NO861141L - Fremgangsmaate ved fremstilling av therapeutisk virksomme n,n[-dialkylguanidino-dipeptider. - Google Patents

Abstract

Nye NG, NG -dialkylguanidinodi-peptid-derivater med terapeutisk virkning. som nemmere av angiotensin-omdannende. enzym og som antihypertensive midler.De er forbindelser med den generelle. formel». hvor Rrepresenterer hydroxy, lavere alkoxy, benzyloxy eller amino som eventuelt kan vare substituert med én eller to lavere alkylgrupper; Rog W? betegner (1) hydrogen eller fortrinnsvis lavere alkyl (eventuelt omega-substituert med fenyl eller nafthyl, eller mindre preferensielt omega-substituert med di-lavere-alkyl-guanidino), eller (2)idet én av substituentene Rog Rer (1). mens den andre er (2), og hvor gruppener en aminosyregruppe valgt blant iminosyregrupper, fortrinnsvis cycliske iminosyregrupper, i hvilke undergruppen. danner et heterocyclisk radikal som inneholder ett nitrogenatom og inntil 9 ringearbonatomers og hvor Rer hydroxy, lavere alkoxy, benzyloxy eller amino som eventuelt er substituert med én eller to lavere alkylgrupper; R. og R uavhengig av hverandre er lavere alkyl, som eventuelt er substituert med 1-5 fluoratomer; og n er et helt tall fra 3 til 5, fortrinnsvis 4;. og deres i farmasøytisk hemande aksepterbare, ikke-toksiske salter.Fremstillingen av forbindelsene er beskrevet.

Description

Denne oppfinnelse angår N G , N G1-dialkylguanidinodipep-tid-derivater og de farmasøytiske anvendelser av disse. Spe-

cc1

sielt angår oppfinnelsen bruken av N ,N -dialkylguanidino-dipeptid-derivater som nemmere av angiotensin-omdannende enzym og som antihypertensive midler.

Blodtrykket kan senkes ved hjelp av nemmere av angiotensin-omdannende enzym (ACE). Eksempler på slike droger er gitt i europeiske patentsøknader nr. 12401, 65301 og 79022

samt i Chem. Abstracts 9525634 J (1981) og i US patentskrift nr. 4 046 889 (Ondetti et al.).

ACE-hemmerne ifølge oppfinnelsen er dipeptider som inneholder ^-aminosyrer med N G ,N G'-dialkyl-guanidino-funksjonalitet.

McGregor et al redegjør i J. Cardiovasc. Pharmacol..

7 (Supp.l.) 1985, s. 582 for virkningen av ACE-hemmere i kombinasjon med konvensjonelle antihypertensidmidler, inklusive kalsiuminntak-blokkeren nifedipin. Brumner et al redegjør i J. Cardiovasc. Pharmacol., 1_ (Supp 1) 1985, s. 52 for styr-ken av et utvalg av ACE-hemmere.

De følgende tall (fra 1 til 14) refererer seg til forbindelsene ifølge oppfinnelsen, som er ordnet i grupper 1-14 nedenfor:

1. Det tilveiebringes forbindelser med den generelle formel (A):

hvor R"<*>" representerer hydroxy, lavere alkoxy, benzyloxy eller amino som eventuelt kan være substituert med en eller to lavere alkylgrupper;

2 3

R og R betegner

(1) hydrogen eller fortrinnsvis lavere alkyl (eventuelt omega-substituert med fenyl eller nafthyl, eller mindre preferensielt omega-substituert med di-lavere-alkyl-guanidino),eller

2 3 - og en av substituentene R og R er (1),

mens den andre er (2), og

gruppen

er en aminosyregruppe valgt blant iminosyregrupper, fortrinnsvis cycliske iminosyregrupper, i hvilke undergruppen

danner et heterocyclisk radikalsom inneholder ett nitrogenatom og inntil 9 ringcarbonatomer, idet den cycliske imino-syregruppe spesielt er eller er avledet fra prolin, hydroxy-prolin eller prolin-analoger,

R^ er hydroxy, lavere alkoxy, benzyloxy eller amino som eventuelt er substituert med en eller to lavere alkylgrupper,

7 8

R og R uavhengig av hverandre er lavere alkyl, som eventuelt er substituert med 1-5 fluoratomer,

n er et helt tall fra 3 til 5, fortrinnsvis 4,

og deres i farmasøytisk henseende aksepterbare, ikke-toksiske salter.

2. Det foretrekkes forbindelser av formel (A) hvor

en av substituentene R 2 og R 3 betegner lavere alkyl, benzyl eller 2-fenylethyl.

3. Enda mer foretrukne forbindelser er de forbindelser 2 3 i hvilke en av substituentene R og R betegner lavere alkyl eller 2-fenylethyl, og gruppen

betegner et prolinradikal (I) eller et prolinanalogt radikal i hvilket pyrrolidinringen er substituert med en oxogruppe (IV) eller med hydroxy, mercapto, lavere alkylmercapto eller lavere alkoxy (V), eller prolinradikalfunksjonen er erstattet med gruppene II, III eller VI:

og R^ er hydroxy eller benzyloxy, og X er hydrogen, nitro, lavere alkyl, klor eller brom. 4. Foretrukne undergrupper innenfor gruppene 1-3 innbefatter de forbindelser hvor R 2 betegner det dialkylguanidino-substituerte radikal (2). 5. En annen foretrukken undergruppe innenfor gruppene 1-3 innbefatter de forbindelser hvor R 2 betegner 2-fenylethyl. 6. En undergruppe innenfor gruppene 1-4 innbefåttere de forbindelser hvor R 3er lavere alkyl med 1-4 carbonatomer. 7. En foretrukken undergruppe innenfor gruppe 6 innbefatter methyl, ethyl og n-propyl. 8. I ytterligere en foretrukken undergruppe innenfor gruppene 1-7 danner gruppen

en prolinrest.

9. Særlig foretrukne er de forbindelser i hvilke gruppen

er en prolinrest eller er valgt blant gruppene II, III og VI, og R er hydroxy.

10. En viktig undergruppe innenfor gruppene 1-7 og

9 innbefatter de forbindelser hvor prolinresten er erstattet med II. 11. Den mest foretrukne undergruppe innenfor gruppe

10 innbefatter forbindelsene hvor X er hydrogen.

7 8 12. Det foretrekkes videre at R og R i samtlige grupper av forbindelser er lavere alkyl med 1-4 carbonatomer. 13. En særlig foretrukken undergruppe innenfor gruppe 7 8 12 innbefatter de forbindelser hvor R og R er methyl, ethyl, 2,2,2-trifluorethyl, n-propyl eller n-butyl.

14. Den mest foretrukne undergruppe innenfor gruppe

7 8

13 innbefatter forbindelsene hvor R og R er ethyl.

Det tilveiebringes videre et farmasøytisk preparat

som omfatter en i farmasøytisk henseende effektiv mengde av

en forbindelse fra en av de ovenstående grupper og en i farma-søytisk henseende aksepterbar eksipient. Dette farmasøytiske preparat er spesielt anvendelig for behandling av forhøyet blodtrykk. Det foretrekkes at det farmasøytiske preparat inneholder diuretika, eller andre antihypertensive midler, såsom f.eks. kalsiumblokkerende midler, spesielt nicardipin.

Det tilveiebringes likeledes en fremgangsmåte for å behandle hypertensio eller forhøyet blodtrykk hos mennesker og pattedyr, ved hvilken man administrerer en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse av formel (A) eller av et farmasøytisk preparat inneholdende en forbindelse av formel

(A) .

Med mindre den i enkelte tilfeller defineres annerle-des, menes det med betegnelsen "lavere alkyl" en forgrenet eller uforgrenet, mettet hydrocarbonkjede som inneholder 1-6 carbonatomer. Eksempler er methyl, ethyl, propyl, tert-butyl, n-penyl, n-hexyl, og lignende.

Slik den her benyttes, menes med betegnelsen "fluoral-kyl" en forgrenet eller uforgrenet, mettet alkylkjede som er substituert med ett eller flere (inntil fem) fluoratomer. Eksempler er 2,2,2-trifluorethyl, 3,3,3,2,2-pentafluorpropyl og lignende.

Slik den her benyttes, menes med betegnelsen "lavere alkoxy" gruppen -OR, hvor R er alkyl som ovenfor angitt". Eksempler er methoxy, ethoxy, propoxy, tert-butoxy, n-hexyloxy og lignende.

Slik den her benyttes, menes med betegnelsen "eventuelt omega-substituert lavere alkyl" en lavere alkylgruppe som ovenfor definert, som eventuelt er substituert med en gruppe ved det carbonatom som befinner seg lengst fra punktet for tilbinding til resten av forbindelsen av formel (A).

Slik den her benyttes, menes med betegnelsen "aryl"

et evetuelt substituert aromatisk radikal inneholdende 6-12 ringcarbonatomer, spesielt eventuelt substituert fenyl eller nafthyl.

Slik den her benyttes, menes med betegnelsen "eventuelt substituert fenyl" et fenylradikal som kan være substituert eller ikke-substituert som ovenfor angitt, med fra 1 til 3 substituenter valgt blant halogen, lavere alkyl, lavere alkoxy, begge med fra 1 til 4 carbonatomer, hydroxy og trifluormethyl.

Slik den her benyttes, menes det med betegnelsen "i farmasøytisk henseende aksepterbare salter" de salter som bibeholder den biologiske aktivitet og de biologiske egenskaper av de frie baser, og som ikke er biologisk sett uønskede eller uønskede på annen måte, og som er dannet med uorganiske syrer, såsom saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, saltpetersyre, fosforsyre og lignende, og organiske syrer, såsom eddiksyre, propionsyre, glycolsyre, pyrodruesyre, oxalsyre, maleinsyre, malonsyre, ravsyre, eplesyre, fumarsyre, vinsyre, sitronsyre, benzoesyre, kanelsyre, mandelsyre, menthansulfonsyre, ethansul-fonsyre, p-toluensulfonsyre, salicylsyre, og lignende.

Forbindelsene av formel A danner også salter med uorganiske baser, såsom natriumhydroxyd, kaliumhydroxyd, kalsium-hydroxyd, aluminiumtrihydroxyd, magnesiumhydroxyd, eller med organiske baser, såsom isopropylamin, trimethylamin, diethyl-amin, ethanolamin, 2-dimethylaminoethanol og tromethamin.

Betegnelsen "syrederivat" inkluderer, slik den her anvendes, estere (lavere alkyl-, benzyl- eller silylestere), amider, syreklorider, hydroxyaminsyrer og lignende, men er ikke begrenset dertil.

Betegnelsen "prolin-analog" refererer seg, slik den

her benyttes, til de heterocycliske forbindelser fra hvilke de ovenfor beskrevne rester II-VI er avledet.

Betegnelsen "sulfonyloxy" refererer seg, slik den her benyttes, til lavere-alkylsulfonyloxygrupper eller C,-C. _-aryl-sulfonyloxygrupper.

Med mindre det her gis andre definisjoner, betegner

1<*>6<*>

formelen R .... R et utgangsmateriale for forbindelsene av formel A som allerede inneholder dipeptidkjeden til forbindelsene av formel A, men hvor minst én av substituentene

1<*>6<*>16

R og R må overføres til henholdsvis R og R .

De nye forbinelser har en alkylsubstituert-guanidin-

2 3 funksjonalitet for en av aminosyrerestene R og R . Arginin, som er en naturlig forekommende aminosyre, har en usubsti tuert-guanidin-funksjonalitet. I de av de nye forbindelser som har et argininderivat som en bestanddel (forbindelsene av formel (I) hvor n er 3) er begge de terminale nitrogenatomer i argininets guanidino-funksjonalitet substituert med en alkyl-funksjonalitet. Eksempler er N G ,N G' -dimethyl-arginin, N G ,GG' diethyl-arginin, N G , N G1 -bis-(2,2,2-trifluorethyl)-argin-in,

G G1

N -methyl, N -ethyl-arginin og lignende. Tilsvarende forbindelser innenfor grupper 1-14 (ovenfor) fremstilles ut fra de andre alkylguanidinosubstituerte aminosyrer, f.eks. N Q,

G' G G' G

N -dimethyl-homoarginin, N , N -diethyl-homoarginin, N ,

G' G G'

N -bis-2,2,2-(trifluorethyl)-homoarginin, N -methyl, N -ethyl-homoarginin og lignende (forbindelsene av formel (I) hvor n er 4).

Alkylgruppene gjør guanidinofunksjonaliteten mer lipo-fil og sterkt basisk og derfor bedre i stand til å innvirke sterkere på cellulære membraner.

Enkelte av de nye forbindelser inkluderer prolinana-logene II, III og VI. Disse prolinanaloger innbefatter 3-carboxy-l,2,3,4-tetrahydro-isokinolin (THIQ), 2-car-boxy-2,3-dihydro-indol, 4,5-(trimethylen)-prolin (som er samme forbindelse som 3-carboxy-2-aza-bicyclo-£3 .3.Oj-octan) og lignende. Hydrocarbongruppen bundet til prolinet gjør disse prolinanaloger mer lipofile enn prolin. En slik prolinanalog er derfor bedre i stand til å innvirke sterkt på cellulære membraner enn usubstituert prolin.

De nye forbindelser som inneholder prolinanaloger II, III og VI, bindes sterkere til cellemembranene, på grunn av

de kombinerte virkninger av funksjonaliteten av det alkyl-substituerte guanidin og prolinanalogens hydrocarbongruppe. Dette forårsaker en ansamling av forbindelsen i legemet og plasserer de nye prolinanalog-inneholdende forbindelser nærmere det formodede sted hvor virkningen utøves og lengre tid enn lignende forbindelser uten disse karakteristika, hvilket resulterer i en sterkere og mer langvarig farmasøytisk virkning.

De nye forbindelser danner salter med uorganiske og organiske syrer og baser. Også disse salter er inkludert innenfor rammen av oppfinnelsen. Slike salter innbefatter ammonium- salter, alkalimetallsalter, såsom natrium- og kaliumsalter, jordalkalimetallsalter, såsom kalsium- og magnesiumsalter, salter med organiske baser, såsom dicyclohexylaminsalter, n-methyl-d-glucamin-salter, salter med aminosyrer såsom arginin, og lignende. Også salter med organiske og uorganiske syrer kan fremstilles, f.eks. saltene med HC1, HBr, H2S04, H^PO^, methansulfonsyre, toluensulfonsyre, maleinsyre, fumarsyre og lignende. De ikke-toksiske fysiologisk aksepterbare salter foretrekkes, skjønt også andre salter kan være nyttige, f.eks. for å isolere eller rense produktet.

Som redegjort for mer detaljert nedenfor kan saltene dannes etter konvensjonelle metoder, såsom ved omsetning av produktet i form av den frie syre eller den frie base med en eller flere ekvivalenter av den passende base eller syre i et oppløsningsmiddel eller medium i hvilket saltet er uopp-løselig, eller i et oppløsningsmiddel, såsom vann, som deretter fjernes under vakuum, eller ved frysetørring eller ved utveks-ling av kationene i et eksisterende salt med et annet kation på en egnet ionevekslerharpiks.

De nye forbindelser er ACE-hemmere og blokkerer således overføringen av decapeptidet angiotensin I til angiotensin II, som er en meget kraftig pressorsubstans. Således kan ACE-hemmere senke blodtrykket ved å hemme biosyntesen av angiotensin II, særlig hos mennesker og pattedyr hvis hypertensio er relatert til angiotensin II. Dessuten bryter ACE ned den karutvidende substans bradykinin. ACE-hemmere kan derfor senke blodtrykket både ved å potensiere bradykininets virkninger og ved å hemme angiotensin II. Skjønt den relative betydning av disse og andre mulige mekanismer ennu ikke er klarlagt,

er ACE-hemmere kjent for å være effektive antihypertensive midler for en rekke forskjellige dyr, og de er klinisk anvendelige i humanterapien for mange pasienter med ondartet reno-vasculær hypertensio og essensiell hypertensio.

En rekke in vitro og in vivo modeller er tilgjengelige for å utprøve den biologiske aktivitet av ACE-hemmere, se E.W. Petrillo, Jr. og M A. Ondetti Medical Res. Rev. 2, 1

(1982) og de publikasjoner som det der er referert til. Ved

en særlig nyttig in vitro test gjøres det bruk av et ACE-preparat fra kaninlunger (enten urenset eller renset, idet det syntetiske substrat hippuryl-histidyl-leucin benyttes som substrat (D.W. Cushman and H.S. and H.S. Cheung, Biochem. Pharmacol., 20, 1637 (1971). Forbindelsene som skal testes, prøves på deres evne til å blokkere spaltningen av substratet, og man bestemmer de doser som forårsaker 50% hemning av hydrolysen av substratet (ID^q). Ved denne undersøkelse og andre undersøkelser er det nyttig å ha med en standard fra litteraturen (vanligvis captopril).

Ved en nyttig in vivo test benyttes normaltensive rotter som utfordres med doser av angiotensin I. Administrering av testforbindelsen, enten intravenøst (I.V.) eller oralt (p.o.) resulterer i en dose-relatert undertrykkelse av den hypertensive respons på angiotensin-I-utfordringén (D.M. Gross et al, J. Pharmacol. Exp. Ther., 216, 552 (1981). Ved en annen in vivo test benyttes spontant hypertensive rotter.

Forbindelsene som her beskrives, har vist seg å være ACE-hemmere med kraftig og langvarig virkning både in vitro

og in vivo.

De nye forbindelser er således nyttige som antihypertensive midler for behandling av mennesker og pattedyr med for-høyet blodtrykk. De kan anvendes for å redusere blodtrykket, benyttet i standard farmasøytiske preparater såsom tabletter, kapsler, eliksirer for oral administrering eller i sterile oppløsninger eller suspensjoner. De spesifikke doser som gis, vil avhenge av en rekke faktorer, såsom av pasientens vekt, graden av sykdom og lignende.

De nye forbindelser kan gies i kombinasjon med andre diuretika eller antihypertensive midler. Vanligvis er disse kombinasjoner som gis i individuelle dagsdoser som varierer fra en femtedel av de minste anbefalte kliniske doser til de maksimale mengder som kan anbefales for forbindelsene når de gis kun enn gang. For å illustrere disse kombinasjoner skal det nevnes at en av de nye antihypertensive forbindelser er effektive klinisk i en mengde av 1-200 mg pr. dag og kan kombineres effektivt i mengder av fra 1 til 200 mg pr. dag med de følgende angihypertensive midler og diuretika i doser

som angitt:

hydroklorthiazid (15-200 mg), klorthiazid (125-200 mg), etha-crynsyre (15-200 mg), amilorid (5-20 mg), furosemid (5-80

mg), propanolol (20-480 mg), timolol (5-50 mg), methyldopa (65-2000 mg) og nicardipin (5-20 mg). Dessuten er triple droge-kombinasjoner såsom en en kombinasjon av hydrokloridthiazid (15-200 mg) pluss amilorid (5-20 mg) pluss den nye ACE-hemmer (1-200 mg) effektive kombinasjoner for å regulere blodtrykket hos hypertensive pasienter. Enhetsdosene vil justeres etter behov, slik at det blir mulig å gi delte dagsdoser. Dessuten vil dosen variere med graden av sykdommen, pasientens vekt og andre faktorer som en fagmann på området vil ta hensyn til.

Forbindelsene av formel (A) er ved standard laborato-rieforsøk blitt vist å være ACE-hemmere. Følgelig kan forbindelsene av formel (A) eller deres salter eller farmasøytiske preparater som inneholder disse, anvendes for å hemme dannelsen av angiotensin II og derved forhindre eller redusere hypertensio .

Adminstreringen av de aktive forbindelser av formel

(A) og salter derav som her er beskrevet, kan foretas ved

hjelp av en hvilken som helst av de anerkjente administrerings-metoder for ACE-hemmere. Disse metoder innbefatter oral administrering, parenteral administrering og systemisk administrering forøvrig.

Avhengig av administreringsmåten kan preparatene janvendes i fast form, halvfast form, eller væskeform, såsom f.eks. i form av tabletter, stikkpiller, piller, kapsler, pulvere, væsker, suspensjoner eller lignende, fortrinnsvis i enhetsdoseform egnet for administrering av presise doser. Preparatene vil inneholde en konvensjonell farmasøytisk

bærer eller eksipient og en aktiv forbindelse av formel (A) eller et i farmasøytisk henseende aksepterbart salt derav og kan dessuten inneholde andre medisinske stoffer, farmasøy-tiske midler, bærere, hjelpestoffer, osv.

For anvendelse i faste preparater er aktuelle bærere, f.eks. farmasøytiske kvaliteter av mannitol, lactose, stivelse, magnesiumstearat, natriumsaccharin, talkum, cellulose, glucose, succrose, magnesiumcarbonat o.l. Den aktive forbindelse kan blandes ut for fremstilling av stikkpiller under anvendelse f.eks. av polyalkylenglycoler, såsom propylenglycol, som bærer. Væskeformige farmasøytisk administrerbare preparater kan f.eks. fremstilles ved at man oppløser, dispergerer,

osv., en aktiv forbindelse som ovenfor angitt og eventuelle farmasøytiske hjelpestoffer i en bærer, såsom f.eks. vann,

en saltoppløsning, vandig dextrose, glycerol, ethanol o.l., for dannelse av en oppløsning eller suspensjon. Om ønskes,

kan det farmasøytiske preparat som skal administreres, også inneholde mindre mengder ikke-toksiske hjelpesubstanser, såsom fuktemidler eller emulgeringsmidler, pH-buffrende midler o.l., såsom f.eks. natriumacetat, sorbitanmonolaurat, triethanolamin-natriumacetat, triethanolaminoleat, osv. Aktuelle fremgangsmåter for fremstilling av slike preparater vil være kjente eller lett tilgjengelig for fagfolk på området, se for eksempel Remington's Pharmaceutical Sciences, Mack Publishing Company, Easton, Pennsylvania, 15. utgave, 1975. Preparatet som skal administreres, vil i ethvert tilfelle inneholde en mengde av den eller de aktive forbindelser som er effektive med hensyn til å lindre symptomene hos pasienten som behandles.

For forbindelsene av formel (A) foretrekkes enten oral eller intravenøs administrering, avhengig av arten av den forstyrrelse som skal behandles.

For oral administrering dannes et i farmasøytisk henseende aksepterbart ikke-toksisk preparat ved innlemmelse av en hvilken som helst av de vanligvis benyttede eksipienter, såsom f.eks. farmasøytiske kvaliteter av mannitol, lactose, stivelse, magnesiumstearat, natriumsaccharin, talkum, cellulose, glucose, succrose, magnesiumcarbonat o.l. Slike preparater har form av oppløsninger, suspensjoner, tabletter, piller, kapsler, pulvere, preparater for sinket frigjøring av den aktive bestanddel, og lignende. Slike preparater kan inneholde 1-95% aktiv bestanddel, fortrinnsvis 25-70%.

Den minste effektive orale dose av de nye forbindelser for spontant hypertensive rotter er på fra 0,01 til 10 mg/kg kroppsvekt. Den nøyaktige dose avhenger av artene som behandles, graden av sykdomstilstanden, administrerings-metoden, legens vurdering av tilstanden og andre faktorer som vil være velkjente i faget. For mennesker vil en minste effektiv oral dose være i området fra 1 mg til 700 mg, beregnet for et menneske av vekt 70 kg. Ingen toksiske virkninger er blitt iakttatt hos spontant hypertensive rotter som er blitt gitt orale doser på mer enn ti ganger den minste effektive orale dose.

Forbindelsene av formel A kan fremstilles ved hjelp

av en rekke metoder som er kjent for syntese av oligopeptider. Synteseveien vil fremgå av de nummererte stiplede linjer (1-16) i formel A nedenfor, og av substrukturen under formelen, som mer spesifikt angir substituentene R^ og R-3. De stiplede linjer peker skjematisk på de respektive reaksjonsseter, og den etterfølgende tabell gir en kort beskrivelse av de forskjellige kjemiske metoder som vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. Tabellens siste spalte og bokstavsymbolene som er satt innenfor parenteser, refererer seg til de respektive trinn i beskrivelsen og i fremgangsmåtekravene.

Fremstillingsmetoder

I store trekk utføres syntesen i tre trinn. Først må de aminogrupper eller carboxylgrupper som ikke deltar i syntesereaksjonen, blokkeres kjemisk. Dette gjelder også for andre grupper i molekylet som vil kunne reagere under dipeptidsyntesen (f.eks. hydroxy-, merkapto- eller oxogruppen i henholdsvis den prolin-analoge substituent (V) og den prolin-analoge substituent (IV)). De egenskaper hos potensielle blokkeringsmidler som gjør dem egnede for anvendelse ved syntesen av dipeptidet av formel A, innbefatter de følgende: (1) Deres innlemmelse må forløpe kvantitativt, og, dersom det benyttes optisk aktive aminosyrer, uten racemisering av de involverte aminosyrer. (2) Den blokkerte aminosyre må være stabil under de betingelser som benyttes under syntesereaksjonene. (3) Den blokkerende gruppe må lett kunne fjernes under betingelser hvorunder peptidbindingen er stabil og hvorunder det - i tilfelle av optisk rene aminosyrer - ikke forekommer noen racemisering av dipeptidet.

De mest generelt anvendelige blokkerende grupper for syntesen av dipeptidet er de følgende.

Carboxylgrupper blir vanligvis blokkert gjennom dannelse av de tilsvarende lavere-alkyl- eller silyl-estere, f.eks. tri-(lavere alkyl)-silyl- eller triaryl-(6-12C)-silyl-estere, såsom eventuelt substituerte trifenylsilyl- eller benzylestere. Forestringene utføres etter konvensjonelle metoder som vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. Så snart dipeptidstrukturen svarende til formel A er blitt dannet, blir de lavere alkylgrupper hydrolysert under basiske eller milde sure betingelser, som beskrevet mer detaljert nedenfor. Benzylgruppen kan fjernes ved hydrolyse eller, fortrinnsvis, ved hydrogenering, spesielt ved katalytisk hydrogeneiring over palladium, som beskrevet nærmere nedenfor.

Et stort utvalg av reagenser kan benyttes for blok-kering av aminofunksjonen. Representative blokkerende grupper innbefatter halogencarbonater, såsom (6-12C)-aryl-(lavere alkyl)-halogencarbonater, såsom benzylhalogencarbonater eller bifenylalkylhalogencarbonater, spesielt benzylklorcarbonat; tertiære alkylhalogencarbonater, såsom tert-butylhalo-gencarbonater, spesielt t-butylklorcarbonat (B0C)-C1 eller di-(lavere alkyl)-dicarbonater, spesielt di-(t-butyl)-dicar-bonat; trifenylmethylhalogenider, såsom trifenylmethylklorid; og trifluoreddiksyreanhydrid.

Ved omsetning av aminogruppen med (6-12C)-aryl-halogencarbonater, spesielt benzylklorcarbonat, fås de tilsvarende carboaryloxyderivater, spesielt benzyloxycarbonylderivatet (eller carbobenzoxyderivatet symbolisert ved CBZ):

Aralkyloxycarbonylfunksjonen, spesielt CBZ-funksjonen, fjernes lett ved behandling med syrer, såsom HBr i iseddik, ved katalytisk reduksjon, såsom ved katalytisk hydrogenering over palladium, eller med natrium i flytende ammoniakk.

Trifenylmethyl-(trityl)-derivater av aminogruppen dannes ved bruk av trifenylmethylklorid i henhold til den følgende ligning:

Denne gruppe lar seg lett fjerne ved hydrogenering, spesielt ved katalytisk hydrogenering over palladium, eller hydrolytisk med syrer på i og for seg kjent måte. Beslektede reaksjoner finnes for innføring og fjerning av andre amino-gruppeblokkerende midler. I forbindelsene av formel A er carbonatomet til hvilket r<5>er bundet, asymmetrisk. Dessuten er ved definisjon ett av carbonatomene til hvilke R^ og R^

er bundet, likeledes asymmetrisk. For de foretrukne forbindelser av formel A er R^ eller R^ en substituent som ikke er hydrogen, nemlig lavere alkyl som eventuelt er omega-substituert med fenyl eller nafthyl. For disse forbindelser er det tredje carbonatom til hvilket R^ eller R^ er bundet, likeledes asymmetrisk. Forbindelsene foreligger følgelig i diastereo-isomere former eller som blandinger av slike. Ved syntesen av dipeptidene kan det benyttes racemater, enantiomerer eller diastereomerer som utgangsmaterialer. Når diastereomere produkter fås ved synteseprosedyrene, kan de diastereomere produkter separeres etter konvensjonelle metoder, f.eks. ved kromatografiske metoder eller ved fraksjonert krystallisasjon.

Vanligvis foretrekkes det at forbindelsene av formel A i S-konfigurasjonen har aminosyre-substrukturer med to eller flere asymmetriske carbonatomer.

Alle de reaksjoner som utføres med derivatene av de aminosyrer av hvilke dipeptidet av formel A er sammensatt,

og alle reaksjonsbetingelser som velges for fremstillingen av disse dipeptider og for overføring av dipeptidderivatene til andre dipeptidderivater (f.eks. overføring av estere til amider eller av estere til de frie syrer) må utføres under hensyntagen til temperaturavhengigheten eller den relative termodynamiske ustabilitet av de involverte aminosyrer og

dipeptidderivater. Derfor vil de reaksjonstemperaturer som benyttes i trinn (a)-(s), vanligvis være i området fra -30°C til 100°C og fortrinnsvis ikke overskride 50°C.

Saltene av forbindelsene av formel A kan dannes ved hjelp av konvensjonelle metoder. Fortrinnsvis blir forbindelsen av formel A i form av den frie syre eller den frie base omsatt med minst 1 ekvivalent (inntil 2 ekvivalenter)

av den passende saltdannende base eller syre i et oppløsnings-middel eller medium i hvilket saltet er uoppløselig, eller i et oppløsningsmiddel som lar seg fjerne i vakuum eller ved frysetørring, eller saltene dannes ved utbytting av kationet i et eksisterende salt med et annet kation ved hjelp av en egnet ionebytteharpiks. Den konvensjonelle saltdannelse utføres ved temperaturer mellom -20°C og 5G°C, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Sammenfatningsvis tilveiebringes det ved hjelp av oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av en av de ovenfor beskrevne grupper (1-14) med den generelle formel (A)

hvorR1, r2, r3, r<4>^r<5>og r<6>nar $ e angitte betydninger (som varierer med gruppene 1-14), og et salt derav.

Fremgangsmåten går ut på at man:

(a) hydrolyserer en forbindelse av formelen:

(i det følgende betegnetR<1*>......R6<*>),

hvor R<1*>og R*>* er hydroxy, lavere alkoxy eller benzyloxy,

idet minst én av R^ * og R*>* er lavere alkoxy eller benzyloxy, til en forbindelse av formel A, hvor R<1>og R<*>>er hydroxy,

(b) hydrogenolyserer (spalter reduktivt) en forbindelse av formelen:

hvor r<1*>ogR^<*>er hydroxy, lavere alkoxy eller benzyloxy, idet minst én av R^ * og R<*>*>er benzyloxy, til en forbindelse av formel A, hvor minst én av R^ og R<*>>er hydroxy,

(c) reduserer en forbindelse av formelen:

hvor én avR.<2*>og R^<*>er oxo-substituert lavere alkyl som eventuelt er omega-substituert med fenyl eller nafthyl, mens den andre av R^<*>og R^<*>er (2) fra gruppene av forbindelser 1-14, (d) omsetter en forbindelse av formel A med en base for dannelse av et salt av forbindelsen av formel A, (e) omsetter en forbindelse av formel A med en syre for dannelse av et syreaddisjonssalt av forbindelsen av formel A,

(f) kondenserer et aminosyrederivat av formelen

med et a-ketosyrederivat av formelen

under reduserende forbindelser for dannelse av en forbindelse av formel (A),

(g) reduserer en Schiff-base av formelen

til en forbindelse av formel A,

(h) kondenserer et a-ketosyrederivat av formelen

med et dipeptid av formelen

under reduserende betingelser,

(i) kondenserer et aminosyrederivat av formelen

med prolin eller et prolinanalogderivat av formelen

for dannelse av en forbindelse av formel A,

(j) alkylerer et dipeptid av formelen hvor én av R<2*>og R<3*>er -(CH2>nNH2og den andre av R<2*>og R<3*>er (1) fra gruppene av forbindelser 1-14, med et alkyleringsmiddel av formelen

hvor Z er klor, brom eller jod, eller en lavere alkylmerkapto-gruppe,

(k) forestrer en forbindelse av formelen

hvor minst én av * og R^<*>er hydroxy og den andre er hydroxy, lavere alkoxy eller benzyloxy, med en lavere alkanol eller benzylalkohol,

(1) alkylerer en forbindelse av formelen:

hvor én av R<2*>og R<3*>betegner en omega-guanidino-substituert alkylengruppe med 3-5, fortrinnsvis 4 carbonatomer, og den andre av R<2*>og R<3*>er (1) fra gruppene av forbindelser 1-14, med et lavere-alkyl-alkyleringsmiddel, rom eventuelt kan være substituert med 1-5 fluoratomer, (m) alkylerer et dipeptidderivat av formelen med et alkyleringsmiddel av formelen

hvor P er halogen valgt blant klor, brom og jod, eller er en sulfonyloxygruppe,

(n) alkylerer et aminosyrederivat av formelen

med et alkyleringsmiddel av formelen hvor P har samme betydning som i trinn (m), (o) alkylerer et guanidinoderivat av formelen med et alkyleringsmiddel av formelen hvor én av R og R er en alkylerende gruppe av formelen og P har samme betydning som i trinn (m), og den andre avR<2*>ogR<3*>er (1) fra gruppene av forbindelser 1-14, (p) overfører et syreaddisjonssalt av dipeptidet av formel A med en base til dipeptidet av formel A eller til et salt derav med nevnte base, (q) overfører et salt av et dipeptid av formel A (avledet av en base) med syre til det frie dipeptid av formel A eller til et syreaddisjonssalt derav, (r) overfører et salt av dipeptidet av formel A, fortrinnsvis et oppløselig salt,til et annet salt av dipeptidet av formel A, som fortrinnsvis er mindre oppløselig enn det andre oppløselige salt, og (s) acylerer ammoniakk, et lavere alkylamin eller et di-(laver alkyl)-amin med et dipeptidderivat av formelen

hvor R^ * og R*>* er hydroxy, klor, brom, lavere alkoxy, benzyloxy, en lavere alkanoyloxygruppe eller amino som eventuelt kan være substituert med én eller to lavere alkylgrupper, og minst én av R^ * og R<*>*>er hydroxy, klor, brom, lavere alkoxy, benzyloxy eller en lavere alkanoyloxygruppe.

Trinn (a) av synteser 7 og 8 involverer hydrolyse av den ene av eller begge lavere alkoxy- eller benxylestrene av substrukturene R^-CO- og -CO-R^. Det kan benyttes hvilke som helst konvensjonelle hydrolytiske betingelser som ikke innvirker på -CO-N(R^)- eller racemiserer dipeptidet i tilfeller hvor de diastereomere produkter er de ønskede slutt-produkter. Hydrolysen i trinn (a) utføres under sure eller basiske betingelser og fører til disyreformen, som antas å være den biologisk aktive form. Reaksjonstemperaturen ved hydrolysen vil være i området fra 0°C til 70°C, og reaksjonen vil utføres i et vannholdig inert oppløsningsmiddel eller i vann. Vanligvis vil syren som benyttes, være mellom 0,1- normal og 2-normal. Dersom reaksjonen utføres under basiske betingelser, vil oppløseligheten være 0,1-2 normal med hensyn til den benyttede base. Dersom reaksjonen utføres under basiske betingelser, må reaksjonsblandingen - for at disyren skal fås - surgjøres med syre, såsom med saltsyre, eddiksyre eller svovelsyre. Surgjøringen vil bli utført ved temperatur mellom -20°C og 40°C, da peptidbindingen er temperaturømfint-lig, spesielt dersom dipeptidet er tilstede i enantiomer form. Temperaturer mellom -20°C og 30°C foretrekkes.

Egnede syrer for den sure hydrolyse i trinn (a) er uorganiske og organiske syrer. De følgende uorganiske syrer kan benyttes: saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpeter-syre, fosforsyre o.l. De følgende organiske syrer kan benyttes ved den sure hydrolyse: trifluoreddiksyre, trikloreddiksyre, citronsyre, oxalsyre o.l.

De følgende uorganiske baser kan benyttes ved den basiske hydrolyse: natriumhydroxyd, kaliumhydroxyd, calcium-hydroxyd o.l. De følgende organiske baser kan benyttes ved den basiske hydrolyse: trimethylamin, triethylamin, dicyclo-hexylamin, o.l.

Amidene av formel A kan hydrolyseres på i og for seg kjent måte til dipeptidene av formel A i vann eller i vann-holdige inerte oppløsningsmidler under anvendelse av baser eller syrer som katalysatorer. Reaksjonen forløper ved temperaturer mellom -20°C og 100°C.

Trinn (b) av synteser 7 og 8 involverer hydrogenolyse av benzylestere. Hydrogenolyse er selvfølgelig den foretrukne metode for fremstilling av de to monoestere av formel A,

dvs. forbindelsene hvor R^ * er hydroxy og R<*>>er lavere alkoxy, og forbindelsene hvor R<1>er lavere alkoxy og R<*>>er hydroxy, fordi hydrogenolysen ikke vil fjerne de lavere alkoxygrupper. Monoestrene antas å være "pro-drugs".

Hydrogenolysen utføres vanligvis katalytisk med hydrogen, i nærvær av et edelmetall, fortrinnsvis på en bærer, f.eks. i nærvær av palladium, platina eller rhodium på en bærer, såsom carbon, eller med hydrogen i nærvær av Raney-nikkel. Den inerte bærer, som f.eks. carbon, vil vanligvis inneholde 5-30%, fortrinnsvis 10%, av edelmetallet, som spesielt vil være palladium. Reaksjonstemperaturen vil være mellom 0°C og 40°C, idet det fortrinnsvis benyttes romtemperatur, og det vil benyttes atmosfæretrykk eller overatmosfærisk trykk (inntil 10 atm). Reaksjonstiden vil vanligvis være i området fra 30 minutter til 24 timer.

Trinn (c) av synteser 5 og 6 involverer reduksjon av

en carbonylgruppe i en av sidekjedene R<2>og R<3>. En rekke forskjellige reduksjonsbetingelser og reduksjonsmidler er anvendelige. Dersom det ønskes enantiomere produkter, må

disse betingelser ikke føre til racemisering av dipeptidet. Dersom R^ eller R<*>>er en benzyloxygruppe som må fjernes, er katalytisk hydrogenering den foretrukne metode. Katalytisk hydrogenolyse under de ovenfor beskrevne betingelser, f.eks. ved kontakt med molekylært hydrogen og 10% palladium på

carbon, vil ikke bare redusere oxo-funksjonen, men også

fjerne benzylestergruppen, slik at det dannes en forbindelse av formel A. Imidlertid er også andre reduktive betingelser under milde temperaturer, såsom modifisert Wolff-Kishner-reduksjon med hydrazin, anvendelige.

Trinn (f) av syntese 2 og trinn (h) av syntese 3 involverer reduktive kondensasjoner. I begge trinn kondenseres et ct-ketosyrederivat med en fri aminogruppe (fra en aminosyre i trinn (f) eller fra et dipeptid i trinn (h)). Reaksjonen utføres enten i en vandig oppløsning, fortrinnsvis i en stort sett nøytral vandig oppløsning, eller i et egnet organisk oppløsningsmiddel. De følgende oppløsningsmidler er velegnede: nitriler, såsom acetonitril og propionitril, cycliske ethere, såsom THF eller dioxan, lavere alkanoler, såsom methanol, .••./.•: ethanol eller isopropanol, hydrocarboner, såsom benzen,

toluen og lignende, eller blandinger av disse oppløsnings-midler. Reaksjonsbetingelsene svarer til de som benyttes ved en Schiff-kondensasjon.

For å redusere den som mellomprodukt erholdte Schiff-base direkte kan reaksjonen utføres i nærvær av et reduksjonsmiddel, såsom et borhydridkompleks, f.eks. natriumcyanoborhydrid. Reaksjonen forløper ved temperatur mellom 0°C og 40°C, fortrinnsvis ved omtrent romtemperatur.

I en foretrukken utførelse av det reduktive kondensa sjonstrinn (f) blir aminosyren i trinn (f) i form av en ester kondensert med a-ketosyréderivatet som følger:

Reaksjonen utføres i nærvær av et tørremiddel, f.eks. CaS04, 4Å molekylsikter eller lignende. Ved hydrogenolyse eller hydrogenering, under anvendelse av hydrogen over Pd, fjernes en eventuell benzylgruppe fra prolinet eller prolinanalogen. Dersom R^ er lavere alkoxy, fremstilles monosyren (monoeste-ren). Ved svakt sur eller basisk hydrolyse fås disyren.

Alternativt vil man, dersom kondensasjonen utføres uten at et reduksjonsmiddel er tilstede fra starten av, få Schiff-basen fra trinn (g), hvilken er et enamin, som lar seg redusere katalytisk med hydrogen under betingelser som ovenfor beskrevet, under anvendelse som katalysator av f.eks. palladium eller platina på carbon eller Raney-nikkel eller lignende. Også her foretrekkes 10% palladium på carbon eller Raney-nikkel som katalysatorer.

Trinn (i) av syntese 1 representerer den klassiske dannelse av peptidbindingen. Dette trinn kan utføres gjennom aktivering av carboxylgruppen på flere måter. Det er imidlertid viktig å unngå racemisering av aminosyrene under reaksjonen. Ved racemisering fås flere produkter som det ofte er meget vanskelig å separere. Egnede aktiverte former av carboxylgruppen innbefatter carboxylsyreklorider (med hvilke det imidlertid av og til finner sted racemisering), nitrosubsti-tuerte aryl(6-12C)estere, spesielt p-nitrofenylestere, cyano-methylestere og thioestere. I hvert tilfelle reagerer disse aktiverte derivater uten vanskelighet med aminofunksjonen eller med iminofunksjonen i prolin, et prolinderivat, en prolinanalog eller et derivat derav.

I tillegg kan det benyttes andre metoder hvor det unngås syntese av carboxyl-aktiverte mellomprodukter. Fortrinnsvis anvendes det ved disse metoder carbodiimider,

såsom dicycloalkyl(3-7C)carbodiimid, spesielt dicyclohexylcarbodiimid (DCCI), som dehydratiseringsmidler. Det antas at denne syntese vil forløpe som følger:

Andre kondenserings- eller dehydratiseringsmidler er diaryl-fosforylazider (med 6-12 carbonatomer i arylgruppen), spesielt difenylfosforylazid (DPPA), eller carboxylfunksjonen av aminosyrederivatet i trinn (i) kan aktiveres med estere avledet fra 1-hydroxybenzotriazol og lignende. Kondensasjonstrinnet utføres ved temperatur mellom 0°C og 40°C, fortrinnsvis ved omtrent romtemperatur.

Dipeptidene av formel A kan også fremstilles under anvendelse av den kjente fast-fase-teknikk, spesielt under anvendelse av fast-fase-polyamidharpikser som sveller i polare oppløsningsmidler, såsom vann. Etter fullført syntese vil dipeptidet bli fjernet fra polyamidet ved hydrolyse, hydrogenolyse eller omforestring.

Vanligvis vil kondensasjonsreaksjonsbetingelsene

svare til de som benyttes ved i faget kjente metoder som anvendes for forbindelser som er temperaturømfintlige og utsatt for racemisering.

I alkyleringstrinnet (n) av syntese 2, alkyleringstrinnet (m) av syntese 3 og alkyleringstrinnet (j) av syntese 4 blir et aminosyrederivat, eller et dipeptid med en fri aminogruppe alkylert med et egnet alkyleringsmiddel. I trinn (1) av syntese 10 alkyleres et guanidino-substituert dipeptid. I alkyleringstrinn (o) av syntese 11 alkyleres et dialkylsub-stituert guanidin med et dipeptid som virker som et alkyleringsmiddel.

I trinn (n) er alkyleringsmidlet et oc-halogen-acyl-aminosyre- eller a-sulfonyloxyacylaminosyrederivat, og reaksjonen vil bli utført under basiske betingelser i vann eller annet oppløsningsmiddel inneholdende forbindelsen som alkyleres, ved tilsetning av alkyleringsmidlet. Reaksjonstemperaturen vil bli holdt mellom -20°C og 70°C, fortrinnsvis ved ca. romtemperatur. Arten av acylgruppen avhenger av valget av substituent R<3>. Eksempelvis kan a-klor- eller a-bromacetylerte aminosyrer benyttes som alkyleringsmidler.

I trinn (m) blir et dipeptid oppløst i et egnet oppløsningsmiddel og alkylert med den passende a-halogensyre (eller ester eller amid derav) eller a-sulfonyloxysyre (eller, ester eller amid derav) under basiske betingelser i vann eller et organisk oppløsningsmiddel. Temperaturen vil bli holdt mellom 0°C og 70°C, fortrinnsvis ved ca. romtemperatur, a-halogenet er klor, brom eller jod, eller P kan være en lavere alkylsulfonyloxygruppe eller en aryl(6-12C)sulfonyloxygruppe.

I trinn (j) alkyleres dipeptidet med et alkylerende guanidinoderivat substituert med halogen, dvs. med klor, brom eller jod, eller en lavere alkylmercaptogruppe (guanylerings-middel). Fortrinnsvis utføres reaksjonen ved at dipeptidet omsettes med et S-alkyl-isothioureaderivat for dannelse av forbindelsene av formel A. Særlig foretrekkes S-methyl-isothiourea. Ved alkylering med S-methyl-isothiourea vil methyl-mercaptogruppen være den uttredende gruppe. Reaksjonen utføres i et egnet vandig eller organisk oppløsningsmiddel eller oppløsningsmiddelblanding under basiske betingelser (pH

større enn 9, fortrinnsvis på ca. 10,5) ved 0-70°C.

Alkyleringstrinnet (1) utføres ved at dipeptidet i dette trinn alkyleres med et lavere-alkyl-alkyleringsmiddel som eventuelt er substituert med 1-5 fluoratomer. Lavere-alkyl-alkyleringsmidlet vil som uttredende gruppe inneholde enten klor, brom, jod eller sulfonyloxy. Eksempler på slike alkyleringsmidler er methylbromid, methyljodid, 2,2,2-trifluor-1-bromethan, n-hexyl-bromid, osv. Denne reaksjon utføres under basiske betingelser i vann eller i et organisk oppløs-ningsmiddel, i nærvær av en base som tar opp saltsyren, hydrobromsyren eller hydrojodsyren som dannes under alkyle-ringsbetingelsene. Temperaturen vil være mellom 0 og 70°C, fortrinnsvis ca. romtemperatur.

I alkyleringstrinn (o) inneholder dipeptidet en alkylerende gruppe med en omega-halogengruppe eller omega-sulfonyloxygruppe for alkyleringen av guanidinoderivatet. Ved reaksjonen benyttes sterkt basiske betingelser og fortrinnsvis et egnet organisk oppløsningsmiddel som DMF, acetonitril, propionitril, dioxan o.l.

Forestringstrinnet (k) utføres etter klassiske for-estringsprosedyrer. Under reaksjonen regjerer alkanoler eller benzylalkohol med dipeptidet av formel A i nærvær av sterke uorganiske eller organiske syrer under fjerning av vann. De følgende uorganiske syrer kan benyttes: saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre o.l. De følgende organiske syrer kan benyttes: trifluoreddiksyre, sulfonsyrer, såsom perfluorsulfonsyre, toluensulfonsyre, o.l. Imidlertid kan esterne av formel A

også dannes ved bruk av diazoalkener, spesielt diazomethan, som vil gi methylesteren. Reaksjonen vil vanligvis bli utført i et inert oppløsningsmiddel. En annen metode som kan benyttes, er omsetning av et metallsalt av en forbindelse av formel A, hvilket reagerer med et lavere-alkyl- eller benzylhalogenid under dannelse av en tilsvarende lavere-alkyl- eller benzyl-ester. Natrium- eller cesiumsaltet av dipeptidet eller andre metallsalter kan benyttes for å oppnå esteren i godt utbytte. Dessuten kan salter av tertiære aminer, såsom 1,8-diazabicyclo-[5.4.0]-undec-7-en eller tri-(lavere-alkyl)-aminer, spesielt triethylamin, benyttes, på grunn av deres bedre oppløselighet.

I henhold til en annen modifikasjon av trinn (k) utføres forestringen ved at et acylhalogenid eller diacyl-halogenid av en forbindelse av formel A omsettes med en lavere alkanol eller med benzylalkohol. Dette fører til en hurtig dannelse av esteren. Ved reaksjonen reagerer 1 mol av acylhalogenidet med minst 2 mol av den lavere alkanol eller benzylalkoholen, og reaksjonen forløper uten vanskelighet under dannelse av den tilsvarende diester. I henhold til en foretrukken utførelsesform lettes reaksjonen ved dannelse av et adukt med thionylklorid, og den lavere alkanol eller benzylalkohol reagerer da hurtig ved temperaturer under 0°C under dannelse av esteren.

I henhold til en annen modifikasjon av fremgangsmåten blir et blandet syreanhydrid av dipeptidet av formel A omsatt med en alkanol eller benzylalkohol. Reaksjonen katalyseres av tertiære organiske baser, såsom pyridin.

Det vil forstås at a-ketosyrederivatet under reduktive betingelser i kondensasjonstrinn (f) og (h) kan være den frie syre eller en ester derav. Aminosyrederivatet eller dipeptidderivatet kan foreligge i form av den frie syre eller i form av esteren, amidet eller hydroxaminsyren.

I alkyleringstrinnene kan alkyleringsmidlet som benyttes i trinn (n) og (o), foreligge i form av den frie syre, en ester av denne eller amidet. I alle disse alkyleringstrinn kan aminostyren eller dipeptidderivatet foreligge i form av esterne eller amidene.

Amidene av peptidene av formel A i hvilke minst én

av R^ og R<*>>er en aminogruppe som eventuelt er substituert med én eller to lavere alkylgrupper, fremstilles ved hjelp av vanlige metoder som er kjent for fremstilling av amider. Dersom bare én av R^ og R<*>>er en eventuelt substituert aminogruppe, er forbindelsene monoamider, mens disse dipeptider er diamider dersom både R^ og R<6>er en eventuelt substituert aminogruppe.

Ammoniakk eller lavere alkylaminer eller lavere dialkylaminer kan omsettes direkte med derivater av formel A, spesielt lavere alkylestere eller syreklorider eller syreanhydrider som funksjonerer som acylerende derivater. Ammoniakk og de lavere alkylaminer (primære aminer) og de di-(lavere alkyl)-aminer (sekundære aminer) reagerer uten vanskelighet med disse acyleringsmidler. Med anhydrider kan reaksjonen sogar utføres i vandig oppløsning. Reaksjonen med syrehalogenider krever 2 mol amin eller ammoniakk, av hvilke bare 1 vil bli acylert, fordi det annet mol binder seg til det hydrogenhalogenid som dannes under reaksjonen. Dersom acyleringsmidlet er et anhydrid, kan bare 1 mol amin eller ammoniakk benyttes, fordi den frie syre som dannes er en svak syre og saltet av en svak base og den svake syre disso-sierer og danner det acylerte amin når det oppvarmes med et overskudd av anhydridet. Derfor kan alt aminet overføres til amid ved denne prosedyre. Også i det tilfelle hvor estere benyttes som acyleringsmidler vil aminet og esteracylerings-midlet bli omsatt med hverandre i et molforhold på ca. 1:1. Acyleringen kan utføres i ikke-vandige oppløsninger, dvs. i inerte oppløsningsmidler, såsom DMF, lavere alkanoler, såsom methanol (eller ethanol) o.l. Reaksjonstemperaturene vil være i området fra -20°C til +40°C og vil fortrinnsvis være ca. 35°C.

Omdannelsene i trinn (p), (q) og (r) utføres vanligvis i inerte oppløsningsmidler ved temperaturer mellom -20 og 50°C, fortrinnsvis ved temperaturer mellom -10 og 30°C. I trinn (p) blir syreaddisjonssaltet av dipeptidet (som kan være tnono-eller dibasisk) behandlet med den egnede ekvivalente mengde base for å danne det énbasiske salt, for å danne det frie dipeptid eller for å danne dets salt med basen. I trinn (q)

er dipeptidsaltet med base det benyttede utgahgsmateriale,

og det behandles med den egnede ekvivalent syre for å danne det énbasiske salt, det frie dipeptid eller syreaddisjonssaltet (som inneholder ett eller to protonerte nitrogenatomer).

Det vil forstås at de frie dipeptider av formel A fc.oligger i zwitterioneform, idet eventuelle carboxylsyrer er dissosiert (-C00") og iminogruppen eller iminogruppene eller gruppen =N-R? er assosiert med et proton.

I trinn (r) blir et salt av dipeptidet omsatt med et uorganisk eller organisk salt for å utfelle et mindre opplø-selig salt (dobbel spaltning). Alternativt kan denne utbytting foretas med passende ladede ionebytteharpikser.

Utgangsmaterialene som benyttes i trinn (c), (f),

(g)f(h), (i), (j), (1), (m), (n) og (o) vil enten være kjent fra litteraturen, eller de kan fremstilles ved hjelp av kjente metoder ut fra kjente utgangsmaterialer (se f.eks. europeiske patentsøknader nr. 12401, 65301 og 79022). Eksempelvis kan den oxo-substituerte forbindelse i trinn (c) fremstilles etter det følgende reaksjonsskjerna:

I reaksjonsskjema I blir den BOC-beskyttede guanidino-substituerte aminosyre først koblet til en prolinester eller en ester av en prolin-analog (f.eks. benzylprolinat eller en benzylprolinat-analog) under anvendelse f.eks. av DCCI som dehydratiseringsmiddel, hvorved det dannes et dipeptid. Dipeptidet blir så avbeskyttet med HCl/ethylacetat, for dannelse av den frie aminogruppe, som så omsettes ved en reaksjon av Michael-typen med en umettet Michael-akseptor, såsom et lavere-alkyl-, benzoyl-, nafthoyl- eller lavere-alkanoyl-substituert acrylat eller et tilsvarende benzylacry-lat. Den foretrukne Michael-akseptor er ethyl-3-benzoylacrylat. Addisjonsreaksjonen av Michael-typen resulterer i det beskyttede utgangsmateriale for trinn (c).

Utgangsmaterialet som anvendes i trinn (c), kan også fas ved Mannich-kondensasjon av et keton av formelen R<2*->COCH3(hvor R<2*>er fenyl, natthyl eller lavere alkyl med 1-4 carbonatomer) med et glyoxylsyrederivat (spesielt en glyoxyl-syreester) og dipeptidderivatet ifølge trinn (m). Mannich-kondensasjonen vil bli utført ved temperaturer mellom 20 og 50°C, fortrinnsvis ved temperaturer mellom 40 og 50°C, i nærvær av et dehydratiseringsmiddel, såsom iseddik.

Utgangsmaterialene for trinn (f), (g) og (h) kan fremstilles under anvendelse av de metoder som er beskrevet i europeiske patentsøknader nr. 12401 og 65301, eller de er kjente forbindelser, eller de kan fremstilles ut fra kjente forbindelser. Eksempelvis kan aminosyrederivatet ifølge trinn (f) fremstilles som følger:

En a, co-diaminocarboxylsyre alkyleres med et S-methyl-isothiourea-derivat for dannelse av en a-amino-cj-(di-lavere alkyl )-guanidino)-carboxylsyre. Når n er 4, er a, u)-diaminocarboxyl- syren lysin. Dersom lysin benyttes, vil den resulterende guanylerte syre være en homolog av den naturlig forekommende aminosyre arginin. I henhold til en foretrukken utførelse vil r<1>være hydroxy. a-amino-w-(di-(lavere alkyl)-guanidino)-carboxylsyren kan overføres til de tilsvarende lavere alkyl-eller benzylestere, f.eks. ved omsetning ved lav temperatur med den lavere alkanol (eller med benzylalkohol) og thionylklorid eller med den lavere alkanol (eller med benzylalkohol) og oxalylklorid (se f.eks. P.A. Sadler, Heiv. Chim. Acta,

61, 1675 (1978) og den litteratur som det der er henvist til.

Prolin-analogene i trinn (i) er enten kjente forbindelser eller kjente naturlig forekommende aminosyrer eller iminosyrer som lett lar seg fremstille ved hjelp av i faget kjente fremgangsmåter (se europeiske patentsøknader nr.

65301 og 79022). Det alkylerte aminosyrederivat i trinn (i) fås ved alkylering av aminosyren H2N-CH(R<3>)-COOH med et egnet alkyleringsmiddel R^CO-CH(r<2>)-p, hvor P er som ovenfor angitt. Denne reaksjon utføres under normale alkylerings-betingelser ved temperatur mellom 0°C og 40°C, som ovenfor beskrevet. Alternativt kan det alkylerte aminosyrederivat ifølge trinn (i) fås ved passende alkylering av aminosyren

ved hjelp av metoder beskrevet

ovenfor.

Dipeptidet i trinn (j) fås i henhold til metoder beskrevet i europeiske patentsøknader nr. 12401, 65301 og 79022. Alkyleringsmidlene i trinn (j) er velkjente forbindelser. Likeledes er fremstillingen av dipeptidet ifølge trinn (1) beskrevet i europeiske patentsøknader nr. 12401 og 79022.

Dipeptidderivatet ifølge trinn (m) fås ved hjelp av klassiste peptidkondensasjonsreaksjoner som beskrevet f.eks. i europeiske patentsøknader nr. 12401 og 65301. Alkyleringsmidlene i trinn (m) er forbindelser som er kjent i faget.

Utgangsmaterialene som anvendes i trinn (n) kan fremstilles i henhold til metoder beskrevet i europeisk patentsøknad nr. 12401.

Guanidinderivatene i trinn (o) er velkjente forbin- deiser. Alkyleringsmidlet som benyttes i trinn (o), kan fremstilles ut fra de dipeptider som er beskrevet i europeiske patentsøknader nr. 12401, 65301 og 79022 ved hjelp av SN2-reaksjoner. Erstatning av en omega-hydroxygruppe med halogen valgt blant klor, brom og jod eller en sulfonyloxygruppe i sidekjeden (R<2>eller R<3>) vil gi alkyleringsmidlene som anvendes i trinn (o).

De viktigste av dipeptidene som fremstilles i henhold til oppfinnelsen, er avledet av 1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyre (THIQ). Idet det henvises til formel A,

er n 3 eller fortrinnsvis 4, mens R<2>er det di-(lavere alkyl)-guanidino-substituerte radikal (2), R<3>er en lavere alkylgruppe og R<1>og R<**>er hydroxy. Særlig foretrukne dipeptider av denne gruppe er de hvor n = 4; R<2>er en N<G>,N<G>'-di-ethylguan-idino-butylgruppe (eventuelt substituert i begge ethylgrupper med inntil 3 fluoratomer); og R<3>er methyl eller ethyl.

De mest foretrukne forbindelser er:

(1) N-[2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-propionyl]-THIQ og dets salter; (2) N-[2-(N<G>,N<G>'-L-bis-(2,2,2,-trifluorethyl)-homo-argin-Na<->yl)-propionyl]-L-THIQ og dets salter; (3) N-[2-(L-(NG<->methyl,N<G>'n-butyl)-homoargin-Na<->yl)-propionylJ-L-THIQ og dets salter; og (4) N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-butanoyl]-THIQ og dets salter.

Også de følgende forbindelser er av særlig interesse: (5) N-[2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylargin-Na<->yl)-propionyl]-THIQ og dets salter; (6) N-[2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-propionyl]-7-methyl-THIQ og dets salter; (7) N-[2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-propionyl]-7-klor-THIQ og dets salter; (8) N-[2-(N<G>,N<G>'-L-bis-(2,2,2,-trifluorethyl)-homo-argin-Na<->yl)-propanoyl]-prolin og dets salter; (9) N-[2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-4-fenyl-butanoyl-prolin og dets salter; og (10) N-[2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-propanoyl-2-(S)-carboxy-2,3-dihyroindol og dets salter.

Forbindelsene (1)-(10) og de øvrige forbindelser som fremstilles i henhold til de nedenstående eksempler, kan fremstilles under anvendelse av metodene ifølge trinn (i), (f), (n), (h), (m), (j), (c), (a), (b), (g), (1), (o), (p)

og (q) beskrevet ovenfor. De foretrukne metoder for fremstilling av de foretrukne forbindelser er de metoder som omfattes av trinn (i), (f), (n), (h), (m), (c), (a) og (b). Enda mer foretrukne er metodene ifølge trinn (i), (f), (h), (c) og (a), spesielt hva angår forbindelse (1).

I de mest foretrukne forbindelser av formel A er der en carbonkjede som ikke er avbrutt av heteroatomer, mellom N<G>,N<G>'-dialkylguanidino-substituenten (en substituent av uforminsket basisitet) og carboxygruppen R^CO- (i hvilken R^ er hydroxy), og som har en kjedelengde på fra 4 til 6 carbonatomer. En kjedelengde på 5 carbonatomer gir forbindelsene som oppviser den sterkeste ACE-hemning.

FREMSTILLING 1

13,17 g benzyl-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylat-tosylat (N. Yoneda, et al, Chem. Pharm. Bull.,

31, 312 (1983)) ble oppslemmet i 30 ml CHCI3. N-methylmorfolin ble tilsatt inntil pH-verdien var blitt 7. 6,8 g dicyclohexylcarbodiimid og 3,17 g pyrovinsyre ble tilsatt ved -5°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -50°C i én time og ved 0°C i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet til tørrhet, hvorved det ble erholdt et halvfast stoff. Det faste stoff ble renset ved at det ble ført gjennom en silicagelkolonne og eluert med ethylacetat: hexan (i forholdet 1:1). Man fikk derved benzyl-N-pyruvoyl-(3)-1 ,2,3,4-tetrahydroisokinolin-S-carboxylat i form av en gul olje. talg<5>-10,3°C.

EKSEMPEL 1

Dette eksempel viser syntesen av N-[2-(N<G>,N<G<->L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-propionyl]-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyre og eksemplifiserer syntese 2, trinn (f), syntese 8, trinn (a) og syntese 7, trinn (d).

1,8 g (5,34 mmol) benzyl-N-pyruvoyl-(3)-1,2,3,4-

tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylat (1), 1,65 g (5,34

mmol) ethyl-N<G>,N<G>'-diethyl-L-homoarginat-hydroklorid (for en beskrivelse av syntesen, se J.J. Nestor, Jr. et al, "Peptides-Structure and Function", Proe. Eighth Amer. Peptide Symposium, V.J. Hruby og D.H. Rich, Eds., Pierce Chem. Co. Rockford IL, 1984, sider 861-4), 0,58 g (5,87 mmol) kaliumacetat og 1g kaliumsulfat ble blandet sammen i 10 ml vannfri ethylalkohol og omrørt ved romtemperatur i 48 timer. Det ble så tilsatt 0,37 g (5,87 mmol) natriumcyanoborhydrid i 5 ml ethylalkohol ved romtemperatur i løpet av tre timer. Reaksjonsblandingen ble ytterligere omrørt ved romtemperatur i tre timer, hvoretter den ble surgjort til en pH-verdi på ca. 4 med 1N saltsyre. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom "Celite" og deretter inndampet til tørrhet.

Residuet ble fordelt mellom en organisk fase bestående av ethylacetat og en vandig fase bestående av 1N saltsyre. Saltsyreoppløsningen ble ført gjennom en kolonne av "Amberlite XAD-2"-harpiks og først eluert med vann og deretter med en gradient av vann/ethanol. Ved inndampning av de riktige fraksjoner ble det erholdt ca. 1,5 g av en gulaktig olje.

Den gule olje ble renset ytterligere ved preparativ omvendt-fase-HPLC på en 2,5 x 100 cm kolonne av "Lichroprep RP-18"

(diameter 20-40ji; levert av E. Merck), under anvendelse som elueringsmiddel av 80% CH3CN : 20% H20 (0,03M i NH4OAC; pH 7)

(17 ml/min), hvorved det ble erholdt 1,4 g gul olje. Den gule olje ble hydrolysert i 0,25 g natriumhydroxyd i 10 ml vann. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i én time og deretter surgjort pH ca. 4 med saltsyre. Reaksjonsblandingen ble på ny ført gjennom "XAD" og eluert med vann og deretter med en gradient av vann/ethanol. Det erholdte råprodukt ble renset ytterligere ved preparativ HPLC på den ovenfor beskrevne kolonne, men med 18% CH3CN : 72% H2O (0,03M

i NH4OAC, pH 7) som elueringsmiddel, hvorved det ble erholdt 350 mg av det ønskede produkt. Smeltepunkt 140-150°C.

Ved bruk av denne prosedyre ble det på tilsvarende måte fremstilt: N-[2-(L-N<G>,N<G>'-diethylhomoargin-Na<->y1)-propionyl]-L-prolinacetat;

N-[2-(L-N<G>,N<G>'-diethylhomoargin-Na<->yl)-propionyl]-L-1 ,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyreacetat;

N-[2-(L-N<G>,N<G>'-diethylhomoargin-Na<->yl)-propionyl]-L-2,3-dihydro-indol-2-(S)-carboxylsyreacetat;

N-[2-(L-N<G>,N<G>'-diethylhomoargin-Na<->yl)-propionyl]-L-1-aza-bycyclo-[ 3 .-3. 0 ]-octan-2-(S)-carboxylsyreacetat;

N-[2-(L-N<G>,N<G>'-bis-(2,2,2-trifluorethyl))-homoargin-Na<->yl)-propionyl]-L-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carb-oxylsyreacetat ; m/s [MH<+>H20] 565; og

N-t 2-(L-(NG-methyl,NG'-n-butyl)-homoargin-Na-yl)-propionyl]-L-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyre-acetat .

Dersom den endelige forsåpning med NaOH ikke foretas, dannes de tilsvarende ethylestere.

FREMSTILLING 2

Her illustreres syntesen av benzyl-Na<->t-butyloxy-carbonyl-N<G>,N<G>'-diethyl-L-homoargin-yl-L-prolinat.

760 mg (2 mmol) N<2->t-butyloxycarbonyl-N<G>,N<G>'-diethyl-L-homoarginin-hydroklorid ble oppløst i 5 ml DMF. 450 mg

(2,2 mmol) dicyclohexylcarbodiimid og 299 mg (2,2 mmol) 1 hydroxybenzotriazol (HOBT) ble satt til DMF-oppløsningen.

531 mg (2,2 mmol) benzylprolinat-hydroklorid ble satt til oppløsningen. pH-verdien ble innstilt på mellom 8 og 9 med N-methylmorfolin. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur natten over og filtrert. Filtratet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble fordelt mellom ethylacetat og vann. Vannlaget ble inndampet til tørrhet og ført gjennom en silicagelkolonne under anvendelse som elueringsmiddel av blandinger av diklormethan og methanol gradert fra mengdeforholdet 9:1 til 4:1. De inndampede fraksjoner ga produktet i form av et hvitt skum. [a]§<5>-52,9°C. Under anvendelse av denne syntesemetode ble det på tilsvarende måte fremstilt

benzyl-N-t-butyloxycarbonyl-N<G>,N<G>'-bis-(2,2,2-trifluorethyl)-homoarginyl-prolinat;

benzyl-N-t-butyloxycarbonyl-N<G>,N<G>'-dimethyl-homo-arginyl-prolinat;

benzyl-N-t-butyloxycarbonyl-NG,-methyl-N<G>'-n-butyl-

horaoarginyl-prolinat; og

benzyl-N-t-butyloxycarbonyl-N<G>,N<G>'-di-n-propyl-homo-ar gi ny 1-prol ina t .

FREMSTILLING 3

Her illustreres syntesen av benzyl-N-[Na<->(1-ethoxy-carbonyl-3-oxo-3-fenylpropyl)-L-(N<G>,N<G>'-diethylhomoarginyl)]-L-prolinat.

1,3 g (2,2 mmol) benzyl-N-t-butyloxycarbonyl-N<G>,N<G>'-diethyl-L-homoarginyl-L-prolinat ble avbeskyttet under anvendelse av 3 ml mettet saltsyre i ethylacetat. Det avbeskyttede peptid ble filtrert med diethylether, hvoretter etheren ble dekantert og residuet ble tørret. Det ble derved erholdt 1,1

g olje. Oljen ble oppløst i 5 ml absolutt ethylalkohol, og pH-verdien ble innstilt på mellom 8 og 9 med triethylamin. 0,53 g (2,59 mmol) ethyl-3-benzoyl-acrylat ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i to timer

og strippet til tørrehet. Residuet ble fordelt mellom vann og ethylacetat. Vannlaget ble inndampet til tørrhet og ført gjennom en silicagelkolonne og eluert med diklormethan/methanol i forholdet 4:1. De riktige fraksjoner ble inndampet, hvorved man fikk produktet som et hvitt skum. Under anvendelse av denne syntesemetode fikk man på tilsvarende måte: benzyl-N-[Na<->(1-ethoxycarbonyl-3-oxo-3-fenylpropyl)-L-(N<G>,N<G>-bis-(2,2,2,-trifluorethyl)-homoarginyl)]-L-prolinat; benzyl-N-[Na<->(1-ethoxycarbonyl-3-oxo-3-fenylpropyl)-L-(NG<->methyl,N<G>'-n-butyl)-homoarginyl)]-L-prolinat; benzyl-N-[Na<->(1-ethoxycarbonyl-3-oxo-3-fenylpropyl)-L-(N<G>,N<G>'-dimethyl)-homoarginyl)]-L-prolinat; og benzyl-N-[Na<->(1-ethoxycarbonyl-3-oxo-3-fenylpropyl)-L-(N<G>,N<G>'-di-n-propyl)-homoarginyl)]-L-prolinat som er utgangsmaterialene som benyttes i eksempel 2.

EKSEMPEL 2

Dette eksempel viser syntesen av N-[Na<->(1-ethoxy-carbonyl-3-fenylpropyl)-L-(NG,NG -diethylhomoarginyl)]-L-prolin, som eksemplifiserer syntese 6, trinn (c), syntese 7, trinn (a), syntese 8, trinnene (a) og (b) og syntese 14,

trinn (q).

400 mg av det hvite skum fra Fremstilling 3 ble oppløst i 15 ml eddiksyre inneholdende 1,6% konsentrert svovelsyre. 100 mg 10% palladium på carbon ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble hydrogenert ved romtemperatur under atmosfæretrykk i 1,5 timer, før den ble filtrert gjennom "Celite" og nøytralisert til pH 3-4 med fortynnet ammonium-hydroxyd ved 0°C. Filtratet ble ført gjennom en kolonne med "Amberlite XAD" under eluering med en gradient av vann/ethylalkohol. Ved inndampning av de riktige fraksjoner ble det erholdt ca. 200 mg olje. Oljen ble renset ytterliere ved preparativ omvendt-fase-HPLC, som beskrevet i eksempel 1, hvorved det ble erholdt 80 mg av den ene isomer og 40 mg av den andre isomer. Forbindelsene er isomere i fenylpropylradi-^lets 1-stilling og km anvendes enten i den racemiske form eller i spaltede former. Ved anvendelse av denne syntesemetode kan på tilsvarende måte de følgende disyrer fremstilles: N-[Na<->(1-ethoxycarbony1-3-fenylpropyl)-L-(N<G>,N<G>'-bis-(2,2,-trifluorethyl)-homoarginyl)]-L-prolin;

N-[Na<->(1-ethoxycarbonyl-3-fenylpropyl)-L-(NG<->methyl-N<G>'-n-butyl)-homoarginyl)]-L-prolin;

N-[Na<->(1-ethoxycarbony1-3-fenylpropyl)-L-(N<G>,N<G>'-dimethyl)-homoarginyl)]-L-prolin; og

N-[Na<->(1-ethoxycarbonyl-3-fenylpropyl)-L-(N<G>,N<G>'-di-n-propyl)-homoarginyl)]-L-prolinat.

Ved innlemmelse av et konvensjonelt forsåpningstrinn kan de tilsvarende disyrer fremstilles.

FREMSTILLING 4

Her illustreres syntesen av benzylprolinat-hydroklorid.

30,2 ml thionylklorid ble dryppet til 300 ml benzylalkohol ved en temperatur mellom -10°C og -5°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -5°C i 15 minutter. 23,0 g prolin ble satt til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere én time ved temperatur fra -5° til - 10°C og deretter ved romtemperatur. På dette tidspunkt var reaksjonsblandingen homogen. Reaksjonsblandingen ble så satt til 1,5 1 ethylether, og det dannet seg et fast stoff. Det faste benzylprolinat-HCl ble frafiltrert, vasket med ether og tørret.

Under anvendelse av denne syntesemetode ble på tilsvarende måte ethyl-2,3-dihydro-indol-2-(S)-carboxylat-hydroklorid fremstilt. Smeltepunkt 163-165°C.

FREMSTILLING 5

Her illustreres syntesen av benzyl-N-2-oxopentanoyl-prolinat.

8,8 g benzylprolinat-hydroklorid, 9,78 g dicyclohexylcarbodiimid og 6,12 g diisopropylethylamin ble omsatt med hverandre i 50 ml diklormethan ved 0°C. 5,51 g 2-oxopentansyre i 10 ml diklormethan ble tildryppet ved 0°C. Reaksjonsblan-dingens pH-verdi ble innstilt på mellom 8 og 9 ved tilsetning av diisopropylethylamin. Reaksjonsblandingen ble omrørt i fire timer ved 0°C og deretter ved romtemperatur natten over. Den neste dag ble reaksjonsblandingen frafiltrert, inndampet til tørrhet og fordelt mellom ethylacetat og vann. Det organiske skikt ble vasket med 5% natriumbisulfat, 5% natriumbicarbonat og mettet natriumkloridoppløsning og ble tørret med magnesiumsulfat. Det organiske skikt ble så inndampet til en gul olje. Oljen ble så ført gjennom en silicagelkolonne og eluert med ethylacetatrhexan (4:6) og ethylacetat:hexan (1:1). Benzyl-N-2-oxopentanoyl-prolinat ble isolert. (tal<g5>-56,9).

Under anvendelse av denne syntesemetode ble det på tilsvarende måte fremstilt: benzyl-N-2-oxobutanoyl-prolinat ([a]g<5>-63,8), benzyl-N-2-oxopropanoyl-prolinat ([a]g^ -62,0),

benzyl-N-2-oxobutanoyl-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylat-hydroklorid ( la] 2, 5 -9,87),

benzyl-N-2-oxoethanoyl-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylat-hydroklorid ([a]g<5>-14,4), og

benzyl-N-2-oxopropanoyl-2-(S)-carboxylat-dihydroindol-h<y>droklorid ([a]g<5>-101,7.

EKSEMPEL 3

Dette eksempel viser syntesen av benzyl-N-2-(0-ethyl-N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-pentanoyl)-prolinat og eksemplifiserer syntese 2, trinn (f).

2,5 g benzyl-N-2-oxopentanoyl-prolinat, 2,3 g ethyl-N<G>,N<G>'-diethyl-L-homoargininat-hydroklorid og 3 g calciumsulfat ble blandet sammen i 25 ml absolutt ethanol. Den resulterende blanding ble omrørt i 48 timer ved romtemperatur. Det ble deretter tilsatt 0,5 g natriumcyanoborhydrid i 10 ml absolutt ethanol ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i to timer. Blandingen ble så surgjort med eddiksyre til pH ca. 4 og filtrert. Oppløsningsmidlet ble fjernet, og residuet ble fordelt mellom ethylacetat og vann. Det organiske skikt ble vasket med mettet natriumkloridoppløsning og tørret med magnesiumsulfat, filtrert og inndampet, hvorved man fikk en olje. Oljen ble så ført gjennom en silicagelkolonne og eluert med diklormethanrmethylalkohol (8:1) og med diklormethan: me thy la lkohol (6:1).

Ved bruk av denne syntesemetode ble det på tilsvarende måte fremstilt: benzyl-N-(2-(0-ethyl-N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-butanoyl-prolinat,

benzyl-N-(2-(0-ethyl-N<G>,N<G>'-L-di-2,2,2-trifluor-ethylhomoargin-Na<->yl)-propanoyl-prolinat,

benzyl-N-(2-(0-ethyl-N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-butanoyl-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylat,

benzyl-N-(2-(0-ethyl-N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-ethanoyl-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylat, og

benzyl-N-(2-(0-ethyl-N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-propanoyl-2,3-dihydroindol-2-(S)-carboxylat. Flere av disse mellomprodukter ble benyttet uten ytterligere rensning.

EKSEMPEL 4

Dette eksempel viser syntesen av N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-pentanoyl)-prolin og eksemplifiserer trinnene (a) og (d) av synteser 7 og 8 og trinn (h) av syntese 14.

0,8 g benzyl-N-(2-(0-ethyl-N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-pentanoyl-prolinat ble hydrolysert med 0,2 g natriumhydroxyd i 10 ml vann og 2 ml ethanol ved romtemperatur i to timer. Etter to timer ble reaksjonsblandingen surgjort til pH ca. 4 med eddiksyre og filtrert. Oppløsningsmidlet ble

fjernet, og produktet ble renset ved preparativ HPLC. Som produkt fikk man N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-pentanoyl)-prolin ([M+H]<+>442).

Ved bruk av denne syntesemetode ble på tilsvarende måte de følgende forbindelser fremstilt: N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-butanoyl)-prolin ([M+H1<+>448),

N-(2-(N<G>,N<G>'-L-bis-(2,2,2-trifluorethyl)-homoargin-Na<->yl)-propanoyl)-prolin ([M+H]<+>522),

N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-butanoyl)-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyre ([M+H]<+>490),

N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-ethanoyl)-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyre (hvis identitet ble bekreftet gjennom NMR-data, og

N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-Na<->yl)-propanoyl)-2-(S)-carboxy-2,3-dihydroindol ([M+H1<+>444).

EKSEMPEL 5

De følgende forbindelser ble fremstilt under anvendelse av de metoder som er angitt i den nedenstående tabell, som også angir fysikalske data.

EKSEMPEL 6

En typisk tablett inneholder 25 mg N-(2-(N<G>,N<G>'-L-diethylhomoargin-yl)-propionyl)-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyre, 50 mg pre-gelatinert stivelse ifølge USP, 100 mg mikrokrystallinsk cellulose og 1 mg magnesiumstearat. På tilsvarende måte kan f.eks. ethylesteren av N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-2-yl)-propionyl)-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyre anvendes i stedet for N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-2-yl)-propionyl)-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyren sammen med den ovenfor omtalte pre-gelatinerte stivelse, den mikrokrystal-linske cellulose og magnesiumstearatet.

En kombinasjonstablett med et diuretisk middel,

såsom hydroklorthiazid, vil kunne inneholde 7,5 mg N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-2-yl)-propionyl)-1,2,3,4-tetra-hydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyre, 50 mg hydroklorthiazid, 50 mg pre-gelatinert stivelse ifølge USP, 100 mg mikrokrystallinsk cellulose og 1 mg magnesiumstearat. Tabletter inneholdende f.eks. ethylesteren av N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-2- yl)-propionyl)-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxyl-syre og hydroklorthiazid fremstilles ved at disse to stoffer benyttes i stedet for N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoargin-2-yl)-propionyl)-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3-(S)-carboxylsyren i det ovenfor beskrevne preparat.

En kombinasjonstablett med et calciumblokkeringsmiddel, såsom nicardipin kan inneholde 7,5 mg N-(2-(N<G>,N<G>'-L-di-ethylhomoarginyl-2-yl)-propionyl)-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-3- (S)-carboxylsyre, 15 mg nicardipin, 50 mg pre-gelatinert stivelse ifølge USP, 10 mg mikrokrystallinsk cellulose og 1

mg magnesiumstearat.

EKSEMPEL 7

Den ACE-hemmende virkning av dipeptidene av formel A ble undersøkt i in vitro modellen under anvendelse av et ACE-preparat fra et acetonpulver av ubehandlet kaninlunge. Hippuryl-histidyl-leucin (HHL) benyttes som syntetisk substrat som skal spaltes (hydrolyseres) av ACE (D.W. Cushman og H.S. Cheung, Biochem. Pharmacol., 20, 1637 (1971)). De følgende forbindelser av formel A, identifisert ved tall (omtalt ovenfor) ble undersøkt med hensyn til deres evne til å blokkere hydrolyse av HHL til det C-avsluttede dipeptid His-Leu ved hjelp av ACE-preparatet. Den følgende tabell viser denne blokkerende evne uttrykt som ID50(den dose som gir 50% hemning av hydrolysen, ved undersøkelse av testforbindelsene i konsentrasjoner mellom 10~<9>- 10~<4>m).

Claims (26)

1. En forbindelse med den generelle formel (A):

hvor R"'' representerer hydroxy, lavere alkoxy, benzyloxy eller amino som eventuelt kan være substituert med en eller to lavere alkylgrupper; 2 3 R og R betegner (1) hydrogen eller fortrinnsvis lavere alkyl (eventuelt omega-substituert med fenyl eller nafthyl, eller mindre preferensielt omega-substituert med di-lavere-alkyl-guanidino), eller

og é/ n av substituentene R 2 og R 3 er (1) , mens den andre er (2), og gruppen

er en aminosyregruppe valgt blant iminosyregrupper, fortrinnsvis cycliske iminosyregrupper, i hvilke undergruppen

danner et heterocyclisk radikalsom inneholder ett nitrogenatom og inntil 9 ringcarbonatomer, idet den cycliske imino- syregruppe spesielt er eller er avledet fra prolin, hydroxy-prolin eller prolin-analoger, R er hydroxy, lavere alkoxy, benzyloxy eller amino som eventuelt er substituert med en eller to lavere alkylgrupper, 7 8 R og R uavhengig av hverandre er lavere alkyl, som eventuelt er substituert med 1-5 fluoratomer, n er et helt tall fra 3 til 5, fortrinnsvis 4, og deres i farmasøytisk henseende aksepterbare, ikke-toksiske salter. _ - *

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den ene av substituentene R 2 og R <3> betegner lavere alkyl, benzyl eller 2-fenylethyl.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en av substituentene R 2 og R 3 betegner lavere alkyl eller 2-fenylethyl, og gruppen

betegner et prolinradikal (I) eller et prolinanalogt radikal i hvilket pyrrolidinringen er substituert med en oxogruppe (IV) eller med hydroxy, mercapto, lavere alkylmercapto eller lavere alkoxy (V), eller prolinradikalfunksjonen er erstattet med gruppene II, III eller VI:

og R er hydroxy eller benzyloxy, og X er hydrogen, nitro, lavere alkyl, klor eller brom.

4. Forbindelse ifølge krav 1-3, karakterisert ved at R 2 betegner (2).

5. Forbindelse ifølge krav 1-3, karakterisert ved at R 2 er fenylethyl.

6. Forbindelse ifølge krav 1-4, karakterisert ved at R 3er lavere alkyl med 1-4 carbonatomer.

7. Forbindelse ifølge krav 6, karakterisert ved at R 3 er methyl, ethyl eller n-propyl.

8. Forbindelse ifølge krav 1-7, karakterisert ved at gruppen

danner en prolinrest.

9. Forbindelse ifølge krav 1-8, karakterisert ved at gruppen er en prolinrest eller en rest valgt blant gruppene II, III og VI, og R er hydroxy.

10. Forbindelse ifølge krav 1-7 eller 9, karakterisert ved at gruppen

er II.

11. Forbindelse ifølge krav 10, karakterisert ved at X er hydrogen.

12. Forbindelse ifølge krav 1-11, 7 8 karakterisert ved at R og R er lavere alkyl med 1-4 carbonatomer.

13. Forbindelse ifølge krav 12, 7 8 karakterisert ved at R og R er methyl, ethyl, 2,2,2-trifluorethyl, n-propyl eller n-butyl.

14. Forbindelse ifølge krav 13, 7 8 karakterisert ved at R og R er ethyl.

15. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en i farmasøytisk henseende effektiv mengde av en forbindelse ifølge et av de foregående krav og en i farmasøytisk henseende aksepterbar eksipient.

16. Preparat ifølge krav 15, for behandling av hypertensio.

17. Preparat ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at det også inneholder andre antihypertensive midler.

18. Preparat ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at det innbefatter diu-retiske midler.

19. Farmasøytisk preparat ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at det inneholder kalsiumblokkerende midler.

20. Preparat ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at det inneholder nicardipin.

21. Metode til å behandle hypertensio hos mennesker og pattedyr, karakterisert ved at det administreres en i terapeutisk henseende effektiv mengde av en forbindelse eller et preparat ifølge et av de foregående krav.

22. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av de foregående krav for fremstilling av farmasøytiske preparater.

23. Anvendelse ifølge krav 22, hvor det farmasøytiske preparat skal anvendes for behandling av hypertensio.

24. Fremgangsmåte for fremstilling av farmasøytiske preparater ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en forbindelse ifølge krav 1 - 14 blandes med en i farmasøytisk henseende aksepterbar eksipient.

25. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1 - 14, med den generelle formel (A):

hvor R <1> , R <2> , R <3> , R <4> , R5 og R6 har de i krav 1-14 angitte betydninger, og et salt derav, karakterisert ved at man:(a) hydrolyserer en forbindelse med formelen:

1* 6* (i det følgende betegnet R R ), 1* 6* hvor R og R er hydroxy, lavere alkoxy eller benzyloxy, eller amino ✓ som eventuelt er substituert med én eller to lavere alkylgrupper og minst én av R 1* og R 6*er lavere alkoxy eller benzyloxy, til en forbindelse av formel A, hvor 1 6 R og R er hydroxy,(b) hydrogenolyserer (spalter reduktivt) en forbindelse av formelen:

1* 6* hvor R og R er hydroxy, lavere alkoxy eller benzyloxy eller amino som eventuelt er substituert med én eller to 1* 6* lavere alkylgrupper og minst én av R og R er benzyloxy, til en forbindelse av formel A, hvor minst én av R <1> og R^ er hydroxy,(c) reduserer en forbindelse av formelen:

hvor én av R og R er oxo-substituert lavere alkyl som eventuelt er omega-substituert med fenyl eller nafthyl, mens den andre av R og R er (2) fra kravene 1-14, (d) omsetter en forbindelse av formel A med en base for dannelse av et salt av forbindelsen av formel A, (e) omsetter en forbindelse av formel A med en syre for dannelse av et syreaddisjonssalt av forbindelsen av formel A, (f) kondenserer et aminosyrederivat av formelen

med et a-ketosyrederivat av formelen

under reduserende forbindelser for dannelse av en forbindelse av formel (A),(g) reduserer en Schiff-base av formelen

til en forbindelse av formel A,(h) kondenserer et a-ketosyrederivat av formelen

med et dipeptid av formelen

under reduserende betingelser,(i) kondenserer et aminosyrederivat av formelen^

med prolin eller et prolinanalogderivat av formelen

for dannelse av en forbindelse av formel A,(j) alkylerer et dipeptid av formelen

hvor én avR 2 <*> og R3^ er -(CH2 )nNH2 °9 den andre av R2* og r er (1) fra krav 1-14, med et alkyleringsmiddel av forme-JLen .

hvor Z er klor, brom eller jod, eller en lavere alkylmerkapto-gruppe,(k) forestrer en forbindelse av formelen

hvor minst én av * og R*>* er hydroxy og den andre er hydroxy, lavere alkoxy eller benzyloxy, med en lavere alkanol eller benzylalkohol,(1) alkylerer en forbindelse av formelen:

hvor én av R <2*> og R <3*> betegner en omega-guanidino-substituert alkylengruppe med 3-5, fortrinnsvis 4 carbonatomer, og den 2* 3* andre av R og R er (1) fra krav 1-14, med et lavere-alkyl-alkyleringsmiddel, som eventuelt kan være substituert med 1-5 fluoratomer, (m) alkylerer et dipeptidderivat av formelen

med et alkyleringsmiddel av formelen

hvor P er halogen valgt blant klor, brom og jod, eller er en sulfonyloxygruppe, (n) alkylerer et aminosyrederivat av formelen med et alkyleringsmiddel av formelen

hvor P har samme betydning som i trinn (m),(o) alkylerer et guanidinoderivat av formelen med et alkyleringsmiddel av formelen

2*3* hvor én av R og R er en alkylerende gruppe av formelen

og P har samme betydning som i trinn (m), og den andre av 2* 3* R og R er (1) fra krav 1-14, og P har samme betydning som i trinn (m), og den andre lavR 2 <*> ogR 3 <*> er (1) fra gruppene av forbindelser 1-14, (p) overfører et syreaddisjonssalt av dipeptidet av formel A med en base til dipeptidet av formel A eller til et salt derav med nevnte base, (q) overfører et salt av et dipeptid av formel A (avledet av en base) med syre til det frie dipeptid av formel A eller til et syreaddisjonssalt derav, (r) overfører et salt av dipeptidet av formel A, fortrinnsvis et oppløselig salt til et annet salt av dipeptidet av formel A, som fortrinnsvis er mindre oppløselig enn det andre oppløselige salt, og (s) acylerer ammoniakk, et lavere alkylamin eller et di-(lavere-alkyl)-amin med et dipeptidderivat av formelen

hvor R <1*> og R*>* er hydroxy, klor, brom, lavere alkoxy, benzyloxy, en lavere alkanoyloxygruppe eller amino som eventuelt kan være substituert med én eller to lavere alkylgrupper, og minst én av R <1*> og R <*>*> er hydroxy, klor, brom, lavere alkoxy, benzyloxy eller en lavere alkanoyloxygruppe.

26. Fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat omfattende et dipeptid av formel A eller et i farma-søytisk henseende aksepterbart salt derav og en i farmasøy-tisk henseende aksepterbar eksipient, karakterisert ved at man overfører dipeptidet eller saltet fremstilt i henhold til krav 25 og nevnte eksipient til et farmasøytisk preparat.