NO853119L - Hengsel for en svingbar floey, valgfritt om to svingakser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et hengsel for svingbar forbindelse av en bevegelig del, (f.eks. en plan lukkerdel, som dører, lokk e.l., eller f.eks. en svingkonsoll) med en i det vesentlige stasjonær del, med en svingakse for akseanordningen som angir den beveglige del, og en stangmekanisme med en stangfortsetttelse og en mottaksdel som mottar stangfortsettelsen i en inngrepsstilling. Oppfinnelsen angår også møbeldeler, byggedeler e.l., med i det minste én bevegelig del og i det minste én del som er stasjonært anordnet i forhold til den bevegelige del, idet hver stasjonær del er forbundet med i det minste en bevegelig del ved hjelp av et hengsel ifølge oppfinnelsen.

Nettopp ved innbyggingsmøbler kan det ofte være

av interesse å kunne montere henholdsvis demontere dører raskt og helst uten hjelp av verktøy. Dette gjelder i særlig grad for selvbyggermøbler, men også for andre dører og lokk, som inngangs- og romdører osv.

I dette henseende er de hittil kjente konstruksjoner ikke tilfredsstillende, ved hvilke plugger må settes inn i hengselhullene, noe som for det meste ikke er gjennom-førbart uten verktøy. Dette problem oppstår også ved andre svingdeler, som svingkonsoller - for mottak av lederplater i elektriske skap, fjernsynsapparater osv.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forenklet montasjemulighet, på en slik måte at en dør eller en annen bevegelig del hurtig kan forbindes med henholdsvis igjen frakobles det tilhørende hengsel, såvel som det videre formål å tilordne den bevegelige del i det minste to forskjel-lige svingakser, om hvilke den er valgfritt dreibar hhv. svingbar. Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at akseanordningen (5, 7; 105, 107; 305, 307; 405, 207) selv er oppbygget som stangmekanisme (8, 15, 16; 42 -50, 116; 60), idet stangfortsettelsen er utformet som i det minste delvis rotasjonssymmetrisk aksedel (5; 105; 205; 305; 405), som for å løse svingforbindelsen ved hjelp av stangmekanismen (8,15, 16; 42 - 50, 116; 60) kan bringes i en frigivelsesstilling.

Da • lukkerdelen ved hjelp av løsemekanismen

er lett løsbar fra sin svingakse, er det fare for at dette

skjer uønsket, hvilket kan gi beskadigelser, kanskje skader. I denne sammenheng er det fordelaktig når det i tillegg er anordnet en sikkerhetsinnretning (19 - 26; 55 - 57, 124,125) mot uforvarende løsing, under i det minste en del av vinkel-området for den bevegelige dels (10) svingbevegelse. På den måte er altså lukkerdelen til enhver tid løsbar hhv. igjen

monterbar, uten at det vil være fare for at dette skjer uforvarende .

Prinsipielt kan sikkerhetsinnretningen ha forskjellig utforming, f.eks. i form av en stang som fastholder en inngripende aksestump i et hengseløye i denne stilling. En annen mulighet består i at en slik aksestump er innførbar i en avlang åpning i mantelveggen for en hylse som danner lage-ret for aksestumpen, hvoretter åpningen er stengbar ved en avslutningsdel, eller hylsen er slik dreibar at dens åpning innelukkes ved hjelp av en nærliggende vegg. Det foretrekkes imidlertid at sikkerhetsinnretningen er forsynt med en bueføring, særlig en sirkelbueføring, med hvilken en kam-følgerdel i det minste ved åpning av deri bevegelige del kan bringes i anlegg om bueføringens tilordnede svingakse, og at bueføringen og kamfølgerdelen griper formsluttende'inn i hverandre fortrinnsvis i den bevegelige dels oppsvingte stilling. Særlig hensiktsmessig er det dersom bueføringen er forsynt med et mottakende innsnitt for kamfølgerdelen, hvis bunnflate fortrinnsvis ligger like overfor kamfølger-deléns frontflate også i den bevegelige dels lukkede svingstilling. Derved fremkommer det en automatisk sikring ved den bevegelige dels svinging, idet det ved dette ved anvendelse av slike hengsler på inngangs- eller romdører, forhindrer bueføringen en heving av døren ved innbrudd på grunn av inngrepet med kamfølgeren. Den enkleste og mest drifts-sikre form er en sirkelbueføring, selv om det senere ved hjelp av fig. 10 også skal omtales muligheten for føring langs andre kurver (parabler, hyperbler, ellipser osv.).

Hensiktsmessig er bueføringen utformet så langt at de tillater en svingbevegelse av den bevegelige del på 90°, for derved ikke å hindre bevegelsesfriheten. For på den annen side ikke å måtte utføre bueføringen for stor og likevel bibeholde sikringens virkning, er det fordelaktig dersom det er anordnet en anslagsflate som kan bringes i anlegg med et motanslag for begrensning av den bevegelige dels svinging, og når denne anslagsflate fortrinnsvis - sett ut fra svingaksen - er anordnet utenfor bueføringen. Uten et slikt begrensningsanslag måtte nok bueføringen være større, eller.man måtte ta med på kjøpet, at kamfølgeren kommer ut av inngrep med bueføringen og deretter sikringseffekten mistes. Selv om anslagsflaten mot bueføringen hhv. kamfølge-ren selv kan være utformet, er det med hensyn til kreftene som skal opptas gunstigere dersom anslagsflaten ligger på

en større radius, for derved å kunne motstå større dreie-momenter.

Ved hjelp av den ovenfor beskrevne utforming ifølge oppfinnelsen muliggjøres nå en forbløffende videre-dannelse, som består i at det med den bevegelige del er sam-ordnet i det minste to akseanordninger med i det minste én stengemekanisme og eventuelt også en sikringsinnretning for minst to med hverandre parallelle svingakser, slik at den bevegelige del er dreibar valgfritt om den ene eller andre svingakse. Eksempelvis ville det også være mulig å forsyne en dør med tre svingakser, på hver kant og i midten-,, slik at døren valgfritt kan åpnes fra venstre eller høyre, eller også kan benyttes som dreiedør om den midtre akse. Fortrinnsvis anordnes imidlertid to svingakser i området med to av den bevegelige dels begrensningskanter som ligger overfor hverandre, selv om svingeaksene i disse anvendelses-tilfeller også kan anordnes et eller annet sted .imellom.

Stengemekanismens aksedel er hensiktsmessig fjærbelastet i retning av fordypningen i form av en snepp-slå.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det føl-gende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et oppriss av en kassedør delvis i snitt forsynt med et hengsel med to like overfor hverandre liggende sidekanter, fig. 2-5 viser detaljer av hengselkonstruksjonen, idet fig. 2 er et sideriss av den kassesidige utforming etter linjen II-II på

fig. 1, fig. 3 er et tilsvarende sideriss dreid 180° etter

pilen III på fig. 1, og fig. 4 og 5 er snittriss etter linjen IV-IV hhv. V-V på fig. 3, fig. 6-8 viser et alterna-tiv til utførelsene ifølge fig. 1-5, idet fremstillingen på fig. 6 og 7 omtrent tilsvarer fig. 2 og 3, mens fig. 7 tydeliggjør et sideriss tilsvarende fig. 3 delvis i snitt, mens fig. 8 er et oppriss av konstruksjonen ifølge fig. 7, idet de dermed samvirkende deler fra fig. 6 er antydet med bruddlinjer, fig. 9 og 10 viser detaljer av varianter, og fig. 11 - 13 viser tre ytterligere utførelsesformer, idet fig. 11 er et oppriss innenfra, og fig. 12 og 13 hver et sideriss av en detalj av en stengemekanisme.

En dør 10 for lukking av en kasse, som det bare er vist et stykke av bunnbrettet 12 av, har i området for to like overfor hverandre liggende kanter 13, 14 en svingakse 4, 104. Hver svingakse 4 hhv. 104 er i hver av sine begge ender forsynt med en lik hengselkonstruksjon, som er anordnet på oversiden hhv. undersiden av døren 10. Hensiktsmessig kommer man ut med like deler for alle. fire deler av hengselkonstruksjonen, selv om det også ville være mulig å anordne en annen hengselkonstruksjon på undersiden enn på oversiden, eksempelvis slike som senere vil bli beskrevet ved hjelp av fig. 6-8. Det vil også være klart at svingaksene 4, 104 om nødvendig kan forløpe horisontalt i stedet for vertikalt, dvs. f.eks. i områder ved dørens over-eller underkant, hhv. at en av dem eller en ytterligere svingakse kan anordnes i midten av døren 10, dersom dette av en eller annen grunn er ønskelig.

Hvert hengsel består oppe og nede av et kasse-sidig beslag 2 og et dørsidebeslag 1, som kan bringes i inngrep med hverandre og er løsbare fra hverandre. Som det senere ved hjelp av fig. 6-8 skal forklares er de enkelte deler i disse beslag 1, 2 i stor grad utskiftbare med hverandre, dvs. enkeltdeler i disse beslag, som er bestemt for døren 10 eller kassen 5, kan også omvendt anordnes på kassen eller døren. Det vil også være klart at en eller begge deler av hengselkonstruksjonen ikke nødvendigvis må utformes adskilt, men kan utformes i ett stykke med døren hhv. kassen, eksempelvis på et lokk laget av plast eller metall for en

eske eller for et koffertlignende oppbevaringssted.

En vesentlig del av den beskrevne hengselkonstruksjon viser en stangmekanisme for å løse døren 10 fra akseanordningen, som i det viste utførelseseksempel i det vesentlige er gitt ved hjelp av en stangformet aksestump 5. På fig. 1 er det bare den høyre nedre aksestump 5 som kan ses, men hvor detaljer kan tas ut fra siderisset,fig. 2. Der er det også vist at aksestumpen 5 på siden som er vendt mot dørbeslaget 1 (fig. 3) er forsynt med en avrundet flate 6, som ut fra et kulminasjonspunkt i det vesentlige faller til alle sider, dvs. i spesielle tilfeller dreier det seg om en kuleflate hhv. en kalottflate 6. Denne kuleflate 6 letter løsingen av døren 10 fra aksestumpen 5 hhv. forbindelse på nytt av disse to deler og kan selvsagt også være formet av en hvilende belastet kule fra en fjær.

Aksestumpen 5 ligger i forbundet tilstand med dørbeslaget 1 i en fordypning 7 (jf. fig. 1, 3, 5). Derved belastes aksestumpen 5 av en i seg selv vilkårlig utformet fjær, begunstiget av en bladfjær 8 (jf. 2), fordi det mulig-gjør en flat byggemåte. Fjæren 8 som danner en del av løse-mekanismen, belaster aksestumpen 5 mot det indre av fordypningen 7, men muliggjør på den annen side også- uttrekk av aksestumpen 5 fra denne fordypning 7. Til det er fjæren 8 hensiktsmessig forbundet formsluttende med aksestumpen 5, idet fjæren på sin frie ende er forsynt med gaffelarmer 9 som griper inn i et halsinnsnitt 11 i aksestumpen 5, for derved å holde den fast uten å miste den. Dette halsinnsnitt 11 har naturligvis fortrinnsvis en ubetydelig større aksial utstrekning, som utgjør tykkelsen av gaffelarmene 9, for på den måte å sikre den frie bevegelighet ved løsing<p>g mon-tering pånytt av døren 10.

Aksestumpen 5 som det også selvfølgelig ligger

en like overfor fluktende på den motsatte side av døren 10, glir ved innsetting av døren 10 inn i kassen hhv. ved løsing innenfor en hullføring 15, som ikke nødvendigvis må være sylindrisk, som det ved hjelp av tappen 5 og hullføringens 15 kontur er fremstilt på fig. 2. For å lette aksestumpens

5 flate 6 innføring inn i fordypningen 7 er en henførende innføringsskråning 16 (fig. 2, 4, 6) hensiktsmessig anordnet til denne fordypning 7. Denne innføringsskråning 16 opptar aksestumpens 5 flate 6 med sin utbredte og fordypte ende vendt bort fra fordypningen 7, leder tappen 5 ved oppløfting av fjæren 8 mot fordypningen, slik at det ved innsetting av døren 10 er gitt en sikker orienteringshjelp etter innfang-ingen av flaten 6 ved hjelp av innføringsskråningen 16, og lar til slutt aksestumpen 5 falle inn i fordypningen 7.

Innføringsskråningen 16 såvel som fordypningen

7 er hensiktsmessig anordnet på en noe opphøyet sylinderdel

17, som ifølge fig. 1 avviker ubetydelig fra sirkelsylinder-form, men som prinsipielt (og foretrukket) er utformet som sirkelsylinder. Samtidig kan det være gunstig å forlegge fordypningen 7 i denne sirkelsylinders midtpunkt. Sylinderdelen 17 er innsettbar i en fordypning 18 av det kassesidige beslag 2, noe som fremstiller en ytterligere orienteringshjelp ved innsetting av døren 10 i hengslet, men i tillegg også har én tilleggsfunksjon i forbindelse med sikring av døren i innsatt tilstand, som skal forklares nedenfor. Her

skal det bare bemerkes at orienteringsfunksjonen også kan oppfylles ved en omvendt anordning, idet den fremragende sylinderdel på det kassesidige beslag 2 og en tilsvarende sylinderfordypning er anordnet på det dørsidige beslag 1. Som det senere ved hjelp av fig. 6-8 skal forklares, er det i det minste for mange anvendelser foretrukket at alle fremragende deler ut fra overflaten 34 hhv. 35 av beslaget 1 eller 2 (jf. fig. 2, 3) om mulig er anordnet på dørsiden.

En ytterligere vesentlig del av hengslet 1, 2 er nemlig gitt ved en sikringsinnretning, som til tross for den lette løsbarhet ved hjelp av stengemekanismen 5-9, 15 forhindrer at døren 10 løser seg uforvarende fra aksekonstruk-sjonen 5, 7, muligvis etter dens utsvingning under innvirkning av dens egenvekt. Her må det bemerkes at nettopp ved anvendelse av en slik hengselkonstruksjon på inngangsdører eller romdører, kan dørbladene ha en ikke uvesentlig vekt, hvorfor sikringsinnretningen er desto viktigere jo tyngre den aktuelle lukkeinnretning hhv. dørbladet er.

Selv om siktingsinnretningen kan være utformet på meget forskjellig måte, som det senere ved hjelp av beskrivelsen på fig. 9 vil være tydelig, er det fortrinnsvis anordnet en slik ved.hvilken det ikke trenges noen spesiell utøvelse for å oppnå sikringseffekten. Ifølge en slik foretrukket utforming danner derfor sylinderdelen 17 med sin sylindersirkelflate 19 vendt mot kassen en sirkelbueføring 1 samvirke med en i radial avstand fra den liggende indre sylinderflate 10 på en buevegg 21.

For på den ene side å sikre bueveggens 21 stabilitet og på den annen side ved innsetting av døren å lette samvirkningen av denne sikkerhetsinnretnings deler, er bue-veggen 21 forbundet med sylinderdelen 17 via en bunn 22, som det imidlertid er foretrukket at strekker seg om sylin-derflaten 19 over 180° og på den måte gir den ønskede let-telse ved innsetting av døren (som skal forklares), selv om det for sikring av bueveggens 21 stabilitet ville være tilstrekkelig bare å la bunnen forløpe til enden av denne buevegg 21 .

Som det særlig fremkommer av fig. 5, danner bunnen 22 med sin innerflate 23 sammen med flatene 19 og 20

et omtrent U-formet innsnitt, inn i hvilket det rager et hensiktsmessig på samme måte bueformet fremspring 2 4 på det kassesidige beslag 2 som kamfølger.. Som det er vanlig ved kamfølgere, kunne riktignok også fremspringet 24 være utformet med stiftform, likevel gir bueformen en større fast-het.

Det fremstilte øvre dørbeslag 1 på dørens 10 venstre side (fig. 2) er vist sett ovenfra, hvorfor det der over beliggende kassesidige beslag ikke er synlig, bare dette beslags fremspring 2 4 er synlig i et snitt. Derimot er det på den høyre side av døren 10 lagt et snitt gjennom døren 10 som forløper i området for det nedre dørbeslags 1 sirkelsylinderflate 19 nedenfor dets bunn 22, som er antydet med bruddlinjer. Som det lett vil forstås, befinner fremspringet 2 4 seg ved lukket dør 10 utenfor det av flatene 19, 2 0 og 22 dannede innsnitt 25, slik at en åpning av døren 10 ikke forhindres. Åpnes imidlertid døren 10, så griper frem springet 2 4 inn i innsnittet 25 og forhindrer på den måten at døren 10 uforvarende kan bli revet ut av sin løsbare akseanordning 5, 7. For en fullgod innføring av fremspringet 5 inn i innsnittet 2 5 er det fordelaktig at den frie overflate hhv. frontside 26 av fremspringet 24 også ved lukket dør 10 ligger like overfor bunnflaten 23 for bunnen 22 utover bueveggens 21 ende rekkende over ca. 180°/slik at det ved inn-føring i innsnittet. 25 ikke fremkommer tilstøting eller støting mot et hjørne. Frontflaten 26 og bunnflaten 23 ligger altså hele tiden like overfor hverandre. Ved endring av denne utføreIsesform ville det riktignok også være mulig å forkorte bunnen 22 og forsyne bunnflaten 2 3 med en påløps-skråflate som fortsettelse hhv. utforme den skråformet, som i dette tilfelle også kan skje med frontflaten 26.

Har fremspringet .2 4 trengt inn i innsnittet 25 og svinges i tillegg døren 10 videre, så ville i og for seg forflaten av fremspringet 24 treffe på innsnittets 25 endeflate 27 (jf. fig. 4). Derved oppnås et begrensningsanslag for dørens 10 svingebevegelse. Da fremspringet 2 4 ligger forholdsvis nær svingaksen 4 hhv. 104, må den kunne oppta et forholdsvis større dreiemoment. Derfor er det gunstigere å anordne en særlig konstruksjon for dette formål, som radielt ligger noe lenger ute med hensyn til svingaksen 4 hhv. 104.

Denne konstruksjon som ligger radielt lenger ute omfatter et anslagsfremspring 28, hvis anslagsflate 29 ligger like overfor et motanslag 30 på enden av dørens 10 svingebevegelse, som er antydet med strekprikket linje på venstre side på fig. 1. På denne måte motstår fremspringet en mulig forekommende belastning og kan derfor ha forholdsvis små mål, slik at også plassbehovet for hele sikkerhetsinnretningen 19

- 26 kan forminskes.

Fortrinnsvis oppfyller anslagsfremspringet 28 en ytterligere funksjon som sentreringsinnretning. Da akseanordningen 5, 7 er utformet løsbar, er visse toleranser hhv. et spill uunngåelig, slik at lukkingen av døren eventuelt ville kunne møte økt motstand. For nå ved lukking av døren 10 samtidig å få en sentrering, er det i området minst én begrensningskant 13, 14 på lukkerdelen 10 og/eller på den stasjonære del 12 anordnet minst én skrå til dørens svinge-retning forløpende sentreringsflate 31 hhv. 32. Sentre-ringsflaten 31 er anordnet på fremspringet 28 på den vendte flate mot det kassesidige beslag 2, det er med hensyn til den aksiale utstrekning av aksen 4 hhv. 104 utvendig, beslagets 2 sentreringsflate 32 på flaten like overfor fremspringet 2 8 er følgelig vendt innover. Avskråningen av disse flater kan ses på fig. 2-5, dog kan det eventuelt være tilstrekkelig bare å anordne én avskrånende flate særlig på dørens 10 underside. På tegningen er i alle tilfeller lengden og vinkelen av disse avskråninger 31, 32 fremstilt overdrevet. I praksis fremkommer aldri så store toleranser at en slik sterk avskråning vil være nødvendig.

Som allerede nevnt har døren 10 to hengsler oppe og nede for hver av svingaksene 4 og 104. Tilsvarende disse er det anordnet fire par beslag 1,2. Da sikkerhetsinnretningen 19-26 først trer i virksomhet når fremspringet 2 4 trenger inn i innsnittet 25, og dette først er tilfellet ved åpning av døren 10, er fremspringene 24 på begge sider (fig. 1) ute av inngrep ved lukket dør 10. Man trenger derfor i denne tilstand bare å trekke i ett av håndtakene 33. eller 133, hvoretter akseanordningen 5, 7 løser seg under trekket mot bladfjærens 8 virkning, og døren på denne side åpner seg, slik at den andre akseanordning 5, 7 forblir i inngrep på grunn av mangel av en virkende kraft på tvers av dens svingakse 4 eller 104 , og døren derfor dreier seg om akseanordningen 5, 7 som befinner seg i inngrep. Såsnart døren 10 bare er svingt opp i en liten vinkel, kommer fremspringet i inngrep med innsnittet 25 og sikrer at akseanordningen på den aktuelle svingakse 4 hhv. 104 heller ikke kan løses lenger bort.

Trekker man riktignok ved lukket dør 10 i begge håndtak 33 og 133, så løser begge akseanordningene 5, 7 seg og døren kan uten videre fjernes, noe som f.eks. kan gjøre det lettere for husmødre å rengjøre det indre av kassen og mange andre arbeider. På den annen side kan så døren 10 også lett settes inn igjen idet fremspringene 17 og uttakene 18 såvel som sentreringsflåtene 31, 32, men til slutt også innløps- skråningen 16 tjener som orienterings- og sentreringshjelp for aksestumpen 5. Disse fordeler fremkommer selvfølgelig bare når det skal anordnes en eneste svingakse 4 eller 104. Av den grunn egner beslagene 1 og 2 seg særlig for serie-møbler, hvor det kommer an på en kort monteringstid hhv.

for forproduserte innbyggingsmøbler eller for selvbygger-møbelsett, for.hvis montasje man må regne med utrenede krefter.

Naturligvis gjelder dette også for muligheten å anordne dører eller lokk svingbare oppover eller nedover, hvor i det siste tilfelle anordningen av sikkerhetsinnretningen 19 - 26 er av særlig betydning, da som kjent dørene på sekretærbord er underkastet særlig store krefter. For opptagelse av disse krefter tjener så i stor grad også an-slagsflatene 29 og 31. På den annen side vil det være klart at sikkerhetsinnretningen 19 - 26 med sine i hverandre gri-pende deler i tilfeller med inngangsdører eller boligdører også sikrer en beskyttelse mot uthenging ved innbrudd, fordi bueføringen eksempelvis med sin flate 23 ligger like ovérfor-fremspringets frontflate 2 6 og derved forhindrer en forskyv-ning i akseretning. Dette er en ytterligere fordel med den

førte bunnen 22 om flaten 19 ut over 180°.

På fig. 6 er det som modifikasjon til fig. 2 vist et ytterligere beslag som ligger like overfor et beslag 101 ifølge fig. 7 (som variant til fig. 3). Det vil være klart at såvel det ene som det andre beslag 1 hhv. 2 eller 101 hhv. 102 kan anordnes såvel dørsidig hhv. lokksidig som på siden for den aktuelle stasjonære del, som kasse, dørstamme, men også koffert (idet "stasjonær" må forstås relativt). Foretrukket blir imidlertid et flatt beslag, fremstilt med beslag 102 anordnet på den stasjonære del, beslag 101 på dør-siden. Grunnen for dette ligger i, at fagbrettene på denne måte - særlig ved innbyggings- eller selvbyggermøbler -

på forhånd kan være forsynt med et flatt beslag 102, uten at derved det estetiske inntrykk eller bruksanvendeligheten lider, fordi ikke noen forhindrende eller stygge fremspring er anordnet relativt til overflaten 35. Alt etter hva kjøpe-ren ønsker kan så en dør anbringes ved en over en- større

veggflate rekkende veggoppbygging mellom to fagbrett, slik at det fremkommer en kasse hhv. et skrin. Dertil er det særlig tjenlig at monteringen på grunn av løsemekanismen kan skje meget enkelt og raskt, slik at også en uøvet hurtig kan gjennomføre innhengingen av en dør.

Hvis så fagbrettene oppviser beslagene 102 på begge sider, kan man enda etterpå avgjøre om døren skal påslås til venstre eller til høyre eller til og med som på fig. 1 på begge sider.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 6 - 8, i hvilke alle deler med samme funksjon har de samme henvisningstall som i de tidligere figurer, kanskje forsynt med et hundre-tallssiffer, adskiller seg altså fra det ovenfor beskrevne utførelseseksempel ved anordningen av fremspringende deler 24 og 105 på et enkelt beslag 101, men hvor beslaget 102

bare oppviser fordypninger, nemlig anslagsfordypningen 107 med innløpsskråningen 16 og det - på fig. 8 (beslagets 101 overflate 34 sett ovenfra) - med strekprikket linje viste innsnitt 25. . Kun eksempelvis er det på fig. 7 også synlig en annen utførelse av stengemekanismen. Her har aksestumpen 105 et omtrent kjegleformet hode med en kjegleflate 106' som fra et kulminasjonspunkt faller ned til alle sider, såvel som en stamme 111 som praktisk talt analogt med halsinnsnittet 11 på fig. 2 fremstiller ethvert område i hvilket en fjær 108 angriper. Fjæren 108 er en skruefjær, og det er tydelig at det for den er et større plassbehov enn i tilfellet med en bladfjær 8 ifølge fig. 1 og 2, men dette spiller mindre rolle ved et dørsidig beslag.

Fjæren 108 støtter seg på den ene side på kjegle-flatens 106 forsynte hode og på den annen side på en skrue-nippel 36 som er skrudd inn i en føringshylse 37, og foruten boringen 115 tilsvarende hullføring 15 (fig. 2) også er forsynt med en spalteåpning 38 for innsetting av en skrutrekker.

Under trykket fra fjæren 108 skyves hodet med kjegle-flaten 106 forover og støtter seg samtidig på en begrens-ningsplates 40 skråflate 39, hvilken begrensningsplate er festet til beslaget 101 ved hjelp av skruer 41. Alle delenes funksjon tilsvarer forøvrig de ifølge det tidligere beskrevne utførelseseksempel, slik at når det gjelder dette kan vises til beskrivelsen ovenfor.

Fig. 9 skal bare anskueliggjøre at stengemekanismen ikke på noen måte kun må omfatte de viste fjærende konstruksjoner/men at det innenfor området for oppfinnelsen også er tenkbart med andre løsninger. Derved griper en tapp 42 på den frie ende av en arm 43 på en vinkelvektstang 43, 44 inn i aksestumpens 5 halsinnsnitt 11, hvilken vinkelvektstang er dreibar om en akse 45 festet til kassedelen 2.

Vinkelvektstangens 43 arm 44 er via et avlangt hull 4 6 med en forbindelsesstift 47 forbundet med en føler 48, som kan føres forskyvbar i et føringshus 49 mot trykket fra en fjær 50. Denne fjær 50 støtter seg med den ene ende til armen 44 og med den andre ende til husets 49 smekklokk 51.

Det vises til at forbindelsen mellom vinkelvektstangen. 43, 44 føleren 48 og aksestumpen 5 ikke nødvendigvis må være stiv, men at eksempelvis tappen 42 kan være forholdsvis lang og eventuelt også bøyelig, i hvilket siste tilfelle aksestumpen 5 kan gli elastisk over innløpsskråningens 116 overflate. En lang tapp 42 kan også av konstruktive grunner være gunstig, for å holde føleren 48 og aksestumpen*5 i en avstand fra hverandre. For en.elastisk utforming kan også aksestumpen utføres i to deler, idet de to deler enten føres teleskopisk inn i hverandre under trykk fra en fjær, eller den ene del består av en kule på flaten 6, belastet av en fjær i det indre av aksestumpen 5.

Når døren 10 settes inn, støter dens beslag 201 mot føleren 48, som derved forskyves mot trykket fra fjæren 50. Derved senker aksestumpen 5 seg ved hjelp av den utsvingende vinkelvektstang 43, 44 med urviseren og glir over den - til sammenligning med utførelsen ifølge de tidligere figurer mot-satt - hellende innløpsskråning 116 inn i fordypningen 1. Bare for å oppnå et sikkert hold overfor innløpsskråningen burde fordypningen 7 foretrekkes eller fremstilles enda dypere, idet aksestumpen 5 da får den ovenfor beskrevne fjæring.

I dette utførelseseksempel er sikringsinnretningen ikke beskrevet og kan utformes vilkårlig, eksempelvis tilsvarende de tidligere figurer. Det er imidlertid nettopp ved hjelp av fig. 9 lett å forestille seg at aksestumpen er forsynt med et ytterligere halsinnsnitt ovenfor halsinnsnittet 11, inn i hvilket det da kan gripe en sikringsstang på kassedelens 12 overside, når aksestumpen 5 er senket ut av den fremstilte stilling inn i fordypningen 7. Denne stang kan ved hjelp av et håndtak være forskyvbar for stenging og løsing, men kan også påvirkes av en fjær for stenging. Like-så er det tenkbart å la en slik stang på siden av halsinnsnittet 11 liggende like overfor tappen 42 samvirke med denne, idet stangen da måtte anbringes innenfor kassedelens 12 legeme. Det ville også være mulig å forsyne stangen - for å unngå en spesiell betjening - med en fortsettelse lik føleren 48, slik at den ved innsetting av døren automatisk (og det etter senking av aksestumpen 5) når inn i inngrepsstillingen for inngrep inn i innsnittet 11, slik at den eventuelt kan understøtte senkingen av aksestumpen 5 via en skråflate. Men i dette tilfelle ville det være nødvendig med et betjeningshåndtak, for igjen å løse sikringsstangen ved demontering av døren 10.

Ved hjelp av fig. 10 skal det på den ene side anskue-liggjøres at akseanordningen prinsipielt ikke utelukker anvendelse av konstruksjoner, som ofte forekommer ved møbel-bygging, idet den aktuelle dør 10 dreier seg om to svingakser og på den måte får en forutbestemt ønsket bevegelseskarakteristikk. Dessuten skal det vises at den formsluttende bueføring 19-26 ifølge fig. 1-8 nok er foretrukket, imidlertid er oppfinnelsen ikke på noen måte begrenset til det.

Ifølge fig. 10 er det anordnet en kassevegg 112 som ved åpen stilling av døren 10 står på linje med denne. For å oppnå dette er det på vanlig måte anordnet et beslag 52, på hvilken en første svingakse 205 lagrer en vektstang 53. Denne vektstang 53 står under trekk fra en bare antydet fjær 54. Vektarmens 5 3 frie ende griper om en svingtapp 305, som er fast innbygget i en fordypning i døren 10.

Hittil tilsvarer akseanordningen 52 - 54, 205 og 305 den kjente utførelse. Avvikende herfra er forbindelsen mellom vektstangens 53 frie ende og svingaksen 305 utformet som sneppforbindelse, slik at den siste er lett løsbar fra vektstangen 53. Denne utforming fremstiller altså løsemekanismen.

For sikring er det i tilfelle ifølge fig. 10 anordnet en bueføring 125, mot hvilken det ligger an en kamfølger-stift 124 festet via en bærearm 55 på døren 10 under påvirkning av en sterk bladfjær 56. Bladfjæren 56 er festet til bueføringsdelens 57 frie ende, hvis føringskurve 125 naturligvis ikke lenger tilsvarer en sirkelbue på grunn av den spesielle bevegelseskarakteristikk for dørens 10 svingebevegelse ved svinging om aksene 205 og 305, så lenge begge akser samtidig kommer i virksomhet/som ved denne konstruksjon er tilfelle. På den annen side er konstruksjoner tenk-bare, ved hvilke svingingen skjer etter hverandre én gang om den ene og så om den andre svingakse,. i hvilket tilfelle

det fremkommer en sirkelbueføring med to på hverandre til-sluttende sirkelbuer med forskjellig radius tilsvarende de to akser.

Ved innhenging av døren 10- skyves først kamfølgeren 124 under fjæren 56, slik at kamfølgeren 124 trykkes mot bue-føringen 125 av fjæren 56. Til slutt trykkes svingaksen 305 inn i smekkgapet på vektarmens 53 frie ende.

Innenfor oppfinnelsens ramme er tallrike varianter mulige, eksempelvis er dørens svingbevegelse ifølge fig. 1 og 10 begrenset til omkring 90°, og det kunne av plassgrunner og anvendelsesgrunner for mange tilfeller også være tilstrekkelig å utforme sikringsinnretningen slik at den bare rekker over et mindre vinkelområde, hhv. at også dørens svingbevegelse forløper over et .mindre vinkelområde. På den annen side muliggjør nettopp hengselkonstruksjonen av den type vist på fig. 10 også svingområder inntil 180°, ved hvilket tilfelle da bueføringen hensiktsmessig bør være slik utformet at denne svingmulighet også kan utnyttes.

Videre er det på fig. 8 synlig, at kamfølgerens 24 forflate 129 med innsnittets 25 endeflate 27 her sammen gir et begrensningsanslag for dørens svingbevegelse, dog er av de nevnte grunner et særlig anslag ifølge fig. 1 - 5 i alle tilfelle å foretrekke, når det på grunn av dørens 10 vekt kan fremkomme større krefter.

Også når utformingen av flaten 6 hhv. 106 som kule eller kjegleflate er foretrukket, for på den måte å gjøre innsmekkingen av aksestumpen lettere, så er også eksempelvis kantete aksestumper likeledes mulig, som føres udreibare, og da eksempelvis bare har én eneste skråflate eller bare er utformet som kjeglestump.

Ved anvendelse for inngangsdører eller boligdører utformes løsemekanismen hensiktsmessig ikke slik at døren 10 kan løses fra sin akseanordning 5, 7 ved et enkelt trekk eller trykk, men heller gå tilbake til en løsning, som ble beskrevet ved hjelp av fig. 9, imidlertid med den forskjell at vinkelvektstangen 43, 44 ikke tvangspåvirkes ved en føler 48, men bare ved. behov oppheve sikringen ved hjelp av en ikke fremstilt stenger forbundet med armen 43, f ieks. fra innsiden av huset.

Det vil være klart at hengselkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen ikke er begrenset til anvendelse ved lukker-deler. Den kommer på analogt vis i betraktning ved andre svingmekanismer, som f.eks. konsoller.

Fig. 11 viser en dør 10 fra innsiden av en kasse, et rom eller et hus. Den oppreiste stasjonære del 112 er i dette tilfelle dannet av en kasseramme eller en dørpost. Denne dør 10 har i området for hver av sine to begrensningskanter 13, 14 til siden en dørlås 60, som fra utsiden på vanlig måte er stengbar ved hjelp av en innstikkbar nøkkel inn i et nøkkelhull 61. Dermed er likeledes på vanlig måte hver låsestang 405 svingbar vekk fra låsen 60, det er ut av stillingen på dørens 10 venstre side inn i den på dørens høyre side (fig. 11), i hvilken sistnevnte låsestangen 405 griper inn i tilsvarende fordypninger 207.

Mens låsestengene 405 ifølge teknikkens stand i tverrsnitt er omtrent rektangelformet, skal de ved utførel-sen ifølge fig. 11 være utformet som rotasjonslegeme, fortrinnsvis med sirkelformet tverrsnitt. Når derfor den høyre stang 405 oppe og nede griper inn i de tilhørende fordypninger 207 og den venstre stang 405 - som fremstilt - er åpnet, kan døren 10 svinges om den høyre stang 405 som akse. Er derimot den venstre stang 405 i inngrepsstilling med fordyp-ningene 207 på dens over- og underside og den høyre stang 405 åpnet, tjener den venstre stang som svingakse. I tilfelle at begge stenger 405 (til venstre og til høyre) befinner seg i inngrepsstilling, er døren 10 sperret.

Dette eksempel viser at det på denne måte oppnås en konstruksjon som på den ene side er lett monterbar, idet døren enkelt settes inn i rammen 112 og ved omdreining av en av låsenes 60 nøkler festes i sine dørhengsler, på den annen side er det ikke mulig å hekte av døren 10 fra sine hengsler fra utsiden.

Analogt til dette kan en i og for seg kjent stang-konstruksjon anvendes., ved hvilken en krok 307 (fig. 12) på døren 10 griper om en i det vesentlige stasjonær tapp 305 (nemlig forbundet med den stasjonære del 11.2). Kroken 307 sitter samtidig på en dreiestang 62, analogt med stengene 405 på fig. 11, loddrett og forløpende parallelt med kanten 14, hvilken dreiestang 62 er svingbar over låsen 160 ved hjelp av en nøkkel 63 på en slik måte at kroken 307 kommer ut av stillingen vist med heltrukne linjer og inn i den . strekprikkede posisjon.

Mens kroken ved den vanlige utførelse ligger på tappens 305 bortvendte side fra den loddrette stasjonære del 112, er det hensiktsmessig når.kroken 307 er vendt mot veg-gen 112, dvs. griper inn mellom den stasjonære del 112 og tappen 305. På den måte fremkommer en stabil forankring med enkle midler i hver svingstilling for døren 10. Det er nemlig klart at kroken 307 som opptar tappen 305 heller ikke i den strekprikkede stilling griper om hele tappens 305 omkrets. En fullkommen omslutning ville imidlertid være nødvendig dersom kroken 307 på vanlig måte skulle føres fra veggens 112 bortvendte side mot tappen 305.

Dersom dreiestangen 62 var anordnet på en slik måte at kroken 307, f.eks. ut av en fordypning i døren 10, kunne omslutte en tapp beliggende omtrent i området for dørhjørnet 64, kan denne monteres fullstendig stasjonært. Dette vil av plassgrunner i de fleste tilfeller ikke være mulig, grunnen til at det her kommer til anvendelse en konstruksjon lik den på fig. 10. Samtidig er tappen 305 festet til en svingvektstang 153, som på sin side er svingbar om en akse 205 på et beslag 152 og står under påvirkning av den allerede nevnte fjær 54. Overfor konstruksjonen ifølge fig. 10 er bare aksen 205 forskjøvet mer mot den stasjonære del 112. Under trekket fra fjæren 54 støtter vektstangen 153 seg vanligvis mot en sidevegg på beslaget 152 (antydet med bruddlinje).

Døren 10 kan nå innhenges slik at kroken 307 når forbi tappen 305 inn i stillingen vist med heltrukne linjer. Dreies så nøkkelen 63, inntar kroken 307 den strekprikkede stilling. Samtidig griper den om tappen 305 og kan med denne svinges omkring på en slik måte, at døren 10 svinger opp til 90° og så inntar den viste strekprikkede posisjon. Selv om kroken 307 heller ikke i denne stilling er ført fullstendig rundt tappen 305, fremkommer likevel en stabil svinglagring, fordi døren 10 ikke kan vike ut mot den stasjonære del 112.

Krokkonstruksjonen kan ifølge fig. 13 forandres, idet to kroker 407 kan omgi tappen 305 fra begge sider etter type av lagerskåler. Hertil er krokene 407 forskyvbare mot hverandre i en ikke nærmere fremstilt føring, på en slik måte at anordningen hensiktsmessig er tilpasset slik at de under innvirkning fra fjæren 65 kan trekkes fra hverandre, hvor de derimot sammenpresses ved dreining av nøkkelen 63 mot kraften fra fjæren 65, for å omslutte tappen.305. Dette kan i og for seg skje med en hvilken som helst låsekonstruk-sjon.

Teoretisk ville også det omvendte tilfelle være mulig (og ved lette svingdeler 10 også anvendbart), idet fjærene 65 er utformet som trykkfjærer og bringes i den fra hverandre pressede stilling ifølge fig. 13 ved hjelp av nøkkelen 63, eksempelvis ved hjelp av en via nøkkelen 63 dreibar styring hhv. en eksenter. I dette tilfelle ville riktignok krokens 407 holdekraft på tappen 305 kun være bestemt ved trykket fra fjæren 65, som ved tyngre dører 10 helt sikkert ikke er gunstig.

Claims (1)

1. Hengsel for svingbar forbindelse av en bevegelig del omfattende to mot hverandre omtrent parallelle flater med en i det vesentlige stasjonær del, med i det minste to, hver med en svingakse for den bevegelige del definerende akseanordninger, som omfatter en stangfortsettelse som er innsettbar i en mottaksdel og derved bringes i en inngrepsstilling, idet stangfortsettelsen i det minste delvis er utformet som rotasjonssymmetrisk aksedel og for løsing av svingforbindelsen mot kraften fra en belastningsinnretning er bringbar i en frigivelsesstilling, slik at den bevegelige del valgfritt er dreibar om den ene eller andre svingakse, karakterisert ved at den av mottaksdelen (7, 107) og fra denne lø sbare stangfortsettelse (5, . 105) definerte svingakse (4, 104) i inngrepsstillingen i det vesentlige ligger mellom planene for den bevegelige dels (10) to mot hverandre omtrent parallelle flater.

2. Hengsel ifølge krav 1, med en sikringsinnretning mot uforvarende løsing fra inngrepsstillingen under i det minste et vinkelområde for den bevegelige dels svinging, som omfatter en sirkelbuef øring, med hvilken en kamf ølgerdel-. kan bringes i inngrep i det minste ved utsvinging av den bevegelige del om den tilordnede svingakse for denne sirkelbueføring, på en slik måte at sirkelbueføringen og kamfølgeren griper formslutténde inn i hverandre i den bevegelige dels utsvingte stilling, karakterisert ved at sirkelbuef øringen (25) er forsynt med et innsnitt som opptar kamfølgeren (24), hvilket innsnitts bunnflate (2 3) hensiktsmessig ligger like overfor kamfølgerens (24) frontflate (26) også i den bevegelige dels (10) innsvingte stilling.

3. Hengsel ifølge krav 1 eller 2, med en sikringsinnretning som er forsynt med en sirkelbueføring, med hvilken en kamfølgerdel kan bringes i inngrep i det minste ved utsvinging av den bevegelige del om sirkelbuefø ringens tilordnede svingakse, karakterisert , ved at det er anordnet en anslagsflate (2 9) bringbar til anlegg med et motanslag (30) for begrensning av den bevegelige dels (10) svinging, og at denne anslagsflate (29) fortrinnsvis - sett fra svingaksen (47 hhv. 104) - ligger utenfor sirkelbueføringen.

4. Hengsel ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at akseanordningen (5 - 7,

16; 105 - 106) er forsynt med en henledende innløpsskråning (16) forløpende på tvers av den flate bevegelige dels (10) plan, for fordypning av mottaksdelens (7, 107) henledende innløpsskråning (16) for stangfortsettelsen (5, 105).

5. Hengsel ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at det i området i det minste er anordnet en begrensningskant (13, 14) på den bevegelige del (10) og/eller på den stasjonære del (12) minst én skrått forløpende sentreringsflate (31 hhv. 32) i forhold til den bevegelige dels (19) svingretning.

6. Hengsel ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at i det minste akseanord-nirigens (5 7, 16; 105, 106) tilordnede del for den bevegelige del (10) er utformet som innsettbart beslag (1 hhv. 2) på den bevegelige del (10) særlig i en forsenkning i den samme.

7. Hengsel ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at det er anordnet en bladfjær (8) som belastningsinnretning.

8. Hengsel ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at endel av akseanordningen (5 - 7, 16; 105, 106), fortrinnsvis mottaksdelen (7), er anordnet på en opphø yd sylinderdel (17) som er innsettbar i en tilsvarende fordypning (18) i akseanordningens (5-7,

16; 105, 106) andre del på tvers av sin sylinderakse, idet sylinderdelen (17) hensiktsmessig er anordnet på den bevegelige del (10).

9. Hengsel ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at stangfortsettelsen (5,105) som tjener som aksedel er forskyvbar inn i en fast forbundet føring (15) med den aktuelle svingforbindelsesdel (10 hhv.

12).