NO861644L - Kabelfjernsynssystem for selektiv distribusjon av forhaandsinnspilte billed-og lydmeldinger. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et system og en fremgangsmåte for fremføring av stille fjernsynsbilder til en hjemmeabonnent sammen med en lydmelding etter hjemmeabonen-tens anmodning. I den foretrukne utførelsesform angår oppfinnelsen dette system og fremgangsmåte anvendt sammen med et felles antenneanlegg (FATV).

I Nord Amerika og andre steder, er det vanlig at store

antall hjemmeabonnenter på FATV over koaksialkabel mottar et antall kommersielle og offentlige fjernsynssignaler.

Hvert signal består av en fjernsynsdel og en lyddel, omfattende en kontinuerlig lyddel og 30 (eller 25) fjernsynsbilder pr. sekund. Hvert signal sendes over koaksial-kabelen av FATV systemet til abonnentens fjernsynsapparat hjemme over et bestemt frekvensbånd som kalles "kanal". Abonnenten stiller inn fjernsynsapparatet til den ønskede kanal og mottar det sammensatte fjernsynssignal.

Det er ikke uvanlig at et FATV har 50.000 abonnenter eller mer.I et FATV av denne størrelse har man i alminnelighet en sentral som virker som et kontrollsentrum for å motta de forskjellige signaler, enten de blir kringkastet eller mottatt fra satelitt eller frembragt lokalt av operatørene av FATV eller tredjemann. Disse signaler føres over en koaksial hovedkabel. Signaltap finner sted langs FATV koaksialkabler og det er derfor vanlig at forsterkere som kalles broforsterkere av fagfolk på området, anbringes på strategiske steder eller knutepunkter. Det er derfor typisk at et FATV system omfatter en rekke antenner som er tilpasset for å motta signaler fra en rekke kringkast-ningsstasjoner eller fra satellitt transpondere. Forsterkere og lignende som befinner seg ved kontrollsenteret forsterker disse signaler og sender hvert av dem som en egen frekvenskanal over til en eller flere koaksiale hovedkabler. Langs den koaksiale hovedkabel finnes det en rekke knutepunkter. Ved hvert knutepunkt vil en bro forsterker forsterke signalene fra hovedkabelen og føre de forsterkede signaler over til en rekke sekundære koaksiale distribusjonskabler. Hver sekundær distribusjons-kabel har en rekke uttak som hvert har en rekke koaksiale grenkabler, en til hver abonnent. I alminnelighet vil en hvilken som helst sekundær fordelingskabel betjene omtrent 200 abonnenter og det er normalt mellom 50 og 100 uttak, slik at hvert uttak vil ha 2 til 4 grenkabler.

Andre systemer er utviklet for gjensidig fordeling av informasjoner til abonnentenes fjernsynsapparater etter anmodning fra abonnentene. For å kunne ha livets rett, må slike systemer:

1. betjene et stort antall abonnenter samtidig,

2. gi videobilder med høy kvalitet etter en kort reaksjonstid, 3. arbeide uten å kreve nytt datautstyr i abonnentens hjem, og 4. arbeide innenfor de begrensninger som settes av antallet av fjernsynskanaler som er tilgjengelige for et typisk FATV. De fleste FATV anlegg har et maksimum på omtrent 15 "tomme" kanaler.

Intet gjensidig system har hittil klart å tilfredsstille alle de ovennevnte krav. I et typisk tilfelle er tallet på samtidige brukere begrenset til et meget lite antall.

For å sende levende videobilder, kreves det en fjernsynskanal til hver abonnent. Derfor har bare omtrent 15 abonnenter kunne blitt betjent samtidig. På den annen side, for å øke antall samtidige brukere, har man bare kunnet benytte datagrafikk ved samtidig ofring av noe av billed-kvaliteten og fremføringshastigheten. Oppfinnelsen som beskrives i denne ansøkning, tilfredsstiller alle de fire ovennevnte krav. I tillegg kan oppfinnelsen gi med-følgende lydmeldinger sammen med videobildene for en fullstendig presentasjon.

Oppfinnelsen fremfører stille fjernsynsbilder med videokvalitet, overlagret med grafiske informasjoner sammen med en lydmelding til et stort antall FATV abonnenter ved anvendelse av bare en fjernsynskanal. Noe ytterligere datautstyr er det ikke behov for i hjemmet. Abonnenten kan benytte sin hjemmetelefon ved anmodning om bestemte demon-strasjoner eller informasjoner. Et antall videoplatespillere lagrer og sender billedsignaler og lydsignaler etter behov. Antallet av videoplatespillere, deres til-hørende styremekanismer og fjerne lagringsanordninger, kan varieres etter behov for å tilfredsstille abonnentenes krav til bestemte informasjoner eller tjenester. For eksempel kan informasjon som det anmodes om ofte, lagres i mer enn en videoplatespiller som da står til rådighet samtidig for flere abonnenter. På samme måte kan informasjons-bredden utvides uendelig ved å føye til videoplatespillere etter behov for å øke den samlede mengde av informasjoner som står til rådighet for abonnentene.

Den medfølgende lydmelding føres frem til abonnenten enten over FATV eller gjennom hans telefon. Alle deler av oppfinnelsen er usynlige for abonnenten. Oppfinnelsen gir således stille bilder av høy kvalitet med tilhørende lydinformasjon i hjemmet, gjensidig, ved utnyttelse av bare en kanal i FATV opplegget.

Før beskrivelsen fortsetter, kan det være nyttig å defi-nere noe av den terminologi som anvendes i beskrivelse og krav.

Definisjoner

1. FATV: et fjernsynssystem med fellesantenne slik det idag benyttes i Nord Amerika. 2. Abonnent: en bruker av FATV eller annet fjernsynsover-førende system som mottar fjernsynssignalene ved fjernsynsapparatet i sitt hjem. 3. Videobilde eller fjernsynsbilde: kombinasjonen av to mellomlinjerte videofelt, der hvert felt består av (1) et antall sveipelinjer som kalles det vertikale slukkeintervall (definert nedenfor) og (2) et andre større antall sveipelinjer inneholdende billeddata som skal omdannes til fjernsynsbilde på fjernsynsskjermen. Videobilder sendes på FATV med 30 bilder pr. sekund (Nord Amerikansk og Japansk standard) eller 25 bilder pr. sekund (europeisk standard). Oppfinnelsen vil bli beskrevet på grunnlag av den Nord Amerikanske standard sendehastighet på 30 bilder pr. sekund, men det virker på samme måte med 25 bilder pr. sekund. Et enkelt videobilde gir et stille bilde med videokvalitet. 4. Vertikalt slukkeintervall: de første 21 linjer av et videofelt som inneholder kodet informasjon for synkroni-sering av gjengivelsen av fjernsynsbildet. Flere av linjene i det vertikale slukkeintervall er idag fremdeles tomme og benyttes ved foreliggende oppfinnelse for inn-føring av adresseinformasjon. 5. Hovedkabel: den primære koaksiale fordelingskabel fra senteret i et FATV system. 6. Knutepunkt: punkter langs en hovedkabel der broforsterkere forsterker fjernsynssignalet og deler dette for over-føring gjennom sekundære koaksiale fordelingskabler. 7. Fordelingskabel: en sekundær koaksial fordelingskabel som løper ut fra et knutepunkt. 8. Uttak: et punkt på en fordelingskabel der fjernsynssignalet deles og sendes gjennom koaksiale grenkabler til abonnentenes hjem. 9. Grenkabel: en koaksial grenkabel til en abonnents hjem. 10. Billedlager ved knutepunkt: en anordning som befinner seg i et flerdelt billedlager ved et knutepunkt, som kan motta og lagre et fjernsynsbilde og sende dette bilde på nytt 30 ganger pr. sekund gjennom fordelingskabelen. Billedlageret ved knutepunktet mottar også lydmeldingen som er knyttet til videobildet og sender denne lydmelding synkront med det rette videobilde, begge på samme fjernsynskanal og gjennom dets fordelingskabel. 11.Flerdelt billedlager ved knutepunkt: en gruppe billed lagere for knutepunktet, alle anbragt ved et knutepunkt, hver for betjening av sin egen fordelingskabel.

Oppfinnelsen tar sikte på at et FATV system sender en rekke TV programmer på forskjellige TV kanaler på vanlig måte, mens det hittil ubrukte kanal benyttes til sending av videobilder til et fjerntliggende billedlager ved et knutepunkt. De med-følgende lydmeldinger sendes til samme billedlager ved knutepunktet over den båndbredde som er tilgjengelig på hovedkabelen og som er uegnet for fjernsynssending. Ved billedlageret for knutepunktet blir videosignal og audiosignal satt sammen for sending over den samme kanal (som er den kanal som ble benyttet for sending av videobildene til billedlageret ved knutepunktet) gjennom fordelingskabelen til abonnenten. Abonnenten vil velge den ønskede fjernsyns-og lydgjengivelse fra en informasjons "katalog" som inneholder for eksempel reklame og salginformasjoner, priser og en muntlig melding eller "kjøpekupp". Katalogene vil også inneholde informasjoner eller utdannelsesmatriell. Oppfinnelsen ligger i det middel ved hjelp av hvilket billedinformasjon og lydinformasjon sendes til abonnenten over FATV på abonnentens anmodning og er ikke på noen måte knyttet til den spesiellé video-og lydinformasjon som blir sendt på denne måte.

I henhold til oppfinnelsen anmoder abonnenten om informasjon ved å ringe opp et bestemt telefonnummer som knytter ham til kontrollsenteret. Informasjonen sendes fra kontrollsenteret over hovedkablene i FATV systemet i form av et fjernsynsbilde over en bestemt kanal med tilhørende lydmelding over hittil utbrukte deler avFATV båndbredden. Videobildet som har en varighet på 1/30 sekund har den spesielle adresse til abonentens billedlager ved knutepunktet innført i en av sveipelinjene for bildets vertikale slukkeintervall. Mer enn en sveipelinje i det vertikale slukkeintervall kan benyttes for innføring av slike adresser, men oppfinnelsen vil bli beskrevet som om bare en av sveipelinjene benyttes. Alle de spesielt adresserte videobilder som det er blitt anmodet om, sendes over en fjernsynskanal. Abonnentens billedlager ved knutepunktet gjenkjenner denne spesielle adresse på det spesielle videobilde det er anmodet om, og lagrer bare dette bilde i sin hukommelse.

Den tilhørende lydmelding sendes over den ubenyttede fjernsynsbåndbredde i form av et applitudemodulert lydsignal med radiofrekvens. Den ubenyttede FATV båndbredde som står til rådighet, kan gi plass for mer enn 300 adskilte lydkanaler. Hvert billedlager ved et knutepunkt avstemmes på bare en av disse 300 adskilte audiokanaler. Kontrollsenteret sikrer at videobildet kommer frem til billedlageret ved knutepunktet, samtidig med begynnelsen på

det medfølgende lydsignal. Videobildet blir så gjenutsendt fra billedlageret ved knutepunktet kontinuerlig, (30 ganger pr. sekund) som et stille videobilde,sammen med den tilhør-ende lyd på samme fjernsynskanal over dette knutepunkts fordelingskabel til abonnenten. Alle abonnenters fjernsynsapparater som er tilsluttet denne fordelingskabel og er avstemt på den bestemte fjernsynskanal, vil motta det samme stillebilde og tilhørende lyd. Billedlageret ved knutepunktet sender den tilhørende lydmelding og sender videobildet sammenhengende inntil et annet bestemt adressert videobilde er blitt gjenkjent på hovedkabelen. Det første videobilde blir så strøket og det annet videobilde lagret for sending sammen med den tilhørende lyd.

Lyden kan sendes fra kontrollsenteret på den ene av tre mulige måter, der den rette mulighet velges som den foretrukne utførelsesform for et bestemt FATV system. Som det første alternativ kan lyden sendes gjennom telefonsystemet til abonnentens telefon. I det annet alternativ, blir . lyden sendt fra kontrollsenteret til billedlageret ved knutepunktet som amplitudemodulert audiosignal eller i det tredje alternativ som komprimert audiosignal i det elektroniske format for et videobilde. I både det andre og tredje alternativ blir audiosignalet omdannet i billedlageret ved knutepunktet til et standard fjernsyns FM audiosignal som kan mottas av abonenten på den bestemte kanal for hans mottager.

I den foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen er abonenten istand til å innvirke på systemet, d.v.s. anmode om bestemt informasjon. Oppfinnelsen tar sikte på to innvirningsbaner. Den første og den som foretrekkes av innvirkningsbanene er bruken av abonnentens hjemmetelefon for oppringning av kontrollsenteret. Den annen innvirkningsbane er FATV. Imidlertid ville to-veis kabel funksjon bli krevet over hele FATV systemet og datautstyr ville være nødvendig i abonnentens hjem for å sette meldingen istand til å føres tilbake fra abonnenten gjennom FATV systemet i kontrollsenteret.

Mer bestemt er det i den foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen tatt sikte på et FATV system som innbefatter: (A) et kontrollsenter for mottagning, frembringelse og forsterkning av en rekke fjernsynssignaler som blir kringkastet over på forhånd bestemte frekvenskanaler, (B) en hovedkabel med en ende forbundet med kontrollsenteret for å motta og sende de nevnte signaler til (C) en flerhet av knutepunkter langs kabelen der hvert knutepunkt er innrettet til å føre signaler til (D) en broforsterker som er forbundet med hovedkabelen ved hvert knutepunkt og er innrettet til å forsterke og sende

de nevnte signaler videre til

(E) en fordelingskabel for overføring av de forsterkede signaler gjennom (F) et uttak til en grenkabel til abonnentens hjem, der kabelen er forbundet med abonnentens fjernsynsmottager,

et forbedret system for valgvis fremføring av på forhånd innspilte videobilder og lydmeldinger, der et videobilde består av minst et videofelt med en første rekke sveipe-

linjer som representerer et video slukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer videobildets data, (G) en sentral styreenhet (CCU), ved kontrollsenteret, omfattende,

(1) en sentral behandlingsenhet for koordinering av alle

i styreenhetens funksjoner,

(2) en flerhet av telefon styreenheter (TMU) som mottar telefonerte anmodninger fra abonnentene og fører disse

anmodninger til den sentrale behandlingsenhet,

(3) anordning for frembringelse av synkroniserende master-pulserr(4) en rekke video billedenheter (VDU) som hver innbefatter: (i) en styreanordning (VDU styrer) for ko-ordinering av VDU enhetens aktiviteter innbefattende prirotering og bestemmelse av rekkefølge av sendingen av videobildene og tilhørende lyd, (ii) en videoplatespiller synkronisert med sunkroniserings-pulsen (3), som lagrer adskilte videobilder ifølge et standard fjernsynsformat, med tilhørende lydsignaler, (iii) en flerhet av lydsignallagere beregnet på selektivt å motta lydsignalene som er knyttet til et bestemt videobilde fra en videospiller (ii) og til å omdanne disse lydsignaler til et modulert analogt signal, (iv) anordning for avstemning og sending av det analoge lydsignal til hovedkabelen på en egen radiofrekvens etter kommando, (v) en grafisk dekoder som skal motta fra sentrale behandlingsenhet grafiske informasjoner knyttet til et bestemt videobilde og til å frembringe denne informasjon i grafisk form, (vi) video kombinerende anordning som skal motta videobildet fra videospilleren og overlagre den grafiske informasjon fra den grafiske dekoder på videobildet, (vii) anordning for å innføre den kodede adresse for abon-

nentens billedlager ved knutepunktet i det vertikale slukkeintervall i videobildet,

(viii)anordning for fremføring av det kodede videobilde til, (5) en vertikal slukkevender, som reagerer på kommando fra hver VDU i hver videobillledenhet som mottar et videobilde fra en valgt videobilledenhet og sender dette videobilde gjennom hovedkabelen, hvilken vender innbefatter en rekke-følgeenhet som med forbindelse til VDU styreenheten prioriterer og bestemmer rekkefølgen for sendingen av videobildene, for deretter å informere VDU styreenheten at et bestemt videobilde er blitt sendt gjennom hovedkabelen, slik at VDU styreenheten kan kommandere det bestemte lager for lydbildet og begynne sending av den tilhørende

lyd gjennom hovedkabelen,

(H) et billedlager for og ved et knutepunkt for å motta videobilder og tilhørende lyd fra hovedkabelen og for å sende

begge til fordelingskabelen, hvilket billedlager på knutepunktet innbefatter: (1) en avstemningsenhet for televisjonssignaler for den kanal som fører videobildene på hovedkabelen, (2) en kanalsperre i parallell med avstemningsenheten for fjernsynet for å sperre den kanal som fører videobilder på hovedkabelen, mens andre kanalfrekvenser på hovedkabelen tillates.å passere til fordelingskabelen,

(3) en billedlagermodul for knutepunktet omfattende:

(i) en radiomottager koblet til hovedkabelen og avstemt på dens bestemte radiofrekvens som er tildelt dette billedlager ved knutepunktet, (ii) et videobildelager koblet til avstemningsenheten (1) beregnet for lagring og sending av et videobilde, (iii) en behandlingsenhet for knutepunktets billedlager, hvilken enhet kontrollerer hvert videobilde som slippes gjennom av avstemningsenheten og identifiserer de videobilder som er adressert til det bestemte knutepunkts billedlager og ved slik identifikasjon blir videobildelageret aktivert for å lagre dette videobilde, (iv) en anordning for å modulere både videobildet fra videobildelageret og lyd fra radiomottakeren på samme fjernsynskanal som ble benyttet for å sende videobildene til knutepunktets billedlager og til å sende begge til fordelingskabelen sammen med de kanaler som er sluppet gjennom kanalsperren.

Som et alternativ, kan videoplatespilleren værs en hvilken som helst hensiktsmessig anordning til lagring og utføring av videobilder og tilhørende lydmeldinger.

Som en alternativ mulighet kan bare en av de to videofelter som utgjør videobildet sendes i henhold til oppfinnelsen.

Da bare 1/60 sekund er nødvendig for å sende feltet, vil kapasiteten i henhold til oppfinnelsen på en effektiv måte bli fordoblet, riktignok med et visst kvalitetstap i videobildet .

I henhold til et alternativt trekk, tas det ved oppfinnelsen sikte på en forbedret fremgangsmåte' til fordeling av stille videobilder og tilhørende lyd, gjensidig gjennom et fjernsyns-fordelingssystem til en abonnents fjernsynsapparat hjemme. Sendeanordningen kan innbefatte, men er ikke begrenset til, sending og mottagning med antenne på fordelingspunktet og ved abonnentens hjem eller sending til en satellitt og tilbakesending til en skålantenne for satellittsendinger ved abonnentens hjem eller ved anvendelse av fiberoptisk kabel i stedet for koaksial kabel. Tredve videobilder blir avgitt hvert sekund over en standard televisjonskanal. Hvert videobilde bestående av to mellomlinjerte videofelt, har en første rekke av sveipelinjer som representerer et vertikalt slukkeintervall. På en eller flere av sveipelinjene i det vertikale slukkeintervall, blir det innført en spesiell adresse til et punkt i overføringssystemet som en abonnent er tilkoblet. Den annen flerhet av sveipelinjer i videobildet inneholder de data som skal til til å skape videobildet. Den forbedrede fremgangsmåte omfatter følgende trinn:

(1) valg

(i) av en primær bane for overføring av videobilder

(ii) av et knutepunkt langs primærbanen og

(iii) av en sekundær bane fra knutepunktet til abonnentens fjersynsapparat,

(2) tildeling av en spesiell adresse til sekundærbanen,

(3) innføring på en på forhånd bestemt sveipelinje i det vertikale slukkeintervall med en spesiell adresse for

hvert bilde,

(4) sending av videobildet med den spesielle adresse langs primærbanen, (5) undersøkelse, på primærbanen ved knutepunktet av den på forhånd bestemte sveipelinje i videobildet etter den

spesielle adresse,

(6) lagring av videobildet ved knutepunktet hvis den spesi-eller adresse passer til adressen for den sekundære bane og (7) gjentatt sending, minst 25 ganger pr. sekund av videobildet som er lagret ved knutepunktet gjennom sekundærbanen til abonnentens fjernsynsapparat som et stille videobilde.

I en alternativ og foretrukket fremgangsmåte, finnes det en rekke sekundære baner til en flerhet av abonnenter, der hver gruppe av sekundære baner er forbundet med primærbanen ved et koblingspunkt eller knutepunkt. Ved denne fremgangsmåte vil sampling, lagring av videobilder og overføring av videobilder langs de sekundære baner (5, 6 og 7) finne sted ved hvert spesielt adressert knutepunkt for en bestemt gruppe abonnenter.

I en ytterligere alternativ og foretrukket fremgangsmåte, blir lydmeldinger som tilsvarer det bestemte videobilde overført langs en egen rute som, ved den foretrukne ut-førelsesform er primærbanen til abonnenten. Disse lydmeldinger kan enten være amplitudemodulerte analoge radio-signaler eller komprimerte audiosignaler i det elektroniske format for et videobilde. Hvis primærbanen ikke benyttes,

kan en tertiær bane,for eksempel et telefonsystem, benyttes for å sende lydmeldingen til abonnenten.

I henhold til et annet trekk, tas det ved oppfinnelsen

sikte på et videobildelager anbragt i et fjernsyns overførings-system. Videobildelageret har midler for lagring av et enkelt videobilde (sammensatt av to mellomlinjerte videofelter) som passer til standard fjernsynsbestemmelser. Videbildet identidiferes av videobildelageret med en

spesiell adresse som inneholdes i en eller flere av sveipelinjene i det vertikale slukkeintervall for videobildet. Resten av sveipelinjene i videobildet inneholder de data som skal til for å frembringe selve videobilde-gjengivelsen. Videobildelageret sampler videobilder som slippes videre av videobildelageret på en primærbane og velger bare det bilde som inneholder den spesielle adres-

se til videobildelageret, lagrer dette videobilde og deretter sender det langs en sekundaér bane, gjentatt minst 25 ganger pr. sekund for å danne et stille fjernsyns-videobilde. Videbildelageret omfatter: (1) midler for undersøkelse av en primærbane etter et videobilde som har en av sveipelinjene i videoslukke-intervallet spesielt adressert og (2) midler for lagring av et videobilde og for overføring av det lagrede videobildet gjentatt minst 25 ganger

pr. sekund over en andre bane,

(3) sammenligningsanordninger for sammenligning av den adresse som midlene (1) undersøker, slik at når adressen passer til en på forhånd bestemt adresse, settes lagringsanordningen (2) igang for å lagre videobildet fra primærbanen .

I en foretrukket utførelsesform har videobildelageret midler til å motta fra primærbanen en lydmelding som skal følge et bestemt videobilde. Lydmeldingen blir kombinert med videobildet på en fjernsynskanal og begge blir over-ført sammen på en sekundærbane til en abonnent. Lydmeldingen kan mottas enten som amplitudemodulert analog radio-sending eller komprimert audiomelding i det elektroniske format for et videobilde.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform, blir en rekke videobildelagere anbragt sammen i et knutepunkt i over-føringssystemet for å betjene en rekke sekundære baner av økonomiske årsaker.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil bli beskrevet nærmere som eksempel i det følgende under henvisning til tegningene der: Figur 1 viser et blokkdiagram for komponentene som er knyttet til et FSTV system som er modifisert i henhold til oppfinnelsen,

figur 2 viser et blokkdiagram for en sentral kontrollenhet (CCU) i henhold til oppfinnelsen,

figur 3 viser et blokkdiagram for en av videogjengivelsesenhetene (VDU) i henhold til oppfinnelsen,

figur 4 viser et blokkdiagram for et billedlager ved et knutepunkt i henhold til oppfinnelsen,

figur 5 (A&B) viser et blokkdiagram for en alternativ utfø-relsesform i henhold til oppfinnelsen for føring av lydsignal over primærbanan til billedlageret ved knutepunktet,

figur 6 (A&B) er et flytdiagram som viser virkemåten for

den sentrale behandlingsenhet (CPU) i den sentrale kontrollenhet (CCU) i henhold til oppfinnelsen og

figur 7 (A&B) er et flytdiagram for driften av (VDU) kontrollen i videogjengivelsesenheten (VDU) i henhold til oppfinnelsen.

På figur 1 er et FATV system som innbefatter en foretrukket utførelsesform angitt ved 15 og består av et FATV senter 20, hvorfra tre hovedkabler 21 løper ut som primære signal-baner. Langs hovedkablene 21 finnes det en rekke knutepunkter 25. Ved hvert knutepunkt 25 finnes det en broforsterker som ikke er vist, og som i alminnelighet er anvendt for å forsterke fjernsynssignalene og for videre-føring av disse langs en sekundær bane, i en fordelingskabel 31 til abonnentens hjem. Ved knutepunktet 25' og i henhold til oppfinnelsen, er det anbragt et flerpunkts billedlager 30 som, som utgang, har minst en fordelingskabel 31. Tilkoblinger 1, 2, 3 og 4 for fire mulige fordelingskabler 31 er vist, mens bare nr. 2 er vist i bruk.

På samme måte er bare et flerpunkts billedlager vist tilsluttet knutepunktet 25'. Man vil se at tilsvarende flerpunkts billedlagere 30 kan tilkobles i henhold til oppfinnelsen til hvert av de andre knutepunkter 25 langs hovedkabelen 21. Langs hver fordelingskabel 31 finnes det en grenforbindelse 35 til en grenkabel 36 som er en koaksial kabel og som strekker seg inn i abonnentens bolig 40, for å bli tilkoblet en fjernsynsmottaker eller apparat 45.

Ved FATV senteret 20 finnes det en rekke mottakerantenner

27 for fjernsyn,' men bare en antenne er vist.

I henhold til oppfinnelsen er det ved FATV senteret 20

en sentral kontrollenhet (CCU) 28. I en foretrukket ut-førelsesform befinner CCU 28 seg på det samme fysiske sted som FATV senteret 20, men dette er ikke nødvendig så lenge utgangen 29 fra CCu 28 har forbindelse med hovedkabelen 21 i FSTV senteret 20. CCU 28 kan med

fordel ha en rekke telefonlinjer 50 som ender i enheten, hvilke telefonlinjer forøvrig er tilkoblet en telefonsen-tral 55. Abonnenten har på sin bolig en telefon 48 tilkoblet telefonsentralen 55 gjennom sin egen telefonlinje 49.

Fagfolk på området vil se at signaler som mottas av de mange fjernsynsantenner 27, forsterkes i FATV senteret 20 og føres videre langs hovedkabelen 21 i adskilte kanaler, der hver kanal har en rekke frekvenser med en gitt båndbredde som i Nord Amerika i alminnelighet ligger rundt 6 MHz. Det er ikke uvanlig at hovedkabelen 21 kan føre et eller annet fra 20 til 70 forskjellige kanaler av vanlig video og audio underbåndsinformasjon. De mange kanaler blir forsterket ved knutepunktene 25 (med unnlatelse av flerpunkts billedlagere 30 for øyeblikket) og de forsterkede kanalfrekvenser blir ført langs fordelingskabelen 31 gjennom en grenforbindelse 35 til en grankabel 36 og deretter til abonnentens fjernsynsapparat 45.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen, kan abonnenten

ved å benytte sin telefon 48, få direkte forbindelse gjennom telefonsentralen 55 med CCU 28 ved å ringe opp på vanlig måte.Hvis apparatet har taster og tonesender, kan tastene på telefonen 48 benyttes for innføring av bestemte anmodninger direkte i CCU 28, slik det vil fremgå av det følgende.

I CCU 28 og i henhold til oppfinnelsen, vil informasjoner fra tastsettet i telefonen 48, bevirke at videobilder, bestående av to mellomlinjerte videofelt, som er innspilt på forhånd, er lagret i en av de mange videospillere,

blir sendt over hovedkabelen 21 til mottakerens fjernsyns-sett 45. I denne forbindelse, blir, fordi det foregår forsterkning ved knutepunktene 25, videobildene først sendt gjennom hovedkabelen 21 til det knutepunkt 25' som abonnentens hjem 40 er tilkoblet. Ved dette knutepunkt

25', blir et videobilde lagret i flerpunkts billedlageret 30, for å bli sendt videre kontinuerlig 30 ganger pr. sekund til abonnentens fjernsynsapparat 45 langs en av de fire fordelingskabler 31. Vist som linje nr. 2 på figur 1. Den tid som kreves for å føre videbildet fra CCU 28

til flerpunktsbilledlageret 30 for lagring, er et enkelt billedintervall (1/30 sekund). Flerpunkts billedlageret 30 sender videre det lagrede videobilde gjentatt 30 ganger pr. sekund, gjennom fordelingskabelen 31, for kontoruerlig gjentagelse på fjernsynsapparatet 45, inntil flerpunkts billedlageret 30 fra CCU 28 mottar et nytt spesielt adressert videobilde, hvoretter syklusen gjentas på en måte som vil gi seg selv.

Som en oppsummering er det derfor forklart at hvert 1/30 dels sekund kan et eget videobilde bli sendt gjennom hovedkabelen 21. Dermed kan hvert sekund, 30 forskjellige knutepunkter betjenes med et nytt videobilde. Hvert knutepunkt kan så sammenhengende sende dette bilde i dets flerpunkts billedlager til abonnenten. Abonnenten "ser"

derfor et stille videobilde, mens CCU 28 kontinuerlig sender nye videobilder ved hvert billedintervall til andre billedlagere ved knutepunkter. Ved en slik anvendelse er det klart at man må ha en hovedsynkgenerator for å synkroni-sere sveipelinjene og dermed de vertikale slukkeintervaller gjennom FATV systemet.

På figur 2 omfatter CCU 28 en sentral behandlingsenhet 60, som får sine innganger fra en rekke telefonstyreenheter (TMU) 65, hvorav det er vist 10 stykker, og der hver TMU 65 skjematisk antyder avslutningen av 30 telefonlinjer 50. Telefonlinjene 50 er naturligvis i deres andre ender koblet til telefonsentralen 55 på figur 1. Hver TMU 65 mottar instruksjoner fra en rekke abonnenter og sender disse instruksjoner i en ordnet strøm til den sentrale behandlingsenhet.60.

Den sentrale behandlingsenhet 60 har en rekke utganger

som er vist samlet som 66 og som skjematisk er vist i et antall på 30, der hver utgang er direkte forbundet med en videogjengivelsesenhet 70 (VDU). Det finnes 40 VDU enheter 70, hver med sin utgang tilsluttet en spesiell port for en vertikal slukkevender 80, med en rekkefølge-anordning 85. Det finnes en hovedsynkegenerator 69 som fører hovedsynkpulser langs banene 69' til hver av billed-gjengivelsesenhetene 70 og til rekkefølgeanordningen 85.

På denne måte vil hvert av videobildene som er tilgjengelige fra VDU enhetene 70 ved hver av inngangsportene 79'

på en effektiv måte kunne passere gjennom den vertikale slukkevender 80 og til slutt over på hovedkabelen 21. Videobildene som passerer ut fra den vertikale slukkevender 80 på banen 80', kommer inn i en videomodulator 81 som oppomformer videboldet med basisbånd til en på forhånd valgt kanalfrekvens f(v), for videreføring over hovedkabelen 21. På samme måte vil den medfølgende lyd føres langs banen 76' til en RF oppomformer 85 hvis utgang går til hovedkabelen 21.

På figur 3 består hver VDU 70 av en enkel videogjengivelses-kontroll (VDU kontroll) 71 som innbefatter som en del en programmerbar mikro-prosessor, en enkel videospiller 73

og i parallell med denne en rekke lydsignallagere 75, fortrinnsvis 10 stykker, med deres felles inngang som utgang for videospilleren 73. I lydsignallagrene 75 blir digital lydutgang fra videospilleren 73 omdannet til et analogt signal. Utgangene fra hvert lydsignallager 75 passerer videre til en egen valgbart avstemt AM sender 76, med en utgangsfrekvens som er fastlagt av VDU kontrollen 71 og fremkommer som f(ax), der x er et helt tall fra 1 til 10 i hver VDU 70. Utgangene fra senderene 76 går via en felles utgangslinje 76', og det skal nu vises til figur 2, gjennom en RF oppomformer 85 over på hovedkabelen 21.

I parallell med videospilleren 73 finnes en grafisk dekoder 77 med utgang 77'. En video sammensetningsenhet 78 har som inngang utgangen 73' fra videospilleren 73,

som er et sammensatt videosignal og utgangen 77' fra den grafiske dekoder 77, som er RGB video. Utgangen 78' fra videosammensetningsenheten 78, som er RGB video, føres som inngang til en RGB til sammensatt video-omformer og en innføringsanordning 79 for knutepunktsadresse, som har som en enkel utgang linjen 79'. Linjen 79' har, og det skal nu vises til figur 2, forbindelse med en spesiell port 79'

(s) for den vertikale slukkevender 80, der s har en verdi fra 1 til 30. Under henvisning til figurene 2 og 3, omfatter den vertikale slukkevender 80 en rekkefølgeanordning 85 og har en enkel utgangslinje 80' inn i en videomodulator 81, som hever basisbåndet for videosignalet på linjen 80' til en på forhånd bestemt kanalfrekvens f(v) og sender signalet som utgang til utgangslinjen 81' og deretter, som vist på figur 1, til hovedkabelen 21.

Som vist på figurene 2 og 3, finnes det en hovedsynkgenerator 69, med forbindelse over linjen 69' til rekkefølge-anordningen 85 og til hver av videogjengivelsesenhetene 70 (spesielt til hver av de 30 videospillere 73, den grafiske dekoder 77, videosammensetningsenheten 78, og RGB til sammensatt signalomformeren og innføringsanordningen 79

for knutepunktsadresse) og til rekkefølgeanordningen 85

som finnes i den vertikale slukkevender 80.

På samme måte er rekkefølgeanordningen 85 koblet direkte langs banen 715 til hver av de 30 VDU kontrollene 71 og utveksler styredata med denne. Hver VDU kontroll 71 har også en utgangslinje 714 direkte koblet til RGB til sammensatt signalomformer og innføringsanordning 79 for knutepunkts adresse som innfører en "spesiell knutepunktsadresse" på en på forhånd bestemt sveipelinje innenfor det vertikale slukkeintervall for hvert videofelt i videobildet. Som ytterligere utganger har VDU kontrollen 71 en linje 711 til videospilleren 73, en linje 712 til hver av audio-signallagrene 75 og en linje 713 til hver av de avstembare AM sendere 76.

Det skal nu vises til figurene 1 og 4 et øyeblikk, der

det finnes en rekke flerpunkts billedlagere 30 som hver inneholder en eller flere knutepunktsbilledlagere 95

som hvert har fått tildelt en spesiell adresse. Når et videobilde finnes i en gitt videospiller 73 og det på forhånd innspilte bilde skal sendes til fjernsynsmottageren 45, må den spesielle adresse for punktbilledlageret 95

i flerpunktbilledlageret 30 ved knutepunktet 25' på figur 1 benyttes. Derfor blir denne spesielle adresse som inneholdes i hukommelsen for den sentrale behandlingsenhet 60 ført til VDU 70, som inneholder videospilleren 73 med det bestemte videobilde som abonnenten anmoder om. Vi skal som eksempel anta at det gjelder videospilleren 73 i VDU nr. 1 på figur 3. Adressen for knutepunktets billedlager føres til VDU kontrollen 71 over linjen 66 og denne adresse bringes av VDU kontrollen 71 langs linjen 714 til RGB til sammensatt signalomformeren og innføringsanordningen 79 for knutepunktsadresse. Samtidig, på linjen 711 blir videobildet i videospilleren 73 valgt ut sammen med den eller de tilhørende lydsignaler og video-og audiosignaler føres langs banen 73' til sammensetningsanordningen 78 for video og til et av lydsignallagrene 75 (1) til 75 (10). VDUkontrollen 71 velger hvilket lydsignallager som er "fritt" og sender så en klarpuls langs linjen 712 til det rette lydsignallager 75, for å ]agre bare det eller de riktige lydsignaler. Lydsignallageret 75 oversetter audiosignalet eller signalene til analoge audiosignaler og etter kommando fra VDU kontrollen 71, føres signalene til linjen 75' som inngang til dens egen avstembare AM sender 76. VDU kontrollen 71 vil, gjennom linjen 714, stille inn AM senderens frekvens f(ax) til frekvensen for AM senderen i knutepunktbilledlageret 95. Det er imidlertid fordelaktig å oppomforme alle senderutganger 76' og dette gjøres i en

R.F. oppomformer 85.

I hukommelsen i VDU kontrollen 71, kan også en "grafisk overlagring" tilknyttes det bestemte videobildet som er valgt. Denne overlagring, hvis den skal være med, føres langs linjen 710 til den grafiske dekoder 77, som bygger det opp igjen som RGB video og fører det som utgang langs linjen 77' til sammensetningsanordningen 78 for video.

Den grafiske overlagring blir da anbragt på videobildet

i sammensetningsanordningen 78 for video og den kombinerte RGB utgang blir ført langs linjen 78' til omformeren fra RGB til sammensatt signal og innføringsanordningen 79 for knutepunktsadresse. Videobildet består av to videofelt og hvert felt består av en første rekke sveipelinjer som representerer det vertikale slukkeintervall og en andre rekke sveipelinjer som representerer data for videobildet. En av sveipelinjene i det vertikale slukkeintervall er valgt ut på forhånd for å føre knutepunktsadressen og RGB til sammensatt signalomformeren og innføringsanordningen 79 på knutepunktsadresse mottar knutepunktsadressen fra VDU kontrollen 71 langs linjen 714 og plasserer denne på den valgte sveipelinje i det vertikale slukkeintervall for dette videobildet. Dette spesielt adresserte RGB videobilde blir omdannet til et sammensatt videobilde og deretter ført langs linjen 79' til en bestemt port i den vertikale slukkevender 80. Etter det rette signal fra VDU kontrollen 71 til rekkefølgean-ordningen 85 blir den vertikale slukkevender åpnet for den spesielle port og det adresserte videobilde føres til utgangen 80' for den vertikale slukkevender. Rekke-følgeanordningen 85 viderefører så det rette signal til VDU kontrollen 71 med angivelse av at videobildet har passert langs linjen 80' til hovedkabelen 21. Ved hvert billedintervall kan denne operasjonsrekke gjentas. Ved hvert 1/30 av et skund, kan det derfor på banen 80' over-føres et annet videobilde med en annen knutepunktsadresse. Disse signaler har alle basisbåndfrekvenser og passerer derfor gjennom, som vist på figur 2, videomodulatoren 81

som hever basisbåndet til den på forhånd tildelte frekvens f(v) som forklart tidligere. Rekkefølgeanordningen 85 tillater ikke noen lydsignaler gjennom den vertikale slukkevender 80.

Man ser derfor at banen 715 mellom rekkefølgeanordningen

85 og VDU kontrollen 71 er bi-direksjonal på samme måte som banene 710 og 711, mens banene 712 og 713 ikke behøver være det.

Videospillerene 73, i henhold til teknikkens stand, har

en reaksjonstid på omtrent 1 sekund. For derfor å sikre at 1/30 av et andre intervall kan betjenes med et spesielt videobilde, finnes det minst 30 forskjellige VDU enheter 70, der hver VDU kan tre i virksomhet en gang for hvert sekund. Dette tilfredsstiller de nord amerikanske og japanske krav, der 30 video bilder opptrer hvert sekund. Hvis reaksjonstiden for videospilleren er langsommere, må antallet videogjengivelsesenheter 70 øke for å ha samme gjentagelsesfrekvens for videbilder pr. sekund. På samme måte, hvis hurtigere reaksjonstider for videospillerene er tilgjengelig, kan man ha færre videogjengivelsesenheter 70. Antallet av videogjengivelsesenheter 70 kan også økes for å gi flere adganger til den samme informasjon som det er stort behov for, eller for å ha et større område av informasjoner i informasjonssamlingen.

Det skal nu vises til figurene 2 og 3, der hver av VDU kontrollene 71 er koblet til den sentrale behandlingsenhet 60 og denne behandlingsenhet 60 vil på riktig måte starte opp den rette VDU kontroll 71 for hver av videogjengivelsesenhetene 70. VDU kontrollen 71 påtrykker knutepunkts-adressene fra billedlageret på det gitte videobilde for passasje gjennom den vertikale slukkevender 80. Rekke-følgeanordningen 85 vil, etter kommando fra VDU kontrollen 71, velge dette videobilde for sending over den vertikale slukkevender 80 til hovedkabelen 21.

Av det som her er forklart, vil man se at i henhold til

den foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen, har man minst 30 videogjengivelsesenheter 70, hver med deres til-hørende VDU kontroll 71, videospiller 73, lydsignallagere 75, avstembare AM sendere 76, grafisk dekoder 77, sammensetningsenhet 78 for video og omformer fra RGB til sammensatt signal, samt innføringsenhet 79 for knutepunktsadresse. Utgangen fra alle omformere fra RGB til sammensatt signal

og innføringsenhetene 79 for knutepunktsadresse, i rekken av videogjengivelsesenheter 70 vil sammen ende ved deres respektive spesielle inngangsporter til den vertikale slukkevender 80. Hver av de 30 VDU kontroller 71 har sin egen inngangslinje 66 adressert av den sentrale behandlingsenhet 60.

Av det foregående, skulle det fremgå at rekkefølgeanord-ningen 85 står i forbindelse med hver VDU kontroller 71 i hver VDU 70 og den koordinerer passeringen av hvert videobilde fra inngangsportene 79' til utgangsporten 80'. Rekkefølgeanordningen mottar derfor en "klar" puls fra

den rette VDU kontroller 71 og sender en "utført" puls til samme VDU kontroll etter at videobildet er ført gjennom den vertikale slukkevender 80. Deretter sender VDU kontrollen 71 den tilhørende lydmelding som er knyttet til det videobildet som nettopp er sendt. Denne syklus gjentas hver 1/30 sekund og tillater forskjellige VDU enheter 70 å

sende deres spesielt adresserte videobilder gjennom den vertikale slukkevender 80 og deretter sende lydmeldingen som er knyttet til hvert videobilde.

Ved hver av de mange knutepunkter 25 langs hovedkabelen

21 er det nu en rekke billedlagere 30 ved knutepunktene som vist på figurene 1 og 4. De mange knutepunktbilledlagere 30, består av en enkel kontrollmodul 90 med en eller flere punktbilledlagermoduler 95, der hver av billedlagermodulene 95 (n) har hver sin utgang i forbindelse med sin egen fordelingskabel 31 (n), der (n) er et helt tall, 1, 2, eller 4 eller et større tall som tilsvarer antallet av fordelingskabler. Man ser derfor at ved ethvert knutepunkt 25 er minimumskravet for antallet av punktbilledlageret 30 at de skal bestå av en enkel kontrollmodul 90 og en enkel punktbilledlagermodul 95.

Det skal nu vises til kontrollmodulen 90. Den innbefatter en avstemningsenhet 94, avstemt på den tildelte på forhånd valgte kanalfrekvens f(v) som dens inngang fra hovedkabelen 21. Parallelt med avstemningsenheten 94 finnes et kamfilter eller en kanalsperre 93 som som sin utgang 93' fører alle andre kanalfrekvenser på hovedkabelen 21, bortsett fra f(v). Utgangen 93' for kanalsperren 93,

føres til utgangsbanen for alle punktbilledlagermoduler 95 i billedlageret 30, slik det vil bli forklart.

Utgangen fra avstemningsenheten 94 detekterer kanal f(v). Denne utgang føres til en tidsstyregenerator 92 som har

to utganger for hver av billedlagermodulene 95 ved knutepunktene. Den første utgang er et klokkesignal langs banen 92' til hvert videobildelager 210. Den annen utgang er portpulser for vertikalsynkronisering langs banen 92'<1>til hver vertikal slukkeintervallport (VBI port) 220. Klokkesignalet kan være et hvilket som helst passende multiplum av den horisontale synk på kanalen f(v).

Under henvisning til en enkel billedlagermodul 95 for et knutepunkt, finnes det to baner i denne, nemlig en audio-bane og en videobane. Audiobanen er parallell med avstemningsenheten 94 og består av en AM RF mottager 110 med en fast avstemt frekvens på f(ax). Inngangen til mottageren 110 er koblet direkte til hovedkabelen 21 og utgangen fra mottageren 110 er detektert audiosignal som føres langs banen 100 til inngangen for modulatoren 300 hvis utgangsfrekvens er en rekonstruert kanal f(v). Denne f(v) utgang føres langs banen 300' til en RF sammensetningskrets 400, som som en ytterligere inngang har utgang fra kanalsperren

93. Banen 93' fører derfor til sammensetningskretsen 400 alle kanaler som var på hovedkabelen 21, bortsett fra kanalen f(v). Videobanen 94' for billedlagermodulen 95

ved knutepunktet, innbefatter et videobildelager 210

hvis utgang er videobilder som er lagret og som føres langs banen 210 til modulatoren 300. Audio-og video-inngangene til modulatoren 300 blir blandet, hvorved audiosignalet blir et FM audip underhånd for kanalen f(v) og videosignalet blir i videounderbåndet i samme kanal f(v). Modulatoren 300 gir som utgang kanalen f(v) til en av inngangene for sammensetningskretsen 400. Utgangen fra sammensetningskretsen 400, er den sekundære bane, fordelingskabelen 31 som fører den rekonstruerte kanal f(v) og alle de øvrige kanaler fra hovedkabelen 21.

For å få til det som her er beskrevet, har en videoslukke-intervallport (VBI port) 220 sin utgang 220' som en av inngangene til videobilledlageret 210. Alle videobilled-lagere 210 har som en annen inngang, utgangen fra avstemningsenheten 94 langs banen 94'. Hver av de enkelte VBI porter 220 for hver av billedlagermodulene 95 (n) ved knutepunktene har en spesiell adresse og når den rette sveipelinje i det vertikale slukkeintervall inneholder denne adresse, vil for eksempel VBI porten 220 (1), som eksempel, starte videobilledlageret 210 (1) for å lagre dette videobilde som ligger ved utgangen for avstemningsenheten 94. Det neste påfølgende vertikale slukkeintervall ved avstemningsenhetens 94 utgang vil inneholde en annen adresse enn adressen for VBI porten 220 (1) og dermed vil dette videobilde ikke bli godtatt av VBI porten 220 (1). Videobildet blir, etterat det en gang er lagret i videobilledlageret 210 (1), bli sendt sammenhengende 3 0 ganger pr. sekund over videobanen 210' til modulatoren 300 og deretter videre som tidligere beskrevet over fordelingskabelen 31 (1).

Hver av de mange billedlagermoduler 95 (n) for knutepunktene har sin AM mottager 110 fast avstemt på en egen

RF frekvens f(ax) og VBI porten 220 tilsluttet en fast adresse. Selve tabellen over AM RF mottakerfrekvenser for billedlagermodulene 95 (n) og adressene for hver av VBIportene 220 i hver billedlagermodul 95 (n) for knutepunktene blir lagret på FATV senteret 20 i den sentrale behandlingsenhet 60 i sentralens kontrollenhet 28.

Som en oppsummering, vil, når en abonnent ringer opp med

sin telefon 48 til den sentrale kontrollenhet 28, oppringningen bli ført gjennom en av telefonbetjeningsenhetene 65, direkte til den sentrale behandlingsenhet 60 hvis han har en tasttonetelefon. Hvis abonnenten ikke har en tasttonetelefon, må det benyttes en omformer som kan omdanne pulsene til tasttone eller en eller annen annen anordning må benyttes til å motta og innføre de nødvendige instruksjoner i den sentrale behandlingsenhet 60. Abonnenten kan be om en oversikt over forskjellige typer varer som selges av forskjellige forretninger. De forskjellige kata-loger fra disse forretninger er innført som enkeltbilder i videospillerene og, oiu det ønskes, erde knyttet til lydsignaler. Når den sentrale behandlingsenhet 60 setter igang en videogjengivelsesenhet 70, blir den rette videospiller 73 startet opp for å finne det ønskede videobilde og tilhørende lyd. Videobildet går som forklart tidligere, til den vertikale slukkevender 80. Ved modulatoren 81,

blir videobildet påtrykket på en på forhånd valgt kanal f(v), for eksempel kanal 35 og deretter ført til hovedkabelen 21. Dermed vil utgangen fra alle videogjengivelsesenheter 70 være på en gitt kanal f(v). Dermed kan 30 forskjellige bilder sendes over FATV av videogjengivelsesenhetene 70 i et hvilket som helst sekund, når det f.eks. anvendes nord amerikansk og japansk standard for fjernsyns-overføringer. Lydsignalene som er knyttet til hvert videobilde blir omdannet til amplitudemodulerte audiosignaler og sendt over hovedkabelen 21 ved en bestemt frekvens f(ax) som ikke ellers benyttes for videokanaler.

På figur 5A er det vist en alternativ mate a sende lyd,

der videospilleren 73 fører lydsignalet frem langs banen 73' som komprimert lydsignal i det elektroniske format for et videobilde. Som vist på figur 5B er det i billedlageret 95 ved knutepunktet anbragt et lydsignallager 75 som erstatter AMRF mottageren 110. Ved denne anvendelse unngår man å måtte ha senderene 76 i VDU enhetene 70 og en AMRF mottaker 110 i billedlageret 95 ved knutepunktet. Fra videospilleren 73 vil således lydsignalene gå langs banen 73' hvert 1/30 sekund til en billedvender 74, som tillater videobilder eller lydsignaler å slippe gjennom venderen en om gangen. Billedvenderen 7 4 styres av VDU kontrollen 71 gjennom banen 716. Da lysdignaler også

må adresseres i det vertikale slukkeintervall med en egen adresse, er adresseinnføringsenheten 790 ved knutepunktet, som tidligere var en del av omformeren fra RGB til sammensatt signal og adresseinnføringsenheten 79 ved knutepunktet nu flyttet og anbragt etter billedvenderen 74 langs banen 74'. Innføringsenheten 790 for adresse ved knutepunktet innfører den rette spesielle adresse både i bideobilde og lydsignaler. Både videobildet og lydsignaler blir så ført fra adresseinnflringsenheten 790 langs banen 790'

til den spesielle port for den vertikale slukkevender 80,

og utgangsporten 80' gjennom videomodulatoren som ikke er vist, og videre gjennom hovedkabelen 21 til de mange billedlagere 30 ved knutepunktene. De mange billedlagere 30 har sin styremodul 90 utført i henhold til figur 4,

men billedlagermodulen 9 5 ved knutepunktet er bygget opp i overensstemmelse med figur 5B og innbefatter lydsignallager 75 som som inngang har utgangen fra avstemningsenheten 94, og i parallell, VBI porten 220 som har samme funksjon for lydsignallageret som VBI porten 220 har for videobildelageret. Utgangen fra lydsignallageret 75 er analoge lydsignaler og passerer langs banen 75' til modulatoren 300

og deretter til sammensetningsenheten 400, og blir, som tidligere, satt sammen med alle kanaler og ført som utgang til fordelingskabelen 31.

Som et alternativ, er det ikke nødvendig å sende lydsignalene over samme bane som videobildene, men disse signalene kan sendes over telefonsystemet til abonnentens telefon eller via en hvilken som helst annen overførings-anordning.

Når det gjelder oppfinnelsen generelt, vil fagfolk på området forstå at plasseringen av billedlagermodulen 95

for knutepunktet kan være i et knutepunkt 25, men den kan også være i abonnentens fjernsynsapparat 45.

På figur 6A, gjengir flytdiagrammet en operasjonssyklus

ved den sentrale behandlingsenhet 60 i CCU 28. Ruten 1

er "av-på" anordningen. Ruten 2 mottar som inngang utgangen fra telefonbetjeningsenhetene 65. Når abonnentens telefon-oppringning mottas, ber rute 3 abonnenten, ved hjelp av en stemme som er frembragt med datamaskin, å innføre abonnentens personlige identifikasjonsnummer ved å trykke på de rette knapper på telefonens taster. I avgjørelsesruten 4 blir abonnenten, hvis knutepunktbilledlageret 95, som betjener denne abonnent, er opptatt, overført til en kø med til-bakeringning i rute 5, inntil billedlageret ved knutepunktet blir tilgjengelig. Hvis abonnentens punktbilledlager er tilgjengelig,' fortsetter rute 3 med abonnentens anmodning som vil bli forklart mer i detalj i det følgende under henvisning til figur 6B. Når abonnenten er ferdig med sin anmodning, vil rute 7 gjengi et "Takk" bilde på abonnentens TV skjerm og koble fra oppringningen. Beslutningsruten 8 spør om en annen abonnent er innført i tilbakeringningskøen. Hvis svaret er ja, blir denne abonnent oppringt og meddelt at tjenesten ringer tilbake og rekkefølgen vil så begynne på igjen ved rute 3. Hvis ingen annen abonnent står i tilbakeringningskøen, viser rute 8 en "klar" melding ved abonnentens punktbilledlager og går tilbake til rute 2 for å avvente en ny oppringning fra en abonnent.

På figur 6B er en arbeidssyklus i rute 6 vist. Denne syklus angår abonnentens anmodning. Når abonnentens punktbilledlager 95 er tilgjengelig, setter rute 6-1

den opprinnelige billedidentifikasjon i hovedlisten.

Rute 6-2 velger fra hukommelsen i den sentrale behandlingsenhet billeddataene for det neste bilde (enten hovedlisten eller et bilde det er blitt anmodet om av abonnenten i rute 6-7.) Rute 6-3 sender så billeddataene til VDU 70 og venter på abonnentens anmodning. Hvis det foreligger en anmodning, vil beslutningsruten 6-4 starte rute 6-6 for å registrere den opprinnelige anmodning for statistiske formål, hvoretter rute 6-7 bestemmer identiteten for det neste anmodede bilde og starter syklusen på nytt ved rute 6-2. Hvis det ikke er andre anmodninger, vil rute 6-4 instruere beslutningsruten 6-5 om å vente en på forhånd bestemt tid og deretter koble ut, hvoretter syklusen igjen begynner ved rute 7 på figur 6A.

På figur 7A viser flytdiagrammet en arbeidssyklus for VDU kontrollen 71 i videogjengivelsesenheten':70 (VDU) . Rute 1 er "av-på" bryteren. Rute 2 mottar instruksjoner fra den sentrale behandlingsenhet 60 (rute 6 på figur 6A) og når den mottar en instruksjon, vil beslutningsruten 3

sende denne instruksjon til rute 4. Rute 4 velger et ubrukt lydsignallager 75 (n) i VDU 70 og avstemmer dets sender 76 på den frekvens som er tildelt abonnentens billedlager 95. Rute 5 vil så avsøke videoplaten på videoplatespilleren 73 i VDU 70 etter lydsignaler som er tilknyttet abonnentens anmodning og den vil sende signalene til det på forhånd valgte lydsignallager 75(n). Rute 6 avsøker så videoplaten etter det videobilde det er anmodet om av abonnenten og innfører også eventuell tilknyttet grafikk i grafikkdekoderen '77. Rute 7 vil så sende videobildet til hovedkabelen som "normal" prioritert. "Normal" prioritet benyttes når det bilde abonnenten anmoder om er det første bilde i en serie av bilder som danner en presentasjon. "Høy" prioritet benyttes når det bilde

det anmodes om er det andre, tredje, fjerde etc. bilde i en presentasjon, idet sendingen av slike bilder har fortrinnsrett fremfor bilder med "normal" prioritet, for å opprettholde sammenhengen i presentasjonen synkront med lydmeldingen. (Rute 7 er beskrevet i detalj i figur 7B og nedenfor). Straks videobildet er sendt, sender rute 8 lydsignalene over hovedkabelen. Beslutningsruten 9

spør om flere videobilder skal sendes som en del av presentasjonen. Hvis svaret er nei, venter rute 10 på slutten av lydmeldingen eller på mottagelse av en stoppmelding fra abonnenten og rute 16 sender en "presentasjon avsluttet" melding til den sentrale behandlingsenhet 60 og syklusen begynner på nytt ved rute 2. I beslutningsruten 9 vil, hvis flere videobilder hører til presentasjonen, ruten 11 vente enten for begynnelse av neste videobilde ("bilde-veksling") eller mottagning av en stoppkommando fra abonnenten. Hvis en stoppkommando mottas, vil beslutningsruten 12 starte ruten 13 for å sende en "presentasjon avsluttet" melding til den sentrale behandlingsenhet 60 og starte syklusen igjen ved rute 2. Hvis en billed-vekslingsmelding mottas, vil beslutningsruten 12 starte opp ruten 14, for å søke etter det neste videobilde i presentasjoner og innføre eventuell grafikk i grafikkdekoderen. Ruten 15 sender så videobildet med "høy" prioritet for å opprettholde sammenhhengen i presentasjonen og syklusen begynner igjen ved beslutningsrute 9 og fortsetter inntil presentasjonen er fullført eller stanset.

På figur 7B vil rutene 7 og 15 på figur 7A forsending av bilder, begynne sin interne operasjon ved rute T-1 ved å føre abonnentens billedlageradresse inn i omformeren fra RGB til sammensatt signal og i innføringsanordningen 79 for knutepunktsadresse. Rute T-2 starter opp sending av anmodningen med den angitte prioritet (rute 7=normal, rute 15=høy). Rute T-3 venter for en kvittering for sendingen fra rekkefølgeenheten 85 i den vertikale slukkevender 80. Når kvitteringen er mottatt i rute T-4, er bildet sendt og syklusen fortsetter ut av rute 7 over i rute 8, hvis man har normal prioritet eller ut av rute 15 og inn i rute 9 hvis man skal ha høy prioritet.

Claims (1)

1. Fjernsynssystem med antennekabel, karakterisert ved at det omfatter: (A) et kabelsentrum for mottagning, frembringelse og forsterkning av en flerhet av fjernsynssignaler som er kringkastet over på forhånd bestemte frekvenskanaler, (B) en hovedkabel med en ende forbundet med kabelsentere for å motta og sende de nevnte signaler til (C) en flerhet av knutepunkter langs den nevnte kabel, der hvert knutepunkt er innrettet til å føre signalene til (D) en broforsterker som er tilsluttet hovedkabelen ved hvert knutepunkt og innrettet til å forsterke og sende de nevnte signaler over til (E) en fordelingskabel for overføring av de forsterkede signaler gjennom (F) et uttak til en grenkabel til en abonnents hjem, hvilken kabel er innrettet for tilkobling til abonnentens fjernsynsmottaker, et forbedret system for valgvis fremføring av forhåndsinnspilte videobilder og lydmeldinger, der et videobilde består av minst et videofelt med en første flerhet av sveipelinjer som representerer et videoslukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer data for videobilde, (G) en sentral kontrollenhet (CCU), anbragt ved kabelsenteret omfattende (1) en sentral behandlingsenhet for ko-ordinering av alle CCU funksjoner, (2) en flerhet av telefonbetjeningsenheter (TFU) som mottar telefonerte anmodninger fra abonnenten og viderefører disse anmodninger til den sentrale behandlingsenhet, (3) anordning til frembringelse av hovedsynkroniserings-pulser, (4) en flerhet av videoavspillingsenheter (VDU) som hver innbefatter: (i) en kontroll (VDU kontroll) for ko-ordinering av aktivitetene i VDU enheten innbefattende prioritering og rekkefølgebestemmelse av overføringen av videobilder og tilhørende lyd, (ii) en videoplatespiller som er synkronisert med synkroniseringspuls (3), som lagrer enkelt-vise videobilder i henhold til et standard fjernsynsformat med tilhørende lydsignaler, (iii) en flerhet av lydsignallagere, beregnet på selektivt å motta lydsignaler som er knyttet til et bestemt videobilde fra en videospiller (ii) og omdanne lydsignalene til et modulert analogt signal, (iv) anordning til avstemning og overføring av det analoge lydsignal over hovedkabelen på en bestemt radiofrekvens etter kommando, (v) en grafisk dekoder som skal motta fra den sentrale behandlingsenhet grafikkinformasjon knyttet til et bestemt videobilde og til å frembringe denne informasjon i grafisk form, (vi) en video sammensetningsenhet som skal motta videosignaler fra videospilleren og ove rlagre den grafiske informasjon fra den grafiske dekoder på videbildet, (vii) anordning for innføring av den kodede adresse for abonnentens billedlager ved knutepunktet i det vertikale slukkeintervall for videobildet, (viii) anordning for overføring av det kodede videobilde til, (5) en vertikal slukkevender som er innrettet til å rea-gere på kommando fra hver VDU kontroll i hver VDU enhet, som mottar et videobilde fra en valgt VDU enhet og sender dette videobilde over hovedkabelen, hvilken vender innbefatter en rekkefølgeanordning som i forbindelse med VDU kontrollen, prioriterer og bestemmer rekkefølgen for sending av videobilder, hvoretter den informerer VDU kontrollen at et bestemt videobilde er blitt sendt over hovedkabelen, slik at VDU kontrollen kan kommandere det angitte lydsignallager til å begynne sending av den tilhørende lydmelding over hovedkabelen, (H) et knutepunktsbilledlager, anbragt ved et knutepunkt for å motta videobilder og tilhørende lyd fra hovedkabelen og til å sende begge over fordelingskabelen, hvilket billedlager ved knutepunktet innbefatter (1) en fjernsynsavstemningsenhet som skal føre den kanal som bærer videobildene på hovedkabelen, , (2) en kanalsperre i parallell med fjernsynsavstemnings-enheten for å sperre den kanal som bærer videobildene på hovedkabelen, mens den tillater andre kanalfrekvenser og hovedkabler å passere over på fordelingskabelen, (3) en billedlagringsmodul for et knutepunkt omfattende (i) en radiomottaker tilkoblet hovedkabelen og avstemt på den spesielle radiofrekvens som er tildelt dette billedlager ved et knutepunkt, (ii) en lagringsanordning for videobilde tilkoblet avstemningsenheten (1) beregnet for lagring og sending av et videobilde, (iii) en behandlingsenhet for billedlagere ved et knutepunkt, hvilken enhet er innrettet til å undersøke hvert videobilde som slippes gjennom av avstemningsenheten og identifisere de videobilder som er adressert til det bestemte billedlager ved knutepunktet og, etter slik identifikasjon, å starte opp videobilledlageret for å lagre dette videobilde, (vi) anordning til å modulere både videobildet fra videobilledlageret og lydsignalet fra radiomottakeren på samme fjernsynskanal som ble benyttet for å sende videobildene til billedlageret ved knutepunktet og til å sende begge over fordelingskabelen sammen med de kanaler som ble sluppet videre av kanalsperren.

2. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter en flerhet av punktbilledlagere anbragt ved et gitt knutepunkt og ved at hver behandlingsenhet for hvert punktbilledlager har en spesiell adresse.

3. System som angitt i krav 1 , karakterisert ved at det innbefatter: (a) en flerhet av knutepunkter som står i avstand fra hverandre på hovedkabelen og (b) en flerhet av billedlagermoduler anbragt ved hvert av knutepunktene som litter i avstand fra hverandre, der behandlingsenheten for hvert billedlager i knutepunktet har en spesiell adresse.

4. System som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at (a) videoplatespilleren lagrer to mellomlinjerte felt som et videobilde i henhold til et standard fjernsynsformat og at anordninger (G(4)vii) koder adressen for abonnentens billedlagermodul ved knutepunktet i et av de vertikale slukkeintervaller i videobildet, (b) at den vertikale slukkevender (5) fører to mellomlinjerte videofelt som et videobilde og (c) at billedlagermodulen ved knutepunktet mottar to mellomlinjerte videofelt som et videobilde.

5. System som angitt i krav 4, karakterisert ved at trinn (a) koder adressen for abonnentens billedlagermodul ved knutepunktet i et av -e vertikale slukkeintervaller for hvert mellomlinjert felt i videobildet.

6. System som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved (a) at videplatespilleren lagrer to mellomlinjerte felt som et videobilde i henhold til standard fjernsyns format og anordninger (G(4)vii) koder adressen for abonnentens billedlager ved knutepunktet i et av de vertikale slukkeintervaller i videobildet, (b) at den vertikale slukkevender (5) slipper videre minst hvert 1/25 sekund, to mellomlinjerte videofelt som et videobilde og (c) at billedlagermodulen ved knutepunktet mottar to mellomlinjerte videofelt som et videobilde.

7. System som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at radioutstyret i hver billedlagermodul for knutepunktet er avstemt på en egen på forhånd bestemt radiofrekvens.

8. Fjernsynssystem med antennekabel, karakterisert ved at det innbefatter: (A) et kabelsentrum for mottagning, frembringelse og forsterkning av en flerhet av fjernsynssignaler som er kringkastet over på forhånd bestemte frekvenskanaler, (B) en hovedkabel med en ende forbundet med kabelsenteret for å motta og sende de nevnte kanaler til (C) en flerhet av knutepunkter,langs kabelen, der hvert knutepunkt er innrettet til å føre de nevnte kanaler til (D) en broforsterker som er koblet til hovedkabelen ved hvert knutepunkt og er innrettet til å forsterke og sende de nevnte kanalfrekvenser til (E) en fordelingskabel for overføring av de forsterkede frekvenser gjennom, (F) et uttak til en grenkabel til en abonnents hjem, hvilken kabel er innrettet for tilkobling til en abonnents fjernsynsmottaker, hvilket system selektivt gir forhåndsinnspilte videobilder og lydmeldinger der et videobilde består av minst to videofelt som er en første flerhet av sveipelinjer som represen terer et videoslukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer data for videobilde,, (G) en sentral kontrollenhet (CCU) anbragt ved kabelsenteret omfattende (1) en sentral behandlingsenhet for ko-ordinering av alle CCU funksjoner, (2) en flerhet av telefonbetjeningsenheter (TMU) som mottar telefonerte anmodninger fra abonnentene og viderefører disse anmodninger til den sentrale behandlingsenhet, (3) en anordning til frembringelse av hovedsynkroni-seringspulser, (4) en flerhet av videogjengivelsesenheter (VDU) som hver innbefatter, (i) en kontroll (VDU kontroll) for ko-ordinering av aktivitetene til VDU enheten innbefattende prioritering og bestemmelse av rekkefølge av sendingen av videobildene og tilhørende lyd, (ii) en videoplatespiller som er synkronisert til synkroniseringspulsen (3), som lagrer adskilte videobilder i henhold til et standard fjernsynsformat med tilhørende lydsignaler, (iii) en grafisk dekoder som fra den sentrale behandlingsenhet skal motta grafisk informasjon knyttet til et bestemt videobilde og er innrettet til å gjengi denne informasjon i grafisk form, (iv) en sammensetningsenhet for video til mottagning av videobildet fra videospilleren og til hoved-lagring av den grafiske informasjon fra den grafiske dekoder på videobildet, (v) anordning som er forbundet med sammensetningsenheten for videosignaler og videoplatespillere for veksling mellom videoplatespilleren for lydsignaler og videosammensetningsenheten for videobilder, (vi) anordninger for innføring av kodede adresser for abonnentens punktbilledlager i det vertikale slukkeintervall i videobildet, (vii) anordning for videreføring av det kodede bilde til (5) en vertikal slukkevender som påvirkes av kommando fra hver VDU kontroll i hver VDU enhet som mottar bilder fra en valgt VDU enhet og sender bildene over hovedkabelen, hvilken vender innbefatter en rekkefølgeanord-ning som i forbindelse med VDU kontrollen prioriterer og bestemmer rekkefølgen for sending av bildene og deretter meddeler VDU kontrollen at bestemte bilder er blitt sendt over hovedkabelen, (H) et puntbilledlager, anbragt ved et knutepunkt for å motta videobilder og tilhørende lydsignal fra hovedkabelen og til å sende begge over fordelingskabelen, hvilket punktbilledlager innbefatter

(1) en avstemningsenhet for fjernsyn som skal slippe gjennom den kanal som fører videobildene på hovedkabelen,

(2) en kanalsperre i parallell med avstemningsenheten for fjernsyn for å sperre den kanal som fører videobildene på hovedkabelen, slik at den tillater andre kanalfrekvenser i hovedkabelen å passere over til fordelingskabelen,

(3) en billedlagermodul for et knutepunkt, omfattende (i) en lagringsanordning for lydsignal koblet til avstemningsenheten igjen for å motta lydsignaler og for å omdanne disse lydsignaler til et analogt lydsignal, (ii) et videobilledlager koblet til avstemningsenheten (1), innrettet for lagring og sending av et videobilde, (iii) en behandlingsenhet for punktbilledlagere, som undersøker hvert videobulde avstemningsenheten slipper gjennom og identifiserer de videobilder som er adressert til det spesielle punktbilledlager og etter slik identifikasjon, å starte opp videobilledlageret for lagring av dette videobildet, (iv) en anordning for modulering både av videbildet fra videobilledlageret og den analoge lyd fra lydsignallageret på samme fjernsynskanal som ble benyttet for å sende videobilder til punkt-bi11edlageret, (v) anordning for sending over fordelingskabelen det signal som er frembragt av anordningen (3)(iv)), sammen med de kanaler som er ført videre av kanalsperren. 9. System som angitt i krav 8, innbefattende en flerhet av punktbilledlageret anbragt i et gitt punkt, der behandlingsenheten for hvert punktbilledlager har en spesiell adresse. 10. System som angitt i krav 8, karakterisert ved at det innbefatter (a) en flerhet av knutepunkter som står i avstand fra hverandre og langs hovedkabelen og (b) en flerhet av billedlagermoduler for knutepunkter anbragt i hvert av knutepunktene som står i avstand fra hverandre der behandlingsenheten for hvert billedlager ved et knutepunkt har en spesiell adresse. 11. System som angitt i krav 8, 9 eller 10, karakterisert ved (a) at videoplatespilleren lagrer to mellomlinjerte felt som et videobilde i henhold til standard fjernsynsformat og at anordningen (G(4) (vi)) koder adressen for abonnentens billedlagermodul ved knutepunktet inn på et av de vertikale slukkeintervaller i videobildet, (b) at den vertikale slukkevender (5) fører to mellomlinjerte videofelt som et videobilde og (c) at billedlagermodulen ved knutepunktet mottar to mellomlinjerte videofelt som et videobilde. 12. System som angitt i krav 8, 9 eller 10, karakterisert ved (a) at videoplatespilleren lagrer to mellomlinjerte felt som et videobilde i henhold til standard fjernsynsformat og at anordningen (G(4)(vi)) koder adressen for abonnentens punktbilledlager i et av de vertikale slukkeintervaller i videobildet, (b) at den vertikale slukkevender (5) fører minst hvert 1/25 sekund to mellomlinjerte videofelt som et videobilde og (c) at billedlagermodulen ved knutepunktet mottar to mellom-lin jerte videofelt som et videobilde. 13. System som angitt i krav 8, 8 eller 10, karakterisert ved at anordningen (G(4)(vi)) også inn-fører adresser i det vertikale slukkeintervall for audiobildet og at anordningen (H(3) (iii) ) også undersøker hvert audiobilde som føres frem av avstemningsenheten og identifiserer de audiobilder som er adressert til det bestemte punktbilledlager og etter slik identifikasjon, starter opp audiobilledlageret for lagring av audiobildet. 14. System som angitt i krav 8, 9 eller 10, karakterisert ved at anordningen (G(4)(vi)) også innfører adressene i det vertikale'slukkeintervall for audiobildet og anordningen (H(3)(iii)) også undersøker hvert audiobilde som fremføres av avstemningsenheten og identifiserer de audiobilder som er adressert til det bestemte punktbilledlager og ved slik identifikasjon, starter opp audiobilledlageret for lagring av audiobildet og ved at (a) videoplatespilleren lagrer to mellomlinjerte felt som et videobilde i henhold til standard fjernsynsformat og anordningen (G(4) (vi)) koder adressen for abonnentens billedlagermodul for knutepunktet i et av de vertikale slukkeintervaller i videobildet, (b) den vertikale slukkevender (5) fører frem to mellomlinjerte videofelt som et videobilde og (c) billedlagermodulen for knutepunktet mottar to mellom-lin jerte videobilder som et videobilde. 15. System som angitt i krav 8, 9 eller 10, karakterisert ved at anordningen (G(4)(vi)) også inn-fører adressen i det vertikale slukkeintervall i audiobildet oganordningen (H(3) (iii)) også undersøker hvert audiobilde som føres frem av avstemningsenheten og identifiserer de audiobilder som er adressert til det bestemte punktbilledlager og ved slik identifikasjon starter opp audiobilledlageret for å lagre dette audiobilde og ved at (a) videoplatespilleren lagrer to mellomlinjerte felt som et videobilde i henhold til standard fjernsynsformat og anordningen (G(4)(vi)) koder adressen for abonnentens punktrammelager i et av de vertikale slukkeintervaller i videobildet, (b) den vertikale slukkevender (5) fører minst hvert 1/25 sekund to mellomlinjerte videofelt som et videobilde og (c) billedlagermodulen for knutepunktet mottar to mellomlinjerte videofelt som et videobilde. 15. System som angitt i krav 11, karakterisert ved at trinn (a) koder adressen for abonnentens billedlagermodul ved knutepunktet i et av de vertikale slukkeintervaller for hvert mellomlinjert felt av videobildet. 17. System som angitt i krav 12, karakterisert ved at trinn (a) koder adressen for abonnentens billedlagermodul ved knutepunktet i et av de vertikale slukkeintervaller i hvert mellomlinjert felt av videobildet. 18. System som angitt i krav 14, karakterisert ved at trinn (a) koder adressen for abonnentens billedlagerbodul ved knutepunktet i et av de vertikale slukkeintervaller i hvert mellomlinjert felt av videobildet. 19. System som angitt i krav 15, karakterisert ved at trinn (a) koder adressen for abonnentens billedlagermodul ved knutepunktet i et av de vertikale slukke intervaller for hvert mellomlinjert felt av videobildet. 20. Forbedret fremgangsmåte til distribuering av forhåndsinnspilte videobilder som består av minst et videofelt med en første flerhet av sveipelinjer som representerer et vertikalt slukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer videobildedata, karakterisert ved følgende trinn (A) valg av (1) en primærbane for overføringen av videobilder (2) et knutepunkt langs banen og (3) en sekundær bane fra knutepunktet til abonnentens fjernsynsapparat (B) tildeling av en spesiell adresse til den sekundære bane, (C) innføring i en på forhånd bestemt sveipelinje i det vertikale slukkeintervall for hvert bilde av en spesiell adresse, (D) overføring av videobildet med den spesielle adresse over primærbanen, (E) undersøkelse i primærbanen ved knutepunktet av den på forhånd bestemte sveipelinje i videobildet etter den spesielle adresse, (F) lagring av videobildet ved knutepunktet hvis den spesielle adresse passer til adressen for den skundære bane og (G) gjentatt sending, minst 25 ganger pr. sekund av videobildet som er lagret i knutepunktet over sekundærbanen til abonnentens fjernsynsapparat som et stille videobilde. 21. Femgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved valg av en flerhet av knutepunkter beliggende i avstand fra hverandre over primærbanen og hvert knutepunkt med en sekundærbane og ved at tildelings-trinn (B) tildeler hver sekundærbane en egen spesiell adresse. 22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at valgtrinnet (A) innbefatter et ytterligere valgtrinn (4) til valg av et på forhånd bestemt videobilde fra en rekke forhåndsinnspilte videobilder og ved at innføringstrinnet (C) innfører den spesielle adresse for en på forhånd bestemt sekundærbane i en på forhånd bestemt sveipelinje i det vertikale slukkeintervall i det på forhånd bestemte videobilde som er valgt ved trinn (A)(4). 23. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, 21 eller 22, karakterisert ved at innførings-og overførings-trinnene (C) og (D) finner sted minst 25 ganger pr. sekund og at innføringstrinnet (C) tildeler en annen spesiell adresse under hvert trinn. 24. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, 21 eller 22, karakterisert ved (a) sending langs den primære og ene sekundære bane av lyd som er knyttet til et spesielt adressert videobilde. 25. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, 21 eller 22, karakterisert ved følgende ytterligere trinn (a) valg av en tredje bane og (b) sending over den tredje bane av lyd som er knyttet til det på forhånd bestemte spesielt adresserte videobilde. 26. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, 21 eller 22, karakterisert ved at hvert videobilde omfatter to mellomlinjerte videofelt, hvert med et vertikalt slukkeintervall og at trinn (C) innfører en spesiell adresse i det vertikale slukkeintervall for minst et av videofeltene i videobildet. 27. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, 21 eller 22, karakterisert ved at hvert videobilde omfatter to mellomlinjerte videofelt, hvert med et vertikalt slukkeintervall og at trinn (C) innfører en spesiell adresse i det vertikale slukkeintervall for hvert videofelt i videobildet. 28. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved at hvert videobilde består av to mellomlinjerte videofelt som hver har et vertikalt slukkeintervall og at innføringstrinnet (C) innfører en spesiell adresse i det vertikale slukkeintervall for minst et av videofeltene for videobildet. 29. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved at hvert videobilde omfatter to mellomlinjerte videofelt som hver har et vertikalt slukkeintervall og at innføringstrinnet (C) innfører en spesiell adresse i det vertikale slukkeintervall for hvert videofelt for videobildet. 30. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at hvert videobilde omfatter to mellomlinjerte videofelt som hvert har et vertikalt slukkeintervall og at trinn (C) innfører en spesiell adresse i det vertikale slukkeintervall forminst et av videofeltene for videobildet. 31. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at hvert videobilde omfatter to mellomlinjerte videofelt, hvert med et vertikalt slukkeintervall og at trinnet (C) innfører en spesiell adresse i det vertikale slukkeintervall for hvert videofelt i videobildet. 32. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at hvert videobilde omfatter to mellomlinjerte videofelt,hvert med et vertikalt slukkeintervall og at trinn (C) innfører en spesiell adresse i det vertikale slukkeintervall for minst et av videofeltene i videobildet. 33. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at hvert videobilde omfatter to mellomlinjerte videofelt, hvert med et vertikalt slukkeintervall og at trinn (C) innfører en spesiell adresse i det vertikale slukkeintervall for hvert videofelt i videobildet. 34. Billedlager for et knutepunkt til lagring av et videobilde med minst et videofelt som har en første flerhet av sveipelinjer som representerer et vertikalt slukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer videobildets data, karakterisert ved at punktbilledlageret omfatter (A) en anordning for undersøkelse av en primær bane for et videobilde som har en av sveipelinjene i dets video slukkeintervall spesielt adressert, og (B) anordning for lagring av et videobilde og for over-føring av det lagrede videobilde, gjentatt minst 25 ganger pr. sekund over en andre bane, samt (C) sammenligningsanordning for sammenligning av adressen som undersøkes av anordning (A) og ved sammenpasning med en på forhånd bestemt adresse, igangsetning av lagringsanordningen (B) for å lagre videobildet fra den primære bane. 35. Billedlager for et knutepunkt som angitt i krav 34. karakterisert ved at det innbefatter (D) anordning for detektering av audiosignalet langs primærbanen og for overføring av disse til den sekundære bane. 36. Billedlager for et knutepunkt til lagring av et videobilde med minst et vertikalt felt med en første flerhet av sveipelinjer som representerer et vertikalt slukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer videobildets data, karakterisert ved at det omfatter: (A) en avstemningsenhet for fjernsyn som skal føre frem videobilde overført innenfor et på forhånd bestemt område av kanalfrekvensen på en hovedkabel, (B) en kanalsperre i parallell med avstemningsenheten for fjernsyn for å sperre kanalen som fører videobilder i hovedkabelen, mens andre kanalfrekvenser på hovedkabelen tillates å passere til en fordelingskabel, (C) en billedlagermodul for et knutepunkt omfattende (1) en radiomottaker koblet til hovedkabelen og avstemt på den spesielle radiofrekvens som er tildelt dette billedlager ved knutepunktet, (2) en lagringsanordning for videobildet forbundet med avstemningsenheten (A), beregnet for lagring og overføring av et videobilde, (3) en behandlingsenhet for knutepunktets billedlager, der hvert videobilde som føres frem av avstemningsenheten undersøkes og de videobilder som er adressert til det spesielle billedlager ved knutepunktet identifiseres og ved slik identifikasjon, (4) anordninger for modulering både av videobildet fra videobilledlageret og lyd fra radiomottakeren i samme fjernsynskanal som ble benyttet for å over-føre videobilder til knutepunktets billedlager, og for å overføre begge over fordelingskabelen sammen med de kanaler som er ført videre fra kanalsperren. 37. Billedlager for et knutepunkt, Vil lagring av et videobilde med minst et videofelt som har en første flerhet og sveipelinjer som representerer et vertikalt slukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer videobildets data, karakterisert ved at det omfatter: (A) en avstemningsenhet for fjernsyn som skal føre videobilder overført i et på forhånd bestemt område for kanalfrekvenser på en hovedkabel, (B) en kanalsperre i parallell med avstemningsenheten for å sperre kanalen som fører videobilder på hovedkabelen, mens andre kanalfrekvenser på hovedkabelen tillates å passere videre til fordelingskabelen, (C) et billedlagermodul for et knutepunkt omfattende: (1) lagringsanordning for et audiobilde forbundet med avstemningsenheten (A) for mottagning av audiobilder og for omformning av disse bilder til et analogt audiosignal, (2) lagringsanordning for et videobilde, forbundet med avstemningsenheten (A), beregnet for lagring og overføring av et videobilde,, (3) en behandlingsenhet for knutepunktets billedlager for undersøkelse av hvert videobilde som er videre-ført av avstemningsenheten og for identifikasjon av de videobilder som er adressert til det spesielle billedlager ved knutepunktet og ved slik identifikasjon igangsetning av lagringsanordningen for videobildet for lagring av dette bilde, (4) en anordning for modulasjon både av videobildet fra videobilledlageret og det analoge audiosignal fra audiobillledlageret på samme fjernsynskanal som ble benyttet for å overføre videbildene til knutepunktets billedlager og (5) anordning for overføring av det modulerte signal som er frembragt av anordningen (4) over på fordelingskabelen sammen med de kanaler som er ført videre av kanalsperren. 38. Billedlager for et knutepunkt til lagring av et videobilde med minst et videofelt som har en første flerhet av sveipelinjer som representerer et vertikalt slukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer videobildets data og for lagring av et audiobilde med en første flerhet av sveipelinjer som representerer et vertikalt slukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer audiodata, karakterisert ved at det omfatter: (A) en anordning for undersøkelse av en primærbane for et videobilde og et audiobilde som hvert har en av sveipelinjene i dets vertikale slukkeintervall spesielt adressert, (B) en lagringsanordning for videobilde forbundet med primærbane for lagring av et videobilde og for over-føring av det lagrede videobilde gjentatt minst 25 ganger pr. sekund over til en andre bane, (C) en lagringsanordning for audiobilde forbundet med primærbanen for å motta et audiobilde og for å omdanne dette til et analogt audiosignal og (D) en sammenligningsanordning for sammenligning av adressen som er undersøkt av anordning (A) og ved sammenpasning med en på forhånd bestemt adresse, igangsetting av lageranordningene (B) og (C) for å lagre de nevnte adresserte bilder som forplanter seg langs den primære bane. 39. Billedlager for knutepunkt som angitt i krav 38, karakterisert ved at de innbefatter anordninger for overføring av det analoge audiosignal over den annen bane. 40. Billedlager for et knutepunkt til lagring av et videobilde med minst et videofelt som har en første flerhet av sveipelinjer som representerer et vertikalt slukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer videobildedata og for lagring av et audiobilde med en første flerhet av sveipelinjer som representerer et vertikalt slukkeintervall og en andre flerhet av sveipelinjer som representerer audiodata, karakterisert ved at det omfatter: (A) en avstemningsenhet for fjernsyn i forbindelse med en primærbane og beregnet på å viderelede en på forhånd bestemt kanal som fører de nevnte bilder, (B) en kanalsperre i parallell med avstemningsenheten for fjernsyn for å sperre den kanal som fører de nevnte bilder på primærbanen, mens andre kanalfrekvenser på primærbanen tillates^ ført videre til en andre bane, (C) en billedlagermodul for knutepunktet, omfattende (i) lagringsanordning for et audiobilde forbundet med avstemningsenheten (A), for å motta audiobilder og for å omforme disse til et analogt audiosignal, (ii) lagringsanordning for et videobilde forbundet med avstemningsenheten (A), beregnet for lagring og overføring av et videobilde, (iii) en behandlingsenhet for knutepunktets billedlager til undersøkelse av hvert videobilde som føres videre av avstemningsenheten og som identifiserer de videosignaler som er adressert til en på forhånd bestemt adresse og ved slik identifikasjon starter opp billedlageranordningen forå lagre dette bilde, (iv) anordning for å modulere både videobildet fra lagringsanordningen for slike bilder og de analoge audiosignaler fra audiobilledlageret på en på forhånd bestemt fjernsynskanal, (v) anordning for å overføre til den annen bane de kanaler som videreføres av kanalsperren og den kanal som er frembragt av anordningen (C)(iv)).

41. Kabelfjernsynsystem av den type der videoinformasjon overføres på en primær kommunikasjonslink for fremføring til abonnenter ved hjelp av en flerhet av sekundære baner, karakterisert ved et apparat som frembringer individuelle videomeldinger til abonnenter over en felles overføringskanal i systemet, hvilket apparat omfatter anordning for lagring av en flerhet av individuelle videomeldinger, anordning som reagerer på en abonnentfremsatt anmodning om valg av en av de nevnte videomeldinger, koding av den valgre melding med en adresse som er tilknyttet abonnenten og sending av den kodede melding på den primære link over den nevnte felles kanal, en flerhet av anordninger som er anbragt i forbindelsespunktene mellom den primære link og de sekundære baner for mottagning av videoinformasjon som er overført i det minste over den nevnte felles kanal og som reagerer på en adresse som er forskjellig for hver av de nevnte mottageranordninger for lagring av den valgte melding og anordning for overføring av den valgte melding over en av sekundærbanene til en fjernsynsmottager hos den abonnent som fremsatte anmodningen.

42. Apparat som angitt i krav 41, karakterisert ved at hver av de nevnte videomeldinger omfatter et enkelt videobilde og at anordningen for overføring av den lagrede melding gjentatt overfører det enkle bilde av en frekvens som står i forhold til billedhastigheten for et fjernsynsbilde for å fremvise et stille bilde til abonnenten.

43. Apparat som angitt i krav 42, karakterisert ved at anordningen for lagring av en flerhet av individuelle videomeldinger omfatter en flerhet at video-lageranordninger som hver lagrer minst en del av den nevnte flerhet av meldinger og at den nevnte velge-og overførings-anordning innbefatter en multipleksvender for samling av forskjellige enkle billedmeldinger fra forskjellige av de nevnte lagringsanordninger til et videosignal der de forskjellige meldinger overfø res med en hastighet som tilsvarer billedhastigheten for et standard fjernsynssignal.

44. Apparat som angitt i krav 43, karakterisert ved at mottageranordningen er istand til å motta fjernsynssignaler som blir overført over et antall forskjellige kanaler og føre dem til de skundære baner, samt innbefatter en kanalsperre som skal hindre signaler som sendes over den primære link over den nevnte felles kanal i å bli viderefø rt til den sekundære bane og en modulator for overføring av en lagret melding over den nevnte felles kanal i den sekundære bane.

45. System som angitt i krav 41, karakterisert ved at den primære link innbefatter en hovedkabel og at den nevnte sekundære bane omfatter minst en fordelingskabel og/eller en grenkabel.

46. Apparat som angitt i krav 41, karakterisert ved at det omfatter en anordning for lagring av en flerhet av audiomeldinger som hver for seg er tilknyttet de nevnte videomeldinger og anordning for overføring av audiomeldingen som er tilknyttet en valgt videomelding til den nevnte mottageranordning over den felles kanal sammen med den overførte videomelding.

47. Apparat som angitt i krav 46, karakterisert ved at mottageranordningen innbefatter en mottager som er avstemt på en på forhånd bestemt bærefrekvens i den nevnte felles kanal og at overføringsanordningen for lydmeldingen innbefatter en avstembar sender for modulering av et bæresignal ved den nevnte på forhånd bestemte frekvens med en valgt audiomelding.

48. Apparat som angitt i krav 46, karakterisert ved at audiomeldingen sendes som et audiobilde i samme format som et videobilde, idet overføringsanordningen for audiomeldingen innbefatter midler for koding av audiobilde med den nevnte adresse, mens mottageranordningen innbefatter midler for lagring av et audiobilde som er kodet med den nevnte adresse og ved at overfø ringsanordningen for den lagrede melding overfører et lagret audiobilde sammen med den lagrede videomelding.

49. Kabelfjernsynssystem av den type der videoinformasjon overføres over en primær kommunikasjonslink for fordeling til abonnenter over sekundære baner og der et apparat som avgir individuelle enkle videomeldinger i billedform, til abonnentene og ved den felles overføringskanal i systemet, karakterisert ved at det omfatter : en flerhet av lagringsanordninger for video til lagring av forskjellige enkle billedformede videomeldinger, en anordning som reagerer på en abonnentfremsatt anmodning om valg av individuelle bilder som er lagret i lagringsanordningen og koding av hvert valgt bilde med en andresse som er tilknyttet en abonnent, en anordning for samling av de bilder som er valgt fra forskjellige lagringsanordninger i et videosignal og over-føring av videosignalet på den nevnte primære link over den nevnte felles kanal ved en standard billedhastighet for fjernsyn, slik at meldingshastigheten er lik den standard billedhastighet, anordning for mottagning av videosignalet som overføres over i det minste den felles kanal og som reagerer på den nevnte adresse for lagring av et valgt bilde og anordninger for gjentatt overføring av det lagrede bilde ved den nevnte standard billedhastighet over en sekundær bane til en fjernsynsmottager tilhørende abonnenten som fremsatte anmodningen.

50. Apparat som angitt i krav 49, karakterisert ved at mottageranordningen er istand til å godta fjernsynssignaler overført over et antall forskjellige kanaler og til å videreføre signalene over de sekundære baner og innbefatter en kanalsperre som skal hindre over-førte signaler på den primære link over den nevnte felles kanal i å bli ført videre til den sekundære bane og en modulator for overføring av en lagret melding over den felles kanal på den sekundære bane.