrer en nedsenket anordning og hindrer mekaniske belastninger mot kroken.

Mellom delene 22 er en utsparing 23 anordnet i hakens skaft som sete for en lamell 24, idet lamellens øvre vinklede ende 25 er festet i utsparingens 23 bunn med en skrue 26 el.l.

Lamellen er en tynn fjærståldel med en bredde tilsvarende kilens rygg 27 på hvilken den glir når kilen beveges. Lamellen rager gjennom spaltens innføringsåpning 18 og gjennom dens utføringsåpning 19 nedover og ut. Dens ende 28 danner en fortykkelse slik at det fremkommer en kileflate 29.

For montering henges kroken 21 , slik det fremgår av tegningen, ovenfra på ringflensen 6. Deretter dreies kilen 12 fra sin på fig. 1 viste hvilestilling til utgangs-stillingen for innspenning av koblingshalvdelene og drives med hammerslag ovenfra og inn (fig. 2). Herved glir inndrivingskilens 12 flanke 27 som beveger seg ovenfra og nedover, mot den fastliggende metall-lamell 24. Så snart den ved kilens spiss 31 når lamellens 24 kileflate 32, tiltar kilens 12 inndrivingskraft, idet lamellen med sin over for kileflaten

32 liggende flanke 29, ligger an mot skråflaten 7. Ved hjelp av hammerslagene inntrer en innspenning av kilens rygg 27

med lamellen 24 og lamellen 24 innspennes mot lagerflaten 7.

Frigjøringen av kileanordningen 8 foregår ved hammerslag mot inndrivingskilens 12 del 17. Herved frigjør kileryggen 27 seg fra lamellen 24 som fjærer tilbake og som deretter sluttelig bringer inndrivingskilen til sin utgangs-still ing.

For gjennomføringen er bruk av kjegleflåtene 6 ,og

7 for koblingshalvdelen 4, ikke nødvendig, selv om dette er vist. Lamellen består av fjærstål og beveges etter uttrekking av inndrivingskilen 12 tilbake til sin utgangsstilling, idet fremspringet 16 igjen raster inn i inndrivingskilens 12 utsparing 14, som vist på fig. 1. På denne måte er det mulig uten begrensninger å hekte ut kroken 22 fra flensen 5.

Mellom fjærstållamellens vinklede øvre ende 33 og den nedre, tykkere lamellende 28, ligger et midtre parti 34. Dette begrenses av de krumme flater 35, 36 som ligger over for kilens rygg 27, hhv. føringsslissens 18 takflate 20. Med flaten 35 oppnås som beskrevet ovenfor innrastingen av inndrivingskilen 12.

Slik det videre fremgår av fig. 1 og 2 er kile-føringen forlenget til koblingshalvdelens 9 nedre ansats 16 ved at ansatsen 16 rager frem over åpningens 19 nedre kant 37. På denne måte konsentreres kilekreftene mot fortykkelsen

28 og dermed mot lagerflaten 29.

Utførelsen på fig. 3 adskiller seg fra utførelsen på fig. 1 og 2 ved en forkortet lengde av lamellen, som begrenses til fortykkelsen 28. Her har lamellen 24 et pendellager 38 hvormed den kan svinge i føringsslissen 11 i inndrivingskilens 12 plan. Pendellagerets tapp 39 sitter i spissen av lamellens 24 trekantformede omkrets. Spissen dannes av den med lagerflaten 7 samvirkende kileflate 29 og

inndrivingskilens 12 overfor denne liggende flate 32.

Ifølge utførelsen på fig. 4 og 5 støttes kileanordningens inndrivingskile igjen mot flensringens 5 ringformede skråflate 7 ved tiltrekning. Derimot avstøttes ikke den motsatt liggende flanke 3 på inndrivingskilen og tjener heller ikke lengre for kilefastspenningen ved innspenning av kobl ingen.

Inndrivingskilens 12 to sideflater 40, 41 danner

en skillekiles flanker og dens kileflater. Deres plan, konvergerer bak dens kileflanker 13.

Ifølge fig. 5 er en kilenot 43 utformet i spalten

11 for skillekilen, hvis friksjonsflater 44, 45 konvergerer utenfor spalten, dvs. på den fra kroken 5 vendende side. Av fig. 5 fremgår at den indre sylinder 10 avbryter sporets bunn 46 ved 47 i spalten 11.

Ifølge den viste utførelse begynner kileflatene

40, 41 ved kanten av inndrivingskilens 12 rygg 46. Derfor tiltrekkes skillekilen samtidig med kileanordningen. Også de dertil parallelle kileflatesider 48, 49 som ligger an mot kilens spiss 15, bidrar til dette. Disse er tilordnet side-flatene 45, 46 i kilesporet via delen 50 i kilesporets bunn.

I den på fig. 4 viste stilling av delene er inndrivingskilen 12 inndrevet med hammerslag mot kilens rygg 51 slik at dens anleggsflate 13 ligger over kilesporets bunn 50, 52 i spalten 11. Ved frigjort inndrivingskile er skille-kileflatene 40 og 41 frigjort fra kilesporets sideflater 44 og 45. Dersom kilen imidlertid beveges, beveger den seg også mot sporets bunn slik at skillekilen trekkes til.

Denne tiltrekking av inndrivingskilen 12 lar inndrivingskilens rette flanke 53 gli på skråflaten 7 slik at skillekilen drives inn i kilesporet 47 på grunn av kileflanken 13. Friksjonen oppstår på kileflankenes 44, 45 delflater som kommer i berøring med skillekilens skilleflater 40, 41.

Kilens rygg 54, kilens flanke 13 og kilens flater 40, 41 danner en trapesprofils kanter som har skråkanter forløpende symmetrisk til et midtre vertikalt plan 45. Ved inndriving av kilen ligger de ytre skråflater 6 og de mot-stående skråflater 57 mot de tilordnede flater 58, 59 og den innad koniske krokåpning 60. Koblingshalvdelen 9 blir derved deformert fortrinnsvis elastisk og medfører på denne måte innspenningen med den andre koblingshalvdel 4.

Ifølge den viste utførelse er en nagle 56 med to hoder ført gjennom den ende 55 som er anordnet i tilslutning til inndrivingskilens spiss 15. Enden 55 består således av en flat profil. De to naglehoder tjener til å hindre at inndrivingskilen 12 kan drives ut oppad.

Generelt foreligger det ikke behov for en øvre sperre for inndrivingskilen som hindrer utdriving av inndrivingskilen nedad fra spalten 11. Dersom en slik imidlertid allikevel anordnes, kan den bestå av en fortykkelse på siden av inndrivingskilen 12.

Claims (9)

1. Metallstillas for byggverk, især rørstillas, hvis elementer er forbundet ved hjelp av koblinger, med på hvert element anordnede faste halvdeler som kan spennes sammen formoverensstemmende og ved hjelp av en kileanordning, idet én flanke på inndrivingskilen er tilordnet en skråflate på en fortrinnsvis med et stenderelement fast forbundet koblingshalvdel og hvor den overfor denne liggende flanke er utformet som kileflate, hvor inndrivingskilen forløper i en spalte som er utformet i den andre koblingshalvdel, KARAKTERISERT VED at inndrivingskilen (12) med sin til koblings-skråflaten (7) tilordnede flanke (32) glir på en metall-lamell (24) som er forbundet med spalten (11) i den andre-koblingshalvdel (9) og som gjennom en utsparing (19) forløper til koblingshalvdelens skråflate (7).

2. Stillas ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at metall-lamellen (24) har en kileflate (28) på sin til kilespissen tilordnede ende (28), idet kileflaten (28) samvirker med inndrivingskilens tilordnede flanke (7).

3. Stillas ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at kileflaten (28) er utformet på metall-lamellens (24) ende som har en fortykkelse på begge sider og i rett vinkel til kileflanken (27).

4. Stillas ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at metall-lamellen (24) er avvinklet utenfor spaltens (11) innføringsåpning (13) og med denne ende (25) er festet i en utsparing (26) i koblingshalvdelen.

5. Stillas ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at lamellen (24) med et pendellager (38) er festet dreibar i spalten (11), idet pendellageret er anordnet i spissen ved kileflankens ansats.

6. Metallstillas for byggverk, især rørstillas, hvis elementer kan låses til hverandre ved hjelp av koblinger, hvis på hvert element faste halvdeler blir formoverensstemmende og kan forspennes med innrivingskileanordning, idet inndrivingskilens flanke har en kiletiltrekningsflate som føres på en skråflate på en fortrinnsvis med et stenderelement fast forbundet koblingshalvdel, idet dens overfor liggende flanke er utformet som kileflate og hvor inndrivingskilen forløper i en spalte som er utformet i den andre koblingshalvdel, KARAKTERISERT VED at inndrivingskilens (12) kiletiltrekningsflate (40, 41) er utformet på begge sider av inndrivingskilen (12) og at deres flateplan løper sammen utenfor inndrivingskilen (12) bak kileflanken (13), og at spalten (11) omfatter et kilespor (43) hvis flanker (44, 45) er utformet som friksjonsflater for inndrivingskilens (12) kiletiltrekningsflater.

7. Stillas ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at én side av hver kileflate (40, 41) er dannet av en kant på inndrivingskilens (12) kilerygg (51).

8. Stillas ifølge krav 6-7, KARAKTERISERT VED at inndrivingskilens (12) kileflater (40, 41) danner et trapesprofil sammen med kileflanken (13) og kileinnspenningsflaten (53), hvis korte side (3) er anordnet parallelt med kilesporets (43) bunnflate (50, 52), idet kilesporets bunn (50, 52) er utspart mellom sporets to ender.

9.. Stillas ifølge krav 6-8, KARAKTERISERT VED at enden (55) av inndrivingskilens spiss (15) omfatter en flat profil gjennom hvilken en nagle (56) er ført, hvis hoder tjener som sperre mot inndrivingskilens (12) tilbakeføring.