NO872134L - Fremgangsmaate og innretning for blikkpakkelaglegging, fortrinnsvis til transformatorkjerner. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for blikk-pakkelaglegging av den art som er angitt i innledningen til krav 1 såvel som innretning for utførelse av fremgangsmåten som angitt i innledningen til krav 9.

Laglagte kjerner for fordeler- og effekttransformatorer med effekter på mer enn 30 KVA blir med få unntak i dag laglagt for hånd. Som monteringshjelp for dette tjener mekaniske anslag og fororienterte stabler, som er anordnet rundt lagleggingsstasjonen. En person laglegger sikkert 6-30 blikk pr. minutt, i avhengighet av størrelsen på blikket og den tilrådighetstående monteringsinnretning.

For laglegging av kjernene er det allerede blitt bygd full-og halvautomatiske anlegg. For dette formål blir f.eks. tilskårne enkeltavsnitt fordelt på transportbånd og tilført lagleggingsstasjonen. Enkelte av de parallellt tilførte avsnittene må derved bli vendt om 90° i en dreieinnretning og ført mot anslag. Dette anlegget har den ulempe at de er relativt kompliserte og svært dype. For overgang til andre blikkstørrelser er det nødvendig med respektive kompliserte ombygningsarbeid slik at anlegget vil ha lange tider hvor det står stille. Dessuten er det i de fleste tilfeller nødvendig å forsyne blikkene med boringer for sentrering ved lagleggingen, noe som kan virke ugunstig ved en ferdig transfor-matorkj erne.

Oppgaven til oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning av innledningsvis nevnte art ved hjelp av hvilken det er mulig å foreta en fullautomatisk laglegging for fremstilling av blikkjerner med minimalt arbeid og høy virkningsgrad. Toleranseavvikene skal ved den ytre dimensjoneringen av blikkene ikke virke negativt, dvs. ikke føre til luftspalter ved berøringsstedene, noe som har til følge elektriske tap for transformatoren. Fremgangsmåten skal dessuten kunne gjennomføres uten mekaniske endringer av blikkene, dvs. enten sentreringshul1 e.l.

Denne oppgaven blir ifølge foreliggende oppfinnelse løst med en fremgangsmåte med kjennetegn ifølge krav 1 hhv. med en innretning med kjennetegn ifølge krav 9. Den egentlige anbringelsen og anleggingen av enkeltavsnittene til et lag foregår derved på en separat anbringelsesstasjon og ikke på lagleggingsstasjonen på det allerede laglagte sjikt. Ved selve sjiktlegemet er det derved ikke nødvendig med noen tiltak for å forhindre en glidning av enkeltavsnittene, da det kim ved sj iktstasjonen blir lagt allerede posisjonerte og anleggværende enkeltlag.

En ytterligere rasjonal iser ingsvirkning blir tilveiebrakt når enkeltavsnittene allerede blir stilt til rådighet stabelvis på en stabelstasjon allerede i en riktig relativ stilling i forhold til hverandre og når respektive alle enkeltavsnitt til et lag blir transportert felles fra stabelstasjonen til posisjoneringsstasjonen. Således kan med en eneste bevegelse alle enkeltavsnittene til et lag bli tilført posisjoneringsstasjonen, noe som tillater anvendelse av et gripersystem. Dette er naturligvis vesentlig enklere enn tilførsel med transportbånd, rullebånd eller robotsystemer. På en spesielt enkel måte er det mulig å posisjonere de enkelte lagene på posisjoneringsstasjonen når respektive enkeltavsnitt fikseres i en forutbestemt posisjon eller blir utrettet på en forutbestemt akse og når alle øvrige enkeltavsnitt blir posisjonert i et lag ved skyvning, idet de fikserte hhv. utrettede enkeltavsnitt bestemmer stillingen til alle tilskjøvede enkeltavsnitt. Derved blir det ved posisjonering av de enkelte avsnittene ikke nødvendig med boringer. Lengdetole-ransen til de enkelte avsnittene blir automatisk utjevnet da enkeltavsnittene alltid blir skjøvet mot hverandre til anslag. Luftspalter ved berøringsstedene blir vel således unngått på en tilforlatende måte. På denne måten er det mulig på en spesielt fordelaktig måte å laglegge trefase-transformatoren med tre parallelle ben og to åk, idet midtbenet først blir utrettet ved posisjoneringsstasjonen på en forutbestemt akse og tilslutt blir begge åkene og begge de ytre benene påskjøvet. Berøringsstedet kan derved være utformet som en stump, tappformet eller med skråsnitt.

Da det for oppføring av et spolelegeme på de parallelle benene må bli fjernet et av lagene i minst et av åkene kan det også være anordnet et tomåk ved posisjoneringsstasjonen, som alltid forblir ved posisjoneringsstasjonen og kun tjener til utretting av de øvrige enkeltavsnittene. Fra posisjoneringsstasjonen blir dermed de respektive på ene siden åpne lagene transportert til sjiktstasjonen og laglagt til en på ene siden åpen kjerne.

Enkeltavsnittene blir i posisjoneringsstasjonen fortrinnsvis skjøvet med en akslal symmetrisk bevegelse inn i endeposi-sjonen og i denne posisjonen målt med et målesystem. På denne måten kan det bli funnet frem til feilaktige eller manglende dimensjonerte blikk eller slike som har en feil-aktig posisjon. Også automatisk oppretting av en måleproto-koll er mulig slik at tilstanden til den laglagte kjernen kan bli overprøvet på bakgrunn av måledata.

Enkeltavsnittene blir transportert fra stablestasjonen til posisjoneringsstasjonen fortrinnsvis med en bevegelig griper, som bøyer opp enden til enkeltavsnittene ved heving fra stabelen. På denne måten kan de relativt sterke addisjonskreftene ved oppheving av enkeltblikkene fra stabelen bli overvunnet. Den bevegelige opphevingen fra stabel stasjonen virker ikke som noen ulempe da enkeltavsnittene ikke må bli lagt i en nøyaktig riktig stilling på posisjoneringsstasjonen. Derimot blir det ferdig anbragte laget transportert fra posisjoneringsstasjonen til lagleggingsstasjonen med en stiv griper, som sikrer en nøyaktig planparallell transport uten forskyvning av berøringsstedene. En planparallell oppheving uten at det opptrer addisjonskrefter fra posisjoneringsstasjonen blir derved muliggjort ved at posisjoneringsstasjonen har et anleggsbord med en strukturert overflate. Posisjoneringen på posisjoneringsstasjonen er spesielt enkel å realisere når anleggsbordet er forsynt med spor og når forskyvningsinnretningen består av skyveelementer, som rager ut fra anleggsbordet gjennom sporene og er forskyvbare i sporene. Ved hjelp av denne anordningen er skyveinnretningen vesentlig anordnet under anleggsbordet slik at ved siden av eller over posisjoneringsstasjonen er det ikke til stede noen forstyrrende maskinelementer. To respektive samvirkende skyveelementer er fortrinnsvis festet ved parallelltauet slik at det er mulig med en aksial symmetrisk bevegelse av skyveelementer mot hverandre henholdsvis bort fra hverandre.

Posisjoneringsstasjonen har fortrinnsvis en nedholdningsinn-retning, ved hjelp av hvilken eventuelt opphøyde ender til enkeltavsnittene kan bli holdt nede ved forskyvningen av enkeltavsnittene. Dermed blir det forhindret på en tilfor-latelig måte at eventuelt opphøyde ender til enkeltavsnittene blir liggende over hverandre ved forskyvningen. På fordelaktig måte blir nedholdingsinnretningen integrert direkte i griperen mellom posisjoneringsstasjonen og lagleggings-stasj onen.

En spesielt høy automatiseringsgrad kan bli tilveiebragt når fire gripere blir forskjøvet i en vinkel på respektive 90° i forhold til hverandre festet til en dreieenhet, som er dreibar om en vertikal midtakse og når dreiet i forhold til hverandre om midtaksen om respektive 90° er det anordnet to posisjoneringsstasjoner og respektive stablestasjon og lagleggingsstasjon, idet begge posisjoneringsstasjonene ligger diametralt ovenfor hverandre. Transporten fra stablestas j onen over posisjoneringsstasjonen til lagleggingsstasjonen foregår derved i en vedvarende vekselvis pendelbevegelse, idet et lag alltid blir tilført på en posisjoneringsstasjon og posisjonert ved i neste akt igjen å bli opphevet og videre transportert. Hver enkelt pendelbevegelse fyller dermed en funksjon. En ytterligere optimering av fremstillingen kan bli tilveiebragt når stablestasjonen er valgvis tilførbar forskjellige stablebord. Således kan for de forskjellige trinnene til et kjernetverrsnitt den på forhånd tillagde stabelen bli automatisk tilført forskjellige bord. Dette tillater fremstilling av medtvinnede kjerner praktisk talt fullautomatisk uten stillstandstid for om-bygging.

Oppfinnelsen skal i det påfølgende beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempel og med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser skjematisk arbeidsforløpet ved lagleggingen. Fig. 2 viser kjernen til en mertrinnet trefasetransformator sett ovenfra. Fig. 3 viser tverrsnittet gjennom linjen I-l til kjernen

ifølge fig. 2.

Fig. 4 viser et enkelt lag med forskjellige berørings-steder sett ovenfra. Fig. 5 viser et på laget ifølge fig. 4 følgende lag med

vekselvis forskjøvne berøringssteder sett ovenfra.

Fig. 6 viser posisjoneringsforløpet av et lag ifølge fig.

4 og 5.

Fig. 7 viser posisjoneringsforløpet for et på ene siden

åpent lag med tomåk.

Fig. 8 viser tverrsnitt igjennom et påleggingsbord med

derunder anordnet skyveinnretning.

Fig. 9 viser innretningen ifølge fig. 8 i forenklet utførelse sett ovenfra. Fig. 10 viser sterkt forenklet en skyveinnretning for

posisjonering av et lag ifølge fig. 6.

Fig. 11 viser hevingen av et enkelt avsnitt fra stabelstasjonen med en bevegelig griper i fire stadier. Fig. 12 viser et tverrsnitt gjennom grlpeinnretningen og

anbringelsebordet i to stadier.

Fig. 13 viser et tverrsnitt gjennom en nedholdningsinn-retning med bøyd enkeltavsnitt. Fig 14 viser en alternativ utforming av en nedholdnings-innretning. Fig. 15 viser et sideriss av en lagleggingsinnretning med

pendlende dreieenhet.

Fig. 16 viser en ytterligere innretning ifølge fig. 15

sett ovenfra.

Fig. 17 til 19

viser forskjellige arbeidstakter for innretningen ifølge fig. 15 og 16.

Som fig. 1 viser blir på en stablestasjon 5 først de forskjellige enkeltavsnittene 3 lagt klare stabelvis. Stablene har derved relativt til hverandre allerede den riktige stillingen, men er imidlertid ikke absolutt nøyaktig utrettet. Enkeltavsnittene 3 til et sjikt blir felles hevet opp fra stabelstasjonen og anbragt på posisjoneringsstasjonen 4. Som stiplet antydet har de enkelte avsnittene denne etter utleggingen samme relative posisjon til hverandre som på stablestasjonen 5. Enkeltavsnittene til lagene på posisjoneringsstasjonen blir til slutt skjøvet mot hverandre inntil laget danner et i seg selv lukket bilde. Derved blir fortrinnsvis et enkeltavsnitt, f.eks. et midtben fiksert eller i det minste utrettet på en bestemt akse, mens alle øvrige enkeltavsnitt blir hevet. Det ferdige posisjonerte enkeltsjiktet blir til slutt lukket av posisjoneringsstasjonen 4, transportert til sjiktstasjonen 2 og nøyaktig anbragt der henholdsvis lagt i lag til et laglegeme 1. Derved virker intet siderettet kraftmoment på de allerede laglagte enkeltlagene, da ingen posisjonering av enkeltavsnittene lenger er nødvendig. Den nøyaktige anbringelsen av posisjonerte enkeltlag på lagstasjonen er mulig å realisere med enkle midler.

Fremgangsmåten egner seg med fordel for laglegging av transf ormatorkj erner, fortrinnsvis trefasede transformatorer. Naturligvis kan imidlertid også andre laglegemer bli oppbygd på samme måte, for f.eks. anvendelse innenfor byggeteknikk eller maskinteknikk. Også ved konfigurasjon av transformatorkjernen er det mulig med forskjellige utforminger. Således kan f.eks. en flertrinnet kjerne til en trefasetransformator bli lagvis oppbygget, som vist på fig. 2 og 3. Naturligvis kan det også bli fremstilt en enfasetransformator av kjerne- eller manteltypen eller også kompliserte fembens-transf ormatorer. Kjerne tverr snittet kan bli modifisert etter ønske. I avhengighet av anvendelsestilfellet kan også kjernetverrsnitt med kjøleslisser bli realisert. Støtstedene til enkeltavsnittene kan være utformet stumpt eller for-tannet, idet enden til de enkelte avsnittene kan være skåret i en rett vinkel eller på skrått.

På fig. 2 og 3 er det f.eks. vist en typisk kjerne 6 til en trefasetransformator med trinntverrsnitt, som er satt sammen av midtbenet 12, begge de ytre benene 13 og begge åkene 14. Endene til enkeltavsnittene er skåret på skrå under en vinkel på 45°. Tverrsnittet til kjernen er femtrinnet og er sammensatt av første og femte trinn 7 og 11, det andre og fjerde trinnet 8 og 10 og det midtre tredje trinnet 9.

På fig. 4 og 5 er det vist nøyaktigere anordningen av enkeltavsnittene til respektive to etter hverandre følgende lag. For å holde de magnetiske tapene innenfor kjernen så små som mulig blir de enkelte på hverandre følgende lagene stablet forskjøvet i forhold til hverandre. Dette foregår ved hjelp av trebenede kjerner på enklest måte ved at midtbenet 12 har en benspiss 19, som er forskjøvet med avstanden a i forhold til midtaksen 20. Åket 14 er forsynt med et V-snitt 15, som er anordnet i midten av et åk. Ved skyvning av åket 14 mot midtbenet 12 med den forskjøvne benspissen 19 blir det på enkleste måte tilveiebragt at berøringsstedet til åket med det ytre benet 13 likeledes har en forskyvning. Fig. 4 viser et lag med relativt til midtaksen 20 mot venstre forskjøvne øvre åk. Ved det neste påfølgende laget ifølge fig. 5 er midtbenet 12 anordnet sidesnudd slik at benspissen 19 er forskjøvet med avstanden a til høyre for midtaksen 20. Dette gir tilsvarende et mot høyre forskjøvet øvre åk 14. En kjerne består av i og for seg forskjøvne lag ifølge fig. 4 og 5. Denne vekselmessige oppbygging av kjernen er kjent og blir ved den påfølgende forklaring ikke nærmere beskrevet.

Fig. 6 viser forløpet ved posisjonering av et lag for en trebenet kjerne. Poisjonering foregår derved med skyveelementene 21, som er forskyvbare i sporet 22. På fig. 6a har de enkelte avsnittene sine grunnposisjoner, hvilke posisjoner tilsvarer den på ovenfornevnte stablestasjon 5. Det første skrittet blir midtbenet 12 brettet ut fastholdt ved hjelp av skyveelementet 21 på symmetriaksen Y, som vist med fig. 6b. Midtbenet kan imidlertid bevege seg fritt i Y-aksen, noe som eventuelt kan bli lettet ved hjelp av valselegemet og skyveelementene. Ved neste skritt ifølge fig. 6c blir begge åkene 14 skjøvet med en aksialsymmetrisk bevegelse relativt til symmetriaksen X og med en bestemt kraft mot midtbenet 12 inntil anslag foreligger. Laget er utrettet såvel mot Y- som mot X-aksen. Til slutt blir ved det nederste trinnet ifølge fig. 6d også det ytre benet 13 ført til anlegg med en parallellbevegelse relativt til symmetriaksen Y enkeltvis mot åket 14. Toleranseavvik i lengden til de forskjellige enkeltavsnittene blir derved automatisk kompensert for slik at det oppstår spaltefrie berørIngsdeler. Det således ferdig posisjonerte laget blir til slutt med en egnet innretning tilført lagstasjonen for laglegging av kjernen.

Fig. 7 viser forløpet for posisjonering av et lag for fremstilling av en på ene siden åpen kjerne. Derved er det på posisjoneringsstasjonen anordnet et tomåk 17 som opptar funksjonen til det andre åket. Ved tomåket 17 griper skyveelementet 21 inn i lengdeslissen 23 slik at det er mulig med en siderettet bevegelse av tomåket relativt til symmetriaksen Y. Som fig. 7a viser blir enkeltavsnittene først igjen lagt på posisjoneringsstasjonen. Deretter blir midtbenet 12 utrettet og fastholdt i Y-aksen, som fig 7b viser. Ifølge fig. 7c blir så tomåket 17 ført til posisjon. I avhengighet av om benspissen til midtbenet er forskjøvet mot venstre eller høyre, kan tomåket gå i slissen 23 mot venstre eller høyre. I det neste skrittet ifølge fig. 7d blir åket 14 skjøvet med en bestemt kraft parallellt i forhold til X-aksen mot midtbenet 12. På slutten foregår Igjen de enkelte parallelle forskyvningene av begge de ytre benene 13, som fig. 7e viser. Ved heving av de anbragte lagene forblir tomåket som vist på posisjoneringsstasjonen slik at det på lagstasjonen blir laglagt en ensidig åpen kjerne.

Oppbygningen og virkningen av en skyveinnretning skal i det påfølgende bli nærmere beskrevet med henvisning til fig. 8 og 10. Som allerede nevnt har posisjoneringsstasjonen 4 et anleggsbord 24, som er forsynt med spor 22 i hvilke de over bordet utragende skyveelementer 21 kan forskyves. Fig 8 viser et tverrsnitt gjennom et enkelt bord med et på bordet 24 liggende enkeltavsnitt 3. De enkelte skyveelementene 21 er laget dreibare på en akse 26, som igjen er festet i en skyvevogn 25. Skyveelementet 21 er forspent med en fjær 31 i skyveretningen og kan bli justert med en anslagsskrue 27. Skyvevognen 25 er festet til et parallelltau 28 og beveger seg på ruller 30 på en lineær føring 29.

Som fig. 9 viser er parallelltauet 28 spent ved hjelp av ombøyningsruller 33. Ved hvert strukket avsnitt til parallelltauet er festet respektive skyvevogner 25 og 25'. Ved en drift av parallelltauet 28 i en dreieretning foregår tydeligvis en bevegelse av begge skyvevognene 25 og 25' mot hverandre, henholdsvis fra hverandre. Derved blir det tilveiebragt en aksialsymmetrisk bevegelse som blir anvendt for skyving av blikkavsnittene.

Driften av et parallelltau 28 foregår over et drivtau 36, som er spent parallellt i forhold til parallelltauet 28. Dette drivtauet 36 blir drevet via et drivhjul 37 av en ikke nærmere vist motor med konstant omdreiningstall. Forbind-elsen mellom drivtauet 36 og parallelltauet 28 blir tilveiebragt via en medbringer 34, som ved hjelp av en tauklemme 35 er festet på parallelltauet 28. Medbringeren 34 er lagret fjærende relativt til drivtauet, idet det er anordnet en fjær 40 mellom tauklemmen 63 på drivtauet 36 og medbringeren 34. Drivtauet 36 er ført gjennom en boring 64 i medbringeren 34. Fjæren 40 kan bli forspent med tauklemmen 65. Med tauklemmen 63 er festet en knast 38 på drivstaget 36, ved hjelp av hvilken en bryter 39 på medbringeren 34 kan aktiveres. Ved skyving av blikkavsnittet på bordet 24 trekker medbringeren 34 parallelltauet 28 I pilretningen A slik at begge skyvevognene 25 og 25' beveges mot hverandre. Så snart avsnittet 3 er brakt i posisjon og ikke kan ytterligere forskyves på bordet blir skyvevognene 25 og 25<*>bremset, idet fjæren 31 på skyveelementene 21 spennes. Såsnart paralelltauet derved er blitt brakt til hviletilstand beveger medbringeren 34 seg relativt til drivtauet 36, som forløper videre. Dermed blir fjæren 40 som har en mindre fjærkonstant enn fjæren 31 presset sammen inntil knasten 38 påvirker bryteren 39. Dette bringer drivhjulet 37 til stillstand.

I den angitte posisjonen til skyveelementet 21 blir fortrinnsvis en måleinnretning 32 påvirket, som er skjematisk antydet på fig. 9. Det kan da her være tale om et inkremen-talt eller absolutt målesystem. Med målesystemet blir posisjonen til skyveelementet 21 tilveiebrakt og ført videre til en styreinnretning. Styreinnretningen sammenligner de tilveiebrakte verdier, f.eks. bredde på midtbenet og posisjonen til åk- og sidebenskyveren med på forhånd gitte verdier og utløser et støysignal dersom det foreligger et avvik mellom erstørrelsen og skalstørrelsen.

For åpning av skyverelementet blir drivhjulet 37 reversert inntil skyvevognene 25 og 25' tilveiebringer en via målesystemet 32 tilveiebrakt åpningsposisjon. Til slutt blir drivhjulet 37 stoppet og posisjoneringsstasjonen er klar for et ytterligere skyveforløp.

Fig 10 viser en kombinasjon av flere parallelltau, som f.eks. er nødvendig for det på fig. 6 viste skyveforløp. Med 41 og 41'er begge tautrekkene for skyvning av det ytre benet vist. Den eneste forskjellen fra det på fig. 9 viste parallelltau består i at begge skyveelementene 21 Ikke beveger seg parallellt, men skrått mot hverandre, parallellt i forhold til X-aksen. Drevet med hjelp av drivtauet foregår forøvrig nøyaktig på samme måte, men er imidlertid ikke nærmere vist på fig. 10 av oversiktsgrunner. Skyveelementet 21 til tautrekket 41 beveger seg i pilretningen B.

Med posisjonen 42 er tautrekket vist for midtbenet. Her er på skyvevognen 25 og aksen 26 festet parvis respektive to skyveelement 21 som beveger seg parvis i pilretningen C mot hverandre og henholdsvis bort fra hverandre.

Tautrekket 43 for skyving av åket er oppbygd på samme måte som tautrekket 42, men anordnet 90" forskjøvet i forhold til dette. Skyveelementet 21 til tautrekket 43 beveger seg i pilretningen D. Naturligvis er de enkelte tautrekkene anordnet slik under anleggsbordet 24 at de ikke hindrer hverandre gjensidig. I avhengighet av antall enkeltavsnitt som skal posisjoneres kan det under bordet være anordnet ytterligere tautrekk med parallelltau. Naturligvis kan imidlertid også skyveelementet 21 være påvirket på andre måter, som f.eks. med motsatt forløpende spindler, med pneumatiske sylindere eller lignende drivelementer.

Fig. 11 og 12 angår gripeinnretningen. Som vist på fig. 11 blir det for heving av enkeltb1ikkene for stablestasjonen 5 anvendt en bevegelig sugegriper 44, ved hjelp av hvilken endene til hvert blikk blir bøyd opp ved hevingen. Griperen har derved for hvert enkeltavsnitt flere fjærer enn den lagrede gripearmen 46 og minst en foldebelg 45. Gripearmen 46 og foldebelgen 45 er tilsluttet via en ledning 66 med en vakuumkilde. Gripearmen 46 er på undersiden forsynt med sugehoder 49, mens foldebelgen har en ikke nærmere vist sugeleppe. Fig. 11 viser posisjonen til griperen umiddelbart før påsettingen på stabelen ved stablestasjonen 5. Ved senking ned på stabelen blir alle sugehodene 49 og foldebelgen 45 presset på det øverste avsnittet, som vist på fig. 11b. Så snart det er bygget opp et vakuum over ledning 66 suger sugehodet 49 og foldebelgen 45 opp et enkeltavsnitt 3. Derved blir foldebelgen 45 trukket sammen slik at en blikk-ende heves. Derved blir addisjonskreftene mellom blikkene overvunnet og luft kan strømme under det opphøyde blikkavsnittet. Fig lic viser begynnelsen av heveforløpet. Fig lid viser at enkeltavsnittet 3 blir transportert fra stabelstasjonen 5 til posisjoneringsstasjonen 4 ikke planparallellt, men lett oppbøyd. Dette skal det imidlertid ikke da enkeltavsnittene ikke må bli nøyaktig posisjonert anbragt på posisjoneringsstasjonen.

For å forhindre at ved skyvingen mot posisjoneringsstasjonen de opphøyde endene til enkeltavsnittene blir skjøvet over hverandre, blir det fortrinnsvis anvendt nedholdingsinn retning 50, som vist i fig. 13. Nedholdingsinnretningen 50 er fortrinnsvis integrert i gripeinnretningen. Den bevirker at de eventuelt opphøyde endene til enkeltavsnittet 3 blir holdt nede slik at ved skyving på bordet 24 blir de ikke skjøvet over hverandre. Som fig. 14 viser kan det derved anvendes avstandstapper 51, som sørger for respektive minimale luftspalter mellom de flate enkeltavsnittene 3 og undersiden på nedholdingsinnretningen 50.

Fig. 12 viser en gripeinnretning med en stiv gripeplate 48, som blir anvendt for transport av et lag fra posisjoneringsstasjonen 4 til lagstasjonen 2. Bordet 24 er strukturert ved hjelp av fordypning 47 slik at ved hevingen av et lag vil det kort sagt ikke opptre noen addisjonskrefter. Fortrinnsvis er også selve gripeplaten strukturert slik at laget ved anbring-else av lagstasjonen 2 ikke kleber på gripeplaten 48.

Gripeinnretningen med den integrerte nedholdingsinnretningen blir senket på posisjoneringsstasjonen. Derpå blir den posisjonert og sugd fast. Dette sikrer en absolutt nøyaktig transport på lagstasjonen uten forskyvning av enkeltavsnittene .

Totalanordningen til en laginnretning ifølge foreliggende oppfinnelse blir nærmere beskrevet ved hjelp av fig. 15 til 19. Ved en dreieenhet 52 i form av et kryss er det anordnet fire gripere 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Det er her tale om en første blikkgriper 60, en andre blikkgrlper 61 såvel som en første sjiktgriper 58 og en andre sjiktgriper 59. Dreieenheten 52 er lagret til en midtsøyle 53 og dreibar om denne. Rundt om midtsøylen 53 er det likeledes anordnet og 90° forskjøvet i forhold til hverandre i en stablestasjon 5, to posi sj oner ingsstas joner 4 og 4' såvel som en lagstasjon 2. Begge posisjoneringsstasjonene 4 og 4'er anordnet diametralt ovenfor hverandre. Til stablestasjonen 5 kan på laget 56 bli tilført valgvis forskjellige stablede bord 62 og 62'. Stablebordet 62 er anordnet på rullevogner 55. Som fig. 16 viser er stablebordet 62 ved siden av stablestasjonen 5, mens stablebordet 62' befinner seg umiddelbart ved siden av i ventestilling. På stablebordet 62 kan det være anordnet for de forskjellige trinn av transformatorkjernen enkeltavsnitt av forskjellig bredde. Alternativt til lineær tilførsel til stablebordet 62 kan det naturligvis også være anordnet et dreiebord, som tilfører respektive tilsvarende på forhånd laglagte stabler av en bestemt størrelse til stablestasjonen 5. Høyden på stablebordet 62 er innstillbart og kan bli tilpasset de respektive stabelhøydene.

Lagstasjonen 2 består av et likeledes førbart skjærebord 54, hvis høyde kan bli tilpasset de respektive kjernene som skal bli laglagt. Skjærebordet 54 kan etter avsluttet lagleg-gingsforløp bli ført til vippeposisjon 57, hvor den laglagte kjerne blir opprettet for ytterligere bearbeidelse.

Fig. 17 til 19 viser forskjellige automatiske arbeidstakter ved laglegging av kjernen på lagstasjonen 2. Ved posisjonen ifølge fig. 17 blir det med den første blikkgriperen 60 tatt opp et blikklag fra stablestasjonen 5. Samtidig blir det med den første laggriperen 58 opptatt et ferdig posisjonert lag fra posisjoneringsstasjonen 4. Den andre blikkgriperen 61 legger et på forhånd ved stablestasjonen 5 opptatt blikklag på den andre posisjoneringsstasjonen 4' og den andre laggriperen 59 legger et på forhånd på posisjoneringsstasjonen 4' opptatt ferdig posisjonert lag på lagstasjonen 2.

For den neste arbeidstakten beveger dreieenheten 52 seg i pilretningen E inntil enheten har inntatt den på fig. 19 viste posisjon. Derved legger den første blikkgriperen 60 sitt tidligere fra stablingsstasjonen 5 opptatte blikksjikt på den nå tomme posisjoneringsstasjonen 4, mens den andre blikkgriperen 61 opptar et nytt lag på stablingsstasjonen 5. Samtidig legger den første laggriperen 58 sitt fra posisjoneringsstasjonen 4 opptatte posisjonerte lag på lagstasjonen 2 og den andre laggriperen 59 opptar det posisjonerte laget fra posisjoneringsstasjonen 4'. For den neste arbeidstakten blir dreieenheten 52 igjen dreiet tilbake i pilretningen F slik at den igjen Inntar den på fig. 17 viste posisjon. Opptakten hhv. anbringelsesforløpet for de forskjellige lagene kan begynne på nytt. Ved hver pendelbevegelse blir dermed et lag transportert fra stabelstasjonen til en posisjoneringsstasjon, hhv. fra en posisjoneringsstasjon til lagstasjonen. Naturligvis ville det være mulig med en lineær bevegelse med etter hverandre anordnede stasjoner i stedet for en rotasjonstransportbevegelse. Innretningen bevirker en optimal rasjonaliseringseffekt, idet kostnadene for lagene til en kjerne i forhold til manuell laglegging er opptil 5 ganger lavere. Anlegget er mulig å betjene praktisk talt full automatisk slik at det er nødvendig med kun en betjen-elsesperson for forberedelsesarbeidet eller ved forstørrelse av anlegget. Forskjellige åk- og benlengder er mulig å stable på anlegget uten noe betydelig ombygningsarbeid. Forskjellige nominelle mål for anslagene kan være forprogram-mert i styreinnretningen slik at betjeningspersonalet kun må velge programmet tilsvarende den ønskede kjernekonfigura-sjonen.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for laglegging av blikkpakker, fortrinnsvis for transformatorkjerner, ved hvilke flere blikklag skal bli laglagt på en lagstasjon (2) til et kompakt laglegeme (1), idet hvert sjikt består av mot hverandre støtende enkeltavsnitt (3), karakterisert ved at enkeltavsnittene (3) til hvert lag posisjoneres på en posisjoneringsstasjon (4) og at slike posisjonerte lag tilføres lagstasjonen (2) for oppbygning av laglegemet (1).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at enkeltavsnittene (3) stilles stabelvis klare for en stablestasjon (5) i riktig relativ stilling til hverandre og at respektive enkeltavsnitt (3) transporteres i ett lag felles fra stabelstasjonen (5) til posisjoneringsstasjonen (4).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det på posisjoneringsstasjonen (4) fikseres respektive enkeltavsnitt i en forutbestemt posisjon eller utrettes på en forutbestemt akse og at alle øvrige enkeltavsnitt til et lag posisjoneres ved hjelp av heving, Idet de fikserte hhv. utrettede enkeltavsnitt bestemmer stillingen til alle hevede enkeltavsnitt.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3 for laglegging av en transfor-matorkjerne med tre paralelle ben og to åk som forbinder benendene, karakterisert ved at det på posisjoneringsstasjonen (4) utrettes først midtbenet (12) på en forutbestemt akse (Y), at deretter skyves åket (14) på midtbenet (12) og til slutt skyves midtbenet (13) mot åket.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 3 for laglegging av en transfor-matorkjerne med tre paralelle ben, som er åpen i ene enden og forbundet med et åk ved den andre enden, at det på posisjoneringsstasjonen (4) utrettes først midtbenet (12) på en forutbestemt akse, at det på den åpne benenden skyves et tomåk (17) og åket skyves ved den lukkede benenden mot midtbenet (12) og at til slutt sidebenet (13) skyves mot tomåket (17) hhv. åket (14).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at sidebenet (13) og/eller åket (14) skyves med en aksial symmetrisk bevegelse inn i sin endeposisjon.

7. Fremgangsmåte Ifølge et av kravene 3 til 6, karakterisert ved at enkeltavsnittet (3) hhv. benene (12,

13) og åket (14) måles etter oppnåelse av deres endeposisjon, at de tilveiebrakte måleverdier overprøves ved hjelp av en kontrollinnretning og at kontrollinnretningen ved forekom-melse av måleverdier som avviker fra et nominelt mål utsender et støysignal.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 7, karakterisert ved at de enkelte lagene kan sorteres fra stablestasjonen (5) på posisjoneringsstasjonen (4) med en bevegelig griper, som bøyer opp enkeltavsnittene (3) ved oppheving fra stabelen og/eller at sjiktene fra posisjoneringsstasjonen (4) transporteres planparallellt på sjiktstasjonen (2) med en stiv griper uten forskyvning av støt-stedene.

9. Innretning for laglegging av blikkpakker, fortrinnsvis transformatorkjerner, bestående av flere av enkeltavsnittene (3) sammensatte blikklag med en lagstasjon (2), på hvilken blikk-lagene blir lagt ilag, karakterisert ved at innretningen har en posisjoneringsstasjon (4) med en skyveinnretning, på hvilken enkeltavsnittene (3) til et sjikt kan skyves mot hverandre i en endeposisjon, og at de posisjonerte enkeltavsnittene til et lag kan transporteres med en griper sammen til lagstasjonen (2) og avlegges her.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at den har en stablestasjon (5), på hvilken enkeltavsnittene (3) kan stables i riktig relativ stilling til hverandre, og at de ikke posisjonerte enkeltavsnittene (3) kan transporteres i et sjikt med en griper fra stablestasjonen (5) på posisjoneringsstasjonen (4) og kan legges ned.

11. Innretning lfølga kna/ 10, karakterisert ved at griperen mellom stablestasjonen (5) og posisjoneringsstasjonen (4) er en sugegriper (44), som for hvert enkeltavsnitt (3) har gripearmer (46) og minst en under vakuum sammentrekk-bar foldebelg (45), ved hjelp av hvilken enkeltavsnittene ved opphevingen kan bøyes.

12. Innretning ifølge et av kravene 9 til 11, karakterisert ved at griperen mellom posisjoneringsstasjonen (4) og lagstasjonen (2) er en stiv griper, ved hjelp av hvilken laget kan heves planparallellt.

13. Innretning ifølge kna/ 12, karakterisert ved at posisjoneringsstasjonen (4) har et bord (24) med en strukturert overflate.

14 . Innretning ifølge et av kravene 9 til 13, karakterisert ved at posi sj oner ingsstasjanen (4) har et bord (24) med spor (22) og at skyveinnretningen består av skyveelementer (21), som rager gjennom sporene (22) ut fra bordet (24) og kan forskyves i sporet (22).

15 . Innretning ifølge kra/ 14, karakterisert ved at respektive to skyveelementer er festet på et parallelltau (28) og er aksialsymmetrisk forskyvbart.

16. Innretning ifølge kna/ 35, karakterisert ved at hvert parallelltau (28) er forsynt med en drIvinnretning, som har en utkoblingsinnretning, som ved en forutbestemt kraftvirkning på skyveelementet (21) kan aktiveres.

17. ]h nretning ifølge et av kravene 13 til 16, karakterisert ved at den har en nedholdningsirmretiiing (50), ved hjelp av hvilken endene til enkeltavsnittene (3) ved skyvingen på posisjoneringsstasjonen (4) kan bli holdt nede.

18. Innretning ifølge kna/ 17, karakterisert ved at nedholdingsinnretning (50) er integrert i griperen mellom posisjoneringsstasjonen og lagstasjonen.

19. Innretning ifølge et av kravene 10 til 18, karakterisert ved at de fire griperne (58, 59, 60, 61) er anordnet forskjøvet i forhold til hverandre under en vinkel på 90° og festet til en dreieenhet (52), som kan dreies om en vertikal midtakse og at det om midtaksen likeledes 90° forskjøvet i forhold til hverandre er anordnet to posisjoner ingsstasjoner (4, 4') og henholdsvis en stahlestasjon (5) og en lagstasjon (2), idet hegge posisjoneringsstasjoner (4, 4') ligger diametralt i forhold til hverandre.

20. Innretning ifølga knas/ 19, karakterisert ved at stablestasjonen (5) har valgvis forskjellige tilførbare stablebord (62, 62' ).