NO855103L - Fremgangsmaate for fremstilling av uvevd stoff egnet for anvendelse som toerkemateriale. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et uvevd stoff hvori meget krympbare polyvinylalkoholfibrer som er istand til å absorbere vann slik at de krymper (heretter betegnes slike fibrer "krympbare PVA-fibrer") er de viktigste fibrene.

Det er ét formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe bedre tørkekluter eller tørkematerialer for husholdningsbruk eller for kom-mersiell anvendelse (tørkemateriale for glass, oppvasktørking, kjøkken-papir, servietter, tørkepapir for bil, møbler, toalettgjenstander, og lignende).

Tørkematerialer har hittil hovedsakelig vært fremstilt av svamper (f.eks. skumdannet polyvinylformal) eller uvevde stoff bestående av naturlige eller syntetiske fibrer. For uvevde stoff produkter er det imidlertid nødvendig å binde fibrene i tilstrekkelig grad ved intens nålestikking eller ved hjelp av et bindemiddel som f.eks. en polyakrylatforbindelse eller en styren-butadienkopolymer slik at det forhindres at fibrer faller ut fra de uvevde stoffene ved anvendelsen av disse (friksjon mellom stoffene og metaller, plast, porselen, menneskehud, osv.). Begge disse bindingsteknikkene gjør uvevde stoff harde og stive, og produkter fremstilt av disse har derfor utilfredsstillende bruksegenskaper (evne til å føye seg etter formen på en gjenstand som skal tørkes, evnen til å adsorbere vann) og utilstrekkelig slitasjestyrke (gjentatt anvendelse resulterer i utnapping og/eller utfall av fibrer), føles stive ved bruk, og gir i noen tilfeller riper og lignende på gjenstandene som tørkes, følgelig er de ikke alltid tilfredsstillende. Det er også kjent at impregnering av et uvevd stoff hvor PVA-fibrer benyttes med en PVA-harpiks, etterfulgt av koagulering og uoppløseliggjørelse slik at man får et svamplignende skumdannet lag på PVA-harpiksen gir tørkematerialer som viser en myk og bøyelig oppførsel i våt tilstand. Produkter fremstilt ved denne teknikk-en har imidlertid den alvorlige ulempen at de føles svært harde og stive når de er tørre.

Arbeid med det formål å tilveiebringe en fremgangsmåte som gjør det mulig å oppnå tørkeprodukter av høy kvalitet til lav pris ved å overvinne de nevnte ulempene har ført til foreliggende oppfinnelse. Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av uvevde stoffer som egner seg for anvendelse som tørkematerialer som innbefatter at et uvevd stoff som inneholder, som en viktig fiberbestanddel, 60-90 vekt-% av meget krympbare polyvinylalkoholfibrer som er istand til å absorbere vann slik at de krymper hvor en maksimal krympetemperatur i vann ligger i området 65-90 °C med en maksimal krympeprosent på minst 50% og 10-40 vekt-% av bindemiddelfibrer som har et smeltepunkt under 200 °C, krympes ved varmtvannsbehandling i et slikt omfang at arealreduksjonen utgjør 35-65% og videre smeltes bindemiddelfiberoverflaten ved hjelp av oppvarming.

Et første element ved oppfinnelsen består i at krympbare PVA-fibre benyttes som hovedfiberbestanddel i det uvevde stoffet og videre at det uvevde stoffet bringes til å krympe ved varmtvannsbehandling i et slikt omfang at arealreduksjonen utgjør 35-65%. På denne måten har man oppnådd uvevde stoffer som i våt tilstand har en forlengelse ved brudd på ca. 100% og god gummilignende elastisitet og som, selv i tørr tilstand, føles myke.

Et andre element ved oppfinnelsen ligger i at de termoplastiske fibrene har et smeltepunkt på fiberoverflaten som ikke er høyere enn 200 °C (heretter betegnes slike fibrer "bindefibrer") og er inkorporert i en mengde på 10-40% i det uvevde stoffet. De nevnte bindefibrene vil, når de oppvarmes, delvis smeltes og tjene til å binde hovedkomponentfibrene, dvs. krympbare PVA-fibrer, fast. Et ytterligere karakteristisk trekk ved oppfinnelsen ligger i at det uvevde stoffet får forbedret slitasjestyrke ved at det påføres en termoplastisk harpiks som i det vesentlige består av en uretanharpiks i en mengde på 2-30% (harpiksfaststoffvekt/fibervekt).

Hovedkomponentfibrene som utgjør de uvevde stoff er krympbare PVA-fiber og utgjør 60-90 vekt-% basert på hele nettverket. Typiske eksempler på de "krympbare PVA-fibrene" det her refereres til er fibrer som oppnås ved våtspinning ved å benytte en vandig oppløsning av polyvinylalkohol som har en polymerisasjonsgrad på 1200-3000 og en forsopningsgrad på minst 98 mol-%, som trekkes til de resulterende kontinuerlige fibrene med en hastighet på minst 4:1 i en atmosfære som holdes ved en temperatur på høyst 130° C og i en slik tilstand at de kontinuerlige fibrene fremdeles inneholder fuktighet og salter, og deretter varmebehandles de kontinuerlige fibrene i en spent tilstand slik at den maksimale krymp-ningen i vann (temperaturen forårsaker en maksimal krympning av de kontinuerlige fibrene i vann) ligger i området 90 °C med en maksimal krympeprosent på minst 50%.

Forskjellige PVA-fiberspesies er hittil kjent. De som er egnet for generell anvendelse har alle såkalt varmtvannsresistens, dvs. de maksimale krympetemperaturene derav i vann overskrider 90 "C med en maksimal krympeprosent på mindre enn 50%. Noen PVA-fiberspesies for anvendelse som bygger på den gode vannoppløseligheten har generelt en maksimal krympetemperatur som lavere enn 60 °C. Ved de PVA-spesiene som foreløpig er i generell bruk, er følgelig den maksimale krympetemperaturen i vann enten lavere enn 60"C eller høyere enn 90°C. Som det vil fremgå ved en sammenligning er PVA-fibrene som benyttes ifølge foreliggende oppfinnelse svært spesielle og skiller seg klart fra PVA-fibrene som hittil har vært i generell bruk innenfor feltene bekledning, industrielle materialer, osv.

Som viktige faktorer som bestemmer den maksimale krympetemperaturen for PVA-fibrer i vann og den maksimale krympeprosessen kan nevnes trekkeforholdet og trekke- og varmebehandlingstemperaturene. Følgelig vil f.eks. en økning i trekkeforholdet resultere i en høyere maksimal krympetemperatyur. Økede trekke- og varmebehandlingstemperaturer vil gi en redusert maksimal krympeprosent og en høyere maksimal krympetemperatur. Derfor kan en ønsket maksimal krympetemperatur og en ønsket maksimal krympeprosent oppnås ved å variere trekkeforholdet og betingelsene ved trekkingen og varmebehandlingen.

Bindefibrene har et smeltepunkt for fiberoverflaten som ikke overskrider 200 "C og utgjør 10-40 vekt-% basert på nettverket. Som eksempler på slike fibrer kan nevnes fibrer av modifisert polyester, polypropylen, polyetylen, etylen-propylenkopolymer, modifisert nylon og andre enkle polymerer som har et smeltepunkt som ikke overskrider 200°C. De nevnte bindefibrene kan naturligvis også være såkalte kjerne-lagfibrer, hvor kjernen eller innsiden er fremstilt av en polymer som har et smeltepunkt som ikke er lavere enn 200 °C og et ytre lag som er fremstilt av en polymer som har et smeltepunkt som ikke er høyere enn 200 °C. De kan også være blande-spunnefibrer bestående av en polymer-blanding som inneholder minst 50% av en polymer som har et smeltepunkt som ikke overskrider 200 "C. De krympbare PVA-fibrene, som er hovedkomponentfibrene, vil, når de alene underkastes krympebehandlingen med varmt vann som skal omtales senere, undergå pseudoadhesjon med andre PVA-fibre. Dette fører til herding av det uvevde stoffer når det tørkes. Dette herdefenomenet kan forhindres ved nærværet av de nevnte bindefibrene. Med det eneste formål for øyet å forhindre dette herdefenomenet, ville det være tilstrekkelig å inkorporere hydrofobe fibre (f.eks. i en mengde på minst 20%) i nettverket. Anvendelsen, ifølge oppfinnelsen, av bindefibrer som har et smeltepunkt som ikke overskrider 200 °C, er meget effektivt når det gjelder økning av styrken av det uvevde stoffer, og forhindring av utnapping eller utfall av hovedkomponentfibrene ved praktisk bruk. Disse virkningene oppnås ved å underkaste de krympbare PVA-fibrene etter krympning med varmt vann, en varmebehandling ved en temperatur som ikke er lavere enn smeltepunktet for bindefibrene i det videre fremgangsmåteforløpet, dette forårsaker at bindefibrene delvis smelter på overflaten og tjener som bindemiddel for de krympbare PVA-fibrene. Anvendelsen av slike bindefibrer er et av de viktigste trekkene ved foreliggende oppfinnelse. Det er naturligvis også mulig å tilsette en liten mengde hydrofobe fibrer som ikke vil smelte når bindefibrene smeltes.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det videre påkrevet at nettverket som har en konstitusjon som nevnt ovenfor, underkastes behandling med varmt vann for å forårsake krympning inntil arealreduksjonen utgjør 35-65%. Når nettarealet etter krympebehandlingen er over 65% av det opprinnelige arealet, vil det resulterende uvevde stoffet ikke vise gummilignende elastisitet i våt tilstand og er følgelig uegnet for formålene ved foreliggende oppfinnelse. Når arealet av det uvevde stoffet reduseres til mindre enn 35% av det opprinnelige arealet ved behandling med varmt vann, har det uvevde stoffet god gummilignende elastisitet i våt tilstand, men, når det tørkes, føles det stivt og grovt, følgelig er det ikke egnet for anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse. På den annen side vil det uvevde stoffer ifølge oppfinnelsen som er krympet ved behandling med varmt vann til en arealreduksjon på 35-65%, ha god gummilignende elastisitet i våt tilstand og føles mykt i tørr tilstand. Gjentatt fukting og tørking forårsaker liten endring i disse kvalitetene.

Det uvevde stoffet kan etter varmtvannsbehandlingen og smertebehand-lingen for bindefibrene, benyttes som det foreligger eller etter tørking, som et tørkemateriale, som f.eks. kjøkkenhåndkle, serviett, tørkemateriale for bil, møbelkluter eller toalettgjenstander, og kan fungere tilfredsstillende som et lett anvendelig produkt. For ytterligere å forbedre funksjo-naliteten og varigheten (slitasjestyrken) ved den praktiske anvendelsen av stoffet, er det foretrukket å underkaste det uvevde stoffet en harpiksbehandling. Harpiksen som benyttes ved den nevnte harpiksbe-handlingen bør ikke på negativ måte påvirke fleksibiliteten av det uvevde stoffet selv, men bør fortrinnsvis gi det uvevde stoffet slitasjestyrke og forhindre utnapping av det uvevde stoffet eller utfall av fibrene. Det mest egnede eksemplet på den nevnte harpiksen er en uretanharpiks på grunn av det gode vedhenget til krympbare PVA-fibrer. Behandling med en uretanharpiks kan utføres enten ved den såkalte tørrkoaguleringstek-nikken som innbefatter dypping av det uvevde stoffet i, eller belegging av det samme med en oppløsning av en oppløsningsmiddellignende eller vanndispergerbart eller vannoppløselig uretanharpiks, etterfulgt av tørking, eller ved den såkalte våtkoaguleringsteknikken som innbefatter dypping av det uvevde stoffet i, eller belegging av det samme, med en oppløsning av en oppløsningsmiddellignende ureatanharpiks og deretter neddykke det samme i vann for ekstraksjon av oppløsningsmidlet slik at man oppnår koagulering av uretanharpiksen og samtidig dannelse av en porøs struktur.

Mengden av uretanharpiksen som tas opp av det uvevde stoffet bør fortrinnsvis være 2-30% (basert på fibervekten). En mengde på under 2% kan gi forbedret slitasjestyrke, mens en mengde på over 30% hardgjør det uvevde stoffet og påvirker følgelig egenskapene i negativ retning.

Når en vannoppløselig eller vanndispergerbar uretanharpiks påføres på det uvevde stoffet ved dypping, kan denne behandlingen og den ovenfor nevnte krympebehandlingen med varmt vann rasjonelt gjennomføres i ett trinn ved å regulere temperaturen av den vandige oppløsningen eller dispersjoneh.

For å gi tørkematerialene funksjonalitet og fleksibilitet, er det også effektivt å benytte et sluttbehandlingsmiddel så som et overflateaktivt middel eller et silikon-basert mykningsmiddel. Trinnet med slik behandling med aktivt middel kan enten utføres som et uavhengig trinn eller inkorpores i trinnet med krympebehandlingen med varmt vann og den samtidige behandlingen med en uretanharpiks.

Trinnet med smelting av overflaten av bindefibrene som finnes i det uvevde stoffet slik at de krympbare PVA-fibrene, som er hovedbestand-delen i det uvevde stoffet, bindes sammen ved hjelp av bindefibrene skal nedenfor beskrives. Selv om dette kan oppnås også ved varmebehandling i en varmluftsovn som holdes ved en temperatur over smeltepunktet for bindefibrene, er det foretrukket å føre det uvevde stoffet gjennom en kalendarrulleenhet hvor rulleoverflaten holdes ved en temperatur som ikke er lavere enn smeltepunktet for bindefibrene, fortrinnsvis ved en temperatur som er minst 20"C høyere enn det nevnte smeltepunktet, slik at det uvevde stoffet kan overflate-sluttbehandles glatt med redusert overflateruhet. Overflateutseende av det uvevde stoffet bestemmes av forholdet mellom klaringen mellom kalandarrullene og tykkelsen av det uvevde stoffet. For å oppnå et glatt utseende av overflaten, er det foretrukket å regulere forholdet kalandarrullklaringen/tykkelsen av det uvevde stoffet (før passasje gjennom kalandarrullen) til 1/2 til 1/4.

De følgende eksemplene, som ikke er begrensende, illustrerer oppfinnelsen i større detalj.

Eksempel 1 og sammenlignende eksempel 1

Kontinuerlige fibrer blir fremstilt ved våtmetoden ved å ekstrudere en vandig oppløsning av PVA med en polymerisasjonsgrad på 1700 og en forsopning på 99,9 mol-% i en mettet vandig oppløsning av Na2SC>4, trekking, ved et forhold på 4,5:1 i luft ved 40"C og i en mettet vandig oppløsning av Na2SC>4ved 90"C og deretter, under konstante lengdebe-tingelser, tørking med varm luft ved 130"C for å oppnå absolutt tørre betingelser og varmebehandling i varm luft ved 180"C slik at man fikk en maksimal krympetemperatur i vann på 80° C. Siden disse kontinuerlige fibrene sannsynligvis ville undergå markert oppsvelling og krymping ved eksponering til vann, ble de, med en tilstrekkelig spenning til å opprett-holde en konstant lengde, vasket med vann ved 30"C for å fjerne Na2SC>4festet på fibrene, underkastet våtbehandling innbefattet oljebe-handling og, i spent tilstand, tørket ved 80"C inntil fuktighetsinnholdet nådde 40% basert på fibrene og videre i tørr luft i 120°C. Etter den etterfølgende krympingen som er påkrevet ved fremstillingen av uvevde stoffer, ble de kontinuerlige fibrene kuttet i stapelfibrer som hadde en finhet på 1,5 denier og en lengde på 51 mm.

Disse fibrene viste en maksimal krympeprosent i vann på 68% og en maksimal krympetemperatur på 80,5° C.

Et uvevd stoff som hadde en vekt på 100 g pr. m^ ble fremstilt ved den tilfeldige nettverks- og nålstikkingsteknikken (200 stikk pr. cm^) ved å benytte de krympbare PVA-fibrene fremstilt som ovenfor og, som bindefibrer, står ES-fibrer (3 denier x 51 mm; fremstilt av Chisso Corporation; kjerne-lagfibrer, hvor overflatedelen var polyetylen av lav tetthet og kjernedelen var polypropylen) i et blandeforhold på 80/20. Det fremstilte uvevde stoffet hadde en tykkelse på 2,0 mm.

Uvevde stoffer fremstilt som angitt ovenfor ble underkastet krympebehandling ved neddykking i varmt vann av forskjellige temperaturer i 1 minutt slik at man fikk uvevde stoffer med forskjellige krympeprosenter. De uvevde stoffene ble deretter tørket ved 70 °C i 10 minutter. En 10% vandig dispersjon av en uretanharpiks ble anvendt, ved ordinære temperaturer, ved de uvevde stoffene ovenfor slik at uretanharpiksen ble opptatt av stoffet i en mengde på 10%, basert på faststoff vekt (harpiks)/uvevd stoff vekt. Etter tørking ved 70 "C i 10 minutter, ble de uvevde stoffene ført gjennom en kalandarrulleenhet hvor rulleoverflaten hadde en temperatur på 140 °C (rulleklaring: 4/10 tykkelsen på de uvevde stoffet før kalandering) for å smelte overflaten av bindefibrene. De oppnådde resultatene er gjengitt i tabell 1.

Som det fremgår fra resultatene gjengitt i tabell 1, viste det uvevde stoffet hvor arealreduksjonen ved varmtvannsbehandlingen var 30% ikke gummilignende elastisitet i våt tilstand. Det stoffet hvor arealreduksjonen var 70% var grovt og stivt når det var tørt, følgelig uegnet for oppnåelse av formålene ved foreliggende oppfinnelse, selv om det viste god gummiaktig elastisitet i våt tilstand.

Eksempel 2 og sammenlignende eksempel 2

Ved å benytte de krympbare PVA-fibrene fremstilt i eksempel 1 og de samme bindefibrene (ES-fibrer), ble det fremstilt nettverk med forskjellige blandeforhold av krympbare PVA-fibrer/bindefibrer ved den samme fremgangsmåten som benyttet i eksempel 1, og nettverkene ble underkastet behandling med varmt vann for å forårsake krympning i et omfang slik at reduksjonen i arealet av det uvevde stoffet utgjorde ca. 50%. Den etterfølgende behandlingen med uretanharpiksoppløsning og kalandering ble utført under de samme betingelsene som anvendt i eksempel 1. Resultatene av forsøkene er gjengitt i tabell 2.

Når de krympbare PVA-fibrene alene ble benyttet, viste det uvevde stoffet som ble oppnådd god gummilignende elastisitet i våt tilstand, men ble etter tørking grovt og stivt som et resultat av pseudoadhesjon mellom fibrene; stoffet oppfylte følgelig ikke de ønskede resultatene når det gjelder kvalitet. På den annen side hadde de uvevde stoffene med henholdvis 10% og 30% av bindefibrene inkorporert, tilfredsstillende kvalitet både når det gjelder gummilignende elastisitet og mykhet i tørr tilstand. De uvevde stoffene med bindefibrer inkorporert i en mengde på 50% viste, på tross av varmtvannsbehandling for å oppnå en realreduksjon på 50%, ikke gummilignende elastisitet i våt tilstand siden antallet adhesjonsposisjoner blant fibrene tilveiebragt av bindefibrene var for stort; det føltes stivt og grovt når det var tørt.

Eksempel 3 og sammenlignende eksempel 3

Uvevde stoff fremstilt ved å anvende de krymbare PVA-fibrene fremstilt i eksempel 1 og de samme bindefibrene (ES-fibrer) i et blandeforhold på 80/20 vektdeler ble underkastet krympebehandling i varmt vann (arealreduksjon: 50%) og uretanharpiksbehandling på samme måte som i eksempel 1, etterfulgt av en undersøkelse vedrørerende betingelsene for termisk smelting av bindefibrene. Resultatene av undersøkelsen er gjengitt i tabell 3.

Når bindefibrene ikke ble varmesmeltet, hadde de uvevde stoffene svært lav strekkstyrke og dårlig slitasjestyrke selv om de viste gummilignende elastisitet i våt tilstand. Herav fremgår det at termisk smelting av bindefibrene er en svært viktig faktor. Når bindefibrene blir smeltet i varm luft, hadde det resulterende uvevde stoffet en bølgeformet overflate, følgelig et ufordelaktig utseende, selv om det fremstilt uvevde stoffet fungerte tilfredsstillende. Det foretrekkes derfor at når bindefibrene smeltes i varm luft, bør det uvevde stoffet underkastes en sluttbe-handling på en kalandarrulleenhet som har en overflatetemperatur som ikke er lavere enn smeltepunktet for bindefibrene for å forbedre utseende av det fremstilte uvevde stoffet.

Eksempel 4 og sammenlignende eksempel 4

Nålestukkede (200 stiff pr. cm^) uvevde stoffer som hadde en vekt på 100 g/m^ ble fremstilt ved å anvende de krympbare PVA-fibrene og bindefibrene (ES-fibrene) i et blandeforhold på 80/20 og underkaste disse varmtvannsbehandling for å oppnå en arealreduksjon på 50% på samme måte som i eksempel 1. Den samme vann-dispergerbare polyuretanharpiksen som omtalt i eksempel 1, ble opptatt av det uvevde stoffet i forskjellige mengder og stoffene ble deretter underkastet varmebehandling for smelting av bindefibrene ved kalandrering på samme måte som i eksempel 1. Resultatene som ble oppnådd er gjengitt i tabell 4.

Det er funnet at tilknytning av bare 2% polyuretanharpiks kan forbedre slitasjestyrken av det uvevde stoffet i betydelig grad. Imidlertid gjorde tilknytning av polyuretanharpiksen i en mengde over 30% det uvevde stoffet hardt og stivt i tørr tilstand selvom god slitasjestyrke ble oppnådd; stoffet oppfylte følgelig ikke formålene ved foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 5

For samtidig gjennomføring av varmtvannsbehandlingen og impregnerings-trinnet med uretanharpiks, ble en vandig uretanharpiksdispersjon som hadde en konsentrasjon på 10% oppvarmet til 63 °C, og et nålestukket nettverk fremstilt ved fremgangsmåten iføgle eksempel 1 ble neddykket i denne i 1 minutt. Nettverket ble presset på en rulle inntil mengden av oppløsningen som fantes i nettverket var 100% (år. 100 vektdeler nett verk, deretter tørket ved 70 °C i 10 minutter og ført gjennom en kalandarrulleenhet som hadde en overflatetemperatur på 140 °C på samme måte som i eksempel 1 slik at man oppnådde smelting og adhesjon av bindefibrene. Bruksegenskapene for de resulterende uvevde stoffene var sammenlignbare med egenskapene for prøve nr. 1-2 omtalt i eksempel 1.

Sammenlignende eksempel 5

Et uvevd stoff ble fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 1 bortsett fra at kommersielle "Vinylon"-fibrer (maksimal krympeprosent: 10%; maksimal krympetemperatur: 95 °C) ble benyttet som utgangsmateriale for PVA-fibrer og at behandlingen i varmt vann ble utført ved 90°.C, og materialet ble impregnert med en uretanharpiks. I dette tilfellet var arealkrympningen 16%. Det fremstilte uvevde stoffet viste ingen gummilignende elastisitet i våt tilstand og hadde videre en lav vannadsorp-sjonsevne, følgelig var det uegnet for anvendelse som tørkemateriale. Når temperaturen for varmtvannsbehandlingen ble hevet over 90 °C, begynte "Vinylon"-fibrene å smelte og ga ikke et uvevd stoff som egnet seg for anvendelse som et tørkemateriale.

Sammenlignende eksempel 6

Et uvevd stoff ble fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 1 bortsett fra at såkalte lett vann-oppløselige "Vinylon"-fibrer med en maksimal krympeprosent på 55% og en maksimal krympetemperatur på 50"C ble benyttet som utgangs-PVA-fibrene, behandlingen i varmt vann ble utført ved 30 °C og tørkingen ble utført ved 40 °C i 30 minutter. I dette tilfellet var arealkrympningen 72%. Det fremstilte uvevde stoffet hadde en tørr hardhet på mer enn 30 cm, målt ved utkragningsfremgangsmåten, og var svært grovt og stivt og var derfor helt uegnet for anvendelse som et tørkemateriale.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av uvevd stoff egnet for anvendelse som tørkemateriale,karakterisert vedat den innbefatter at det uvevde stoffet som, som hovedfiberbestanddel, inneholder 60-90 vekt-% av meget krympbare polyvinylalkoholfibrer som er istand til å absorbere vann og krympe med en maksimal krympetemperatur i vann i området 65-90"C og en maksimal krympeprosent på minst 50% og 10-40 vekt-% bindefibrer som har et smeltepunkt på høyst 200 °C, bringes til krympning ved varmtvannsbehandling i et slikt omfang at arealreduksjonen utgjør 35-65% og videre smeltes overflaten av bindefibrene ved oppvarming.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det uvevde stoffet bringes til å oppta en polyuretanharpiks i en mengde på 2-30 vekt-% basert på vekten av fibermaterialet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat smeltingen av overflaten av bindefibrene bevirkes ved å føre det uvevde stoffet gjennom en oppvarmet kalendarrulleenhet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedat kalendarrullklaringen er 1/2 til 1/4 av tykkelsen av det uvevde stoffet.