NO167773B - Fremgangsmaate og anordning for behandling av geofysiske data. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår tolkningsvennlig anvisning av geofysiske data og særlig, men ikke utelukkende, en forbedret fremgangsmåte og anordning for interaktiv analyse av flere innbyrdes beslektede parametre i geofysiske data.

Tidligere kjent teknikk omfatter isolerte tilfeller hvor det er gjort forsøk på å øke tolkningsutbytte av f. eks seismiske data ved anvendelse av variabel fargeanalyse. US-patent-skrift nr 2.944.620 angir en frekvensfordelingsmetode hvor forskjellige frekvenser tilordnes data i samsvar med iboende verdier i retning av stratum-tykkelse, mens utvalgte farger registreres i samsvar med båndbredder av frekvenser for å angi den energiandel som vedkommende frekvensbånd representerer i anvisningen. Denne fremgangsmåte forsøker effektivt å isolere spesielle frekvensbåndbredder av interesse, og med tilordning av utvalgte farger pr båndbredde fremvises ut-gangseffekten for å gi en grunnleggende energianvisning. US-patentskrift nr 3.662.325 angir valg av en eller flere iboende eller avledende verdier i seismiske data samt tilordning av en valgt farge til hver av disse verdier. Dataverdiene fremvises så i fargeovertrekk med fargeintensiteter som direkte varieres av de iboende eller utledede dataverdier, som hver er tilordnet en utvalgt farge.

På dette grunnlag er det da et formål for foreliggende oppfinnelse å angi en fremgangsmåte for interaktiv fargefremvisning som kan gi øket informasjon til den som skal tolke fremvisningen ved at geofysiske parametre uttrykt ved hver sin forskjellige farge eller fargeblanding kombineres ved overlapping og empirisk varieres til å frembringe farge-virkninger under gjensidig påvirkning og som kjennetegner visse geofysiske egenskaper og sammenhenger.

Det er også et formål for foreliggende oppfinnelse å angi en et nyttig verktøy for fargeanalyse, som kan anvendes i forbindelse med mange forskjellige former av dimensjonsavhengige geofysiske data.

Det er enda et ytterligere formål for oppfinnelsen å frembringe et verktøy for fargeanalyse med stort bruksområde og forbedret tilpasning til tolkningsfunksjoner.

Et ytterligere formål for oppfinnelsen er å angi en fremgangsmåte for tolkning av seismiske data, hvor operatøren kan forandre utgangsfremvisningen både dynamisk og under gjensidig påvirkning for empirisk å komme frem til den beste dataanvisning.

Endelig er det et formål for foreliggende oppfinnelse å angi en fremgangsmåte for samtidig fremvisning av flere målbare parametre i geofysiske data, samtidig som tolkeren av fremvisningen får muligheter for å innstille den innbyrdes påvirkning og se resultatet av samtidig variasjon av flere variable, idet sådanne virkninger empirisk settes i sammenheng med hydrokarboner, mineralforekomster eller andre indikatorer av interesse.

Oppfinnelsen gjelder således en anordning for behandling av geofysiske data for å oppnå optimalt tolkbar anvisning av disse, idet anordningen omfatter: databehandlingsutstyr for digital behandling og lagring av flere registreringsrekker av nevnte geofysiske data og som hver angir amplityde som funksjon av tiden for en

valgt parametrisk attributt for vedkommende data, digitalt behandlingsutstyr for dannelse av et raster-mønster i to koordinater og med gitterruter av samme forut bestemte størrelse.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk fra de ovenfor angitte patentskrifter samt US-PS 3.781.785 og 3.995.312 har så anordningen i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at databehandlingsutstyret videre omfatter utstyr for avsøkning av hver registreringsrekke for seg og for derved å utlede påfølgende stikkprøver som dekker hvert sitt tidsavsnitt langs tidsaksen, utstyr innrettet for å finne den høyeste toppamplityde som forekommer i samtlige avsøkte tidsavsnitt-stikk-prøver,

utstyr for å opprette en fargeintensitetskala som dekker hele amplitydenivået fra et valgt minstenivå til nevnte

fastlagte største amplityde,

utstyr for å legge de forskjellige påfølgende tidsavsnitt-stikkprøver inn i rastermønstere, og for å tillegge samtlige gitterruter som dekkes av en og samme tidsavsnitt-stikkprøve samme fargeintensitetsnivå i samsvar med tidsavsnittets største amplityde og innenfor

nevnte opprettede skala, og

fremvisningsutstyr for å gjengi de forskjellige registreringsrekker i rastermønsteret i innbyrdes forskjellige overlappende farger, samt for innstilling av fargeforholdet mellom registreringsrekkene til empirisk optimal tolkning av de overlappende datagjengivelser.

Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for behandling av geofysiske data for å oppnå optimalt tolkbar anvisning av disse ved hjelp av digitalt databehandlingsutstyr som til-føres og bringes til å lagre flere registreringsrekker av nevnte geofysiske data og som hver angir amplityde som funksjon av tiden for en valgt parametrisk attributt for nevnte data, hvorpå et rastermønster i to dimensjoner med gitterruter av samme innbyrdes størrelse dannes for visuell avbildning av registreringsrekkene. Fremgangsmåtens særtrekk i henhold til oppfinnelsen ligger da i at

hver registreringsrekke avsøkes for å utlede påfølgende stikkprøver som dekker hvert sitt tidsavsnitt langs tidsaksen og den største toppamplityde for samtlige

stikkprøver fastlegges,

det opprettes en fargeintensitetsskala som med varierende intensitetsnivå dekker hele ampiitydeområdet fra et valgt minstenivå til nevnte fastlagte største

toppamplityde,

de forskjellige påfølgende tidsavsnitt-stikkprøver legges inn i rastermønsteret, og samtlige gitterruter

som dekkes av en og samme tidsavsnitt-stikkprøve gis samme fargeintensitetsnivå i samsvar med tidsavsnittets største amplityde og innenfor nevnte opprettede skala,

idet

de forskjellige registreringsrekker tildeles innbyrdes forskjellige farger i rastermønsteret, som derved bringes til å danne flere innbyrdes overlappende datagjengivelse, hvis tolkning lettes ved empirisk å innstille fargeforholdet mellom registreringsrekkene for optimal tolkning.

Andre formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er et flytdiagram som anskueliggjør oppfinnelsens fremgangsmåte ved fargefremvisning under gjensidig påvirkning mellom forskjellige geofysiske data. Fig. 2 er et blokkskjema som viser sammenkoblingen av utstyr som anvendes for interaktiv fargefremvisning. Fig. 3 er en idealisert skisse som viser tre forskjellig-fargede attributter for en seismisk bølge kombinert til en bølge med gjensidig fargepåvirkning. Fig. 4 er et blokkdiagram av utstyr som anvendes for å

utføre interaktiv fargefremvisning.

Fig. 5 er et flytdiagram av et gitterprogram som anvendes for å tilordne todimensjonale billedelementverdier til valgte geofysiske data. Fig. 6 er et eksempel på et typisk område for seismiske

undersøkelser.

Fig. 7 er en rød fargeanvisning av utvalgte partier av det

seismiske område i fig. 6.

Fig. 8 er en grønn fargeanvisning av utvalgte partier av

det seismiske område i fig. 6.

Fig. 9 er en blå fargeanvisning av utvalgte partier av det

seismiske område i fig. 6.

Fig. 10 er en trefarget anvisning av utvalgte partier av det seismiske område i fig. 6. Fig. 11 viser et annet typisk område for seismiske

undersøkelser.

Fig. 12 er en trefarget anvisning av utvalgte partier av det seismiske område i fig. 11, og som anskuelig-gjør billedelementdannelsen. Fig. 13 er en typisk form for grunnmodell som er utformet

ut i fra tredimensjonale seismiske data.

Fig. 14 er en tredimensjonal fremvisning i tre farger.

Fig. 15 er et representativt grunnområde som viser en

typisk teknikk for registrering av en malmåre.

Fig. 16 er en fargeanvisning av gammadata for anvisning av

borehull for en kjent malmåre.

Fig. 17 viser en fargefremvisning under gjensidig påvirkning mellom gammadata og motstandsdata for samme malmåre.

Den teknikk i henhold til foreliggende oppfinnelse som er anskueliggjort i fig. 1 gjør det mulig for en datatolker lettere å forstå samtidige variasjoner av flere geofysiske datavariable, for derved å kunne sette de observerte resul-tater lettere i sammenheng med hydrokarbon- eller mineralforekomster, eller eventuelt andre geofysiske idikatorer av interesse. Nærmere bestemt går denne fremgangsmåte ut på å kvantifisere en eler flere geofysiske variable, idet det kvantifisert område under tilsvarende dataverdier tilordnes en gradering som er funksjon av vedkommende variable. De resulterende kvantifiserte data føres så inn i en digital gjenoppfriskningshukommelse for et fargefremvisningssystem, slik det senere vil bli beskrevet, idet hver datavariabel tilordnes en utvalgt kanal med gjenoppfriskningshukommelse med så mange variable eller kanaler som foreligger i den samlede datakompilering. De forskjellige kanaler med gjenoppfriskningshukommelse kan så under innbyrdes påvirkning på-trykkes elektronkanonene for rød, grønn og/eller blå farge i en standard fargetelevisjonsmonitor, og vedkommende data kan varieres ytterligere ved hjelp av oppslagstabeller, kombinasjonslogikk og andre prosessfunksjoner som foreligger i en billedbehandlende datamaskin.

Som antydet i fig. 1 er de utvalgte geofysiske data som er oppsamlet ved feltprøver i den spesielle grunnundersøkelse som finner sted, tilgjengelig på registreringsbåndet 10. Sådanne innspilte spordata på et bånd 10 oppsamles som følge av standardprosesser ved seismiske eller andre mineralsøkende undersøkelser, og er derved lett tilgjengelige i førbehandlet og digitalisert form for anvendelse i det foreliggende system. De geofysiske data på båndet 10 utgjør da inngangsdata til en spesiell databehandler 10 for rasterdannelse, slik det vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Raster av utgangsdata som angir valgte attributter eller egenskaper avgis så til lagring på et eller flere attributtbånd 14, 15 og 18, hvorpå disse data er klare for fremvisning under innbyrdes påvirkning. De valgte attributter kan være hvilke som helst av de valgte parametre eller egenskapverdier i vedkommende inngangsdata. Når det gjelder seismiske data, kan således de variable være amplityde, frekvens, omhylningskurve (energi), fase, momentan hastighet og så videre.

De enkelte rekker av rasterdataverdier eller attributter kan så selektivt avgis til gjenoppfriskningshukommelsene 21, 22 og 23 i den interaktive fargeregulator 24. Utgangsdata fra gjenoppfriskningshukommelsene 21 - 23 databehandles så i billeddatabehandleren 25 for overføring til en monitorfrem-viser 26. Monitorfremviseren 26, samt overføringen av raster-data fra gjenoppfriskningshukommelsene 21 - 23, er videre gjenstand for operatørstyring, slik det vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

I fig. 2 er den angitte teknikk i henhold til foreliggende oppfinnelse vist praktisert ved anvendelse av et magnetisk bånddrev 28 (Hewlett-Packard) som mottar inngangssignaler i form av førbehandlede geofysiske data i samvirke med et standard platelager (Hewlett-Packard) og et inngangstastatur 32 (Hewlett-Packard). Det magnetiske bånddrev 28 fungerer også sammen med databehandleren 34 som er programmert for rasterdannelse for å gi inngangsdata et spesielt format for resten av det billeddannende system. Den rasterdannende databehandler 34 er Control Data Corporation Model 174, kjent som CYBER, og dens arbeidsfunksjon er å overføre informasjon i rasterform angående de valgte dataparametre tilbake til det magnetiske bånddrev 28 for å kalle data tilbake til platelagret 30. Utgangsdata fra platelagret 30 overføres så til den interaktive fargeregulator 24, som er av type I<2>S Model 70 Image Process Computer, International Imaging Systems, som arbeider i samvirke med en standard fargemonitor 3 8 og en posisjonsgivende styreballregulator 40. Fargemonitoren med styreballregulatoren kan være av en utførelse som Model 5411 som er tilgjengelig fra CONRAC, Covina, California.

Fig. 3 viser i idealisert form en varialbel flateanvisning, hvor opptegningene er skyggelagt med en intensitet som er proporsjonal med vedkommende attributter. Som et eksempel kan således seismiske bølgeformer 42, 44 og 46 henholdsvis repre-sentere seismiske energiampiityde, momentan frekvens og tilnærmet intervallhastighet for en valgt begivenhetsrekke. Dette vil si at hvert billedelement i hvert skyggelagt område av bølgeformene 42 - 46 er en funksjon av vedkommende para-meter for seismisk energi. Det bør også forstås at de enkelte billedelementer, som normalt har kvadratisk eller rektangulær form, vil ha meget høy oppløsning i denne fremstilling, men hvis oppløsningen ble nedsatt til to eller tre billedelementer pr maksimal amplityde, ville det foreligge en flanke i to eller tre trinn for hver av de skyggelagte områder med maksimal amplityde samt mindre billedelementangivelser for områdene med lavere amplityde. Amplitydefunksjonskoden 42 angir således en dyp rød fargelegging 48 fulgt av en lettere rød fargelegging 50 og en middels rød farge 52. Momentan frekvensdata eller kurven 44 vil være rasterdannet som et lyseblått raster 54 fulgt av en mørkeblå fargelegging 56 og en middels blå farge 58. Endelig vil datainformasjonen til

den grønne elektronkanon i form av den rasterdannede kurve 46 oppvise en mørkegrønn billedelementkombinasjon 60 fulgt av en mindre mørkegrønn topp 62 og en lysegrønn 64. Det sammensatte fargebilde av de tre attributtfargekurver 42, 44 og 46 vil da frembringe en billedelementrekke 66 med gult billedelement-

mønster 68, fiolett billedelementmønster 70 og hvitt billed-elementmønster 72.

Fig. 4 viser hvorledes tre eller flere valgte digitale variable kan føres inn i oppfriskningshukommelsen i fargeregulatoren 24, og derpå farges av den tolkende operatør ved omformninger slik som lineær kartlegging ved styreballregulator, varierende romslig fargetilordning og så videre. Oppfriskningshukommelsene omfatter således inngangssignaler av f. eks et rasterformet amplitydeområde 74, et rasterformet faseområde 76, et rasterformet hastighetsområde 88 samt en eller flere ytterligere rasterformede områder hvis så ønskes, slik som anskueliggjort ved henvisningstallet 80. I dette tilfelle dreier det seg om sporinformasjon fra seismiske undersøkelser og som er forbehandlet ved vanlige seismiske prosesser med hensyn til de respektive attributter samt derpå rasterdannet ved hjelp av databehandleren 34 (fig. 2) for operativ anbringelse i platelagret 30 i form av rasterdannede attributtdata i digital form fra magnetbånd.

De rasterdannede attributtdata 74 - 80 er da tilgjengelig i anvisningshukommelsene 82 - 88 (oppfriskningshukommelsene) i fargeregulatoren 24.

Denne fargeregulator 24 omfatter også oppslagstabeller 90, 92, 94 - 96 som mottar som inngangssignaler attributtdata fra de respektive anvisningshukommelser 82 - 88. Oppslagstabellene 90 - 9 6 fungerer under operatørstyring i samvirke med en styreballregulator 40 for å utføre lineære eller ikke-lineære omformninger for derved å utøve selektiv avveining av disse utvalgte attributtdata. Under styring fra frontpanelet på-trykkes videre utgangsdata fra de respektive oppslagstabeller 90 - 96 på utvalgte enheter av den gruppe logikkenheter som omfatter rød kombinasjonslogikk 100, grønn kombinasjonslogikk 102 samt blå kombinasjonslogikk 104. Kombinasjonslogikkene for de respektive primærfarger 100 - 104 befinner seg også i billeddatabehandleren og deres respektive utgangsdata på-trykkes så fargetelevisjonsmonitoren 3 8 for endelig fremvisning av det interaktive fargebilde i rasterform.

Rasterdannelse av utvalgte områder utføres i databehandleren 34 som er programmert til å utføre de funksjoner som er angitt i flytdiagrammet i fig. 5. Det bør forstås at dette er bare ett av mange mulig programmer som kan utnyttes for rasterdannelse av utvalgte områder. Fremvisningsskjermen sees da faktisk som et gitter av 512 x 512 enheter og et utvalgt parti av et seismisk område legges ovenpå dette gitter ved å føre inn i oppfriskningshukommelsene 36 horisontale avsøk-ningssveip med tall som representerer fargenivåer for en av de utvalgte seismiske parametre eller attributter i vedkommende område. De digitale tall vil ligge i det område som er avgrenset mellom 0-linjen og kurvetoppene og/eller dalene i de enkelte seismiske opptegninger. De horisontale avsøk-ningssveip vil da opptre ett for ett med begynnelse på toppen av skjermen, da tidsskalaen for vedkommende område vil ha vertikal retning. Opp til 510 avsøkninger kan fremvises samtidig, og både avstanden mellom sveipene og den maksimale horisontale forskyvning ved topp-amplityden kan varieres ved inngangsoppsetningen av prosessen.

For å anvise den relative amplityde av et seismisk sporom-råde, kan f. eks først den største amplityde i området bestemmes. Et fargenivå i området fra 0 - 25 5 tilordnes da hver påfølgende amplityde. Den absolutte verdi av den største amplityde tilordnes nivået 25 5, mens de øvrige amplityder tilordnes fargenivåer som står forhold til maksimalnivået enten for området som helhet eller den del av et seismisk område som er under fremvisning. Amplitydeverdiene av sveipene omformes da til verdier som representerer gitterenheter eller billedelementenheter på skjermen.

Stedene for 0-gjennomgang langs hver av de respektive seismiske opptegninger av vedkommende område bestemmes først i rekkefølge. Det høyeste fargenivå (eller det laveste når det gjelder en kurvedal) finnes da mellom to 0-gjennomganger. Dette utføres over hele området, således at hver prøveverdi av området vil ha to tilordnede verdier, nemlig amplityden i gitterenheter samt et fargenivå. Vertikale avsøkningssveip frembringes således ett etter ett ved å betrakte det seismiske området som et gitter med tiden i vertikal retning. Sveipet lengst til høyre frembringes ved avsøkning av kurve-amplityden for å fastslå om en kurve har amplityder som faller innenfor vedkommende vertikale gitterenhet, hvorpå det tilsvarende fargenivå for denne amplityde opptas og anbringes i avsøkningen. Figurlig kan det hele betraktes slik at når en avsøkning er fullført, rulles den av området til høyre og den neste av avsøkning opprettes.

Det skal nå henvises nærmere til fig. 5, hvor det er angitt at databehandleren settes i gang og mottar inngangsdata fra det seismiske området som skal tolkes i trinn 110. I det følgende flyttrinn 112 utføres så beregning av den utvalgte attributt, som i det ovenfor angitte eksempel er relativ amplityde, mens flyttrinnet 114 sørger for å tilordne fargekoder til verdiene i datarekken samt å omforme alle verdier i datarekken til billedelementer. Fargekodene og billedelementene for inngangsrekken danner da utgangsdata i trinn 116, og et avgjørelsestrinn 118 gjør forespørsel om det foreligger eller ikke foreligger ytterligere inngangsdata i den totale datarekke. Hvis svaret er ja, gjentas programmet og inngangstrinnet 110 mottar den nærmest påfølgende digital-rekke for tolkning, beregning og så videre. Alle system-tellere og tabeller settes i gang av trinnet 120.

Trinnet 122 avleser så alle billedelement- og fargeverdier for den behandlede datarekke. Avgjørelsestrinnet 124 gjentar arbeidsoperasjonen som går ut på å avlese billedelement- og fargeverdier i den utstrekning ytterligere datarekker er påkrevet for å fylle ut den første billedavsøkning. Når alle datarekker for en avsøkning er blitt avlest, lagrer flytt-trinnet 126 fargeverdiene i avsøkningen. Flyttrinneen 128 og 130 skriver så ut avsøkningen for å arkivere og inkrementere tabellene, mens avgjørelsestrinnet 132 spør om alle avsøk-ninger er fullført. Hvis ikke avgis bekreftende anvisning til flyttrinnet 134 for å kalle frem farge- og billedelementverdier for neste rekke. Hvis dataverdiene i denne rekke er påkrevet, vil bekreftende utgang til trinnet 136 spørre om det foreligger flere trinn, og i tilfelle det er sådanne vil trinnet 138 lese og lagre innstillingstabellene. Programgjen-tagelse utføres fra en utgang 140 til et avgjørelsestrinn 142 for å spørre om datarekken er avsluttet, hvorpå, hvis dette er tilfelle, trinnet 144 forskyver tabellinngangene oppover, idet den øverste inngang sløyfes. Arbeidsfunksjonen vender så tilbake til trinnene 126 - 132 som sørger for å skrive ut avsøkningene til arkiv, og når ingen flere avsøkninger kreves av avgjørelsestrinnet 132, utleses det rasterdannede bilde for inngang til billedbehandlerens oppfriskningshukommelse.

Det skal atter henvises til fig. 4, hvor operatøren av billedbehandleren har manuell styring over fargeblandingen og muligheten for å forandre totalkontrasten i utgangsfremvisningen. Dette betyr at operatøren kan utøve nøyaktig styring fra tastaturet 32, styreregulatoren 40 og databehandlerens frontpanet, således at fremvisningen kan forandres både dynamisk og interaktivt for å frembringe den beste tolkbare anvisning. Innstillinger utføres erfaringsmessig ved for-andring av de enkelte attributters datafremvisninger for så endelig å komme frem til en beste utgangsanvisning. Opera-tøren kan således anvende tastatur eller styreballregulator for å oppnå en best mulig interaktiv fargeblanding for hver attributt, hvilket vil si anvendelse av en valgt prosentandel av hver attributt til hver fargefremvisning i hele området fra ren farge til et valgt blandingsforhold. Når en ønsket fargeblanding er oppnådd, kan operatøren innstille tonings-kontrasten for hver farge enkeltvis eller samlet. Tastatur-styring forandrer arbeidsfunksjonen for oppslagstabellene 90

- 96, f. eks til lineær, ikke-lineær eller annen funksjon, således at fargetonekontrasten kan forhøyes eller nedsettes etter ønske for kjente amplitydeområder i inngangsdata. Fig, 6 viser et typisk seismisk område 150 som er utvalgt av anskuelighetsgrunner. Området 15 0 er et lineært undersøkel-sesområde med oppsamlet informasjon ned til et felles dybdepunkt som angir seismisk energi ned til like under 3 sekunder forplantningstid vertikalt, mens den horisontale fremdrift angir påfølgende skytepunkter langs en undersøkelseslinje av en lengde 13 eller 16 kilometer og som er avmerket ved enheter 0 - 17 0. Dette området er valgt fordi det oppviser to produserende borebrønner som er utboret omtrent ved skala-punktene 152 og 154. Det produserende stratum for brønnen 152 ligger innenfor den fremtredende seismiske anvisning som er angitt ved den seismiske anvisningssamling i sonen 158. Det vertikale ytterområde for sonene 156 og 158 er stort sett angitt som vist ved de horisontale klammer 160 og 162 for separat rasterdannelse og undersøkelse ved gjensidig fargepåvirkning. Fig. 7 viser i sort/hvit gjengivelse et rødfarget avtrykk 164 av de utvalgte områder 160 og 162. Det røde avtrykk 164 representerer således en utvalgt attributt av de seismiske områder 160 og 162 slik den tilføres rødfargebehandlingen i fargemonitoren 38 med anvisning i form av billedelementer eller i gitterform. I den faktiske fotografiske gjengivelse, er de sorte partier av fig. 7 sant gjengitt, mens de hvite partier av fig. 7 foreligger i lys rødfarge ved anvisning på TV-monitoren 38. Gjengivelsen 166 i fig. 8 viser de samme utvalgte områder 160 og 162, men med en annen utvalgt attributt av vedkommende seismiske energi, slik den er gjengitt av elektronikkutstyret for grønnfarge i TV-monitoren 38. I den faktiske avbildning er de sorte partier virkelig sorte, mens de hvite partier i fig. 8 i virkeligheten er grønne. Fig. 9 viser så en fotografisk gjengivelse av et blått bilde 168, hvor sort er sort og de hvite avsnitt av fig. 9 i virkeligheten er blå, således at de samme soner og seismiske områder 160 og 162 her er vist for enda en (tredje) attributt for vedkommende områders reaksjon på seismisk energi. Fig. 10 viser den trefarvede sammenstilling av nevnte rød, grønn og blå billedgjengivelse 164 - 168 som er frembragt for anvisning av hver sin bestemte attributt av den seismiske energi innenfor de utvalgte områder 160 og 162. ,1 det trefarvede bilde 170, er mesteparten av det sorte i fig. 10 mørkeblått, mens de hvite partier i fig. 10 varierer fra hvitt til gult samt fra middels til lysere blått.

Ved tolkning av seismiske undersøkelser er det praktisk å holde utkikk etter "lyse flekker" som en angivelse av mulige produksjonssoner. Anvisningen i begge de nevnte produksjonssoner 15 6 og 15 8 var ytterst lyse og omfattet en mengde hvite indikasjoner med mellomliggende mellomblå områder. Sonen 156 var hvit tvers over øvre og nedre ytterende med et tomt mellomblått parti som gav en anvisning som senere skulle bli bekreftet av brønnen selv, nemlig at produksjonssonen faktisk var en sterkt vannmettet sone. På lignende måte ga sonen 15 8 sterke hvite anvisninger tvers over topp og bunnområdet med et meget svakere midtparti i mellomblått, og den produksjons-brønn som tilsvarte sonen 158 viste seg å være en god produksj onsbrønn.

Fig. 11 viser en gjengivelse av et annet seismisk område 172 tatt langs en undersøkelseslinje som hovedsakelig er angitt ved en pil 174 med registrering av seismisk energi ned til omkring 4 sekunder forplantningstid. Denne fremvisning er gjort opp med informasjon med hensyn til felles dybdepunkt og vist i stiplede og ujevne opptegninger, som tjener til å gi god hendelsesanvisning av hydrokarbonholdige soner innenfor og utenfor området. Det utvalgte området innenfor kvadrat-linjene 176 ble imidlertid utsatt for trefarget interaktiv analyse med hensyn på de farger som var tilordnet de utvalgte attributter (omhylning, amplityde og frekvens). Fig. 12 er en gjengivelse 178 av den rasterformede, trefargede utgangsanvisning på TV-monitoren 38 for nevnte sone 17 6 (fig. 11) etter den interaktive analyse. Gjengivelsen 17 8 er av særlig interesse idet den har tilstrekkelig god oppløsning til å anskueliggjøre billedelementstrukturen for de påviste hendel-ser og den vertikale avsøkningskonsentrasjon. De mørke hendelsesområder, slik som 180, hadde i virkeligheten mørkeblå farge. Det alminnelige bakgrunnsfelt, slik som 182, er av mellomgrønn farge. En viss lyserød avtoningsvirkning kommer frem inntil de hvite flekker, og klart hvite flekker som angitt ved 184, angir forekomst av sannsynlige gode produksjonssoner for hydrokarbon. Sonene på venstre side er sannsynlige oljesoner, mens sonene på høyre side oppviser mellomfarge inne i det hvite og antyder sterke gassproduk-sjonssoner.

I fig. 13 er det vist en tredimensjonal terrengmodell frem-stilt utifrå vanlig tredimensjonal seismisk informasjon. Det er nå vanlig praksis å utføre undersøkelser langs flere parallelle linjer og med digitale databehandling som gjør det mulig å bringe måleresultatene i tredimensjonalt innbyrdes forhold samt utgangsdata som tilsvarer et hvilket som helst valgt vinkelsnitt eller tverrsnitt. Et antall undersøkelses-områder, slik som det viste område 172 i fig. 11, kan f. eks utføres i samme retning, men med innbyrdes forskyvning tilsvarende et forut bestemt antall meter, f. eks 66, 132, 264 m osv. En sådan dataoppsamling kan da gjengis som det tredimensjonale utsnitt (SEISCUT) i fig. 13, som viser de vertikale data i vanlig stiplede bølgekurver, men med de horisontale data angitt i varierende flateanvisning med utvalgt tidsdybde i snittet. Isotidmodellen 170 er utskåret for å vise grunn-strukturen som tilsvarer 2.500 millisekunder.

Den informasjon som foreligger i tredimensjonal modell 180 kan også utnyttes for interaktiv fargeanalyse for derved å frembringe en lettere tolkbar anvisning av grunnsammensetnin-gen under overflaten. Fig. 14 viser en trefarget avlesning 128 ved en tid på 2,5 sekunder og utskåret i samsvar med det underliggende substratum. De faktiske farger som reproduseres i TV-monitorens utgangsanvisning er i fig. 14 angitt med første bokstav i de respektive farger cyan, gult, hvitt og magentarødt. Det vertikale dybdeplan 184 er hovedsakelig magentafarget, men oppviser også områder av cyan, hvitt og gult. Det utskårende isotidplan tilsvarende 2,5 sekunder og dets fargekonturer tillater faktisk klassifisering av den geologiske alder av de enkelte strata så vel som avgrensning av et produserende sandområde i de hvite partier. Fargekopier av avtrykkene av den utskårede tredimensjonale datablokk kan frembringes med variabel densitet ved hjelp av typestangskri-ver ved at utgangsdata fra billedbehandleren 25 bringes til

passende format for inngang til en vanlig Applicon-kurve , tegner.

Et stort antall romlig beslektede data kan således kvanti-fiseres og gjøres til gjenstand for interaktiv fargeanalyse i • samsvar med foreliggende fremgangsmåte. De utvalgte attributter som anvendes i analysen kan være av beslektet type, men dette er imidlertid ikke nødvendig da utledede data av meget forskjellig type for et tilsvarende romvolum med hell kan kombineres for interaktiv analyse. For et gitt grunn-undersøkelsesområde kan det f. eks være ønskelig å analysere flere attributter ved seismiske data sammen med en beslektet attributt'utledet fra f. eks jordmagnetiske undersøkelser eller undersøkelser av indusert polarisering, eller eventuelt registrerte borehullsdata fra brønner som kan foreligge innenfor det undersøkte område.

Interaktiv fargeanalyse i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan utføres med mange forskjellige former av data. I tillegg til seismiske data som er nevnte ovenfor, kan det være ønskelig å samtidig betrakte flere attributter til data utledet fra leting og avgrensning eller utnyttelse av borehull. Dette er særlig tilfelle ved uranmalmårer og tett oppborede oljefelter, hvor et tett datanett er tilgjengelig fra de forskjellige borehullogger. I en typisk uranmalmåre kan det f. eks foreligge så mange som flere tusen borehull med innbyrdes mellomrom på 15 meter. Hver av disse hull avføles med verktøy av velkjent type som følger med ned i borehullet for å utlede slike data som spontant potensial (SP), naturlig gammastråling (NG), enkeltpunktsmotstand eller spesifikk motstand, densitet osv. I senere år har det vært praksis å registrere verdier for hver variabel eller attributt på magnetiske bånd med mellomrom på 15 cm nedover i hullet. Dette utgjør en veldig datakilde for letende geo-loger, og fullstendig tolkning er nå gjort mulig ved hjelp av interaktiv fargeanalyse. Kvantifisert fargeutgang for registrerte verdier nedover i hullene ved bruk av forskjellig verk-tøy kan gi uttrykk for vedkommende bergart og foreliggende grad av uranmineralisering, så vel som formasjonsfluid og oljemetting.

I fig. 15 er det idealisert vist en del av et grunnområde 190 som kan gjøres til gjenstand for avgrensningsboring etter uran. Det er imidlertid innlysende at fremgangsmåten like godt kan anvendes ved en hvilken som helst annen form av registrerte borebrønndata. Grunnområdet 190 omfatter flere borehull 192 utformet i overflaten 194 og rettet innbyrdes prallelt nedover inne i grunnområdet 196. Borehullinstru-menter føres så ned i hver av borehullene 192, og registrerte boredata for de respektive parametre tas opp på magnetisk bånd samt digitaliseres for inngang til databehandleren 12 for rasterdannelse. I et område med sterk uraniummineralise-ring, vil den naturlige gammaregistrering ha meget høye verdier, således at det er logaritmen av gammaverdiene som beregnes. Hver boring eller registrering har forskjellig begynnelsesdybde avhengig av hullets høydenivå, således at hver registrering av SP, NG, spesifikk motstand, densitet og eventuelt ytterligere attributter må korrigeres til et eller annet felles høyere nivå, f. eks den stipledes linje 198, som velges ut fra data for vedkommende sted.

Sammenfattet kan således følgende parametre beregnes ut i fra de rå feltdata ved databehandling og korreksjon til et felles høydenivå:

1) logaritmen til naturlig gammastråling

2) motstand

3) motstandsforandring med dybden (AR/Ad)

4) densitet

5) spontant potensial

Datarekker for en eller flere av de ovenfor angitte attributter kan så bringes i rasterform og gjøres til inngangsdata for interaktiv fargebehandling og fremvisning enten som et vertikalt tverrsnitt eller, hvis tredimensjonale data er tilgjengelige, som et horisontalt tverrsnitt tilsvarende et visst høydenivå i forhold til havoverflaten. Hvis således attributtrekker utledes for et gitt høydenivå i forhold til havoverflaten for flere tusen borehull, kan det konstrueres et horisontalsnitt som viser flateforholdet mellom de tre valgte variable.

Den farge som tilordnes hver verdi i attributtrekken kan bestemmes ut i fra største og minste verdi av f. eks mot-standsregistreringene. Et fargenivå innenfor tallverdiom-rådet 0 - 225 kan tilordnes hver ampiitydeverdi over minsteverdien eller "skiferlinjen". Denne skiferlinje er definert som minsteverdien på hvilken som helst fullstendig motstands-bane nedover i hullet, og utvalgte attributtvariable kan tilordnes fargeverdier bestemt av deres amplityder. Disse fargenivåer kombineres så og fremvises på televisjons-monitoren og billedbehandlingsutstyret. Fig. 16 viser gjensidig fargepåvirkning fra gammaattributten for en rekke på 12 borehull, f. eks av samme art som vist i fig. 15. Gammaverdiene ble tilordnet fargenyanser fra mørke-ste blått over rødfarger til rent hvitt i samsvar med økende gammaintensitet. Det vertikale tverrsnitt 200 representerer et lineært område av datakoordinatbestemt i forhold til et valgt høydenivå 202 og anvist langs dybdekoordinaten 204. Bakgrunnsfargen for snittet 202 er hovedsakelig lyst magenta-rødt, hvilket vil si områdene 206, og en avgrenset åre av uranmalm er vist som en gul formasjon 208 med hvite soner 210 som har høyere gammaintensitet. Noen litt mørkere magentabånd 212 angir neddykkede stenblokker i undersøkelsesområdet. Fig. 17 angir et kombinert motstands- og gammaregistrerings-området 214 for det samme grunnområdet. Gammaregistreringene utgjorde inngangsdata til den røde kanal i TV-monitoren, mens motstandsdata ble tilfort over den blå og grønne kanal i monitoren og derpå gjort til gjenstand for avveiet innbyrdes påvirkning for å frembringe et optimalt områdebilde. Også her er grunnområdets helning vist fra venstre til høyre slik som antydet ved det øvre bånd 216 (svakt lyserødt). Størstedelen av snittet utgjøres av områder 218 med sterkere lyserød farge, mens åren av uranmalm er vist klart avgrenset som hvite områder 220.

Den interaktive analysemetode har vist seg å være ytterst nyttig for en datatolker som har tilgang til en stor mengde systematisk registrerte borehulldata. Anvendelsen kan natur-ligvis finnes innenfor hvilket som helst område av geofysik-ken hvor borehulldata er tilgjengelig, men noen særlig anvendelse for gunstige formål ved uranleting er angitt nedenfor:

a) litografiske fargetverrsnitt,

b) dataopptak,

c) oversiktskart for gruver (horisontalsnitt),

d) kart over malmdensitet og mineralisering (horisontalsnitt) , e) tolkning av avleiringsområder ved anvendelse av flateforandringer i AR/AD., f) bestemmelse av beliggenheten av "gammafronten" i boreområder for å gi avgrensningspersonale hjelp til å

bestemme fremtidige borehullsplasseringer (horisontale

og vertikale snitt), og

g) beregning av uralmalmreserver ved å korrigere inngangsdata fra gammaregistreringene med hensyn på dødtid og k-faktor.

Interaktiv fargeanalyse kan faktisk anvendes i forbindelse med forskjellige former av geofysiske data, idet den grunnleggende fordring er at disse data kan ordnes i en todimen-sjonal koordinert fremvisning som er egnet for gittermønster.

Interaktiv analyse kan lett utvides til registreringstolknin-ger innenfor det geologiske, geokjemiske og oljetekniske område samt lignende anvendelser. Innenfor det geologiske område kan f. eks gjenkjennelse av litografiske kjennetegn lettes ved å tilføre de forskjellige fargebehandlingskanaler data angående henholdsvis kornstørrelse, kvartsinnhold og labile bestanddeler. Skifer kan da kodes sort, mens dybde-skala angis langs den ene akse av fargetrykket og farge fremvises dessuten over hele avtrykket eller innenfor ad-skilte strimler, således at et tverrsnitt kan fremvises på grunnlag av informasjon fra samordnede brønndata. Ved utvidelse av denne informasjon enda mer, kan det utledes et farget gitterdiagram av litografiske sjikt for direkte anvendelse ved grunnundersøkelser. Også konturer og isomet-riske projeksjoner fra kartleggingsprogrammer og lignende vil kunne forbedre fremvisningens nøyaktighet. Andre variable som med fordel ka fremvises omfatter porestørrelse, porøsitet, permeabilitet, sementerings- og sprekkdensitet samt lignende faktorer. Det bør også bemerkes at kvalitative vurderinger, slik som høy, middels eller lav porøsitet kan overføres til fargeintensiteter for anvendelse i enkelte databehandlings-kanaler for interaktiv analyse, og nye variable slik som korn/matrise-forhold kan lett angis.

Innenfor feltet organisk geo-kjemi kan fargebehandlings-kanalene forsynes med data som angir prosentandel og type av organisk karbon og hydrokarbon, slik det kan oppnås ved hjelp av utstyr for pyrolyse, romatografi og massespektrometri. Organisk stofftype, f. eks amorf eller trelignende, kan også utnyttes i anvisninger med sikte på å oppnå bedre tolkning av kildebergarter og kildereservoarer.

Ved analyse av elektrofyiske brønnregistreringer kan mange av registreringsverdiene med fordel behandles under gjensidig påvirkning ved hjelp av fargekanaler, idet motstandsverdier, porøsitet og gammastråleregistreringer utgjør åpenbare para-metervalg, da disse vil bidra til å anvise opptegninger av vannmetning som funksjon av dybden, vurdering av oljefore-komster på stedet, fremvisning av kapilartrykk og permeabilitet. Interaktiv fargeanvisning kan også være anvendbar for klarere erkjennelse av sandharde typer ut i fra løpende registreringer, særlig av gammastråling og lydmålinger, samt målinger av motstand og porøsitet, da disse parametre har bestemte litografiske tilleggskjennetegn og den sammensatte kombinasjon av registrerte verdier lettere kan tolkes ved dannelse av farger enn ved en hvilken som helst annen tilgjengelig fremgangsmåte. Registrert kontinuerlig informasjon av helningsverdier er sammensatt på lignende måte og økes i høy grad ved interaktiv fargeanalyse.

Ovenfor er det beskrevet en ny fremgangsmåte for interaktiv fargeanalyse av innbyrdes beslektede typer av data. Denne analyseteknikk gir en fremgangsmåte hvor en operatør kan kontinuerlig innstille inngangsdata i gitterform eller ras-terf orm ved hjelp av selektiv fargeblanding og avveining av fargeintensitet, for derved å frembringe en best mulig tolkbar fremvisning av vedkommende datasamling. En dyktig opera-tør vil være i stand til analyse under gjensidig påvirkning av vedkommende flere beslektede dataattributter ved hjelp av empirisk prosessregulering for å frembringe en bestemt fremvisning av de spesielle egenskaper som det gjelder.

Forandringer kan gjøres med hensyn til kombinasjoner og utførelse av de prosesstrinn som er beskrevet ovenfor og vist på tegningene, forutsatt at sådanne forandringer kan gjøres i de omtalte utførelser uten at oppfinnelsens ramme over-skrides, slik den er definert i de følgende patentkrav.

Claims (9)

1. Anordning for behandling av geofysiske data for å oppnå optimalt tolkbar anvisning av disse, idet anordningen omfatter: databehandlingsutstyr for digital behandling og lagring av flere registreringsrekker av nevnte geofysiske data og som hver angir amplityde som funksjon av tiden for en valgt parametrisk attributt for vedkommende data, digitalt behandlingsutstyr for dannelse av et raster- mønster i to koordinater og med gitterruter av samme forut bestemte størrelse, karakterisert ved at databehandlingsutstyret videre omfatter utstyr for avsøkning av hver registreringsrekke for seg og for derved å utlede påfølgende stikkprøver som dekker hvert sitt tidsavsnitt langs tidsaksen, utstyr innrettet for å finne den høyeste toppamplityde som forekommer i samtlige avsøkte tidsavsnitt-stikk-prøver, utstyr for å opprette en fargeintensitetskala som dekker hele amplitydenivået fra et valgt minstenivå til nevnte fastlagte største amplityde, utstyr for å legge de forskjellige påfølgende tids avsnitt-stikkprøver inn i rastermønstere, og for å tillegge samtlige gitterruter som dekkes av en og samme tidsavsnitt-stikkprøve samme fargeintensitetsnivå i samsvar med tidsavsnittets største amplityde og innenfor nevnte opprettede skala, og fremvisningsutstyr for å gjengi de forskjellige registreringsrekker i rastermønsteret i innbyrdes forskjellige overlappende farger, samt for innstilling av fargeforholdet mellom registreringsrekkene til empirisk optimal tolkning av de overlappende datagjengivelser.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter utstyr for ikke-lineær variasjon av fargeintensitetsnivået for minst en av nevnte parametriske attributter for vedkommende data.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter utstyr for lineær variasjon av fargeintensitetsnivået for minst en parameterattributt for nevnte data.

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte fremvisningsutstyr omfatter flere fremvisningshukommelser (82-88) for å motta nevnte dataregistreringsrekker i rasterform, flere sammenkoblingsorganer som frembringer styrt utgang fra nevnte fremvisningshukommelser, samt fargemonitorutstyr (38) som mottar utgangsdata fra sammenkoblingsorganene.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at sammenkoblingsorganene omfatter flere oppslagstabeller (90-96) som er tilkoblet hver sin av nevnte fremvisningshukommelser (82-88), samt flere fargekombinerte logikkenheter (100,102,104) som hver etter valg kan kobles til minst en av nevnte oppslagstabeller.

6. Fremgangsmåte for behandling av geofysiske data for å oppnå optimalt tolkbar anvisning av disse ved hjelp av digitalt databehandlingsutstyr som tilføres og bringes til å lagre flere registreringsrekker av nevnte geofysiske data og som hver angir amplityde som funksjon av tiden for en valgt parametrisk attributt for nevnte data, hvorpå et raster-mønster i to dimensjoner med gitterruter av samme innbyrdes størrelse dannes for visuell avbildning av registreringsrekkene , karakterisert ved at: hver registreringsrekke avsøkes for å utlede påfølgende stikkprøver som dekker hvert sitt tidsavsnitt langs tidsaksen og den største toppamplityde for samtlige stikkprøver fastlegges, det opprettes en fargeintensitetsskala som med varie rende intensitetsnivå dekker hele amplitydeområdet fra et valgt minstenivå til nevnte fastlagte største toppamplityde, de forskjellige påfølgende tidsavsnitt-stikkprøver legges inn i rastermønsteret, og samtlige gitterruter som dekkes av en og samme tidsavsnitt-stikkprøve gis samme fargeintensitetsnivå i samsvar med tidsavsnittets største amplityde og innenfor nevnte opprettede skala, idet de forskjellige registreringsrekker tildeles innbyrdes forskjellige farger i rastermønsteret, som derved bringes til å danne flere innbyrdes overlappende datagjengivelse, hvis tolkning lettes ved empirisk å innstille fargeforholdet mellom registreringsrekkene for optimal tolkning.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at fargeintensitetsnivået for minst en av nevnte parametriske attributter varieres ikke-lineært.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at fargeintensitetnivået for minste en av de parametriske attributter varieres lineært.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at nullgjennomgangs-punktene langs tidsaksen for hver registreringsrekke fastlegges som ytterpunkter hver tidsavsnitt-stikkprøve, det fargeintensitetsnivå som tilsvarer toppamplityden mellom hver par av tilstøtende nullpunktgjennomganger fastlegges, og nevnte fastlagte fargeintensitetsnivå tildeles alle gitterruter som ligger mellom vedkommende par av nullgjennomgangs-punkter.