NO860349L - Fremgangsmaate ved fremstilling av hyposensitive forbindelser. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye kjemiske forbindelser som utviser verdifull farmasøytisk aktivitet, i særdeleshet som lipoxygenaseinhibitorer som utviser antiinflammatorisk og antiallergiske egenskaper. De nye forbindelser har formelen:

og salter derav,

hvori r<1>er uavhengig hydrogen, alkyl, aryl, hydroxyalkyl, carboxy, carbalkoxy, carbamoyl, alkylencarboxy, arylencarboxy, alkylencarbalkoxy, alkanoyl, formyl, nitrilo, amino, aminoalkylen, alkylamino, dilaverealkylamino, carboxamid, halogen, trihalomethyl, hydroxy, alkoxy, aralkoxy, aryloxy, nitro, sulfamoyl, mercapto, alkylthio, benzyloxy eller alkylthio;

R^ er alkyl, hydroxyalkyl, carboxy, aryl, carbamoyl, carbalkoxy, alkanoyl, nitrilo, amino, alkylamino, halogen, trihalomethyl, aryloxy, nitro, sulfamyl, mercapto alkylthio eller dilaverealkylamino;

Ar er fenyl, nafthyl eller en nitrogen-, oxygen-eller svovelholdig heterosyklisk eller benzoheterosyklisk ring;

X er alkylen inneholdende opptil 4 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 8 carbonatomer;

R er hydrogen, alkyl eller halogen;

x<l>er oxygen, svovel eller -NR<4>;

Z er alkylen inneholdende opptil 10 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 12 carbonatomer innbefattende fra 0 til 2 dobbeltbindinger, forutsatt at i de tilfeller hvor m = 0, kan Z være bundet til (CR = CR)nvia et oxygen, svovel eller NR<4>, eller Z sammen med carbonatomene av (CR = CR)n, til hvilke den er bundet, kan danne en sykloalkyl-idenring;

R^ er en substituent bundet til et av carbonene i Z og er oxo, -OR<4>, -SR<4>, -N(R4)2,-COOR<4>, -CON(R<4>)2, CHO eller

COR5 ;

R<3>er hydrogen, cycloalkyl, carboxy, -OR<4>, -N(R<4>)2/trifluormethyl, dialkylamino, carbalkoxy, aryl, aralkyl

eller

R<4>er hydrogen, alkyl, benzoyl, alkanoyl, aryl eller aralkyl;

R<5>erOR4 eller N(R<4>)2;

R' er H ellerR<5>;

m er 0 eller 1;

m<1>er 0 eller 1;.

m<2>er 0 eller 1;

n er 1 eller 2;

n^ er 1, 2 eller 3 hvis Ar ikke er fenyl; hvis Ar er fenyl er n<1>1 eller 3;

n<2>er 1 eller 2;

n<3>er 0, 1 eller 2; og

r er 0 eller 1;

forutsatt at når m, m^, m<2>, r og n<2>er 0, ogR<3>er C-R'

O

er n 2, og ytterligere forutsatt at når m^, r, n, n<2>og n<3>er 1, m er 0 og R<2>er OR<4>, kan Ar ikke være usubstituert fenyl eller hydroxyfenyl.

Innen den generiske klasse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er de subgeneriske forbindelser av formlene:

og salter derav,

hvori Ar er en nitrogen-, oxygen- eller svovelheterosyklisk ring eller en benzoheterosyklisk ring;

hver R-L er uavhengig hydrogen, alkyl, aryl, carboxy, carbalkoxy, alkylencarboxy, arylencarboxy, alkylencarbaloxy, alkanoyl, formyl, nitrilo, amino, aminoalkylen, alkylamino,

carboxamid, halogen, trihalomethyl, hydroxy, alkoxy, aralkoxy, aryloxy, nitro, sulfamoyl, mercapto eller alkylthio;

hver R er er H eller alkyl;

X-'- er oxygen, svovel eller -NR<4>;

Z er en alkylenkjede inneholdende opptil 10 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 12 carbonatomer inneholdende 0 til 2 dobbeltbindinger, og Z kan være bundet til (CR = CR)ngjennom et oxygen, svovel eller NR<4>;

hverR<2>er en substituent bundet til carbonatomet støtende til den olefiniske binding av Z valgt fra gruppen bestående av oxo, -OR4, -SR4, -N(R<4>)2/ogCOR<5>;

hverR<4>er hydrogen, alkyl, benzoyl, lavere alkanoyl, aryl eller aralkyl;

R<5>erOR<4>, N(R<4>)2eller H;

hverR<3>er hydrogen, cycloalkyl, aralkyl, aryl, CF3eller dialkylamino;

R' er H eller R<5>

r = 0 eller 1;

m = 0 eller 1;

n = 1 eller 2;

n<2>=1eller 2;

n<2>=1eller 2; og

n<3>=leller 2.

Gruppen Ar er en heterosyklisk ring som inneholder minst ett oksygen-, svovel- eller nitrogenatom, og innbefatter de såkalte benzoheterosykliske ringer. Eksempler på heterosykliske ringer innbefatter pyrrol, pyridin, thiofen, thiazol, oxazol, benzofuran, kinolin, indol, benzothiofen, benzoxazol og lignende heterosykliske ringer, så vel som N-oxydene av de nitrogen-heterosykliske grupper. Ar er fortrinnsvis kinolin, indol, benzofuran, pyridin eller benzo-thiof en. Indolet kan være N-substituert med R^, hvori R^ er hydrogen, lavere alkyl, lavere alkenyl, C4-C3cycloalkyl, C4~Cg cycloalkenyl, aryl, aryllaverealkyl, aralaverealkenyl, laverealkylcarbonyl, arylcarbonyl, aralaverealkylcarbonyl, aralaverealkenylcarbonyl, pyridyllaverealkyl eller kinolyl-laverealkyl.

Alkylgruppene, enten alene eller innen de forskjel lige substituenter ovenfor definert, er fortrinnsvis lavere alkyl som kan være rettkjedet eller forgrenet og innbefatte methyl, ethyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, amyl, hexyl o.1.

Halogenatomene i halogen og trihalomethyl er Cl, Br, I eller fortrinnsvis F. Arylgruppene er fortrinnsvis fenyl eller nafthyl.

Arylgruppene, dvs. fenyl, arylgruppen av arylalkyl, og benzoyl kan være usubstituert eller substituert med en eller to substituenter slik som OH, alkoxy, aryloxy, aryl-alkyloxy, halogen, alkyl, carboxy, carbalkoxy, carboxamid og lignende grupper.

Stereokjemien rundt dobbeltbindingene i formler II og III er enten i E- eller Z-konfigurasjon.

De foretrukne forbindelser av formel II er de hvoriR<2>erOR<4>, n er 1, n<2>er 1 og Z inneholder opptil 5 carbonatomer i hovedkjeden og er bundet direkte til (CR = CR)nmed en kovalent binding.

Oppfinnelsen omfatter også terapeutiske preparater med de ovenfor angitte formler:

eller

hvori R', R<1>, Ar, R, Z,R<2>,R3,R4,R<5>, n, n<1>,n2,n3 er som ovenfor definert. Sluttelig angår oppfinnelsen også anvendelse av disse forbindelser som terapeutiske midler som utviser antiinflammatorisk og antiallergisk aktivitet.

Lignende forbindelser, men forbindelser som atskiller seg fra den generiske klasse av formel III, er kjent innen faget. Eksempelvis ble ethyl (3-( indol-3-yl) acrylat som ble syntetisert av Piozzi og Funganti [se Ann. Chem, 57 (5), 486-491 (1969)] funnet bare å utvise antimikrobiell aktivitet av Whitehead og Whitesitt [se Journal of Medicinal Chemistry, 17 (12), 1298-1304 (1974)].

Også fremstilling av

så vel som 3-(2-methylindol-3-yl)-3-fenyl-2-priopionat

er beskrevet i tysk offentliggjørelsesskrift 2 059 386

(1971) .

De foretrukne forbindelser av formel III er de hvori n er 2, n<2>er 1 og Z inneholder 1-6 carbonatomer, og r er 0 eller 1, og hvor ingen av disse er tidligere blitt beskrevet eller syntetisert.

De nye forbindelser av formler II og III fremstilles etter kjente prosedyrer ut fra kjente utgangsforbindelser. Den etterfølgende prosedyre er et eksempel hvori carbonylgruppen i reaktant IV kondenseres med det aktive methylen i reaktant V og VI:

Kondensasjonen av forbindelse IV med hver av forbindelse V og VI kan utføres i nærvær av et metallhydrid, vanligvis natriumhydrid, og lettes ved tilveiebringelse av forbindelsene av formler V og VI i form av dialkylfosfono eller trifenylfosfidoderivatet på den reaktive methylengrup-pen.

Reaksjonen utføres hensiktsmessig i et løsningsmiddel som selvsagt er ikke-reaktivt under de anvendte reaksjons-betingelser, vanligvis ved romtemperatur, selv om tempera-turer opp til reaksjonsblandingens tilbakeløpstemperatur også kan anvendes. Egnede løsningsmidler er dimethylforma-mid, dimethylacetamid o.l. Vanligvis foretrekkes det å anvende forbindelser av formel VI, hvori R' er en alkoxy-gruppe, dvs. esterformen, fra hvilken de andre funksjonelle grupper, hvori R' er hydrogen, dvs. aldehyd, -0H, dvs. den frie carboxygruppe og N(R<4>)2, dvs. amidet, etter kondensasjonen kan dannes etter klassiske metoder.

Mange variasjoner av denne prosedyre kan anvendes for å danne forskjellige derivater representert ved R<2>i forbindelsene av formel II. Eksempelvis kan de tilsvarende forbindelser av formel III omdannes til de av formel I ved egnede klassiske reaksjoner. Eksempelvis kan forbindelser av formel III, hvori R' er H eller OR<4>, dvs. aldehydet eller esteren, omdannes til forbindelser av formel II, hvori R<2>er hydroxy, ved omsetning av aldehydgruppen med et Grignard reagens under dannelse av en sekundær alkohol, eller reduksjon av estergruppen til en primær alkohol. Mange av forbindelsene av formel III tjener således som mellomprodukter ved fremstilling av forbindelsene av formel II, og er anvendbare for flere formål i tillegg til deres anvendelse som terapeutisk aktive forbindelser.

Enkelte av sluttproduktene av formler II og III kan ytterligere behandles under dannelse av andre analoge forbindelser ved f.eks. fjerning av benzylgrupper ved hydrogenolyse, dvs. benzyloxy til hydroxy, substitusjon og omdannelsesreaksjoner, dvs. nitro til amino ved klassisk reduksjon og nitril til carboxyl ved hydrolyse.

En annen subgenerisk klasse av forbindelser innen oppfinnelsens ramme er en klasse av homocinnamylalkoholer, som også utviser hyposensibilitetsegenskaper, og som har strukturformelen

og salter derav, hvori

Ar er fenyl, nafthyl, eller en nitrogen-, oxygen-eller svovelheterosyklisk ring;

hver R<1>er uavhengig hydrogen, lavere alkyl, aryl, hydroxy, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, benzyloxy, trihalomethyl, lavere alkoxy, aryloxy, aryl-lavere alkoxy, nitrilo, carboxy, carbo-lavere alkyl, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamyl;

hver R er hydrogen, alkyl eller halogen;

hver R<6>er lavere alkyl, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, trihalomethyl, aryloxy, nitrilo, carboxy, carbolaverealkoxy, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eler sulfamyl;

X er en alkylenkjede inneholdende opptil 4 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 8 carbonatomer;

Z er en alkylenkjede inneholdende opptil 10 carbon atomer i hovedkjeden og opptil totalt 12 carbonatomer og fra 0 til 2 dobbeltbindinger, eller Z sammen med carbonatomene av (CR = CR)n, til hvilke den er bundet, kan danne en cycloalkylidenring;

hver R<2>er en substituent bundet til en av carbonatomene av Z og er OR<4>;

hverR<3>er hydrogen, cyclolaverealkyl, aryl, CF3, dilaverealkylamino, carboxy eller carbolaverealkoxy;

hver R<4>er hydrogen, lavere alkyl, benzoyl, lavere-alkanoyl, aryl eller laverearalkyl;

m<2>= 1 eller 2;

n<1>= 1, 2, eller 3 når Ar er forskjellig fra fenyl, men n-<*->= 1 eller 3 når Ar er fenyl; ;n<2>= 1 eller 2; ;n<3>= 1 eller 2; ;forutsatt at når Ar er fenyl og n, n<2>og n<3>er 1, kan Ar ikke være usubstituert fenyl eller hydroxyfenyl. ;Alkoholer som strukturelt er like med, men som atskiller seg fra forbindelsene av formel VII, er kjent innen faget. Europa patentsøknad 125 919 til Yamanouchi Pharma-ceutical K.K. beskriver en klasse av cinnamylalkoholer, snarere enn homocinnamylalkoholene ifølge foreliggende oppfinnelse . ;G.C.M. Aithic et al., Tet. Letters, 4419 (1975) beskriver syntesen av følgende umettede alkoholer: ; Forbindelser av formel VII kan syntetiseres ved omsetning av det egnede aryl-Grignard reagens eller aryl-lithiumsalt og et allylepoxyd. Denne reaksjonen er som følger: ; Den således erholdte alkohol kan oxyderes til aldehyd som deretter kan koples med et keton. Hydridreduksjon av aldolkondensasjonsproduktet vil gi et annet produkt innen betydningen av formel VIII, hvori n = 2. ;Alternativt kan et arylacetaldehyd og et keton omsettes i basisk medium under dannelse av et ketoprodukt, som ved hydridreduksjon vil gi den ønskede alkohol innen betydningen av formel VII. ; Hvis substituentene i seg selv er reaktive under reaksjonsbetingelsene, kan substituentene i seg selv beskyttes i henhold til vel kjente teknikker innen faget. ;Et utall av beskyttende grupper kjent innen faget kan anvendes. Eksempler på mange av disse mulige grupper kan finnes i "Protective Groups in Organic Synthesis" av T.W. Green, John Wiley og sønner, 1981. ;Foreliggende nye forbindelser danner salter med syrer når en basisk aminofunksjon er til stede, og salter med ;baser når en syrefunksjon, dvs. carboxyl er til stede. Alle slike salter er anvendbare ved isolering og/eller rensing av de nye produkter. Av særlig verdi er de farmasøytisk akseptable salter med både syrer og baser. Egnede syrer innbe- ;fatter f.eks. saltsyre, svovelsyre, salpetersyre, benzensul-fonsyre, toluensulfonsyre, eddiksyre, eplesyre, vinsyre o.l. som er farmasøytisk akseptable. Basiske salter for farma-søytisk bruk er Na-, K-, Ca- og Mg-saltene. ;Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres til en vert på et utall forskjellige former tilpasset den valgte administreringsmåte, dvs. oralt, intravenøst, intra-muskulært eller subkutant, topisk eller ved inhalering. ;Den aktive forbindelse kan adiministreres oralt, f.eks. med et inert fortynningsmiddel eller med en assimi-lerbar spiselig bærer, eller kan innelukkes i en hard eller myk gelatinkapsel, eller kan presses til tabletter, eller kan inkorporeres direkte i maten. For oral terapeutisk ådministrering kan den aktive forbindelse inkorporeres med eksipienter og anvendes i form av spiselige tabletter, buk-kale tabletter, pastiller, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, kjeks o.l. Slike preparater skal inneholde minst 0,1 % aktiv forbindelse. Vektprosenten av sammensetningen og preparatet kan selvsagt varieres og kan hensiktsmessig være mellom 2 og 60 vekt% av enheten. Mengden av aktiv forbindelse i slike terapeutisk anvendbare preparater er slik at en egnet dose oppnås. Foretrukne preparater ifølge oppfinnelsen fremstilles slik at en oral doseringsenhet inneholder mellom 50 og 300 mg aktiv forbindelse. ;Tabletter, piller, pastiller, kapsler o.l. kan også inenholde følgende: et bindemiddel slik som gummi tragakant, akasi, maisstivelse eller gelatin; eksipienter slik som dicalciumfosfat; et oppbrytende middel slik som maisstivelse, potetstivelse, alginsyre o.l.; et smøremiddel slik som sucrose, lactose eller saccharin kan tilsettes, eller et smaksgivende middel slik som peppermynte, vintergrønnolje eller kirsebærsmak kan tilsettes. Når doseringsenhetsformen er en kapsel, kan den i tillegg til materialene av den ovenfor angitte type inneholde en væskeformig bærer. Forskjellige andre materialer kan være til stede som belegg eller for på annen måte å modifisere den fysikalske form av doseringsenheten. Eksempelvis kan tabletter, piller eller kapsler belegges med skjellakk, sukker eller begge deler. ;En sirup eller eliksir kan inneholde den aktive forbindelse, sucrose som søtningsmiddel, methyl og propylparabener som konserveringsmidler, et fargestoff og et smaksgivende stoff slik som kirsebær eller appelsinsmak. Selvsagt må ethvert materiale som anvendes ved fremstilling av enhver doserings-enhetsform være farmasøytisk rent og hovedsakelig ikke-toksisk i de anvendte mengder. I tillegg kan den aktive forbindelse inkorporeres i preparater med forlenget frigivelse . ;Den aktive forbindelse kan også administreres par-enteralt eller intraperitonealt. Oppløsninger av den aktive forbindelse som en fri base eller farmakologisk akseptabelt salt kan fremstilles i vann hensiktsmessig blandet med et overflateaktivt middel slik som hydroxypropylcellulose. Dispersjoner kan også fremstilles i glycerol, væskeformige polyethylenglycoler og blandinger derav, og i oljer. Under vanlige lagrings- og bruksbetingelser inneholder disse preparater et konserveringsmiddel for å forhindre vekst av mikroorganismer. ;De farmasøytiske former som er egnet for injeksjon innbefatter sterile vandige løsninger eller dispersjoner og sterile pulvere for senere fremstilling av sterile injiserbare løsninger eller dispersjoner. I alle tilfeller må formen være steril og må være flytende i den grad at den kan anvendes i sprøyte. Den må være stabil under fabrikasjons-og lagringsbetingelsene og må konserveres mot en forurens-ende virkning av mikroorganismer slik som bakterier og sopp. Bæreren kan være et løsningsmiddel eller dispersjonsmedium inneholdende f.eks. vann, ethanol, polyol (f.eks. glycerol, propylenglycol og væskeformig polyethylenglycol o.l.), egnede blandinger derav og vegetabilske oljer. ;Den riktige fluiditet kan opprettholdes f.eks. ved anvendelse av et belegg slik som lecithin, ved oppretthol-delse av den krevede partikkelstørrelse når det gjelder en dispersjon, og ved anvendelse av overflateaktive midler. En beskyttelse mot virkningen av mikroorganismer kan oppnås med forskjellige antibakterielle og antifungale midler, f.eks. parabener, klorbutanol, fenol, sorbinsyre, thimerosal o.l. ;I mange tilfeller vil det være fordelaktig å innbefatte iso-toniske midler, f.eks. sukkere eller natriumklorid. Forlenget absorpsjon av de injiserbare preparater kan oppnås ved anvendelse av midler som forsinker absorpsjonen i prepa-ratene, f.eks. aluminiummonostearat og gelatin. ;Sterile injiserbare løsninger fremstilles ved innarbeidelse av den aktive forbindelse i den nødvendige mengde i det egnede løsningsmiddel med forskjellige av de andre bestanddeler som er angitt ovenfor, etterfulgt av sterili-seringsfiltrering. Generelt fremstilles dispersjoner ved innarbeidelse av den steriliserte aktive bestanddel i en steril bærer som inneholder hoveddispersjonsmediet og de nødvendige andre bestanddeler blant de som er angitt ovenfor. Når det gjelder sterile pulvere for fremstilling av sterile injiserbare løsninger, er de foretrukne fremstil-lingsmetoder vakuumtørking og frysetørkingsteknikker som gir et pulver av den aktive bestanddel pluss enhver ytterligere ønsket bestanddel fra en på forhånd sterilfiltrert løsning derav. ;De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. ;Eksempel 1;Ethyl- 5-( l- benzylindol- 3- yl)- 2, 4- pentadienoat;Til en suspensjon av 1,08 g (60 % reagens, 27 mmol) natriumhydrid i 20 ml tetrahydrofuran (THF), omrørt på et isbad, ble dråpevis tilsatt 6 ml (6,7 g, 27 mmol) fosfono-crotonat. Den resulterende blanding ble omrørt i ytterligere en time på kjølebadet, og en løsning av 4,2 g (18 mmol) l-benzylindol-3-carboxaldehyd i 25 ml vann ble tilsatt. Denne blanding ble overført til en skilletrakt, og lagene ble separert. Det vandige lag ble ekstrahert med to 50 ml's porsjoner ethylacetat. Det kombinerte organiske lag ble vasket med to 25 ml's porsjoner saltvann, ble tørket (magnesiumsulfat) og ble konsentrert på en rotasjonsfordamper under dannelse av en olje. Rensing på en tørr kolonne (25 % ethylacetat i hexan) etterfulgt av krystallisering (aceton-ether) gav 3,7 g produkt som orangefargede krystaller, sm.p. 110-112. MS (EI): 331 (M+), 240 (M+-C7H7), 167 ;(M+-C7H7-CO2C2H5). NMR spektrum (CDCI3) viste en triplett sentrert ved 6 1,26 (J = 7Hz), en singlett ved 6 5,21, en dublett sentrert ved 6 5,8 som er signalet av det olefiniske proton tilstøtende til carbonylgruppen. Resten av proton-signalene klumpet seg rundt 6 7,25 ppm. ;Eksempel 2;5-( l- benzylindol- 3- yl)- 2, 4- pentadiensyre;Til en løsning av 1,2 g (3,6 mmol) ethyl-5-(1-benzylindol-3-yl)-2,4-pentadienoat i 250 ml ethanol ble tilsatt under omrøring og romtemperatur en løsning av 1 g (19 mmol) kaliumhydroxyd i 5 ml vann. Den resulterende blanding ble omrørt i 4 dager. Mesteparten av ethanolen ble fjernet på en rotasjonsfordamper, den konsentrerte reaksjonsblanding ble tatt opp i 150 ml vann, vasket med to 30 ml's porsjoner ethylacetat og ble surgjort til pH 3 med IN vandig HCl. Det gule bunnfall ble ekstrahert med ethylacetat, vasket med to 30 ml's porsjoner vann, tørket (MgS04) og konsentrert på en rotasjonsfordamper under dannelse av 1 g produkt. Krystallisering fra ethylacetat gav orangefargede krystaller, sm.p. 194-136. MS (EI): 259 (M+C02), 258 (M+-C02H); NMR (CDCI3): 6 5,30 (s,2), 6 5,76, (d, J = 15Hz, 1), andre protonsignaler fremkom mellom 6 6,8 til 6 7,8. ;Eksempel 3 ;N-( 4- carbethoxyfenyl)- 5-( l- benzylindol- 3- yl)- 2, 4- pentadien-amid ;Til en suspensjon av 0,9 g (2,9 mmol) 5-(l-benzylindol-3-yl)-2,4-pentadiensyre i 20 ml methylenklorid ble dråpevis tilsatt under omrøring og ved romtemperatur 0,26 ml (0,38 g, 3 mmol) oxalylklorid, etterfulgt av fire dråper N,N-dimethylformamid (DMF). Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 90 min. og ble konsentrert på en rotasjonsfordamper. Residuet ble oppløst i 10 ml vannfri methylenklorid og ble dråpevis tilsatt til en løsning av 0,44 g (2,7 mmol) ethyl-p-aminobenzoat i 5 ml methylenklorid og 1,3 ml pyridin. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer og ble vasket med mettet vandig natrium- bicarbonatløsning og vann, og ble tørket (MgSC^). Rensing med en tørr kolonne (hexan:ethylacetat, 2:1), etterfulgt av krystallisering (aceton-petroleumether) gav 250 mg gule krystaller, sm.p. 162-166. MS (EI) = 450 (M+), 286 (M+-HN<C>6H4C02<C>2H5); NMR (CDCI3): 6 1,35 (t, J = 7Hz, 3), 6 4,28, (q, J = 7Hz, 2), 6 5,22 (s,2), 6 5,95 (d, J = 15Hz, 1). ;Eksempel 4 ;Ethyl- 5-( l- benzyl- 5- benzyloxyindol- 3- yl)- 2, 4- pentadienoat ;På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 4 g (15 mmol) l-benzyl-5-benzyloxyindol-3-carboxaldehyd behandlet med 20 mmol triethylfosfonocrotonat, som etter tørr-kolonnekromatografi (hexan:ethylacetat, 2:1) og krystallisering (ether) gav 1,2 g produkt som gule krystaller, sm.p. 130-131. MS (EI): 437 (M+), 346 (M+-C7H7), 273 (M+-C7H7-C02Et); NMR (CDCI3): 6 1,22 (t, J = 6Hz, 3), 6 4,08, (q, J = 6Hz, 2), 6 5,10 (s,2), 6 5,21 (s,2), 6 5,80 (d, J = 15Hz, 1), andre protonsignaler fremkom mellom 6 6,72 og 6 7,35. ;Eksempel 5 ;5-( l- benzyl- 5- benzyloxyindol- 3- yl)- 2, 4- pentadiensyre;På lignende måte som beskrevet i eksempel 2, ble 1 g (2,4 mmol) ethyl-5-(benzyl-5-benzyloxyindol-3-yl)-2,4-pentadienoat behandlet med 0,5 g (8,6 mmol) kaliumhydroxyd i ethanol-vann under dannelse av pulver, sm.p. 202-203. MS (EI): 365 (M+-C02), 274 (M+-C02-CH2C6H5); NMR (DMSO-d6): 6 5,14 (s,2), 5 5,36 (s,2) 6 5,89 (d, J = 15Hz, 1). ;Eksempel 6 ;Ethyl- 5-( l- benzyl- 5- methoxyindol- 3- yl)- 2, 4- pentadienoat;På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 2,65 g (10 mmol) l-benzyl-5-methoxyindol-3-carboxyaldehyd behandlet med triethylfosfonocrotonat, som etter tørrkolonnekroma-tografi (25 % ethylacetat i hexan) gav 3,2 g produkt som gult pulver. Denne substans kan ytterligere renses ved krystallisering fra ether under dannelse av gule krystaller, sm.p. 93-96. MS (EI): 361 (M+), 288 (M+-C02Et), 270 (M+-CH2C6H5), NMR (CDCI3): 6 1,30 (t, J = 7Hz, 2), 6 3,86 (s,3) 6 4,18 (q, J = 7Hz, 2), 6 5,18 (s,2), 6 5,86 (d, J = 15Hz, 1), 6 7,46 (dd, J = 15Hz, 10Hz). ;Eksempel 7 ;5-( l- benzyl- 5- methoxyindol- 3- yl)- 2, 4- pentadiensyre;På lignende måte som beskrevet i eksempel 2, ble 1,8 g (5 mmol) ethyl-5-(l-benzyl-5-methoxyindol-3-yl)-2,4-pentadienoat hydrolysert under dannelse av syren som gule krystaller. Krystallisering i ethanol gav 1,3 g gule nåler, sm.p. 168 (spaltning). MS (EI): 333 (M+), 289 (M+-C02), 282 (M+-C02H) 242 (M<+-C>7H7), 198 (M+-C<0>2<->C7H7); NMR (CDCI3/DMSO-d6): 6 3,70 (s,3), 6 5,14 (s,2), 6 5,67 (d, J = 15Hz, 1), resten av signalene fremkom mellom 6 6,5 til 6 7,4. ;Eksempel 8 ;Ethyl- 5-( l- benzylindol- 3- yl)- 2- ethyl- 2, 4- pentadienoat;En blanding av 5 g (19 mmol) l-benzyloxy-3-(3-hydroxy-l-propen-l-yl)-indol og 25 g aktivert mangandioxyd i 500 ml diklormethan ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og ble filtrert gjennom celitt ®. Manganforbindelsen ble vasket grundig med en blanding av diklormethan og ethylacetat inntil celitt laget var fargeløst. Det kombinerte filtrat og vaskeløsning ble konsentrert på rotasjonsfordamper, og residuet ble renset på en tørr kolonne (25 % ethylacetat i hexan) under dannelse av 2,3 g 3-(l-benzylindol-3-yl)-acrolein. ;På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 2,3 g (8 mmol) av aldehydet behandlet med 2,5 g (10 mmol) tri-ethyl-2-fosfonobutyrat. Rensing av det urene produkt ved tørrkolonnekromatografi (hexan:ethylacetat, 2:1) gav 1,8 g ren ester som gult pulver med sm.p. 100-102°C. Ved analyt-isk TLC (25 % ethylacetat i hexan) viste dette materialet to flekker, Rf = 0,70 og Rf = 0,65, svarende til 2Z og 2E-isomeren. MS (EI) = 359 (M+), 334 (M+-C2H5);NMR-spekteret viste methylenprotonene av ethylgruppen som to sett av kvartett (J + 7,4Hz) sentrert ved 6 2,35 og 6 2,17 i et forhold på ca. 2:1. ;Eksempel 9;5-( l- benzylindol- 3- yl)- 2- ethyl- 2, 4- pentadiensyre;På lignende måte som beskrevet i eksempel 2, ble 1,8 g (5 mmol) ethyl-5-(l-benzylindol-3-yl)-2-ethyl-2,4-pentadiensyre hydrolysert under dannelse av den tilsvarende syre med sm.p. (ether) 169-170°C. NMR (CDCl3/DMSO-d6)-spekteret viste en bred triplett og kvartett ved 6 1,10 og 6 2,47, benzylmethylensignalene fremkom ved 6 5,30 som en bred singlett. ;Eksempel 10;Ethyl- 5-( indol- 3- yl)- 2, 4- pentadienoat;a) På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 2,2 g (7,75 mmol) l-p-klorbenzoylindol-3-carbaxaldehyd behandlet med triethylfosfonocrotonat under dannelse av 4,8 g av en uren blanding som en rød oljeaktig substans. Rensing ved tørrkolonnekromatografi (hexan:ethylacetat, 2:1), etterfulgt av triturering i ether, gav 0,65 g produkt som gult pulver, sm.p. 150-151. MS (EI): 241 (M+), 168 (M+-C02Et); NMR (CDC13): 6 1,32 (t, J = 7,5Hz, 3), 6 4,18 (q, J = 7,5Hz, 2), 6 5,86 (d, J = 15Hz, 1). b) Denne forbindelse ble også fremstilt ved debenzy-lering av ethyl-5-(l-benzylindol-3-yl)-2,4-pentadienoat ved ;hydrogenolyse.;Eksempel 11 ;Ethyl- 5-( l- benzyl- 2- methylindol- 3- yl)- 2, 4- pentadienoat;På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 5 g (20 mmol) l-benzyl-2-methylindol-3-carboxaldehyd omsatt med triethylfosfonocrotonat som etter tørrkolonnekromatografi (hexan:ethylacetat, 2:1) og triturering fra ether gav 3,1 g ethyl-5-(l-benzyl-2-methylindol-3-yl)-2,4-pentadienoat, sm.p. 117-118. MS (EI) = 345 (M+), NMR (CDCI3): 6 1,34 (t, J = 7,5Hz, 3), 6 2,43 (s,3), 6 4,20 (q, J = 7,5Hz, 2), 5 5,24 (s,2), 5 6,40 (d, J = 15Hz, 1). ;Eksempel 12 ;5-( l- benzyl- 2- methylindol- 3- yl)- 2, 4- pentadiensyre;På lignende måte som beskrevet i eksempel 2, ble 2,5 g (7,2 mmol) ethyl-5-(l-benzyl-2-methylindol-3-yl)-2,4-pentadienoat hydrolysert under dannelse av, etter triturering i ether, 1,4 g av syren som gult pulver, sm.p. 146-148. MS (EI): 317 (M+), NMR (DMSO-d6): 6 2,44 (s,3), 6 5,3 (s,2) 6 6,30 (d, J = 15Hz, 1). ;Eksempel 13;l- benzyl- 3-( 3- hydroxy- l- propen- l- yl)- indol;Til en løsning av 4,7 g (15 mmol) ethyl-3-(1-benzylindol-3-yl)-acrylat i 300 ml diethylether, omrørt på et isbad, ble porsjonsvis tilsatt 1,6 g (0,03 mol) lithium-aluminiumhydrid (LAH). Den resulterende blanding ble omrørt i 10 min., og reaksjonen ble stanset ved dråpevis tilsetning av 2,2 ml vann. Blandingen ble filtrert gjennom en pute av celitt og residuet ble vasket med 20.0 ml ethylacetat. Det kombinerte filtrat og vaskeløsning ble vasket én gang med vann, ble tørket (magnesiumsulfat) og konsentrert på en rotasjonsfordamper under dannelse av en gul olje. Omkrys-tallisering fra ether gav 1,6 g rent produkt. MS (EI): 263 (M+), 245 (M+-H20), 154 (M+-H2)-C6H5CH2). NMR-spekteret (CDCI3) viste en singlett ved 5,2 og en dublett (J =6Hz) ved 6 4,24 ppm. ;Eksempel 14;5-( l- benzylindol- 3- yl)- 2, 4- pentadien- l- al;Til en løsning av 1,5 g (4,5 mmol) ethyl-5-(1-benzylindol-3-yl)-2,4-pentadienoat i 100 ml diethylether og 20 ml tetrahydrofuran, omrørt ved 0°C (isbad), ble porsjonsvis tilsatt 0,34 g (9 mmol) LAH, den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 26 timer og ble opparbeidet på lignende måte som beskrevet i eksempel 13, som etter rensing på tørrkolonnekromatografi (2:1, hexan:ethylacetat) gav 1,2 g av 2,4-pentadienol-mellomproduktet. Denne substans ble oppløst i 250 ml diklormethan, og 6 g aktivert mangandioxyd ble tilsatt. Suspensjonen ble omrørt ved romtemperatur i seks timer. Mangandioxyd ble fjernet ved filtrering gjennom celitt ©og ble vasket grundig med en blanding av ethylacetat og methylenklorid. Det kombinerte filtrat og vaskevann ble konsentrert på en rotasjonsfordamper under dannelse av 1 g produkt som en orangefarget olje. Denne substans ble anvendt uten ytterligere rensing i eksempel 15. NMR-spekteret viste en singlett ved 5,18 ppm og en dublett (J = 7,5Hz) ved 6 9,48 ppm. ;Eksempel 15;l- benzyl- 3-( 5- hydroxy- l, 3- decadien- l- yl)- indol;Til en løsning av 2 g (7 mmol) 5-(l-benzylindol-3-yl)-2,4-pentadienal i 25 ml tetrahydrofuran, omrørt i et tørris-acetonbad, ble tilsatt en porsjon 7 mmol n-pentyl-magnesiumbromid (3,9 ml av 1,8M løsning i ether). Den resulterende blanding ble omrørt ved -s-78°C i 90 min. og ble deretter blandet med 50 ml vann etter oppvarming til rundt 0°C. 50 ml ethylacetat ble tilsatt, og._ lagene ble fraskilt. Det organiske lag ble vasket med vann, tørket (MgSC^) og konsentrert på en rotasjonsfordamper under dannelse av den urene blanding. Denne substans ble renset på en silicagel tørrkolonne (25 % ethylacetat i hexan) under dannelse av 0,4 g av produktet som en olje. NMR-spekteret viste en singlett ved 5,12 og en multiplett sentrert ved 4,05 ppm. ;Eksempel 16;Ethyl- 5-( 5- methoxyindol- 2- yl)- 2, 4- pentadienoat;På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 2,8 g (0,016 mol) 5-methoxyindol-2-carboxyaldehyd behandlet med 0,024M triethylfosfonocrotonat, som etter tørrkolonnekroma-tograf i (25 % ethylacetat i hexan) og krystallisering (aceton-diethylether) gav 2,5 g ethyl-5-(5-methoxyindol-2-yl)-2,4-pentadienoat som gult pulver, sm.p. 168-170°C. MS (EI): 261 (M<+>), 198 (M<+->C02Et). ;Eksempel 17 ;Ethyl- 5-( l- p- klorbenzoylindol- 5- methoxyindol- 2- yl)-2,4-pentadienoat ;En løsning av 0,8 g (2,9 mmol) 5-(5-methoxyindol-2-yl)-2,4-pentadienoat i 20 ml tetrahydrofuran (THF) ble dråpevis tilsatt til en suspensjon av natriumhydrid (0,024 g av et 60 % reagens ved 0°C (isbad). Etter tilsetningen ble blandingen omrørt i isbadet i en time, og en løsning av 0,54 g p-klorbenzoylklorid i 10 ml THF ble tilsatt, den resulterende blanding ble filtrert for å fjerne bunnfallet, og fil-tratet ble vasket med saltvann, tørket (magnesiumsulfat) og konsentrert på en rotasjonsfordamper under dannelse av en gul olje. Krystallisering av denne oljeaktige substans fra aceton-ether gav 0,75 g ethyl-5-(l-p-klorbenzoyl-5-methoxyindol-2-yl)-2,4-pentadienoat som gult pulver, sm.p. 121-125°C. MS (EI): 40 g (M<+>), 336 (M<+->C02Et). ;Eksempel 18;2- methyl- 4-( 2, 4- dibenzyloxyfenyl)- 2- buten- l- ol;En blanding av 7,5 g (0,039 mol) l-brom-2,3-dihyd-roxybenzen, 11,2 g (0,082 mol) K2C03og 14 g (0,082 mol) benzylbromid i 70 ml aceton ble omrørt ved romtemperatur over natten eller inntil utgangsmaterialet ikke kunne observeres ved TLC. Reaksjonsblandingen ble helt over i vann, og den vandige løsning ble ekstrahert med ether. Det organiske lag ble fraskilt, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert under dannelse av 14,5 g produkt som et hvitt, fast materiale. ;Denne forbindelse, l-brom-2,4-dibenzyloxybenzen, som ble fremstilt i henhold til den ovenfor angitte prosedyre, kan illustreres ved følgende reaksjon: ; En løsning av 5,5 g (0,015 mol) l-brom-2,4-dibenzyl-oxybenzen og 3,7 g (0,25 mol) CH3I i 20 ml ether ble dråpevis tilsatt til 950 mg magnesiumringer. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i to timer og ble deretter avkjølt til t10°C. 1 g Cul ble tilsatt, og omrøringen ble fortsatt ved *10°C i 30 min. En løsning av 3,5 g (0,1042 mol) 3-methyl-3,4-epoxy-l-buten i 10 ml ether ble deretter dråpevis tilsatt til reaksjonsblandingen, og omrøringen ble fortsatt i ytterligere en time ved -M0°C. Reaksjonen ble stanset med mettet Nr^-løsning. Det organiske lag ble fraskilt, tørket over MgSC>4 og konsentrert. Rensing av det urene produkt ved tørrkolonnekromatografi gav 1,6 g produkt (en blanding av cis/transisomer, 8:2) som et hvitt, fast materiale, sm.p. 83-85°C.

Produktet, 2-methyl-4-(2,4-dibenzyloxyfenyl)-2-buten-l-ol, dannet fra l-homo-2,4-dibenzyloxybenzen, kan illustreres ved følgende reaksjonsligning:

Denne forbindelse er angitt i tabell 1.

Eksempler 19- 24

Syntese av forbindelser av formel:

(<R1>)nl-Ar-X-(CR=CR)n-[Z(R<2>)n2j -(R3)n3

På lignende måte som beskrevet i eksempel 18, ble seks ytterligere forbindelser med den generiske formel

{ R1) nl- kr- X-{ CR=CR) n-Z(R2)n2-(R3)n3

hvori R, R1, R2, R3, X, Z, Ar, n, n1, n2 og n3 har de ovenfor angitte betydninger syntetisert.

Disse forbindelser, identifisert ved deres smelte-punkt, er oppført sammen med forbindelsen ifølge eksempel 18 i tabell 1.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen utviser kraftig aktivitet når det gjelder regulering av aktiviteten av lipoxygenase, og har som sådan terapeutisk verdi ved behandling av inflammatoriske tilstander og allergiske responser slik som anafylaxis og astma.

Lipoxygenaser i pattedyr er blitt funnet i lungene, blodplater og hvite celler. De er enzymer som er i stand til å oxydere arachidonsyre til hydroperoxyeicosatetraen-syrer (HPETE) og deres stabile produkter hydroxyeicosatetra-ensyrer (HETE). Lipoxygenaser er klassifisert iht. posi-sjonen i arachidonsyren som oxygeneres. Blodplater metaboliserer arachidonsyre til 12-HETE, mens polymorfonukleær (PMN)-leucocytter inneholder 5 og 15 lipoxygenaser. Det er kjent at 12-HETE og 5,12-diHETE er kjemotaktiske for humane neutrofiler og eosinofiler og kan forøke inflammasjonspro-sessen. 5-HPETE er kjent for å være en forløper for en langsomtreagerende substans av anafylaxis (SRS-A). SRS-familien av molekyler slik som leucotrien B, C og D har vist seg å være kraftige bronkokonstriktorer [se Nature 288, 484-486 (1980)].

Den etterfølgende protokoll beskriver en undersøkelse for å påvise inhibitorer som er antatt å være i stand til å modulere biosysntesen av leucotrienene, en egenskap som er antatt å være anvendbar ved behandling av astma og inflammatoriske sykdomstilstander.

Protokoll for påvisning av inhibitorer av lipoxygenasebanen

En suspensjon av rotteneutrofiler i buffer inkuberes i 3 min. ved 30°C med [-^C]-arachidonsyre (AA) og calcium-ionofor A23187. 2M sitronsyre anvendes for å stanse reaksjonen. Etter tilsetning av en spormengde av (<3>H)-5-HETE sammen med et overskudd av umerket 5-HETE til hvert rør, ekstraheres blandingen med kloroform/methanol. Det organiske lag vaskes med fortynnet syre, og en aliquot overføres til glassrør og tørkes. Residuet oppløses i et lite volum av kloroform, og en aliquot anbringes på silicagel TLC-ark som fremkalles med et ethylacetat/isooctan/vann eddiksyre-løsningsmiddelsystem. 5-HETE-flekkene visualiseres med jod, byttes ut og anbringes i scintillasjonsampuller for telling. Etter justering for ekstraksjonseffekten bestemmes mengden (pmol) av [<14>C]-5-HETE i hvert rør. Netto pmol av 5-HETE erholdes ved subtrahering av pmol av 5-HETE i rørene inneholdende buffer og celler (kontroll). Testforbindelsenes evne til å modulere aktiviteten av dette enzym bestemmes ved en nedsettelse eller økning i nettomengden av dannet 5-HETE.

Tabell 2 viser den konsentrasjon som er nødvendig for inhibering av 5-lipoxygenase (5-LOX/l5øUm for representative forbindelser ifølge oppfinnelsen.

Leucotriener, produktene av 5-lipoxygenasebanen av arachidonsyremetabolismen, er kraftige kontraktile midler med et utall av glattmuskelpreparater. Således er det blitt antatt at leucotrienene bidrar signifikant til patofysio-logien av astma. Den etterfølgende protokoll beskriver en in vitro-bestemmelse anvendt for å teste forbindelser som spesifikt antagoniserer virkningen av leucotriener.

Protokoll for SRS- A ( langsomtreagerende substans av anafy-laxisantagonister ( SALTI)

Perifere remser av marsvinlunger ble preparert og hengt i vevbad (Metro ff ME-5505, 10 ml) iht. den publiserte prosedyre (Pro. Nat. 1. Acad. Sei., USA, vol. 77, s. 4354-4358 (1980). Remsene skylles grundig i prøvebuffer og for-bindes deretter med kirurgisk silketråd til støttestavene fra vevbadet. Stavene justeres i badene, og remsene for-bindes til trykktransduktorer (Grass FT 103 eller Gould UC-3). Vevbadene gjennomluftes med 95 % oxygen og 5 % carbondioxyd og opprettholdes ved 37°C. Forsøksbufferen fremstilt som følger: for hver liter buffer ble følgende tilsatt til ca. 800 ml vann destillert i glass - 6,87 g NaCl, 0,4 g KC1, 21 g NaHC03, 0,14 g NaH2P04-H20, 0,21 g MgS04-7H20 og 2,0 g D-glucose. Deretter ble en løsning av 0,368 g CaCl2-2H20 i 100 ml glassdestillert vann langsomt tilsatt til bufferen. Tilstrekkelig vann ble tilsatt til å justere volumet til 1 1, og løsningen ble gjennomluftet medt 95 % oxygen-5 % carbondioxyd. Vandligvis anvendes 10 1 buffer for et forsøk med fire vevprøver.

Etter at vevet gjentagne ganger er blitt vasket og ekvilibrert i vevbadet, ble disse utfordret med 1 uM histamin. Etter at maksimale kontraksjoner er blitt erholdt, ble vevene vasket og fikk avspennes tilbake til grunnlinjespen-ning. Denne histamiriutfordringsprosedyre ble gjentatt minst én eller to ganger for å oppnå en reproduserbar kontroll-respons. Den midlere respons på 1 uM histamin for hvert vev ble anvendt for å normalisere alle andre utfordringer.

Responser av hvert vev på en på forhånd bestemt konsentrasjon av leucotrien erholdes deretter. Vanligvis undersøkes testforbindelsene først ved 3 0 uM på hvilende spenning av vevet uten noen tilsatt agonist eller antagonist for å bestemme om forbindelsen har noen mulig egenaktivitet. Vevene vaskes, og testforbindelsen tilsettes igjen. Leucotrien tilsettes etter den ønskede preinkubasjonstid. Egen-aktiviteten av forbindelsene, og deres effekt på leucotrien-fremkalt kontraksjon, nedtegnes deretter.

Den konsentrasjon som kreves for 50 % inhibering av 0,2 uM leucotrien C^fremkalt kontraksjon av perifere remser fra marsvin for representative forbindelser ifølge oppfinnelsen, er vist i tabell 3.

Enkelte forbindelser ifølge oppfinnelsen utviser også kraftig aktivitet når det gjelder regulering av fosfolipas-er, og som sådan også terapeutisk verdi ved behandling av inflammatoriske tilstander.

Inflammatoriske responser på et utall av forskjellige stimuli aktiveres av produkter av arachidonsyremetabolismen. Disse produkter innbefatter leucotriener (SRS-A), prosta-glandiner, prostacyclin og dets metabolitter, og thrombox-aner. Uten hensyn til hvilken kombinasjon av produkter som resulterer fra passasje av substratet nedover grenene av denne komplekse reaksjonsrekke, innbefatter det første trinn frigivelse av arachidonsyre fra fosfolipider eller fra tri-glycerider inneholdende denne langkjedede fettsyre (1). Enzymene som katalyserer slik frigivelse av arachidonsyre er: (a) fosfolipase C etterfulgt av diglyceridlipase (2); (b) fosfolipase A2, enten løselig eller membranbundet (3,4); og (c) et lipase som er i stand til å nedbryte trigly-cerider som inneholder arachidonsyre (1).

To forsøk er blitt utviklet for å teste de nye forbindelsers innvirkning på aktiviteten av fosfolipase. I en protokoll er det beskrevet en prosedyre for testing av den inhiberende effekt av disse forbindelser på fosfolipase C (PLC), mens den andre protokollen beskriver et middel for testing av den inhiberende effekt av disse forbindelser på

fosfolipase A2(PLA2).

A. Protokoll for in vitro- prøving av inhibitorer av fosfolipase C ( PLC

PLC anvendt i denne bestemmelse ble erholdt ved aggregering av rensede rotteblodplater i nærvær av CaCl2og ADP. I enzymbestemmelsen ble f osf atidylinositol med fri-merket arachidonatrester ved R2anvendt som substrat. PLC virker ved å splitte fosfatesterbindingen under dannelse av diglycerid som følger:

Etter endt reaksjon ble forsøksmediet surgjort og ekstrahert med hexan som tar opp uomsatt substrat og diglycerid. Hexanekstraktet ble ført over en kort silicagel-kolonne som bibeholder 99 % av f osf atidylinositol. Det fri-merkede diglycerid bibeholdes ikke i scintillasjonstelle-ampullene. Diglyceridet kvantifiseres hensiktsmessig ved væskescintillasjonsspektrometri.

Forbindelsene ble testet ved 300 |i i en buffer inneholdende 0,06 mM umerket fosfatidylcholin (PC), 20-30 000 cpm av (CPC), 150 mM NaCl, 5 mM CaCl2og 50 mM tris-(hyd-roxymethyl)-methylaminopropansulfonsyrebuffer, justert til pH 9,0 med IN NaOH. Temperaturen på bufferen ble opprett-holdt ved en temperatur på 37 °C. Reaksjonen ble startet ved tilsetning av enzymet og ble avsluttet 10 min. senere ved tilsetning av 1 ml IN HC1.

Etter surgjøringen ble prøvene ekstrahert med 2 ml isopropylalkohol og 2 ml hexan, ble ristet og fikk stå inn til fasene separerte. Fri inositol og noe uomsatt substrat ble tatt opp i isopropanolmettet hexan. Hexanfasen av ekstraksjonsblandingen ble overført til en kort silicagel-kolonne som holder tilbake uomsatt fosfatidylinositol, men ikke 3H-diglyceridet. Kolonneavløpet ble oppsamlet direkte i scintillasjonsampuller. Kolonnene ble vasket én gang med ytterligere 2 ml hexan. De radiomerkede diglycerider ble kvantifisert ved væskescintillasjon.

Referanser

1. Borgeat, P., M. Hamberg og B. Samuelson. Trans-formation of arachidonic acid and homo- cC-linolenic acid by rabbit polymorphonuclear leucocytes. J. Biol. Chem., 251: 7816-7810 (1976). 2. Bell, R.L., D.A. Kennerly, N. Stanford og P.W. Majerus. Diglyceridelipase: A pathway for arachidonat release from platelets. Proe. Nat. Acad. Sei., U.S. 76: 3238-3241 (1979). 3. Vadas, P. og J.B. Hay. The release of phospho-lipase A2from aggregated platelets and stimulated macro-phases of sheep. Life Sciences, 26: 1721-1729 (1980). 4. Franson, R.C., D. Eisen, R. Jesse og C. Lanni. Inhibition of highly purified mammalian phospholipases A2by non-steroidal anti-inflammatory agents, modulation by calcium ions. Biochemical J., 186: 633-636 (1980).

B. In vitro- bestemmelse av inhibitorer av fosfolipase A2bestemt ved pH 7, 0 ( PLA2)

PLA2anvendt ved denne bestemmelse ble erholdt ved aggregering av rensede rotteblodplater. I enzymbestemmelsen ble f osf atidylcholin med<14>C-merkede palmitatrester ved R]_ og R2anvendt som substrat. PLA2virker ved å splitte R2-fettsyrebindingen under dannelse av fri fettsyre og lysofos-fatidylcholin som følger:

Etter endt reaksjon surgjøres forsøksmediet og

ekstraheres med hexan, som tar opp uomsatt substrat og fritt fettsyreprodukt. Hexanekstraktet føres over en kort silica-kolonne som holder tilbake 99 % av fosfatidylcholinet. be-merket palmitinsyre holdes ikke tilbake (90 % gjenvinning i

eluat) og oppsamles direkte i scintillasjonstelleampuller. Den frigitte palmitinsyre kvantifiseres, hensiktsmessig ved væskescintillasjonsspektrometri.

Forbindelsene ble testet ved 100 uM i en buffer inneholdende 0,3 mM umerket fosfatidylcholin (PC), 20-30 000 cpm av<14>C (CPC), 100 uM NaCl, 1 mM CaCl2og 50 mM tris-HCl justert til pH 7,2 med IN NaOH. Dette resulterte i en buffer med pH 7,2. Temperaturen på bufferen ble opprett-holdt ved en temperatur på 37°C. Reaksjonen ble staret ved tilsetning av enzymet og ble avsluttet 30 min. senere ved tilsetning av 100 ml IN HC1.

Etter surgjøringen ble prøvene ekstrahert med 2 ml 2-propanol og 2 ml hexan, ble ristet og fikk stå inntil fasene separerte. Frie fettsyrer (FFA) og noe ureagert substrat ble tatt opp i isopropanolmettet hexan. Hexanfasen av ekstraksjonsblandingen ble overført til en kort silica-gelkolonne som hold tilbake omsatt PC men ikke FFA. Kolon-neavløpet ble oppsamlet direkte i scintillasjonsampuller. Kolonnene ble vasket én gang med ytterligere 2 ml hexan. De radiomerkede FFA ble kvantifisert ved væskescintillasjonsspektrometri .

En annen bestemmelse er blitt utviklet for å teste de nye forbindelsers innvirkning på aktiviteten av cyclooxygenase, som er et av enzymene som metaboliserer arachidonsyrer. Biprodukter av arachidonsyremetabolismen innbefatter throm-boxaner, en type som er betegnet som TXB2, og prostaglan-diner, hvor en klasse av disse er kjent som PGF2oC ♦ Som ovenfor angitt aktiverer disse biprodukter en verts inflammatoriske respons på stimuli. Den etterfølgnede protokoll beskriver en prosedyre for testing av den inhiberende effekt på produksjonen av TXB2og PGF2oL .

Protokoll for påvisning av produksjon av TXB2og PGF2oC

En suspensjon av glycogenfremkalt rotteperitoneal leucocytthomogenat i buffer ble inkubert med (^<4>C)-arachidonsyre (AA), epinefrin og glutathion i 30 min. ved 37°C. Reaksjonen ble stanset med 2M sitronsyre, og en spormengde av (<3>H)-TXB2og et overskudd av umerket TXB2og PGF2 oC ble tilsatt til hvert rør. Etter ekstraksjon av blandingen med kloroform/methanol ble det organiske lag vasket med fortynnet saltsyre etterfulgt av fordampning i vakuum. Residuet ble oppløst i et lite volum kloroform og ble anbrakt på silicagel TLC-ark som ble fremkalt i et ethylacetat/iso-octan/vann eddiksyreløsningsmiddelsystem. Flekker inneholdende TXB2og PGF2 e>C ble visualisert med jod. Remser inneholdende flekkene ble kuttet ut, anbrakt i scintillasjonsampuller, og det radioaktive innhold ble kvantifisert i et væskescintillasj onsspektrometer.

Etter justering for ekstraksjonseffekten ble mengden (pmol) av (<14>C)-TXB2og PGF2 oC i hvert av rørene beregnet. Netto pmol av produktet erholdes ved å subtrahere pmol av TXB2og PGF2oC i rørene inneholdende buffer alene (blind-prøve) fra pmol av TXB2og PGF2cK i rørene inneholdende buffer og cellulært homogenat (kontroll). Testforbindelsenes evne til å modulere aktiviteten av dette enzym bestemmes av en nedsettelse eller økning i nettomengden av produsert TXB2og PGF2

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen utviser god aktivitet som PLA2, PLC og cyclooxygenaseinhibitorer (tabell 4).

De ovenfor angitte tester ble også prøvet på forbindelsene av formel III, hvori n = 1. Resultatene er angitt i tabell 5.

hvor I = inaktiv

M = moderat aktivitet ved testet nivå

L = lav aktivitet ved testet nivå

Disse tester illustrerer at når n = 1, eller N = 2 i forbindelsene av formel III, har forbindelsene terapeutisk verdi ved å inhibere virkningene av lipoxygenase, fosfolipase og cyclooxygenase og ved å virke antagonistisk overfor virkningen av leucotriener. Således utviser disse forbindelser terapeutisk aktivitet når det gjelder behandling av astma og inflammatoriske tilstander.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel I, karakterisert ved at (a) en carbonylforbindelse av formel IV omsettes med en aktiv methylengruppe av en forbindelse av formel V under kondensasjonsbetingelser; (b) en carbonylforbindelse av formel IV omsettes med en aktiv methylengruppe av en forbindelse av formel VI under kondensasjonsbetingelser; (c) Grignard- eller alkalimetallderivatet av en forbindelse av formel VIII omsettes med et allylepoxyd av formel IX under kondensasjonsbetingelser; (d) produktet fra (c) oxyderes og omsettes med et egnet keton under aldolkondensasjonsbetingelser og aldolkondensasjonsproduktet hydridreduseres; (e) en forbindelse av formel XI_ hydridreduseres; eller eventuelt at tilstedeværende beskyttende grupper fjernes, eller eventuelt at substituenter innføres i forbindelsene ved substitusjons- eller omdannelsesreaksjoner, eller eventuelt at farmasøytisk akseptable salter av angitte forbindelser dannes.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser av formel II eller III ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) en carbonylforbindelse av formel IV omsettes med en aktiv methylengruppe av en forbindelse av formel V under kondensasjonsbetingelser; (b) en carbonylforbindelse av formel IV omsettes med en aktiv methylengruppe av en forbindelse av formel VI under kondensasjonsbetingelser; eller eventuelt at tilstedeværende beskyttende grupper fjernes, eller eventuelt at substituenter innføres i forbindelsene ved substitusjons- eller om-dannelsesreaks joner , eller eventuelt at farmasøytisk akseptable salter av angitte forbindelser dannes.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at Ar er kinolyl, pyridyl eller benzofuranyl.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den dannede forbindelse har formelen:

og salter derav, hvori Y = 0, S ellerNR<4>; hver R- <1-> er uavhengig hydrogen, alkyl, aryl, carboxy, carbalkoxy, alkylencarboxy, arylencarboxy, alkylencarbaloxy, alkanoyl, formyl, nitrilo, amino, aminoalkylen, alkylamino, carboxamid, halogen, trihalomethyl, hydroxy, alkoxy, aralkoxy, aryloxy, nitro, sulfamoyl, mercapto eller alkylthio; hver R er er H eller alkyl; Z er en alkylenkjede inneholdende opptil 10 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 12 carbonatomer med fra 0 til 2 dobbeltbindinger, og Z kan være bundet til (CR = CR)n gjennom et oxygen, svovel eller NR <4>; hver R <2> er en substituent bundet til carbonatomet støtende til den olefiniske binding av Z valgt fra gruppen bestående av =0 , -OR <4> , -S R <4> , -N (R 4)2 , CHO og COR<5>; hverR<4> er H, alkyl, benzoyl, lavere alkanoyl, aryl eller aralkyl; R<5> erOR 4 ellerN (R 4)2; R <7> er hydrogen, lavere alkyl, lavere alkenyl, lavere-alkanoyl, C4 -Cg cyclolaverealkyl, C4 -Cg cyclolaverealkenyl, aryl, aralaverealkenyl, aralaverealkyl, arylcarbonyl, aralaverealkylcarbonyl, aralaverealkenylcarbonyl, pyridyllaverealkyl, kinolaverealkyl, laverealkylcarbonyl eller laverealkenylcarbonyl; hver R <3> er H, cycloalkyl, aralkyl eller aryl, CF3 eller dialkylamino; R' er H eller R <5>; n = 1 eller 2; n<1> =1 eller 2; n<2> =1 eller 2; n <3> =l eller 2; og r = 0 eller 1.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at R <2> erOR<4> .

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at R <3> er H, n <2> er 1 og Z inneholder opptil 5 carbonatomer i hovedkjeden.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den fremstilte forbindelse er: 5-(l-benzylindol-3-yl)-2,4-pentadiensyre; N-(4-carbethoxyfenyl)-5-(l-benzylindol-3-yl)-2,4-pentadienamid; Ethyl-5-(l-benzyl-5-benzyloxyindol-3-yl)-2,4-pentadienoat ; Ethyl-5-(l-benzyl-5-methoxyindoL-3-yl)-2,4-pentadienoat ; Ethyl-5-(l-benzylindol-3-yl)-2-ethyl-2,4-pentadienoat ; 5-(l-benzylindol-3-yl)-2-ethyl-2,4-pentadiensyre; Ethyl-5-(l-p-klorbenzoylindol-3-yl)-2,4-pentadiensyre ; 5-(l-benzyl-2-methylindol-3-yl)-2,4-pentadiensyre; l-benzyl-3-(3-hydroxy-1-propen-l-yl)-indol; 5-(l-benzylindol-3-yl)-2,4-pentadien-l-al; l-benzyl-3-(5-hydroxy-l,3-decadien-l-yl)-indol; 5-(l-benzylindol-3-yl)-2-propyl-2,4-pentadiensyre; 5-(l-benzylindol-3-yl)-2-methyl-2,4-pentadiensyre; 5-(1-(2-pyridylmethyl)-indol-3-yl)-2,4-pentadiensyre; 5-(l-benzyl-5-klorindol-3-yl)-2,4-pentadiensyre; Ethyl-5-(5-methoxyindol-2-yl)-2,4-pentadienoat; Ethyl-5-(l-p-klorbenzoylindol-5-methoxyindol-2-yl)-2,4-pentadiensyre; eller Ethyl-5-(l-p-klorbenzoylindol-3-yl)-2,4-pentadiensyre .

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den fremstilte forbindelse har formelen:

og salter derav, hvori Ar er en nitrogen-, oxygen- eller svovelheterosyklisk eller benzoheterosyklisk ring; hver r! er uavhengig hydrogen, alkyl, aryl, carboxy, carbalkoxy, alkylencarboxy, arylencarboxy, alkylencarbaloxy, alkanoyl, formyl, nitrilo, amino, aminoalkylen, alkylamino, carboxamid, halogen, trihalomethyl, hydroxy, alkoxy, aralkoxy, aryloxy, nitro, sulfamoyl, mercapto eller alkylthio; hver R er er H eller alkyl; Z er en alkylenkjede inneholdende opptil 10 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 12 carbonatomer og med fra 0 til 2 dobbeltbindinger, og Z kan være bundet til (CR = CR)n gjennom et oxygen, svovel eller NR <4>; hver R <2> er en substituent bundet til et av carbonatomene støtende til den olefiniske binding av Z valgt fra gruppen bestående av =0 , -OR <4> , -SR<4> , -N(R<4> )2 , CHO ogCOR<5>; hver R <4> er H, alkyl, benzoyl, lavere alkanoyl, aryl eller aralkyl; R<5> erOR 4 eller N(R <4> )2 ; hver R <3> er H, cycloalkyl, aralkyl, aryl, CF3 eller dialkylamino; R' er H ellerR<5>; n = 1 eller 2; n<x> = 1 eller 2; n<2> =1 eller 2; n<3> =l eller 2; og r = 0 eller 1.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel VII, karakterisert ved at (a) et Grignard- eller alkalimetallderivatet av en forbindelse av formel VIII omsettes med et allylepoxyd av formel IX under kondensasjonsbetingelser; (b) en forbindelse av formel XII underkastes hydrid-reduks jon; (c) produktet fra (a) oxyderes, og angitte oxyderte produkt omsettes med et egnet keton under aldolkondensasjonsbetingelser, og aldolkondensasjonsproduktet underkastes hydridreduksjon; eller eventuelt at tilstedeværende beskyttende grupper fjernes, eller eventuelt at substituenter inn-føres i forbindelsene ved substitusjons- eller omdannelsesreaksjoner, og eventuelt at farmasøytisk akseptable salter av angitte forbindelser fremstilles.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 9, karakterisert ved at den fremstilte forbindelse har strukturformel:

og salter derav, hvori Ar er fenyl eller nafthyl; hver r <1> er uavhengig hydrogen, lavere alkyl, aryl, hydroxy, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, benzyloxy, trihalomethyl, lavere alkoxy, aryloxy, aryl-lavere alkoxy, nitrilo, carboxy, carbo-lavere alkoxy, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkoxy, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylaminio, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamoyl; hver R er H, alkyl eller halogen; hver R^ er lavere alkyl, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, trihalomethyl, aryloxy, nitrilo, carboxy, carbolaverealkoxy, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamoyl; X er en alkylenkjede inneholdende opptil 4 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 8 carbonatomer; Z er en alkylenkjede inneholdende opptil 10 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 12 carbonatomer og fra 0 til 2 dobbeltbindinger, eller hvor Z sammen med carbonatomet av (CR = CR)n , til hvilket den er bundet, danner en cycloalkylidenring; hver R <2> er en substituent bundet til et av carbonatomene av Z og er OR <4>; hverR<3> er hydrogen, cyclolaverealkyl, aryl, CF3 , dilaverealkylamino, carboxy eller carbolaverealkoxy; hver R <4> er hydrogen, lavere alkyl, benzoyl, lavere-alkanoyl, aryl eller laverearalkyl; m<2> = 1 eller 2; n- <*-> = 1, 2, eller 3 når Ar er forskjellig fra fenyl, n-L = 1 eller 3 når Ar er fenyl; n<2> =1 eller 2; n<3> =1 eller 2; forutsatt at når Ar er fenyl og n, n <2> og n <3> er 1, kan Ar ikke være usubstituert fenyl eller hydroxyfenyl.;11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 9 eller 10, karakterisert ved at den fremstilte forbindelse har strukturformel: ;og salter derav, hvori Ar er fenyl eller nafthyl eller en nitrogen-, oxygen-eller svovelheterosyklisk ring; hver R <1> er uavhengig hydrogen, lavere alkyl, aryl, hydroxy, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, benzyloxy, trihalomethyl, lavere alkoxy, aryloxy, aryl-lavere alkoxy, nitrilo, carboxy, carbo-lavere alkyl, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamoyl; hver R er H, alkyl eller halogen; hver R* er lavere alkyl, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, trihalomethyl, aryloxy, nitrilo, carboxy, carbolaverealkoxy, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamoyl; X er en alkylenkjede inneholdende opptil 4 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 8 carbonatomer; Z er en alkylenkjede inneholdende opptil 10 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 12 carbonatomer og med fra 0 til 2 dobbeltbindinger, eller hvor Z sammen med carbonatomet av (CR = CR)n , til hvilket den er bundet, danner en cycloalkylidenring; hver R <2> er en substituent bundet til et av carbonatomene av Z og er OR <4>; hverR<3> er hydrogen, cyclolaverealkyl, aryl, CF3 , dilaverealkylamino, carboxy eller carbolaverealkoxy; hverR<4> er hydrogen, lavere alkyl, benzoyl, lavere-alkanoyl, aryl eller laverearalkyl; m<2> = 1 eller 2; n <1> = 1, 2, eller 3 når Ar er forskjellig fra fenyl, n-^- = 1 eller 3 når Ar er fenyl; n<2> =1 eller 2; n<3> = 1 eller 2; og forutsatt at når Ar er fenyl og n, n <2> og n <3> er 1, kan Ar ikke være usubstituert fenyl eller hydroxyfenyl.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 9-11, karakterisert ved at den dannede forbindelse har strukturformel:

og salter derav, hvori Ar er fenyl eller nafthyl; hver r! er uavhengig hydrogen, lavere alkyl, aryl, hydroxy, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, benzyloxy, trihalomethyl, lavere alkoxy, aryloxy, aryl-lavere alkoxy, nitrilo, carboxy, carbo-lavere alkyl, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamyl; hver R er H, alkyl eller halogen; hver R <6> er lavere alkyl, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, trihalomethyl, aryloxy, nitrilo, carboxy, carbolaverealkoxy, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamoyl; Z er en alkylenkjede inneholdende opptil 10 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 12 carbonatomer og med fra 0 til 2 dobbeltbindinger, eller hvor Z sammen med carbonatomet av (CR = CR)n , til hvilket den er bundet, danner en cycloalkylidenring; hver R <2> er en substituent bundet til et av carbonatomene av Z og er OR <4>; hver R <3> er hydrogen, cyclolaverealkyl, aryl, CF3 , dilaverealkylamino, carboxy eller carbolaverealkoxy; hver R <4> er hydrogen, lavere alkyl, benzoyl, lavere-alkanoyl, aryl eller laverearalkyl; m<2> = 1 eller 2; ni = 1, 2, eller 3 når Ar er forskjellig fra fenyl, n^ = 1 eller 3 når Ar er fenyl; n<2> = 1 eller 2; n<3> = 1 eller 2; og forutsatt at når Ar er fenyl og n <2> og n <3> er 1, kan Ar ikke være usubstituert fenyl eller hydroxyfenyl.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 9-12, karakterisert ved at den dannede forbindelse har strukturformel

og salter derav, hvori Ar er fenyl eller nafthyl; hver r <1> er uavhengig hydrogen, lavere alkyl, aryl, hydroxy, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, benzyloxy, trihalomethyl, lavere alkoxy, aryloxy, aryl-lavere alkoxy, nitrilo, carboxy, carbo-lavere-alkoxy, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamoyl; hver R er H, alkyl eller halogen; hver R <6> er lavere alkyl, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, trihalomethyl, aryloxy, nitrilo, carboxy, carbolaverealkoxy, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamoyl; X er en alkylenkjede inneholdende opptil 4 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 8 carbonatomer; Z er en alkylenkjede inneholdende opptil 10 carbonatomer i hovedkjeden og opptil totalt 12 carbonatomer og med fra 0 til 2 dobbeltbindinger, eller hvor Z sammen med carbonatomene av (CR = CR)n , til hvilke den er bundet, danner en cycloalkylidenring; hver R <2> er en substituent bundet til et av carbonatomene av Z og er OR <4>; hver R <3> er hydrogen, cyclolaverealkyl, aryl, CF3 , dilaverealkylamino, carboxy eller carbolaverealkoxy; hver R <4> er hydrogen, lavere alkyl, benzoyl, lavere-alkanoyl, aryl eller laverearalkyl; m<2> = 1 eller 2; n^ = 1, 2, eller 3 når Ar er forskjellig fra fenyl, n^ = 1 eller 3 når Ar er fenyl; n<2> =1 eller 2; n<3> = 1 eller 2; og forutsatt at når Ar er fenyl og n <2> og n <3> er 1, kan Ar ikke være usubstituert fenyl eller hydroxyfenyl.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 9-13, karakterisert ved at den fremstilte forbindelse har strukturformelen:

og salter derav, hvori Ar er fenyl eller nafthyl; hver r! er uavhengig hydrogen, lavere alkyl, aryl, hydroxy, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, benzyloxy, trihalomethyl, lavere alkoxy, aryloxy, aryl-lavere alkoxy, nitrilo, carboxy, carbo-lavere-alkoxy, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamoyl; hver R <6> er lavere alkyl, hydroxy-lavere alkyl, lavere alkanoyl, halogen, trihalomethyl, aryloxy, nitrilo, carboxy, carbolaverealkoxy, carbamoyl, amino, lavere alkylamino, di-lavere-alkylamino, mercapto, lavere alkylthio, nitro eller sulfamoyl; hver R <2> erOR<4>; hverR<4> er hydrogen, lavere alkyl, benzoyl, lavere-alkanoyl, aryl eller laverearalkyl; m<2> = 0 eller 1; n <1> = 1, 2, eller 3 når Ar er forskjellig fra fenyl, ni = 1 eller 3 når Ar er fenyl; forutsatt at når Ar er fenyl, kan Ar ikke være usubstituert fenyl eller hydroxyfenyl.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 9-13, karakterisert ved at R er uavhengig hydrogen eller methyl.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, eller 9-13, karakterisert ved atn <2> erl.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 9-13, karakterisert ved atZer mathylen.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 9-17, karakterisert ved at R <4> er hydrogen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den fremstilte forbindelse er: 2-methyl-4-(2,4-dibenzyloxyfenyl)-2-buten-l-ol; 2-methyl-4-[(2-hydroxy-5-fenyl)-fenyl)]-2-(E)-buten-l-ol; 2-methyl-4-[(2-hydroxy-5-fenyl)-fenyl)]-2-(Z)-buten-l-ol; 2-methyl-4-(2-hydroxy-5-methylfenyl)-2-buten-l-ol; 2-methyl-4-(4-methoxyfenyl)-2-buten-l-ol; 2-methyl-4-(2-hydroxynafthyl)-2-(Z)-buten-l-ol; eller 2-methyl-4-(2-hydroxynaf thy1)-2-(E)-buten-l-ol.