NO863108L

NO863108L - Overvaakings-meddelelsessystem og overfoeringsinnretninger for samme.

Info

Publication number: NO863108L
Application number: NO863108A
Authority: NO
Inventors: Garold B Gaskill; Daniel J Park; Robert G Rullman; Donald T Rose; Joseph F Stiley Iii; Lewis W Barnum; Don G Hoff
Original assignee: Ate Corp
Priority date: 1984-12-05
Filing date: 1986-08-01
Publication date: 1986-10-01
Also published as: EP0412574B1; JP2608246B2; DE3588151T2; EP0408086A3; FI863130A; FI863130A0; JPH0846415A; JP2678150B2; AU636449B2; JPH0865260A; EP0408086B1; WO1986003645A1; EP0408086A2; JPH0773379B2; JPH0847023A; AU7123091A; DE3588144D1; DE3588142D1; AU610336B2; AU5207886A

Description

UR- SIDEDELERSYSTEM OG KOMMUNIKASJONSPROTOKOLL

TILKNYTTET SØKNAD

Denne søknad har tilknytning til US-patentsøknad

serienr. 678 603 .

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Teknisk felt

Den foreliggende oppfinnelse vedrører kommunikasjons-systemer og har, nærmere bestemt, befatning med sidedelingssystemer og portable sidedelingsmottakere med lavt strøm-forbruk, og en fremgangsmåte for dataoverføring til mange mottakere på en felles kanal.

Beskrivelse av kjent teknikk

Ved hittil kjente sidedelingssystemer opprettes generelt to kategorier av dekning. Lokalsonedekning oppnås typisk ved samtidig overføring av en side fra en eller flere sendere som benytter en enkelt frekvens som dekker et helt byområde, eller en del av dette, til en mottaker i den lokale sone. En slik dekning er åpenbart begrenset til rekkevidden av den lokale radiosender. Vidsonedekning, omfattende flere overlappende soner i stort byområde, eller et antall ikke-overlappende bysoner, kan typisk opprettes ved overføring av en sidebestilling til flere sendere via telekommunikasjoner, og utsending av sidemeldingen fra andre sendere til en påtenkt mottaker som kan befinne seg hvor som helst i viddeknings sonen. Ovennevnte fremgangsmåte for opprettelse av en vidsonedekning er kostbar og begrenset til et relativt lite antall sidedelingsbrukere. Med økende sidedelingsaktivitet må bruken etterhvert konkurrere om sidedelingskanalplass. Hver vidsonebruker opptar en del av den disponible sidedelingskanalplass for samtlige sidesendere i viddekningssonen, hvorved lokaldekningsbrukerne i samme kanaldel fortrenges fra hver sender. Det er ønskelig å kunne opprette sidedelingsdekning i vidsone, uten at brukerne av lokaldekningen i samme kanaldel derved fortrenges fra samtlige sendere i vidsonen.

En annen ulempe ved eksisterende sidedelingssystemer er deres innbyrdes uforenelighet. Brukere av lokalsonedekning kan benytte en type av omkodingsskjema for sidedelingsmelding, for utsending av en side til en sidemottaker, og brukere av vidsonedekning kan benytte en annen type. En bruker som reiser ofte, må medbringe forskjellige sidemottakere, for å kunne motta meldinger av begge typer. En løsning på uforenelighetsproblemet er omtalt i US-patentskrift 4 518 961. Det er i dette tilfelle beskrevet en enkeltsidemottaker som kan lagre omkoplingsskjema for flere sidedelingssystemer, eksempelvisPOCSAG, sidedelingsprotokoll for det britiske postverk, og GGC, en sidedelingsprotokoll fra Motorola, Inc. Dette er imidlertid bare en delløsning, fordi antallet av omkoplingsskjema i høy grad overstiger det antall som det antall som kan lagres i mottakeren ifølge nevnte patentskrift.

Med tidligere kjente sidedelingssystemer har det også vært benyttet ulike metoder for minsking av strømforbruket i de portable og batteridrevne mottakere, med henblikk på redusering av deres totalstørrelse og forlengelse av batterilevetiden. En fremgangsmåte er basert på at strøm-overføringen til mottakerens kretssystem begrenses utelukkende til en forutbestemt tidsluke for overføring av data for den spesielle sidemottaker. Denne fremgangsmåte er imidlertid forbundet med flere ulemper. For det første er det vanskelig å oppnå nøyaktig synkronisering mellom sidemottaker og sender. For det andre vil lange meldinger som ikke kan overføres i en enkelt tidsluke, kreve uforho9ldsmessig lang tid for full-stendig overføring til en sidemottaker. For det tredje er sidemottakere som er basert på denne fremgangsmåte, i stor grad avhengig av en enkelt kommunikasjonskanal hvis styrke i en spesiell sone kan være for liten til å gi vellykket over-føring til sidemottakeren. Videre har det hittil vist seg praktisk ugjennomførlig å utstyre sidedelere med miniatyr-batterier, fordi de hittil kjente sidedeleres strømforbruk er for høyt til at hyppig batteriskifting eller -gjenoppladning vil kunne unngås.

Et sidedelingssystem av denne art er kjent fra US-patentskrift 3 937 004. Det er i dette tilfelle beskrevet en sidemottaker i form av et armbåndsur som aktiviserer den tilhørende mottakerkrets periodisk under et gitt tidsintervall, for oppfanging av et eventuelt sidedelingssignal til sidemottakeren. Ved den spesielt gitte utførelsesform aktiveres mottakeren i fem minutter av en overføringsperiode på femten minutter. Selv om denne teknikk reduserer strømforbruket, er det nødvendig at strømkretssystemet er innkoplet en tredjedel av tiden.

Videre er det, fra US-patentskrift 4 398 192, kjent et batterisparende system for sidedelere, som er tilordnet grupper hvor mottakerne i hver gruppe aktiveres under et tids-avsnitt av den overføringsperiode som er reservert for brukeren. Hver mottaker i en spesiell gruppe er derved aktiv under hele gruppe-tidsavsnittet, for å oppfange eventuelle individuelt adresserte meldinger til gruppen. Systemet betinger at mottakerne er innkoplet eller oppladet i meget lengre tid enn nødvendig for mottakelse av en melding.

Virkemåten av sidedelingssystemet ifølge US-patentskriv 4 437 095 er den samme som beskrevet i ovennevnte US-patentskrift 4 398 192. I dette tilfelle er det nødvendig at mottakerens mottakerkrets opplades periodisk, for oppfanging av et synkroniseringssignal, og deretter på ny på et forutbestemt, senere tidspunkt, for mottakelse av gruppemeldinger. Denne fremgangsmåte vil bare redusere strøm-forbruket til omtrent det halve av forbruket ved kontinuerlig oppladede opptakere.

US-patentskrift 4 383 257 omhandler en variant av den førnevnte fremgangsmåte. Mottakerkretsen blir i dette tilfelle aktivert og deaktivert sekvensvis i en periodisk funksjonssyklus. Den aktiveres i tide til å oppfange et synkroniseringssignal som overføres gjennom en sender, hver gang en melding skal sendes til en mottaker. Ved sporing av et synkroniseringssignal vil mottakeren fortsatt bibeholdes aktivert utover sin funksjonssyklus, for å fastslå hvorvidt nevnte mottaker identifiseres av etterfølgende adresse-signaler, for fortsatt mottakelse av meldinger. Også i dette tilfelle er det nødvendig at mottakerkretsen er innkoplet i hvertfall under et fiksert tidsintervall, selv det i løpet av dette tidsrom ikke sendes noen meldinger til mottakeren. Dette aktiveringstidsrom er vanligvis meget lengre enn nød-vendig for virkelig mottakelse av den sendte melding.

Synkronisering mellom en mottaker og en sender ved anvendelse av et reelt tidssignal er kjent fra tidligere, men det er derved nødvendig at mottakeren er kontinuerlig innkoplet. US-patentskrift 4 358 836 beskriver således et elektronisk ur som er innrettet for mottakelse av et reelt tidssignal fra en sender, for synkronisering av dets interne klokke. Likeledes er det i US-patentskrift 4 337 463 omtalt et tidssynkroniseringssystem for synkronisering mellom klokker i fjernliggende stasjoner og en klokke i en hovedstasjon.

US-patentskrift 4 419 765 beskriver en sidemottaker med begrenset strømforbruk, som også er innrettet for frekvens-avsøking. Hvis et inngangssignal ikke kan oppfanges på en respektiv kanal, kan mottakeren foreta scanning over flere kanaler. Scanningen foregår imidlertid blindt. Av den grunn vil slik scanning medføre unødvendig strømforbruk.

En annen ulempe ved de ovennevnte anordninger som utnytter tildelte tidsluker for mottakelse av meldinger, er deres begrensede mottakskapasitet. Meldinger som ikke kan overføres i en enkelt tidsluke, kan kreve flere overførings-perioder for å fullføres.

US-patentskrift 4 519 068 beskriver en fremgangsmåte for sending av meldinger av variabel lengde. Derved overføres datameldinger ved flere felter, innbefattende et syn-kroniseringsfelt for synkronisering av mottakerne i forhold til senderen, og datablokker som følger synkroniseringsfeltet. Den første kanaldatablokk inneholder stasjonsadressen. Den andre kanaldatablokk inneholder et informasjonsfelt som angir antallet av etterfølgende kanaldatablokker. Metoden er uan-vendelig for tidsdelings-multipleksing, på grunn av formatet.

Det er kjent portable sidemottakere som typisk drives innenfor frekvensbåndene 150, 200 eller 400 mHz, og hvor antennen vanligvis består av en leder som er viklet rundt en ferrittstav. Sammen med en tilhørende sidemottaker er denne antenne innmontert i et ikke-ledende deksel som er dimensjonert for å innføres i en lomme eller fastklemmes på et belte. Forminsking av dekslet utover denne størrelse begrenses av den relativt plasskrevende ferrittantenne som må opptas.

Vanskeligheten med sidedelerstørrelsen øker når side-delingsfrekvensen senkes. I mottakere for lavere frekvens benyttes større induktorer, kondensatorer og filtre i den frekvensavhengige kretsen. Sidedeling ved lavere frekvens er imidlertid ønskelig grunnet overlegne radiosignaloverførings-karakteristika.

I et sidedelingssystem som markedsføres av American Diversified Capital Corp. telekommunikasjonsgruppe skal sidedelingsdata omkodes på en 57 kHz underbærebølge i et FM radiosignal og overføres ved en hastighet av 1200 baud. Signalmodulering skal gjennomføres ved fasemodulering av denne 57 kHz bærebølge. Hvis innbyrdes etterfølgende dataelementer er identiske, vil rekken av 57 kHz- perioder gjentas uten avbrudd. Men hvis dataene endrer tilstand, det vil si fra 0 til 1 eller 1 til 0, vil fasen for 57 kHzbærebølgen plutselig reverseres. Dette antas å skyldes fordobling av lengden av den løpende, positive eller negative underbærebølgesyklus, hvorved det innføres en kort likestrømkomponent i underbærebølgesignalet. Underbærebølgefasen er deretter forskjøvet 180° i forhold til den foregående fase.

Ovennevnte system har mange forskjellige ulemper. Antallet av brukere som kan betjenes effektivt, og hastigheten

hvormed informasjonen kan overføres begrenses betydelig av den langsomme baudhastighet. Videre har det vist seg at ved for-søk på å øke brukerantallet ved å øke baudhastigheten og for-korte meldingslengden, vil påliteligheten av mottatte meldinger reduseres. Dette problem blir mest fremtredende ved å bruke en mobil RF-mottaker, for mottakelse av meget høye,

eksempelvis FM-frekvenser. Dessuten vil den benyttede fase-moduleringsteknikk frembringe falske bredbåndskomponenter som må fjernes ved hjelp av kompliserte filterkretser, for å minske interferensen med det utsendte lydbildet. Slike filterkretser øker prisen for modulatorenheten og gjør denne mer komplisert. Det må også foretas omfattende filtrering i mottakerkretsen for å utskille den ønskede sidedelingsinformasjon, som er modulert rundt 57 kHz, fra det utsendte stereolydbildet som ender ved 53 kHz. Dette vil atter medføre at systemet blir dyrere og mer komplisert.

Det er følgelig et behov for et mangesidig vidsone-sidedelingssystem som er befridd for de ovennevnte og andre ulemper ved kjente sidedelingssystemer.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Det er et formål ved oppfinnelsen å frembringe et sidedelingssystem som, i forhold til de kjente systemer, er for-bedret som følge av økt effektivitet, større anvendelighet over et videre felt, redusert størrelse, lavere strømforbruk og kapasitet til å betjene et stort antall brukere.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe en portabel, elektronisk sidedelingsmottaker av samme størelse og med samme karakteristika vedrørende tidtakingsnøyaktighet og batterilevetid som et konvensjonelt, elektronisk armbåndsur.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å muliggjøre sidedeling gjennom et felles system for et pratisk talt ubegrenset antall sidedelings-subskribenter i en hvilket som helst, ønsket sone og med lokal, regional, nasjonal, kontinental og verdensomspennende kommunikasjonskapasitet.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å kunne opprette slik sidedelings-vidsonedekning, uten at lokalsonens adgang til sidedelingssystemet derved reduseres.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å gjøre det mulig for sidedelingssystemets subskribenter å motta meldinger av ubegrenset lengde og informasjonsinnhold, pålitelig og effektivt.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen er det frembrakt et sidedeligssystem som omfatter minst to lokale sonesendere som uten overlapping dekker hver sin lokalsone, et antall sidedelingsmottakere som er tilordnet og normalt befinner seg i hver lokalsone, og midler for overføring av sidedelingsbestillinger fra en lokalsone til en annen sone hvor den tiltenkte mottaker av sidedelingsbestillingen i øyeblikket er plassert. I tilknytning til hver lokalsonesender er det anordnet et subskribentlager for lagring av en unik identifiseringsadresse og det aktuelle oppholdssted for hver fast sidemottaker, midler for innmating av identifiseringsadressen for en valgt sidedelingsmottaker, og midler for dirigering av sidedelingsbestillinger til den lokalsender som betjener det aktuelle oppholdssted for den tiltenkte mottaker. Sidedelingsmeldingene dirigeres gjennom et kommunikasjonsnett, i overensstemmelse med den lagrede opplysning om den aktuelle plassering av den valgte sidedelingsmottaker. En sidedelingsmelding for en sidedelingsmottaker som normalt befinner seg i en første lokalsone, men som midlertidig er plassert i en andre lokalsone, vil således overføres gjennom den sender som betjener den andre lokalsone. Derved utelates den del av senderkanalen som ellers ville være tildelt den sidedelingsmottaker som midlertid var plassert i den andre lokalsone.

Ifølge et annet trekk i oppfinnelsen blir sidedelingsbestillingene overført fra en lokalsonesender til en sidemottaker, i form av pakker hvor hver pakke har en adresse i overensstemmelse med tidsrom hvorunder pakken er overført. Dette tidsrom defineres som en tidsluke i et forutbestemt antall sekvensvis nummererte tidsluker som danner en delramme, og en delramme i et forutbestemt antall sekvensvis nummererte delrammer som danner en periodisk tidsramme. Hver sidemottaker har en adresse som også overensstemmer med en tidsluke og delramme som kontrollerer mottakelsen av data-adresserte pakker. En mottaker kan også motta pakker i tidsluker som normalt er tilordnet andre mottakere, ved hjelp av en fremgangsmåte for sammenkopling av pakker til en kjede og sammenføying av kjedene i en sekvens. Denne fremgangsmåte tillater anvendelse av meget korte tidsluker for sending av meldinger av minimal lengde, og hurtig sending av lengre meldinger i pakker under utnyttelse av tilgjengelige, tomme tidsluker.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen blir sidedelingsdataene fasemodulert på delbærebølger fra 2 FM-stereosenderstasjoner som benyttes som lokalsonesendere. Moduleringens syntetiseres med en programmerbar bølgeform som er spesielt tilpasset for minsking av falske modulasjonsprodukter. Sidedelingsmottakeren er konstruert som en arm-båndsurlignende enhet. Den tilhørende antenne er utført i ett med urarmbåndet og tjener for elektromagnetisk kopling av brukeren til mottakeren. Uønskede mottaksegenskaper hos den lille sløyfeantenne blir på denne måte dempet. Demodulering i sidedelingsmottakeren gjennomføres under utnyttelse av stereopilotsignalet som kjent referanse. Ved denne fremgangsmåte kan det sendes data med en hastighet av 19 kilobaud, uten forstyrrelse av det utsendte audio i FM-signalet.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori:

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. IA viser et perspektivriss av et sidedelerur ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. IB viser en modifisert versjon av dataskjermen på sidedeleren ifølge fig. IA. Fig. 2A viser et diagram av et verdensomspennende, funksjonelt hierarki av sidedelingssystemet ifølge oppfinnelsen, for mottaking og sending av meldinger til ulike mottakere med innbefatning av ursidedeleren ifølge fig. IA. Fig. 2B viser en forenklet åpensystemgrensesnitt-(OSI-)modell av systemet ifølge fig. 2A, innbefattende ursidedelerne ifølge fig. IA. Fig. 2C viser en mer detaljert OSI-modell av systemet ifølge fig. 2A, som illustrerer ytterligere detaljer ved den foretrukne form for kommunikasjonsnett og dataprotokoll. Fig. 3A og 3B viser et funksjonelt dataflytdiagram for den lokale del av clearinghouse- og senderanleggene i systemet ifølge fig. 2A. Fig. 4 viser et blokkdiagram av en del av systemet ifølge fig. 2A, som omfatter et lokalt clearinghouseanlegg og et senderanlegg. Fig. 5A, 5B og 5C viser den foretrukne form for digital-dataprotokoll som benyttes i et sidedelings- eller annet data-leveringssystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 5D (på blad 11) viser et eksempel på en rekke meldinger som overføres i en pakkekjede og i en kjedesekvens. Fig. 6A viser et standdiagram som illustrerer virkemåten av mottakeren i ursidedeleren ifølge fig. IA. Fig. 6B viser et flytdiagram som illustrerer avkodingen i hver sirkel i standdiagrammet ifølge fig. 6A. Fig. 7 viser et standdiagram som illustrerer mottaks-prosessen i forsinkelsestUstanden ifølge fig. 6A. Fig. 8 viser de spektralkomponenter i FM-radiosignalet som benyttes i sendinger i systemet ifølge fig. 2A. Fig. 9A og 9B viser bølgeformdiagrammet for trans-misjonssystemet ifølge fig. 8. Fig. 9C viser et kurvediagram av mottatte RF-signal-styrker under bevegelse av ursidedeleren ifølge fig. IA. Fig. 10 viser et blokkdiagram av mottakeren i ursidedeleren ifølge fig. IA. Fig. 11 viser et mer detaljert blokkdiagram av mottakeren ifølge fig. 10. Fig. llB viser et blokkdiagram av IF-seksjonen i den viste mottaker i fig. 11A. Fig. 12A viser et riss av ursidedelerens armbåndsantenne og dens forbindelser med mottakerkretsen. Fig. 12B viser et riss av en alternativ utførelsesform av mottakerantennen og forbindelsene ifølge fig. 12A. Fig. 12C viser et riss av en koplingsforbindelse som anvendes i det todelte urarmbånd ifølge fig. 12A. Fig. 13A viser et mer detaljert blokkdiagram av senderanlegget ifølge fig. 4. Fig. 13B og 13C viser koplingssk j emaer for delbaere-bølgegenerator-/modulatorkretsen ifølge fig. 13A. Fig. 13D viser et taktregisterdiagram for bølgeformer i modulatorkretsen ifølge fig. 13A. Fig. 14 viser et koplingsdiagram for et SCA-avkoderseksjonen ifølge fig. 11A.

DETALJERT BESKRIVELSE

1.0 Beskrivelse og virkemåte sett fra anvendelsesnivå.

1.1. Forenklet systemmodell

Den ursidedeler 20 ifølge oppfinnelsen, som er vist i fig. IA, er en av et større antall mottakere i et globalt sidedelingssystem 22, som vist i fig. 2A. Forut for be-skrivelsen av det globale sidedelingssystem og dets virkemåte,, er systemet beskrevet på anvendelsesnivå, det vil si sett fra systembrukerens synspunkt.

Det er i fig. 2B vist en forenklet åpensystemgrense-snitt-modell av systemet ifølge fig. 2A. Det er to brukere av systemet, nemlig bæreren av sidedelingsuret 20, som i det etterfølgende er betegnet som mottaksbrukeren, og den person som ønsker å overføre en side til mottaksbrukeren og som i det etterfølgende er betegnet som siderekvirent eller sendingsbruker. Det forutsettes at en sidebestilling ordinært vil innledes ved anvendelse av en Touch-tone telefon 24, selv om det også kan benyttes en hensiktsmessig programmert personal-computer som gjennom modem er innkoplet i systemet 22. I den etterfølgende beskrivelse er det antatt at sendingsbrukeren benytter telefonen 24 og at mottaksbrukeren benytter uret 20.

I åpensystemgrensesnitt-(OSI-)modellen representerer bokstavene i blokkene lagene i modellen, som følger:

a = anvendelseslag

p = presentasjonslag

s = seksjonslag

t = transportlag

n = nettverklag

1 = lenkelag

p = fysisk lag

I kollonnen 26 ved telefonen 24 representerer blokk "a" inngangssignalene, så som dobbelttonemultippelfrekvens-(DTMF-)toner som en sendingsbruker av systemet vil innføre gjennom telefonen, og utgangssignaler, så som tale- klarsignaler, som brukeren vil motta i retur fra systemet 22. I kollonnen 28 ved uret 20 representerer "a" brukerens grensesnitt til uret 20 innbefattende ulike trykktaster som er beskrevet i det etterfølgende og som mottaksbrukeren vil betjene for fremvising av meldingene som er mottatt gjennom systemet 22. Den takkete linje 30 representerer telefonforbindelsen i systemet 22. Blokken 32 representerer kommunikasjonsgrensesnittet mellom sendingsbrukeren og et første clearingshouse, representert ved blokken 34, som kan kalles Clearingshouse-Computer A. SidedelingsbestUlinger som overføres gjennom Clearingshouse-Computer A, videresendes til et andre clearinghouse, representert i blokk 36 som Clearinghouse-Computer B, gjennom ett av flere datakommunikasjonsnett, generelt representert ved blokk 38. Sidedelingsbestillingene behandles av Clearinghouse-Computer B, som beskrevet i det etterfølgende. De behandlede bestillinger videresendes gjennom et kommunikasjonsgrensesnitt 40 og gjennom overføringsledningen 42 til en radiosender med et sendertårn 44 i oppholdssonen for mottaksbrukeren av uret 20. Fra tårnet overføres sidedelingsbestillingene ved hjelp av radiobølger til uret 20 som avkoder de oversendte meldinger og viser dem som er bestemt for mottaksbrukeren, på urets 20 fremviserskj erm. Videre innbefatter blokken 32 separate inngangs- og utgangskolonner 50 og 52, begge inneholdende bokstavene "n", "1" og "p", som representerer en mulig, fysisk separasjon mellom telefonlinjegrensesnittet og Clearinghouse-Computer A. I blokk 34 er inngangs- og utgangssiden av Clearinghouse-Cumputer A representert ved separate kolonner 54 og 56. Blokk 36 innbefatter likeledes separate inngangs- og utgangskolonner 58 og 60. I kommunikasjonsgrensesnittblokken 40 angir separate kolonner 62 og 64 henholdsvis innganger og utganger til en meldingskøordnermaskin som er beskrevet i det etter-følgende og som kan atskilles fysisk fra Clearinghouse-Computer B.

Det etterfølgende er en beskrivelse av systemets 22 virkemåte, sett fra henholdsvis sendingsbrukerens og mottaksbrukerens synspunkter. Den interne funksjon av systemet av elementer med henvisningstallene 30 - 46 er åpen- bar for begge brukere. Som nærmere beskrevet i det etter-følgende, omfatter sidedelingsuret 20 en elektronisk klokke. Klokkens tidsangivelse innstilles automatisk på nøyaktig lokaltid. Når mottaksbrukeren reiser til en annen tidssone, vil omstillingen til lokaltid finne sted innen ca. 7 miutter etter ankomsten til en sone med en sender 44 som er innkoplet i systemet 22. Dagen og datoen som fremvises av uret 20, blir følgelig automatisk justert.

Hver ursidedeler i systemet 22 har et unikt serienummer som i lagerenheten i Clearinghouse-Cumputer B korreleres med et telefonnummer som er tilordnet brukeren av sidedeleren. En sidedelingsmelding kan følgelig sendes til mottaksbrukeren av enhver som kjenner dette telefonnummer eller navnet og lokalsonen for mottaksbrukerens vanlige oppholdssted. Sidedelingsmeldinger kan sendes til en mottaksbruker på hvilket som helst sted i verden med en sender 44 som er forbundet til systemet 22. For at dette lettere skal kunne gjennomføres, kan mottaksbrukeren, ved hjelp av en Touch-tone-telefon underrette systemnet 22 om sitt midlertidige oppholdssted.

1.2 Sending av en side

En sendingsbruker begynner en side ved inntasting av det lokale sidesendings-telefonnummer på telefonen 24, og avventer deretter talte computerinstruksjoner. Den første instruksjon bestiller telefonnummeret til den mottaksbruker som det ønskes kontakt med. Flere mottaksbrukere på samme telefonnummer er tilordnet et eller to unike tall i tillegg til telefonnummeret, for å kunne atskilles. Etter at nummeret eller navnet til den person som skal motta siden er bekreftet av systemet 22, vil sendingsbrukeren betjene stjernetegns-(<*->)tasten for avgivelse av neste instruksjon.

Ovennevnte, neste instruksjon er en meny over de foretrukne meldinger som sendingsbrukeren kan sende, nemlig:

trykk:

1 kall arbeidsstedet

2 kall hjemmet

3 kom hjem

4 kall inntastet nummer

5 spesiell melding opptil femti tegn

6 gi en talemelding

7 gjenoverfør meldinger

8 for avlytting av talemeldinger

9 for gjeninntasting av telefonnummer til mottakeren av siden

Rekkefølgen i denne instruksjonsmeny er i overensstemmelse med minskede sannsynlighet for bruk av de ulike meldinger.

Sendingsbrukeren velger en passende melding ved inntasting av det tilknyttede nummer på telefonens 2 4 tastatur. Hvis tastene 1, 2 eller 3 betjenes, er det ikke nødvendig å innføre ytterligere data. Når brukeren avbryter forbindelsen, vil meldingen bli sendt med normal prioritet.

Hvis sendingsbrukeren velger 5, kan meldingen som sendes inneholde både nummer og alfabetiske tegn. For å sende en bokstav i alfabetet blir den tast som angir bokstavene, betjent et antall ganger som bestemmes av den plass i rekke-følgen på tasten. Eksempelvis vil ett trykk på tasten 2 gi en "a", mens to trykk på tasten 2 gir en "b". Clearinghouse-computerne bestemmer hvor mange tall som må grupperes sammen for å gi en bokstav, basert på tiden mellom tastanslagene,slik at sendingsbrukeren må gjøre en kort pause mellom inntastingen av de enkelte alfabettegn. Et stjernetegn "<*>" benyttes for angivelse av et mellomrom mellom ord, og to stjernetegn "<**>" for angivelse av et avsnitt eller slutten på setningen. Et talltegn "H" angir at det ved neste tastanslag vil sendes et tall , ikke en bokstav. Systemet kan være innrettet for begrensing av meldingens lengde, for eksempel til femti tegn. Hvis sendingsbrukeren forsøker å sende mer enn femti tegn, vil clearinghouse-computeren avbryte mottakelsen av data og overføre en computerstemmemelding til sendingsbrukeren, og fortsette til neste del av menyen.

Hvis det for eksempel skal sendes en melding, "John Doe will arrive at 9 o'clock." (John Doe ankommer klokken 9) må sendingsbrukeren betjene tastene 56664466<*>366633<*>9444555555

<*>2777744488833<*>28<*>ti9<*>66622255566622255<**>. Denne melding har en lengde på trettito tegn. Ordene "John Doe will arrive at 9 o'clock" vil fremvises på mottaksbrukerens ur. Hvis meldingen er lengre enn tolv tegn, vil den fremvises ved en hastighet av

ett langt ord eller to korte ord pr. sekund. Hvis meldingen er merket "urgent" (haster), vil et utropstegn (!) bli synlig ved begynnelsen og slutten av meldingen.

Ved å fortsette nedover menyen og betjene tast 6 kan sendingsbrukeren levere en talemelding som vil indikere at mottaksbrukeren skal kalle taleforbindelsen. En computer-stemme vil gi sendingsbrukeren rettledning om hvordan en talemelding for mottaksbrukeren skal leveres.

Instruksjonen i tilknytning til tast 7 benyttes av mottaksbrukeren. Ved å kalle inn til systemet og betjene tasten 7 kan mottaksbrukeren bringe systemet til å overføre eller gjenoverføre samtlige meldinger som er mottatt i løpet av de siste tjuefire timer. Ved å kalle inn og betjene tast 7 vil computerstemmen gi mottaksbrukeren klarsignal for inntasting av det telefonnummer hvorfra han kaller, med innbefatning av landsretningsnummer, by eller soneretningsnumnmer og lokalnummer. Hvis mottaksbrukeren ikke inntaster et nummer og istedet bryter forbindelsen, vil meldingene gjenoverføres i hans hjemsted, -sone eller -land, avhengig av sendings-dekningen. Ved innføring av et telefonnummer får sidedelingssystemet opplysning om hvor mottaksbrukerens meldinger skal sendes. Computerstemmen vil gi bekreftelse på landet og byen som er inntastet av brukeren, og vil forlange gjeninntasting hvis noen av numrene er ugyldige. Hvis det ikke er sendingsdekning i den innførte sone, vil mottaksbrukeren underrettes om dette, og meldingene vil ikke bli sendt.

Instruksjon 8 er også bestemt for mottaksbrukeren. Ved å kalle inn til systemet og velge 8 kan brukeren motta talemeldinger som er rettet til ham. Computerstemmen vil igjen gi instruksjon om hvordan meldingene kan gjøres tilgjengelige. En mottaksbruker kan tilordnes et hemmelig kodenummer som må innføres i systemet, for mottakelse av talemeldinger.

Hvis den som kaller til systemet betjener tast 9, vil ovenstående instruksjonssekvens gjentas.

Det er opprettet en siste instruksjon som bare har gyldighet i forbindelse med de foregående instruksjoner 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Denne instruksjon fastlegger prioriteten eller viktigheten av meldingen:

Betj en:

1 for haster

2 for normal

3 for lav prioritet.

En viktig melding vil bli sendt opptil fire ganger i løpet av tretti minutter. En normal melding vil bli sendt tre ganger i løpet av tretti minutter. En melding av lav prioritet vil bli sendt straks meldinger av høyere prioritet er overført, og tilnærmelsesvis to ganger i løpet av seksti minutter.

Sendingsbrukeren kan bryte telefonforbindelsen etter betjening av viktig-tasten dersom mottaksbrukeren som skal motta siden, befinner seg på sitt hjemsted.

1.3 Ur- sidedeleranordning

Sidedeleruret 20 som er vist i Fig. IA og som benyttes av hver mottaksbruker, har stor likhet med et vanlig digitalarmbåndsur. Uret er utstyrt med et armbånd 70 med en innmontert antenne, som beskrevet i det etterfølgende, og en elektronisk klokke- og sidedelingsanordning 72. Anordningen 72 innbefatter et internt, elektronisk strømkretssystem som er vist i blokkdiagramform i fig. 11A. Anordningen 72 omfatter en analog urvisertavle 74 og, om ønskelig, en dag-dato angiver 76, hvor begge innretninger er av konvensjonell type. I anordningen 72 inngår det videre en sidedelingsdata-fremviser 78 for gjengivelse av sonekode og telefonnummer og ulike meldingssymboler.

Anordningen 72 har fire kontrollknapper 80, 82, 84 og 86, hvorav to på hver side av urskiven. Knappen 80 er en konvensjonell, analog reguleringsknapp for innstilling av klokketid og dato. Knappen 82 er en funksjonsvelgerknapp for meldingsfremvising og -kvittering, skifting av det ringende/ lydløse meldingsavventingssignal og for skifting av borte/ hjemmefunksjonen. Knappen 84 bestemmer virkemåten av uret. Knappen 86 er en tilbakestillingsknapp som betjenes en gang for résynkronisering og testing av anordningen etter skifting av batteri, og to ganger for serienummeret og registreringen av uret.

En modifisert versjon av fremviserskjermen 78a som er vist i fig. IB, inneholder to tegnrekker. Den øvre tegnrekke består av billedsymboler innbefattende, fra venstre mot høyre, et ring hjem-symbol 88, et ring kontor-symbol 90, et ringeklokke/stillhet-symbol 92, et borte/hjemme-symbol 94, et signaltilgjengelighets-symbol 96, en lav batteri-indikator 98 og en teller 100 for ukvitterte meldinger. Når ringeklokke/ stillhet-symbolet 92 kommer til syne, vil en bipper i anordningen 72 avgi et hørbart signal ved mottakelse av en melding. Signaltilgjengelighetssymbolet 96 blinker når anordningen 72 leter etter et signal, slukner når intet signal kan finnes, og lyser stabilt når et gyldig signal er funnet. Telleren 100 for ubekreftede meldinger viser antallet, 1-9, av meldinger som ikke er bekreftet. Fremvising av tallet 0 angir at ingen meldinger er mottatt, og anordningen angir løpende tid i rekke 102. Hvis tallet 9 blinker, vil ingen flere meldinger kunne mottas før mottakingsbrukeren betjener velgerknappen, for gjengivelse og bekreftelse av de lagrede meldinger.

Den andre tegnrekke 102 er en tisifret, tokolonne-fremviser for syvsegment-tegn. En mer komplisert innretning, for eksempel en fjortensegment- eller en punktmatrisetegn-fremviser kan alternativt komme til anvendelse for gjen-givelses såvel av alfabetiske som nummeriske tegn.

1.4 Mottakelse av en side

Ved mottakelse av en side vil mottaksbrukeren varsles av et signal fra ursidedeleren 20, enten hørbart i form av piplyder fra den innvendige bipper eller visuelt, for eksempel ved hurtig blinking av klokkesymbolet 92 på fremviserskjermen 78 og innkrementering av telleren 100 for ubekreftede meldinger. Valget mellom hørbart og lydløst signal foretas ved betjening av velgerknappen 82 mens klokkesymbolet blinker. Hvis det hørbare signalet er valgt, vil klokkesymbolet 92 fremvises kontinuerlig. Hvis det lydløse signalet er valgt, blir klokkesymbolet ikke fremvist.

De enkleste meldinger gjengis ved hjelp av symbolene. En ring hjem-melding angis med hussymbolet 88. Beskjed om å ringe kontor, fabrikk eller skrivebord angis med symbolet 90. Ved beskjed om å ringe telefonnummer, som overføres av sendingsbrukeren, kommer nummeret til syne i tegnrekken 102. Lange telefonnumre oppdeles idet landets og byens eller sonens retningsnummer vises først og de øvrige tall vises når brukeren har betjent velgerknappen 82.

For alle typer av dokumentsider/meldinger vil de første poster som vises etter mottakelse av en melding, være tidspunktet for meldingens mottakelse, angitt i timer og minutter, og meldingsnummeret. Hvis det gjelder beskjeder om å ringe hjem og ringe kontoret vil den nedre fremviser, etter mottakelsen, bare angi mottakelsestidspunktet og meldingsnummeret. Hvis det gjelder en beskjed om å ringe et overført telefonnummer, vil tidspunktet og meldingsnummeret vises i tre sekunder innen det angjeldende telefonnummer kommer til syne.

Velgerknappen 82 kontrollerer den viste melding. Ved betjening av velgerknappen vil uret underrettes om at mottaksbrukeren har lest meldingen, hvoretter uret vil vise den nest eldste melding. Før den første melding mottas, vil telleren for ubesvarte meldinger vise 0. Den normale urfunksjon, omfattende tid, dag og dato, vil derved gjengis på skjermen 78. Når den første melding er mottatt, vil meldingstelleren være innstilt på 1 og meldingen vil fremvises. Hvis en annen melding mottas innen brukeren har betjent velgerknappen, vil meldingstelleren innstilles på 2. Den første, ubesvarte melding vil fortsatt fremvises og den andre og de etter-følgende, ubesvarte meldinger, totalt opp til 9, vil lagres i en først inn-først ut- (FIFO-) lagerenhet i anordningen 72. Hvis det fortsatt mottas meldinger som ikke besvares ved at brukeren betjener velgerknappen, vil meldingslagrene til sist fylles slik at ingen nye meldinger kan mottas og lagres. Når dette inntreffer, vil indikatoren 100 for ubesvarte meldinger begynne å blinke. Hvis mottaksbrukeren betjener velgerknappen, vil telleren for ubesvarte meldinger vise til den nest eldste, ubesvarte melding, og de besvarte, eldre meldinger vil slettes når meldingslagrene er fulle, slik at nye meldinger kan mottas. Den eldste, ubesvarte melding vil alltid fremvises, og nummeret 1 på en ubesvart melding angir alltid den sist mottatte melding. Ved å betjene velgerknappen når telleren viser 1 vil urets normale funksjon for angivelse av time, dag og dato atter innkoples og telleren vil vise 0. Hvis modusknappen 84 er innstilt på rulling, vil den eldste melding i meldingslagerenheten, ved betjening av velgerknappen, atter fremhentes og vises på billedskjermen 78.

Hvis mottaksbrukeren har vært konstant innenfor rekkevidde av et sendertårn 44, og ursendedeleren har vært låst til en overføringsfrekvens og har mottatt gyldige overføringer, vil tårnsymbolet 9 6 være konstant innkoplet. Hvis mottaksbrukeren har vært utenfor rekkevidde av senderen eller hvis det har forekommet forstyrrelse som har hindret gyldig signalmottakelse i løpet av den tildelte tidsluke for nevnte brukers apparat, vil denne tilstand angis ved fravær av sendetårnssymbolet 96 på billedskjermen 78. Da det ved den foretrukne utførelsesform benyttes FM-signaloverføring, kan signalmottakelsen vanskeliggjøres hvis mottaksbrukeren befinner seg i en dal eller stor bygning. For å avhjelpe denne vanskelighet blir alle meldinger overført ihvertfall to ganger med forskjellige tidsmellomrom.

Hvis mottakeren i lengre tid har ferdes i en region med dårlige mottakelsesforhold, eller vært underveis i et fly, kan brukeren anmode om at hans meldinger for de siste tjuefire timer blir gjenoverført. I dette øyemed kalles sidedelings-telefonnummeret og menyopsjonen 7 velges. Når telefonforbindelsen er brutt 6, betjener brukeren omstillingsknappen 86. Derved vil sidedelingsuranordningen 72 "aktiviseres" eller omstilles og umiddelbart gjennomsøke sin lagrede frekvensliste for et gyldig signal. Tårnsymbolet 96 vil blinke, og hvis det anvendes en alfanummerisk fremviser vil ordet "RESET" bli synlig på digitalbilledskjermen 78 og angi at mottakeren leter etter gyldige signaler.

Når et gyldig signal er funnet, vil ursidedeleren søke etter meldinger som skal overføres. Når meldingen med tid, dag og dato er mottatt, vil dette angis på billedskjermen 78 ved at symbolet 96 lyser stabilt mens tid, dag og dato vises i linjen 102. Meldingen med tid, dag og dato inneholder dessuten en liste over hjemmefrekvensene og annen informasjon om det lokale system. Hjemmefrekvensene er, som nærmere beskrevet i det etterfølgende, FM-overføringsfrekvensene i mottaksbrukerens aktuelle oppholdssone. Disse er vanligvis frekvensene i den lokalsone hvor mottaksbrukeren bor, men hvis brukeren reiser til en ny sone, blir et nytt sett av hjemme-frekvenser lagret for den nye sone. Betjening av omstillingsknappen vil medføre en noe øket uttapping av batteriene i ca. ett minutt. Ursidedeleren vil deretter tilbakevende til en senere beskrevet, normal funksjonsmåte for oppsporing av overføringer ved sidedelerens tilordnede tidsluke. Eventuelle meldinger som allerede er mottatt av sidedeleren og ikke slettet, vil ikke vises, da hver melding har et unikt identifikasjonsnummer .

Hvis en mottaksbruker antar å måtte ferdes utenfor sin hjemlige bysone, må brukeren ringe mottakeren i hjemme/- bortreist-modus ved betjening av knappen 84 til bilde 94 av en vandrende mann begynner å blinke. Mottaksbrukeren betjener deretter velgerknappen 82. Hvis bildet forsvinner er mottakeren i hjemme-modus og gjennomsøker sin liste over hjemme-frekvenser for gyldige signaler. Denne leting foregår i et tidsrom umiddelbart forut for mottakerens tilordnede tidsluke. Hvis et gyldig signal påtreffes, vil sendetårnsymbolet 96 innkoples konstant til den neste leteperiode. Hvis intet gyldig signal fra listen oppfanges, blir sendetårnsymbolet utkoplet. Denne hjemme-modus representerer et batterisparende trekk.

For skifting til bortreist-modusen betjenes velgerknappen 82 til symbolet 94 fremstår stabilt. Atter en gang vil mottakeren først lete etter et gyldig signal i hjemme-frekvenslisten, men hvis intet signal finnes, vil mottakeren søke på alle mulige frekvenser. Etter at et gyldig signal er mottatt, vil en ny hjemmefrekvensliste mottas fra det lokale clearinghouse. Full søking vil bare gjenopptas dersom en gyldig frekvens i den nye hjemmefrekvensliste ikke kan finnes i den neste, tilordnede tidsluke. Hvis intet gyldig signal er funnet etter flere letinger på samtlige frekvenser, vil søkingen avbrytes til den neste, tilordnede tidsluke, og tårmsymbolet 96 utkoples.

Ursidedeleren 20 anvender konvensjonelle urbatterier som, ved normal bruk, bør vare ca. ett år. Et svakt batteri indikeres ved at batterisymbolet 98 tennes og slukkes med ca. ett sekunds mellomrom. Avhengig av omfatningen av den etter-følgende bruk vil denne indikator angi en frist på ca. tjue fire timer for utskifting av batteriene. Etter at batteriene er utskiftet, må mottaksbrukeren betjene omstillingsknappen 86, for at uret skal starte og angi løpende tid, dag og dato og å søke etter meldinger for alle mulige frekvenser.

Hvis overføringen av en melding er blitt borte og overføringen av en annen melding er mottatt senere, blir den manglende melding gjengitt i form av " ", etterfulgt av meldingsnummer modul 32. Anførselstegnene og meldingsnummeret indikerer kjennskap til at en melding mangler men ble ikke ordentlig mottatt. Denne melding vil bibeholdes i lagerenheten, til den manglende melding er mottatt ved gjenover-føring. Hvis en manglende melding ikke blir mottatt og nye meldinger opphopes og fyller lagerenheten, vil den manglende melding utskyves fra den lagrede meldingsstabel av de nyere meldinger. For vising av den mottatte, gyldige melding betjenes velgerknappen 82. Hvis den tidligere manglende melding er mottatt senere i en gjenoverføring, vil den riktige melding vises umiddelbart, fordi den vil være den eldste av de ubesvarte meldinger.

Hvis det antas at en beskjed om å ringe et telefonnummer er mottatt kl. 1030, og dette viser seg å være melding 32 (meldingsnummer er modul 32), da vil informasjonssekvensen som gjengis på den nedre fremviser 102 være som vist i det etter-følgende, idet den utgår fra den første linje og viser den neste på de forklarte betingelser:

Fremvisning Forklaring

10:30-31 mottakelsestid og meldingsnummer 1-32 vist i 3

sekunder

123-456- land- og (by- eller sonekode) vist (hvis sendt)

til neste velging

789-0123 sentral- og lokalnummer vist til neste velging 10:35 tid på døgnet, vist til neste velging eller til

ny melding er mottatt

85-07-23 dato som er vist hvis velgerknappen 82 er blitt betjent, og som vises til neste velging er

foretatt

10:45-32 mottakelsestid og meldingsnummer som vises dersom ny melding ankommer.

Virkemåte av ursidedeleren 20 testes i en testmodus, for å sikre at ursidedeleren og systemet 22 fungerer perfekt. Ved betjening av velgerknappen 82 i testmodusen (tårnsymbolet vil slukkes og tennes) vil ursidedeleren bringes til å søke etter et gyldig signal umiddelbart, istedet for på det tilordnede tidspunkt. Hvis ursidedeleren fungerer riktig i en god mottakelsessone hvor det fra en sendermast overføres en gyldig dataprotokoll, vil tårnsymbolet 96 være konstant innkoplet. Hvis det ikke finnes noe gyldig signal i frekvens-søkelisten, blir tårnsymbolet utkoplet. I likhet med de øvrige modi forlates testmudusen ved betjening av modusknappen.

2.0 Systembeskrivelse

2.1 Nettverk- hierarki

Det er i fig. 2A vist en del av det globale nettverk 22, for å illustrere hierarkinivåene i nettverket. På det laveste nivå, K, er det anordnet mottakerenheter 20, 20a, 20b, 20c og 20d. Mottakerenhetene kan bestå av portable ur-sidedelermottakere i likhet med anordningen i fig. IA, eller av funksjonsmessig likeverdige, faste grunnenheter, så som mottakeren 20a i fig. 2A som tjener som en dataoverførende og datamottakende subskribent 24a. Alle disse mottakere mottar data som overføres på FM-båndet fra sendere 44, 44a, 44b, 44c og en repeterer 44d. I tilknytning til hver sender er det anordnet en verifiseringsmottaker 45 med mottakerapparat som er funksjonsmessig likeverdig med anordningen 20. Det mottar og avkoder overføringer fra hver sendermast 44 og jevnfører de avkodede data med motsvarende inngangsdata til senderen, for å kontrollere nøyaktigheten av sendingen. Denne verifisering blir vanligvis gjennomført ved et lokalt clearinghouse, så som Clearingshouse B. på det neste nivå, I, i hierarkiet er det anordnet lokale datakommunikasjons- og telekommunikasjons-nettverk, innbefattende telefongrensesnitt 32 for telefoner 24 og taleforbindelsessubskribenter 24b. De lokale clearinghouses som er betegnet med henvisningstall 34 og 36, i overensstemmelse med fig. 2B, befinner seg på nivå H.

Lengre oppe i hierarkiet omfatter nettverket 22 et regionalt datakommunikasjonsnett 38 og et regionalt telekommunikasjonsnett 39 hvor gjennom ytterligere subskribenter 24C har adgang til systemet, for sending av sidedelingsmeldinger, eller kan tilknyttes systemet. De regionale data-og telekommunikasjonsnett 38 og 39 er i sin tur forbundet med et regionalt clearinghouse 110. Hvert regionalt clearinghouse 110, 110a, og 110b fungerer i stor grad som et lokalt clearinghouse men på regional basis. Det overfører sidedeling og andre, digitale meldinger fra ett sted til et annet gjennom det regionale datakommunikasjonsnett 38 til det behørige, lokale clearinghouse for å utsendes i den påtenkte data-mottakers lokalsone.

Ovenfor regional clearinghouse nivået er nasjonale data-og telekommunikasjonsnett 112 og 114 anordnet på nivå E. Et nasjonalt systemsubskribsjons- og servicesenter 116 er forbundet med det nasjonale datakommunikasjonsnett 112. Side-sendingsbrukere og andre subskribenter 24D har også adgang til systemet 22 på det nasjonale nivå gjennom det nasjonale telekommunikasjonsnett 114. Informasjonsoverføringer på det nasjonale nivå håndteres av de nasjonale clearinghouses 118,118a og 118b, som vist på nivå D. Hvert nasjonalt clearinghouse er i sin tur forbundet med et kontinentalt datakommunikasjonsnett 120, som vist på nivå C. Overføringer av digitaldatablokker mellom nasjoner kontrolleres av konti-nentale clearinghouses 122, 122a og 122b. Transkontinentale eller globale dataoverføringer foregår over et globalt datakommunikasjonsnett 124 under kontroll av et enkelt, globalt clearinghouse 126.

Det bør bemerkes at det ovenstående gir en forenklet illustrasjon av et globalt sidedelingsnettverk 22, idet mange mellomforbindelser og underordnede blokker er utelatt for tydelighetens skyld. Det bør videre bemerkes at enkelte blokkelementer, eksempelvis det regionale datakommunikasjonsnett 38, kan omfatte elementer fra flere andre nettverk, så som telekommunikasjonsverk og private nettverk for digitaldatapakker. Likeledes kan det regionale telekom- munikasjonsnettverk 39 innbefatte ulike elementer fra forskjellige telekommunikasjons-organisasjoner som er tilkoplet såvel parallelt som i serie.

2.2 Clearinghouse- anordning

Et lokalt clearingshouseanlegg og senderanlegg er vist mer detaljert i fig. 4. Det fremgår ved jevnføring mellom fig. 4 og fig. 2B at hvert lokalt clearinghouseanlegg innbefatter kapasitetene både av Clearinghouse A og Clearinghouse B. Hvert lokalt clearinghouse er utstyrt med et computeranlegg, markert med en bruttlinjeblokk med henvisningstallene 34 og 36, i overensstemmelse med Clearingshouse Computer A og B i fig. 2B. Sendingsbrukermeldinger som til-føres computeranlegget gjennom telefonlinjer 30, mottas av en telfonkonsentrasjonsenhet 202. Vekselvirkningen med sendingsbrukeren lettes ved anvendelse av stemmesyntetiserte instruksjoner som frembringes av en talesvar-behandlingsenhet 204. I fellesskap oppretter enhetene 202 og 204 det viste kommunikasjonsgrensesnitt 32 ifølge fig. 2B. En computer, omfattende en meldingsbehandlingsenhet 206, en meldings-lagerenehet 208 og systemadministrasjonselementer 210 sørger for de gjenstående funksjoner av computeren 34 til venstre i fig. 2B. Gjennom et pakkenettverk-grensesnitt 212 er den lokale clearinghouse-computer innkoplet for mottakelse og overføring av datapakker fra og til et ytre pakkenettverk 38. Det kan også være anordnet en operatør-assistanseblokk i tilknytning til multiplekseren 202, for å gi assistanse til en sideoppretter som ikke reagerer riktig på den automatiserte instruksj onssekvens.

De viste elementer 206, 208 og 210 til høyre i fig. 4 utfører likeledes funksjonene hos Clearinghouse Computer B. De mottar og behandler meldinger og overfører disse til en køordnermaskin 40 med en andre computer 220 for protokoll-fordeling og -generering. Køordnermaskinen 40 behøver ikke å være plassert sammen med den primære clearinghouse-computer 34, 36. Computeren 220 innbefatter en hovedtaktenhet 222 som kontrollerer tidspunktene for samtlige meldinger som sendes i området for det lokale clearingshouseanlegg. Meldingene formatteres av computeren 220 og køordnermaskinen, i overensstemmelse med en protokoll som er beskrevet i det etterfølgende.

Sidedelingsmeldingene sendes gjennom overføringslenken 42 til senderanlegget 44 i den rekkefølge hvori de skal overføres. Senderanlegget omfatter vanligvis en delbære-bølgegenerator og -modulator 810, et magnetiseringsapparat 812, en strømforsterker 816 og en antenne 818. Som tidligere nevnt, sendes meldingene fra antennen 818 for å mottas av ursidedelene 20 og forskjellige andre mottakere, som vist i fig. 2A.

En av disse andre mottakere er den verifiseringsmottaker 45 som er omtalt i forbindelse med fig.2A. Verifiseringsmottakeren omfatter en antenne 232 for mottakelse av over-føringer som sendes fra antennen 818. Mottatte overføringer er utgang til en verifiseringsprosessenhet 234. Enheten 234 foretar en jevnføring mellom de data som er overført fra computeren 220 og de avkodete data fra verifiseringsmottakeren. Dersom det oppdages en feil i de avkodete data, varsles computeren 220. Computeren 220 bevirker at dataene igjen overføres på passende tidspunkt til den adresserte mottaker. Verifiseringsmottakeren og avkodingselementene er funksjonsmessig de samme som benyttet i ursidedeleren 20 og beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til fig. 10, 11A, 11B og 14 .

2.3 Clearinghouse- datastrøm

Som det fremgår av fig. 3A og 3B, ledes datastrømmen gjennom et clearinghouse generelt fra venstre mot høyre, som vist i tegningen. Det henvises til fig. 3A, 3B og fig. 4 hvor den venstre del av fig. 3A dekker funksjonen av telefongrensesnittet 202, 204. Den høyre del av fig. 3A og venstre del av fig. 3B omfatter driften av clearinghouse-computeren, innbefattende elementene 206, 208 og 210. Mottakelse og overføring av data via pakkegrensesnittet 212 er også dekket i de sistnevnte deler av fig. 3A og 3B. Den høyre del av fig. 3B omfatter drift av køordnermaskinen 40. De ulike blokker og sirkler i fig. 3A og 3B representerer prosesstrinn i data-strømmen og er betegnet med egne henvisningstall. De har imidlertid tilknytning til forskjellige elementer i blokk-diagrammet ifølge fig. 4 slik at den angjeldende blokk i fig. 4, der dette er hensiktsmessig, også er identifisert parantetisk.

Med utgangspunkt i telefongrensesnittet til venstre i fig. 3A, vil data som tidligere er generert ved hjelp av taster på en touch-tone telefon 24 (fig. 2A) tilføres trinnet 250. Det frembringes derved en DTMF-tone for hver tast som betjenes. Disse toner oversettes til binærkode i trinnet 252. Disse binærdata overføres til et multipleksertrinn 254 (blokk 202 i fig. 4) til den lokale clearinghouse-computer (blokk 206). I trinn 256 blir inngangsdata tolket og validert, og det frembinges et svar. Svaret overføres tilbake gjennom multiplekseren og oversettes til et syntetisert talesvar i trinn 258 (blokk 204), som videreføres til brukeren gjennom telefonen 24.

Den store sirkel som representerer trinn 256 og er merket "tolking, validering, svar", representerer innledningen til clearinghouse-computerens funksjonsprosess. Data som innkommer over telefonlinjene, tolkes. En kontroll mot den lokale subskribentdatabasis (blokk 210) foretas i trinn 260, for å avgjøre hvorvidt det telefonnummer som er inntastet av sendingsbrukeren, for den påtenkte mottaker av siden, er gyldig nummer. Dersom dette er tilfelle, vil den lokale subskribentdatabasis angi meldingsnummeret på den løpende bestilling, serienummeret for ursidedeleren som skal motta meldingen og dekningssonen for motttaksbrukeren, til computeren.

Dersom det bestilte telefonnummer er utenfor den lokale subskribentdatabasis, utgår fra trinn 262 en anmodning om streifeinformasjon over det internasjonale nettverk til det behørige clearinghouse. Hvert clearinghouse har en liste over telefonsentraler innefor hver telefonsonekode. Hvis en sidedelingsmelding-bestilling ikke er for det lokale clearinghouse, foretas bestemmelse av det rette clearinghouse, som overføres til en subskribentinformasjonsbestilling. Hensikten med denne rekvirering er å avgjøre om meldingsbestillingen er til en gyldig mottaker. I så fall vil et meldingsnummer, et ursidedeler-serienummer og subskribentdekningssonen meddeles tilbake over nettverket til det begynnende, lokale clearinghouse for videre behandling i overenstemmelse med trinn 256.

Når den ovenstående informasjon er levert enten fra den lokale subskribentdatabasis eller fra et fjerntliggende clearinghouse, overføres bestillingsdataene til bestillings-tids-stempelprosessen 264. Denne prosess påfører bestillingsdataene tidspunktet og datoen da bestillingen ble gjort, og plasserer meldingen i en ny, gyldig sidebestillingsfil 266 (blokk 208). Denne fil inneholder all informasjon som er nødvendig for avlevering av meldingene og sender til sist informasjonen til en prisingsprosess 268 (blokk 210).

Validerte sidebestillinger fra fjerntliggende clearinghouses tilføres datastrømmen ved et pakkenettverk-knutepunkt 278 (blokk 212). De overføres til tidstemplingsprosessen 264 for videre behandling på samme måte som sidebestillinger fra lokalsonen, som beskrevet i det etterfølgende. Inngående og utgående prisingsinformasjon overføres likeledes til og fra andre clearinghouses gjennom pakkenettverk-knutepunktet 270 (blokk 212).

I tilslutning til trinnene 264 og 266 gjennomgår de validerte sidebestillinger en leveringstids-overvåknings-prosess 272. Leveringstidsinformasjonen leveres av sendingsbrukeren. Ved manglende leveringstidsinformasjon vil denne prosess ikke angi noen forsinkelse. Prosess 272 overvåker sidebestillingsfilen 266 (blokk 208) i fig. 4) for oppsporing av meldinger som er klar for levering. Meldinger som er klar for levering, sendes til en destinasjons-clearinghouse-sorterer 274. Denne sorterer avgjør hvorvidt destinasjonsnummeret ligger innenfor dekningsområdet for det lokale clearinghouse, som bestemmes av sendingssonen for de tilknyttete senderanlegg 44. I motsatt fall overføres meldingen gjennom pakkenettverkknutepunktet 278 til et annet clearinghouse. Hvis meldingen skal sendes lokalt, blir den overført til en dekningsbestemmelsesprosess 280. Clearinghousesortereren benytter en database 276 for bestemmelse av et annet clearinghouse hvortil en ikke-lokal melding skal sendes.

Fig. 3B viser et enkelt system med tre senderanlegg eller -stasjoner 1, 2 og 3. Hvis en mottaksbruker har tinget dekning over en hel lokalbetjeningssone som f.eks. dekkes av samtlige tre senderanlegg, vil meldingene sendes til alle tre senderanlegg. Hvis brukeren har tinget dekning bare i en del av betjeningssonen, eksempelvis en forsstad i et større byområde, kan meldingen bare formidles til en sender, representert ved køordnerknutepunktet 282 i stasjon 1.

Dataflyten til høyre for hver stasjons køordnerknute-punkt 282, 282B eller 282C representerer nettverket, lenken og de fysiske lag i OSI-modellen (fig. 2B og 2C). Hver stasjons køordnerknutepunkt plasserer en melding som skal sendes, i den tidsluke som overenstemmer med adressen til den påtenkte ur-mottaker 20. Overføringen av meldinger er prioritert, slik at meldingen av den høyeste prioritet er plassert først i køen. Prioriterte meldinger kan også gjentas oftere enn rutinemeldinger for å gi service av en forutbestemt kvalitet som er høyere enn ved rutinemeldinger og ved meldinger av lav prioritet.

Data fra et køordnerknutepunkt, eksempelvis knutepunkt 282 (blokk 220) sendes deretter over en fysisk linje eller transmisjonslenke 42 til en sendermast hvorfra informasjonen sendes over luftkanalene. En stasjonsverifiseringsmottaker 288 (blokk 45) mottar og avkoder de overførte meldinger og sender dem videre til en verifiseringsprosess 290 (blokk 234) for jevnføring mellom de datastrømmer som er overført av køordneren og utsent av senderanlegget. Hvis datastrømmene ikke stemmer overens, vil verifiseringsprosessoren underrette køordnerknutepunktet 282 (blokk 220) for mulig endring av endringens køplass ved hjelp av stasjonskøordneren, som angitt ved lenkerammeprosessen 290 tilbake til køprosess 282.

Når hver stasjons køordnerknutepunkt har gjennomført tilfredstillende overføring av en melding, utsendes et klarsignal til en meldingsleveringsbekrefter 302. På grunnlag av dekningsinformasjonen fra trinn 280, kan bekrefteren konstatere hvorvidt informasjonen er utsendt over samtlige sendermaster. Informasjonen innføres deretter i sidebestillingsfilen 266, for å angi bekreftelse av leveringen. Til prisingsprosessen 268 inngår informasjon om bekreftete, leverte meldinger og informasjon fra den lokale subskribentdatabase 260 om mottaksbrukerens bosted og adress, og det opprettes en informasjonsblokk for utarbeidelse og oversending av en regning. Hvis en melding har vært bestemt for noen utenfor den lokale subskribentdatabase, oversendes en regning over x.25 knutepunkt 270 til vedkommende subskribents lokale clearinghouse.

Dette system gjør det mulig å overføre nøyaktig tid til ur-sidedelerne. Et nøyaktig klokkesignal frembringes (blokk 222) av en WWV-mottaker som tar opp tidsangivelsen fra WWV Boulder, Colorado, og overfører tidsinformasjonen til stasjonskøordnerne i prosess 300.

3.0 Dataprotokoll og mottakerfunksjon

3.1 Protokollopprettelse

Meldinger i systemet overføres i separate digitalin-formasjonspakker, både mellom clearinghouse A og B i forskjellige soner, over konvensjonelle pakkeoverførings-nettverk, og fra et clearinghouse og via et senderanlegg 44 til en ursidedeler 20 i en lokalsone. En dataprotokall styrer formatet og den relative koordinering ved pakkeoverføringen for å gjøre det mulig at en mottakerdel av et ur bare er i funksjon i tidsrommet for overføringen av de pakker som er bestemt for mottakeren, som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Ur-sidedelerens strømforbruk reduseres betydelig fordi den innvendige mottaker 840 og avkodings-seksjonen 700 (fig. 11A) bare er aktiv i et minimum av ca. 0,006% av tiden ved kontinuerlig drift for mottakelse av en enkeltpakke-melding hver 7,5 munitt fra en enkelt sender. Hvis brukeren reiser ofte, med derav følgende krav om scanning for overføringskanaler, eller hyppig mottar meldinger, flere eller lengre enn enkeltpakkemeldingene i hver ramme, vil forholdet mellom på-tid og av-tid typisk utgjøre 0,02%. For en sidedeler som benyttes i krisesituasjoner, eksempelvis en brannmanns sidedlere, kan en melding overføres i hver delbåndkolonne, ved et på-tid/av-tid forhold av ca. 0,2%. Ved bruk av vanlige urbatterier vil dette forhold av 0,2% være tilstrekkelig for ca. 1 ukes bruk mellom hver utskiftning eller opplading av baterier. Forholdet må maksimalt ikke overstige ca. 1% for at utskiftingen eller oppladingen av batteriene skal kunne begrenses til en gang pr. dag. Dette er adskilling mindre enn for mottakere som er tilknyttet konvensjonelle protokoller, såsom POCSAG oh GSC som krever at sidedelernes mottaker- og avkoderseksjoner er i funksjon ca. en tredjedel av tiden.

Ifølge den etterfølgende tabell 1 og som vist i fig. 2C, er en del av totalprotokollen tilknyttet hvert enkelt av de syv lag i OSI-modellen. Fig. 2C viser med brutte,- tverrgående forbindelseslinjer protokollen over kommunikasjonen over en sendingsbruker og en mottaksbruker ved hvert lag i modellen. De brutte linjer representerer ikke en faktisk tverrfor-bindelse i de øvre, fem nivåer, idet en slik forbindelse bare opprettes i de fysiske lenkenivåer, som vist med heltrukne linjer. Innbyrdes vertikaltilgrensende lag er forbundet med hverandre gjennom grensesnitt og danner derved en reell, fysisk bane for meldingen fra sendingsbrukeren til mottaksbrukeren. Fysisk sett blir protokollen fra hver lag tillagt meldingen når denne, utsendt av sendingsbrukeren, overføres nedad langs den fysiske bane fra applikasjonlaget til det fysiske lag. Omvendt, blir protokollen avkodet og fjernet, ett lag om gangen, fra meldingen som mottas på det fysiske lenkenivå under overføringen oppad fra det fysiske lag til applikasjonslaget. Fig. 2C sammenfatter protokollfor-andringene på hvert nivå, og tabell 1 forklarer og viser detaljert hele meldingsinnholdet og protokollformatet ved hvert lag. Fig. 3A og 3B er også påført betegnelser langs underkanten for angivelse av forholdet mellom prosesstrinnene og protokollagene som er vist detaljert i tabell 1.

OSI - REFERANSEMODELL AV OVERFØRINGSSYSTEM

Som det fremgår av tabell 1 og fig. 2C, innfører sendingsbrukeren ved applikasjonslaget en melding (AP Data) som kan bestå av n biter. Disse AP data er protokollen ved applikasjonslaget, som tolkes av mottaksbrukeren ved et ur 20 i kolonne 28 i den form det er inngått ved telefonen 24 i kolonne 26 eller ved en computerterminal 26A. AP dataene kan avkodes i en utvidet, binærkodet desimalenhet (BSD), med tall 0-9 som vanlig, idet A angir et mellomrom, B angir en bindestrek, C angir et kolon, D angir en viktig melding, E angir behov for å ringe hjem og F angir behov for å ringe kontoret. Sendingsbrukeren innfører også annen informasjon for dirigering av siden, såsom mottakerens navn og nummer, sendingens prioritet, osv. Disse data overføres sammen med AP Data og andre data fra clearinghouse A (mottakerens gruppe og adresse, systemkontrollinformasjon, meldingsnummer, osv) til presentasjonslaget. I dette lag blir et meldingsformatnummer som definerer meldingens format, tilføyd i BCD til AP dataene for opprettelse av protokollen i dette lag, P dataene.Meldingsformatet angir typen av datakoding, såsom binær, ASCII, osv. Meldingsformat for ur-mottakere er den binære ekvivalent til desimal 06, som vist i fig. 5C. Protokollene i disse to lag genereres ved de viste prosesstrinn 250 - 258 ifølge fig. 3A.

Sesjonslaget i modellen fordeler overføringen av pakkene, og transportlaget bestemmer det nettverk hvorigjennom pakkene må sendes for å nå den påtenkte mottaksbruker. I denne versjon av systemet vil hverken sesjonslaget eller transportlaget føye data til protokollen i presentasjonslaget. Plasseringene av disse lag i dataflyten fremgår av fig. 3A og fig. 3B. Som vist i fig. 2C, er transportlagprotokollen plassert mellom byclearinghouse 34, 36 og uret 20 (kolonne 28). Grensesnittet mellom sesjonlaget og transportlaget er telefonkommunikasjonsnettet 30.

I nettverklaget inneholder protokollen biter som danner et adressefelt for adressering til en ur-mottaker. Dette felt motsvarer tidsplanformatet for overføring av pakker. Videre innbefatter protokollen biter som danner et pakkesammen-settingsfelt for oppdeling og gjensammensetting av meldinger som er for store til å rommes i en pakke. Som vist i fig. 3B, tilføyes disse bitfelter ved stasjonens køordnerknutepunkter 282, 282B og 282C av protokollgenererings- og fordelings-blokken 220 i køordnermaskinen 40 ifølge fig. 4. Blokk 220 i køordnermaskinen 40 dannes av en mikrocomputer for høynivå-språk og assemblerspråk-programvareprogrammer som tilføyer protokollen biter til datapakken og fordeler pakken for overføring i tilknytning til hovedtaktenheten 222. Datapakken blir deretter enten overført gjennom en transmisjonslenke 42 til senderanlegget 44 ifølge fig. 4, for lokal utsending, eller overført gjennom x.25-nettverkets grensesnitt 212 til et konvensjonelt pakkeoverføringsnettverk 38, for levering til clearinghouse B i en annen sone. I fig. 2C er denne overføring gjennom x.25-nettverkets grenseflate vist med en linje 38. Meldingene i datapakkene sendes ihvertfall to ganger til hver mottaker i lavprioritet, for å øke mulighetene for at meldingen vil bli oppfanget. I normal prioritet sendes meldingene hyppigere. Det har vist seg at en mottaker gjennomsnittlig vil oppfange 9 av 10 meldinger som overføres én gang. Hvis hver melding overføres ihvertfall to ganger, vil sjansene øke til ca. 99 av 100. Meldinger av høyere prioritet sendes enda hyppigere enn meldinger av normal prioritet.

3 . 2 Meldingsformat

Formatet for overføring av meldinger er vist i fig. 5A - 5C. Formatet omfatter en tidsramme 600 (fig. 500) av forutbestemt lengde, f.eks. 7,5 minutt, som gjentas periodisk. Innenfor hver ramme 600 er det anordnet et forutbestemt antall delrammer 602. Fig. 5A viser 32 delrammer, hver av ca. 14 sekunders varighet. Hver delramme har sitt eget nummer 0, 1, 2, .... 31. Ifølge fig. 5B omfatter hver delramme i sin tur et forutbestemt antall tidsluker 604 for overføring av en pakke. Fig. 5B viser 1024 tidsluker, hver av ca. 13 millisekunders varighet. Hver tidsluke har et eget nummer, 0, 1, 2, ... 1023. I det viste eksempel er tidslukene og delrammene nummerert i økende rekkefølge, men den spesielle nummereringsplanen kan variere, forutsatt at den gjentars forutsigbart i hver ramme. Delramme- og tidslukenummer- informasjonen sendes i de overførte data og benyttes av mottakerne, som beskrevet i det etterfølgende, for bestemmelse av et referansepunkt i en ramme.

Hver pakke som overføres i en tidsluke, inneholder 256 biter informasjon og 4 fyllbiter og medfører melding eller transportdata 605 på 112 biter, som vist i fig. 5C. Videre har hver delramme kontrolluker 606 for overføring av kontroll-informasjonspakker. Kontrollukene 606 tilsvarer tidslukene 604 både i varighet og format, men atskiller seg i informasjonsinnhold, som senere beskrevet.

Formatet og varigheten av rammene, delrammene og tidslukene kan varieres. Varigheten og antallet av tidslukene må imidlertid være av den viste størrelsesorden, for å muliggjøre en meget kort mottaker-funksjonssyklus (f.eks. ned til 0,006 % i det viste eksempel) og hyppig tilbakevendende anledninger til overføring av sidedelingsmeldinger til et stort antall brukere på en enkelt kanal (32,768 tidsluker pr. 7,5 minutter). Videre må den overførte datamengde være av størrelsesorden 19 kilobit, for å underbygge protokollen og meldingsformatet, som beskrevet. Bruk av meget kortvarige tidsluker er dessuten en viktig, medvirkende faktor til forbedring av påliteligheten ved mottakelse i meget høy-frekvente sidedelingssystemer, som nærmere beskrevet i avsnitt 4.4.

Den viste meldingspakke i fig. 5C er generert som beskrevet i foregående avsnitt, med utgangspunkt i transportdata 605. Meldingspakken er i det etterfølgende beskrevet i den rekkefølge hvori den sammensettes. Hver ursidedeler eller -mottaker er tilordnet et eget serienummer. Som det fremgår av fig. 5C, inneholder adressefeltet i en pakke første og andre felt 608 og 610. For en enkelt pakke som er bestemt for en individuell mottaker, vil adressefeltet vanligvis overensstemme med mottakeradressen. For en spesiell gruppe av mottakere, f.eks. brannmenn, behøver bare en spesiell del av pakkeadressen å overensstemme med adressene til mottakere som er tilordnet denne gruppe. Det andre adressefelt er beskrevet i det etterfølgende.

Det andre adressefelt 610 inneholder de mest viktige 16-bits (MSB) av mottakerens adresse, i motsvarighet til den første del av mottakerens serienummer. Den første av disse mest viktige biter angir hvorvidt meldingen er bestemt for en gruppe av mottakere (1) eller for en enkelt mottaker (0). For gruppemottakere vil de gjenværende 15-bits motsvare gruppe-nummeret. For individuelle mottakere vil disse biter utgjøre en del av enkeltmottakerens adresse (som er et serienummer), hvorav resten inngår i adressefelt 608. Individuelle mottakere med forskjellige, mest viktige biter kan følgelig dele samme tidsluke og delramme. En mottaker med strøm-begrensning vil innkoples kortvarig under tidsluken og delrammene) som er tilordnet, for å oppspore hvorvidt den fulle adresse overensstemmer med adressen i pakken. Hvis dette er tilfelle, vil mottakeren fortsatt holdes i funksjon for å motta og behandle pakkens data. I motsatt fall vil mottakeren avstenges helt til ankomsten av en kontrollpakke i delrammen umiddelbart foran den tilordnede delramme. Mottakere kan selvsagt være innrettet for å innkoples oftere, opp til én gang hvert 14.0625 sekund. Som nærmere beskrevet i det etter-følgende, vil kontrollpakken gi mottakeren opplysning om tidspunkt, dato og annen systeminformasjon med innbefatning av en liste over mulige frekvenser som kan benyttes innen den tilordnede delramme og tidsluke atter innkoples.

En ikke-strømbegrenset mottaker (ikke vist) kan overvåke alle pakker som overføres. Mottakere av en spesielt tilordnet gruppe, (f.eks. mottakere for overvåking av aksjemarked-rapporter) vil oppspore pakker med en motsvarende gruppe-adresse. Disse pakker som inneholder gruppemeldinger, kan mottas i en hver tidsluke som ikke overfører meldinger for en annen mottaker. Det vil således i de fleste tilfeller kreves en fullstrøm-mottaker for mottakelse av gruppemeldinger (bortsett fra gruppen 0, som forklart i avsnitt 3.7) på regulær basis.

Det første adressefelt 608 inneholder de minst viktige 16-bits (LSB) i en mottakeradresse som overensstemmer med en første del av en mottakers tilordnede serienummer. For en individuell mottaker hvor til det sendes en enkeltpakke, vil de minst viktige eller nedre 10-bits i pakkeadressefelteet 608 overensstemme med et tildelt tidslukenummer og med de minst viktige 10-bits i mottakerens adresse. De gjenværende eller øvre 6-bits i felt 608 blir vanligvis brukt til å identifi-sere, for mottakeren, en eller flere delrammer, avhengig av hvor mange av bitene som er maskert av mottakeren. Disse 6-bits vil også overensstemme med en motsvarende del av den individuelle mottakers adresse og, for en mottaker som normalt påkoples en gang for hver ramme, overensstemme med delrammenummeret. Hvis en bit av de øvre 6-bits er maskert vil delramme nummeret , slik det tolkes av mottakeren, tilbakevende for hver 32. delramme. Hvis to biter er maskert, vil delrammenummeret tilbakevende for hver 16. delramme, slik at den individuelle mottaker påkoples to ganger for hver ramme. Ved overføring av en gruppemelding inneholder feltet 608 delrammenummeret og nummeret på tidsluken hvori meldingen sendes.

3.3 Sammensetting og kjeding av meldinger

Pakkeassembleringsfeltet 612 som er vist i fig. 5C, gjør det mulig for en urmottaker 840 å motta pakker oftere enn akkurat en gang for hver 7,5 minutts-ramme. Transportdatafeltet 605 er dimensjonert for meldinger av en minimumslengde, eksempelvis kall 503-234-5678. Lengre meldinger oppdeles i pakker som vil passe inn i transportdatafeltet, for å overføres og deretter gjenassembleres av mottakeren. Ved anvendelse av pakkeassembleringsfeltet, som beskrevet i det nedenstående, kan systemet hurtig fullføre meldingen til en spesiell mottaker.

Pakkeenheten kan være i to former: En kjede av sammen-føyde pakker og en rekke av pakkekjeder. I en kjede kan adressen til den neste tidsluke for mottakelse av en pakke i kjeden utregnes av et 8-bits fortsettelsesnummer (CONT NUMBER) i pakkeassembleringsfeltet 608 for den siste pakke. I en kjederekke vil fortsettelsenummeret i det siste ledd i kjeden angi hvorvidt en eller flere kjeder følger etter. I tilfelle av flere etterfølgende kjeder vil den første pakke i den etterfølgende kjede begynne i en påfølgende delramme av den tidsluke som overensstemmer i nummer med tidslukeadressen til mottakeren av meldingen. Idet det atter henvises til fig. 5B, kan det eksempelvis antas at tidsluken 0 motsvarer de laveste

10-bits i mottakeradressen. Det kan derved opprettes en kjede mellom tidsluken 0 og tidsluken 1 i delrammen 3. En på-følgende kjede som sendes til samme mottaker, vil starte ved tidsluken 0, for eksempel i delrammen 15.

En kjede dannes ved å innstille kjedestartbiten (SOC) på 1 i en pakke som overføres under delrammen(e) og tidsluken som er tilordnet mottakeren. Adressen til tidsluken for den neste pakke avgis i CONT NUMBER. Hvis SOC-biten er 0, indikerer dette at pakken ikke er begynnelsen på en kjede. I dette tilfelle er en kjede i gang og de 16 mest viktige biter i adressen er ikke sendt fordi mottakeren allerede er låst til kjeden gjennom CONT NUMBER. Mellomrommet som skyldes ute-latelsen av de mest viktige biter, kan fylles med meldingsdata.

Uten de mest viktige biter vil imidlertid mottakere som er tilordnet den abonnerte tidsluke, oppfange pakken, med mindre de dirigeres til å unnlate dette. Denne dirigering gjennomføres av de mottakere som er vendt mot SOC-biten. Hvis SOC er 0, vil ingen mottaker kunne tilføres data hvis en ikke på forhånd er dirigert til å motta av en foregående pakkes

CONT NUMBER.

SOC-biten etterfølges i pakkeassembleringsbeltet 612 ifølge fig. 5C av en kjedeslutt-bit (EOC). Ved innstilling på 1 vil denne bit indikere at pakken ikke fortsetter til en annen tidsluke, men derimot er slutten på en kjede. Ved innstilling på 0 vil EOC-biten indikere at kjeden fortsetter av en annen pakke i en senere tidsluke som utregnes av CONT

NUMBER.

Den tredje bit i feltet er meldingsslutt-biten (EOM). Innstilt på 1 angir den at denne pakke er slutten på meldingen og at mottakeren kan fremvise meldingen. En innstilling på 1 angir imidlertid ikke at ingen ytterligere pakker følger etter, fordi flere meldinger kan sendes i en kjede. Innstilling på 0 angir at denne pakke er en del av en melding som krever flere pakker for å fullføres.

Neste 5-bits er en modulo 32-telling av antallet meldinger som er sendt til en spesiell mottaker. Hver melding er nummerert, og det etterfølgende meldingsnummer er likt det foregående meldingsnummer pluss 1. Denne telling gjør det mulig for en mottaker å avgjøre hvorvidt en melding er gått tapt, hvis en melding er ny, eller hvis meldingen er en gjentakelse av en tidligere melding.

Siste 8-bits i feltet er fortsettelseslenkebiter som danner det ovennevnte CONT NUMBER. Disse biter gir forskyvningen eller lenkenummeret, opptil 256 tidsluker borte, til den neste tidsluke, hvis det opprettes en kjede. Hvis en kjede er avsluttet, som angitt ved at EOC-biten blir 1, vil CONT NUMBER igangsette en sekvensbit (SOS) og antallet kjeder bibeholdes i en kjederekke. Den mest viktige bit av fort-settelsesbitene er SOS-biten. De øvrige 7 biter angir antallet gjenværende kjeder. Hvis SOS-biten er 1 angir dette at den aktuelle kjede er en første i en kjederekke. Hvis SOS-biten er 0, angir dette at den aktuelle kjede ikke er den første i en rekke. Ved avlesing av SOS-biten kan en mottaker fastslå hvorvidt den har mistet en kjede i en rekke og derfor må innhente den manglende kjede når denne overføres for andre gang av senderanlegget 44. Hvis de siste syv biter er innstilt på 0 angir CONT NUMBER at ingen flere kjeder gjenstår i rekken og at mottakeren kan avstenges til ankomsten av de kontrollpakker som går forut for tidsluken og delrammen(e) som er tilordnet mottakeren.

3.4 Eksempel på kjedede meldinger

Et eksempel på funksjonen av en pakkeenhet fremgår av fig. 5D hvor bare pakkeassembleringsfeltet er vist for tydelighetens skyld. En urmottaker hvis tilordnede delramme og tidslukeadresse er eksempelvis 0/0 mottar en første pakke av en trepakke-kjede som utgjør en første melding. Pakke-assembleringsf eltet vil derved fremstå i delramme/tidsluken 0/0, som vist i fig. 5D. SOC-biten indikerer begynnelsen på en kjede, EOC-biten angir at kjeden ikke er avsluttet, og EOM-biten indikerer at en melding ikke er avsluttet. CONT NUMBER indikerer forskyvningen eller lenken til den neste tidsluke hvori den andre pakke i kjeden vil overføres. Meldingsnummeret som angir antallet meldinger, er 1 i den første kjede. Mottakeren avleser disse data sammen med de øvrige pakkedata, avkoples, og påkoples deretter ved en kjedet tidsluke 3 i delrammen 0. Ved mottakelsen av den andre pakke vil mottakeren igjen avlese pakkeassembleringsfeltet som angir at kjeden nå er i gang (SOC, EOC, EOM) og at en ytterligere pakke vil følge 15 tidsluker borte (tidsluke 18). Etter behandling av den andre pakke, vil mottakeren igjen være avkoplet til umiddelbart før tidsluken 18, hvoretter den påkoples for avlesing av pakken i den kjedede tidsluke. I tidsluken 18 angir pakkeassembleringsfeltet (SOC, EOC, EOM) slutten på kjeden og slutten på meldingen, slik uret 20 kan lagre eller fremvise den fullstendige melding. Ved slutten av en kjede (EOC) vil CONT NUMBER, i stedet for forskyvningen til neste pakke i kjeden, angi antallet av kjeder som følger etter i en kjederekke. I det viste eksempel følger tre kjeder

etter.

Den neste kjede og melding begynner i tidsluken 0,

mottakerens tilordnede tidsluke, i den etterfølgende delramme, delrammen 1. Pakkeassembleringsfeltet i pakken i delrammen/- tidsluken 1/0 indikerer en énpakke-kjede med bare en del av en andre melding, som angitt ved EOM-biten. To ytterligere kjeder følger etter, som vist ved verdien av fortsettelses-nummeret. SOS-biten indikerer at denne kjede ikke er den første kjede i en rekke. Hvis mottakeren hadde manglet den første kjede, ville SOS-biten i den aktuelle kjede angi for mottakeren at denne manglet en kjede, hvoretter mottakeren ville oppspore og lagre den første kjede under gjenover-føringen av denne. Mottakeren leser pakken i tidsluke 0 og er deretter avkoplet til tidsluken 0 atter fremstår i den neste delramme, delrammen 2. På dette tidspunkt påkoples mottakeren påny, leser pakkeassembleringsfeltet og avgjør, utfra EOM-biten, at 2/0-pakken er en første i en flerleddskjede som vil overføres til mottakeren idet den neste pakke ankommer 2 tidsluker borte. Mottakeren avkoples, avventer denne tidsluke, påkoples og leser pakkeassembleringsfeltet, for sammensetting av en andre melding. Feltet i tidsluke 2 indikerer slutten på kjeden og slutten på den andre melding, hvoretter hele den andre melding kan lagres eller fremvises.

CONT NUMBER indikerer en ytterligere kjede som begynner i den etterfølgende delramme, som tidligere. Mottakeren fortsetter deretter med å motta den fjerde kjede ved delramme/- tidslukene 3/0 og 3/3 med påfølgende lagring eller fremvising av den tredje melding. Ved slutten av den siste kjede innstilles SOS på 0 (SOS) i CONT NUMBER, og antallet av gjenværende kjeder settes til 0 og angir derved slutten på kjede-rekken. Mottakeren avkoples deretter og avventer ankomsten av den tilordnede delramme og tidsluke 0/0 i den etterfølgende tidsramme.

3 . 5 Feilkontrollering og retting

Som vist i fig. 5C og tabell 1, omfatter nettverk-lagprotokollen også en feilkontrollerings- og rettingskode (ECC). Denne kode innføres i adressefeltene 608 og 610 samt pakkeassembleringsfeltet 612 for kontrollering og retting av feil i dataoverføringen. Den ECC som benyttes i dette tilfelle, omfatter 4-bits av Hamming kode for hver data byte. En oktett-byte omfattende to 4-bits Hamming koder innføres etter hver andre data oktett. Feilkontrollering og retting utføres på vanlig måte.

3.5 Flagg og tvungen nullbit- innføring

Ved lenkelaget i modellen ifølge tabell 1 og fig. 2C blir protokoll for flagg 614 og en rammekontrollsekvens 616 tilføyd til N data fra nettverklaget. Dette foregår i blokk 220 i køordnermaskinen 40 ifølge fig. 4. 8-bits begynnelses-og sluttflagg består av 01111110 innføres ved begynnelsen og slutten av hver pakke. Rammekontrollsekvensen benytter den normaliserte, polynomiske 16-bits høynivådataleddkontroll (HDLC). Fyllbiter 618 kan også tilføyes til en pakke, for å opprettholde synkroniseringen mellom båndkolonnen 600 og den virkelige tid.

I lenkelagprotokollen inngår videre nullbitinnføring som foretas på dataene mellom begynnelses- og sluttflaggene, for å skjelne mellom dataene i pakken og flaggene. I motsetning til HDLC-standard protokollen blir det ved denne fremgangsmåte innført en 0 i dataene etter et forutbestemt antall biter uansett verdien av bitene, for eksempel etter hver 5. bit når flaggene innbefatter en rekke av seks enere. Denne teknikk er bedre enn de tidligere anvendte nullbit-innføringsmetoder så som i X.25-protokollen, hvor en 0 innføres etter hver femte 1 i et felt. Ved bruk av en nullbitinnføring etter hver femte bit kan feil i overføringen rettes med dette skjema. Derimot er dataavhengig nullbit-innføring ikke uten videre korrigerbar i en feilpreget overføring.

I det fysiske lag er protokollen bestemmende for overføringsmodusen, for eksempel en cellular radiolenke eller FM-sidebånd. I FM-overføring er datatakten 19.000 bits/- sekund, hvor hver pakke ifølge fig. 5C kan inneholde opp til 260 biter. Detaljene ved overføringen er beskrevet i et etterfølgende avsnitt.

3 .7 Styreluker

Som det videre fremgår av tabell 1 og fig. 5B, blir systemstyringsinformasjon fra clearinghouse overført som pakke i tre styreluker 606 ved begynnelsen av hver delramme 602. Denne informasjon leder mottakeren til et system og en kanal for de etterfølgende pakker som inneholder meldingsdata.

Alle mottakere kan motta kontrollpakker, da disse pakker er gruppe null (se tabell 2) og samtlige mottakere, med innbefatning av individuelle, strømbegrensede mottakere, er medlemmer av gruppe null. Kontrollpakkene har samme format som datapakkene 604, som vist i fig. 5C, men har alltid delrammenummeret i biter 10-15 i det første adressefelt, i motsetning til datapakkene som inneholder en del av mottakeradressen i dette felt. Antallet av delrammer som en mottaker vil påkople i en ramme, kan som tidligere omtalt varieres ved maskering og avmaskering av biter innenfor bitene 10-15. Videre inneholder kontrollpakkene de samme pakkeassemblerings-data, slik at den førnevnte kapasitet hos kjedepakkene (se avsnitt 3.3) kan utnyttes for å forbinde kontrollpakkene med hverandre, enten i en delramme eller fra en delramme til den neste, eller også for fortsatt utsending av kontrollinformasjon i tidslukene 614. på denne måte kan en stor del styringsinformasjon som ikke forandres innenfor varigheten av en ramme, fordeles over hele rammen i et lite antall kontrollpakker i hver delramme.

Den første kontrollpakke i hver delramme benytter binærkodet desimal (BCD) for sine transportdata som omfatter et system identifikasjonsnummer fra det lokale clearinghouse (fire BCD-tegn), måneden og dagen i måneden (seks BCD-tegn) og tiden i 24 timer (7 BCD-tegn) for synkronisering av klokkeverket i uret 20. Den første pakke inneholder videre en statustellermodulo 10 (1 BCD-tegn). Hver gang system-informasjonen modifiseres (beskrevet i det etterfølgende), blir denne teller oppdatert slik at mottakerne kan oppdage en endring i overføringssystemet. Datainnholdet i den første kontrollpakke vil vanligvis bibeholdes konstant, bortsett fra tidspunktet på dagen, til ny systeminformasjon er innført.

I den andre og tredje kontrollpakke benyttes binærkoden til å frembringe informasjon om systemkarakteristika, så som antallet systemer i en sone, hvordan adressene til grupper og enkeltmottakere flyttes til de ulike systemer, og antallet kanaler i et avstemt system. I store, tett befolkede områder kan det være nødvendig med flere systemer for de enkelt-adresserte mottakere. Det hensiktsmessige system for en gitt mottaker bestemmes av to 4-bits tall i kontrollpakken. Bitfeltene for hvert av disse tall motsvarer bitene 19-16 i serienumrene for en enekeltadressert mottaker.

Disse to 4-bits tall bestemmer hvordan adressene til ulike mottakere tilordnes hvert system i en sone. Det første av 4-bits tallene fungerer som en maske, ANDED med biter 19-16 i mottakeradressen som bestemmer det systemantall hvori en sone er oppdelt. Således vil en 0011 maskere de to mest viktige biter og vise en mottakers syttende og sekstende adressebit. Disse biter jevnføres deretter med et andre 4-bits tall som representerer det av systemene i sonen, som i øyeblikket overfører til mottakeren. Hvis dette nummer ikke overensstemmer med mottakerens motsvarende adressebiter, vil mottakeren avsøke frekvensspekteret, helt til overførings-systemet ved de motsvarende biter er oppsporet. Hvis for eksempel et system sender en 0010 og mottakerens syttende og sekstende adressebit er 01, vil mottakeren fortsette avsøkingen, til den låses på 01-systemet.

I den andre pakke inngår også antallet av kanaler i det spesielle system som er gitt i pakken. Det anvendes binær dekoding av kanal i systemet. I tilfelle av FM-sidebånd, er kanal 1 76,1 MHz, kanal 2 er 76,3 MHz, og så videre. Den tredje pakke kan inneholde ytterligere kanalnummer. Når en mottaker er avstemt til systemet, kan senderen overføre den til åtte kanalnummer i en kontrollpakke. Deretter avsøkes de tilknyttede frekvenser for å finne en kanal av tilstrekkelig overføringsstyrke, og disse frekvenser lagres i tilfelle av at signalstyrken i den avstemte kanal skulle synke i for stor grad til å gi tilfredsstillende overføring til mottakeren. Mottakeren vil deretter skifte til en annen av frekvensene i tilknytning til systemet, helt til en kanal av tilstrekkelig signalstyrke er funnet.

3 .8 Protokollavkoding

Som tidligere beskrevet, blir en pakke overført til en spesiell mottaker i en delramme og tidsluke hvorunder urmottakeren vil være aktivert. Hver mottaker vil minst en gang aktivere en ramme i løpet av sin tilordnede tidsluke og kan, hvis den dirigeres slik av en pakke, aktivere oftere for oppsporing av en pakkekjede eller kjederekke. For bedre å illustrere hvordan mottakeren oppsporer en pakke og dekoder protokollen, er mottakerfunksjonen beskrevet i det etter-følgende i tilknytning til stadiumdiagrammer, et flyt skjema og en definisjonstabell ifølge fig. 6A, 6B og 7A samt etterfølgende tabell 2. For enkelthets skyld er de ulike meldingselementer som er bestemt for en spesiell mottaker, benevnt i første person som "Min" adresse, delramme, tidsluke, og så videre. Den mottakerkrets som styrer de neste, beskrevne prosesser, er beskrevet i avsnitt 3.9 i forbindelse med fig. 10 og 11A.

Stadiumdiagrammet i fig. 6A viser tre sirkler som representerer de tre fundamentale prosesser som inngår i mottakerfunksjonen. Den første prosess (sirkel 1) består i å lese en pakke. Den andre prosess (sirkel 2) består i å behandle og gjensammensette pakker som er bestemt for mottakeren. Den tredje prosess eller forsinkerprosessen (sirkel 3) består i å beregne og programmere forsinkelsestiden, til mottakeren atter må påkoples for å motta en annen pakke. Under den tredje prosess er urmottakeren 840 og avkoderen 700 ifølge fig. 11A avkoplet, for å spare strøm.

Fig. 6B er et flytdiagram for nærmere belysing av prosessene ifølge fig. 6A, som viser mottakelsen av pakken på det fysiske nivå og avkoding av protokollene på lenke- og nettverknivåene. Som vist nederst i fig. 6B, oppspores pakken av mottakeren (blokk 0). Pakken kontrolleres deretter for flagg (blokk la). Nullbiter slettes (blokk lb) fra data mellom flaggene. En rammekontrollsekvens (FCS) blir deretter utregnet og jevnført med den overførte rammekontrollsekvens (blokk lc). Hvis den beregnede FCS og den overførte FCS atskiller seg fra hverandre, benyttes ECC bitene for korrigering av pakkedata (blokk ld) dersom dette er mulig. I motsatt fall blir pakken kassert. En riktig overført eller korrigert pakke overføres til den prosess som først kontrollerer pakkens adresse og aksepterer pakken hvis den er for denne mottaker, det vil si "Min adresse" (blokk 2 a).

Basert på den tilgjengelige informasjon i hver pakke avgjør mottakeren i forsinkelsesstadiet når påkoplingen atter skal finne sted, for mottakelse av en annen pakke. For enkeltpakkemeldinger vil mottakeren avkoples og innføre forsinkelsesstadium 3, til dens tilordnede delramme og tidsluke atter fremstår, som angitt med linjen L2A. For flerpakkekjeder fortsetter prosessen oppad for gjensammensetting av pakker til en kjede (blokk 2b) som tidligere beskrevet. Mottakeren avkoples igjen og innfører forsinkelsesstadium 3 mellom tidsluker hvori pakkene i kjeden overføres i overensstemmelse med informasjonen på linjen L2B. Hver gang mottakeren påkobles og mottar en pakke, fortsetter den oppad gjennom det fysiske nivå og lenkenivåene ifølge fig. 6B til blokk 2a i nettverknivået. Ved denne blokk bestemmes hvorvidt pakken er "For meg". Kjeder som opprettes ved blokk 2b gjen-sammenføres deretter til meldinger (blokk 2c), og meldingene blir forsynt med et meldingsnummer fra dataene og fremvist.

Utførelsen av forsinkelsesprosessen 3 ifølge fig. 6B fremgår detaljert av diagrammet i fig. 7, med datauttrykkene i dette definert i tabell 2. Fig. 7 viser også forsinkelsesprosessen i tilknytning til oppsøkingen av en egnet kanal for mottakelse av overføring fra senderanlegget 44. I fig. 7 er de inngangsdata som kreves for å overføre den strømbegrensede mottaker til en spesiell tilstand, vist ovenfor den horison-tale linje som er forbundet med hver kjedingspil, og utgangen som genereres ved denne overføring, er vist nedenfor horison-tallinj en.

3.8.1 Scanning og initialisering

Innen innføring av tilstand 1 ifølge fig. 7, må en mottaker først finne en egnet kommunikasjonskanal. Dette trinn er nødvendig hvis mottakeren er overført til en ny sone hvori dens tilordnede system har et annet sett kanaler enn de tidligere brukte, eller hvis mottakeren atter aktiveres, for eksempel ved utskifting av batteri. Etter slik aktivering vil mottakeren avsøke frekvensspekteret, til den oppsporer en kanal med pakkeoverføringer. Mottakeren leser en pakke i denne kanal, for å bestemme den relative plassering av en kontrollpakke, som tidligere beskrevet. Den leser deretter kontrollpakken, for å konstatere hvorvidt det system som den i øyeblikket er avstemt til, er dens tilordnede system. I motsatt fall vil mottakeren fortsette scanningen, til det riktige system er funnet.

Etter å være låst til det riktige system innfører mottakeren tilstand 1 og avventer igangsettingen av "Min kontroll"- luke 0 som er i den delramme som går forut for mottakerens tilordnede delramme. Hvis mottakeren, ved å påkoples, ikke oppsporer sin kontrolluke 0, vil den fortsette til stadium 7 og avvente neste start av kontrolluke 0. I ventestadiene 1 og 7 og de øvre stadier iføle fig. 7 er mottaker- og dekoderseksjonene avkoplet for å spare strøm og påkoples ved beordring, som beskrevet i det etterfølgende avsnitt.

Under antakelse av at mottakeren påkoples i stadium 1, for mottakelse av styringsinformasjon fra en pakke i kontrolluke 0, vil den fortsette til andre stadier, i avhengighet av informasjonsinnholdet. Hvis styrings-informasjonen angir ny systeminnformasjon (NSI),fortsetter mottakeren til stadium 5 eller til stadium 6, for å avvente ytterligere styringsinformasjon i kontrollukene 1 og 2. Etter å ha mottatt denne, vil mottakeren atter tilbakevende til stadium 1. Alternativt vil "Min kontroll"-luken 0 ikke angi ny systeminformasjon, og i såfall vil mottakeren fortsette til stadium 4 (etter RESET) eller til stadium 2 for å fungere som beskrevet i det nærmest etterfølgende.

3.8.2 Fortsettelse av stadiumprosessen

Etter å ha mottatt ny systeminformasjon, fortsetter mottakeren til stadium 2 og avkoples i avventing av "Min(e) delramme(r)" og "Min luke", innen den atter påkoples. Fra pakken som er overført under "Min delramme" - "Min luke" - 0

(mottakerens tilordnede tidsluke i eksemplet ifølge fig. 5D)

avleser mottakeren meldingsdatane og informasjonen i pakke-assembleringsf eltet . Informasjon i dette felt dirigerer mottakeren til å flytte fra stadium 2 og enten fremover til et av stadiene 3 eller 4, avhengig av hvorvidt en kjede eller en kjederekke indikeres av datainngangen ovenfor horisontalinjene mellom stadiene, eller, dersom ingen ytterligere kjede eller kjederekke indikeres, tilbake til stadium 1, for å avvente at dens tilordnede tidsluke atter fremtrer i den etterfølgende ramme.

Stadium 3 er forsinkelsesleddet mellom pakkene i en kjede. Mottakeren forblir i stadium 3 så lenge den fortsatt mottar pakker i en enkelt kjede. Når en kjede slutter vil imidlertid mottakeren, som indikert ved at EOC blir 1, fortsette enten til stadium 4, dersom en kjederekke angis av f ortsettelsesnummeret, eller til stadium 1 dersom fortset-telsesnummeret angir at ingen kjeder følger etter.

Stadium 4 er leddet mellom kjedene i en kjederekke. Mottakeren kan flytte direkte fra stadium 2 til stadium 4, hvis den mottar en rekke av enkeltpakkekjeder. I stadium 4 vil mottakeren befinne seg så lenge enkeltpakkekjeder blir overført. Hvis en kjede inneholder flere pakker, vil imidlertid mottakeren fortsette fra stadium 4 til stadium 3, som er forsinkelsen i tilknytning til sammensetting av pakkene i en enkelt kjede. Dette inntreffer når EOC-biten er 0 og fortsettelsenummeret er forskjellig fra 0. Når den siste pakke i den siste kjede i en rekke er lest, vil mottakeren fortsette fra stadium 4 eller stadium 3 til stadium 1.

Stadium 5 fungerer i likhet med stadium 3, og stadium

6 i likhet med 4 ved opprettelse av kjeder og kjederekker i kontrollpakker ved behov. Under hvert av de foregående vente-stadier er mottakerkretsen avkoplet, for å spare strøm.

3.9. Urmottaker og dekoderkrets

Fig. 10 viser et forenklet funksjons-blokkdiagram for de innvendige, elektroniske kretser i urmottakeren 20, idet hver av blokkene er detaljert vist i fig. 11. Pakker mottas og demoduleres av en FM-delbærebølgemottaker/avstemmerseksjon 840 som er nærmere beskrevet i det etterfølgende avsnitt 4.2. En protokoll dekoder 700 mottar data i digitalform fra mottakeren 84 0 og gjennomfører de prosesser som er beskrevet i det ovenstående i tilknytning til fig. 6A, 6B og 7. Protokolldekoderen er, tvers over en brutt grenselinje, forbundet med en ytre anordning 750 med ulike, ytre styrings- og fremvisingstrekk, og et taktregister som påkopler dekoderen 700 og mottakeren 840 etter tur ved slutten av hvert vente-stadium ifølge fig. 7.

Ifølge fig. 11A er mottakerseksjonen 840 avstemt til riktig system og kanal ved hjelp av en mikroprosessor 706 som avsøker frekvensspekteret, i overensstemmelse med en forutbestemt scanningsprosess, gjennom en programmerbar oscillator 858. Når mottakerseksjonen 840 oppsporer en stereokanal, vil en signalnivådetektor 859 avgi, til mikroprosessoren 706, et signal om å forsøke å lese data fra denne kanal. Hvis kanalen ikke inneholder data, fortsetter avsøkingen, og prosessen gjentas til det er oppsporet en kanal innenfor et system som overensstemmer med serienummeret for uret 20, som tidligere beskrevet. Mikroprosessoren 706 leser deretter data fra de etterfølgende kontrollpakker, for opprettelse av listen over kanaler i systemet og lagring av kanalinformasjonen i en direktetilgangs- lagerenhet 708. Ved varierende signalstyrke vil mikroprosessoren skifte til ulike kanaler i systemet, for opprettholdelse av kommunikasjonen fra det lokale clearinghouse .

Når mottakerseksjonen 840 er riktig avstemt, vil det fra en SCA-dekoder 87 6 fremkomme data i form av en digital-pakke som vist i fig. 5C. Disse data inngår til protokoll-dekoderseksjonen 700 i uret 20 sammen med et 19 kHz klokkesignal fra et stereopilotfilter 878, for leding av dataene gjennom protokolldekoderen. Protokolldekoderen kan bestå av en konvensjonell lavstrøms-mikroprosessor eller en brukertilpasset maskinvareanordning innbefattende kretser som utfører de funksjoner som er representert ved blokkene i seksjonen 700. En etterfølgende beskrivelse har tilknytning til en dekoder av maskinvareversjon.

Som beskrevet i forbindelse med fig. 6A og 6B, blir flaggene i pakken sporet og slettet i en krets 701, og dataene ledes til en nullbit-sletter 702. Rammekontrollsekvensen (FCS) utregnes i kretsen 703, og hvis det påtreffes en feil, blir data behandlet av en feilkontrollerer og -retter 704. Hvis feilen ikke kan rettes, blir pakken ikke ytterligere behandlet, og kasseres som tidligere omtalt. Under for-utsetning av riktige data blir pakkeadressen deretter i en adressedetektor og databuffer 705, jevnført med mottakeradressen som av mikroprosessoren 706 leveres fra ROM 730.

Hvis adressen overensstemmer og derved indikerer en "pakke for meg", blir pakkedata ledet til mikroprosessoren 706 i urets 20 ytre anordningsseksjon 750 . Som vist i fig. 10, vil seksjonen 750 atter sammensette pakkene til meldinger, tolke meldingenes semantikk og styre overføringen av strøm fra batteriet til de forskjellige seksjoner i uret 20.

Som det videre fremgår av fig. 11A, innbefatter

seksjon 750 et programmerbart klokkeverk/taktregister 720. Klokken i klokkeverk/ taktregisteret 720 angir den løpende tid som mikroprosessoren oppdaterer med mottatte tidsdata fra kontrollpakker. Hvis for eksempel urtiden ikke overensstemmer med den overførte tid fra en kontrollpakke, vil mikroprosessoren oppdatere klokkeverket med den overførte tid. Tidsregulatoren i klokkeverk/taktregisteret 720 avpasser tiden for urmottakerens forsinkningsstadier, slik det fremgår av fig. 6A, 6B og 7. I avhengighet av taktregisteret vil mikroprosessoren styre en strømkontroller 722 som ved behov leverer strøm fra batteriet 723 til ursidedelerseksjonene 700 og 840.

Data som er dekodet av protokolldekoderen 700, arkiveres i direktetilgangs-lagerenheten 708 helt til fremføringen. Meldingen kan innbefatte et leveringstidspunkt. Informasjon som angir mottakelse av meldingen, ledes av mikroprosessoren 706 gjennom et segmentrev 724 til en fremviserskjerm 726 med flytende krystaller. Mikroprosessoren kan også holde brukeren i beredskap for mottakelse av en melding, ved sending av et signal til en hørligsignal-generator 729. Når brukeren betjener sidedelerens 20 velgerknapp 82, blir meldingens innhold fremvist. Kontrollrutiner for mikroprosessordriften er arkivert i leselagret 730.

Som tidligere omtalt, vil systemet 22 verifisere at pakkene som er overført fra senderanlegget, inneholder riktig informasjon. Antennen 232 i køordnermaskinen 40 ifølge fig. 4 mottar pakkene og leder dem til verifiseringsmottakeren 45 som er av samme konstruksjon som mottakerseksjonen 840 i fig. 11, men som drives kontinuerlig. Data i de mottatte pakker verifiseres i en jevnføringsprosess 234 mot data i de motsvarende, overførte pakker av datasignaler i kretsen 220. Hvis det oppdages en feil, blir pakken overført på ny.

4.0 Modulasjonssystem

Fig. 8 viser spektralkomponentene i et FM-bredbånd-sendersignal. For tydelighetens skyld er det bare vist den halvdel av signalet som strekker seg over midtfrekvensen Fc. Et signal 802 moduleres med summen av det venstre og det høyre audiosignal som strekker seg i båndet fra midtfrekvensen til ca. 15 kHz. Et delbærebølge-stereosignal 804 sendes på 19 kHz. Et signal 806 moduleres med differansen mellom det venstre og det høyre audiosignal, som strekker seg i båndet 23 til 53 kHz. FM-senderinformasjonen ender ved 53 kHz, idet resten av kanalen opp til 100 kHz, normalt er tom.

En del av det ubrukte spektrum mellom 53 kHz og 100

kHz utnyttes ved foreliggende oppfinnelse for overføring av et SCA- signal 808 . (SCA er en forkortelse for Subsidiary Communication Authorization, men benyttes her som betegnelse for enhver hjelpeoverføring i FM-kanalen.) SCA-signalet 808 moduleres med datapakker som sendes fra FM-stasjonen til et antall sidemottakere. Nevnte pakkedata er modulert på en SCA-delbærebølge på 7 6 kHz og opptar en båndbredde på 19 kHz rundt denne frekvens. En slik båndbredde tillater en dataoverføringshastighet av 19 kilo baud.

4 .1 Sendermodulasj on

Som vist i fig. 4, inngår digitaldata fra køordnermaskinen 40 til en delbærebølge-generator eller -modulator 810 som er forbundet med drivtrinnet 812 i en FM-sender 44. Modulatoren frembringer delbærebølgesignalet på 76 kHz som moduleres med pakkedata (se fig. 4) .

Ifølge fig. 13A mottar modulatoren 810 19 kHz data fra køordneren 40 og leverer en motsvarende, bipolar (180°), faseskifttastet 76 kHz delbærebølge til drivtrinnet 812, i fase med stasjonens stereopilotsignal.

Modulatoren 810 leverer også et 19 kHz referanse-klokkesignal med fiksert fase i forhold til stereopilotsignalet, til køordneren 40. Et sammensatt stereo-basis-båndsignal, innbefattende både audiomodulasjon og stereopilot, sendes til modulatoren 810 fra stasjonens modulasjonsmonitor 815.

Fasedreininger av det modulerte 76 kHz signal finner sted over 3,5 sykler og i et slikt faseforhold til stasjonens stereopilotsignal at signalets nullkryssende stigningskant befinner seg innenfor et område av pluss eller minus 22,5° fra senteret i hver åttende halvsyklus. Spenningsprøver fra denne nullkryssende kant gir, hvis de er positive, en logikk "1" og, hvis de er negative en logikk "0".

For å minske interferensen med normale FM-sendinger, blir modulasjonsproduktene mellom 0 hertz og 53 kHz fra modulatoren 810 holdt ihvertfall 45 decibel under delbære-bølgens nivå. Modulasjonsprodukter over 100 kHz holdes ihvertfall 60 decibel under delbærebølgens nivå, for å imøte-komme kravene fra den føderale kommunikasjonskomisjon.

Strømkretssystemet i modulatoren 810 er vist i skjema-form i fig. 13B og 13C. Det sammensatte basisbånd-stereosignal fra modulasjonsmonitoren 815 overføres til kombinert-inngangs-porten 902. En forsterker 904 og en avstemt krets 906 kopler det sammensatte audiosignal til en faselåst sløyfe-detektor 908. Detektoren 908 fjerner audiokomponentene fra basisbåndsignalet og leverer 19 kHz stereopilotsignalet, noe forskjøvet fra den opprinnelige fase, ved utgangen 910. Det forskjøvene 19 kHz pilotsignal kvadreres og bringes til TTL nivåer ved hjelp av to Schmitt-triggerinverterere 912. En eksklusiv NOR- port 914, utformet som en faseforskyvnings- dedektor, har en inngang forbundet med 19 kHz stereopiloten og en andre inngang 916 forbundet med systemets 19 kHz referanselinje 917. Signalet på 19 kHz referanselinjen 917 avledes fra utgangen 919 fra en 2,432-mHz klokkekrets 918 ved en prosess som er beskrevet i det etterfølgende. Faseforskyvningsdetektoren 914 avgir et feilsignal som overføres til en integreringskrets 920. Integreringskretsen 920 sender et forspenningssignal til en alternator 922, for variering av dennes kapasitans. Alternatorens 922 kapasitans bevirker avstemming av frekvensen i en oscillator 918, slik at frekvensen for 19 kHz referansesignalet på linjen 917 (avledet av utgangen 919 fra oscillatoren 918) låses til stereopilotfrekvensen. Faseforholdet mellom 19 kHz referansesignalet og stereopiloten opprettholder følgelig en fiksert verdi.

Digitalpakkedata overføres til en datainngang 924 i en signalfrembringerkrets 926 i modulatoren 810, fra en datakilde såsom køordneren eller modemet 40. Kretsen 926 omdanner RS232-C nivåene fra inngangen 924 til TTL-nivåer som er forenelige med de etterfølgende trinn. Data ledes deretter til kretsen 928. Kretsen 928 er en oktal vippekrets av D-type. To av vippeseksjonene er forbundet med hverandre og leverer derved to utgangssignaler, eller stadiumover-føringsdata, på linjene 930 og 932, som overensstemmer med den datasekvens som mottas ved datainngangen 924. Utgangene fra kretsen 928 er følgende: Hvis inngangsdata endres fra en 0 til en 1, vil utgangen 930 være en 0 og 932 en 1. Hvis inngangsdata endres fra en 1 til en 0, vil utgangen 930 være en 1 og utgangen 932 en 0. Hvis inngangsdata ikke endres fra en 0-verdi, vil begge utganger 930 og 932 være en 0. Hvis inngangsdata ikke endres fra en 1, vil begge utganger 930 og 932 være 1.

Datautgangslinjene 930 og 932 er innført i to av ti adresselinjer i en PROM 934 . PROM 934 er programmert for syntetisering av de egnete delbærebølgesignaler, basert på nevnte stadieoverføringsdata. For beste forklaring av virkemåten av PROM 934 , er det i det etterfølgende gitt en beskrivelse av det nøyaktige modulasjonsskjema.

En databit overføres for hver syklus av 19 kHz stereopilotsignalet. Mottakeren bestemmer statusen av hver overført bit, ved avprøving av delbærebølgefasen ved stereopilotsignalets O-kryssende stigningskant. Den avprøvde fase for bitene 1 og 0 er vist i fig. 9B. Hvis to innbyrdes påfølgende databiter er identiske, idet begge enten er 1 eller 0, vil delbærebølgefasen ikke endres under den innvirkende syklus for 19 kHz stereopiloten. I den delbærebølgef orm som er vist med heltrukket linje i fig. 9A, har således delbærebølgen samme fase ved 19 kHz stereopilotens to O-kryssende stigningskanter. Databiten ved begge 0- kryssningene er en data "1", som det fremgår av fasediagrammet i fig. 9B.

Hvis databiten endres sekvensvis fra en 1 til en 0,

vil delbærebølgeformen få et utseende som vist med brutte linjer i fig. 9A. Ved den første 0-krysning av pilotstigningskanten angir delbærebølgen et data 1. Delbærebølgens fase forandres deretter gradvis slik at delbærebølgen, ved den neste 0-krysning av piloten, angir et data 0. Denne fasedreining kan gjennomføres ved at delbærebølgefasen enten forsinkes eller påskyndes kontinuerlig.

Fig. 9A og 9B viser de bølgeformer som overføres med sendersignalet. De genereres imidlertid som kvadratiske bølger som blir sinusformet idet de passerer gjennom modulatorens filterseksjoner.

En gjengivelse av datasignalet i modulatoren er vist i fig. 13D. Umiddelbart etter tidspunktet 936 vil data fra køordneren 40 endres fra en 1 til en 0. Det foregående 1- stadium er tilkjennegitt ved l-stadiet for delbærebølgen som er avprøvd på tidspunktet 936. Fordi data endres fra en 1 til en 0, må delbærebølgefasen ved den neste 0-krysning av pilotsignalet (tidspunktet 938) endres fra et 1- til et 0-stadium. Denne forandring gjennomføres ved svak fremskynding av delbærebølgefasen for hver syklus, slik at 4,5 delbærebølgesykler overføres under en enkelt pilotsyklus.

(Normalt vil 4 sykler av 76 kHz delbærebølgen overføres under

en enkelt pilotsyklus, som vist i fig. 9A. Den ekstra halvsyklus som innpresses i 19 kHz perioden bevirker at delbærebølgen, avprøvd på tidspunktet 938, blir 0.

Samme betingelser gjelder for den etterfølgende syklus av 19 kHz stereopiloten, fra tidspunkt 938 til 940. I dette tilfelle er overgangen fra en 0 til en 1. Delbærebølgef asen avanserer fortsatt slik at ytterligere 4,5 sykler overføres under den enkelte pilotsyklus. En ekstra halvsyklus tillater delbærebølgen å avansere til et l-stadium ved tidspunktet 940. Det er ingen dataovergang under den neste pilotsyklus, mellom tidspunkt 940 og 942. Datastadium 1 opprettholdes. I et slikt tilfelle vil delbærebølgen tilbakevende til sitt ikke-fasedreide, 76 kHz signal.

Fire fullstendige sykler av 76 kHz delbærebølgen overføres under denne pilotsyklus mellom tidspunkt 940 og 942, slik at bærebølgestadiet er det samme (1) ved begge tidspunkter.

Som det videre fremgår av skjemaet i fig. 13B, vil modulatoren 810 granske overgangene mellom de innbyrdes påfølgende databiter og håndtere delbærebølgefasen slik at dens stadium, avprøvd ved stereopilotens 0-kryssende stigningskant, motsvarer det stadiet som overføres. Hvis to innbyrdes påfølgende databiter viser samme stadium, vil modulatoren sende et uforskjøvet 76 kHz signal slik at dets fase ved begynnelsen av pilotsyklusen er den samme som dets fase ved enden av pilotsyklusen. Men hvis innbyrdes påfølgende data viser ulike stadier, vil modulatoren 810 dreie delbærebølgefasen suksessivt, slik at den ved pilotens neste 0-krysning vil anta en fase motsatt av utgangsfasen.

Ovennevnte syntese av delbærebølgeformen gjennomføres av PROM 934 . PROM 934 er en 1024 x 4-bits lagerenhet som drives av en sekvenserkrets 944. Sekvenserkretsen 944 foretar gjentatte tellinger fra 0 til 255. Denne binærtelling overføres til åtte adresselinjer A0 - A7 av de ti adresselinjer i PROM 934, hvorved PROM 934 sekvensvis leverer 256 4-bits bytes til sine fire utganger 946, som overføres til rigelkretsen 948. Hver av de fire utgangslinjer ved utgangen 946 motsvarer hvert sitt signal. Disse signaler syntetiseres ved å sekvenseres gjennom data lagret i PROM 934 i meget korte tidsrom, motsvarende perioden for 2.432-mHz klokken. Avhengig av innholdene i PROM 934, er utgangssignalet enten et 19 kHz signal, et 76 kHz signal, datautgangssignalet, eller et belastningskontroll signal.

19- og 76 kHz referansesignalene på utgangslinjene 917 og 952 fra rigelkretsen 948 er lettest å anskueliggjøre. For 19 kHz signalet vil de 256 databiter som er lagret i PROM 934, omfatte en rekka av 64 enere etterfulgt av en rekke av 64 nuller, etterfulgt av en annen rekke av 64 enere, og en annen rekke av 64 nuller. Sekvensvis lest ut fra PROM 934 ved denne 2 .342-megaherts takt, vil nevnte data danne et 19 kHz firkantbølgesignal på linje 917. Rigelkretsen 948 er innkoplet mellom PROM 934 og utgangsdatalinjene 954 for eliminering av støy under stadiumsovergangen i PROM.

Syntesen av 76 kHz referansesignalet på linje 952 foregår likedan. PROM 934 programmeres gjennom hele sin 256 bits lengde med vekselvise strenger av 16 enere og 16 nuller, utsendt av sekvenserkretsen 944. Utlest ved 2.342-mHz takten oppstår et 76-kiloherts firkantbølgesignal.

Belastningspulsen på linje 950 frembringes av en enkelt 1 i en av PROM-sonene, sammen med 255 nuller. Lest fra PROM 934 vil belastningspulsen taktstyre vippen 928 og derved bevirke at denne reagerer ved overføringen av den neste inngangsdatabit.

Data på utgangslinjen 956 er den modulerte delbærebølge. Dataavlesningen fra PROM 934 er imidlertid avhengig av stadiet for utgangene 930 og 932 ved vippen 928, som i sin tur avhenger av overgangen mellom suksessive inngangsdatabiter, som tidligere omtalt. Hvis linjene 930 og 932 begge er 0 eller begge er 1, er datatilstanden ikke endret fra den tidligere verdi. PROM 934 blir i så fall programmert for å avgi en 7 6 kHz firkantbølge som datautgang. Hvis imidlertid linjene 930 og 932 viser forskjellige stadier, som indikerer en overgang fra 0 til 1 eller fra 1 til 0 i inngangsdata, blir PROM 934 programmert for syntetisering av en bølgeform som gradvis fremskynder eller forsinker fasen for delbærebølgesignalet, som tidligere beskrevet, slik at den øyeblikkelige verdi for delbærebølgen ved det neste avprøvingspunkt vil være motsatt av den foregående verdi.

Data som er lagret i PROM 934 , for syntetisering av dette varierende fasesignal, kan anta mange former. I den foretrukne versjon endres fasen gradvis i løpet av en 19 kHz syklus med små fasedreiningstrinn som gjennomføres under denne periode. PROM 934 lastes med vekselvise 14-bits strenger av enere og nuller. I andre versjoner kan imidlertid formen av delbærebølgeutgangen syntetiseres ved anvendelse av bit-strenger av andre lengder. Den foretrukne versjon er valgt for at fremmedfrekvenskomponentene i delbærebølgen skal reduseres mest mulig, med henblikk på den etterfølgende filtreringskrets. 19 kHz referansesignalet på linje 917 er frekvenslåst til stereopilotsignalet i fiksert faseforhold til dette. Dette 19 kHz signal overføres til klokkeutgangen 957 som sender referansesignalet til køordneren 40.

Modulasjonsdataposisjonen i PROM 934 velges slik at modulatoren synkroniseres med stereopiloten. Modulatoren drives med et 19 kHz referansesignal på ledningen 917, som er faseforsinket i forhold til piloten. PROM kan være programmert for å forsinke modulasjonen i forhold til referansesignalet, slik at den er 360° bakenfor, eller i fase med piloten.

Det syntetiserte data eller delbærebølgen overføres fra linje 956 ifølge fig. 13B til det filternettverk 958 som er vist i fig.l3C. Filteret 958 omfatter seks båndpass-filtreringsseksjoner 960 som er sentrert om 81.25 kHz. Suksessive seksjoner avstemmes vekselvis til 73.8 kHz og 88.7 kHz, for opprettelse av den nødvendige båndbredde om denne frekvens. Midtfrekvensen i filteret 958 skyves opp til 81.25 kHz for å reflektere delbærebølgens fasedreining. Uforskjøvet har delbærebølgen en frekvens av 76 kHz. Når fasen gradvis fremskyves for oppnåelse av en stadiumforandring ved avprøvningstidspunktet, har delbærebølgen en frekvens av 85.5 kHz. Båndpassfilterseksjonene 960 forebygger interferens med det utsendte audio i FM-signalet.

De aktive båndpass-filterseksjoner 960 etterfølges av fire aktive lavpass-filterseksjoner 962. Filterseksjonene 962 benyttes for å redusere modulasjon over FM-kanalkanten til godt under FCC-standarden.

En forsterker 964 med justerbar volumkontroll 966 anvendes for innstilling av utgangsnivået for delbærebølgen som overføres til drivtrinnet 812 på delbærebølge-utgangslinje 968 .

Som det fremgår av fig.l3A, vil FM-drivtrinnet 812 motta den modulerte delbærebølge fra modulatoren 810 og motta stereoaudio og stereopilot fra en stereomodulatorkrets 817. Drivtrinnet sender et RF-lavnivåsignal innfattende disse komponentsignaler til en strømforsterker 816. Strømforsterkeren 816 overfører de forsterkede RF-signaler til en FM-senderantenne 818, for utsending. Stasjonens modulasjonsmonitor 815 er også forbundet med utgangen fra forsterkeren 816. Modulasjonsmonitoren 815 avgir et utgangsssignal med de basisbåndsignaler som inneholdes i RF-bærebølgen. Disse basisbåndsignaler tilbakeføres til modulatoren, som tidligere beskrevet. På grunn av denne rute blir 19 kHz stereopiloten gjort tilgjengelig for modulatoren 810.

Ifølge et alternativt delbærebølge-genereringsskjema kan 19 kHz piloten multipliseres direkte opp til 76 kHz i et frekvensmultipliserertrinn (ikke vist). 76 kHz delbærebølgen kan derved moduleres med inngangsdata.

Den viste utførelsesform foretrekkes, fordi delbærebølge-genereringen samtidig syntetiserer moduleringen ved anvendelse av programmerte bølgeformer. Ved denne teknikk kan de overførte bølgeformer tilpasses for oppnåelse av en ønsket spektralfordeling. Det viste modulasjonsskjema minsker falske modulasjonskomponenter med derav følgende forenkling av det tilknyttede filtreringskretssystem.

4 . 2 Mottaker- demodulering

Fig. llA viser et blokkdiagram av den mottakerseksjon 840 som anvendes ved den foreliggende oppfinnelse. Det mottatte FM-signal overføres fra en antenne 850 (beskrevet i det nedenstående) til en mikser 852 gjennom en RF-forvelger/svekkerkrets 854 og en RF-forsterkerkrets 856. RF-forvelger/svekkerkretsen 854 forårsaker en viss svekkelse av signaler utenfor båndet, mens forsterkeren 854 forsterker de mottatte signaler, for minsking av mottakerens støynivå. Forvelgerkretsen 854 kan også utnyttes for å gi resonnans til antennen 850. Ved hjelp av mikseren 852 blandes det ønskede FM-sendersignal som mottas av antenne 850, med et lokalt oscillatorsignal fra en programmerbar, lokal oscillator 858. Mikseren 852 er fortrinnsvis dobbelbalansert. Den lokale oscillator 858 er en frekvens-smidig, digitalsyntetisert oscillator som styres av en mikroprosessor-kontrollerer 706. Frekvensen for den programmerbar oscillator 858 styres, i overensstemmelse med den tidligere beskrevne scanningsprosess, for frembringelse av en oppkonvertert, første mellomfrekvens (IF) på 384 mHz.

Utgangen fra den første mikser 852, med innbefatning

av nevnte 384-mHz IF, overføres til en IF-seksjon 860, som er detaljert vist i fig. 11B. IF-seksjonen 860 innbefatter et første filter 862 som slipper gjennom det ønskede 384-mHz signal og avviser de uønskede mikserprodukter. I den foretrukne utførelsesform består filteret 862 av et SAW-(akustisk overflatebølge-)filter . Utgangen fra filteret 852 overføres til en andre mikser 864. I den mikser 864 blandes signalet fra filteret 862 med signalet fra en andre, lokal oscillator 866. Den andre, lokale oscillator 866 frembringer en fast frekvens på 394.7 mHz og oppretter derved en nedkonvertert, andre mottaker-mellomfrekvens på 10.7 mHz. Utgangen fra den andre mikser 864 overføres til et andre filter 8 68 som svekker de uønskede mikserprodukter og lar 10.7- mHz signalet passere til en IF-forsterkerkrets 870. Det andre filter 868 kan være et keramisk, 10.7 mHz filter av den standardtype som vanligvis anvendes i FM-mottakere.

Det doble omdanningssystem som finner anvendelse ved foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å minske mottakerens størrelse i betydelig grad. Ved bruk av et enkelt omdanningssystem med 10.7-mHz IF måtte det tilknyttede filter være relativt stort. Mange filtreringspoler ville være nødvendig for opprettelse av den ønskede passbånd form. Ved det foreliggende system kan derimot det ønskede passbånd i hovedsak opprettes av det meget lille 384-mHz SAW-filter 862 (med dimensjoner av ca. 1 mm x 2 mm). Dette SAW-filter gir det ønskede 250-kHz passbånd, med en avvisning av signaler utenfor båndet av ca. 40 decibel. Det andre, keramiske 10.7-mHz filter 868 består bare av få seksjoner og benyttes utelukkende for ytterligere svekking av vrakede signaler utenfor båndet.

I den foretrukne utførelsesform er samtlige strømkrester mellom antenne 850 og det andre filter 868 anordnet i form av en enkelt, integrert gallium arsenide-(GaAs-)krets. Også SAW-filteret 862 kan være til-virket på denne måte, da gallium arsenide er et eletro-akustisk medium. GaAs foretrekkes grunnet dets meget lave støykarakteristika. Andre teknologier, eksempelvis bruk av en silisiumkrets, separat eller integrert, kan også komme til anvendelse.

Ved hjelp av IF-forsterkeren 870 forsterkes 10.7-mHz signalet fra filteret 868 til et nivå som er egnet for å oppspores av en faselåst sløyfedetektorkrets 872 (fig. 11A). Detektoren 872 demodulerer IF-signalet og leverer et sammensatt vidbånd-audiosignal til et SCA-filter 874 og et stereopilotfilter 878. En signalnivådetektor 859 i tilknytning til detektoren 872 avgir til mikroprosessor-kontrolleren 706 et utgangssignal som indikerer den mottatte signalstyrke. Kontrolleren overvåker dette signal og avsøker etter en ny kanal, hvis signalstyrken synker under en terskelverdi.

SCA-filteret 874 og SCA-dekoderen 876 er vist skjematisk i fig. 14. SCA-filteret 874 forbinder den ønskede SCA-kanal med SCA-dekoderen 876 og svekker samtidig audiokomponentene av lavere frekvens. Dekoderen 876 demodulerer den filtrerte SCA-kanal og leverer 19-kilobaud pakkedata til pakkedekoderkretsen. Det sammensatte audio fra den faselåste sløyfedetektor 872 overføres til inngangen 970 i filteret 874. De sammensatte signaler forsterkes ytterligere av en forsterker 972 og overføres til fire aktive filtertrinn 974. Filtrene 974 er sentrert om en frekvens på 81.25 kHz. Utgangen fra de aktive kaskadefiltertrinn 974 overføres til en andre forsterkerkrets 976, hvor SCA-modulasjonen avrettes til TTL-kompatible nivåer. Utgangen fra forsterkeren 976 overføres til D-inngangen i en stikkprøvekrets 978.

Stereopilotsignalet ledes fra stereopilotfilteret 878 til pilotinngangen 980 i dekoderen 876. Dette pilotsignal føres gjennom en forsterker 9 82 for omdanning av sinusbølgeformen til TTL-kompatibel form. Utgangen fra forsterkeren 982 er forbundet med klokkeinngangen i stikk-prøvekretsen 978. Hver gang stereopilotsignalet på klokkeinngangen i stikkprøvekretsen 978 har en fremre eller stigende kant, vil data ved D-inngangen dirigeres til Q-utgangen i stikkprøvekretsen. Ved denne prosess vil delbærebølgen avprøves ved hver nullkryssende stigningskant hos pilotsignalet. Delbærebølge-tilstanden på dette tidspunkt avgjør hvorvidt den mottatte databit er 0 eller 1. Q-utgangen fra stikkprøvekretsen 978 sendes gjennom et buffertrinn 980 til pakkedekoderkretsen 700.

Ved en alternativ versjon kan SCA-dekoderen 876 erstattes av en faselåst sløyfedekoder (ikke vist). I et slikt tilfelle må det til dekoderen overføres et 76 kHz referansesignal hvortil den faselåste sløyfe kan låses. Et frekvensmultipliserertrinn (ikke vist) kan innkoples mellom pilotfilteret 878 og en slik faselåst SCA-sløyfedekoder, for avgivelse av dette 76 kHz signal direkte fra stereopiloten. Ved enkelte kjente, digitale SCA-systemer er derimot SCA-bærebølgen støymodulert, for avleding av en demodulerings-referansefrekvens. (Støymodulering er nødvendig i anordninger hvor data kan være konstant på eller konstant av.) En faselåst sløyfe benyttes i slike systemer, for å syntetisere bærebølgefrekvensen fra slumpmodulasjonen. Disse systemer er imidlertid lite egnet for anvendelsestilfeller, som det foreliggende, hvor marginene mellom signal og støy kan være små.

Ved begge de ovennevnte versjoner av SCA-dekoderen benyttes 19 kHz stereopilotsignalet for dekoding av pakkedata fra 76 kHz delbærebølgen. Denne teknikk gir en nøyaktig delbærebølgedekoding som ikke er avhengig av komponenter i urmottakeren 840. Derved elimineres frekvens-ustabilitet som skyldes faktorer så som aldring , støt og temperaturvariasjon. 76 kHz SCA-bærebølgen som overføres fra FM-stasjonen og moduleres med pakkedata, er selv låst til samme 19 kHz pilot. Sender og mottaker vil derved sammen, gi sikkerhet for nøyaktig demodulering. Anvendelse av den umodulerte stereopilot som en referanse for datamottakelse fra den modulerte delbærebølge gir en økning av 3 til 4 decibel i mottatt signalstyrke, jevnført med konvensjonelle metoder basert på bruk av faselåst sløyfe. Disse teknikker vil derved i høy grad forbedre mottakernes lille yteevne.

4.3 Antenne

Armbåndsmottakeren som er av liten størrelse og portabel type, stiller store krav til mottakerantennesystemet. Eksempelvis må antallet av RF-forsterkertrinn i mottakeren holdes på et minimum, for mest mulig å minske uttappingen av batteriet. Det må følgelig leveres et kraftig signal til mottakeren fra antennen. Styrken av signalet som mottas av en antenne, avtar imidlertid med antennestørrelsen. Armbåndsmottakerens lille størrelse og bærbarhet krever at dens antenne er liten og lite iøynefallende, slik at den nødvendigvis vil avgi et svakt signal.

Disse vanskeligheter øker på grunn av

armbåndsmottakerens bruksmiljø. Disse fleste FM-bølgemottakere drives med antenner som er montert flere meter over marken. For armbåndsmottakeren må det derimot nødvendigvis benyttes en antenne som er plassert nær mottaksbrukeren, hvorved dens høyde begrenses til noen desimeter. Da signalet som oppfanges av en antenne, avtar i styrke når antennen føres nærmere marken, blir signalet som mottas av armbåndsradioantennen, ytterligere forringet.

Uansett den valgte antenneutforming vil antennen ha mottakelsesegenskaper, for eksempel et retningsmønster og en polarisasjon, som ytterligere kan hindre systemets funksjon. En dyp null i rammeplanet er således kjennetegnene for rammeantenner. Dipol- og vertikalantenner gir en dyp null utenfor lederaksen. Hvis armbåndsmottakerantennen i øyeblikket er slik rettet at det ønskede FM-signal faller innenfor en slik null, vil signalet med ledsagende data gå tapt. En lignende virkning oppstår hvis mottakerantennen i øyeblikket er slik rettet at dens polarisering er vinkelrett mot polariseringen for signalet som mottas. Da endog et kort signaltap ødelegger helheten av mottatte data, er det viktig at antennen som anvendes sammen med armbåndsmottakeren, ikke har slike uønskede mottakelsesegeneskaper.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er samtlige ovennevte problemer eliminert ved at den person som bærer armbåndsmottakeren, inngår som en del av den effektive antenne. En bøyd metalltråd som danner en lukket strømsløyfe rundet personens håndledd, fungerer som en liten rammeantenne og bevirker samtidig at vedkommende persons arm, og indirekte personens kropp, koples elektromagnetisk til mottakeren som en forlengelse av antennen. Antennens effektive åpning vil derved økes markert. Styrken av signalene som mottas ved anvendelse av denne person/antennekombinasjon er 2 til 5 decibel høyere enn signalstyrken når bare rammeantennen er i bruk. Innvirkningene av den nødvendigvis lille antenne og dens nødvendigvis lave høyde vil derved dempes. Sammenkoplingen med kroppen vil også praktisk talt eliminere rammeantennens retningskarakteristika og resultere i et stort sett rundtvirkende antennesystem. Antennens avvisning av rettvinklet polariserte signaler blir også stort sett eliminert. Den kombinerte person/antenne vil følgelig fungere meget bedre enn rammeantennen i seg selv uten at systemet derved blir kostbarere eller mer komplisert.

I den foretrukne utf ørelsesf orm som er vist fig. 12A, omfatter rammeantennen 850 en strimmel-leder 851 som er innmontert i et urarmbånd 853. I den viste versjon består urarmbåndet av to seksjoner som sammenføyes ved hjelp av en ledende spenneanordning 855. Strømlederen 851 er forbundet med de to deler av spenneanordningen 855, hvorved det opprettes en kontinuerlig strømleder når spennen er sammenlåst.

Endene av strimmel-lederen 851 er elektrisk forbundet med metalltapper 857. Hver av tappene 857 omfatter en sylinderseksjon 859 og to fjærbelastede forlengelsesseksjoner 861. Sylinderseksjonen 859 er mekanisk fastgjort til urarmbåndet 853. De fjærbelastede forlengelses- seksjoner 861 tjener for fastholding av urkasse 863 som derved forbindes med urarmbåndet 853.

Gjennom innsatselementer 865 som er innført i urkassen, er den ene ende av strimmel-lederen 852 forbundet med FM-delbærebølge-mottakeren. Hver innsats 865 innbefatter et første, sylindrisk ledereelement 867 som er koaksialt innmontert i et andre, sylindrisk lederelement 869. Et isolerende hylseelement 871 er anbrakt mellom elementene 867 og 869. Elementene 867 og 869 danner derved en kondensator. Det ytre sylinderelement 869 er, ved presspasning eller på annen måte, elektrisk forbundet med den omsluttende metallurkasse 863 som er en RF-jordbindelse. Den fjærbelastede forlengelsesseksjon 861 står inngrep med det indre sylindriske lederelement 867 gjennom en trang, sylindrisk kanal gjennom isolatoren 871. Innsatsen 865 danner derved et kapasitivt shuntelement mellom strimmel-lederen 851 og urkassen. Verdien av denne kapasitans bestemmes av dimensjonen av den indre og ytre, ledende sylinder 867 og 869 og av den 25 picofarad fra antennens strimmel-leder 851 til jord. Hvis det er anordnet en slik innsats på hver side av urarmbåndet, vil det opprettes en total shunt kapasitans av 50 picofarad. Metalltråder 875 er festet til de indre, sylindriske lederelementer 867, sammenføyd og forbundet med mottakerens antenneinngang.

Innsatsens 865 totalkapasitans av 50 pikofarad er valgt for frembringelse av resonans hos antennen 850. I sin rammeutforming vil strimmel-lederen 851 fremkalle en induktiv matingspunkt- impedans. Denne induktive reaktans oppheves av de ovennevnte, kapasitive elementer, hvorved mottakeren får en stort sett fast matingspunktimpedans av ca. 100 ohm.

Den motsatte ende 877 av strimmel-lederen 851 er gjennom de fjærbelastete forlengelsesseksjoner 861 direkte forbundet med metallurkassen 863. Denne ende av lederen 851 er således jordet, og fullfører antennesløyfen.

Ved de alternative utførelsesformer kan det være ønskelig å frembringe resonans hos antennen 850 ved anvendelse av rekker av kapasitive elementer, istedenfor kapasitive shunt elementer. Dette kan oppnås ved anvendelse av en innsats 865a som vist i fig. 12B. Innsatsen 865a innbefatter en ledende, sylindrisk del 879 som er anordnet koaksialt rundt det indre, ledende element 867 men er isolert mot urkassen 863 ved hjelp av den andre, isolerende hylsedel 881. Det dielektriske materialet i den isolerende del 881 er valgt for å minske kapasitansen mellom lederen 879 og urkassen 863. En metalltråd 883 er fastgjort til hver slik sylindrisk leder 879 og forbundet med mottakeren. I denne seriekoplete versjon er innsatsen 865a konstruert for opprettelse av en seriekapasitans av ca. 100 pikofarad. Da uret innbefatter to slike innsatser, er den totale, effektive seriekapasitans 50 pikofarad. Et lite, induktivt element kan innkoples i serie med ledningen som forbinder mottakeren med de to innsatser 865, for å gi systemet en mer nøyaktig resonnans.

Ved alternative versjoner kan det benyttes urarmbånd av ulike typer. Et slikt alternativt urarmbånd er vist i fig. 12C. I denne utførelsesform omfatter urarmbåndet to lærstrimler 885 som sammenføyes ved hjelp av en bøylespenne 887. En strimmel-leder 889 er innført gjennom lærstrimlene 885 og elektrisk forbundet med maljer 891 som omslutter de huller som tjener for festing av bøylespennen 887. Selve spennen 887 er ved hjelp av et konvensjonelt metallbindemiddel elektrisk forbundet med den motsatte ende av lederen 889. De to seksjoner av antennen vil på denne måte forbindes elektrisk med hverandre gjennom metall-maljene 891, når bøylespennen 887 festes.

Den foreliggende oppfinnelse er egnet for anvendelse ved antenner av prakisk talt ubegrensete utforminger. Et leddet og bøyelig metallurbånd i ett stykke, som vist i fig. IA, kan anvendes som en mottakerantenne, ved at det til armbåndet festes en leder (ikke vist) som strekker seg i et sik-sak mønster gjennom innbyrdes påfølgende båndseksjoner. Båndet kan dermed vries og bøyes, uten at de elektriske forbindelser i antennen svekkes. Ved andre utførelsesformer kan det, istedenfor rammeantennen, anvendes en kort-lang tråd- eller kort-dipolantenne. Ved ytterligere utførelsesformer kan antennen frembringes ved metallisering av urskiven. En slik struktur fungerer som en liten plateantenne og kan motta fra ethvert punkt på urskiven. Ved disse antennekonstruksjoner vil yteevnen forbedres drastisk ved at de tilkoples den person som bærer armbåndsuret.

4.4 Mottakelsesstabilitet

Som tidligere nevnt er pålitelig mottakelse av datasignaler et viktig anliggende i forbindelse med RF-sidedeling. Sidedelerne 20 er mobile FM-mottakere. De overførte FM-signal kjennetegnes ved romlige variasjoner i feltintensitet, med innbefatning av nuller grunnet destruktiv interferens. På FM-frekvenser er disse nuller typisk fordelt med ca. 1,5 meters mellomrom og har vanligvis en effektiv lengde av størrelsesorden 0,5 meter, avhengig av mottakerens lydbunn-nivå, gjennomsnittlige feltstyrke og andre faktorer. Når brukeren bærer sidedeleren, vil FM-mottakersekssjonen passere gjennom nullene, som vist i fig. 9C. Ved hver null eller minimumsverdi 992 kan det mottatte FM-signal 990 synke under mottakerens lydbunn 994. Dette forekommer også ved kjente sidedelingssystemer, f.eks. the American Diversified System. Innvirkningene av dette blir imidlertid redusert i de kjente systemer, ved anvendelse av lange meldinger og lav baud for å minske antallet av biter som går tapt slik at data effektivt kan gjeninnhentes ved feilkontrollering og forbindelsesopprettelse. I det foreliggende system vil derimot varigheten av en meldingspakke være meget kortere enn varigheten av den maksimale signalstyrke mellom nuller, og fortrinnsvis av samme varighet som nullene, eller kortere. En meldingspakke 996 som mottas i et null-intervall, kan gå tapt, men den vil med større sannsynlighet mottas i et maksimumsintervall, som vist ved pakken 998. Ved en bilhastighet av 30 m/sek og et overførings-tempo av 19,000 baud (260 biter/13 millisekunders-pakke) vil pakkens varighet utgjøre mindre enn det halve av maksimumsinter-vallet. Sannsynligheten for nøyaktig mottakelse av en enkelt meldingspakke er følgelig høy, 90% eller mer, på tross av det usikre overføringsmedium. Gjennomløpspåliteligheten vil økes ved gjenoverføring av meldingspakker på ulike tidspunkter og avsøking for oppsporing av sterke overføringssignaler.

Ut fra de beskrevne og viste prinsipper og utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse, vil det være åpenbart for fagkyndige at oppfinnelsen kan modifiseres i arrangement og detalj, uten at det avvikes fra disse prinsipper. Alle slike endringer faller derfor innenfor rammen av de etterfølgende krav.

Claims

1. Fremgangsmåte for sending av data som et datasignal fra en sender til et antall fjerntliggende mottakere på en felles overføringskanal, karakterisert ved et prosesstrinn som omfatter: tidsindeling av overføringskanalen i rammer av en første varighet, underinndeling av hver ramme i et antall delrammer, og ytterligere underinndeling av hver delramme i et antall tidsluker av en andre varighet, hvor hver ramme repeterer ved periodiske tidsintervaller tilsvarende den første varighet, nummerering av hver delramme i rammen med et unikt delrammenummer, nummerering av en forutbestemt gruppe av tidsluker i hver delramme idet hver tidsluke i nevnte gruppe nummereres med et unikt nummer i en forutbestemt tidsluke-nummergruppe, repetering av delramme- og tidslukenumrene i hver etterfølgende ramme, tilordning for hver mottaker av en mottakeradresse omfattende et av tidslukenumrene og et av delrammenumrene, innkoding av data for hver mottaker i en datapakke av en forutbestemt mengde som ikke overstiger varigheten av tidslukene, innkoding i hver pakke av en pakkeadresse innbefattende nummeret på den tidsluke hvorunder pakken skal overføres, overføring av et datasignal omfattende nevnte pakke under en tidsluke i motsvarighet til pakkeadressen, og mottaking av datasignalet og dekoding av pakken fra dette ved en mottaker som har en mottakeradresse i motsvarighet til pakkeadressen.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved innkoding, ihvertfall i en pakke som overføres i hver delramme, av nummeret på denne delramme, og styring av funksjonen hos en gruppe av mottakere i overenstemmelse med det overførte delrammenummer, for begrensing av deres datasignal-mottaking og dekoding av pakker derfra til et forutbestemt antall delrammer.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvorved data som skal overføres til en valgt mottaker, omfatter mer enn én pakke under et tidsintervall som er kortere enn den første varighetsperiode, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter: innkoding, i en første pakke bestemt for den valgte mottaker, av pakkeassembleringsinformasjon som angir for den valgte mottaker at ihvertfall en andre pakke vil bli overført til mottakeren i en angitt og etterfølgende og andre tidsluke, idet pakkeassembleringsinformasjonen innbefatter den neste tidslukeadresse hvorunder den andre pakke skal sendes, beregning av en forsinkelsestid innen den andre tidsluke fremstår, automatisk avkopling av mottakeren etter mottaking og dekoding av hver pakke, fortsatt utkopling av mottakeren til enden av forsinkelsestiden, og automatisk påkopling av mottakeren for mottaking av den andre pakke i den angitte tidsluke, idet pakkene er slik sammen-føyd at det dannes en pakkekjede.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter lesing av den andre pakke, idet pakkeassembleringsinformasjonen i den andre pakke indikerer den neste tidslukeadresse hvorunder en etterfølgende pakke for mottakeren vil bli sendt, og fortsatt avlesing av de neste tidslukeadresser for etterfølgende pakker, til pakkeassembleringsinformasjonen angir at ingen flere pakker vil bli sendt i nevnte kjede.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved angivelse, i pakkeassembleringsinformasjonen i den siste pakke i kjeden, at den etterfølgende kjede vil sendes, og påkopling av mottakeren i en etterfølgende delramme ved en tidsluke i overensstemmelse med mottakerens tilordnede tidsluke.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5, karakterisert ved at det i pakkeinformasjonen i den siste pakke overføres et nummer som angir antallet av etterfølgende kjeder som skal sendes.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at mottakeren synkroniseres med rammenes periodiske tidsintervaller og at hver mottaker påkoples automatisk under den nummererte tidsluke i overensstemmelse med det tidslukenummer som er innkodet i mottakerens adresse ihvertfall i én delramme i hvert periodisk tidsintevall, for mottaking av tilstillede pakker.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved innkoding, ihvertfall i én pakke som overføres i hver delramme, av nummeret på denne delramme, og plassering av denne ene pakke i en forutbestemt tidslukeposisjon i hver delramme, innkoding i denne ene pakke av kontrollinformasjon for styring av mottakernes funksjon, hvorved denne ene pakke danner en kontrollpakke, og påkopling av mottakerne ihvertfall én gang i hver ramme, for mottaking av kontrollpakken.

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved innledende mottaking av en pakke som overføres til mottakeren, og avlesing av tidslukenummeret i pakkeadressen, beregning, ut fra tidslukenummeret i pakkeadressen, av tids-lengden frem til en tidsluke hvori en etterfølgende kontrollpakke vil bli mottatt, avkopling av mottakeren, og gjeninnkopling av mottakeren, etter nevnte tidsrom, for mottaking av kontrollpakken og det innkodede delrammenummer.

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at det i kontrollpakken innføres data som vil bringe mottakeren til å påkoples i tide for en annen tidsluke, for mottaking av en andre kontrollpakke.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at det i kontrollpakken innføres data som vil bringe en mottaker til å innstilles på en forutbestemt over-føringskanal, for mottaking av datasignalet.

12. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det i en pakke innføres en meldings-sluttindikasjon som vil meddele mottakeren at mottatte data kan fremvises som en enkelt melding.

13. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de forutbestemte soner i hver pakke innkodes feilkontrollerings og -korrigeringsbiter for oppsporing av feil i dataoverføringen.

14. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13, karakterisert ved at det ved begynnelsen og slutten av hver pakke innføres flaggbiter som omfatter et forutbestemt antall N av innbyrdes påfølgende biter av et tegn, for at mottakeren skal oppspore begynnelsen og slutten av en pakke, og at i pakkedataene innføres biter av et motsatt tegn mellom flaggene med periodiske bitmellomrom som ikke overstiger N-l biter.

15. Kommunikasjonssystem som er bestemt for overføring av datapakker fra en sender til et antall fjerntliggende mottakere og som omfatter en dataprotokoll i hver pakke, karakterisert ved et adressefelt, for adressering til en forutbestemt mottaker, og innbefattende et første felt som identifiserer en valgt tidsluke i et forutbestemt antall tidsluker som danner en delramme og en valgt delramme i et forutbestemt antall delrammer som danner en periodisk overført ramme, hvor den identifiserte tidsluke og delrammene spesifiserer et tidspunkt i forhold til en begynnelse av hver ramme hvorunder en pakke, innbefattende det første felt, overføres, og et pakke-assembleringsf elt for sammensetting av en melding fra data som er overført til mer enn én pakke, hvor pakkeassembleringsfeltet i en første pakke angir for en mottaker en plassering av en etterfølgende tidsluke hvorunder en andre pakke som er bestemt for mottakeren, vil bli overført.

16. Dataprotokoll i samsvar med krav 15, karakterisert ved at pakkeassembleringsfeltet omfatter en bit for indikering av begynnelsen av en pakkekjede, en bit for indikering av slutten av pakkekjeden og en bit for indikering av slutten av meldingen.

17. Dataprotokoll i samsvar med krav 16, karakterisert ved at pakkeassembleringsfeltet videre innbefatter fortsettelsesnummerbiter som i den første pakke indikerer plasseringen av en etterfølgende tidsluke hvorunder den andre pakke vil bli overført til mottakerne, eller indikere et antall kjeder som gjenstår og hvorvidt den første pakke er i en første kjede i en kjederekke.

18. Dataprotokoll i samsvar med krav 16, karakterisert ved at pakkeassembleringsfeltet videre omfatter meldingsnummerbiter som angir hvorvidt en melding er ny eller en gjenoverføring av en tidligere melding.

19. Dataprotokoll i samsvar med krav 15, karakterisert ved flaggbiter som danner en rekke 01111110 ved begynnelsen og slutten av hver pakke, for indikering av begynnelsen og slutten av pakken, og videre innbefatter en 0-bit som innføres etter hver femte databit i pakken mellom flaggene for å atskille bitene i pakken fra flaggene.

20. Dataprotokoll i samsvar med krav 15, karakterisert ved at adressefeltet for adressering til en forutbestemt mottaker omfatter et andre felt som unikt identifiserer mottakeren, og som skjelner mellom mottakere som deler en adresse i det første adressefelt, slik at mer enn en mottaker kan dele en tidsluke.

21. Sidedelingssystem, karakterisert ved at det omfatter første og andre overføringsmidler for sending av sidedelte meldinger over henholdsvis første og andre lokalsoner, et antall sidemottakeranordninger for mottaking av sidedelte meldinger fra overføringsmidlene og omfattende en første sidemottakingsinnretning som normalt vil befinne seg i den første lokalsone, og en andre sidemottakingsinnretning som normalt vil befinne seg i den andre lokalsone, første og andre, lokale sidedelingsbestillere for innmating av sidedelingsmeldinger til henholdsvis det første og det andre overføringsmiddel, et første og et andre subskribentlagringssystem i tilknytning til henholdsvis det første og det andre overføringsmiddel, for lagring av en unik identifiseringsadresse og et aktuelt oppholdssted for hvert av de første og andre overføringsmidler, og kommunikasjonsnettverk for overføring av meldinger mellom det første og det andre overføringsmiddel, idet den første og den andre lokalsone er atskilt fra hverandre slik at en av de første mottakingsinnretninger som midlertidig befinner seg i den andre sone, ikke vil motta sidedelingssignaler som sendes fra det første overføringsmiddel, under oppholdet i den andre lokalsone, og idet den første og andre, lokale sidedeling krever systemer som hvert for seg omfatter: midler for innmating av identifiseringsadressen for en utvalgt av mottakerinnretningene, og midler for leding av sidedelingsmeldinger til en av de lokale mottakerinnretninger via nettverket i overensstemmelse med den lagrede, aktuelle plassering av den valgte mottakerinnretning slik at en sidedelingsmelding, innmatet via den første eller den andre sidebestiller, for den ene av de første mottakingsinnretninger som midlertidig befinner seg i den andre lokalsone, kan sendes utelukkende av det andre overføringsmiddel.

22. System i samsvar med krav 21, karakterisert ved at de lagrede identifiseringsadresser for hver av mottakerne omfatter en lokalsonekode som er unik for den lokalsone hvori den tilknyttede mottaker normalt vil befinne seg, og at den lokale plassering som er lagret i den ovennevnte lokalsonekode eller i en andre lokalsonekode, definerer en midlertidig plasseing av den angjeldende mottaker.

23. System i samsvar med krav 22, karakterisert ved at dirigeringssystemet i den første, lokale side-delingsbestiller reagerer i avhengighet av en sidedelingsbestilling innbefattende identifiseringsadressen for nevnte, ene mottaker, for oppsøking av dennes øyeblikkelige plassering og for dirigering av sidedelingsbestillingen til en av senderne, i overensstemmelse med lokalsonekoden som er lagret i den aktuelle plasseringssone.

24. System i samsvar med krav 22, karakterisert ved at dirigeringssystemet i den andre, lokale sidedelings-bestiller reagerer i avhengighet av en sidedelingsbestilling innbefattende identifiseringsadressen for nevnte, ene sidedelingsmottaker, for overføring gjennom nettverket av en fore-spørsel til den første subskribentlagerenhet om den øyeblikkelige plassering av nevnte, ene sidedelingsmottaker, og at den første subskribentlagerenhet innbefatter midler som reagerer i avhengighet av nevnte bestilling, for overføring, via nettverket, av den etterspurte, øyeblikkelige plassering til det andre dirigeringssystem, og at det andre dirigeringssystem, som reaksjon på opp-lysningen om den øyeblikkelige plassering, dirigerer meldingen til den lokale mottaker for den sonekode som identifiserer nevnte, øyeblikkelige plassering.

25. System i samsvar med krav 21, karakterisert ved at den første og andre sender overfører gjennom henholdsvis en første og en andre kanal, og at den første og den andre sidemottaker hver for seg omfatter midler for oppsporing av et antall senderkanaler, med innbefatning av den første og den andre kanal, og midler for avsøking av disse kanaler for oppsporing av en av de kanaler som sender sidedelingsmeldinger.

26. System i samsvar med krav 25, karakterisert ved at hver av sidemottakerne omfatter en reguleringsanordning for påkopling og avkopling av mottakerne i forutbestemte intervaller, for mottakelse av meldinger, midler for lagring av minst en kanal for hvilken utsendte sidedelings meldinger er blitt mottatt, og midler som reagerer i avhengighet av regulatoranordningen, for testing av den lagrede kanal etter påkopling, og aktivering av scanningssystemet, hvis kanalen er uten meldinger.

27. System i samsvar med krav 21, karakterisert ved at den første og den andre mottaker hver for seg innbefatter en reguleringsanordning for påkopling av mottakerne ved de første tidsintervaller, og at den første og andre sender hver for seg innbefatter en sendings-køordner for regulering av overføringen av sidedelingssignaler som er bestemt for en valgt mottaker ved andre, forutbestemte tidsintervaller, og at hver mottaker innbefatter midler som reagerer i avhengighet av en første sidedelingsmelding, og derved innstiller det første tidsintervall for sammenfalling med det andre tidsintervall, slik at den valgte mottaker vil påkoples i tide for mottaking av en andre sidedelingsmelding.

28. System i samsvar med krav 27, karakterisert ved at hver av mottakerne har en tilordnet tidsluke hvis varighet defineres av en sidedelingsmelding som har en forutbestemt minimumslengde og som fremkommer periodisk med en minimumsfrekvens som avgrenser nevnte, første tidsintervaller, at overførings-køordneren innbefatter midler for segmentering av sidedelingsmeldinger, bestemt for en valgt mottaker, i første og andre meldingspakker av nevnte minimumslengde, og at overførings-køordneren innbefatter midler for overføring, i den første meldingspakke, av data som midlertidig redefinerer det andre tidintervall, for sending og mottaking av den andre meldingspakke forut for det neste, første tidsintervall.

29. System i samsvar med krav 28, karakterisert ved at et antall av nevnte pakke sammenkoples for overføring i et tempo som overstiger den periodiske minimumsfrekvens.

30. System i samsvar med krav 21, karakterisert ved at hver sidemottaker har en tilordnet tidsluke av en varighet som bestemmes av en sidedelingsmelding av en forutbestemt minimumslengde og en forutbestemt, periodisk minimums frekvens for opptreden av den tilordnede tidsluke, og at hver sidedelingsinnretning innbefatter en regulatoranordning for på og avkopling av mottakerne, synkront med de tilordnede tidsluker, hvor tidslukens varighet og den periodiske frekvens gir et forhold mellom påkoplingstid og avkoplingstid av mindre enn ca. 0,2 % .

31. System i samsvar med krav 30, karakterisert ved at tidlsuken har en varighet av ca. 13 millisekunder.

32. Sidedelingssystem, karakterisert ved at det omfatter: Midler for frembringelse av digitale sidemeldinger i avhengighet av et antall inngående sidedelingsbestillinger for frembringelse av en rekke digitale sidedelingsmeldinger av en forutbestemt varighet og i en forutbestemt rekkefølge, et radiosendersystem, innbefattende en modulator, for modulering av nevnte meldingsrekke på en RF-bærebølge og overføring av rekken, et antall sidemottakere som hver for seg inbefatter en demodulator og en dekoder, for mottaking av de RF-utsendte sidedelingsmeldinger og demodulering og dekoding av samme, hvor hver sidemottaker har sin egen, tilordnede adresse, og hvor sidegenereringsmidlene innbefatter en anordning for plassering av sidedelingsmeldingene i nevnte rekke i en forutbestemt tidssekvens i overensstemmelse med sidemottakernes tilordnede adresse, og hvor hver sidemottaker innbefatter en reguleringsanordning for påkopling av demodulatoren og dekoderen i en tidsluke som er synkronisert ved nevnte tidssekvens, for mottaking av en melding som er bestemt for mottakeren, og hvor hver sidemottaker innbefatter en batteridrevet anordning som er innrettet for aktivering av dekoderen og demodulatoren og som har en endelig amper-timekarakteristikk og hvor sidefrembringelsesmidlene kan bringes i funksjon for å begrense varigheten og frekvensen ved overføring av meldinger som er bestemt for hver sidemottaker, idet hver reguleringsanordning samvirker for å begrense tidslukene for hver sidemottaker stort sett til varigheten og frekvensen av meldingene som er bestemt for mottakeren, slik at forholdet mellom påkoplingstid og avkoplingstid for hver sidemottaker utgjør mindre enn ca. 1 %.

33. System i samsvar med krav 32, karakterisert ved at sidedelingsmeldingene omfatter en første melding som inngår i en pakke av en første lengde som ikke overstiger varigheten av tidslukene, og en melding av en andre lengde som er større enn den første lengde, og at sidefrembringelsesmidlene innbefatter midler for segmentering av den andre melding til minst 2 pakker, og at pakkene, ved hjelp av en egnet anordning, ordnes i kø for overføring i tidslukene i tilknytning til sidemottakerne som er bestemt for mottaking av meldingen.

34. System i samsvar med krav 32, karakterisert ved at meldingene sendes og mottas ved en dataoverførings-hastighet av minst 10,000 baud, og at tidslukene har en varighet av under 28 millisekunder.

35. System i samsvar med krav 34, karakterisert ved at antallet av de unike tidsluker er ca. 1.024.

36. System i samsvar med krav 32, karakterisert ved at hver sidemottaker er innrettet for å påkoples hvert 7,5 minutt for mottaking av meldinger i en periode som utgjør 0,006 % av dette tidsrom.

37. Fremgangsmåte for overføring av digitaldata, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter: Opprettelse av et FM-stereosignal innbefattende audiomodulasjon med en øverste frekvens, et stereopilotsignal og et SCA-spektrum for en første båndbredde beliggende ovenfor den øverste frekvens i audiomodulasjonen, for sending av en SCA-kanal, innmating av digitaldata av en første, modulert båndbredde for overføring med FM-stereosignalet, frembringelse av en SCA-delbærebølge ved frekvensmultiplisering av stereopilotsignalet med et første, forutbestemt multippel opptil en første frekvens i nevnte SCA-spektrum, i avstand ovenfor den første audiomodulasj onsfrekvens, modulering av de inngående digitaldata på SCA-delbære-bølgen, for frembringelse av et modulert SCA-signal, overføring av et sammensatt FM-stereosignal innbefattende ihvertfall det modulerte SCA-signal og stereopilotsignalet, mottaking av det sammensatte FM-signal, demodulering av det mottatte, sammensatte FM-signal, ekstrahering, fra det demodulerte, sammensatte FM-signal, av et signal inneholdende det overførte stereopilotsignal, frekvensmultiplisering av det ekstraherte stereopilotsignal med det første, forutbestemte multiplum for frembringelse av et referansesignal som er stort sett identisk med den første frekvens og som har et lavt støyinnhold fordi det er utviklet av det ekstraherte stereopilotsignal, og dekoding av digitaldata fra den modulerte SCA-signalkomponent under anvendelse av referansesignalet, hvorved mot-takelseskarakteristika hos de digitaldata som overføres, opti-maliseres grunnet referansesignalets lave støyinnhold og den stort sett fullstendige overensstemmelse mellom referansesignal-frekvensen og den første frekvens.

38. Fremgangsmåte for overføring av digitalinformasjon, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter: frembringelse av et FM-stereosignal innbefattende audiomodulasjon med en øverste frekvens, et stereopilotsignal og et SCA-spektrum for en første båndbredde beliggende ovenfor den øverste frekvens i audiomodulasjonen, for overføring av et SCA-signal, innmating av digitalinformasjon for overføring, syntetisering av et modulert SCA-signal i overensstemmelse med digitalinformasjonen, ved lesing av databiter fra en rekke av lagerenhetsadresser, hvor den spesielle rekke av lagerenhetsadresser som leses, er en funksjon av digitalinformasjonen, og hvor rekken av leste databiter danner et modulert SCA-signal, overføring av et sammensatt FM-stereosignal innbefattende ihvertfall den modulerte SCA-signalkomponent og stereopilotsignalet , mottaking av det sammensatte FM-signal, demodulering av det mottatte, sammensatte FM-signal, ekstrahering, fra det demodulerte, sammensatte FM-signal, av et signal inneholdende det overførte stereopilotsignal, filtrering, fra det demodulerte, sammensatte FM-signal, av et signal inneholdende det modulerte SCA-signal, gjenoppretting, fra det filtrerte, modulerte SCA-signal, av digitalinformasjonen ved periodisk prøving av signalet, og kontrollering av prøvingsperioden ved oppsporing av en forutbestemt fase av stereopilotsignalet.

39. Digitalkommunikasjonssystem, karakterisert ved at det omfatter: Et senderanlegg for overføring av et sammensatt FM-stereosignal innbefattende audiomodulasjon med en øverste frekvens, et stereopilotsignal og et SCA-spektrum for en første båndbredde beliggende ovenfor den øverste frekvens for audiomodulasj on, midler for overføring til senderne av digitaldata med en første, modulert båndbredde som er mindre enn SCA-spektrets båndbredde, midler for frembringelse , ved en første frekvens i SCA-spekret, av et modulert SCA-signal i overensstemmelse med digitaldataene, hvor midlene for frembringelse av SCA-signalet er innrettet for å opprettholde den første frekvens lik et fiksert multiplum av stereopilotsignal-frekvensen og hvor SCA-signalet ligger i en avstand av minst det halve av den første, modulerte båndbredde ovenfor den øverste audiomodulasjonsfrekvens, et antennesystem for mottaking av det overførte, sammensatte FM-stereosignal, det moduleringsmidlet som er forbundet med antenne-systemet, for frembringelse av et demodulert signal av det mottatte, sammensatte FM-stereosignal, midler for ekstrahering, fra det demodulerte signal, av et signal inneholdende stereopilotsignalet, midler for filtrering, fra det demodulerte signal, av et signal inneholdende det modulerte SCA-signal, og midler for dekoding av digitaldata fra det modulerte SCA-signal ved bruk av det ekstraherte stereopilotsignal.

40. Sidemottaker som er innrettet for å bæres på en persons håndledd, karakterisert ved at den omfatter: En mottakerseksjon for mottaking av et RF-overført signal, innkodet med sidedelingssignaler, midler for demodulering av sidedelingssignalene fra det RF-overførte signal, og en antenneinnretning som innbefatter en leder som er forbundet med mottakersseksjonen, og som har karakteristiske, friroms-retningsegenskaper som får styrken av de mottatte signaler til å variere som en funksjon av antennens retning i forhold til en antenne som sender RF-overførings-signalet, hvor antenneinnretningens leder er elektromagnetisk forbundet med håndleddet hvorved det mottatte signals styrke-variasjoner som en funksjon av antennens retning reduseres, og styrken av de mottatte signaler økes.

41. Sidemottaker i samsvar med krav 40, karakterisert ved at antenneinnretningens leder er elektromagnetisk forbundet med håndleddet ved hjelp av en lukket strøm-sløyfe som omgir håndleddet.

42. Sidemottaker i samsvar med krav 40, karakterisert ved at antenneinnretningen omfatter et metallbelagt flateparti av urmottakeren som er bestemt for å bæres på en persons håndledd.

43. Sidemottaker i samsvar med krav 40, karakterisert ved at mottakerseksjonen omfatter en dobbelt omformings-superheterodynmottaker hvor en mellomfrekvens for mottakerne er høyere enn frekvensen for RF-sendersignalet hvorved den fysiske størrelse av et tilknyttet mellomfrekvens-filter reduseres jevnført med størrelsen av et mellomfrekvens-filter i en enkeltomformingsmottaker hvis mellomfrekvens er lavere enn frekvensen for RF-sendersignalet.

44. Antennesystemt for en sidemottaker i urformat, som bæres på en person, karakterisert ved at den omfatter: Et festebånd som er forbundet med sidemottakeren for fastgjøring av mottakeren til en del av personen, en elektrisk leder som er utformet i ett med båndet, og derved danner et antenneelement med en friromsåpning og et friroms-strålingsmønster som kjennetegnes ved lederens geometriske utforming, polarisasjon og retningsorientering, hvor lederen er elektromagnetisk forbundet med den angjeldende del av personen hvorved den effektive antenneåpning for lederen som er forbundet med personen, økes over dens friromverdi og eventuelle nuller i lederens frirommottakings-karakteristika som følge av dens geometriske utforming, polarisasjon og retningsorientering, minskes, og midler for kopling av den elektriske leder til RF-mottakeren.

45. Antenne i samsvar med krav 44, karakterisert ved en elektrisk ledende, urlignende kapsel-anordning for omslutting av RF-mottakeren, midler for isolering av den ene ende av lederen mot den urlignende kapsel og kopling av enden, gjennom en isolert bøssing, til mottakerseksjonen i kapselen, og midler for sammenkopling av den motsatte ende av lederen med den urlignende kapsel, for opprettelse av en lukket strømsløyfe rundet den angjeldende del av personen.

46. Antenne i samsvar med krav 44, karakterisert ved at den elektriske leder er delt i to seksjoner, at festebåndet består av to langstrakte, ikke-ledende stropper som hver for seg er forbundet med den urlignende kapsel og innrettet for å sammenføyes og derved fastgjøre den urlignende kapsel til personens håndledd, midler for fastgjøring av en lederseksjon til hver stropp, og midler for elektrisk sammenkopling av de to lederseksjoner, når de to ikke-ledende håndleddsstropper sammenføyes.

47. Antenne for en radiomottaker som er innmontert i en elektrisk ledende urkasse, karakterisert ved : Et armbånd innbefattende en leder for mottaking av radiosignåler, festedeler for fastgjøring av armbåndene, innbefattende en første ende av lederen, til urkassen, og koplingsdeler for sammenkopling av en andre ende av lederen med en mottakerkrets som er anordnet i urkassen, hvorved det opprettes en lukket strømsløyfe rundt håndleddet, slik at antennen forbindes elektromagnetisk med en persons håndledd.-

48. Antenne i samsvar med krav 47, karakterisert ved at festedelene omfatter en forlengbar, ledende tapp som griper inn i en første lederdel som er innmontert i urkassen og som er isolert mot urkassen og sammenkoplet med mottakeren.

49. Antenne i samsvar med krav 48, karakterisert ved at den første lederdel som er isolert mot den ledende urkasse, danner en kapasitans som gir resonans til antennen.

50. Antenne i samsvar med krav 47, karakterisert ved at festedelene omfatter en forlengbar, ledende tapp som griper inn i en første lederdel som er innmontert i urkassen og isolert mot urkassen og isolert mot en andre, ledende del som også er isolert mot urkassen og forbundet med mottakeren.

51. Antenne i samsvar med krav 50, karakterisert ved at den første og andre ledende del er koaksialt plassert i forhold til hverandre.

52. Antenne i samsvar med krav 47, karakterisert ved at den første og andre ledende del danner en kapasitans som tjener for avstemming av en innmatingspunktimpedans hos antennen.

53. Meldingskommunikasjonssystem, karakterisert ved at det omfatter: Et senderanlegg for utsending av et RF-signal med data som danner en melding, hvor senderanlegget og en virksom omgivelsessone bevirker opprettelse av en RF-feltstyrke som påvirkes av romlige variasjoner som medfører tilknyttede maksima og minima i RF-felstyrken, og mobile mottakere for mottaking av RF-signalet, og til-hørende midler for dekoding av data fra RF-signalet, hvor styrken av det mottatte signal påvirkes av romlige variasjoner, hvilket medfører at mottakeren under ferdsel vil passere gjennom nevnte minima i det overførte RF-signal i løpet av et tidsrom av en første varighetsperiode hvorunder data som sendes til mottakeren, sannsynligvis ikke vil mottas og dekodes korrekt fra RF-signalet, hvor senderanlegget overfører data som danner meldingen, i datapakke til hver mottaker, hvor hver datapakke har en andre varighetsperiode, og hvor maksima har en tredje varighetsperiode som er betydelig lengre enn den første varighetsperiode og hvorunder datapakkene kan dekodes korrekt, og hvor pakkenes andre varighetsperiode er mindre enn det halve av maksimas tredje varighetsperiode, og hvor senderanlegget kan foreta gjenoverføring av datapakken på et andre og senere tidspunkt, og derved øke sannsynligheten for at mottaker og dekoderinnretning vil kunne motta og dekode korrekt ihvertfall i løpet av en av datapakke-overføringene.

54. System i samsvar med krav 53, karakterisert ved at senderanlegget omfatter ihvertfall to atskilte sendere som samtidig sender identiske meldinger på forskjellige kanaler, og at de mobile mottakere innbefatter en detektorinnretning som vil spore når styrken av et mottatt signal på en kanal synker under et forutvalgt terskelnivå, og midler som i avhengighet av detektorinnretningen skifter mottakerkanal, for mottaking av RF-signalet på en annen kanal.

55. Bærbar, elektronisk sidedeler for mottaking av et overført signal inneholdende sidedelings- og tidsinnstillingsdata under en kortvarig tidsluke som er tilordnet sidedeleren, karakterisert ved at den omfatter: En tidsreguleringsinnretning for frembringelse av et tidsangivelsessignal, strømtilførselsmidler som under styring av tidsreguleringsinnretningen leverer strøm bare under sidedelerens tilordnede tidsluke, en mottakerseksjon som er koplet til tidsreguleringsinnretningen og drives av den tilførte strøm, for oppsporing av det overførte signal, en dekoderinnretning som drives av den tilførte strøm og er forbundet med mottakerseksjonen, for ekstrahering av sidedelings- og innstillingsdata fra det overførte signal, første synkroniseringsmidler som drives av den tilførte strøm under styring av innstillingsdataene, for synkronisering av tidsreguleringsinnretningen, og en indikatorinnretning som drives av den tilførte strøm under styring av sidedelingsdataene, for å angi når en side er oppsporet.

56. Anordning i samsvar med krav 55, karakterisert ved innrettingsmidler for korrigering av tidslukeposisjonen for strømkretsen hvis sidedeleren aktiveres ute av retning ved den tilordnede tidsluke.

57. Anordning i samsvar med krav 56, karakterisert ved at innretningsmidlene omfatter en innretning som bevirker at strømtilførselssystemet leverer strøm, til en tidslukeadresse er oppsporet, en innretning for jevnføring av den oppsporede tidslukeadresse med sidedelerens tilordnede tidslukeadresse, en innretning for bestemmelse av tidsforløpet fra den oppsporede tidslukeadresse til sidedelerens tilordnede tidslukeadresse, og en innretning for instruering av strømtilførselssystemet, slik at alle kretser gjøres strømløse, bortsett fra tidsreguleringsinnretningen og fremviserinnretningen, til denne bestemte tid har forløpt.

58. Anordning i samsvar med krav 55, karakterisert ved en innretning som styres av sidedelingsdataene, for innleding av et antall fremvisnings-funksj oner.

59. Anordning i samsvar med krav 58, karakterisert ved at en av fremvisningsfunksjonene er innrettet for fremvising av et telefonnummer som inngår i sidedelingsdataene.

60. Anordning i samsvar med krav 55, karakterisert ved at mottakerseksjonen innbefatter en rammeantenne som er innmontert i en urrem.

61. Anordning i samsvar med krav 55, karakterisert ved at mottakerseksjonen innbefatter en delbære-bølge-detektor.

62. Anordning i samsvar med krav 55, karakterisert ved at indikatorinnretningen er av lydutsendende type.

63. Anordning i samsvar med krav 55, karakterisert ved at det overførte signal inneholder data som er inndelt i et antall periodisk repeterende tidsluker.

64. Anordning i samsvar med krav 63, karakterisert ved at den første tidsluke i hver periode inneholder tidsinnstillingsdata.

65. Anordning i samsvar med krav 63, karakterisert ved at et antall tidsluker omfatter en tidsluke-adressekode og et antall meldingsenheter.

66. Anordning i samsvar med krav 65, karakterisert ved at et antall av meldingsenhetene omfatter synkroniseringsdata, sidedeleradressedata, funksjonsdata for aktivering av en fremvisningsfunksjon, og feilsporings- og -korrigeringsdata.

67. Anordning i samsvar med krav 66, karakterisert ved en andre synkroniseringsinnretning som styres av synkroniseringsdataene, for synkronisering av dekoderinnretningen.

68. Anordning i samsvar med krav 66, karakterisert ved at funksjonsdataene innbefatter et telefonnummer .

69. Anordning i samsvar med krav 66, karakterisert ved en feilkorrigeringsinnretning som, i avhengighet av feiloppsporingen og korrigeringsdata, korrigerer eventuelle feil i de mottatte data.

70. Anordning i samsvar med krav 55, karakterisert ved en fremvisningsinnretning som er forbundet med tidsreguleringsinnretningen, for angivelse av tiden.

71. Anordning i samsvar med krav 55, hvori det overførte signal er blitt modulert av moduleringsdata representerende tidslukedata, og som innbefatter datablokker bestående av referansetidsdata og et antall identifikasjonsnummeradresser, karakterisert ved : En innretning som aktiveres gjennom strømtilførselsystemet, for dekoding av de modulerte data, for gjenvinning av tidslukedataene. En innretning som aktiveres gjennom strømtilførsels-systemet, for jevnføring av en identifikasjonsnummeradresse, tilordnet sidedeleren, med identifikasjonsnummeradressen for hver mottatt datablokk, og en innretning for frembringelse av et indikeringssignal når sidedelerens identifikasjonsnummeradresse er identisk med en identifikasjonsnummeradresse i en datablokk.

72. Anordning i samsvar med krav 71, hvor tidslukedataene innbefatter en tidslukeidentifikasjonskode, karakterisert ved en innretning som aktiveres gjennom strøm-tilf ørselssystemet , for jevnføring av den overførte tidsluke-identif ikas jonskode som inneholdes i tidslukedataene, med en tidslukeidentifikasjonskode som er tilordnet sidedeleren, og en innretning som aktiveres gjennom strømforsyningssystemet, for korrigering av tidslukeposisjonen i sidedelerenheten når den overførte tidslukeidentifikasjonskode ikke er identisk med sidedelerens tilordnede tidslukeidentifikasjonskode.

73. Anordning i samsvar med krav 71, hvor tidslukedataene innbefatter en feiloppsporingskode og en meldingsslutt-kode, karakterisert ved en innretning som aktiveres gjennom strømtilførselssystemet og reagerer i avhengighet av en feiloppsporingskode i tidslukedataene, for korrigering av eventuelle feil i hver datablokk, og innretning som er koplet til dekoderinnretningen og reagerer i avhengighet av meldingssluttkoden, for utkopling av strømtilførselssystemet.

74. System for overføring av innstillings- og sidedelingsinformasjon som er mottatt fra blokker av inngangsdata, hvor hver blokk inneholder et sidedeleridentifikasjonsnummer og en meldingsvelger, under tilordnede tidsluker, karakterisert ved : En innretning for samling av blokker av inngangsdata fra et antall inngående kallinger, en innretning for tilordning av en feilopopsporingskode til hver blokk, en innretning for sortering av blokkene etter identifikasjonsnummer i de tilordnede tidsluker, en innretning for innføring av en tidsluke-identif ikas j onskode i hver tidsluke, en innretning for frembringelse av et referansetidssignal, en innretning for innføring av referansetidssignalet i en første tidsluke, en innretning for omforming av tidslukedataene til moduleringsformatdata, en innretning for modulering av en bærefrekvens i de modulerte formatdata, og en innretning for overføring av den modulerte bærefrekvens gjennom de tilordnede tidsluker.

75. System i samsvar med krav 74 og innbefattende en fjernplassert sidedeler, karakterisert ved at sidedeleren omfatter: En tidsreguleringsinnretning for frembringelse av et tidsindikeringssignal, en tidsviserinnretning som reagerer på tidsindikerings-signalet, for angivelse av tiden, et strømtilførselssystem som er tilkoplet tidsreguleringsinnretningen, for levering av strøm utelukkende under sidedelerens tilordnede tidsluke, en innretning som aktiveres gjennom strømforsynings-systemet, for mottaking av det overførte signal ved den fjernplasserte sidedeler, en innretning som aktiveres gjennom strømforsynings-systemet, for demodulering av det overførte signal, for gjenvinning av moduleringsdataene, en innretning som aktiveres gjennom strømforsynings-systemet, for dekoding av moduleringsdataene, for gjenvinning av tidslukedataene, en innretning som aktiveres gjennom strømforsynings-systemet og reagerer på en feiloppsporingskode i tidslukedataene, for korrigering av eventuelle feil i hver datablokk, en innretning som aktiveres gjennom strømforsynings-systemet, for jevnføring av den overførte tidsluke-identif ikas jonskode som inneholdes i tidslukedataene, med sidedelerens tilordnede tidslukeidentifikasjonskode, en innretning som aktiveres gjennom strømforsynings-systemet, for korrigering av tidslukeposisjonen i sidedelerenheten når den overførte tidslukeidentifikasjonskode ikke er identisk med sidedelerens tilordnede tidslukeidentifikasjonskode, en innretning som aktiveres gjennom strømforsynings-systemet og er tilkoplet tidsreguleringsinnretningen, for synkronisering av tidsreguleringsinnretningen til referanse-tidsdataene, en innretning som aktiveres gjennom strømforsynings-systemet og er tilkoplet dekoderinnretningen, for jevnføring av sidedelerens identifikasjonsnummeradresse med identifikasjonsnummeradressen for hver mottatt datablokk, en innretning for frembringelse av et indikeringssignal når sidedelerens identifikasjonsnummeradresse er identisk med en identifikasjonsnummeradresse i en datablokk, en innretning som er koplet til dekoderinnretningen og som reagerer på meldingsvelgerdataene i tidslukedataene, for aktivering av en meldingsindikator, og en innretning som er koplet til tidsreguleringsinnretningen, for å bevirke at strømforsyningssystemet utkoples ved enden av tidsluken.

76. Fremgangsmåte for overføring av innstillings- og sidedelingsinformasjon som er mottatt fra blokker av inngangsdata, hvor hver blokk inneholder et sidedeler-indentifikasjonsnummer og en meldingsvelger, under tilordnede tidsluker, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter: Samling av blokker av inngangsdata, tilordning av en feilopopsporingskode til hver blokk, sortering av blokkene etter identifikasjonsnummer i de tilordnede tidsluker, innføring av en tidslukeidentifikasjonskode ved begynnelsen av hver tidsluke, frembringelse av et referansetidssignal, innføring av referansetidssignalet i en første tidsluke, omforming av tidslukedataene til modulerende formatdata, modulering av en bærefrekvens med de modulerende formatdata, og overføring av den modulerte bærefrekvens under de tilordnede tidsluker.

77. Fremgangsmåte for overføring og mottaking av innstillings- og sidedelingsinformasjon, i samsvar med krav 76, karakterisert ved prosesstrinn som omfatter: Levering av tidslukestrøm ved en fjernplassert sidedeler utelukkende under den tilordnede tidsluke, Avstemming av en mottaker ved en fjernplassert sidedeler, når tidslukestrømmen er påkoplet, mottaking av det overførte signal ved en fjernplassert sidedeler, når tidslukestrømmen er påkoplet, demodulering av det overførte signal, for gjenvinning av moduleringsdataene, når tidslukestrømmen er påkoplet, dekoding av moduleringsdataene, for gjenvinning av tidslukedataene, når tidslukestrømmen er påkoplet, korrigering av eventuelle feil i hver datablokk, ved bruk av feiloppsporingskoden, når tidslukestrømmen er påkoplet, jevnføring av den overførte tidslukeidentifikasjonskode med sidedelerens tidslukeidentifikasjonskode, når tidsluke-strømmen er påkoplet, korrigering av tidslukeposisjonen i sidedeleren ved manglende overensstemmelse mellom tidslukeidentifikasjonskodene, når tidslukestrømmen er påkoplet, frembringelse av et konstant opprettholdt tidsangivelsessignal, fremvising av en konstant fungerende tidsindikasjon i avhengighet av tidsangivelsessignalet, synkronisering av tidsangivelsessignalet med referanse-tidsdataene, når tidslukestrømmen er påkoplet, jevnføring av sidedelerens identifikasjonsnummeradresse med hver identifikasjonsnummeradresse i hver mottatt datablokk, når tidslukestrømmen er påkoplet, frembringelse av et indikeringssignal i tilfelle av manglende overensstemmelse mellom sidedelerens identifikasjonsnummeradresse og en identifikasjonsnummeradresse i en datablokk, aktivering av en meldingsindikator i avhengighet av meldingsvelgedataene, og avkopling av tidslukestrømmen i avhengighet av en meldingssluttkode.