NO860914L - Fremgangsmaate for dyrking av planter med dvergvekst og blomsterpotte herfor. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til dyrking av planter med dvergvekst ifølge ingressen i krav 1, samt en blomsterpotte herfor ifølge ingressen til krav 4.

Det er kjent å plante planter som f.eks. katuser i ekstremt små potter, hvis innhold ofte utgjør bare 50 cm^ eller enda mindre. Slike mini-kaktuser vokser på grunn av det lille potteinnholdet ytterst langsomt, slik at det er mulig å holde et større antall katuser med dvergvekst innenfor et bestemt rom. Herved oppstår imidlertid det problemet at røttene, etter at de har fylt opp potten, begynner å "kretse", dvs. vokse i ring langs den indre potteveggen. Disse såkalte rotkretsene er skadelige ved at røttene herved knapt lenger danner hårrøtter til næringsstoff opptak, slik at planten etter kort eller lang tid begynner å vantrives. For å avhjelpe dette problemet er man tvunget til å omplante planten til en større potte, slik at røttene igjen får tilstrekkelig plass og næringssubstrat til disposisjon, hvorved rotkretsingen opphører og røttene igjen kan vokse utover i nye områder av næringssubstratet.

Imidlertid finner det etter omplantning vanligvis sted en vekstøkning forplanten, siden røttene igjen har tilgjengelig næringssubstrat i tilstrekkelig mengde, slik at de voksende røttene etter noen tid igjen begynner å kretse og en fornyet omplanting er påkrevet. Herved øker den påkrevde pottestørrelsen i løpet av tiden stadig mer og det oppstår følgelig, når planten skal holdes sund, en stadig økende plantevekst. Følgelig kan man ved plassering av planter, som f.eks. kaktuser, i ekstremt små potter bare forsinke den normale veksten, en ekte og varig dvergvekst kan ikke oppnås ved denne fremgangsmåten.

Fra DE-A 2 434 538 er det kjent at ved dyrking av planter kan rotkretsingen virksomt forhindres i et visst tidsrom når potten på innsiden er kledt med et sjikt av åpencellet mykskum med en tykkelse på ca. 1-10 mm.

Ved anvendelse av dette mykskumsjiktet skal røttene først innstille veksten uten å kretse og nye aktive røtter dannes i det indre av rotklumpen. Derved skal stilker og blomster for planten vokse meget raskt, hvorved det opptrer svært små avstander mellom skuddstedene

(knoppene) og blomstringen for planten begynner 25 til 30 dager tidligere enn ved dyrking i normale potter. Dette betyr altså at plantene forblir mindre enn i vanlige potter, dette fremgår tydelig av fig. 2 i det nevnte patentet sammenlignet med fig. 1. En riktig dvergvekst oppnås imidlertid heller ikke her, dette er heller ikke formålet.

En varig dvergvekst er derimot mulig ved den såkalte Bonsai-fremgangsmåten som er utviklet i Asia. Også her anvendes for dyrkingén av planter svært små plant ebeholdere, og samtidig tilføres planten lite næringsstoffer. For å forhindre den også her naturlig opptredende rotkretsingen ved potteveggen må rotklumpen regelmessig skjæres tilbake, dette er tidkrevende og krever stor fagkunnskap.

Til sist er fra AT-A 350 831 en fremgangsmåte til begrensning av størrelsesveksten for planter kjent, hvorved rotkretsingen ved dyrking i meget små beholdere, dvs. den tangentielle videreveksten uten tilstrekkelig antall av de tallrike, fine røttene, skal forhindres ved at veggen av beholderen er utstyrt med åpninger, som er så små at de i det minste i det vesentlige forhindrer gjennomvoksing av røttene, men tillater at næringstoffer trenger gjennom. Beholderen, hvis vegtykkelse fortrinnsvis maksimalt utgjør det firedobbelte av diameteren på åpningene, må herved være omgitt av næringssubstrat, hvorved planten via de små hårrøttene skal trekke i det minste en del av de til vekst til den ønskede størrelsen nødvendige næringsstoffene fra det omgivende næreingssubstratet, mens den porøse plantebeholderen selv naturligvis må oppvise en størrelse som er midnre enn vekst til den ønskede størrelsen ville kreve. Det har likevel vist seg at en størrelse av åpningene som i det vesentlige forhindrer en gjennomvoksing av røttene også er for liten til å forhindre rotkretsingen, slik at røttene kretser på samme måte som ved en vegg med lukket flate.

Videre har denne fremgangsmåten den ulempen at det etterstrebede virkningsprinsippet avhenger av at åpningene, som har en diameter på ca. 0,1 til 0,3 mm, ikke stoppes igjen. Følgelig er en løpende kontroll og eventuelt rensing eller bytting av beholderen påkrevet. Videre stilles det høye krav til materialet, siden det ellers består en fare for at beholderen sprenges for tidlig på grunn av den uunngåelige rotveksten, og dermed den vekstbegrensende virkningen på planten går tapt. Beholderne bør følgelg bestå av korrosjonsfast materiale, fortrinnsvis fresmtilles de av nett av rustfritt stål med en veggtykkelse på ca. 0,1 mm. slike materialer er dyre og i mange tilfeller vanskelige å tilveiebringe.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgaven å tilveiebringe planter med varig dvergvekst, uten alle de ulempene som er knyttet til frem-gangsmåtene ifølge teknikkens stand.

Løsningen på denne oppgaven ligger i den overraskende oppdagelsen at en rotkretsing i potter av for blomsterpotter vanlige materialer som brent leire, virksomt kan forhindres når veggen av blosterpotten som omgir rotklumpen, hvis innerrom må være valgt mindre enn påkrevet for normal vekst, er utformet med minst én tilnærmet utoverrettet forløpende blindkanal, hvori røttene kan vokse inn, men hvis bredde og lengde har slike mål at en tilbakevoksing av roten ikke er mulig. Siden det totale næringssusbstratet må være anbrakt i det indre at potten, bestemmer dette volumet det rommet, som står til disposisjon for rotvekst, i motsetning til teknikken stand, størrelsen av planten henholdsvis omfanget av dvergveksten.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er følgelig en fremgangsmåte til dyrking av planter med dvergvekst, hvor den nye planten henholdsvis eventuelt dens frø, løk, stikling med rot, avlegger e.l. settes inn i en blomsterpotte med substrat i et for fullstendig vekst for lite volum, hvis vegg tillater en gassutveksling, som er kjennetegnet ved at plantehullet i blomsterpotten er forbudnet med minst én, tilnærmet utoverforløpende, med i det minste tilnærmet parallelle, åndingsaktive vegger utstyrt blindkanal, hvis minste bredde minst har et slikt mål at en innvoksing av røtter er mulig, men som høyst tilsvarer diameteren av en kraftig rot av planten som dyrkes, og hvis lengde utgjør mer enn det dobbelte av bredden.

For virksomt å forhindre rotkretsing er naturligvis dimensjoneringen av blindkanalene av betydning. Bredden av disse må minst være så stor at ikke bare fine hårrøtter kan vokse inn, men også en hel rotstreng. På den annen side må bredden heller ikke velges for stor, idet effekten ifølge oppfinnelsen bygger på at røttene på grunn av den lille bredden av blindkanalen når de når den blinde enden, forhindres i å vende om, henholdsvis at røttene som ved tiltagende vekst blir stadig kraftigere lukker inngangsåpningen av kanalen.

Den lille bredden av blindkanalen ifølge oppfinnelsen skal følgelig ikke vesentlig overskride tverrsnittet av en kraftig rot av planten som skal dyrkes og må derfor tilpasses den plantearten som skal dyrkes.

Generelt kan man gå ut fra at denne bredden kan utgjøre fra minst noen tiendedels millimeter til flere millimeter, f.eks. til 5 til 7 mm.

For at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal lykkes er det videre vesentlig at det opprettholdes et bestemt minste forhold mellom lengden henholdsvis dypbden av blindkanalen og bredden av denne. Dette ligger fortrinnsvis mellom tre og seks. Ved et forhold mellom to og tre er det riktignok gitt en rimelig sikkerhet for at en tilbakevoksing ikke skal finne sted, men ved mange planter er imidlertid under gunstige forhold en tilbakevoksing av den i blindkanalen innvokste roten ikke helt utelukket. Et forhold over seks har ingen ugunstig virkning, men det skal imidlertid bemerkes at det derved kan oppstå en uhåndterlig form på den endleige blomsterpotten. I praksis har et forhold fra fire til frem vist seg gunstig for de fleste aktuelle planter.

Dersom flere blindkanaler anvendes lønner det seg å anordne disse symmetrisk. Også valget av antallet blindkanaler avhenger av planten som skal dyrkes og til en viss grad av den ønskede størrelsen av planten, idet volumet av blindkanalene sammen med volumet av plantehullet bestemmer størrelsen av planten. Blindkanalene strekker seg fra plantehullet for det meste radialt utover, de kan imidelrtid også, for det meste i tillegg, også strekke seg aksialt nedover.

Dersom en plante plasseres i plantehullet så begynner dens røtter straks å vokse radialt utover, inntil de når veggen for plantehullet. Deretter når røttene etter kortvarig, kretsende vekstbevegelse straks åpningen for en av blindkanalene og den radielle veksten utover fortsetter, henholdsvis når blindkanalen også strekker seg ned i bunnområdet, vokser røttene også aksialt nedover. Dersom rotveksten nå når enden av en blindkanal, kan røttene ikke lenger vokse tilbake, idet røttene allerede tilnærmet har lukket åpningen for kanalen til plantehullet når spissen av roten har nådd enden av blindkanalen, på grunn av det gitte forholdet mellom lengde og dybde for blindkanalen og dens bredde. Utvidelsen av rotnettverket for planten er dermed avsluttet ved det tidspunktet når alle røttene i nettvekret som har vokst inn i blindkanalen eller blindkanalene har nådd enden av kanalen eller kanalene. Røttene som er kommet til vekststillstand kan ikke kretse, de danner i det videre forløpet bare fine hårrøtter som praktisk talt fyller blindkanalene fullstendig og som på grunn av porøsiteten for materialet også i blindkanalen får tilstrekkelig oksygen og fortrinnsvis også vann. Den slik hemmede rotveksten bevirker en varig dvergvekst, som fører til planter som ikke kan adskilles fra de som er oppnådd med den klassiske Bonsai-metoden.

Som allerede nevnt må veggen som omgir både plantehullet og også blindkanalene muliggjøre en gassutveksling, for å sikre en optimal beluftning av røttene som står mot veggen, men som ikke er istand til å vokse inn i denne. Ifølge en variasjon av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen velges porøsiteten av veggmaterialet, som består av brent leire, pimpstein e.l. materialer, på en slik måte at den er gjennomtrengelig for vann og evntuelt også for de deri oppløste næringsstoffene. Dette muliggjør at planten tilføres vann og eventuelt også næringsstoffer gjennom veggen på blomsterpotten.

Det har likevel vist seg at en tilførsel av næringsstoffer utenfra gjennom veggen på blomsterpotten kan medføre problemer. Følgelig forutsetter en tilførsel av næringsstoffer gjennom veggen på blomsterpotten en meget åpenporig konsistens av dette materialet, dette kan gi opphav til innskrenkninger i brukbarheten av materialene som anvendes og til forstyrrelser f.eks. ved at porene stoppes til. Videre kan det opptre en foretrukket næringsstofftilførsel til grunnen ved visse steder, spesielt blindkanalene, som oppviser mindre veggtykkelse utad enn omgivelsene, slik at det der kan forekomme en overgjødsling og eventuelt en forbrenning av de fine hårrøttene.

Ved langvarige praktiske forsøk har det vist seg at spesielt ved anvendelse av verdifull, finporet keramikk til fremstilling av blomsterpotter at fortrinnsvis bare vann bør tilføres utenfra, mens næringstoffene, f.eks. i form av næringsoppløsninger eller i fast form innføres ovenfra i plantehullet. Naturligvis er det også mulig å tilføre det påkrevde vannet utelukkende over plantehullet. Siden veggmaterialet på grunn av de tilstedeværende blindkanalene ofte har en tilsvarende kontur og også på yttersiden ofte oppviser en større veggtykkelse, kan veggen ved denne type vanntilførsel suges full med vann og tjene som vannlager.

Den utførelsesformen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som gir avkall på en tilførsel av næringsstoffer utenfra er spesielt foretrukket, idet pleien er sikrere og det, vedrørende egenskapene for materialet i blomsterpotten, ikke lenger kreves vesentlige innskrenkninger, idet riktignok en gjennomfuktbarhet for veggmaterialet med vann må være tilstede, men likevel ingen næringsstoff transport skal finne sted gjennom veggen.

Spesielt fordelaktig når det gjelder enkel pleie av planten har innføring av næringsstoffene i plantehullet i form av et langtidsgjødningsmiddel med ioneutveksling vist seg å være, som fortrinnsvis bringes inn i substratet allerede før planten plasseres, henholdsvis blandes med dette, slik at forpleie av planten er bare en periodisk vanntilførsel påkrevet. Ved hjelp av et slikt langtidsgjødningsstoff, som både i form av små partikler eller også i tablettform e.l. kan legges inn i blomsterpotten, og som bare avgir de virksomme stoffene under innvirkning av rotsekretet, er en overgjødsling av planten eller en forbrenning av hårrøttene fullstendig utelukket, siden hverken en tidsmessig overgjødsling eller en anrikning av næringsstoffene i det porøse veggmaterialet kan finne sted, som eventuelt kunne føre til en beskadigelse av hårrøttene som befinner seg i veggområdet. Derved er er ingen ekstra forholdsregler for dyrking av planter med dvergvekst utover en regelmessig vanntilførsel påkrevet, slik at dyrkningen av planter med dvergvekst i motsetning til alle hittil kjente fremgangsmåter også kan utføres problemløst av mennekser som er fullstendig uten fagkunnskaper.

En ytterligere gjenstand for foreliggende oppfinnelse er en blomsterpotte som er egnet for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og som er fremstilt av et materiale som muliggjør gassutveksling, spesielt av brent leire, som er kjennetegnet ved et plantehull, som er utstyrt med én eller flere, eventuelt symmetrisk anordnede, radielt utover og/eller aksielt nedover forløpende blindkanaler, alle i form av en med hensyn til bunnen av potten oppadrettet anordnet spalt, som strekker seg i veggområdet for plantehullet og/eller i bunnområdet for dette ut over plantehullet og hvis åpne ende munner ut i plantehullet, hvor disse spalteformede blindkanalene oppviser en bredde på minst noen tiendedels millimeter til flere millimeter og oppviser en dypde som utgjør mer enn det dobbelte av bredden.

Både plantehullet i blomsterpotten ifølge oppfinnelsen og også potten selv kan oppvise alle mulige former. Følgelig kan plantehullet være rundt, firkantet eller mangekantet, lengdesnittet kan ha den samme diameteren hele veien, men fortrinnsvis skråne av mot bunnen, for å tilpasse blomsterpotten til den tradisjonelle formen. Veggen av plantehullet kan være glatt eller riflet, hvorved sistnevnte fører til en overflateforstørrelse og følgelig en bedre oksygen- og/eller vanntilførsel.

Hele blomsterpotten kan også, og uavhengig av formen av plantehullet, være rund, firkantet eller mangekantet. Den må oppvise en størrelse som er egnet til å oppta de fra plantehullet utoverrettede blindkanalene. Disse blindkanalene kan befinne seg i innebygninger, som legges inn det indre av blomsterpotten og forminske volumet av plantehullet. Foretrukket er det imidlertid å utstyre blomsterpotten med en så stor veggtykkelse at de fra plantehullet utgående spaltformede blindkanalene finner plass deri.

For å oppnå formålet med foreliggende oppfinnelse er det tilstrekkelig at én spaltformet blindkanal er tilstede. Dersom flere blindkanaler anvendes anordnes de fortrinnsvis symmetrisk i blomsterpotten. Herved er det, når det foreligger to eller fire spaltformede kanaler som ligger overfor hverandre, at to og to er fobundet med hverandre ved hjelp av en spalt med utstrekning i bunnområdet. Blindkanalene kan være like lange eller ha forskjellige lengder. Sistnevnte velger man fremfor alt ved vinkelformige ytre dekker når man ifølge Bonsai-tradisjonen anbringer plantehullet asymmetrisk i potten.

Kanalene er hensiktsmessig tre- til seks ganger så dype som størrelsen av bredden, fortrinnsvis utgjør dybden det fire- til femdobbelte av bredden.

Siden veggen for blomsterpotten består av et materiale som tillater gassutveksling og som fortrinnsvis er vanngjennomtrengelig, om ikke helt gjennomtrengelig for oppløste næringsstoffer, bør den, når den ikke er utstyrt med et ytre omgivende vannreservoar, fortrinnsvis ved bunnen og veggene være omgitt av et vannugjennomtrengelig skjikt, for å unngå tap av vann ved fordampning utover.

Ved blomsterpotter som derimot er bestemt for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med vann- eller også næringsstoff - tilførsel utenfra, kan denne enkelt plasseres i en ytterpotte av vanntett materiale som glasert keramikk, steingods, porselen, kunststoff, metall eller impregnert tre e.l., hvor ytterpottens størrelse av avpasset slik at det finnes en spalte mellom ytterpotten og den egentlige blomsterpotten som kan tjene som reservoar for vann eller for en næringsoppløsning. Denne spalten kan ha utstrekning på et slikt sted, f.eks. ved flerkantede potter ved hjørnene, slik at det dannes et hellehull som letter tilførselen av væske.

Dersom vann- og/eller næringsstoff tilførsel ikke skal finne sted utenfra kan ytterpotten også ligge fullstendig inntil ytterveggen for den porøse blomsterpotten. I dette tilfellet må vanntilførselen finne sted over plantehullet, derfor er det hensiktsmessig å utforme oversiden av blomsterpotten med en konisk, innoverløpende avskråning, slik at tilførselen av væske direkte i substratet av plantehullet lettes.

Ved planter av en viss størrelse er det fordelaktig å anordne opptaks-beholderen stabilt og ikke danne noe mellomrom mellom ytterhuden og den egentlige blomsterpotten, idet rottrykket spesielt ved store planter kan komme til å sprenge den engentlige blomsterpotten. I dette tilfellet er det gunstig å utstyre plantebeholderen selv på ytterveggene og i bunnområdet, men fortrinnsvis ikke på oversiden av ytterveggen av blomsterpotten med et vann- og fortrinnsvis dampdiffusjonstett dekksjikt i form av et overtrekk. Et slikt overtrekk kan eksempelvis være en direkte påbrent glasur, dette tillater en gunstig fremstilling og gir videre optisk tiltalende produkter. Det er imidlertid også mulig å anbringe overtrekk ved andre fremgangsmåter, som lakkering, neddykking eller sprøyting. Herved kan man f.eks. anvende kunststoffer eller vokser. Dette har den fordelen at den høye brenntemperaturen som er påkrevet for glasering faller bort, og at man når det gjelder fargevalg og utforming har flere variasjonsmuligehter.

Som allerede nevnt bør det øvre området av ytterveggen for plantebeholderen forbli fri for overtrekk, slik at en mest mulig uforstyrret gassutveksling med atmosfæren sikres.

Naturligvis er det også mulig i en tilsvarende stor valgt blomsterpotte å anbringe flere plantehull, derved oppstår muligheten for arrangement av flere planter.

Eksempler på blomsterpotter ifølge oppfinnelsen er vist i tegningen.

Denne viser:

Fig. 1 er en skisse sett ovenfra av en blomsterpotte med ytterpotte

og mellomliggende spalte som tjener som vannreservoar;

fig. 2 er et snitt gjennom den ovenfor betraktede blomsterpotten

ifølge fig. 1 langs linjen A-B; og

fig. 3 er en blomsterpotte ifølge oppfinnelsen uten ytre spalt og med

vanntett ytterhud.

Fig. 1 viser en blomsterpotte 2 i rund utførelse, som er satt ned i et vanntett ytre kar 4 på en slik måte at det oppstår en spalt 6 mellom disse. Tilnærmet midt i spalten befinner det seg et rundt plantehull 8, som smalner trapesformig av nedover, som fig. 2 viser. Fra plantehullet 8 utgår det to blindkanaler 10 som står overfor hverandre, hvorav begge som det fremgår av fig. 2, er utformet som øverst åpen spalt, og hvis fortsettelse under bunnen av plantehullet 8 forbinder disse med hverandre. Spaltene 10 munner med en radial indre åpning 11 i plantehullet 8. Plantehullet 8 er fylt med substrat 12 og tjener til opptak av en plante 14, hvis røtter 24 allerede er vokst inn i blindkanalene 10, hvilket også er vist i fig. 2.

Spalten 6 mellom ytterbeholderen 4 og blomsterpotten 2 er fylt med vann 16, som lett kan tilføres via et hellehull 20.

I tillegg er veggen av blomsterpotten 2 utstyrt med en i fig. 2 synlig, konisk avskråning 22, som letter tilførselen av vann eller nærings-oppløsning i plantehullet 8. Med 18 er en rifling av ytteroverflaten 9 av plantehullet 8 betegnet. Siden vannet 16 er lagret utenfor blomsterpotten 2 må det trenge gjennom det porøse materialet i blomsterpotten 2, før det når rotnettverket 24 for planten 14. Derved suger det porøse materialet i blomsterpotten 2 seg fullt med vann, slik at planten 14 sikres mot uttørking, dersom man en gang overser å fylle spalten 6 til rett tid.

En utførelsesform av en blomsterpotte ifølge oppfinnelsen, hvor denne er utstyrt med et vanntett overtrekk uten mellomrom, er vist i fig. 3. I denne figuren har henvisningstallene samme betydning som i figurene 1 og 2. Det vann-ugjennomtrengelige dekksjiktet, som er festet til ytterveggen 3 for blomsterpotten 2 er betegnet med 26. Side det ved denne variasjonen av blomsterpotten ifølge oppfinnelsen ikke er mulgi å tilføre vann utenfra må alt vannet føres inn i plantehullet 8, hvortil den også her tilstedeværende avskråningen 22 tjener. Naturligvis er også enhver forandring av de her som eksempler viste blomsterpottene mulig når det gjelder utforming, antall og anordning av blindkanalene osv. Følgelig kan man eksempelvis gi avkall på en utstrekning av blindkanalene i bunnområdet.

Følgelig er det med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, samt med blomsterpotten ifølge oppfinnelsen, mulig, uten store forholdsregler og uten spesielle fagkunnskaper å oppnå optisk tiltalende dvergvekstformer av prydplanter. Naturligvis er den ovenfor omtalte fremgangsmåten ikke begrenset til prydplanter, det er også mulig å dyreke nyttevekster i dvergvekst ved fremgangsmåten iflølge oppfinnelsen, hvilket f.eks. medfører fordeler ved planteavling. Herved er det av betydning at den ifølge fremgangsmåte oppnådde dvergveksten ikke har noen innvirkning på arvemassen, og at ved bortfall av den nevnte rotpåvirkningen, f.eks. ved omplantning i en vanlig potte eller i naturlig grunn, normalvekst igjen straks kan oppnås.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til dyrking av planter med dvergvekst, hvor de nye plantene, henholdsvis eventuelt deres frø, løk, stiklinger med rotutvikling, avleggere e.l., plasseres i en blomsterpotte med substrat i et for fullstendig vekst for lite volum, hvis vegg tillater en gassutveksling, karakterisert ved at plantehullet i blomsterpotten er forbundet med minst én, tilnærmet utoverforløpende, med minst tilnærmet parallelle åndingsaktive vegger utstyrt blindkanal, hvis åpne bredde minst er utformet slik at en innvoksing av røtter er mulig, men som høyst tilsvarer tverrsnittet av en kraftig rot av planten som skal dyrkes, og hvis lengde utgjør mer enn det dobbelte av den åpne bredden.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at lengden av blindkanalen eller blindkanalene utgjør det tre- til seks-dobbelte, spesielt det fire- til femdobbelte av den åpne bredden av kanalen eller kanalene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at veggen som omgir plantehullet eller blindkanalen eller kanalene er dannet et for vann og næringsstoffer gjennomtrengelig, porøst materiale og at vann- og næringstof f tilførselen til plantene foregår utenfra gjennom denne veggen.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at veggen som omgir plantehullet og blindkanalen eller blindkanalene er gjennomtrengelige for vann, men ikke, henholdsvis ikke i tilstrekkelig grad, for næringsstoffer og at vanntilførselen foregår utenfra gjennom denne veggen og/eller tilførsel i det indre av plantehullet, mens tilførselen av næringsstoff foregår fra det indre av plantehullet.

5. Blomsterpotte av et materiale som muliggjør gassutveksling, spesielt av brent leire, til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at plantehull (8) som er utstyrt med én eller flere, eventuelt symmetrisk anordnede, radielt utover og/eller aksielt nedover forløpende blindkanaler (10) alle i form av en med hensyn til pottebunnen oppadrettet anordnet spalt, som strekker seg ut fra veggområdet i plantehullet og/eller bunnområdet i det samme og hvis åpne ender (11) munner inn i plantehullet (8), hvor de spaltformede blindkanalene (10) har en åpen bredde på minst noen tiendedels millimeter til flere millimeter og oppviser en dybde som utgjør mer enn det dobbelte av den åpne bredden.

6. Blomsterpotte ifølge krav 5, karakterisert ved at ytterveggen for blomsterpotten (2) oppviser en tykkelse som overskrider dybden av blindkanalen eller blindkanalene (10).

7. Blomsterpotte ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at forholdet mellom dybden og den åpne bredden av blindkanalen eller blindkanalene (10) utgjør minst tre og høyst seks, spesielt fire til fem.

8. Blomsterpotte ifølge et av kravene 5 til 7, karakterisert ved at den er plassert i en vanntett ytterbeholder (4) på en slik måte at det mellom ytterveggen for blomsterpotten (2) og ytterbeholderen (4) forblir et mellomrom (6) som reservoar for vann og/eller en nærings-oppløsning.

9. Blomsterpotte ifølge et av kravene 5 til 7, karakterisert ved at dens yttervegg (3) og fortrinnsvis også dens bunn- og ståflate er omgitt av et væske- og fortrinnsvis dampdiffusjonstett dekksjikt (26) som uten luftspalte ligger an mot ytterveggen (3).

10. Blomsterpotte ifølge krav 9, karakterisert ved at et overtrekk i form av en glasur, eller en ved en lakkerings-, sprøyte- eller dyppefremgangmsåte anbrakt besjikting tjener som dekksjikt (26).