NO862171L - Fremgangsmaate ved fremstilling av et vanntett dekke, samt middel for utfoerelse av fremgangsmaaten. - Google Patents

Abstract

Et arkmateriale (1) for fremstilling av et belegg omfatter kommuniserende trykkavlastende passasjer ved at det på en side er påført et stort antall separate, rektangulære soner (2) av et bitumenholdig bindemiddel modifisert med 5-40 vekt-% av en termoplastisk elastomer, en fremgangsmåte ved anvendelse av materialet er også vist.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av et vanntett belegg på en overflate og mere spesielt fremstilling av takbelegg ved at et arkmateriale rulles ut og bindes til overflaten i separate soner slik at det dannes sammenbundende trykkavlastningspassasjer mellom arkmaterialet og overflaten.

Hensikten med å tilveiebringe slike trykkavlastningssoner i et takbelegg, eksempelvis takfilt er å unngå akkumulering av fuktighet og luft under overatmosfærisk trykk i begrens-ede soner i takbelegget hvilket forårsaker alvorlige damp-bobler eller utbulninger i takbelegget. Et antall metoder for dannelse av trykkavlastende passasjer i takbelegg er kjente. Således isteden for å påføre bitumen over hele overflaten som skal belegges så kan bitumen påføres i be-grensede soner ved hjelp av en kost hvoretter takfilten kan presses på ny mot overflaten.

En annen kjent fremgangsmåte av den ovenfor nevnte type er beskrevet i dansk patent nr. 133.481. I henhold til denne fremgangsmåte anvendes et takbelegningsmateriale hvis underside er belagt med både et bitumenlag og et lag av kuler av cellulært 'plastmateriale. Påføringen utføres ved spaltning av disse kuler og oppvarmning av bitumenlag slik at det dannes en smelte i separate soner ved hjelp av en sterk gassbrenner hvoretter takbelegningsmaterialet presses mot taket for å avbinde takbelegningsmaterialet til taket i de smeltede soner.

I DE-OS nr. 28 45 700 beskrives et takbelegningsmateriale bestående av et lag takfilt hvis underside er belagt med en tykk matte av grove elastiske fibere, fortrinnsvis syntet-iske fibere og som på den motsatte side, som er påtenkt bragt i kontakt med overflaten, separate soner av et bindemiddel så som et selvklebende bitumenlag eller et lag av et bindemiddel som kan aktiveres ved tilsetning av en ytter. ligere bestanddel.

Da stress uunngåelig vil oppstå i belegget og/eller overflaten er det viktig at belegget bindes til overflaten på en slik måte at ikke bare trykk men også stress kan avlast-es fordi det ellers kan oppstå sprekker i belegget.

De kjente belegningsmetoder resulterer ikke i en optimal trykkavlastning fordi vedheftningen finner sted i relativt store klebemiddelsoner adskilt av ikke-vedheftende soner. Dette skyldes hovedsaklig det faktum at tidligere anvendte bindemidler spredde seg under oppvarming. Det er således en fare for dannelse av damp/luftbuler inne i klebesonene.

Den resulterende diskontinuitet i vedheftningen er også ugunstig med hensyn til stressavlastning. Ytterligere vil de kjente bitumenbindemidler bli sprøe ved lave temperaturer og kan således ikke oppta stress som kan oppstå i kaldt vær.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et jevnt vedheftende belegg som ikke bare er trykkavlastende men også stressavlastende over et bredt temperaturområde. Denne hensikt oppnås ved foreliggende fremgangsmåte under anvendelse av et arkmateriale omfattende separate soner av et bitumenbasert bindemiddel modifisert med 5-40 vekt-% av en termoplastisk elastomer.

Det modifiserte bitumenbindemiddel har forskjellige egen-skaper som gjør det spesielt egnet for anvendelse i for-bindelse med foreliggende fremgangsmåte. Således kan bindemiddel påføres mekanisk i form av små veldefinerte utstikninger, eksempelvis ved hjelp av en mønstervalse. Dette fører til de ovenfor nevnte sammenkoblede trykkavlastende soner i form av et finmasket nettverk av passasjer med veldefinerte dimensjoner. Således vil damp/luftutbuln-inger som kan dannes i større soner belagt med et bindemiddel mellom overflaten og belegget unngås og stressav-lastningen fordeles over hele overflaten. I tillegg til at bindemiddelet har egenskapene at det ikke sprer seg utover selv ved høye temperaturer, dvs. ved temperatur over 70°C hvilket kan finne sted når takoverflaten utsettes for sol-lys. Bindemiddelet vil også bibeholde sin elastisitet ved lave temperaturer. Eksempelvis ved riktig anvendelse av de termoplastiske elastomere innen det ovenfor nevnte område kan bindemiddelet anvendes ved fremstilling av belegg som vil være stressavlastende ved temperaturer ned til -35°C. Slutligen hvis riktig sammensatt vil bindemiddelet utvise fordelen ved å være selvklebende i den betydning at det vil binde til en støvfri overflate ved temperaturer ned til 5°C når det presses mot en slik overflate.

Det må imidletid understrekes at adhesjon av arkmaterialet for disse sammensetninger av bindemiddelet forutsetter at bindesonene oppvarmes før påføring på overflaten.

Bindemiddelblandingene har så god indre kohesjon og utmerk-et adhesjon til overflaten at det er tilstrekkelig å be-legge 25-40% av overf1atearealet av arkmaterialet selv i de tilfeller hvor belegget utsettes for sterke vindkrefter.

Den termoplastiske elastomer er fortrinnsvis en blokkpoly-mer basert på polystyren og polybutadien eller polyisopren og anvendes som nevnt i en mengde på 5-40 vekt-% regnet på vekten av bitumenkomponenten. Anvendelse av mindre enn 5 vekt-% av elastomeren resiperer i et bindemiddel med for dårlig fleksibilitet og anvendelse av mer enn 40 vekt-% av elastomeren gjør bindemiddelet for viskøst for mekanisk på-føring. I tillegg til bitumen og den termoplastiske elastomer kan bindemiddelet inneholde en eller flere harpikser så som petroleumharpiks og talloijeharpiks og en eller flere oljer så som prosessolje og soyabønneolje. Slike harpikser og oljer kan anvendes for å modifisere eksempelvis viskositeten og klebrigheten av blandingen av bitumen og elastomeren innen et gitt temperaturområde. Eksempler på andre komponenter i bindemiddelet er alkylerte aminer og antioksidanter. Bitumenkomponenten kan være destillert bitumen eller oksydert bitumen.

Leggingen av arkmaterialet beskrevet ovenfor på overflaten utføres på konvensjonell måte. Arkmaterialet dekkes med en plastfilm, slipp-papir eller lignende som fjernes før på-føring. For tilfelle av tynne filmer kan fjæringen utføres ved å brenne av filmen og etter dette trinn kan sonene belagt med bindemidler oppvarmes på overflaten. Under på-føringen av arkmaterialet blir dette fortrinnsvis presset mot overflaten. Dette kan utføres ved hjelp av pressvalser eller ved å gå på materialet å presse dette mot overflaten.

Oppfinnelsen omfatter også et belegningsarkmaterialet i form av en rull, hvilket belegningsmaterialet er særpreget ved at det omfatter et stort antall små separate soner belagt med et bitumenbasert bindemiddel modifisert med 5-40 vekt-% av en termoplastisk elastomer.

Bindemiddelsonene har fortrinnsvis en høyde på 1-3 mm, fortrinnsvis 1,5 mm over arkmaterialet, hvilket gjør at hver sone virker som et skille-element når materialet er påført overflaten.

Slike relativt tykke bindemiddelsoner er egnet fordi bindemiddelet, som tidligere nevnt, utviser en relativt stor stabilitet med hensyn til form innen det aktuelle temperaturområde og vil således ikke spres utover.

De individuelle bindemiddelsoner er fortrinnsvis formet på en slik måte at de har en utstrekning på mindre enn 50 mm i minst en retning. Erfaring har således vist at det er foretrukket å påføre bindemiddelet i form av rekker av langstrakte soner med mellomliggende rom med en bredde som er to ganger den for bindemiddelsonene. Hvis bredden av vindemiddelsonene eksempelvis er 15 mm er avstanden mellom rekkene således 30 mm.

Som ovenfor nevnt kan arkmaterialet belagt med et bindemiddel for anvendelse i henhold til foreliggende fremgangsmåte fremstilles ved å påføre bindemiddelet i smeltet til- stand på en side av arkmaterialet ved hjelp av en mønster-valse.

Påføring av bindemiddelet i det ønskede mønster kan utføres på sandbelagt eller tilsvarende behandlede takark.

Før arkmaterialet vikles opp bindemiddelsonene dekkes, hvilket fortrinnsvis utføres ved å påføre en tynn plastfilm eksempelvis en polyolefinfilm med en tykkelse i området 0,008-0,05 mm.

Denne film fjernes før påføring av arkmaterialet på overflaten. Når filmene har en tykkelse i området 0,008-0,01 mm skjer fjerningen fortrinnsvis ved avbrenning av filmen.

Foreliggende arkmateriale er spesielt egnet for anvendelse ved foreliggende fremgangsmåte. Imidlertid kan det også anvendes i et belegg omfattende minst to arkmaterialer, i det arkmaterialet i henhold til oppfinnelsen har bindemiddelsoner som vender mot et overliggende arkmateriale.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til de vedlagte tegninger," hvori: Fig. 1 viser en side av foretrukket utførelsesform av be-legningmaterialet i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser en side av en annen utførelsesform av belegningsmaterialet ifølge oppfinnelsen, og Fig. 3 viser et tversnitt av en overflate omfattende et belegg fremstilt i henhold til foreliggenede fremgangsmåte. Fig. 1 viser et ark 1 påført et bindemiddel i rekker av rektangulære soner 2 som utstrekker seg i arkmaterialets lengderetning. Arkmaterialet er langs dens venstre kant forsynt med en kontinuerlig stripe 3 av et bindemiddel som tjener til å binde an arket mot et tilstøtende ved delvis

overlapping.

Fig. 2 viser et ark 5 omfattende et stort antall soner 6 belagt med et bindemiddel. De fleste av disse soner er rektangulære og utstrekker seg i arkets tverr-retning. Imidlertid er den høyre kant av arket 5 forsynt med et antall kvadratiske soner belagt med et bindemiddel. Ytterligere omfatter arket 5 på dens venstre kant en kontinuerlig stripe 7 av bindemiddel for anvendelse ved forankring av arket til et tilstøtende. Fig. 3 viser en tretakoverflate 10 som ved veggen 11 bæres av bjelken 12. Takoverflaten 10 er belagt med et belegningsark av et materiale 13 som på dens underside omfatter et antall separerte, veldefinerte bindemiddelsoner 14 mellom hvilke et nettverk av sammenkoblede trykkavlastende soner er dannet. Arkene 13 overlapper delvis ved deres

langsgående kanter og er forenet ved hjelp av et kontinuerlig bindemiddel-1ag 15. Ved overgangen mellom takoverflaten 10 og veggen 11 er en strimmel av et materiale av samme sammensetning som arkmaterialet 13 festet. Den øvre kant av strimmelen 16 er beskyttet av en dekkprofil 17 som er festet til veggen 11".

Oppfinnelsen skal ytterligere beskrives under henvisning til de følgende eksempler.

Eksempel 1

Et sveisebindemiddel med den følgende sammensetning ble fremstilt:

Dette bindemiddel ble påført et fiberforsterket belegningsark impregnert med bitumen og dekket med et sandlag, i form av rekker av smale striper som utstrakte seg paralelt og i lengderetningen for arket. Stripene hadde en bredde på 15 mm, en lengde på 300 mm og en tykkelse på 1,5 mm og avstanden mellom stripene var 30 mm. Arket ble dekket med 10 um tykk beskyttelende film av polyetylen.

Det således erholdte belegningsmateriale hadde den følgende sammensetning:

Det således fremstilte arkmateriale ble påført direkte på en boroverflate grunnet med bitumen, etter at den beskytt-ende film var fjernet ved brenning og derved overf1ateopp- varmning av bindemiddelsonene. Resultatet var et stabilt, ikke-sprekkende belegg som var egnet som overflate for ytterligere lag av takbelegningsark.

Eksempel 2

Et selvklebende bindemiddel med den følgende sammensetning ble fremstilt:

Det selvklebende bindemiddel ble påført et fiberforsterket belegningsark som var impregnert med bitumen og belagt med sant på samme måte som beskrevet i eksempel 1 til å gi et takbelegningsmateriale med den følgende sammensetning:

Det således fremstilte dekkark direkte påført på en bitumengrunnet bærende betongoverflate, i det den beskytt-ende film ble fjernet umiddelbart før påføringen av hvert ark. Belegningsarket ble også anvendt for å dekke et eksisterende takfeltbelegg. Før påføring på denne overflate ble damputbulninger i det eksisterende belegg perforert og løse deler av belegget ble fastspikret eller festet til overflaten. Den øvre side av det eksisterende belegg ble renset og grunnet før påføring av belegningsarket. I begge tilfeller var resultatet et stabilt belegg som ikke viste noen tendens til å danne damputbulninger eller sprekker.

Eksempel 3

Et selvklebende bindemiddel med sammensetningen som vist i eksempel 2 ble påført en glassfiberforsterket film av en etylenkopolymer med en tykkelse på 2 mm. Glassfiberfor-sterkningen bestå av glassfloss som var rullet på filmen. Det selvklebende bindemiddel ble påført siden som omfattet glassflossen på samme måte som beskrevet i eksempel 1. Som et resultat av påføringen av bindemiddel ble glassfiberlag-et fullstendig mettet hvilket bragte bindemiddelet i kontakt med selve filmen.

Det resulterende belegningsarkmaterialet hadde den følgende sammensetning:

Belegningsarket ble påført en øvre overflate av et tak bestående av isolerende lag anbragt på takets bærende kon-struksjon, i det den øvre overflate av isolasjonslaget var grunnet før påføring av belegningsarket.

Også i dette tilfelle var belegget stabilt og ikke-sprekkende.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et vanntett belegg på en overflate ved at et arkmateriale rulles ut og bindes til overflaten i separate soner til å danne kommuniserende trykkavlastende passasjer mellom arkmaterialet og overflaten, karakterisert ved at det anvendes et arkmateriale omfattende separate soner av et bitumenholdig bindemiddel modifisert med 5-40 vekt-% av en termoplastisk elastomer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som termoplastisk elastomer anvendes en styren-butadien eller styren-isopren blokk-kopolylmer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karaktisert ved at det anvendes et bindemiddel som også inneholder en harpiks og en olje.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et arkmaterialet belagt med et bindemiddel i rekker av rektangulære soner med en bredde på mindre enn 50 mm.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes bindemiddelsoner med en høyde på 1-3 mm.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de med bindemiddel belagte soner dekker 25-40% av overflatearealet av arkmaterialet .

7. Arkmaterialet for anvendelse i form av en rull, karakterisert ved at det omfatter et stort antall små separate soner belagt med et bituminøst bindemiddel modifisert med 5-40 vekt-% av en termoplastisk elastomer.

8. Arkmateriale ifølge krav 7, karakterisert ved at den termoplastiske elastomer er en styren-butadien eller styren-isopren blokk-kopolymer.

9. Arkmateriale ifølge krav 7, karakterisert ved at bindemiddelet også inneholder en harpiks og en olje.

10. Arkmateriale ifølge krav 7, karakterisert ved at bindemiddelet er på-ført i rekker av rektangulære soner.

11. Arkmateriale ifølge krav 10, karakterisert ved at bindemiddelsonene har en hø yde på 1-3 mm.

12. Arkmateriale ifølge krav 7, karakterisert ved at bindemiddelsonene dekker 25-40% av det totale overf1atearealet av arkmaterialet.