NO860652L - Fremgangsm¨te og anordning for interaktiv farveanalyse av geofysiske data. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår tolkningsvennlig anvisning av geofysiske data og særlig, men ikke utelukkende, en for-

bedret fremgangsmåte for interaktiv analyse av flere innbyrdes beslektede parametre i geofysiske data.

Tidligere kjent teknikk omfatter isolerte tilfeller hvor det

er gjort forsøk på å øke tolkningsutbytte av f.eks. seismiske data ved anvendelse av variabel farveanalyse. US-patentskrift nr. 2.944.620 angir en frekvensfordelingmetode hvor forskjellige frekvenser tilordnes data i samsvar med iboende verdier i retning av stratum-tykkelse, mens utvalgte farver registreres i samsvar med båndbredder av frekvenser for å

angi den energiandel som vedkommende frekvensbånd representerer i anvisningen. Denne fremgangsmåte forsøker effektivt å iso-lere spesielle frekvensbåndbredder av interresse, og med tilordning av utvalgte farver pr. båndbredde fremvises utgangs-effekten for å gi en grunnleggende energianvisning. US-patentskrif t nr. 3.662.325 angir valg av en eller flere iboende eller avledende verdier i seismiske data samt tilordning av en valgt farve til hver av disse verdier. Dataverdiene fremvises så i farveovertrekk med farveintensiteter. som direkte varieres av de iboende eller utledede dataverdier, som hver er tilordnet en utvalgt farve.

Foreliggende oppfinnelse gjelder forbedringer i farveanvisning-er av utvalgte geofysiske dataverdier for derved å oppnå en endelig utgangsfremvisning med større informasjoninnhold for en datatolkende geofysiker. I henhold til foreliggende oppfinnelse databehandles en eller flere parametriske atributter til geofysiske data, f.eks. seismiske data malmletningsdata og lignende, hvorpå hvert datasett omformes til en enhetlig billedelementrekke i to dimensjoner for visuell utgangsanvisning på en fremvisningsskjerm. De enkelte billedelementrekker oppviser da den utvalgte dataegenskap i varierende billedelement-dekning og -intensitet som har sammenheng med vedkommende egen-skap og fremvises i en utvalgt farveblanding. Et antall sådanne egenskaper, som opptrer i hver som forskjellige farve eller farveblanding, kan da kombineres ved overlapping og empirisk varieres til å frembringe farvevirkninger under gjensidig påvirkning og som kjennetegner visse geofysiske egenskaper og sammenhenger.

Det er således et formål for foreliggende oppfinnelse å angi

en fremgangsmåte for interaktiv farvefremvisning som kan gi øket informasjon til den som skal tolke fremvisningen.

Det er også et formål for foreliggende oppfinnelse å angi

et nyttig verktøy for farveanalyse, som kan anvendes i forbindelse med mange forskjellige former av dimensjonsavhengige geofysiske data.

Det er ennu et ytterligere formål for oppfinnelsen å frembringe et verktøy for farveanalyse med stort bruksområde og forbedret tilpasning til tolkningsfuksjoner.

Et ytterligere formål for oppfinnelsen er å angi en fremgangsmåte for tolkning av seismiske data, hvor operatøren kan forandre utgangsfremvisningen både dynamisk og under gjennsidig påvirkning for empirisk å komme frem til den beste data-anvisning.

Endelig er det et formål for foreliggende oppfinnelse å angi en fremgangsmåte for samtidig fremvisning av flere målbare parametre i geofysiske data, samtidig som tolkeren av fremvisningen for muligheter for å innstille den innbyrdes påvirkning og se resultatet av samtidig variasjon av flere variable, idet sådanne virkninger empirisk settes i sammnheng med hydrokarboner, mineralforekomster eller andre indikatorer av interesse. André formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er et flytdiagram som anskueliggjør oppfinnelsens fremgangsmåte ved farvefremvisning under gjennsidig påvirkning av

forskjellige geofysiske data.

Fig. 2 er et blokk-skjerna som viser sammenkoblingen av ut-

styr som anvendes for interaktiv farvefremvisning.

Fig. 3 er en idealisert skisse som viser tre forskjellig-farvede atributter for en seismisk bølge kombinert til en bølge med gjensidig farvepåvirkning. Fig. 4 er et blokk-diagram av utstyr som anvendes for å utføre interaktiv f arvef remvisning.

Fig. 5 er et flytdiagram av et gitter-program som anvendes for'

å tilordne to -dimensjonale billedelementverdier til valgte geofysiske data.

Fig. 6 er et eksempel på et typisk område for seismiske under-søkelser . Fig. 7 er en rød farveanvisning av utvalgte partier av det seismiske område i fig. 6. Fig. 8 er en grønn farveanvisning av utvalgte partier av det seismiske område i fig. 6. Fig. 9 er en blå farveanvisning av utvalgte partier av det seismiske område i fig, 6, Fig. 10 er en tre-farvet anvisning av utvalgte partier av det seismiske område i fig. 6. Fig. 11 viser et annet typisk område for seismiske undersøkelser. Fig. 12 er en tre-farvet anvisning av utvalgte partier av det seismiske område i fig. 11, og som anskueliggjør billedelement-dannelsen. , Fig. 13 er en typisk form for jord-modell som er utformet ut i fra tre-dimensjonale seismiske data.

Fig. 14 er en tre-dimensjonal fremvisning i tre farver.

Fig. 15 er et reprensentativt grunnområde som viser et typisk teknikk for registrering av en malmåre. Fig. 16 er en farveanvisning av gamma-data for anvisning av borehull for en kjent malmåre. Fig. 17 viser en farvefremvisning under gjensidig påvirkning av gamma-data og motstandsdata for samme malmåre.

Den teknikk i henhold til foreliggende oppfinnelse som er anskueliggjort i fig. 1 gjør det mulig for en datatolker lettere å forstå samtidige variasjoner av flere geofysiske datavariable, for derved å kunne sette de observerte resultater lettere i sammenheng med hydrokarbon- eller mineralforekomster, eller eventuelt andre geofysiske indikatorer av interesse. Nærmere bestemt går denne fremgangsmåte ut på å kvantifisere en eller flere geofysiske variable, idet det kvantifiserte område under tilsvarende dataverdier tilordnes en gradering som er funksjon av vedkommende variable. De resulterende kvantifiserte data føres så inn i en digital gjenoppfriskningshukommelse for et farvefremvisningssystem, slik det senere vil bli beskrevet, idet hver datavariabel tilordnes en utvalgt kanal med gjenoppfriskninshukommelse med så mange variable eller kanaler som foreligger i den samlede data-kompidasjon. De forskjellige kanaler med gjenoppfriskninshukommelse kan så under innbyrdes påvirkning påtrykkes elektronkanoene for rød, grønn og/eller blå farve i en standard farvetelevisjonsmonitor, og vedkommende data kan varieres ytterligere ved hjelp av oppslagstabeller, kombinasjonslogikk og andre prosessfunksjoner som foreligger

•i billedbehandlende datamaskin.

Som antydet i fig. 1 er de utvalgte geofysiske data som er opp samlet ved feltprøver i den spesielle grunnundersøkelse som finner sted, tilgjengelig på registreringsbåndet 10. Sådanne innspilte sporedata på et bånd 10 oppsamles som følge av standardprosesser ved seismiske eller andre mineralsøkende undersøkelser, og er derved lett tilgjengelige i førbehandlet og digitalisert form for anvendelse i det foreliggende system. De geofysiske data på båndet 10 utgjør da inngangsdata til en spesiell databehandler 10 for rasterdannelse, slik det vil bli nærmere beskrevet nedefor. Raster av utgangsdata som angir valgte atributter eller egenskaper avgis så til lagring på et eller flere atributtbånd 14, 16 og 18, hvorpå disse data er klare for fremvisning under innbyrdes påvirkning. De valgte atributter kan være hvilke som helst av de valgte parametre eller egenskapverdier i vedkommende inngangsdata.

Når det gjelder seismiske data, kan således de variable være implityde, frekvens, omhylningskurve (energi), fase, momentan hastighet og så videre.

De enkelte rekker av rasterdataverdier eller atributter kan så selektivt avgis til gjenoppfriskninshukommelsene 21, 22 og 23

i den interaktive farveregulator 24. Utgangsdata fra gjenoppfriskninshukommelsene 21 - 23 databehandles så i billed- databehandleren 25 for overføring til en mohitorfremviser 26. Monitorfremviseren 26, samt overføringen av rasterdata fra gjen-oppf riskninshukommelsene 21 - 23, er videre gjenstand for opera-tørstyring, slik det vil bli nærmere beskrevet nedefifor.

I fig. 2 er den angitte teknikk i henhold til foreliggende oppfinnelse vist praktisert ved anvendelse av et magnetisk bånddrev 28 (Hewlett-Packard) som mottar inngangssignaler i form av førbehandlede geofysiske data i samvirke med et standard platelager 30( Hewlett^Packard) og et inngangstastatur 32 hjulet-packard). Det magnetiske bånddrev 28 fungerer også dammen med databehandleren 34 som er programmert for rasterdannelse for å gi inngangsdata et spesielt format for resten av det billeddannende system. Den rasterdannende databehandler 34

•er, Control Data Corporation Model 174, kjent som CYBER, og dens

arbeidsfuksjon er å overføre informasjon i rasterform angående de valgte dataparametre tilbake til det magnetiske bånddrev 28 for å kalle data tilbake til platelagret 30. Utgangsdata fra platelagret 30 overføres så til den interaktive farveregulator 24, som er av typen I 2S Model 70

Image Process Computer, International Imaging Systems, som arbeider i samvirke med en standard farvemonitor 38 og en posisjonsgivende styrballregulator 40. Farvemonitoren med styreballregulatoren kan være av en utførelse som todel 5411 som er tilgjengelig fra CONRAC, Covina , California.

Fig. 3 viser i idealisert form en variabel flateanvisning, hvor opptegningene er skyggelagt med en intensitet som er proposjonal med vedkommende atributter. Som et eksempel kan således seismiske bølgeformen 42, 44 og 46 henholdvis reprensen-tere seismisk energiamplityde, momentan frekvens og tilnærmet intervalhastighet for en valgt begivenhetsrekke. Dette vil si at hvert billedelement i hvert skyggelagt område av bølgeform-ene 42 - 46 er en funksjon av vedkommende parameter for seismisk energi. Det bør også forstås at de enkelte billedelementer, som normalt har kvadratisk eller rektangulær form, vil ha meget høy oppløsning i denne fremstilling, men hvis oppløsningen ble nedsatt til to eller tre billedelementer pr. maksimal amplityde, ville det foreligge en flanke i to eller tre trinn for hver av de skyggelagte områder med maksimal amplityde samt mindre billedelementangivelser for områdene med lavere amplytyde. Amplitydefunksjonskoden 42 angir således en dyp rød farvelegging 48 fuigt av en letter rød farvelegging 50 og en middelse rød farve 52. Momentanfrekvensdata eller kurven 44 vil være rasterdannet som et lyseblått raster 54 fulgt av en mørkeblå farvelegging 56 og en middels blå farve 58. Endelig vil datainformasjonen til den grønne elek-tronkanon i form av den rasterdannede kurve 46 oppvise en mørkegrønn billedelementkombinasjon 60 fulgt av en mindre

mørkegrønn topp 62 og en lysegrønn 64. Det sammensatte farvebilde av de tre atributtfarvekurver 42, 44 og 46 vil da frembringe en billedelementrekke 66 med gult billedelementmønster

68, fiolett billedelementmønster 70 og hvitt billedelement-mønster 72.

Fig. 4 viser hvorledes tre eller flere valgte digitale variable kan føres inn i oppfriskninshukommelsen i farveregulatoren 24, og derpå farves av den tolkende operatør ved omformninger slik som lineær kartlegging ved styreballregulator, varierende romlig farvetilordning og så videre. Oppfriskningshukommelsene omfatter således inngangsignaler av f.eks. et rasterformet amplitydeområde 74, et rasterformet faseområde 76, et rasterformet hastighetsområde 88 samt en eller flere ytterligere rasterformede områder hvis så ønskes, slik som anskueliggjort ved henvisninstallet 80. I dette tilfelle dreier det seg om sporinformasjon fra seismiske undersøkelser og som er for-behandlet ved vanlige seismiske prosesser med hensyn de respektive atributter samt derpå rasterdannet ved hjelp av databehandleren 34 (fig. 2) for operativt anbringelse i platelagret 30 i form av rasterdannede atributtdata i digital form fra magnetbånd.

I rasterdannede atributtdata 74 - 80 er da tilgjengelig i an-visningshukommelsene 82 - 88 (oppfriskninshukommelsene ) i farveregulatoren 24.

Denne farveregulator 24 omfatter også oppslagstabeller 90, 92, 94 - 96 som mottar som inngangssignaler atributtdata fra de respektive anvisningshukommelser 82 - 88. Oppslagstabellene

90 - 96 fungerer under operatørstyring i samvirke med en styreballregulator 40 for å utføre lineære eller ikke-lineære omformninger for derved å utøve selektiv avveining av disse utvalgte atributtdata. Under styring fra frontpanelet påtrykkes videre utgangsdata fra de respektive oppslagstabeller 90 - 96 på utvalgte enheter av den gruppe logikkeneheter som omfatter rød kombinasjonslogikk 100, grønn kombinasjons-

logikk 102 samt blå kombinasjonslogikk 104. Kombinasjonslo-gikkene for de respektive primærfarver 100 - 104 befinner seg også i billeddatabehandl-eren og deres respektive utgangs-

data påtrykkes så farvetelevisjonsmonitoren 38 for endelig fremvisning av det interaktive farvebilde i rasterform.

Rasterdannelse av utvalgte områder utføres i databehandleren

34 som'er programmert til å utføre de funksjoner som er angitt i flytdiagrammet i fig. 5. Det bør forstås at dette er bare ett av mange mulige programmer som kan utnyttes for rasterdannelse av utvalgte områder. Fremvisningsskjermen sees da faktiske som et<gitter av 512 X 512 enheter og et utvalgt parti av et seismisk område legges ovenpå dette gitter ved å føre inn i oppfriskninshukommelsene 36 horisontale av-søkninssveip med tall som representerer farvenivåer for en av de utvalgte seismiske parametre eller atributter i vedkommende område. De digitale talJ. vil ligge i det område som er avgrenset mellom 0-linjen og kurvetoppene og/eller dalene i de enkelte seismiske opptegninger. De horisontale avsvøp-ningssveip vil da opptre et for et med begynnelse på toppen av skjermen, da tidskalaen for vedkommende område vil ha vertikal retning. Opp til 510 avsøkninger kan fremvises samtidig, og både avstanden mellom sveipene og den maksimale horisontale forskyvning ved topp-amplityden kan varieres ved inngangsoppsetningen av prosessen.

For å anvise den relative amplityde av et seismisk sporområde, kan f.eks. første den største amplityde i området bestemmes.

Et farvenivå i området fra 0 - 255 tilordnes da hver påfølgende amplityde. Den absolutte verdi av den største amplityde tilordnes nivået 255, mens det øvrige amplityder tilordnet farve-nivået som står i forhold til det maksimalnivået enten for området som helhet eller den del av et seismisk område som er under fremvisning. Amplitydeverdiene av sveipene omformes da til verdier som representerer gitterenheter eller billedelement-enheter på skj ermen.

Stedene for 0-gjennomgang langs hver av de respektive seismiske opptegninger av vedkommende område bestemmes først i rekke-følge. Det høyeste farvenivå (eller det laveste når det gjelder en kurvedal) finnes da mellom to 0-gjennomganger. Dette ut-føres over hele området, således at hver prøveverdi av om-

rådet vil ha to tilordnede verdier, nemlig amplityden i gitterenheter samt et farvenivå. Vertikale avsøkningssveip frembringes således et etter et ved å betrakte det seismiske området som et gitter med tiden i vertikal retning. Sveipet lengst til høyre frembringes ved avsøkning av kurveamplityden for å fastslå om en kurve har amplityder som faller innenfor vedkommende vertikale g-itterenhet, hvorpå det tilsvarende farvenivå for denne amplityde opptas og anbringes i avsøkning-en. Mellomrommet mellom avsøkningene og antallet gitterenheter en kurve tillates å spenne over avgjør hvor mange kurver som må undersøkes for hver avsøkning. Figurlig kan det hele be-traktes slik at når en avsøkning er fullført, rulles den av området til' høyre og den neste av avsøkning opprettes.

Det skal nu henvises nærmere til fig. 5, hvor det er angitt

at databehandleren settes i gang og mottar inngangsdata fra det seismiske området som skal tolkes i trinn 110. Det følgende flyttrinn 112 utføres så beregning av den utvalgte atributt, som i det ovenfor avngitte eksempel er relativ amplityde, mens flyttrinnet 114 sørger for å tilordne farve-

koder til verdiene i datarekken samt å omforme alle verdier i datarekken til billedelementer. Farvekodene og billedelementene for inngangsrekken danner da utgangsdata i trinn 116, og et avgjørelsetrinn 118 gjør forespørsel om det foreligger eller ikke foreligger ytterligere inngangsdata i den totale data-rekke. Hvis svaret er ja, gjentas programmet og inngangs-trinnet 110 mottar den nærmest påfølgende digitalrekke for tolkning, beregning og så videre. Alle systemteller og tabell-er settes i gang av trinnet 120.

Trinnet 122 avleser så alle billedelement- og farveverdier for den behandlede1datarekke. Avgjørelsetrinnet 124 gjentar arbeids-operasjonen son går ut på å avlese billedelement- og farveverdier i den utstrekning ytterligere datarekker er påkrevet for å fylle ut den første billedavsøkning. Når alle data rekker for en avsøkning er blitt avlest, lagrer flyttrinnet 126 farveverdiene i avsøkningen. Flyttrinnene J.28 og 130 skriver så ut avsøkningen for å arkivere og inkrementere

tabellene, mens avgjørelsetrinnet 132 spør om alle avsøkning-

er er fullført-.- Hvis ikke avgis bekreftende anvisning til flyttrinnet 134 for å kalle frem farve- og billedelementverdier for neste rekke. Hvis dataverdiene i den rekke er påkrevet, vil bekreftende utgang til trinnet 136 spørre om det foreligger flere trinn,.og i tilfelle det er sådanne vil trinnet 138 lese og lagre innstillingstabellene. Programgjentagelse utføres fra en utgang 140 til et avgjørelsetrinn 142 for å spørre om datarekken er avsluttet, hvorpå, hvis dette er tilfelle, trinnet 144 forskyver tabellinngangene oppover, idet den øverste inngang sløyfes. Arbeidsfuksjonen vender så tilbake til trinnene 126 - 132 som sørger for å skrive ut avsøkningene til arkiv, og når ingen flere avsøkninger kreves av avgjørelse-trinnet 132, utleses det rasterdannede bilde for inngang til billedbehandlerens oppfriskningshukommelse.

Det skal atter henvises til fig. 4, hvor operatøren for billedbehandleren har manuell styring over farveblandingen og mulig-heten for å forandre totalkontrasten i utgangsfremvisningen. Dette betyr at operatøren kan utøve nøyaktig styring fra tastaturet 32, styreregulatoren 40 og databehandlerens front-panel, således at henvisningen kan forandres både dynamisk og interaktiv for å frembringe den beste tolkbare anvisning. Instillinger utføres erfaringsmessig ved forandring av de enkelte atributters datafremvisninger for så endelig å komme frem til en beste utgangsanvisning. Operatøren kan således anvende tastatur eller styreballregulator for å oppnå en best mulig interaktiv farveblanding for hver atributt, hvilket vil si anvendelse av en valgt prosentandel av hver atributt til hver farvefremvisning i hele området fra en farve til et valgt balndingsforhold. Når en ønsket farvebladning er opp-nådd, kan operatøren innstille toningskontrasten for hver farve enkeltvis eller samlet. Tastaturstyring forandrer arbeidsfuksjonen for oppslagstabellene 90 - 96, f.eks. til linær, ikke-lineær eller annen funksjon, således at farve-tonekontrasten kan forhøyes eller nedsettes etter ønske for kjente amplitydeområder i inngangsdata. Fig. 6 viser et typisk seismisk område 150 som er utvalgt av anskuelighetsgrunner. Området 150 er et lineært undersøkelse-område med oppsamlet informasjon ned til et felles dybdepunkt som angir seismisk energi ned til like under 3 sekunder for-plantningstid vertikalt, mens den horisontale fremdrift angir påfølgende skytepunkter langs en undersøkelselinje av en lengde på 13 eller 16 kilometer og som er avmerket ved enheter 0 - 170. Dette området er valgt fordi det oppviser to produserende borebrønner som er utboret omtrent ved skalapunk-ene 152 og 154. Det produserende stratum for brønnen 152 ligg-er innenfor den fremtredende seismiske anvisning som er angitt ved 156, mens produksjonssonen for brønnen 154 er angitt ved den seismiske anvisningssamling i sonen 158. Det vertikel ytter område for sonene 156 og 158 er stort sett angitt som vist ved de horisontale klammer 160 og 162 for separat rasterdannelse og undersøkelse ved gjensidig farvepåvirkning. Fig. 7 viser i sort - hvit gjengivelse et rødfarvet avtrykk 164 av de utvalgte områder 160 og 162. Det røde avtrykk 164 representerer således en utvalgt atributt av de seismiske områder 160 og 162 slik den tilføres rødfarvebehandlingen i farvemonitoren 38 med anvisning i form av billedelementer eller i gitterform. I den faktiske fotografiske gjengivelse, er de sorte partier av fig. 7 samt gjengitt, mens-de hvite partier av fig. 7 foreligger i lys rødfarve ved anvisning på TV-monitoren 38. Gjengivelsen 166 i fig. 8 viser de samme utvalgte områder 160 og 162, men med en annen utvalgt atributt av vedkommende seismiske energi, slik den er gjengitt av elektronikkutstyret for grønnfarve i TV-monitoren 38. I den faktiske avbildning er de sorte partier virkelig sorte, mens de hvite partier i fig. 8 i virkeligheten er grønne. Fig. 9 viser så en fotografisk gjengivelse av et blått bilde 168, hvor sort er sort og de hvite avsnitt av fig. 9 i virkeligheten er

virsning på TV-monitoren 38 for nevnte som 176 (fig. 11)

etter den interaktive analyse. Gjengivelsen 178 er av særlig interesse idet den har tilstrekkelig god oppløsning til å anskueliggjøre billedelementstrukturen for hendelsene og den vertikale avsøkningskons<;.ntrasj on. Dem mørke hendelses-områder, slik som 180, hadde i virkeligheten mørkeblå farve. Det allmindelige bakgrunnsfelt, slik som 182, er av mellom-grønn farve. En hvis lyserød avtoningsvirkning kommer frem inntil de hvite flekker, og klart hvite flekker som angitt ved 184, angit forekomst av sannsynlige gode produksjonssoner for hydrokarbon. Sonene på venstre side er snnsynlige olje-soner, mens sonene på høyre side oppviser mellomfarve inne i det hvite og antyder sterke gassproduksjonssoner.

I fig. 13 er det vist en tredimensjonal terrengmodell fremstilt utifrå vanlig tredimensjonal seismisk informasjon. Det er nu vanlig praksis å utføre undersøkelser langs flere parallelle linjer og med digetal databehandling som gjør det mulig å bringe måleresultatene i tredimensjonalt innbyrdes forhold smat utgangsdata som tilsvarer et hvilket som helst valgt vinkelsnitt eller tverrsnitt. Et antall undersøkelseområder, slik som det viste område 172 i fig. 11, kan f.eks. utføres i samme retning, men med innbyrdes forskyvning tilsvarende et forut bestemt antall meter, f.eks. 66, 132, 164 m o.s.v. En sådan dataoppsamling kan da gjengis som det tredimensjonale utsnitt (SEISCUT)- i fig. 13, som viser de vertikale data i vanlig stiplede bølgekurver, men med de horisontale data angitt i varierende flateanvisning med utvalgt tidsdybde i snittet. Isotidsmodellen 170 er utskåret for å vise grunn-strukturen som tilsvarer 2500 millisekunder.

Den informasjon som foreligger i en tredimensjonal modell 180 kan også utnyttes for interaktiv farveanalyse for derved å frembringe en lettere tolkbar anvisning av grunnsamennsetning-en under overflaten. Fig. 14 viser en trefarvet avlesning 128 ved en tid på 2,5 sekunder og utskåret i samsvar med det underliggende substratum. De -faktiske farver som reproduseres i TV-monitorens utgangsanvisning er i fig. 14 angitt med første bokstav i de respektive farver cyan, gult, hvitt og magentarødt. Det vertiakel dybdeplan 184 er hovedsakelig magentafarvet, men oppviser også områder av cyan, hvitt og gult. Det utskårende isotidsplan tilsvarende 2, 5 sekunder og dets farvekonturer tillater faktisk plasifisering av den geologiske alder av de enkelte strata såvel som avgrensning av et produserende sandområde i de hvite partier. Farvekopier av avtrykkene av den utskårede tredimensjonale- datablokk kan frembringes med variabel densitet ved hjelp av typestang-skriver ved at utgangsdata fra billedbehandleren 25 bringes til passende format for inngang til en vanlig Applicon- kurve tegner.

Et stort antall romlig beslektede data kan således kvantifiseres og gjøres til gjenstand for interaktiv farveanalyse i samsvar med' foreliggende fremgangsmåte. De utvalgte atributter som anvendes i analysen kan være av beslektet type, men dette er imidlertid ikke nødvendig da utledede data av meget forskjellig type for et tilsvarende romvolum med hell kan kombineres for interaktiv analyse. For et gitt grunnundersøkelseområde kan det f.eks. være ønskelig å analysere flere atributter ved seismiske data sammen med en beslektet atributt utledet fra f.eks. jordmagnetiske undersøkelser eller undersøkelser av indusert polarisering, eller eventuelt registrerte borehulls-data fra brønner som kan foreligge innenfor det undersøkte område.

Interaktiv farveanalyse i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan utføres med mange forskjellige former av data. I til-

legg til seismiske data som er nevnte ovenfor, kan det være ønskelig å samtidig betrakte flere atributter til data utledet fra leting og avgrensning eller utnyttelse av borehull. Dette er særlig tilfelle ved uranmalmårer og tett oppborede oljefelter, hvor et tett datanett er tilgjengelig fra de forskjellige borehull-logger. I en typisk uranmalmåre kan det f.eks. foreligge så mange som flere tusen borehull med

innbyrdes mellomrom på 15 meter. Hver av disse hull avføles med verktøy av velkjent type som følger med ned i borehullet for å utlede slike data som spontant potensial (SP), naturlig gammastråling (NG),, enkeltpunktsmotstand eller spesifik motstand, densitet o.s.v. I senere år har det vært praksis å registrere verdier for hver variabel eller atributt på magnetiske bånd med mellomrom på 15 cm nedover i hullet. Dette ut-gjør en veldig datakilde for. letende geologer, og fullstendig tolkning er nu gjort mulig ved hjelp av interaktiv farveanalyse. Kvantifisert farveutgang for registrerte verdier nedover i hullene ved bruk av forskjellig verktøy kan gi utstrykk for vedkommende bergart og foreliggende grad av uranminerali-sering, såvel som formasjonsfluid og oljemetting.

I fig. 15 er det idealisert vist en del av et grunnområde 190 som kan gjøres til gjenstand for avgrensningssporing etter uran. Det er imidlertid innlysende at fremgangsmåten like godt kan anvendes ved en hvilken som helst annen form av registrerte borebrønndata. Grunnområdet 190 omfatter flere borehull 192 utformet i overflaten 194 og rettet innbyrdes parallelt nedover inne i grunnområdet 196. Borehullinstrurnent-er føres så ned i hver av borehullene 192, og registrerte sporedata for de respektive parametre tas opp på magnetisk bånd smat digetaliseres for inngang til databehandleren 12 for rasterdannelse. I et område med sterk uranium-mineralisering, vil den naturlige gammaregistrering ha meget høye verdier, således at det er logaritmen av gammaverdiene som beregnes. Hver sporing eller registrering har forskjellig begynnelsedybde av-henging av hullets høydenivå, således at hver registrering av SP, NG, spesifik motstand, densitet og eventuelt ytterligere atributter må korrigeres til et eller annet felles høyere nivå, f.eks. den stiplede linje 198, som velges ut fra data for vedkommende sted.

Sammenfattet kan således følgende parametre beregnes ut i fra de rå feltdata ved databehandling og korreksjon til et felles høydenivå:

1) logaritmen til naturlig gammastråling

2) ' motstand

3) motstandsf orandring med dybden (Ar/Ad)

4) densitet

5) spontant potensial

Datarekker for en eller flere av de ovenfor angitt atributter kan så bringes i rasterform og gjøres til.inngangsdata for interaktiv farvebehandling og fremvisning enten som et vertikalt tverrsnitt eller, hvis tredimensjonale data er tilgjengelige som et horisontalt tversnitt tilsvarende et visst høyde-nivå i forhold til havoverflaten. Hvis således atributtrekker utledes for et gitt høydenivå i forhold til havoverflaten for flere tusen borehull, kan det konstrueres et horisontalt-snitt som viser flateforholdet mellom de tre valgte variable.

Den farve som tilordnes hver verdi i atributtrekken kan bestemmes ut i fra største og minste verdi av f.eks. motstandsregistrering-ene. Et farvenivå innenfor tallverdiområdet 0 - 225 kan tilordnes hver amplitydeverdi over minsteverdien eller "skifer-linjen". Den skiferlinje er definert som minsteverdien på hvilken som helst fullstendig motstandbane nedover i hullét,

og utvalgté atributtvariable kan tilordnes farveverdier bestemt av deres amplityder. Disse farvenivåer kombineres så

og fremvises på televisjonsmotoren og billedbehandlingsutstyret.

Fig. 16 viser gjensidig farvepåvirkning fra gamma-atributten for en rekke på 12 borehull, f.eks. av samme art som vist i fig. 15. Gammaverdiene ble tilordnet farvenyanser fra mørkeste blått over rødfarver til rent hvitt i samsvar med økende gamma-intensitet. Det vertikale tverrsnitt 200 repre-seterer et lineært område av data-koordinatbestemt i forhold til et valgt høydenivå 202 og anvist langs dybdekoordinaten 204. Bakgrunnsfarven i snittet 202 er hovedsakelig lyst magentarødt, hvilket vil si områdene 206, og en avgrenset åre av uranmalm er vist som en gul formasjon 208 med hvite soner

\

210 som har høyere gamma-intensitet. Noen litt mørkere magentabånd 212 angir neddykkede stenblokker i undersøkelse-området.

Fig. 17 angir et kombinert mostands- og gamma-registrerings-området 214 for det samme grunnområdet. Gammaregistreringene utgjorde inngangsdata til den røde kanal i TV-monitoren, mens motstandsdata ble tilført over den blå og grønne kanal i monitoren -og derpå gjort, til gjenstand for avveiet innbyrdes påvirkning for å frembringe et' optimalt områdebilde. Også

her er grunnområdets helning vist fra venstre til høyre slik som antydet ved det øvre bånd 216 (svakt lyserødt). Største-delen av snittet utgjøres av områder 218 med sterkere lyse-

rød farve, mens åren av uranmalm er vist klart avgrenset som hvite områder 220.

Den interaktive analysemetode har vist seg å ovære yttert nyttig for en datatolker som har tilgang til en stor mengde syste-matisk registrerte borehulldata. Anvendelsen kan naturligvis finnes innenfor hvilket som helst område av geofysikken hvor borehulldata er tilgjengelig, men noen særlig gunstige anvendelser ved uranleting er angitt nedefor:

1) litografiske farvetverrnitt,

b) dataopptak,

c) oversiktskart for gruer (horisontalsnitt)

d) kart over malmdensitet og mineralisering (horisontalsnitt), e) tolkning av avleiringsområder ved anvendelse av flate-forandringer i ^R/Ad, f) bestemmelse av beliggenheten av "gamma-fronten" i bore-områder for de avgrensningspersonale hjelp til å bestemme

fremtidige borehullplasseringer (horisontale og vertikale

snitt), og

g) beregning av uralmalm-reserver ved å korrigere inngangsdata fra gamma-registreringene med hensyn på død-tid og

k-faktor.

i

Ineraktiv farveanalyse kan faktisk anvendes i forbindelse med forskjellige former av geofysiske data, idet den grunnleggende fordring er at disse data kan ordnes i en to-dimensjonal koordinert fremvisning som er egnet for gitter-mønster.

Interaktiv analyse kan lett utvides til registreringstolkninger innenfor det geologiske, geokjemiske og oljetekniske område samt lignende anvendelser. Innenfor det geologiske område kan f.eks. gjennkjennelse av litografiske kjennetegn lettes ved å tilføre de forskjellige farvebhandlingskanaler data angående henholdsvis kornstørrelse, kvartsinnhold og labile bestanddeler. Skifer kan da kodes sort, mens dybdeskala angis langs den ene akse av farvetrykket og farve fremvises dessuten ocer hele avtrykket eller innefor adskilte strimler, således at et tverrsnitt kan fremvises på grunnlag av informasjon fra samordnede brønndata. Ved utvidelse av denne informasjon ennu mer, kan det utledes et farvet gitter-diagram av litografiske skikt for direkte anvendelse ved grunnundersøkelser. Også konturer og isometriske projeksjoner fra kartleggings-programmer og lignende vil kunne forbedre fremvisningens nøy-aktighet. Andre variable som med fordel kan frevises omfatter porestørrelse, porøsitet, permeabilitet, sementering- sprekk-densitet samt lignende faktorer. Det ør også bemerkes at kvalitative vurderinger, slik som høy, middels eller lav po-røsitet, kan overføres til farveintensiteter for anvendelse i enkelte databehandlingskanaler for interaktiv analyse, og nye variable slik som korn/matrise-forhold kan lett angis.

Innenfor feltet organisk geo-kjemi kan farvebehahdlingskanalene forskynes med data som angir prosentandel og type av organisk karbon og hydrokarbon, slik det kan oppnås ved hjelp av utstyr for pyrolyse, romatografi og masse-spektrometri. Organisk stofftype, f.eks. amorf eller trelignende, kan også gjøres til gjenstand for spesiell farvebehandling og utnyttes i anvisning-er med sikte på å oppnå bedre tolkning av kildebergarter og kildereservoarer.

Ved analyse av elektrofysiske brønnregistreringer kan mange

av registreringsverdiene med fordelbehandles under gjensidig påvirkning ved hjelp av farvekanaler, idet motstandsverdier, porøsitet og gamma-stråleregistreringer utgjør åpenbare para-metervalg, da disse vil bidra til å anvise opptegninger av vannmetning som fuksjon av dybden, vurdering av oljefore-komster på stedet, fremvisning av kapilartrykk og permeabilitet. Interaktiv farveanvisning kan også være anvendbar for klarere erkjennelse av sandhårde typer ut i fra løpende registreringer, særlig av gammastrålig pg lydmålinger, samt målinger av motstand og porøsitet, da disse parametre har bestemte litografiske tilleggs-kjennetegn og den sammensatte kombinasjon av registrerte verdier lettere kan tolkes ved dannelse av farver enn ved en hvilken som helst annen tilgjengelig fremgangsmåte. Registrert kontinuerlig informasjon av helningsverdier er sammensatt på lignende måte og økes i høy grad ved interaktiv farveanalyse.

Ovenfor er det beskrevet en ny fremgangsmåte for interaktiv farveanalyse av innbyrdes beslektede typer av data. Denne analyseteknikk gir en fremgangsmåte hvor en operatør kan kontinuerlig innstille inngangsdata i gitterform eller rasterform ved hjelp av slektiv farveblanding og avveining av farveintensitet, for derved å frembringe en best mulig tolkbar fremvisning av vedkommende datasamling. En dyktig operatør vil være istand til analyse under gjensidig påvirkning av vedkommende flere beslektede data-atributter ved hjelp av empirisk prosess-regulering for å frembringe en bestemt fremvisning av de spesielle egenskaper som det gjelder.

Forandringer kan gjøres med hensyn til kombinasjoner og ut-førelse av de prosesstrinn som er beskrevet ovenfor og vist på tegningene, forutsatt at sådanne forandringer kan gjøres i de omtalte utførelser uten at oppfinnelsen ramme overskrides, slik den er definert i de følgende patentkrav.

i

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for tolkning av en hydrokarbon-indikator ved anvendelse av spordata fra et seismisk snittområde ved hjelp av en programmert digitaldatamaskin og en bildeprosessor karakterisert ved at nevnte spordata fra det seismiske snittområde databehandles for å frembringe flere versjoner av nevnte data i rasterform, og som avveies i samsvar med hver sin valgte forskjellig parametriske atributt for nevnte data, idet hver dataversjon anvises i et gitter av verdier med de respektive attributter i gitterenheter innenfor en valgt gitterskala og farvenivå innenfor et valgt intensitetsområde, hvorpå de forskjellige dataversjoner lagres således at disse forskjellige versjoner av seismiske spordata kan fremstilles i overlapping med hverandre, idet hver dataversjon anvises i en utvalgt farve som intensitetvarieres i samsvar med vedkommende parametriske attributt.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de valgte farver er de tre primærfarver.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at data for hver dataversjon uti e"des på •sådan-' måte; 'under databehandlingen at ved- , kommende spordata anvises i ensartede gitterenheter an-ordnet i forhold til hver O-skjæring for sporkurvene.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at farveintensiteten for de utledede spordata varieres under databehandlingen som funksjon av vedkommende parametriske attributt for å opprette et tilsvarende farvenivå for hver gitterenhet av nevnte spordata for hver dataversjon.

5. Framgangsmåte som..angitt i krav 4, karakterisert ved at under nevnte variasjon av farveintensiteten velges en ikke-lineær omforming av farvenivående for nevnte spordata på forhånd.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at under variasjonen av farveintensiteten velges innført en lineær omforming av farvenivåene for nevnte spordata.. på forhånd.

7. Fremgangsmåte for hydrokarbonindikatortolkning av flere innbyrdes beslektede seismiske snittområder i tredimensjonal seismiske spordata-fremstilling ved hjelp av en programmert digital datamaskin og en bildeprosessor, karakterisert ved at de seismiske data be-, handles for å opprettholde flere attributtutganger for nevnte data fra et valgt snittplan gjennom nevnte tredimensjonale fremstilling av de seismiske spordata, hver av de nevnte flere attributtutganger bringes på rasterform for å opprette en ensartet gitterutgang hvor de seismiske data for hver attributtutgang er uttrykt som en funksjon av billedelement-flate innenfor en valgt gitterskala og farveintensitet innenfor et valgt intensitetsområde, idet nevnte attributt-gitterutganger lagres for interaktiv gjengivelse i valgt farveoverlapping, hvor hver attributtgitterutgang utgjøres av en valgt farveblanding og intensitetsavveining.

8. Anordning for behandling av geofysiske data av to-koordi-nattype ved hjelp av en programmert datamaskin og en bildeprosessor for å oppnå forbedret datatolkning, karakterisert ved at anordningen omfatter utstyr for lagring av flere registreringer av de geofysiske data og som hver angir en utvalgt parametrisk attributt for vedkommende data, utstyrt for rasterdannelse av hver av de lagrede dataregistreringer i et todimensjonalt gittermønster, hvor de enkelte registrerte angivelser representeres av et karakteristisk antall gitterenheter innenfor en valgt gitterskala samt et farvenivå innenfor et valgt intensitetsområde samt en innretning for å lagre hvert av nevnte todimensjo-nale gittermønstre, således at nevnte registreringer i rasterform kan gjengis i hver sin farve og anbringes i gitterenhet-registrering som en gjengivelse i flere over-lappende farver.