NO871312L - Transdermalt dosimeter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder et transdermalt dosimeter, en innretning som anvendes for å regulere menneskers og dyrs eksponering for kjemiske midler.

Foreliggende oppfinnelse, et transdermalt dosimeter, er en innretning som anvendes for å regulere menneskers eksponering for kjemiske midler. Det er basert på det prinsipp at mange kjemiske midler utskilles gjennom huden i små mengder.

De kjemiske midlene kan være:

(a) exogene, dvs. misbrukte medisiner, miljøforurens-ninger, foreskrevne medisiner, herbicider, pesticider, osv., (b) endogene, dvs. hormoner, eller metabolitter som f.eks. glucose, creatinin eller elektrolytter.

Fordelen med denne innretning er at den gir kvanti-tativ informasjon om den midlere, integrerte eksponering for kjemiske midler over lange perioder (f. eks. flere timer eller-— dager), og tilveiebringer bevis på eksponering selv etter at midlet kan være fullstendig metabolisert eller utskilt fra kroppen.

I løpet av medisinsk behandling er det ofte viktig for legen å fastslå om pasienten følger det foreskrevne, medisinske regime eller ikke, eller anvender alkohol eller ikke-foreskrevne medisiner. Det er ofte tilfelle at pasienten ikke gir den relevante informasjon nøyaktig. Således er det et behov for en reguleringsinnretning som kan anvendes med letthet av pasienten og som vil gi nøyaktig og presis informasjon til legen.

Før foreliggende oppfinnelse er en slik reguleringsinnretning beskrevet i US patent nr. 4 329 999. Foreliggende oppfinnelse utgjør en betydelig forbedring når den sammenlignes med svettelappinnretningen som er beskrevet i det ovennevnte patent. I en sammenligningsundersøkelse ved bruk av både svettelappen og det transdermale dosimeter,

ble ikke den aktuelle medisin påvist ved hjelp av svettelappen, mens det ble observert et godt opptak med det transdermale dosimeter. Det transdermale dosimeters over-legenhet forårsakes i hovedsaken av dannelsen av en dermal kontaktbro: En væskefase i det absorptive matrikssjikt som ligger nær den dermale kontaktbro gir en ubrutt væskefor-

bindelse mellom vevsvæskene i huden og oppsamlingskomponenten i det transdermale dosimeter, som til slutt muliggjør et større opptak av de oppløste stoffer som utskilles gjennom huden.

Den foreliggende oppfinnelse er et transdermalt dosimeter for bruk i kliniske studier som omfatter: En forseglet, klebende beholder som er konstruert av et kjemisk inert, fleksibelt, klebende materiale som er ugjennomtrengelig for væsker og hvis funksjon det er å inneholde de andre bestanddeler i dosimeteret, en dermal kontaktbro som omfatter to strukturelle bestanddeler, en væskefase og en fast bærefase og hvis funksjon det er å virke som en forlengelse av hudens mellomromsvæske og om nødvendig virke som en semi-permeabel membran som skiller den isotoniske mellomromsvæske fra den hypertoniske fase i oppsamlingskomponenten, en oppsamlingskomponent som kan omfatte det samme materiale som den faste fase i den dermale kontaktbro eller utgjøres av et tørt høyabsorberende materiale med høy væskekapasitet og hvor ett av de ovennevnte kan være impregnert med et osmotisk aktivt, krystalloid materiale og hvis funksjon det er å utgjøre et lager for væske og kjemiske substanser som er oppsamlet av den dermale kontaktbro, idet oppsamlingskomponenten er nær ved og i kontakt med den dermale kontaktbro, og en behandlingskomponent som inneholder reagenser som binder eller reagerer med de oppsamlede substanser, idet behandlingskomponenten er nær ved og i kontakt med oppsamlingskomponenten . Fig. 1 viser hovedbestanddelene i det transdermale dosimeter. Fig. 2 er et tverrsnitt av det transdermale dosimeter . Fig. 3-4 viser de trinn som foretas for fremstilling av det transdermale dosimeter. Fig. 5 viser et tverrsnitt av de funksjonelle sjikt (funksjonell pute) i det transdermale dosimeter. Fig. 6 illustrerer grafisk de resultater som er beskrevet i eksempel 1 ("En klinisk undersøkelse av det transdermale dosimeter").

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse, et transdermalt dosimeter, er en klebende innretning som påføres på hudoverflaten. Det er vanntett og kan bæres under daglig-livets normale aktiviteter, inkludert trening og bading. Det har fire separate funksjoner: (1) å lette kontinuerlig overføring av substanser fra hudoverflaten inn i innretningen,

(2) lagring av væske og kjemiske forbindelser,

(3) binding av oppsamlede, kjemiske forbindelser for å hindre tilbakediffusjon til huden eller (4) kjemisk omdannelse av oppsamlede substanser for å gi en observerbar farveforandring i innretningen.

I praksis festes innretningen til huden til en pasient og fjernes flere timer eller dager senere. Det kjemiske middel som skal undersøkes kan ekstraheres fra dosimeteret (f.eks. ved sentrifugering om det er i oppløs-ning eller kjemisk eluering om det er bundet) og så bestemmes ved hjelp av konvensjonelle laboratorieteknikker. Alternativt kan undersøkelsen utføres in situ i det transdermale dosimeter, ved bruk av slike metoder som enzym-bundne, kolorimetriske reaksjoner eller topprombestemmelse av flyk-tige forbindelser. Konsentrasjonen av kjemiske substanser i innretningen gir både kvalitativ og kvantativ informasjon om intensiteten av pasientens eksponering for den substans som undersøkes.

Fig. 1 og 2 viser det transdermale dosimeter, både i form av dets basisbestanddeler og som et tverrsnitt av dets samlede form.

Den forseglede klebebeholder 1 er konstruert eller støpt av fleksible, trykkfølsomme klebebånd. Dens struktur er ikke kritisk, forutsatt at den: (1) holder den dermale kontaktbro i intim kontakt med hudoverflaten, (2) inneholder de andre bestanddeler i innretningen , (3) er vanntett, kjemisk inert og ikke-allerge-nisk,

(4) er estetisk godtagbar for bæreren.

Den forseglede klebebeholder inneholder tre bestanddeler: Den dermale kontaktbro, oppsamlingskomponenten og be-handlmgskomponenten. Disse skal hensiktsmessig refereres til som den funksjonelle pute 2 og skal beskrives mere detaljert senere. En baksidedel 3 forsegler den funksjonelle pute fra atmosfæren.

Med henvisning til fig. 3 er de følgende trinn inn-befattet i fremstillingen av dosimeteret.

Et polystyrenark oppdeles til et kvadrat, 7 cm x

7 cm stort. Et hull med 21 mm's diameter skjæres ut i sentrum av kvadratet. En strimmel 6 av et klebebånd av plast med glatt overflate som f.eks. Hy-bånd, kirurgisk bånd, fortrinnsvis 5 cm bredt, påføres på polystyrenkvadratet.

Den ovennevnte, dobbelt-sjiktede mellomenhet settes sammen til en form som vist i fig. 3. Den innretning som er vist i fig. 3 består av to faste plater 6 som klemmer sammen den dobbelt-sjiktede mellomenhet, og et stempel 7, som anvendes for å danne en lomme i klebemidlet. Lommen dannes ved å blåse varm luft på den klebrige overflate til klebebåndet, eksponert gjennom hullet i sammensetningen og med kraft å presse klebemidlet gjennom hullet med stempelets ambolt 8.

Etter at lommen med den ønskede størrelse er dannet, holdes den dobbelt-sjiktede enhet som er vist i fig. 3 in situ med stempelet i minst 48 timer for å hindre at klebebåndet skal gjeninnta sin opprinnelige form. Under denne periode avbrytes varmebehandlingen.

Den dobbelt-sjiktede enhet fjernes fra sammensetningen og den funksjonelle pute 2 påføres på den klebende overflate i den ekstruderte lomme. Ved å påføre press på toppen av den funksjonelle pute fylles lommen. Sluttproduktet fra denne operasjon vises i fig. 4.

En andre del av polystyrenmateriale, som til slutt skal være en baksidedel 3, oppskjæres til et kvadrat 7 cm x 7 cm. Dette kvadrat festes til beholderens klebende overflate. En strimmel av vinylfilm 9 som er foldet på langs, og som er 2 cm bred, plasseres på én side av dobbeltelementet mellom polystyrenet og klebebåndet. Vinylstrimmelen virker som et avtagningselement i dosimeteret, og letter fjerning av baksidedelen 3.

En skive, fortrinnsvis med 41 mm's diameter dannes ved utstansing av det sammensatte element med kammeret som inneholder den funksjonelle pute i sentrum av skiven. Det transdermale dosimeter er nå fullstendig.

I en rutineanvendelse rives baksidedelen 3 av, og eksponerer således den klebende overflate til den forseglede klebebeholder 1. Enheten:'kan så påføres på huden.

Fig. 5 viser et tverrsnitt av den funksjonelle pute 2 i standarddosimeteret. I denne versjon består puten av tre separate sjikt. Det første sjikt er den dermale kontaktbro (DCB). Det er dette sjikt som er i direkte kontakt med huden.

Den dermale kontaktbro tjener to funksjoner:

(1) Den utgjør en funksjonell forlengelse av mellomvæsken i huden, slik at væsker og kjemiske substanser dif-funderer fritt fra mellomvæsken inn i DCB. (2) Dersom oppsamlingskomponenten inneholder et reservoar av hyperosmolart materiale, virker DCB som en semi-permeabel membran som skiller den isotoniske mellomvæske fra den hypertoniske fase.

DCB har to strukturelle bestanddeler:

(a) en væskefase og

(b) en fast bærerfase.

Sammensetningen av væskefasen bestemmes av de fysisk-kjemiske egenskaper til den kjemiske forbindelse som er under spesiell undersøkelse. Den kan være: vandig, f.eks. normal eller hypertonisk saltløsning (for å lette oppsamling av polare forbindelser eller forbindelser med høy vannløselighet), lipid, f.eks. mineraloljer eller vegetabilsk olje (for å lette oppsamling av forbindelser med høy lipid-løselighet), organisk, f.eks. polyethylenglycol (PEG) (for å lette oppsamling av forbindelser med midlere løselighet).

Den faste fase virker som en matriks -for å bære væskefasen. Den kan være cellulosebasert (f.eks. filtrerpapir), en inert polymer, en viskøs, organisk forbindelse (f.eks. polyethylenglycol med høy molekylvekt eller en lipid salve-basis), et halvfast materiale som f.eks. en gel, eller en hvilken som helst annen substans som kan holde immobilisert væske i nær apposisjon til hudoverflaten.

Det andre eller mellomsjiktet er oppsamlingskomponenten. Denne komponents funksjon er å utgjøre et lager for væske og kjemiske substanser som er oppsamlet fra huden av DCB. Dens sammensetning kan være:

(1) Den samme som den faste fase i DCB,

(2) et tørt reservoar med høy væskekapasitet

(f.eks. cellulosebasert absorberende materiale eller filtet polyester), (3) som en spesiell anvendelse, enten (1) eller (2) impregnert med et osmotisk aktivt, krystalloid materiale (f.eks. natriumklorid, fruktose, mannitol eller urea) for å generere en osmotisk gradient over DCB som virker som en semi-permeabel membran.

Det tredje sjikt er behandlingskomponenten. Denne komponents funksjon er kjemisk å behandle de oppsamlede, kjemiske substanser på en slik måte at de ikke lenger fritt kan diffunderes tilbake gjennom DCB inn i huden. Dette tjener til å øke innretningens følsomhet. Behandlingen fore-går på én av to måter: Binding eller kjemisk omdannelse. Når behandlingskomponenten virker ved binding, blir substansen fysisk eller kjemisk bundet. Bindemidlet kan være et ikke-spesifikt, kjemisk bindemiddel (f.eks. aktivert carbon) eller et spesifikt bindemiddel (f.eks. et antistoff til en spesiell forbindelse eller medisin). Når de% transdermale dosimeter fjernes fra huden, kan den kjemiske substans elueres fra bindemidlet, og bestemmes i laboratoriet ved hjelp av konvensjonelle teknikker. Alternativt kan behandlingskomponenten virke ved kjemisk å omdanne den substans som undersøkes, for å gi en farvet forbindelse og/eller et produkt som lettere kan lagres. Eksempler omfatter: Enzymisk omdannelse av ethanol til acetaldehyd med alkoholdehydrogenase, i hvilken koenzymet NAD omdannes til NADH, og tilbakedannelse til NAD kari gjennomføres ved hjelp av en rekke farvestoffer som forandrer farve i prosessen, kjemisk utfelning av kloridioner med sølv- nitrat for å danne mørk-farvet sølvklorid. Dette er av potensiell anvendelse ved diagnostisering av sykdommer som f.eks. systisk fibrose, i hvilken utskillelse av klorid gjennom svetten er svekket.

Det transdermale dosimeter kan omfatte en rekke kjemiske additiver som f.eks. nystatin, natriumfluorid og redusert methylenblått.

Formålet med additivene er som følger:

Nystatin: Hindrer formering av sopp. Sopper som normalt forekommer på hudoverflaten kan ellers forurense svettprøven, og forårsake (a) metabolisk nedbrytning av ethanol (til acetaldehyd og vann), og/eller (b) metabolisk nedbrytning av glucose i svetten, og generere ethanol og methanol "de novo".

Natriumfluorid: Hindrer anaerob glycolyse i bak-terier og sopper som normalt forekommer på huden. Det utgjør en beskyttelse mot at hvilke som helst av disse organismer skal forurense svetten med produkter av anaerob glycolyse, f.eks. ethanol.

Redusert methylenblått: I en våt lapp blir dette klart blått i nærvær av oxygen. Derfor er det en visuell indikator (når lappen fjernes) at lappen har lekket og/eller er klusset med.

De således dannede sjikt underkastes så andre nød-vendige behandlinger. Således må den dermale kontaktbro fuktes med den passende væske som beskrevet ovenfor. På samme måte må oppsamlings- og behandlingskomponentene behand-les med passende materialer.

Sjiktene som er dannet på denne måte og utgjør den funksjonelle enhet, plasseres så inne i den forseglede klebebeholder. Det skal bemerkes at det transdermale dosimeter er vanntett.

To modifikasjoner av det transdermale dosimeter er konstruert med hell.

I modifikasjon A er et transdermalt dosimeter fremstilt nøyaktig som beskrevet ovenfor, bortsett fra at den dermale kontaktbro og oppsamlingskomponenten kombineres til et enkelt sjikt, dvs. den forseglede klebebeholder dekker en

tosjikts-komponent istedenfor en tresjikts-komponent.

Dette kan oppnås på flere måter, forutsatt at dette nye, kombinerte sjikt oppfyller funksjonene til de to opprinnelige sjikt, dvs. (a) utgjør en væskebro i intim kontakt med hudoverflaten og (b) utgjør en struktur som vil tilbakeholde kroppsvæsker såvel som deres oppløste kjemiske substanser.

Fremstillinger av strukturer omfatter:

(i) fast absorberende matriks (f.eks. papir, cellulosefiber, polyesterfiber) forhåndsneddykket i væske. Matriksen kan impregneres med krystalloider eller andre materialer, for å generere en osmotisk gradient gjennom huden. Væskefasen kan være vandig, lipid eller organisk. (ii) halvfast, absorberende matriks (f.eks. en gel) som kan absorbere væsker og oppløste substanser, mens den sam-tidig fungerer som en dermal kontaktbro i intim kontkt med hudoverflaten.

I modifikasjon B fremstilles det transdermale dosimeter nøyaktig som beskrevet ovenfor, bortsett fra at alle tre komponenter under den forseglede klebebeholder kombineres til ett enkelt sjikt som kombinerer deres separate funksjoner.

Dette kan oppnås ved å modifisere den kombinerte, dermale kontaktbro og oppsamlingskomponenten (beskrevet ovenfor i strukturmodifikasjon A) til også å omfatte funksjonene til behandlingskomponenten.

Det er to brede måter å gjennomføre denne modifikasjon på: (a) Innblanding av et bindemateriale (f.eks. aktivert kull, eller en harpiks som kan binde organiske substanser, som f.eks. Tenax GC) i det kombinerte sjikt beskrevet i modifikasjon A. (b) Innblanding av de kjemiske omdannelsesmidler (beskrevet ovenfor) i det kombinerte sjikt beskrevet i modifikasjon A.

Det transdermale dosimeter har mange fordeler.

Det er billig å fremstille og kan fremstilles fra lett til-gjengelige materialer. Innretningen er hensiktsmessig å på-føre og tolereres godt av bærerne. Det utgjør en enkel, ikke-angripende metode for regulering av eksponering for kjemiske midler som f.eks. miljøtoksiner, foreskrevne medisiner, medisinmisbruk og substanser som normalt er tilstede i blodet og som kan forhøyes i sykdomstilstander (f.eks. glucose hos diabetikere).

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er en betydelig forbedring sammenlignet med teknikkens stand, f.eks. svettelappen i US patent 4 329 999. I en klinisk undersøkel-se som sammenlignet svettelappen med det transdermale dosimeter, hvor en pasient ble undersøkt på eksponering for theofyllin, ble intet påvist etter bestemmelse med svettelappen, mens medisinen lett ble påvist av det transdermale dosimeter. Denne forbedring forårsakes av nærværet av væskefasen i den dermale kontaktbro. I en undersøkelse hvor puter var fuktige (tilført 50 \ il væske) var opptak av theofyllin lavere sammenlignet med forsøk hvor putene var våte (tilført 100 ul væske).

Innblandingen av aktivert kull i behandlingskomponenten er en ytterligere forbedring sammenlignet med teknikkens stand. Whatman-filtrerpapir som var impregnert med aktivert kull, bandt 23,45 % mer theofyllin enn ubehandlet Whatman-filtrerpapir.

De følgende eksempler beskriver måten og fremgangs-måten for fremstilling og bruk av oppfinnelsen og representerer den beste fremgangsmåte oppfinneren er kommet på, men skal ikke anses som begrensende.

Eksempel 1: En klinisk undersøkelse av det transdermale dosimeter

En klinisk undersøkelse ble utført for å sammenlig-ne det transdermale dosimeters funksjon med standard svette-lapptesten.

En frisk, 41år gammel mann inntok et theofyllin-preparat med forsinket avgivelse (Theo-Dur, Key Pharma-ceuticals) i en lav dose, 200 mg to ganger daglig i 4 dager. På samme tid som medisininntaket ble begynt, ble det festet reguleringsinnretninger på huden på forarmene og anklene på dag null og fjernet etter at de var båret i ca. 72 timer.

Det ble brukt enkelt-sjikts (modifikasjon B) transdermale dosimetre (TDD). De omfattet en solid, absorberende matriks (skiver av Whatman-filtrerpapir av tung kvalitet, med 22,2 cm's diameter) forhåndsneddykket i væske (mengde og natur spesifisert nedenfor). Det ble ikke innblandet noe bindemateriale eller kjemisk omdannelsesmiddel. Den forseglede klebebeholder ble støpt av en skive av klebende "Hytape"

(38,1 cm diameter). Følgende innretninger ble festet i dobbelte par:

- Standard svette-samlende lapp (3M Modell)

- TDD (tilført 50 mikroliter normal saltløsning)

- TDD (tilført 100 mikroliter normal saltløsning) - TDD (tilført 100 mikroliter mettet natriumklorid-løsning)

Ekstraksjon av væskeprøve: De ovennevnte innretninger ble fjernet fra huden etter å være båret i ca. 72 timer, og væskefasen ekstrahert ved sentrifugering. Theofyllininnholdet i væskefasen ble bestemt ved hjelp av Fluorescence Polarization Immunoassay (Abbott). Theofyllininnholdet (i mikrogram pr. milliliter) i væskefasen fra hver oppsamlingsinnretning fremgår av den følgende tabell (A og B representerer dobbelte oppsamlinger):

(N.D. = Intet påvist, dvs. konsentrasjon under nedre følsom-hetsgrense for bestemmelsen)

(Disse resultater er vist grafisk i Fig. 6).

Når innretningene ble sentrifugert, inneholdt TDD<X>ene med mettet natriumkloridløsning et større volum væske enn noen av de andre oppsamlingsinnretningene.

Det ble konkludert med at:

(1) Det var intet påvisbart theofyllin i væsken som ble oppsamlet i standard 3M svetteoppsamlingslappene. (2) Theofyllinkonsentrasjonene var lavere i TDD som var tilført 50 ul væske sammenlignet med de som var til-ført 100 ul væske, muligens fordi lappene var fuktige istedenfor våte, hvilket hindrer effektiv funksjon som en dermal kontaktbro (DCB). (3) Det var god overensstemmelse mellom tre av de fire TDD som var tilført 100 jjt 1 væske, og nær overensstemmelse mellom begge TDD som var tilført 100 u1 mettet natriumklorid. Dette antyder at det foreligger optimale betingelser når (a) det er en effektiv væskebro mellom DCB og huden, og (b) det er en osmotisk gradient mellom kroppens mellomvæsker og oppsamlingssystemet i TDD.

Eksempel 2: Effekt av en bindebestanddel i det transdermale dosimeter

En undersøkelse ble utført for å måle in-vitro-binding av theofyllin av det aktiverte carbon i det transdermale dosimeter.

En theofyllin-standardløsning (40 ug/ml) ble fremstilt fra en kommersiell prøvestandard (Abott Laboratories, North Chicago, Illinois). Fire skiver av Whatman-filtrerpapir av tung kvalitet (22,2 cm i diameter) ble fremstilt. To av disse ble stablet til skiver (22,2 cm i diameter) av Teflon<®>belagt med aktivert kull (AC) (3M Corp). De resulterende fire skiver (to av filtrerpapir (FP) og to av filtrerpapir stablet pa Teflon<®>/AC (FP/AC) ble hver plassert i et reagens-rør, og tilført 200 \ il av standard-theofyllinløsningen. Hvert reagensrør ble forseglet med en gummikork og inkubert ved romtem-peratur (21° C) i 30 minutter. Ved slutten av denne tid ble skivene fjernet fra reagensrørene. Væskefasen ble ekstrahert og undersøkt på theofyllininnhold som beskrevet ovenfor (under ekstraksjon av væskeprøve i Eksempel 1: "Klinisk under-søkelse av det transdermale dosimeter").

Theofyllininnholdet (i mikrogram pr. milliliter) i væskefasen fra hver skive er vist i den følgende tabell (A og B representerer dobbelte oppsamlinger):

Det ble konkludert med at:

(1) Gjennomsnittet av theofyllinkonsentrasjonene viste en reduksjon fra 34,75 (filtrerpapir alene) til 26,6 (filtrerpapir + AC), dvs. konsentrasjonen var redusert med en gjennomsnittsverdi på 23, 45 %. Dette viser at theofyllin-bindes signifikant av aktivert carbon i en in-vitro-simule-ring av det transdermale dosimeter. (2) Variasjonen mellom to sett av resultater fra filtrerpapir/AC-kombinasjoner oppstår sannsynligvis på grunn av den relativt rå måte på hvilken den vandige fasen ble holdt i apposisjon med AC, stabling av de to sjikt resulterte sannsynligvis i ujevn overflatearealkontakt i de to prøver. (3) Disse resultater viser i prinsipp at medisiner (som f.eks. theofyllin) kan bindes av bindemidler (som f.eks. aktivert carbon) i det transdermale dosimeter. Siden substanser som er bundet til AC lett kan elueres (med midler som f. eks. carbondisulfid) for etterfølgende bestemmelse, viser disse funn at følsomheten til det transdermale dosimeter kan økes ved innblanding av bindemidler.

De mange foran nevnte gjenstander og fordeler er således oppnådd mest effektivt. Selv om mange litt foretruk-ne utførelsesformer er beskrevet og angitt i detalj her, skal det forståes at oppfinnelsen på ingen måte er begrenset til dette og dens område bestemmes av de medfølgende krav.

Claims (32)

1. Transdermalt dosimeter for anvendelse som en diag-nostisk test, karakterisert ved at det omfatter: a) en forseglet, klebende beholder som er konstruert av kjemisk inert, fleksibelt, væsketett, klebende materiale og hvis funksjon er å inneholde de andre bestanddeler i dosimeteret, b) en dermal kontaktbro som omfatter to struktur-komponenter, en væskefase og en fast bærerfase og hvis funksjon er å virke som en forlengelse av mellomvæsken i huden og om nødvendig virke som en semi-permeabel membran som skiller den isotoniske mellomvæske fra den hypertoniske fase i oppsamlingskomponenten, c) en oppsamlingskomponent som kan omfatte det samme materiale som den faste fase i den dermale kontaktbro, eller kan være av et tørt, høyabsorberende materiale med høy væskekapasitet og hvor én av de ovennevnte kan impregneres med et osmotisk aktivt, krystalloid materiale og hvis funksjon er å utgjøre et lager for væske og kjemiske substanser som er oppsamlet av den dermale kontaktbro, idet oppsamlingskomponenten er nær inntil og i kontakt med den dermale kontaktbro og d) en behandlingskomponent som er fremstilt av absorberende materiale og i hvilken det er innblandet kjemiske reagenser som binder eller reagerer med de oppsamlede substanser, idet oppsamlingskomponenten er nær inntil og i kontakt med oppsamlingskomponenten.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at væskefasen er vandig.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at væskefasen inneholder et osmotisk aktivt oppløst stoff.

4. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at væskefasen er en saltløs-ning .

5. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at væskefasen er mettet med NaCl.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at væskefasen er et lipid.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at væskefasen er en mineralolje.

8. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at væskefasen er en vegetabilsk olje.

9. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at væskefasen er organisk.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at væskefasen er en polyethylenglycol.

11. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den faste fase er av et materiale av cellulosetypen.

12. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den faste fase er en inert polymer.

13. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den faste fase er en viskøs, organisk forbindelse.

14. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at den faste fase er en methy-lenglycol med høy molekylvekt.

15. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at den faste fase er en gel.

16. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingskomponenten inneholder et ikke-spesifikt bindemiddel.

17. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingskomponenten inneholder aktivert carbon.

18. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingskomponenten inneholder et spesifikt bindemiddel.

19. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingskomponenten inneholder et antistoff.

20. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingskomponenten inneholder et enzym og kjemiske forbindelser for å danne far-vede forbindelser fra produktene fra de enzymkatalyserte reaksjoner .

21. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingskomponenten inneholder kjemiske forbindelser som kan reagere med substanser som forekommer i humane vevsvæsker for å gi et farvet produkt.

22. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingskomponenten inneholder sølvnitrat.

23. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den dermale kontaktbro og oppsamlingskomponenten kombineres i ett enkelt sjikt.

24. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den dermale kontaktbro, oppsamlingskomponenten og behandlingskomponenten kombineres i ett enkelt sjikt.

25. Apparat ifølge krav 23, karakterisert ved at enkeltsjiktet omfatter en fast, absorberende matriks som er forhåndsneddykket i væske.

26. Apparat ifølge krav 23, karakterisert ved at enkeltsjiktet omfatter en halvfast, absorberende matriks, som f.eks. en gel.

27. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den dermale kontaktbro, oppsamlingskomponenten og behandlingskomponenten kombineres til ett enkelt sjikt.

28. Apparat ifølge krav 27, karakterisert ved at det innblandes et bindemiddel .

29. Apparat ifølge krav 28, karakterisert ved at bindematerialet er aktivert carbon.

30. Apparat ifølge krav 28, karakterisert ved at bindematerialet er harpiks.

31. Apparat ifølge krav 27, karakterisert ved at det innblandes et kjemisk omdannelsesmiddel.

32. Anvendelse av apparatet ifølge krav 1 som omfatter: å feste dosimeteret til testpersonens hud, fjerne dosimeteret etter en passende tidsperiode, og observere resultatene av forsøket in situ eller alternativt, ekstrahere den kjemiske forbindelse som skal undersøkes, og fastslå dens nærvær.