NO861306L

NO861306L - Fremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk virksomme hydroxamatforbindelser.

Info

Publication number: NO861306L
Application number: NO861306A
Authority: NO
Inventors: Fu-Chih Huang
Original assignee: Usv Pharma Corp
Priority date: 1985-04-03
Filing date: 1986-04-03
Publication date: 1986-10-06
Also published as: ES554125A0; US4792560A; EP0196674A3; AU5568186A; DK150986D0; FI861444A0; EP0196674A2; FI861444A; DK150986A; ES8708127A1

Description

Denne oppfinnelse angår nye kjemiske forbindelser som har verdifulle farmasøytiske egenskaper, spesielt som lipoxygenase-hemmere med antiinflammatoriske og antiallergiske egenskaper .

5De nye forbindelser er forbindelser med formelen:

10°g salter derav,

hvor

1*2 er H, lavere alkyl, formyl eller C£-C^Q-alkanoyl, R og R 1 uavhengig av hverandre er hydrogen, lavere cycloalkyl, kondensert cycloalkyl eller lavere-alkyl-substi-15tuert kondensert cycloalkyl, lavere alkyl, fenyl, nafthyl eller en nitrogen-, oxygen- eller svovel-heterocyclisk ring eller -heterocyclisk-ring-lavere-alkylgruppe, ;Z, og Z2hver betegner en kjemisk binding eller en alkylenkjede eller en mono- eller disubstituert lavere 20 cycloalkylgruppe eller heterocyclisk-ring-lavere-alkylgruppe, og substituentene er hydrogen, lavere alkyl, aryl, lavere aralkyl, lavere alkoxy, hydroxy, lavere aralkoxy, carboxy, lavere carbalkoxy, carbaryloxy, lavere carbaralkoxy, amino, ;lavere alkylamino, amino-lavere-alkyl, di-lavere-alkylamino 25 eller cyano, ;X og Y uavhengig av hverandre er 0, S, CR^R^eller ;en kjemisk binding,;R3og R4uavhengig av hverandre er H eller lavere alkyl, 30 Ar er fenyl eller nafthyl eller en nitrogen-, oxygen-eller svovelheterocyclisk ring, ;hver R,, er hydrogen, aryl, lavere alkanoyl, formyl, nitro, cyano, amino, lavere aminoalkyl, lavere alkylamino, ;lavere aralkylamino, halogen, trihalogenalkyl, carbamoyl;35 eller aroyl,;n er et helt tall fra 0 til 2, og;n<1>er et helt tall fra 1 til 2.;De heterocycliske ringer som eksemplifiserer Ar, R, , Z, Z^ og Z2er 5-10 leddede-ringer som inneholder minst ett oxygen-, svovel- eller nitrogenatom, og som innbefatter de såkalte benzoheterocycliske ringer. Eksempler på heterocycliske ringer innbefatter furan, thiofen, pyrrol, piperidin, dihydrofuran, pyridin, thiazol, piperazin, oxazol, benzofu-ran, tetrahydrokinolin, kinolin, indol, dihydroindol, benzo-thiofen, dihydrobenzothiofen, benzoxazol og lignende heterocycliske ringer. De foretrukne heterocycliske ringer er kinolin og pyridin. ;Heterocyclisk-ring-lavere-alkylgruppene og aryl-cycloalkyl-lavere-alkylgruppene innbefatter nafthylmethyl, pyrri-dylethyl, indolylethyl, kinolinylmethyl, pyrrolylmethyl, indanylmethyl, indanylethyl og lignende. ;De ikke-heterocycliske arylgrupper som R og R^kan betegne, innbefatter fenyl, a-nafthyl, (3-nafthyl, osv. ;Cycloalkylgruppene og de kondenserte cycloalkylgrupper kan være mono- eller ,polycycliske og inneholder fra 3 til 2 0 carbonatomer. Disse grupper innbefatter cyclopropyl, cyclopentyl, cyclohexyl, cycloheptyl, bornyl, norbornyl, indanyl og lignende. Disse grupper kan være partielt umettede og kan bære substituenter såsom halogen, hydroxy, lavere alkyl, lavere alkoxy, amino, lavere alkylamino, cyano, di-(lavere alkyl)-amino, thiol, lavere alkylmercapto, nitro, tri-fluormethyl, lavere aralkyl, aryloxy, lavere aralkoxy og lignende. ;Eksempler på alkanoylgrupper er acetyl, propionyljbutyryl, valeryl, isobutyryl, pivaloyl, neopentylcarbonyl, octanoyl og decanoyl. ;Fortrinnsvis er alkylgruppene, enten de står alene eller forekommer i diverse substituenter definert ovenfor, lavere alkyl, som kan være rettkjedet eller forgrenet og kan være methyl, ethyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, amyl, hexyl og lignende. ;Halogenatomene i halogen og trihalogenmethyl er Cl, Br, I og F. ;Alkylenkjeden som Z, Z^og Z2kan representere, kan være forgrenet eller rettkjedet og inneholde inntil 6 carbonatomer i hovedkjeden og totalt inntil 10 carbonatomer. Det foretrekkes at Z, og Z2uavhengig av hverandre betegner en kjemisk binding eller en alkylenkjede som inneholder inntil 5 carbonatomer i hovedkjeden. Spesielt foretrekkes det at Z og Z^ uavhengig av hverandre betegner en kjemisk binding eller en alkylenkjede som inneholder inntil 3 carbonatomer i hovedkjeden, og at Z^er en alkylenkjede som inneholder inntil 5 carbonatomer i hovedkjeden. ;Fortrinnsvis er R og R^ uavhengig av hverandre hydrogen, lavere alkyl, fenyl, nafthyl eller kinolyl. Når R og R^ er annet enn hydrogen, kan de bære substituenter, såsom hydrogen, lavere alkyl, aryl, lavere aralkyl, hydroxy, lavere alkoxy, lavere aralkoxy, aryloxy, cyano, carboxy, halogen, amino, lavere alkylamino, di-(lavere alkyl)-amino, mercapto, lavere alkylthio, carboxy, lavere carbalkoxy, carbaryloxy, lavere carbaralkoxy, nitro, lavere alkanoyl, formyl, trihalogenmethyl og lignende. Det foretrekkes at R og R^ ;er substituert med halogen, hydroxy, laver alkyl, lavere alkoxy, amino, cyano, lavere alkylamino, lavere aralkyl, aryloxy, lavere aralkoxy, nitro eller trihalogenmethyl. ;X og Y er fortrinnsvis oxygen og CR^R4, hvor R^og R^ er som ovenfor angitt. Spesielt foretrekkes det at X er oxygen og at Y er CR^R^. Det foretrekkes at R^er hydrogen. ;De foretrukne forbindelser blant de nye forbindelser er de hvor n er 0 eller 1 og n^ er 1. Dessuten foretrekkes det at # 2 er hydrogen eller lavere alkyl, spesielt hydrogen. ;Forbindelser som er særlig foretrukne, er de i hvilke Ar er fenyl elle nafthyl, og aller mest foretrukne er de ;hvor Ar er fenyl. Det foretrekkes at Ar er substitueret med hydrogen, hydroxy, alkoxy, halogen, amino, cyano, trihalogenalkyl eller alkyl. ;Ytterligere variasjoner i strukturformelen som repre-senterer de nye forbindelser, kan foretas uten at de tera-peutiske egenskaper, f.eks. lipoxygenase-hemmingen, endres i vesentlig grad. Eksempelvis kan arylgruppene og de heterocycliske grupper være substituert med én eller flere substituenter såsom alkyl, aryl, halogen, hydroxy, alkoxy, aryloxy, såsom fenoxy, benzyloxy, carboxy, carbalkoxy, carbamoyl, nitrilo, amino, alkylamino, dialkylamino, formyl, trihalogen- ;methyl og nitro.;De nye forbindelser kan inneholde ett eller flere asymmetriske carbonatomer og kan foreligge i racemisk form' og i optisk aktive former. Samtlige av disse forbindelser ansees å falle innenfor rammen av oppfinnelsen. ;De nye forbindelser kan fremstilles ved hjelp av i faget kjente metoder, ut fra kjente forbindelser eller ut fra mellomprodukter som det er lett å fremstille. Anvendelige mellomprodukter er hydroxamater av formel II: ; hvor R, R^, R(. , Z, Z^, Z^ , X, Y, n, n^og Ar er som ovenfor angitt og R&er en beskyttende gruppe, f.eks. alkyl, aryl eller aralkyl. Forbindelser av formel II lar seg lett overføre til forbindelser av formel I hvor er hydrogen, ved fjerning av Rg, en beskyttende gruppe, i nærvær av en syre, såsom HJ, HBr og lignende, eller Lewis-syrer, såsom BF^, BCl^, AlCl^og lignende. Slike beskyttende grupper er velkjente ;i faget og innbefatter vanligvis tertiære alkylgrupper, såsom tert-butyl, tert-amyl og lignende, samt aralkylgrupper, såsom benzyl. Andre grupper som lar seg fjerne, innbefatter sulfo-nater, boratestere, nitratestere, alkoxyalkylethere såsom benzyloxymethylether, tert-butoxymethylether, ethoxyethyl-ether og lignende; silylethere såsom 2-(trimethylsilyl)-etho-xymethylethere og tri-methylsilylethere, tetrahydropyranyl-ethere, tetrahydrothiofuranylethere, tert-butylethere; benzylethere, estere såsom formiater og benzoater, og carbonater, såsom alkylethylcarbonater og alkylbenzylcarbonater. Slike grupper lar seg fjerne ved hjelp av i faget kjente metoder. Eksempelvis kan det benyttes syrehydrolyse for å fjerne tertiære butylgrupper, tert-butoxymethylether, tetrahydropyra-nylethere, tert-butylethere, benzylethere, borater og sulfona-ter, og basisk hydrolyse under milde betingelser for å fjerne silylethere, formiatestere og benzoater, og katalytisk hydro-genering, f.eks. under anvendelse av Pd/C, for å fjerne ben-zylgrupper og alkylbenzylcarbonater. Som ved enhver organisk ;reaksjon kan det benyttes oppløsningsmidler, såsom methylenklorid, diethylether, tetrahydrofuran, dioxan, kloroform og lignende. Reaksjonen utføres vanligvis ved omtrent romtemperatur, skjønt temperaturer fra 0°C og opp til blandingens tilbakeløpstemperatur kan benyttes. Forbindelsene av formel II hvor OR2er hydroxy, kan overføres til de øvrige grupper ved i faget kjente omdannelses- og substitueringsreaksjoner. Eksempelvis kan forbindelser hvor R2er alkoxy, fremstilles ut fra de tilsvarende forbindelser hvor R^er OH ved William-son-syntese eller ved omsetning med det passende alken. ;Forbindelser av formel I hvor R^ er H eller lavere alkyl, kan også fremstilles ved direkte kondensering av carboxylsyrer av formel III med hydroxylaminderivater av formel ;IV: ; ; Ved hjelp av overførings- eller substitueringsreaksjoner kan forbindelser av formel I overføres til andre forbindelser av formel I. Eksempelvis kan forbindelser av formel I hvor R2er alkanoyl, fremstilles ut fra de forbindelser av formel I hvor R2er hydrogen ved acylering med et acyle-ringsderivat bestående av en alkansyre. Forbindelser av formel I hvor R2er hydrogen, kan formyleres ved hjelp av stan-dard formyleringsmetoder som er kjent i faget, hvorved det fåes forbindelser av I hvor R2er formyl. ;Forbindelser av formel II kan dannes ved omsetning av carboxylsyrer av formel III med hydroxylaminderivater av formel V under amiddannende betingelser: ; De amiddannende betingelser som det her refereres til, involverer anvendelse av kjente derivater av de beskrevne syrer, såsom syrehalogenidene, syreanhydridene, blandede anhydrider, lavere alkylestere, carbodiimider, carbonyldi-imidazoler og lignende. Reaksjonene utføres i organiske opp-løsningsmidler, såsom acetonitril, tetrahydrofuran, dioxan, eddiksyre, methylenklorid, ethylenklorid og lignende oppløs-ningsmidler. Den amiddannende reaksjon vil forløpe ved romtemperatur eller ved forhøyede temperaturer. Det er hensiktsmessig å benytte forhøyet temperatur, da reaksjonstiden derved kortes noe inn. Det kan benyttes temperaturer i området fra 0°C og opp til reaksjonssystemets tilbakeløpstemperatur. Videre kan det være hensiktsmessig å utføre den amiddannende reaksjon i nærvær av en base, såsom tertiære organiske aminer, f.eks. trimethylamin, pyridin, picoliner og lignende, spesielt når hydrogenhalogenidet dannes ved den amiddannende reaksjon, f.eks. acylhalogenid og hydroxylamin. Ved de reak-sjoner hvor hydrogenhalogenid dannes, kan selvfølgelig en hvilken som helst av de vanlig benyttede hydrogenhalogenid-akseptorer også benyttes. ;Forbindelser av formel V fremstilles ut fra de tilsvarende hydroxylaminer. R^er en beskyttende gruppe som redu-serer til en minimum enhver mulig bireaksjon og dannelse av O-acylhydroxylaminer ved reaksjon mellom carboxylgruppen i carboxylsyren (III) og hydroxygruppen i fritt hydroxylamin. ;Diverse substituenter som er tilstede i de nye forbindelser, som f.eks. Ar, R, R^, Z, Z^ og Z2kan også være tilstede i utgangsmaterialene, eller de kan innføres i et hvilket som helst av mellomproduktene eller innføres etter dannelsen av hydroxamatproduktene ved hjelp av kjente substituerings-eller overføringsreaksjoner. Dersom substituentene i seg selv er reaktive, kan de beskyttes i henhold til i faget kjente teknikker. Det kan benyttes en rekke forskjellige i faget kjente beskyttende grupper. Eksempler på mange av disse mulige grupper vil finnes i "Protective Groups in Or-ganic Synthesis" av T.W. Green, John Wiley and Sons, 1981. Eksempelvis kan nitrogruppene innføres i den aromatiske ring ved nitrering og nitrogruppen overføres til andre grupper, såsom til amino ved reduksjon og til halogen ved diazotering av aminogruppen og erstatning av diazogruppen. Alkanoylgrupper kan innføres i alkylgruppene ved Friedel Crafts-acylering. Acylgruppene kan så overføres til de tilsvarende alkylgrupper ved hjelp av diverse metoder, deriblant Wolff-Kishner-reduksjon og Clemmenson-reduksjon. Aminogrupper kan alkyleres for dannelse av mono- og dialkylaminogrupper, og mercapto- ;og hydroxygrupper kan alkyleres for dannelse av de tilsvarende ethere. Primære alkoholer kan oxyderes med i faget kjente oxydasjonsmidler for dannelse av carboxylsyrer eller aldehy-der, og sekundære alkoholer kan oxyderes for dannelse av ketoner. Således kan det benyttes substituerings- eller modi-fiseringsreaksjoner for å tilveiebringe en rekke forskjellige substituenter i molekylet av utgangsmaterialet, mellomproduktene eller sluttproduktet. ;De nye forbindelser danner salter med syrer når en basisk aminofunksjon er tilstede, og salter med baser når en syrefunksjon, f.eks. carboxyl, er tilstede. Alle slike salter er viktige for isolering og/eller rensning av de nye produkter. Av særlig verdi er de i farmasøytisk henseende aksepterbare salter med såvel syrer som baser. Egnede syrer innbefatter f.eks. saltsyre, svovelsyre, saltpetersyre, ben-zensulfonsyre, toluensulfonsyre, eddiksyre, eplesyre, vinsyre og lignende, som er i farmasøytisk henseende aksepterbare. Basiske salter for farmasøytisk anvendelse er natrium-, ka-lium-, kalsium- og magnesiumsalter. ;De nye forbindelser kan administreres i en rekke forskjellige former tilpasset den valgte administreringsmåtei og de kan således administreres oralt, intravenøst, intra-muskulært eller subcutant, topisk eller ved inhalering. ;Den aktive forbindelse kan administreres oralt f.eks. sammen med et inert fortynningsmiddel eller med en assimiler-bar spiselig bærer eller den kan innlemmes i hårdveggede eller mykveggede gelatinkapsler, eller den kan presses til tabletter, eller den kan innlemmes direkte i dietten. For oral administrering kan forbindelsen blandes med eksipienter og anvendes i form av fordøyelige tabletter, munnhuletablet-ter, trokeér, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, vaffellignende plater, og lignende. Slike preparater bør inneholde minst 0,1% aktiv forbindelse. Prosentinnholdet ;i preparatene kan selvfølgelig varieres og kan hensiktsmessig være mellom 2 og 60% av enhetens vekt. Mengden av aktiv forbindelse i slike terapeutisk anvendelige preparater vil være slik at det oppnåes en egnet dosering. Foretrukne preparater fremstilles slik at en enhetsdose for oral administrering inneholder mellom 50 og 300 mg aktiv forbindelse. ;Tablettene, trokeéne, pillene, kapslene og lignende kan også inneholde bestanddeler som følger: et bindemiddel, såsom tragantgummi, akasiagummi, maisstivelse eller gelatin, eksipienter såsom dikalsiumfosfat, et nedbrytningsmiddel, såsom maisstivelse, potetstivelse, alginsyre og lignende, ;et smøremiddel såsom magnesiumstearat og et søtningsmiddel, såsom sucrose, lactose eller saccharin eller et smaksstoff såsom peppermynte, vintergrønnolje eller kirsebærsmaksstoff. Når enhetsdoseformen er en kapsel, kan den i tillegg til stoffer av ovennevnte type inneholde en væskeformig bærer. Også diverse andre stoffer kan være tilstede, som belegg, eller for på annen måte å modifisere den fysikalske form ;av enhetsdosen. Eksempelvis kan tabletter, piller eller kapsler overtrekkes med shellakk, sukker eller begge deler. En sirup eller eliksir kan inneholde den aktive forbindelse, sucrose som et søtningsmiddel, methyl- og propylparabener som konserveringsmidler, et farvestoff og et smaksstoff, ;såsom kirsebærsmaksstoff eller appelsinsmaksstoff. Selvfølge-lig må et hvilket som helst stoff som benyttes for fremstilling av en enhetsdoseform, være rent i farmasøytisk henseende og i det vesentlige ikke-toksisk i de benyttede mengder. Dessuten kan den aktive forbindelse innlemmes i preparater for forsinket frigjøring av den aktive forbindelse. ;Den aktive forbindelse kan også administreres parente-ralt eller intraperitoneait. Oppløsninger av den aktive forbindelse i form av en fri base eller et i farmakologisk henseende aksepterbart salt kan fremstilles i vann blandet med et overflateaktivt middel, såsom hydroxypropylcellulose. Dispersjoner kan også fremstilles i glycerol, væskeformige polyethylenglycoler og blandinger derav, samt i olje. Under vanlige lagrings- og bruksbetingelser vil disse preparater inneholde et konserveringsmiddel for å hindre vekst av mikroorganismer . ;De farmasøytiske former som egner seg for injeksjon, innbefatter sterile, vandige oppløsninger eller dispersjoner og sterile pulvere for senere fremstilling av sterile injiserbare oppløsninger eller dispersjoner. I samtlige tilfeller må preparatet være sterilt, og det må være flytende i en slik grad at det lett lar seg benytte i sprøyter. Det må ;være stabilt under fremstillingsbetingelsene og lagringsbe-tingelsene, og det må beskyttes mot forurensning av mikroorganismer, såsom bakterier og fungusarter. Bæreren kan være et oppløsningsmiddel eller et dispergeringsmedium inneholdende f.eks. vann, ethanol, polyol (f.eks. glycerol, propy-lenglycol, væskeformig polyethylenglycol og lignende), egnede blandinger derav, og vegetabilske oljer. Den ønskede fluiditet kan opprettholdes ved bruk av f.eks. et belegg, såsom av lecithin, ved opprettholdelse av den ønskede partikkelstør-relse i det tilfelle hvor det dreier seg om en dispersjon, ved bruk av overflateaktive midler. Skadelig innvirkning av mikroorganismer kan unngåes ved bruk av diverse antibak-terielle midler og antifungusmidler, såsom f.eks. parabener, klorbutanol, fenol, sorbinsyre, thimerosal og lignende. I mange tilfeller vil det foretrekkes å innlemme isotoniske midler, f.eks. sukkere eller natriumklorid. Forlenget absorp-sjon av de injiserbare preparater kan oppnåes ved at det i preparatene benyttes midler som forlenger absorpsjonen, f.eks. aluminiummonostearat og gelatin. ;Sterile injiserbare oppløsninger fremstilles ved at den aktive forbindelse innlemmes i den ønskede mengde i det passende oppløsningsmiddel sammen med et utvalg av de øvrige bestanddeler som er omtalt ovenfor, hvoretter det foretaes filtrering og sterilisering. Vanligvis fremstilles dispersjoner ved at de forskjellige steriliserte aktive bestanddeler innlemmes i en steril bærer som inneholder det basiske disper-sjonsmedium og de øvrige nødvendige bestanddeler valgt blant de ovennevnte. For fremstilling av sterile pulvere for senere fremstilling av sterile injiserbare oppløsninger er de fore trukne fremstillingsmetoder vakuumtørring og frysetørring. Ved disse metoder fåes et pulver av den aktive bestanddel ;og andre ønskelige bestanddeler fra en steril-filtrert opp-løsning av samme. ;De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. ;Eksempel 1;g-( 4- benzyloxyfenyl)- N- fenyl- acetohydroxamat;A. N, O- dibenzylhydroxylamin;En blandin g av 4 g O-benzylhydroxylamin, 4,2 8 g ben-zylbromid og 12 g K^ CO^ i 50 ml ethanol ble omrørt natten over ved 50°C. Etter fjerning av det organiske oppløsnings-middel ble vann satt til residuet og blandingen ekstrahert med ethylacetat. De sammenslåtte ekstrakter ble tørret og inndampet, hvorved det ble erholdt 4 g urent produkt. Ved rensning ved kromatografering i en tørr kolonne ble det oppnådd 1,8 g oljeaktig produkt. ;B. a-( 4- benzyloxyfenyl)- N, O- dibenzyl- acetohydroxamat;En blanding av 1,2 g 4-benzyloxyfenyleddiksyre og;0,9 g 1,1 *-carbonyldiimidazol i 20 ml Cr^C^ ble omrørt ved 50°C i 1 time. Det ble så tilsatt 1,1 g N,O-dibenzylhydroxylamin og reaksjonsblandingen ble holdt ved 50°C natten over. Etter fordampning av oppløsningsmidlet ble residuet ekstrahert med ether. Etheroppløsningen ble vasket med vann og med 1 N HC1, tørret og inndampet til tørrhet. Ved rensning ved kromatografering i en tørr kolonne ble det oppnådd 1,2

g oljeaktig produkt.

C. g-( 4- benzyloxyfenyl)- N- benzyl- acetohydroxamat

Til en methylenkloridoppløsning av produktet fra B (1,2 g i 30 ml) ved -80°C ble det dryppet 4 ml (1 M) bortri-klorid oppløst Cr^C^. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet og holdt ved romtemperatur i 3 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet, og methanol ble satt til residuet. Blandingen ble så på ny inndampet til tørrhet. Det således erholdte råprodukt ble renset ved kromatografering i en tørr kolonne, hvorved det ble oppnådd 500 mg fast stoff, som ble vasket med en ether-hexan-oppløsning. Det ble erholdt 350 mg produkt i form av et hvitt, fast stoff. Smeltepunkt 142-143°C.

Eksempel 2

oc- ( 4- benzyloxyf enyl) - N- f enethyl- acetohydroxamat A. Fenylacetaldehyd- O- benzyloxim

En blanding av 5 g fenylacetaldehyd, 6,7 g O-benzylhydroxylamin-hydroklorid og 3 g kaliumcarbonat i 30 ml vandig methanol (1:1) ble kokt med tilbakeløpskjøling i 2 timer. Den vandige oppløsning ble ekstrahert med ethylacetat, og det organiske oppløsninigsmiddel ble tørret og inndampet, hvorved man fikk 8 g urent produkt, som ble benyttet uten å renses.

B. O- fenyl- N- fenethylhydroxylamin

Til en methanolisk oppløsning av det urene produkt fra 2A (8 g i 50 ml) ble det porsjonsvis satt 5 g NaCNBH^

i løpet av 1 time. Reaksjonsoppløsningen ble holdt ved pH 3 ved tilsetning fra tid til annen av 1 N HCl/CH^OH-oppløsning, under anvendelse av bromcresolgrønt som indikator. Reaksjonsblandingen ble så omrørt i ytterligere 1 time. Oppløsningen ble gjort basisk til pH 10 og deretter ekstrahert med ethylacetat. De sammenslåtte organiske ekstrakter ble tørret,

og inndampet til tørrhet, og residuet ble renset ved kromato-graf ering i en tørr kolonne. Det ble oppnådd 5,5 g oljeaktig produkt.

C. a-( 4- bnezyloxyfenyl)- N- fenethyl- acetohydroxamat

Forbindelsen ble fremstilt på samme måte som beskrevet under IB og 1C. Det ble isolert et fast stoff med smeltepunkt 114-115°C.

Eksempel 3

g- methyl- g-( 4-( 2- methylpropyl)- fenyl)- N- benzyl- acetohydroxamat

Ved omsetning av N,0-dibenzylhydroxylamin med g-methyl-4-(2-methylpropyl)-fenyleddiksyre i henhold til fremgangsmåten beskrevet i eksempel IB og 1C fikk man ovennevnte produkt. Smeltepunkt 96-97°C.

Eksempel 4

g- methyl- g-[ 2-( 6- methoxynafthyl)]- N- benzyl- acetohydrocamat

Denne forbindelse ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eksempel IB og 1C, bortsett fra at 2-(6-methoxy-2-nafthyl)-propionsyre ble benyttet istedenfor 4-benzyloxyfenyl-eddiksyre. Smeltepunkt 162-163°C.

Eksempel 5

g-( 4-( 2- methylpropyl)- fenyl)- g- methyl- N-( 2- fenethyl)- acetohydroxamat

Ved omsetning av g<->methyl-4-(2-methylpropyl)-fenyl-eddiksyre med O-benzyl-N-fenethylhydroxylamin i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel 2C ble det oppnådd en olje.

Eksempel 6

g- benzyloxyfenyl- N-( 3- fenylpropyl)- acetohydroxamat

Dette faste stoff ble fremstilt ved omsetning av 4-benzyloxyf enyleddiksrye med O-benzyl-N-fenylpropylhydroxylamin i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel IB og 1C. Smeltepunkt 130-131°C.

Eksempel 7

g-( 4- hydroxyfenyl)- N-( g- methylbenzyl)- acetohydroxamat

Denne forbindelse ble fremstilt ved omsetning av 4-hyd-roxyf enyleddiksyre med O-benzyl-N-g<->methylbenzylhydroxyl-amin i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel IB og 1C. Smeltepunkt 144-146°C.

Eksempel 8

g-( 4-( 2- methylpropyl)- fenyl)- g- methyL- N-( g- methylbenzyl)- acetohydroxamat

Det faste stoff ble fremstilt ved omsetning av 2-methyl-2-[4-(2-methylpropyl]-fenyleddiksyre med O-benzyl-N-(g<->methylbenzyl)-hydroxylamin ifølge eksempel IB og 1C. Det ble isolert to sett av diastereoisomerer. Diastereoisomerene ble skilt fra hverandre ved kolonnekromatografering. Det ble isolert racemiske blandinger av (R,R)- og (S,S)-enantio-merene og av (R,S)- og (S,R)-enantiomerene.

(R,R) - (S,S)-blandingens smeltepunkt: 93-94°C.

(R,S) - (S, R)-blandingens smeltepunkt: 123-124°C.

Eksempel 9

a - f enethyl- N- fenethylacetohydroxamat

Dette faste stoff ble fremstilt ved omsetning av 4-fe-nylbutansyre med O-benzyl-N-fenethylhydroxylamin i henhold til fremgangsmåten ifølge eksempel IB og 1C.

Smeltepunkt 56-58°C.

Eksempel 10

g-( 4- benzyloxyfenyl)- N-( a- methylbenzyl)- acetohydroxamat

Denne forbindelse ble fremstilt ved omsetning av 4-benzyloxyf enyleddiksyre med O-benzyl-N-g<->methylbenzylhydroxylamin etter fremgangsmåten ifølge eksempel IB og 1C.

Smeltepunkt 140-141°C.

Eksempel 11

g-( 4- benzyloxyfenyl)- N-( 1- benzylpropyl)- acetohydroxamat Forbindelsen ble fremstilt ved omsetning av 4-benzyloxyf enyleddiksyre med O-benzyl-N-1-(benzylpropyl)-hydroxylamin etter fremgangsmåten ifølge eksempel IB og 1C. Smeltepunkt 100-101°C.

Eksempel 12

g-( 4- benzyloxyfenyl)- N- methyl- acetohydroxamat

En blanding av 1,6 g 4-benzyloxyfenyleddiksyre og

1,1 g 1,1-carbonyldiimidazol i 15 ml Cr^C^ ble omrørt ved 50°C i 1 time. Det ble så tilsatt en oppløsning av 0,55 g N-methylhydroxylamin " HC1 og 0,7 g triethylamin i 10 ml Cr^C^, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 50°C i 2 dager. Den organiske oppløsning ble vasket med ^0, tørret og inndampet til tørrhet. Ved rensning ved kromatografering i en tørr kolonne ble det oppnådd 0,1 g hvitt, fast stoff med smeltepunkt 94-96°C.

Eksempel 13

Ved at man gikk frem som beskrevet i de foregående eksempler fikk man, under anvendelse av de dertil egnede utgangsmaterialer , de følgende forbindelser: N-hydroxy-N-methyl-3-(kinolin-2-yl)-methoxy)-fenylacetamid (Sm.p. 69-70°C);

N-hydroxy-N-methyl-5-fenylvaleramid (væske);

N-hydroxy-N-methyl-4-(kinolin-2-yl)-methoxy)-fenylacetamid (Sm.p. 144°C);

N-hydroxy-N-methyl-4-(4-methoxyfenyl)-butyramid

(Sm.p. 74-75°C);

N-hydroxy-N-(2-fenylethyl)-2 -(3-benzyloxyfenyl)-propionamid (væske);

N-(3-carboxypropyl)-N-hydroxy-4-fenylbutyramid (væske); N- (2 -f enethyl)-N-hydroxy-5-f enylvaleramid

(Sm.p.79-80°C);

N-hydroxy-N-(2-methyl-2-(4-methoxyfenyl)-ethyl)-4-hydroxy-fenylacetamid (Sm.p. 143-146°C);

N-hydroxy-N-(2-fenylethyl)-2 -(3-benzoylfenyl)-propionamid (væske);

N-hydroxy-N-(4-klorfenethyl)-4-benzyloxy-fenylacetamid (Sm.p. 115-116°C);

N-(3-carboxypropyl)-N-hydroxy-4-fenylbutyramid

(Sm.p. 63-64°C);

N-benzyl-N-hydroxy-4-fenylbutyramid (Sm.p. 71-72°C); N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-2-fenoxyacetamid (Sm.p. 155-156°C); N-hydroxy-N-(2-methyl-2-(4-benzyloxyfenyl)-ethyl-4-benzyloxy-fenylacetamid (Sm.p. 131-134°C);

N-hydroxy-N-(1-benzylpropyl)-4-(fenylbutyramid

(Sm.p. 71-72°C);

N-hydroxy-N-(3-fenylpropyl)-3-fenylpropionamid

(Sm.p. 66-67°C);

N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-3-fenoxypropionamid

(Sm.p. 79-80°C);

N-hydroxy-N-2-fenethyl)-4-(4-methoxyfenyl)-butyramid

(Sm.p. 81-82°C);

N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-2 -(4-klorbenzyloxyfenyl)-acetamid (Sm.p. (146-150°C);

N-hydroxy-N-propyl-2-(4-benzyloxyfenyl)-acetamid

(Sm.p. 93-94°C);

N-hydroxy-N-methyl-2-(3-klor-4-benzyloxyfenyl)-acetamid (Sm.p. 109-111°C);

N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-4-methoxyfenylacetamid

(Sm.p. 87-88°C); og

N-(tert-butyl)-N-hydroxy-4-benzyloxyfenylacetamid

(Sm.p. 128-130°C).

På tilsvarende måte kan man ved hjelp av fremgangsmåten ifølge de foregående eksempler fremstille de følgende forbindelser ut fra de dertil egnede utgangsmaterialer: a-(3-(2-kinolinylmethoxy)-fenyl)-N-(2-fenethyl)-acetohydroxamat ;

a-(5-benzyloxy-2-pyridyl)-N-benzyl-acetohydroxamat; a-(4-fenoxyfenyl)-N-pentyl-acetohydroxamat;

a-(4-benzyloxyfenyl)-N-(5-pentansyre)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxybenzyl)-N-(2-fenethyl)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxy-3-klorfenyl)-N-(2-fenethyl)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxy-3-klorfenyl)-N-(l-carbethoxy-2-fenylethyl)-acetohydroxamat ;

a-(3-benzyloxyfenyl)-N-(1-methyl-2-fenethyl)-acetohydroxamat; a-(2-pyridyl)-N-fenethyl-acetohydroxamat;

a-(4-benzyloxyfenyl)-N-(2-pyridyImethyl)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxyfenyl)-N-fenethyl-O-acetyl-acetohydroxamat; N-hydroxy-N-fenethyl-4-benzyloxybenzamid.

De nye forbindelser oppviser sterk aktivitet med hensyn til å regulere lipoxygenase, og de er derfor verdifulle ved behandling av inflammatoriske tilstander og allergiske respon-ser, såsom anaphylaxis og asthma.

Lipoxygenaser hos pattedyr er blitt funnet i lungene,

i blodplatene og i de hvite blodlegemer. De er enzymer som er i stand til å oxydere arachidonsyre til hydroperoxyeicosa-tetraensyrer (HPETE'er) og deres stabile produkter hydroxy-eicosatetraensyrer (HETE'er). Lipoxygenaser klassifiseres i henhold til stillingen i hvilken arachidonsyren oxygeneres.

Blodplater metaboliserer arachidonsyrer til 12-HETE, mens polymorfonucleære (PMN) leukocytter inneholder 5 og 15 lipoxygenaser. Det er kjent at 12-HETE og 5,12-di-HETE er kjemi-taktiske for nuetrofiler og eosinofiler hos mennesker og kan øke inflammasjonsprosessen. 5-HETE er kjent for å være en forløper for SRS-A (Slow Reacting Substances Anaphylaxis). SRS-gruppen av molekyler, såsom leukotriener B, C og D, har vist seg å være kraftige bronchoconstrictorer. (se Nature 288, 484-486 (1980).

Nedenfor beskrives forsøk for påvisning av hemmere

for lipoxygenase. Slike hemmere antas å være i stand til å modulere biosyntesen av leukotrienene, en egenskap som antas å være nyttig ved behandling av asthma og inflammatoriske sykdomstilstander.

Biosyntese av 12- HETE ved hjelp av intakte blodplater ( 12- LOX)

4-5 Sprague-Dawley rotter (200-300 g) bedøves enkeltvis med diethylether i en stor desikkator av glass plassert i et avlukke. Et 100 ml's beger fylt med bomull mettet med ether anbringes over rottens hode for å hindre dyret i å gjenvinne bevisstheten under isolasjonsprosedyren. En 20

ml's spøyte inneholdende 1,0 ml 3,8% natriumcitrat benyttes til å trekke ut 9 ml blod fra den store livpulsåren i magen. Blodet og citratet blir så forsiktig blandet og overført

til et 15 ml's sentrifugerør av polypropylen, som lukkes og holdes ved RT.

Blodplater i plasma (PRP = Platelet Rich Plasma) tilbe-redes ved sentrifugering (i en Damon sentrifuge av bordmodell) av det citraterte blod ved 200 g og i 10 minutter ved romtemperatur. Blodplatene oppsamles ved sentrifugering av PRP-plas-maet ved 1000 g i 10 minutter ved RT. En blodplatesuspensjon fremstilles ved at blodplatepelleten oppslemmes i 2 ml PBS

2 2 +

(uten Ca eller Mg ) for hver enkelt rotte. En alikvot bestående av 200^ul av den således oppnådde rotteblodplate-suspensjon inkuberes med 24^ul testforbindelse eller oppløs-ningsmiddel (DMSO; sluttkonsentrasjon 0,1%) i 5 minutter ved 30°C. Det totale testvolum er 244^ul. Reaksjonen initie-

res ved tilsetning av 20^ul av en kalsium/( 14C)-AA-oppløs-ning (sluttkonsentrasjon på henholdsvis 1,42 mM og 4.uM). Etter 3 minutter ved 30 oC stoppes reaksjonen ved tilsetning

av 15^ul sitronsyre (1 M) og NDGA (5 mM).

Umettet 15-HETE og (<3>H)-12-HETE settes til de sitronsyre-tilsatte prøver som interne standarder. Etter kromatografering av de ekstraherte produkter på silicagel lokaliseres ( 14C)-12-HETE ved hjelp av UV-absorpsjonen av det tilsatte 15-HETE (med hvilket det ko-kromatograferer), og det kvantifiseres ved scintillasjonsspektroskopiering.

Påvisning av hemmere av lipoxygenase- veien

En suspensjon av neutrofiler fra rotter i buffer inkuberes i 3 minutter ved 30°C med ["^C]-arachidonsyre (AA)

og kalsium-ionofor A23187. 2M sitronsyre benyttes til å stoppe reaksjonen. Etter tilsetning av spormengder av ( 3H)-5-HETE sammen med et overskudd av umerket 5-HETE til hvert rør eks-traheres blandingen med kloroform/methanol. Det organiske skikt vaskes med fortynnet syre, og en alikvot overføres til glassrør og tørres. Residuet oppløses i et lite volum kloroform, og en alikvot avsettes som en flekk på silicagel-tynnskiktkromatograferingsplater som utvikles méd et oppløsningsmiddelsystem bestående av ethylacetat/isooctan/ vann/eddiksyre. 5-HETE-flekkene synliggjøres med jod, kuttes ut og anbringes i scintillasjonsskåler for telling. Etter justering for virkningsgraden ved ekstraksjonen kvantifiseres mengden (pmol) av [^C]-5-HETE i hvert av rørene. Det netto antall pmol av 5-HETE fåes ved å trekke antall pmol av 5-HETE i rørene som inneholder bare buffer (blindprøve) fra antall pmol av 5-HETE i rørene som inneholder buffer og celler (kon-trollprøver). Testforbindelsens evne til å modulere aktivite-ten av dette enzym avspeiler seg gjennom en minskning eller en økning i nettomengden av 5-HETE som dannes.

Tabell I viser konsentrasjonen som kreves av repre-sentanter for de nye forbindelser for å hemme 5-lipoxygenase (5-LOX/I50^um).

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk virksomme hydroxamatforbindelser av den generelle formel:

og salter derav, hvor I?2 er H, lavere alkyl, formyl eller C2~ C^Q -alkanoyl, R og R^ uavhengig av hverandre er hydrogen, lavere cycloalkyl, kondensert cycloalkyl eller lavere-alkyl-substituert kondensert cycloalkyl, lavere alkyl, fenyl, nafthyl eller en nitrogen-, oxygen- eller svovel-heterocyclisk ring eller -heterocyclisk-ring-lavere-alkylgruppe, Z, Z^ og Z2 hver betegner en kjemisk binding eller en alkylenkjede eller en mono- eller disubstituert lavere cycloalkylgruppe eller heterocyclisk-ring-lavere-alkylgruppe, og substituentene er hydrogen, lavere alkyl, aryl, lavere aralkyl, lavere alkoxy, hydroxy, lavere aralkoxy, carboxy, lavere carbalkoxy, carbaryloxy, lavere carbaralkoxy, amino, lavere alkylamino, amino-lavere-alkyl, di-lavere-alkylamino eller cyano, X og Y uavhengig av hverandre er 0, S, CR^ R^ eller en kjemisk binding, R^ og R^ uavhengig av hverandre er H eller lavere alkyl, Ar er fenyl eller nafthyl eller en nitrogen-, oxygen-eller svovelheterocyclisk ring, hver R(. er hydrogen, aryl, lavere alkanoyl, formyl, nitro, cyano, amino, lavere aminoalkyl, lavere alkylamino, lavere aralkylamino, halogen, trihalogenalkyl, carbamoyl eller aroyl, n er et helt tall fra 0 til 2, og n <1> er et helt tall fra 1 til 2, karakterisert ved at man:a) omsetter en carboxylsyre av den generelle formel (III)

eller et derivat derav, med et hydroxylamin eller hydroxyl-aminderivat av den generelle formel IV

under kondensasjonsbetingelser,b) underkaster et hydroxamat av formel (II)

sur hydrolyse, og eventuelt fjerner en eventuelt beskyttende gruppe og eventuelt innfører substituenter i forbindelsen ved hjelp av substituerings- eller overføringsreaksjoner, og eventuelt overfører forbindelsen til et i farmasøytisk henseende aksepterbart salt.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av a-(4-benzyloxyfenyl)-N-benzyl-acetohydroxamat; a-methyl-a-(4-(2-methylpropyl)-fenyl)-N-benzyl-acetohydroxamat ; a-methyl-a-(2 -(6-methoxynafthyl)-N-benzyl-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxyfenyl)-N-fenethyl-acetohydroxamat; a-(4-(2-methylpropyl)-fenyl-a-N-(2-fenethyl)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxyfenyl)-N-(3-fenylpropyl)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxyfenyl)-N-methyl-acetohydroxamat; a-(4-hydroxyfenyl)-N-(a-methylbenzyl)-acetohydroxamat; a-(4-(2-methylpropyl)-fenyl)-a-methyl-N-(a-methylbenzyl)-acetohydroxamat ; a-fenethyl-N-fenethyl-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxyfenyl)-N-(a-methylbenzyl)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxyfenyl)-N-(1-benzylpropyl)-acetohydroxamat; a-(3-(2-kinolinyImethoxy)-fenyl)-N-(2-fenethyl)-acetohydroxa mat; a-(5-benzyloxy-2-pyridyl)-N-benzyl-acetohydroxamat; a-(4-fenoxyfenyl)-N-pentyl-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxyfenyl)-N-(5-pentansyre)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxybenzyl)-N-(2-fenethyl)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxy-3-klorfenyl)-N-(2-fenethyl)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxy-3-klorfenyl)-N-(l-carbethoxy-2-fenethyl)-acetohydroxamat ; a-(3-benzyloxyfenyl)-N-(1-methyl-2-fenethyl)-acetohydroxamat; a-(2-pyridyl)-N-fenethyl-acetohydroxamat; cx-(4-benzyloxyfenyl)-N-(2-pyridylmethyl)-acetohydroxamat; a-(4-benzyloxyfenyl)-N-fenethyl-O-acetyl-acetohydroxamat; N-hydroxy-N-fenethyl-4-benzyloxy-benzamid; N-hydroxy-N-methyl-3-((kinolin-2-yl)-methoxy)-fenyl-acetamid; N-hydroxy-N-methyl-5-fenylvaleramid; N-hydroxy-N-methyl-4-((kinolin-2-yl)-methoxy)-fenyl-acetamid; N-hydroxy-N-methyl-4-(4-methoxyfenyl)-butyramid; N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-2 -(3-benzyloxyfenyl)-propionamid; N-(3-carboxypropyl)-N-hydroxy-4-fenylbutyramid; N-(2-fenethyl)-N-hydroxy-5-fenylvaleramid; N-hydroxy-N-(2-methyl-2-(4-methoxyfenyl)-ethyl-4-hydroxy-fenylacetamid; N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-2 -(3-benzoylfenyl)-propionamid; N-hydroxy-N-(4-klorfenethyl)-4-benzyloxyfenylacetamid; N-(3-carboxypropyl)-N-hydroxy-4-fenylbutyramid; N-benzyl-N-hydroxy-4-fenylbutyramid; N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-2-fenoxyacetamid; N-hydroxy-N-[2-methyl-2-(4-benzyloxyfenyl)-ethyl]-4-benzyloxy-fenylacetamid; N-hydroxy-N-(1-benzylpropyl)-4-fenylbutyramid; N-hydroxy-N-(3-fenylpropyl)-3-fenylpropionamid; N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-3-fenoxypropionamid; N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-4-(4-methoxyfenyl)-butyramid; N-hydroxy-N-propyl-2-(4-benzyloxyfenyl)-acetamid; N-hydroxy-N-methyl-2-(3-klor-4-benzyloxy)-fenyl)-acetamid; N-hydroxy-N-(2-fenethyl)-4-methoxyfenylacetamid; eller N-(tert^butyl)-N-hydroxy-4-benzylfenylacetamid.