NO861288L - Stridshode. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et stridshode i samsvar med innledningen til patentkrav 1.

Stridshoder av dette slaget er kjent fra DE-OS 3.237.485. De blir transportert av et flygende transport-middel, så som en rakett, et skudd e.l., over et målområde og utstøtt der, for å søke mål autonomt under en bremset nedstigning og så bekjempe målene.

Stridshoder av dette slaget er utsatt for ekstreme akselerasjonspåkjenninger, slik at sensorantennene, som er forholdsvis ømfindtlige overfor kraftpåvirkninger, vanlig-vis er plassert beskyttet inne i stridshodet og føres ut først under stridshodets innflygingsfase. En slik antenne-anordning har også vist seg nødvendig, i tilfeller hvor et flertall stridshoder må plasseres tett sammen i et trans-portmiddel.

Vanlige antenneutforminger har ført til justeringsproblemer som har økt tilvirkningskostnadene betydelig, da antenner som er beregnet for mikrobølgeområdet eller det optiske området krever en meget nøyaktig justering i forhold til mottaksretningen på strålingen som skal mottas.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape et nytt stridshode, hvor slike justeringsproblemer blir eliminert og det kan gjennomføres en tids- og kostnadssparende montering av stridshodet selv når følerenheten på en side og de øvrige deler av stridshodet på den andre blir til-virket på ulike steder.

Denne oppgava blir løst ved å utforme stridshodet i samsvar med patentkrav 1.

Fordelaktige utforminger og detaljer ved oppfinnelsen går fram av underkravene.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser en skjematisk tredimensjonal gjengivelse i forenklet utforming av en første utførelsesform av et stridshode med innklappet antenne, Fig. la viser et snitt gjennom stridshodet i samsvar med fig. 1, Fig. 2 viser stridshodet i samsvar med fig. 1 med antenna i driftsstilling, Fig. 2a viser et snitt gjennom stridshodet i samsvar med fig. 2, Fig. 3 viser et andre utførelseseksempel av et stridshode med innklappet antenne, Fig. 4 viser stridshodet i samsvar med fig. 3 med antenna i driftsstilling, Fig. 5 viser et riss bakfra i stridshodet i samsvar med fig. 3 og 4, Fig. 6 viser en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen, Fig. 7 viser et riss bakfra av stridshodet i samsvar med fig. 6, Fig. 8 viser en forstørret gjengivelse av detaljer ved stridshodet i fig. 6, Fig. 9 viser en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 10 viser et riss bakfra av stridshodet i fig. 9,

Fig. 11 viser en forstørret detaljgjengivelse av stridshodet i fig. 9 og 10, Fig. 12 viser en forstørret detaljgjengivelse av den gasstrykkskyveren som er vist i utførelseseksemplene i fig. 6 og 9, Fig. 13 viser et ytterligere utførelseseksempel med et trekktau for utklapping av antenna,

Fig. 14 viser et riss bakfra av stridshodet i fig. 13,

Fig. 15 viser et snitt gjennom utklappingsmekanismen ved et ytterligere utførelseseksempel hvor antenna er i hvilestilling, Fig. 16 viser et snitt gjennom utklappingsmekanismen i fig.

15 med antenna i arbeidsstilling,

Fig. 17 viser stempel og sylinder til utklappingsmekanismen i fig. 15 og 16, Fig. 18 viser stempel og sylinder i fig. 17 gjengitt adskilt fra hverandre, Fig. 19 viser en del av antennereflektoren ved utførelses-eksemplet i fig. 20, Fig. 20 viser et snitt gjennom utklappingsmekanismen ved et siste utførelseseksempel, med antenna i hvilestilling, Fig. 21 viser et snitt gjennom utklappingsmekanismen i fig. 20, med antenna i arbeidsstilling, mens Fig. 22 viser et snitt gjennom utklappingsmekanismen i fig. 20 og 21, hvor låseorganene for den utklappete antenna er vist.

Fig. 1 viser i skjematisk gjengivelse et første utførelseseksempel på et stridshode 1, hvor detaljer som er uvesentlige for oppfinnelsen er utelatt, hvilket omfatter en nyttelastdel 11 som er anordnet i et hus 10. Nyttelast-delen 11 aktiveres av en føler som reagerer på et signal karakteristisk for målet, som blir mottatt over ei antenne 13. Som nevnt foran er antenna 13 for å spare plass og for å forhindre beskadigelse under transporten av stridshodet 1, slik det er vist i fig. 1, klappet inn i huset 10 og blir først klappet ut i stridshodets 1 siste flygefase hvor den får sin driftsstilling som vist i fig. 2.

Ifølge oppfinnelsen er den utklappbare antenna 13, midlene for å klappe ut antenna samt midlene for å bear-beide den målkarakteristiske strålingen som mottas av antenna 13, utformet som et enhetlig byggeelement 12 som kan plasseres i stridshodet 1. Komponentene i dette bygge-elementet 12 er figurene la til fig. 4 uthevet med skravering. På denne måten blir det mulig å tilvirke elementene 12 som omfatter antenna 13 uavhengig av de øvrige komponentene i stridshodet 1 og foreta en nøyaktig justering, hvilket er avgjørende for stridshodets yteevne, fordi det er nødvendig med en ekstremt nøyaktig plassering av den utklappbare antenna 13 på mottakselementene ved de frekvensområder i mikrobølgeområdet eller det optiske området av det elektromagnetiske spektrum som er aktuelt. De forjusterte elementene 12 blir ved sluttmonteringen av stridshodet 10 derfor bare forbundet med dette på ukomplisert måte, uten at justeringstiltak som er kritiske og fordyrer tilvirkningen blir nødvendig. Antenna 13 kan på den foreslåtte måten uten problemer innstilles på brøkdeler av millimeter i forhold til de strålingsømfindtlige følerne.

I fig. 3, 4 og 5 er det vist en ytterligere utfør-elsesvariant av stridshodet, hvor antenna 13 er opplagret slik svingbar om en akse 63, som er skråttstilt bare en liten vinkel i forhold til stridshodets 1 lengdeakse, at den i hvilestilling ligger fullstendig innenfor stridshodets 1 hus 10, og i driftsstilling er svinget ut slik at den rager utenfor husets 10 ytterkant. Fig. 3 viser her antenna 13 innsvinget i huset 10, mens fig. 4 viser antenna 13 i utsvinget arbeidsstilling. Fig. 5 viser et riss bakfra av stridshodet 1 med utsvinget antenne 13 ifølge fig. 4.

Sammenføyningen av den utklappbare antenna 13 og midlene for utklapping av antenna samt midlene for behand-ling av strålingen som mottas av antenna til en lett monterbar, forjustert og sammentrengt elementgruppe 12 førte til spesielle problemer ved utviklingen av en til-strekkelig kompakt og likevel driftssikker utklappmekanisme for antenna 13. Denne utklappmekanismen må nemlig kunne føre antenna 13 fra sin vernete stilling inne i huset 10 (se fig. 1, fig. 3) over i sin arbeidsstilling utenfor huset (se fig. 2 og fig. 4) og der låse den slik at til-bakesvingning hindres og dessuten fokuseringen av strålingen som blir mottatt fra antenna 13 mot de strålingsømfindtlige følerelementene blir gjort tilstrekke-lig nøyaktig. Utklappmidlene må fylle sin oppgave under påvirkning av sterke akselerasjonskrefter som oppstår ved rotasjonsbevegelse av stridshodet 1 om dets lengdeakse 2 eller ved bremsingen ved nedstigning.

Utførelseseksempler for midlene for utklapping av antenna 13 er beskrevet nærmere under henvisning til fig. 6-22.

I fig.6,7 og 8 er det vist en første utførelsesform av midlene for utklapping av antenna 13. Disse midlene omfatter en gasstrykkskyver 60 hvis oppbygning skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 12.

Gasstrykkskyveren 60 består av et hus 100 med eksempelvis sylindrisk indre boring 106 og en i denne glidbart lagret stempelstang 107, samt en pyroteknisk anordning som utvikler drivgasser ved tenning. Den pyrotekniske anordningen omfatter et tennelement 10, som fortrinnsvis kan utløses ved elektrisk fjerntenning, en tilleggsladning 102 samt en drivladning 103. Disse delene av den pyrotekniske anordning er anordnet ved bunnen av huset 20 og lukker dette ved en ende., mens de i retning mot stempelstanga 107 er avgrenset av ei dyseplate 105 i forhold til boringa 106. Dyseplata har boringer, hvorigjennom driv-gassene som utvikles av drivladningen kan spre seg i retning mot boringa 106. Boringa 106 er utformet slik med forskjellig diameter at det dannes av avsats 104 hvorimot stempelstangas 107 ende 109 hviler mot i sin hvilestilling. Ved hjelp av denne avsatsen 108 holdes endestykket 109 av stempelstanga 107 i en forutbetsmet avstand fra dyseplata 104, slik at det mellom endeflata av stempelstanga 107 og dyseplata 104 finnes et dempningsrom 105. Virkemåten for utklappmekanismen skal nå beskrives nærmere under henvisning til fig. 6-8. I fig. 6 er det vist i forenklet gjengivelse et skjematisert lengdesnitt av elementene 12, beregnet for utsvingning av antenna 13 som er utformet i samsvar med fig. 1 og 2.

Det betyr at antenna 123 er opplagret inne i huset 10 på en akse 62 som er anordnet vinkelrett i forhold til stridshodets lengdeakse 2, og den må for å nå sin arbeidsstilling klappes ut av hvilestillingen som er vist i fig. 6 over en vinkel som er større enn 180°. For dette formålet er det anordnet et tannhjul 62, som likeledes er dreibart opplagret om aksen 63 og som er stivt forbundet med antenna 13. Stempelstanga 107 på gasstrykkskyveren 60 er med sin endedel 61 som ligger utenfor hhuset 100 utformet som tannstang med en tannrekke 61'. Tennene 61' ligger i hvilestilling for antenna 13 (fig. 6) slik an mot tannhjulet 62 at de griper inn i dette. Etter tenning av tenn-elementet 101 på gasstrykkskyveren 60 utvikler drivladninga 103 drivgasser som først trenger gjennom dyseplata 104 inn i dempningsrommet 105, og ved videre ekspansjon beveger stempelstanga 107 i aksialretning. På denne måte blir antenna 13 svingt om aksen 63 og over i arbeidsstillling, hvor den p.g.a. nøyaktighetskravene må stoppes og holdes pålitelig. For dette formålet er tannhjulet 62 over en del av sin omkrets forsynt med ei plan flate 64. I tilknytning til tannrekka 61' har stempelstanga 107 ei skråflata 65 som ved aksialforskyvning av stempelstanga 107 under utklappingen av antenna 13 føres til anlegg mot den plane flata 64. Gjennom denne forholdsregelen hindres tilbake-svingning av antenna 13 fra sin arbeidsstilling.

Utsvingning av antenna 13 utover den forutbestemte utklappingsvinkelen blir på den andre side hindret ved at den danner anlegg mot ei skråflate 66 på elementene 12. Fig. 7 viser et enderiss av stridshodet ifølge fig. 6 og viser tydelig tannhjulet 62. Fig. 8 viser en forstørret detaljgjengivelsen av utklappingsmidlene ifølge utførelses-eksemplet i fig. 6, med antenna 13 i utsvinget tilstand hvor det tannstangsformete endestykket 61 av stempelstanga 107 ligger an mot tannhjulets 62 plate flate 64 med sin skråflate 65, og dermed låser antenna 13.

En ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er vist i fig. 9, 10 og 11. I fig. 9 er antenna 13 vist i hvilestilling med heltrukne linjer, mens den er vist i arbeidsstilling med strekpunkterte linjer 13'. Fig. 10 viser et riss bakfra av stridshodet i fig. 9 , mens fig. 11 viser et planriss i retning av pila 91 i fig. 9 i forstørret gjengivelse som viser deler av utklappmekanismen for antenna. Utklappmekansimen omfatter, som det er beskrevet foran i forbindelsen med utførelsesformen i fig.6 også her en gasstrykkskyver 60 med ei stempelstang 107. Den delen av stempelstanga 107 som ligger utenfor gasstrykkskyverens 60 hus 100 bærer en gaffel 110 som på armene bærer to ruller 111 opplagret om aksler 112 slik at ytter-flatene ligger utenfor gaffeiendene. I bunnen av gaffel-åpninga er det opplagret en ytterligere roterbar rulle 113. Antenna 13 er på sin side dreibart opplagret om en akse 63 som står vinkelrett på stridshodets lengdeakse, og bærer en styretapp 90, som rager utenfor lagerpunktet og hvis tykkelse er mindre enn avstanden mellom armene til gaffelen 110, og hvis ytterkant 92 er utformet som styrekam.

Etter aktivering av gasstrykkskyveren 60 blir først stempelstanga 107 skjøvet ut av huset 100, idet 111 trykker mot baksida av antenna 13 utenfor aksen 63. Gjennom denne utskyving av stempelstanga 107 blir antenna 13 svinget om aksen 63. Dermed svinges tappen 90 p.g.a. gaffelens 110 armer slik at rullen 113 føres til anlegg mot tappens 90 ytterside 92. En ytterligere utpressing av stempelstanga 107 fører til at rullen 113 beveger seg over ytterflata 92 slik at antenna 13 svinges ytterligere om sin akse 63. På denne måten oppnås en svingevinkel som overstiger 180°. For å låse antenna 13 i arbeidsstillingen, finnes en fjørbe-lastet tapp 114 som går inn i ei boring i antenna festet nær svingeaksen 63 (fig. 10) når antenna 13 har nådd sin arbeidsstilling.

Ved en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen (fig. 13, 14) er antenna 13, som er svingbar om aksen 63, stivt forbundet med ei snorskive 140. På denne snorskive 140 er det oppviklet ei trekksnor 141, hvis ene ende er forbundet med stempelstanga 107 til en gasstrykkskyver 60. I dette utførelseseksempelet er gasstrykkskyveren 60 slik utformet at den ved tenning av drivladninga trekker stempelestanga 107 inn. Denne endringen av gasstrykkskyveren 60 kan skje helt fagmessig, idet gassboringer må være utformet slik at stemepelstanga 107 blir påvirket i trekkretningen.

Ved inntrekkingen av stempelstanga 107 blir det utøvd et trekk på trekksnora 140. Dette trekket fører i sin tur til en dreiebevegelse av snorskiva 140 og antenna 13. Etter at antenna 13 har nådd sin arbeidsstilling, kan den, som nevnt ovenfor låses ved hjelp av en fjørbelastet bolt som griper inn i en tilsvarende anordnet boring. I stedenfor å bruke en pyroteknisk anordning kan gasstrykkskyveren 60

også utløses med trykkgass fra en trykkbeholder.

Ref leksjonsflata til den generelt sirkelformete antenna 13 er hensiktsmessig utformet som segment av en paraboloide, idet antenna 13 også inneholder paraboloidens toppunkt hvilket i antennens utklappete tilstand ligger i nærheten av dens dreieakse.

Ved hjelp av fig. 15-19 skal det beskrives et ytterligere utførelseseksemepel. Her viser fig. 15 i forstørret gjengivelse et snitt gjennom en utklappmekanisme med antenne i hvilestilling. I huset 12b til byggeelementene 12 finnes en aksel 13a innskruet, idet antennereflektoren er svingbar om dens akse A. Antennereflektoren 13 omfatter en rørformet ansats 13d, som omgir akselen 13a. Ansatsens 13d omkrets er utformet som et tannhjul 13b, som griper inn med et drivhjul 150b. I utsparinga 12a i huset 153 er det glidbart opplagret et hovedsakelig sylinderformet stempel 150 som ved sin ende som vender mot en pyroteknisk ladning 153a bærer et trykkstykke 152, som er hovedsakelig terningformet. Trykkstykket 152 passer overens med en utsparing 12a, som fortrinnsvis har kvadratisk tverrsnitt, og tjener følgelig som rotasjonssperre ved en glidebevegelse av stempelet 150 i utsparingen 12a. I stempelets 150 ytterflata finnes et spiralspor 150c, som griper inn med en medbringer 12c som er fast forbundet med drivhjulet 150b. Spiralsporet 150c strekker seg herunder over en vinkel på 180° ved et omsetningsforhold på 1:1 mellom drivhjulet 150b og det drevne hjulet 13b. Spiralsporet 150c ender i det bakre området av stempelet 150, som er vendt mot trykkstykket 152 i ei utsparing 151 som strekker seg vesentlig parallelt med stempelets lengdeakse 150, hvis høyde tilsvarer omtrent høyden på den konusformete hodedel 150a på stempelet 150.

Utklappingen av antenna skjer ved dette utførelses-eksempelet på følgende måte: Etter tenning av drivladninga 153a blir trykkstykket 152, som er forbundet med stempelet 150 påtrykt med gasstrykk og trykker stempelet 150 gjennom utsparinga 12a i retning mot antennereflektoren. Da stempelet 150 ved dette blir beveget uten rotasjon i utsparingen 12a og medbringeren 12c som er forbundet med tannhjulet 150b griper inn i spiralsporet 150c skjer det ved bevegelse av stempelet 150, en dreiebevegelse av drivhjulet 150b, eller uttrykt på en annen måte, blir stempelets 150 translasjonsbevegelse omformet til en rotasjonsbevegelse av drivhjulet 150b. Fordi tannhjulet 13d griper inn med drivhjulet 150b, påføres antennereflektoren 13 en dreining om sin akse A ved dreiing av drivhjulet 150b.

Fordi antennereflektoren 13 ved fullstendig utklapping av antenna gjennomfører en dreiebevegelse på 180°, vil den kjegleformet utvidete utsparingen 13c ved avslutning av dreiebevegelsen ligge over utsparingen 12a, slik at stempelet 150 med sin kjeglestumpsformete endedel 150a går inn i den koniske utvidelsen av utsparingen 13c og på denne måten låser antennebæreren 13 i arbeidsstilling. Etter å ha nådd denne arbeidsstillingen skjer ingen ytterligere dreining av antennebæreren 13 for medbringeren 12c nå har nådd det rettlinjet forløpende området 151 av spiralsporet 150c, og det er derfor ikke lenger blitt utøvd noe dreiemoment på drivhjulet 150b. Denne sist beskrevne stillingen for antennebæreren 13 er vist i fig. 16. Ytterligere detaljer med hensyn til utformingen av stempelet 150 og føringen av trykkstykket 152, som er forbundet med stempelet 150 i huset 153, kan tas ut av fig. 17 og 18. Fig. 17 viser anordningen av stempelet 150 i huset 153 som er vist i aksialsnitt, mens fig. 18 viser stempelet 150 og huset 153 adskilt fra hverandre.

Et siste eksempel på en utførelsesform av oppfinnelsen er vist i fig. 19-22. Dette utførelseseksempelet skiller seg fra eksempelet i fig. 15 og 16 vesentlig ved at det oppnås en dreiebevegelse av antennereflektoren uten bruk av et drivhjul 150b og et tannhjul 13b. På denne måten oppnås en vektreduksjon. I tillegg kan drivmekanismen til-virkes rimeligere. Også ved dette siste eksempelet brukes som drivmiddel et stempel 150 som i sin ytterkappe bærer minst ett skruelinjeformet spor 150c. Stempelet 150 er igjen forbundet med et trykkstykke 152 som kan påvirkes av en pyroteknisk ladning 153a. Antennereflektoren 13 er dreibart opplagret på huset 153 og forbundet med dette med et gjenge 120a. Stempelet 150 går inn i gjennom antennereflektoren 13 idet gjengespor 190 anbragt i denne griper inn i et spiralspor i stempelet 150. Stigningen på spiralsporet i stempelet 150 og gjenget 190 i antennereflektoren 13 er dimensjonert slik at ved maksimal translasjonsbevegelse av stempelet 150 etter tenning av ei drivladning 153a skjer ei dreining av antennereflektoren 13 på 180°. Dreiebevegelsen av antennereflektoren 13 skjer på et dreieplan, hvis dreie-vinkel tilsvarer halvparten av størrelsen på forskjellen mellom dreievinkelen for antennereflektoren 13 i hvilestilling, og dreievinkelen for antennereflektoren 13 i arbeidsstilling. Denne dimensjoneringen muliggjør såvel realiseringen av store anleggsflater for fiksering av antennereflektoren som en problemfri tilvirkning av disse anleggsflåtene med stor presisjon. Fordi antennereflektoren 13 bærer et gjenge 190 hvis stigning går i samme retning, som stigningen på spiralsporet 150c i stempelet 150, vil antennereflektoren 13 gjennom låsegjenget 210a trukkket mot dreieplanet og spent med dette når det når sin arbeidsstilling. Denne utførelsesformen krever derfor forholdsvis få mekaniske deler og utmerker seg derfor gjennom et lavt plassbehov i hvilestilling. Samtidig oppnås en rimelig nøy-aktig tilvirkning og sikker låsing av antennereflektoren 13 i dens arbeidsstilling. Denne arbeidsstillinga er vist i fig. 21, men antennebærerens hvilestilling er antydet i fig. 20.

I arbeidsstillinga ifølge fig. 21 er antennereflektoren 13 svinget ut 180° ved stempelets 150 translasjonsbevegelse og skruet fast på sitt dreieplan ved hjelp av låsegjenget 210a i forhold til huset 153 og huset 12a.

For å kunne motstå særlig sterke påkjenninger kan antennereflektoren 13 som har nådd sin arbeidsstilling (fig. 21) låses med ytterligere låsemidler (fig. 22). Disse låsemidlene består

hovedsakelig av en sylinder 221 med kjegleformet hode 221a som er anordnet i radialavstand i forhold til stempelet 150 i huset 12b, hvilken kan raste inn i en tilsvarende utformet utsparing 220 i antenne- reflektoren 13, når denne har nådd sin arbeidsstilling. I et særlig enkelt utførelseseksempel er stempelet 221 belastet med ei trykkfjør som ikke er vist i fig. 22, og som presser det inn i utsparingen 220. I et ytterligere utførelseseksempel er stempelets 221 bunn over en forbind- elseskanal 223 forbundet med det indre av huset 153, som stempelet 150 og det tilknyttete trykkstykket 152 er glid- bart lagret i. Når stempelet 150 og trykkstykket 152 etter tenning av drivladninga 153a blir drevet oppover i huset 153 og trykkstykkets 152 endeflate mot drivladninga 153a har passert forbindelseskanalen 223, blir stempelets 221 bunn påtrykt med gasstrykk fra drivladninga og føres dermed inn i boringa 220 i antennereflektoren 13, som ved beveg- eisen av stempelet 150 er blitt svinget i arbeidsstilling. Ved en ytterligere utførelsesform er det i boringa som opp- tar stempelet 221 anordnet ei pyroteknisk drivladning 222 som eventuelt kan tennes elektrisk eller indirekte over en pyroteknisk forsinkelseskjede gjennom drivladninga 153a. Den pyrotekniske forsinkelseskjeden kan herunder eventuelt være anordnet i boringa 223.

Ved et ytterligere utførelseseksempel på oppfinnelsen kan låsingen av antennereflektoren 13 kjennetegnet ved at stempelet 221 griper inn i utsparingen 220, brukes for å frigjøre sikringsmidlene for stridshodets hovedladning. Dette kan eksempelvis oppnås ved at det gjennom bevegelsen av stempelet 221 blir utløst en ikke vist bryter som lukker en elektrisk tennkrets.

Claims (18)

1. Stridshode med en hoveddel og en sensor for aktivering av hoveddelen etter mottak av et raalkarakteris-tiefc Bi^ftal, hvilken omfatter en utklappbar antenne , karakter Isert ved at den utklappbare antenna (13), midler for utklapping av antenna, samt midler for viderebehandling av målsignal som er mottatt av antenna består av et integrert byggeelement (12) som kan monteres i stridshodet (1).

2. Stridshode i samsvar med krav 1, karakterisert ved at antenna (13) er slik svingbart opplagret om en akse (63) som står vinkelrett på stridshodets (1) lengdeakse, at den i sin hvilestilling ligger fullstendig innenfor stridshodets (1) hus (10) og i driftsstilling rager utenfor husets (10) omkrets.

3. Stridshode i samsvar med krav 1, karakterisert ved at antenna (13) er slik dreibart opplagret om en akse (50), som er anordnet eksentrisk i en liten vinkel til stridshodets (1) lengdeakse (2) at den i hvilestilling ligger fullstendig innenfor stridshodets (1) hus (10) og i driftsstilling rager utenfor husets (10) omkrets.

4. Stridshode i samsvar med et av kravene1 -3, karakterisert ved at midlene for utklapping av antenna (13) omfatter en gasstrykkskyver (60).

5. Stridshode i samsvar med et av kravene1 -4 , karakterisert ved at gasstrykkskyveren (60) består av et hus (100) med indre boring (106), ei i denne boringa glidbart opplagret stempelstang (107) og en pyroteknisk anordning som utvikler drivgasser ved tenning.

6. Stridshode i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at den pyrotekniske anordningen omfatter et tennelement (101), ei tilleggsladning (102) samt ei drivladning (103), som er tett anordnet i bunnen av huset (100) og er angrenset mot boringa (106) som opptar stempelstanga (107) gjennom ei dyseplate (104).

7. Stridshode i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at den indre boringa (106) er utformet slik med forskjellig diameter at det dannes en flens (108) som enden (109) av stempelestanga (107) hviler mot i stempelstangas hvilestilling.

8. Stridshode i samsvar med et av kravene1 -7 , karakterisert ved at stempelstanga (107) i hvilestilling er anordnet i avstand fra dyseplata (104 ), slik at det mellom de to delene dannes et dempningsrom (105).

9. Stridshode i samsvar med et av kravene1 -8 , karakterisert ved at stempelstangas (107) endestykke, som rager ut av gasstrykkskyverens (60 ) hus (100) er utformet som tannstang (61), hvis tannrekke (61 <*> ) griper inn med et tannhjul (62) som er forankret til antenna (13).

10. Stridshode i samsvar med et av kravene1 -9 , karakterisert ved at tannhjulet (62) på en del av sin omkrets har ei plan flate (64), og at det i tillegg finnes ei skråflate (65) opptil tannrekka som er beregnet for å danne anlegg mot plata på tannhjulet så snart de to flatene (64,65) ved liniærbevegelse av stempelstanga (107 ) hhv. dreiebevegelse av tannhjulet (62) kommer i kontakt med hverandre.

11. Stridshode i samsvar med et av kravene1 -7, karakterisert ved at enden av stempelstanga (107) som rager ut av huset (100) bærer en gaffel (110 ) hvor det på armendene og i mellomrommet mellom dem er opplagret ruller (111,113), og at antenna (13) er forsynt med en styretapp (90) som rager utenfor lagerpunktet, hvis tykkelse er mindre enn avstanden mellom armene 1 gaffelen og hvis ytterkontur (91) er utformet som ei kambane.

12. Stridshode i samsvar med krav 11, karakterisert ved at det for låsing av antenna (13) i sin arbeidsstilling finnes ei fjørbelastet bolt (114), som raster inn i ei boring som er anordnet 1 antennefestet i nærheten av dreieaksen (63), når antenna kommer i sin arbeidsstilling.

13. Stridshode i samsvar med et av kravene 1-8 , karakterisert ved at ei snorskive (140) er stivt forbundet med antenna og at det på denne snorskiva (140) er oppviklet ei trekksnor (141) som er festet til enden av ei trekkende stempelstang (107).

14. Stridshode i samsvar med et av kravene1 -8 , karakterisert ved at gasstrykkskyveren (60 ) omfatter ei hovedsakelig sylinderformet stempel (150) hvor det i omkretsflata er utformet minst ett spiralspor150 c, hvori det griper inn en medbringer (12c) som er forbundet med et drivtannhjul (150b) og at antenna (13) som er dreibart opplagret på en aksel (13a) om en akse (A), er forbundet med et tannhjul (13b) som står i inngrep med drivtannhjulet (150b).

15. Stridshode i samsvar med et av kravene1 -8 , karakterisert ved at gasstrykkskyveren (60) omfatter et hovedsakelig sylinderformet stempel (150), i hvis ytterflate det er utformet minst ett spiralspor (150c) og at stempelet (150) går gjennom ei boring i antenna (13) hvor det finnes et gjenge (190), som griper inn i spiralsporet (150c) i stempelet.

16. Stridshode i samsvar med krav 15 , karakterisert ved at antenna (13) er dreibart forbundet med huset (153) ved hjelp av et gjenge (210a).

17. Stridshode i samsvar med et av kravene 1-8 og 14-16, karakterisert ved at stempelet (150 ) er forbundet med et hovedsakelig terningformet trykkstykke (152) som er glidbart opplagret i huset (153) som rotasjonssperre.

18. Stridshode i samsvar med et av kravene 1-8, 14,15 og 17, karakterisert ved at stempelets (150) ende (150a) er kjeglestumpformet, og griper i antennas arbeidsstilling inn i ei boring (13c) som flukter med utsparinga (12a), for å låse antenna mot dreining.