NO880156L - Klebbare innstikk-lommer med styreorganer. - Google Patents

Description

KLEBBARE INNSTIKK-LOMMER MED STYREORGANER

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt klebbare innstikk-lommer med styreorganer.

Mer spesielt vedrører oppfinnelsen et emne for slike innstikk-lommer med styreorganer, en fremgangsmåte for fremstilling av slike emner, såvel en slik innstikk-lomme for fastklebing på en gjenstand.

Teknikkens stilling

I forbindelse med klargjøring av bøker for f.eks. bibliotekbruk, er det vanlig at der på innsiden av en omslagsside blir fastklebet en innstikk-lomme som kan romme et register-eller forfatterkort. Der er tidligere kjent innstikk-lommer som er tildannet som en liten konvolutt eller pose med et ryggparti som fastklebes til omslagssiden, og et frontparti som helt eller delvis dekker ryggpartiet og slutter seg til dette i form av en lomme. Slike ferdigproduserte lommer er forholdsvis dyre å fremstille, samtidig som påføringen av informasjon på lommene som regel må utføres med hånd.

Fra norsk patentsøknad 86.4783 er der foreslått innstikk-lommer, spesielt for bruk i forbindelse med bibliotek-bøker, som i utgangspunktet fremskaffes i løpende baner, samtidig som de partier av banen som utgjør de enkelte lommer, kan få påført data ved kjøring av banen gjennom et dataanlegg. Ifølge denne søknad tas der utgangspunkt i en løpende lengde av en selvklebende bane som er avtagbart påført en underlagsbane av samme dimensjon, hvoretter der ved stansing i den selvklebende bane alene dannes et omriss av det baneark som skal utgjøre innstikk-lornmen, og hvoretter der innenfor dette omriss tildannes et snitt som går gjennom begge baner, og som skal danne lommeåpningen, hvoretter der i underlags banen alene blir utstanset et parti som ligger innenfor nevnte omriss, og som omfatter dobbeltsnittet for derved å danne lommepartiet. Det parti som omsluttes av dobbeltsnittet og enkeltsnittet i underlagsbanen, vil ved avrivning av et baneark fra underlaget forbli på baksiden av banearket, slik at der ved permanent påklebing av banearket på en gjenstand, f.eks. innsiden av et bokomslag, vil dannes en innstikk-lomme hvor dobbeltsnittet danner munningen av lommen, og hvor lommens størrelse er gitt av nevnte parti av den gjenværende underlagsbane.

Ved bruk av slike kjente klebbare innstikk-lommer som fortrinnsvis fremskaffes i lange baner, oppnår man en meget enkel og rasjonell påføring av informasjon på lommene, idet de enkelte lommer og tilhørende informasjonslapper kan få påført data ved kjøring av de baneformede lommeemner gjennom et dataanlegg.

Dette reduserer kostnadene i forbindelse med klargjøring av bøker for bibliotekbruk.

Den praktiske bruk av slike baneformede innstikk-lommer har imidlertid vist at overgangen mellom det lommeområde som ikke kleber seg til den gjenstand som innstikk-lommen skal fastklebes til, og det tilstøtende påklebede bunnområde av lommen ikke gir en skarp nok avgrenset overgangssone mellom limløst og limpåført område, noe som innebærer at kortet ved nedsetting i lommen vil påvirke bunnpartiet i lommen på en slik måte at bunnkanten av kortet vil komme i berøring med en limrand i nevnte overgangssone. Dette forhold innebærer at den nedre kant av kortet i mer eller mindre grad blir fastklebet ved bunnområdet av lommen, en tilstand som kan forsterke seg når kortet ligger i lommen på en bok som ut-settet for vekten av flere andre lukkede bøker.

Videre har det vist seg at de lommeåpninger som er omtalt i norsk patentsøknad 86.4783, har en form som lett kan føre til at sidepartiene av åpningen blir revet i stykker, noe som i verste fall kan føre til at deler av lommen blir revet opp og gir et lite tiltalende utseende, samtidig som bruks-funksjonen for lommen svekkes.

Kort omtale av oppfinnelsens hensikt

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den opp-gave å gi anvisning på forbedrede innstikk-lommer, spesielt for bruk i forbindelse med bibliotek-bøker, hvor innstikk-lommene fremskaffes med utgangspunkt i løpende baner.

En første hensikt med oppfinnelsen går således ut på å fremskaffe slike innstikk-lommer som omfatter styreorganer eller stoppfelter ved bunnpartiet av lommen, for derved å unngå at kortet som føres ned i lommen, blir klebet fast til en even-tuell blottlagt limsone i overgangspartiet mellom lommebunnen og det tilstøtende påklebede lommeark.

En annen hensikt med oppfinnelsen går ut på å fremskaffe slike styreorganer eller stoppfelter som enkelt kan fremskaffes i forbindelse med løpende baner.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å fremskaffe innstikk-lommer, hvor det parti som danner åpningen tillater en enkel inn- og utføring av kortet i lommen, uten at sidepartiene av åpningen blir unødig utsatt for rivevirkninger.

Enda en hensikt med oppfinnelsen går ut på å fremskaffe slike åpningspartier med utgangspunkt i løpende baner, samtidig som de fremskaffede baner med lomme-emner kan kjøres gjennom et dataanlegg.

Nok en hensikt med den foreliggende oppfinnelse går ut på å fremskaffe slike innstikk-lommer sammen med tilhørende mindre etiketter som kan brukes til merking av forskjellige typer registerkort.

Løsning ifølge oppfinnelsen

De ovenfor angitte hensikter oppnår man i forbindelse med et emne for innstikk-lomme, omfattende et første banemateriale som er påført et klebemiddel på den ene side, og som har sin klebemiddelpåførte side fastklebet avtagbart på den ene side av underlagsbanen, idet et slikt innstikk-lommeemne i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved at dobbeltbanen er utført med et første hovedsakelig langstrakt snitt som skal utgjøre en munning for en innstikk-lomme, og som enten er skåret gjennom den ene eller begge baner, at munningssnittet ved motsatte kantpartier går over i et respektivt annet snitt som gjennomskjærer hovedsakelig bare underlagsbanen langs et parti som strekker seg hovedsakelig vinkelrett på det munningsdannende, første snitt, og at hvert av de andre respektive sidesnitt i området hvor lommebunnen skal dannes, skifter retning for innen den første banes utstrekning å møtes via et eller flere dobbelt gjennomskårne partier som skal danne lommebunnstyringsorganer for det kort som skal føres ned i lommen.

Disse styringsorganer eller stoppfelter kan omfattes av første dobbelt gjennomskårne partier alene, eller sammen med andre dobbelt gjennomskårne partier i kombinasjon med et hovedsakelig parallelt med munningssnittet forløpende lommebunnsnitt som bare er skåret gjennom underlagsbanen.

Mer spesielt kan lommebunnstyreorganene omfatte et første skrått, rett dobbelt gjennomskåret styreparti mellom de respektive sidesnitt, som går over i det i underlaget utskårne lommebunnsnitt, samt ytterligere styresnitt som er skåret gjennom begge baner, og som omslutter fra bunnsnittet mot lommeområdet innoverragende styrepartier, som fortrinnsvis utgjøres av buer, halvsirkler, avrundede tapper, etc.

Under bruk vil således en innstikk-lomme som er fastklebet på en gjenstand, langs sitt bunnparti omfatte åpne partier enten i form av rette, skrå åpninger eller i form av buede, halvsirkelformede åpne lommepartier som ikke utgjør noen lim-overgangssone, og som bidrar til at den eventuelle lim-eksponerende bunn-overgangssone innvendig i lommen, vil bli så kort at det eventuelle lim som måtte være blottlagt i bunnområdet, ikke får noen klebevirkning mot bunnkanten av kortet når dette stikkes helt til bunns i lommen.

Et ytterligere fordelaktig trekk ved den foreliggende oppfinnelse går ut på at det første langstrakte snitt som skal utgjøre munningen for en innstikk-lomme, utgjøres av en sluttet snittlinje som er utskåret bare i det baneformede materiale, og som ved motsatte kantpartier går over i de respektive sidesnitt.

Fortrinnsvis utgjøres nevnte munningssnittlinje et par på forholdsvis kort avstand anordnede snittlinjestrekninger som ved endepartiene går avrundet over i hverandre.

Det skal forstås at det selvklebende banemateriale kan ha fått påført det selvklebende lim på den ene side, på en slik måte at der dannes felter eller partier som er foruten lim. Ved passende gjennomstansing i randområdene for det limløse felt, kan man oppnå den samme virkning som omtalt ovenfor. Der vil da fremskaffes et lommeparti som er ikke-klebbart, ikke på grunn av et gjennværende parti av underlagsmateriale, men på grunn av fraværet av lim i lommefeltene.

Andre særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningsfigurene som viser forskjellige utførelsesformer for den foreliggende oppfinnelse. Tegningsfigurene anskueliggjør ikke bare hvordan den foreliggende oppfinnelse kan realise-res, men også hvordan der fremskaffes et emne for en innstikk-lomme med styringsorganer ifølge oppfinnelsen, samt hvordan en slik innstikk-lomme vil fortone seg etter at den er fastklebet på en gjenstand, fortrinnsvis innsiden av et bokoms1ag.

Kort omtale av tegningsfigurene

Fig. 1 (omfattende feltene fig. la og fig. lb) viser et mel-lomtrinn for fremstilling av to forskjellige utførelsesform-er for klebbare innstikk-lommer i henhold til den foreliggende oppfinnelse, idet lommene her fremstilles i løpende baner . Fig. 2 (omfattende feltene fig. 2a og fig. 2b) viser skjema-tisk hvordan de respektive utførelsesformer for innstikk-lommeemner får lommedelen frigjort fra sitt baneunder1ag. Fig. 3a viser lommedelen av den første utførelsform for en innstikk-lomme i en fra underlaget avrevet tilstand, like før påklebing på en gjenstand. Fig. 3b viser i likhet med fig. 3 lommedelen av den annen utførelsesform for innstikk-lommen ifølge oppfinnelsen i en fra underlaget frigjort tilstand like, før påklebing på en gjenstand. Figurene 4a og 4b viser et forenklet sidesnitt sett i retning for pilene henholdsvis A-A og B-B på fig. 1. Fig. 5 viser en innstikk-lomme i henhold til oppfinnelsen påklebet en gjenstand, her på innsiden av et bokomslag, klargjort for mottagelse av et innstikk-kort. Fig. 6 er et riss i likhet med fig. 5, og viser lommedelen med kortet stukket ned i lommepartiet. Fig. 7 viser en alternativ papirbane for utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Omtale av foretrukne utførelsesformer

På fig. 1 er der vist en løpende lengde av et baneformet underlag 101, hvorpå der er fastklebet en flerhet av selv klebende ark av et annet banemateriale, fortrinnsvis papirark, idet papirarkene her er betegnet med henholdsvis 102a, 102b og 102c, etc.

Det skal forstås at den konfigurasjon som er vist på fig. 1, kan ha forekommet med utgangspunkt i en løpende lengde av en selvklebende papirbane 102 som er avtagbart påført underlagsbanen 101 av samme dimensjon. Konfigurasjonene ifølge fig. 1 er passende fremkommet ved stansing av papirbanen 102 alene for dannelse av omrissene av de enkelte papirark 102a, 102b, 102c som skal utgjøre respektive innstikk-lommer, samtidig som hvert av arkene er tillagt forskjellige snitt for fremskaffelse av en lommeåpning eller lomme-munning og styreorganer ved bunnpartiet av lommepartiet.

Det skal forstås at på fig. 1 og fig. 2 er der vist to forskjellige utførelsesformer for innstikk-lommeemner, henholdsvis 102a (fig. la og fig. 2a) og 102b (fig. lb og fig. 2b), som vil bli omtalt i det følgende.

For emnet 102a er der tildannet et snitt 103 som går gjennom begge baner, dvs. gjennom papirarket 102a og det underligg-ende baneformede underlag 101. Dette dobbeltsnitt 103 skal danne åpningen for en lomme, og for å kunne fremskaffe et lommeområde som ikke kleber seg til den gjenstand som innstikk-lommen skal fastklebes til, er der i underlagsbanen 101 alene utstanset et parti 104 som ligger innenfor nevnte papirark-omriss, og som omfatter dobbeltsnittet 103, for således å danne et lommeparti.

På fig. 1 (fig. la) er lommepartiet 104 vist innrammet ved hjelp av den stiplede stanselinje 104a, idet det skal forstås at denne linje 104a utgjør det snitt som hovedsakelig bare gjennomskjærer underlagsbanen 101.

På fig. 1 er der på underlagsbanen 101 vist ikke bare papirarkene 102a, 102b, 102c, etc., men også en flerhet av mindre etiketter 105a, 105b, 105c, etc., idet et sett eller en flerhet av slike etiketter er tildannet for hvert papirark. Mellom de enkelte papirark på underlagsbanen 101 er der tildannet rivningslinjer 106, og mellom de enkelte papirstykker og etikettene 105a, etc, er der tildannet en langsgående rivningslinje 106a, hvilket innebærer at på et passende stadium, eventuelt etter utstansing av de enkelte papirark og etiketter, og kjøring av den forberedte bane gjennom et dataanlegg for passende påtrykking av lommeemnene og etikettene, kan de enkelte papirark eller innstikk-lommeemner avrives fra den sammenhengende bane 101 sammen med et passende stykke underlagsmateriale, hvilket også er tilfelle med tilhørende sett av etiketter.

I underlagsbanen 101 er der også uttatt rader med hull 107 i hvert kantparti av underlagsbanen 101, idet disse huller 107 kan tjene til traktormatning av det halvferdige produkt ifølge fig. 1, f.eks. for matning gjennom et dataanlegg, hvor de enkelte papirark og eventuelt etiketter får påført informasjon vedrørende det bruksområde som de skal benyttes for på et senere stadium.

I forbindelse med lommeemnet 102a på fig. 1 er der i tillegg til det hovedsakelig langstrakte munningssnitt 103 og de tilgrensende sidesnitt 104aa og 104ab som gjennomskjærer hovedsakelig bare underlagsbanen 101 langs et parti som strekker seg hovedsakelig vinkelrett på det munningsdannende første snitt 103, i området hvor lommebunnen skal dannes, anordnet et eller flere dobbelt gjennomskårne partier som skal danne lommebunnstyreorganer eller lommebunn-stopporga-ner for det kort som skal føres ned i lommen.

Ved utførelsesformen vist ved emnet 103 på fig. 1, omfatter de ytterligere dobbelt gjennomskårne partier som skal danne lommebunnstyringsorganene, skrå, rette dobbelt gjennomskårne styrepartier 104s, som går over i det i underlaget 101 utskårne lommebunnsnitt 104c samt dobbelt gjennomskårne mellom sidesnittene 104s anordnede ytterligere styresnitt 104m som omslutter fra bunnsnittet 104c mot lommeområdet 104 innoverragende styrepartier 104t. De ytterliger dobbelte styresnitt 104m er tildannet som buer eller halvsirkler, noe som inne bærer at de innoverragende styrepartier 104t har form av avrundede tapper.

På fig. 2 (fig. 2a) er der vist hvordan ved avrivning av papirarket 102a fra underlaget 101, det lommeparti 104 av underlagsbanen 101 som omsluttes av dobbeltsnittet 103, sidesnittene 104aa og 104ab, de store styresnitt 104s, bunnsnittet 104c og de buede styresnittene 104m, forblir på baksiden, her den limpåførte bakside 102aa av papirarket 102a, idet der i underlaget 101 levnes et hull 104b svarende til lommepartiet 104 med unntak av underlagstapper 104ta som får motsvarende limdekkede felter 104tb på det avrevne papirark 102a.

På fig. 3a er der fra baksiden vist papirstykket 102a fullt avrevet fra underlaget 101, idet lommepartiet 104 her frem-deles er fastklebet til den limpåførte bakside 102aa av papirarket 102a, og er omsluttet av de tidligere omtalte snitt, nemlig det gjennomgående munningsnitt 103, de to sidesnitt 104aa og 104ab, de skrå gjennomgående styresnitt 104s, bunnsnittpartiene 104c, samt de ytterligere, dobbelte styresnitt 104m.

Ved utførelsesformen ifølge fig. la, fig. 2a og 3a har dobbeltsnittet, her merket 103, form av et lengre rett parti som ved endene er avsluttet i et avbøyet parti som først går vinkelrett i forhold til det lengre parti, og deretter er avbøyet utover. Ved denne snittform blir der dannet et klaffparti 112, som ved sin underkant er utført med en svak bretterille 113 som letter nedbrettingen av det nevnte klaff-parti, slik dette er anskueliggjort på fig. 4a. Når papirstykket 102a blir fastklebet til et underlag, vil det utbøyde klaffparti 112 bidra til at et kort lettere kan stikkes inn i lommen 104, på en måte som vil bli forklart nærmere i forbindelse med fig. 5 og den utførelsesform for lomme som er vist på fig. lb, fig. 2b, fig. 3b og fig. 4b.

Ved den annen utførelsesform for lommeemne som er vist på fig. 1 (fig. lb), er lommeemnet her betegnet med 102b, og omfatter de samme elementer som omtalt i forbindelse med ut-førelsesf ormen betegnet 102a på fig. la, med unntagelse av at det langstrakte snitt som skal utgjøre munningen for en innstikklomme, utgjøres av en rundtgående sluttet snittlinje 103a som er utskåret i det baneformede materiale 102 eller 102b, idet munningssnittlinjen 103a omfatter et par på forholdsvis kort avstand anordnede snittlinjestrekninger 113a og 113b, som ved endepartiene går avrundet over i hverandre, og der går over i de respektive tidligere omtalte sidesnitt 104aa og 104ab som gjennomskjærer hovedsakelig bare underlagsbanen 101. Sidesnittene 104aa og 104ab går nedentil, som tidligere omtalt i forbindelse med lommeemnet 102a, over i gjennomgående styresnitt 104s og disse på sin side går over i et bunnsnitt 104c som er uttatt i underlagsbanen 101, og dobbelt gjennomskårne tappdannende snitt 104m.

På fig. 2b er der på samme måte som fig. 2a vist hvordan papirarket 102b ved avrivning fra underlaget 101 vil fort-satt ha lommepartiet 104 av underlagsbanen 101 sammenklebet med seg, idet lommepartiet 104 her oventil er avsluttet med den fulle åpning 103b som er begrenset av munningssnittet 103a, samtidig som der på underlagsbanen 101 levnes et parti 103c av papirarket svarende til munningsåpningen 103b. Nedentil er lommepartiet 104 på baksiden av papirarket 102b avsluttet med de gjennomgående sidestyresnitt 104s, bunnsnittpartiene 104c og de gjennomgående styrefliker 104t. I underlaget 101 levnes der et hull 104b svarende til lommepartiet 104, idet hullet oventil er avsluttet med den gjenværende bit 103c av munningsåpningen 103b, og nedentil er avsluttet med tapper 104ta svarende til de limpåførte styretappartier 104tb på baksiden av lommeemnet 102b.

På fig. 3b er der fra baksiden vist papirstykket 102b fullt avrevet fra underlaget 101, idet lommepartiet 104 her frem-deles er fastklebet til den limpåførte bakside 102bb av papirarket 102b.

Ved permanent påklebning av papirstykket 102b, f.eks. på innsiden av omslaget 108 av en bok 109, slik det fremgår av fig. 5 og 6, vil der dannes en innstikklomme, hvor åpningen 103b i papirarket 102b vil danne åpningen av lommen 104, samtidig som størrelsen av lommen 104 er gitt av lommepartiet 104 av den gjenværende under1agsbane 101.

På fig. 5 er der vist et kort 110 som skal stikkes ned i lommen 104, mens på fig. 6 er der vist kortet 110 når dette er ført til bunns i lommen 104. På kortet 110 kan der være påklebet etiketter 105a, 105b for ytterligere identifikasjon av dette, avhengig av de typer registerkort som f.eks. et bibliotek benytter.

Slik det fremgår av fig. 6 og fig. 5, vil kortet på sin vei nedover i lommen 104 først bli ført inn i åpningen 103b, idet åpningen 103b er tildannet med avrundede kanter og med en bredde som gir god styring og god klaring på begge sider av de avrundede sidepartier av åpningen 103b. Ved påklebing-en av lommeemnet 102b på omslaget 108 vil de tapplignende partier 104t, som er påført lim, klebe seg til bokomslaget 8, slik at de omsluttende dobbelte snitt 104m vil tillate at kortet glir forbi disse styretapper 104t og får sitt nedre kantparti 110a blottlagt gjennom de åpninger som dobbeltsnittene 104m danner, samtidig som styretappene 104t blir skjult av kortkanten 110a.

Samtidig som det midtre kantparti 110a av kortet kommer til syne i de åpninger som dannes av dobbeltsnittene 104m, vil også de nedre hjørnepartier 110b av kortet bli ført ut igjennom de skrå side-styresnitt 104s, og kortet 110 vil således i sin bunnstilling ligge an mot korte overgangspartier mellom lommematerialet 104 og det tilgrensende påklebede lommeark 102b, nemlig i området for det tidligere omtalte bunnsnitt 104c. I disse korte bunnsnittområder 104c, vil muligheten for at lim blottlegges når kortet føres ned i bunnen av lommen, være liten, slik at sannsynligheten for fastklebing av bunnpartiet 110a av kortet 110 til bunnpartiet av lommen 104, nemlig i området for bunnsnittet 104c, vil bli sterkt redusert, noe som innebærer at kortet lett kan trekkes ut av lommen selv etter at det har ligget i lommen i lengre tid og eventuelt under vektpåvirkning av flere bøker.

På fig. 7 er der vist en alternativ utførelsesform for en selvklebende papirbane som kan danne utgangspunkt for den foreliggende oppfinnelse. Her er en papirbane 202 vist sett fra den limpåførte side 202aa, og det spesielle med denne papirbane 202 er at den fordelt langs banen er utført med limløse felter 220n. Denne papirbane 202 med de limløse felter 220n kan som tidligere omtalt være festet avtagbart til en underlagsbane (ikke vist), og denne dobbeltbane kan på samme måte som omtalt i forbindelse med fig. 1 og fig. 2, få stanset ut papirark 102a og 102b, såvel som tilhørende etiketter 105a, 105b, etc. Ved passende gjennomstansing i et "øvre" randområde 203n for det limløse felt 220n, kan man fremskaffe en passende åpning for et innstikk-lomme-emne, samtidig som man ved passende stansing i et "nedre" randområde kan fremskaffe de ovenfor omtalte styre- eller stoppe-organer for bunnpartiet av det kort som skal settes ned i lommen når det utstansede og avrevne papirark 202n med eventuelle etiketter er pålimt innsiden av et bokomslag.

Det skal forstås at den foreliggende oppfinnelse kan utføres på mange forskjellige måter.

F.eks. kan emnene for stikk-lommene bli tildannet ikke bare på den ene side av en løpende bane, mens den annen side av banen benyttes for etiketter av ulik størrelse og fasong, slik det er vist på fig. 1, men stikk-lommene kan også ut-føres på en og samme bane, med avvekslende partier for etiketter, eller utføres på begge sider av en dobbelt bane med alternerende etikettpartier mellom par av lomme-emner.

Det skal også forstås at lommematerialet kan være forskjel-lig fra papir, f.eks. en kombinasjon av papir og plast, eller et annet forsterket banemateriale, avhengig av den gjenstand som lommen skal fastklebes på, og forøvrig avhengig av det bruk lommen skal benyttes til.

Claims (12)

1. Emne for innstikk-lomme, omfattende et første banemateriale (102a, 102b) som er påført et klebemiddel på den ene side (102aa, 102bb), og som har sin klebemiddelpå-førte side (102aa, 102bb) fastklebet avtagbart til den ene side av en underlagsbane (101), karakterisert ved at dobbeltbanen (101, 102a respektive 101, 102b) er utført med et første hovedsakelig langstrakt snitt (103 respektive 103a) som skal ut-gjøre en munning for en innstikk-lomme, og som enten er skåret gjennom den ene bane (102b) eller begge baner (101, 102a), at munningssnittet (103a respektive 103) ved motsatte kantpartier går over i et respektivt annet snitt (104aa, 104ab) som gjennomskjærer hovedsakelig bare underlagsbanen (101) langs et parti som strekker seg hovedsakelig vinkelrett i forhold til det munningsdannende, første snitt (103 respektive 103a), og at hvert av de andre respektive snitt (104aa, 104ab) i området hvor lommebunnen skal dannes, skifte retning for innenfor den første banes (102) utstrekning å møtes via et eller flere dobbelt gjennomskårne partier (104s, 104m) som skal danne lommebunnstyringsorganer (104s, 104t) for det kort (110) som skal føres ned i lommepartiet (104).

2. Emne som angitt i krav 1, karakterisert ved at de dobbelt gjennomskårne partier som skal danne lommebunnstyringsorganer, omfatter dobbelt gjennomskårne partier (104s) alene.

3. Emne som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de dobbelt gjennomskårne partier som skal danne lommebunnstyringsorganer, omfatter dobbelt gjennomskårne partier (104s) alene, og dobbelt gjennomskårne partier (104m) i kombinasjon med et hovedsakelig parallelt med munningssnittet (103 respektive 103a) forløpende lommebunnsnitt (104c) som bare er skåret gjennom underlagsbanen (101).

4. Emne som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at lommebunnstyreorganene omfatter et skrått, rett dobbelt gjennomskåret styreparti (104s) mellom de respektive sidesnitt (104aa, 104ab), som går over i det i underlaget (101) utskårne lommebunnsnitt (104c), samt dobbelt gjennomskårne mellom sidesnittene (104s) anordnede ytterligere styresnitt (104m) som omslutter fra bunnsnittet (104c) mot lommeområdet (104) innoverragende styrepartier (104t).

5. Emne som angitt i krav 4, karakterisert ved at de ytterligere dobbelte styresnitt (104m) er tildannet som buer, halvsirkler, etc. som danner styrepartier i form av f.eks. avrundede tapper (104t).

6. Emne som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at det første langstrakte snitt (103a) som skal utgjøre munningen (103b) for en innstikk-lomme (104), utgjø res av en hovedsakelig rundtgående sluttet snittlinje (103a) som er utskåret i det baneformede materiale (102, 102b), og som ved motsatte kantpartier (113c) går over i de respektive sidesnitt (104aa, 104ab).

7. Emne som angitt i krav 6, karakterisert ved at den langstrakte sluttede munningssnittlinje (103a) omfatter et par på forholdsvis kort avstand anordnede sni111 injestrekn inger (113a, 113b) som ved endepartiene (113c) går avrundet over i hverandre .

8. Emne som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at det omfatter et selv-klebene banemateriale (202, 202aa) med limløse felter (220n) i det område som skal danne lommer (204).

9. Fremgangsmåte for fremstilling av klebbare innstikk-lommer av banemateriale, hvor der tas utgangspunkt i et selvklebende banemateriale som er avtagbart festet til et baneformet underlag, idet der i dobbeltbanen tildannes en snittlinje som skal danne munningen for en lomme, og idet der samtidig med eller i fortsettelsen av dannelsen av munningssnittet utføres ytterligere snitt som sammen med munningssnittet omslutter et passende område av underlaget, slik at ved avrivning av et baneark fra underlaget, det parti som omsluttes av munningssnittet og det ytterligere snitt, vil forbli på baksiden av banearket, og slik at der ved permanent påklebing av banearket på en gjenstand, f.eks. på innsiden av et bokomslag, vil dannes en innstikk-lomme med en størrelse gitt av det nevnte munningssnitt og de ytterligere snitt, karakterisert ved at der i området for lommebunnsnittet (104c) blir uttatt ytterligere snitt (104s, 104m) slik at det bunnparti av lommen som faller sammen med bunnsnittet (104c), reduseres til et minimum for derved å unngå eventuelle blottlagte limsoner i bunnområdet av lommepartiet (104).

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at de ytterligere snitt i bunnområdet av lommen (104) omfatter skrå sidesnitt (104s) og gjennomgående avrundede snitt (104t) som strekker seg innover i lommeområdet (104).

11. Innstikk-lomme for fastklebing på en gjenstand, omfattende et baneark (102b) som hovedsakelig langs sin om-krets er fastklebet til en hovedsakelig flat gjenstand (108), idet de pålimte partier (102bb) omslutter et parti (104) som er dekket av en under1agsbane (101) som hindrer fastklebing til gjenstanden (108), karakterisert ved at lommepartiet (104) ved et øvre randparti faller sammen med et åpent snitt (103a) som er uttatt gjennom banearket (102b) for dannelse av en lommeåpning (103b) som gir adgang til en lomme (104) mellom underlagsbane-partiet (104) og gjenstanden (108), og at der langs et nedre randparti av lommepartiet (104) er tildannet åpninger (104s, 104m) som blottlegger det kort (110) som stikkes ned i lommen (104), og som reduserer den bunnsone som danner overgang mellom den underlagsbane-dekk- ede bakside av lommen og det fastklebede baneark (102b) til et minimum.

12. Innstikk-lomme som angitt i krav 11, karakterisert ved at munningssnittlinjen (103a) omfatter et par på forholdsvis kort avstand anordnede snittlinjestrekninger (113a og 113b) som ved endepartiene (113c) går avrundet over i hverandre, og at de bunnparti-av-kortene snitt omfatter skrå sidesnitt (104s) i kombinasjon med mellomliggende avrundede snitt (104m) som strekker seg fra området for bunnsnittet (104c) og innover i området for lommepartiet (104).