NO860900L - Fremgangsmaate for emballering av gjenstander. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår emballering og vedrører et forbedret system og en forbedret metode for automatisk emballering av gjenstander såsom ferske og frosne, rå eller behandlete næringsmidler, såsom kjøtt, fisk, ost, bakeriprodukter, frukt og grønnsaker, samt for emballering av sterile eller sterili-serbare gjenstander for sykehus og annen bruk.

Ifølge en fremgangsmåte for emballering av f.eks. ferskt kjøtt, utført på et automatisk system, blir en bane av forholdsvis tykt plastmateriale såsom et polyvinylklorid/-polyetylen-lag varmformet for å danne beholdere i form av trau eller liknende for å oppta gjenstandene som skal emballeres. Beholderne formes fortrinnsvis i et gittermønster. Beholderne blir så fylt, f.eks. med porsjoner av ferskt kjøtt eller kjøtt-produkter og en bane eller film av plastmateriale mates ovenfra over på beholderne. Beholderne blir så forseglet ved en form for emballering som er kjent under betegnelsen "modifisert atmosfære-emballering" der atmosfæren som er i berøring med innholdet i beholderne kontrolleres med hensyn til f.eks. oksygeninnholdet, selv om det for emballering av visse gjenstander egentlig ikke er nødvendig med noen modifisering av atmosfæren, mens i andre tilfeller kan modifiseringen av atmosfæren i emballasjen finne sted under lagring ved reaksjon med produktet som lagres. Beholderne kan så adskilles ved av-skjæring .

I kraft av de egenskaper som den resulterende emballasje skal kunne oppvise, er utvalget av materialer som kan anvendes for å utgjøre emballasjen begrenset. I praksis har bare tykke laminater av ikke-plastifisert polyvinylklorid og polyetylén blitt brukt for å danne emballasjens basiskomponent. Basis-komponentene fremstilles ved termoforming for å danne dype skål-eller eskeformete konstruksjoner som deretter lukkes ved varmeforsegling av en membran rundt basiskomponentens omkretsleppe for å danne en pakning inneholdende et produkt og en passende gassblanding. Laminatets tykke lag av polyvinylklorid (PVC) anvendes for å gjøre emballasjen gass-ugjennomtrengelig og for å gi den ferdige lukkede pakning fysisk stivhet samt for å sikre at pakningen er i det vesentlige gasstett.

Som ovenfor angitt må polyvinylkloridet være forholdsvis tykt for å være gass-ugjennomtrengelig og tilstrekkelig stivt. Selv om det teoretisk er mulig å varmeforsegle et lokk av lig-nende PVC til en beholder av materialet, oppstår i praksis vanskeligheter og det foretrekkes å anvende et klebemiddel eller en varmesmelte-klebeforbindelse for å forbinde lokket med beholderen. Slike beholdere av tykk PVC er imidlertid for dyre til å kunne utgjøre en kommersielt lønnsom løsning.

Dersom man forsøker å anvende tynnere materiale oppstår to problemer. For det første, dersom en plastbeholder skal være tilstrekkelig stiv for det påtenkte formål, er det et faktum at beholderens sidevegger må være vertikale da beholderen ellers blir uakseptabelt bøyelig. Da de fleste grunne plastbeholdere utformes ved dyptrekkingsteknikker, enten ved trykk- eller vakuumforming, oppstår der en uakseptabel fortynning av materialet ved hjørnene. Således vil f.eks. en 0,5 mm tykk plate av plastmateriale, når den dyptrekkes for å danne en grunn skål kunne få en bunn som er ca. 0,375 mm tykk, men kan ha en tykkelse på 0,160 til 0,125 mm ved hjørnene. Ved denne tykkelse er materialet meget utsatt for brudd eller skade.

For det annet, når materialet gjøres tynnere, mister det sin gass-ugjennomtrengelighet, og for å gjenopprette denne egenskap blir det nødvendig enten å bruke en tykkere plastplate eller å fore beholderen med et gass-ugjennomtrengelig lag. Imidlertid opptrer også problemene i forbindelse med fortynning ved hjørnene dersom et gassugjennomtrengelig lag påføres ved dyptrekkingsteknikker.

På grunn av emballasjematerialets spesielle beskaffenhet og beholderens volum, er emballeringsprosessen med modifisert atmosfære begrenset til fabrikkfremstilling i store kvanta under anvendelse av dyrt og komplisert emballeringsutstyr hvor det benyttes ruller av laminatmateriale for dannelse av basis-komponentene, hvilke ruller må ha en stor diameter dersom pro-sessen skal være økonomisk gjennomførbar. Følgelig kan pro-sessen bare anvendes av noen få store emballerings- eller foredlingsbedrifter.

Denne emballeringsmetode har imidlertid flere ulemper. Ettersom det materiale som beholderne er dannet av er forhold-vis tykt, må spoler av materialet hyppig erstattes med even-tuell derav følgende driftsavbrudd og betydelig materialsvikt.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for emballering av gjenstander, hvor et antall sammen-føyde, i det vesentlige gass-ugjennomtrengelige beholdere for gjenstandene mates til en fyllestasjon hvor gjenstandene plasseres i beholderne, og hvor beholderne så lukkes ved å forbinde en bane av plast-lokkmateriale til beholdernes kanter, ved en varmforseglingsstasjon, for derved å inneslutte gjenstandene i beholderne med et lokk av nevnte plastmateriale,karakterisertved at et antall av i det vesentlige stive, forutformete enkeltbeholdere av porøst materiale mates på en transportørinnretning under en bane av plastforingsmateriale som er i det vesentlige gass-ugjennomtrengelig, og at banen av plastforingsmateriale forenes og forbindes med beholdernes innside ved hjelp av en termoformingsoperasjon, for derved å gi de porøse beholdere en sammenhengende forbundet, i det vesentlige gass-ugjennomtrengelig foring og å forbinde beholderne med hverandre.

Ved denne fremgangsmåte er plastmaterialet som anvendes til å fore de forutformete beholdere med fortrinnsvis en flerlagsfilm med et gass-ugjennomtrengelig lag og et termoplastlag og det er svært meget tynnere enn det materiale som ble benyttet ved termoforming av beholderne ved den kjente prosess.- Færre spoleutbyttinger blir derfor nødvendig og man oppnår en hurtig-ere syklustid på grunn av bruken av tynnere materiale i termo-formingstrinnet. Videre kan skjæremekanismen for adskillelse av de forseglede beholdere til enkeltpakninger være av lettere konstruksjon da den bare trenger å skjære gjennom to tynne plastfilmer.

Beholderne er fortrinnsvis tildannet av porøst fibermateriale såsom støpt fibermasse, papir, kartong eller fiberpapp fremstilt på konvensjonell måte ved støping av fibre som er utfelt ved papirfremstillingsteknikker. Alternativt kan beholderne være fremstilt av sammenbundet flis, sammenbundet fibermateriale eller andre egnete gassgjennomtrengelige membraner. Beholderne kan også være dannet av skumplastkonstruksjoner med åpne celler eller fibrøse plastkonstruksjoner, som kan inneholde fyllstoffer. Det materialet som beholderne fremstilles av må være stivt og porøst og må ved sin overflate ha mellomrom i hvilket termo-plastlaget i flerlags-foringsfilmen kan bli sammenhengende for-

bundet.

En fordel med beholderen som benyttes ved foreliggende fremgangsmåte er at det er enklere å lage uvanlige fasonger ved støping enn ved vakuumforming, slik at foreliggende fremgangsmåte er særlig egnet for emballering av uvanlig formete pro-dukter ved å tilpasse emballasjen til produktet på en økonomisk måte.

Forseglingen utføres ved bruk av et lokk eller en lukke-membran som kan være en flerlagsflim med et gass-ugjennomtrengelig lag og et termoplastlag.

Dersom produktet som skal emballeres f.eks. er kjøtt eller fisk, er det meget ønskelig at en potensiell kjøper skal kunne inspisere innholdet. Det er derfor ønskelig at lokket eller lukkemembranen har en duggfri innvendig overflate nærmest det gasstette rom, slik at lokket ikke blir ugjennomsiktig på grunn av kondensasjon av vann fra produktet ved eventuelle temperatur-endringer .

Plastfilmen som anvendes for foring av de forutformete beholdere kan omfatte et enkelt lag av termoplastisk plast, såsom polypropylen, eller et lag av plastmateriale såsom en polyester, f.eks. polyetylentereftalat, eller en amid, såsom nylon, med et lag av termoplast-klebemiddel hvorved foringen kan klebe til beholderen.

Som angitt ovenfor er imidlertid plastfilmen som anvendes til å fore de forutformete beholdere med fortrinnsvis en flerlagsfilm hvorav i det minste noen av lagene er termoplast.

Flerlagsfilmen kan omfatte hvilket som helst ønsket

antall lag som er nødvendig for å gi filmen den nødvendige termoplastisitet og gass-ugjennomtrengélighet. Filmen som forbindes med beholderen er fortrinnsvis en flerlagsfilm omfattende minst tre lag, nemlig et første lag som kan danne en sterk forbindelse med overflaten på den porøse beholder for å danne en forbindelse som er minst like sterk som beholderens iboende mekaniske styrke, et sentralt lag av gass-ugjennomtrengelig polymermateriale, og et tredje lag av polymermateriale som kan forbindes med termoplastmaterialet i lokket eller lukkemembranen.

Flerlags-termoplastfilmen kan hensiktsmessig omfatte et ionomer-polymermateriale som f.eks. det som er kjent under det registrerte varmerke "SURLYN", som nevnte første og tredje lag, og det gass-ugjennomtrengelige lag kan være av polyvinylidenklorid, polyvinylalkohol eller en etylen/vinylacetat-kopolymer som kan være delvis hydrolysert.

Lokket eller lukkemembranen kan være fremstilt av et lig-nende materiale som foringsmaterialet og har fortrinnsvis et høyere smelte- eller mykningspunkt enn det indre ionomerlag.

For at oppfinnelsen bedre skal kunne forstås henvises til de medfølgende tegninger som skjematisk og eksempelvis viser en utføringsform av oppfinnelsen, og hvor:

Figur 1 viser et anlegg for emballering av gjenstander

ved hjelp av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse,

og

Figur 2 er et snitt, vist med delene delvis skilt fra hverandre, gjennom en pakning som er fremstilt ved hjelp av anlegget vist i figur 1.

I figur 1 er vist et anlegg der pakninger av ferskt kjøtt skal tildannes på en vakuumpakke-gassfyllemaskin, som f.eks.

en "Multivac R7000"-maskin av den type som er beskrevet i U.S. patent nr. 3956867 i navnet Kastulus Utz m.fl. Forutformete beholdere i form av skåler eller esker 1 av porøst fibermateriale såsom papir, kartong, fiberpapp, massefiber, tre- eller fiberflis eller skummet plastmateriale, fortrinnsvis av støpt massefiber, hentes fra en eskestabel eller -stabler 1 ved hjelp av en avstablingsanordning antydet ved pilen 3 og plasseres i rekker på en transportør 4 slik at de danner en tettliggende rad av esker på transportøren. Eskene 1 mates ved hjelp av transportøren til en termoformingsstasjon 5. En spole - 6 av tynt plastmateriale 7, såsom en film omfattende et lag av polyvinylidenklorid innlagt mellom to lag av ionomer-polymermateriale og med en total tykkelse på 100 til 150 um er montert over transportøren 4 og filmen forenes med eskene 1 ved termoformingsstasjonen 5 for derved å fore beholderne med filmen og forene beholderne. Filmen forbindes sammenhengende med beholderen ved at den oppvarmes ved hjelp av en varmeinnretning 8 og ved at den trekkes nedad ved hjelp av et vakuum som tilsettes ved et vakuumutløp 9. Filmen trekkes inn i mellomrommene i det

porøse substrat slik at polyvinylidenkloridlaget fastklebes til esken. På denne måte blir det gass-ugjennomtrengelige polyvinylidenkloridlag fast forbundet med esken på en slik måte at det hindres fra å løsne og følgelig skades med derav følgende forringelse eller ødeleggelse av innholdet i pakningen.

Etter at eskene har forlatt termoformingsstasjonen 5 føres de til en fyllestasjon 10 der de etter tur fylles med kjøttproduktet 11 som skal emballeres. Et lokkmateriale 12

i form av en ikke-strekkbar sammensatt bane avvikles fra en materull 14 beliggende over eskenes strømningsbane og bringes til å dekke dem.. De to baner blir så forenet i et vakuum-kammer i vakuumpakke-gassfyllemaskinen 15 slik at eskens munning dekkes av og varmforsegles til den sammensatte bane 12 under anvendelse av en oppvarmet forseglingsplate 16 og med hensiktsmessig kontroll av atmosfæren og trykket i kammeret og pakningen slik det er kjent i faget under anvendelse av passende gass- og vakuuminnløp og -utløp generelt antydet ved 17 og 18. 1

Beholderne som kommer ut av kammeret adskilles ved hjelp av en kniv 19 til enkeltpakninger 20 som kan utsettes for kant-trimming.

Det skal forstås at modifikasjoner av foreliggende fremgangsmåte er mulig og at fyllvirkningen av de forete beholdere kan foregå på et annet sted, idet de tilvirkete beholdere mates direkte til vakuumkammeret.

De fordeler som foreliggende fremgangsmåte oppviser over-for den tidligere foreslåtte fremgangsmåte der eskene termoformes av forholdsvis tykk PVC, ligger ikke bare i fleksibili-teten ved foreliggende fremgangsmåte, men også i de betydelige og uventede økonomiske fordeler som oppstår. Prisen på støpte fiberesker er betraktelig mindre enn prisen på den forholdsvis tykke PVC for esker av tilsvarende stivhet/og som nevnt er det lettere å fremskaffe støpte fiberesker av komplisert form og ensartet tykkelse enn ved termoforming av plastmaterialet.

Ettersom spolen 6 er laget av tynt foringsmateriale istedenfor forholdsvis tykt materiale som må termoformes, økes intervallene mellom spolebytte betraktelige og da et spolebytte innebærer driftsstans økes produksjonen ved foreliggende fremgangsmåte og vrakmengden minskes. En produksjonsøkning på 8-10% er oppnådd med foreliggende fremgangsmåte sammenlignet med den tidligere foreslåtte fremgangsmåte. Denne øking kommer i til-legg til det faktum at det aldri trenger å være noe avbrudd i plasseringen av eskene 1 på transportøren 4. Ettersom termoformingsstasjonen 5 arbeider med tynt materiale istedenfor tykt materiale, vil dessuten tiden for oppvarming av materialet og for å forbinde det med esken være mindre enn den tid som går med til å oppvarme og termoforme det tykkere materialet. I denne forbindelse har man oppnådd en produksjonsøkning på opptil 25% sammenlignet med den tidligere foreslåtte metode. Da anlegget generelt arbeider med tynnere og lettere materiale enn det forholdsvis tykke PVC, vil dessuten kostnader til verktøy og ved-likehold reduseres. Endelig er foreliggende fremgangsmåte meget godt egnet for bruk med foring og/eller lokkmaterialer omfattende polyestere da disse vil være i tynne lag som er vesentlig enklere å behandle enn tykke polyesterlag.

Det henvises nå til figur 2 der pakningen 20 er vist i større detalj og omfatter den porøse, stive, med flens utformete eske 1, foret med foringsmaterialet 7. Foringsmaterialet 7 omfatter et gass-ugjennomtrengelig lag 21 innlagt mellom to lag 2 2 og 23 av ionisk polymermateriale som f.eks. det som er kjent under det registrerte varemerke "SURLYN". Laget 22 nærmest esken 1 er mykgjort og trukket inn i mellomrommene i esken slik at det er sammenhengende forbundet med esken og således for-binder foringsmaterialet med esken.

Lokkmaterialet 12 er også utformet av tre sammenbundne lag for å danne en enhetlig konstruksjon som er fleksibel. Laget 24 som vil utgjøre pakningens innside er av et ionisk polymermateriale som ligner eller er det samme som det som laget 23 er fremstilt av, slik at lagene 23 og 24 kan forenes med hverandre ved en varmeforsegling, sveising eller annen forbindelsesoperasjon i maskinen 15. Midtlaget 25 er i likhet med laget 21 gass-ugjennomtrengelig og ytterlaget 26 er et støttelag som har vesentlig høyere smeltepunkt enn noen av lagene 24 og 25, slik at det kan tåle en varmeforsegling e.l. operasjon, slik at lagene 23 og 24 forenes ved eskens 1 kanter.

Det skal forstås at det materialet som esken 1 er laget av må kunne forbindes sammenhengende med og fuktes av polymeren i laget 22 når polymeren ved høy temperatur påføres eskens overflate.

Som ovenfor angitt er lagene 22, 23 og 24 fremstilt av en ionomerpolymer, dvs. en polymer av den polymerklasse hvor ioniserte carboksylgrupper danner ione-tverrbindinger i mole-kylstrukturen. Disse tverrbindinger blir reversibelt brutt ved smeltetemperaturer. Lagene 22, 23 og 24 kan hensiktsmessig fremstilles av det samme materiale, som f.eks. det som selges under det registrerte varemerke "SURLYN". For å sikre at den ionomere polymer får en tilfredsstillende binding til den form-støpte, porøse eske 1, kan laget 22 være tykkere enn de to andre lag. Laget 21 av gassugjennomtrengelig materiale er fortrinnsvis en film av polyvinylidenklorid eller en kopolymer av dette. Alternativt kan det gassugjennomtrengelige lag 21 være en polyvinylalkohol eller en kopolymer av etylen og vinylacetat som kan ha gjennomgått en viss hydrolyse.

Som ovenfor angitt er laget 24 av lokkmaterialet 12 fremstilt av et ione-polymermateriale lik det materiale som laget 23 er fremstilt av, og laget 24 må være varmeforseglbart eller sveisbart til laget 23. Det er et foretrukket trekk ved laget

24 at overflaten på dette lag i berøring med gassatmosfæren i rommet i pakningen skal være hydrofilt, slik at når den ferdige pakning er i bruk, kan der dannes en kontinuerlig gjennom-siktig film av vann på lagets 24 overflate for derved å opp-rettholde synligheten av innholdet i pakningen. Lokkmaterialet i den ferdige pakning har således en duggfri innvendig overflate nær rommet som opptar innholdet i pakningen. Laget 24

kan gjøres hydrofilt på konvensjonell måte f.eks. ved å anvende et overflatemiddel i eller på laget.

Om ønskelig kan lagene 23 og 24 pigmenteres med hvit eller annen ønsket farge for å gjøre pakningen mer attraktiv.

Det midtre lag 25 i lokkmaterialet er ugjennomtrengelig

for gasser, såsom oksygen og kan, i likhet med laget 21, utgjøres av en vinylidenkloridpolymer eller kopolymer av en vinylalkohol-polymer eller en kopolymer av etylen og vinylacetat som kan være delvis hydrolisert.

Det ytterste lag 26 av lokkmaterialet 12 har vesentlig høyere smeltepunkt enn både laget 24 og laget 25 slik at varmeforsegling av lagene 23 og 24 kan utføres ved hjelp av varme som overføres gjennom lagene 26 og 25. Laget 26 er hensiktsmessig en film av en polyester eller polyamid.

Om ønskelig kan esken 1 være utformet med utskjæringer som er adskilt ved staver eller ved korsformete elementer. Foringsmaterialet 7 trekker seg over utsparingene og det skal forstås at dette arrangement gjør det mulig å inspisere innholdet i pakningen fra undersiden. I dette tilfelle kan det være ønskelig at også lagets 23 innvendige overflate er hydrofilt.

Oppfinnelsen skal ytterligere belyses ved følgende eksempel.

EKSEMPEL

Stabler av støpte massefiberesker som markedsføres under varemerket "SHOPAK" av Keyes Fibre Company mates ved hjelp av en avtakeranordning over på et transportørbelte, slik at et antall esker legges på tvers av beltet i rader langs beltet. Beltet løper til en termoformingsstasjon sammen med en første bane av plastmateriale for foring av eskene ved hjelp av en vakuum-formeteknikk. Banen omfatter, som vist i figur 2, et lag 22 av en ionomerpolymer som markedsføres under varemerket "SURLYN" og har en tykkelse på 75 um. Laget 23 er av det samme materiale, men er bare 40 um tykt. Laget 21 mellom lagene 22 og 23 er et belegg av polyvinylidenklorid som er påført laget 21 med en hastighet på 5 g pr. m 2 og danner en klebeforbindelse med laget 22.

Et næringsprodukt som skal emballeres blir så plassert i rommet i beholderen og lokkmaterialet 12 påføres på toppen av pakningen og varmeforsegles til denne etter at atmosfæren i rommet har blitt regulert til den ønskede sammensetning. Materialet 12 omfatter et lag 24 av det samme materiale som lagene 22 og 23 men med en tykkelse på 40 um. Laget 2 5 omfatter et belegg av polyvinylidenklorid påført laget 24 med en hastighet på 3 g pr. m 2 og klebeforbundet med laget 26 som omfatter et polyesterlag av tykkelse 12,5 um.

Emballeringen av matvareproduktene utføres hensiktsmessig

i en konvensjonell emballeringsmaskin der atmosfæren innvendig

i rommet er kontrollert, idet valget av gass-sammensetningen avhenger av det spesielle matvareprodukt som emballeres. Blandinger av karbondioksyd og oksygen anvendes vanligvis for emballering av ferskt kjøtt og blandinger av nitrogen og karbondioksyd anvendes for emballering av fiskeprodukter.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for emballering av gjenstander, hvor et antall sammenføyde, i det vesentlige gass-ugjennomtrengelige beholdere for gjenstandene mates til en fyllestasjon hvor gjenstandene plasseres i beholderne, og hvor beholderne så lukkes ved å forbinde en bane av plast-lokkmateriale til beholdernes kanter, ved en varmforseglingsstasjon, for derved å inneslutte gjenstandene i beholderne med et lokk av nevnte plastmateriale, karakterisert ved at et antall av i det vesentlige stive, forutbestemte enkeltbeholdere av porøst materiale mates på en transportørinnretning under en bane av plastforingsmateriale som er i det vesentlige gass-ugjennomtrengelig, og at banen av plastforingsmateriale forenes og forbindes med beholdernes innside ved hjelp av en termoformingsoperasjon, for derved å gi de porøse beholdere en sammenhengende forbundet, i det vesentlige gass-ugjennomtrengelig foring og å forbinde beholderne med hverandre.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at plastforingsmaterialet er en flerlags termoplast-film hvorav minst ett av lagene fortrinnsvis er pigmentert.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den med beholderne forbundne flerlags termoplast-film omfatter minst tre lag, nemlig et første lag som er istand til å danne en sterk forbindelse med de porøse beholderes overflate for å danne en forbindelse som er minst like sterk som beholdernes iboende mekaniske styrke, et sentralt lag av gass-ugjennomtrengelig polymermateriale, og et tredje lag av polymermateriale som kan forbindes med banen av plastlokkmaterialet for å danne beholdernes lokk.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at flerlags termoplastfilmen omfatter et ionomert polymermateriale som det første og andre lag, og at det gass-ugjennomtrengelige lag er av polyvinylidenklorid, polyvinylalkohol eller en etylen/vinylacetatkopolymer som kan være del vis hydrolisert.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at banen av plastlokkmateriale omfatter minst tre lag, nemlig et første lag som kan forbindes med det med esken forbundne plastforingsmateriale, et sentralt lag av gass-ugjennomtrengelig polymermateriale og et tredje lag av polymermateriale med et smelte- eller mykningspunkt som er høyere enn det første lagets smelte- eller mykningspunkt.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at banen av plastlokkmateriale omfatter et ionomert polymermateriale som det første lag og en polyester eller polyamid som det tredje lag, og at det gass-ugjennomtrengelige lag er av polyvinylidenklorid, polyvinylalkohol eller en etylen/ vinylacetat-kopolymer som kan være delvis hydrolisert.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at den andre bane av plastmateriale har en duggfri overflate nær rommet i emballasjen.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at den porøse eske er fremstilt av papir, kartong, fiberpapp, fibermasse, tre- eller fiberflis eller skummet plastmateriale, fortrinnsvis støpt fibermasse.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at plastforingsmaterialet er i berøring med og sammenhengende forbundet med beholdernes innvendige overflate ved en vakuumformingsteknikk ved termoformingsstasjonen.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-9, karakterisert vedat beholderne forsegles under anvendelse av en modifisert atmosfære-emballeringsteknikk ved varmeforseglings-stasjonen.