NO310480B1 - Innretning for svingbart å holde en vingeklaff samt et skap med en svingbar dör med en slik innretning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for svingbart å holde en vingeklaff samt et skap med en svingbar dør med en slik innretning, ifølge kravinnledningene.

Det vippevinduer og svingbare skapdører er kjent, som føres med plane leddfirkanter (se f.eks. DE 3 239 989 eller DE 2 745 934). Slike konstruksjoner tillater at vingene blir ført om tenkte geometriske akser eller å løfte vingene ut av rammen etter ønske før svingningen.

Fra DE 3 239 989 er det videre kjent, at leddfirkantene utrustes med fjærer for å understøtte svingebevegelsen.

Det er oppfinnelsen oppgave å angi en innretning av nevnte art som utmerker seg med en kompakt byggemåte.

Ifølge oppfinnelsen består løsningen i at i en innretning av den i begynnelsen nevnte art omfatter de fjærende midlene et fjærelement, som med sin tøyelige del som kan forskyves er ført rundt et forankringselement.

Fordelen med en slik konstruksjon består i at det på liten plass kan plasseres et element med passende kraftutvikling. Fjærelementet må kunne forskyves rundt forankringselementet, for at det skal kunne utvide seg likt i hele sin lengde under belastning.

Fortrinnsvis er fjærelementet en spiralfjær som kan belastes med strekk. Tenkelig er i prinsippet også et gummielement.

Forankringselementet danner en bueformet føring, hvor krumningsradien tilsvarer et antall ganger halve diameteren til fjærelementet. Fjærelementet blir altså underkastet en relativt myk bøyning. Krumningsradien til føringen er f. eks. minst tre ganger større enn halve diameter til den førte spiralfjæren. Ved svært små krumningsradier forhøyes belastningen og faren for brudd i fjærelementet overproporsj onalt.

Fjærelementet er fortrinnsvis plassert med egge endene på leddfirkanten. Dvs at fjæren blir sterkere utvidet enn forskyvningsveien til det tilsvarende angrepspunktet. Angriper begge endene i samme punkt på leddfirkanten, så er lengdeutvidelsen dobbelt så stor som den veilengden angrepspunktet har tilbakelagt. Men det er også mulig å la de to endene på fjæren angripe i to forskjellige punkter. Alt etter ønsket kraftutvikling kan også den ene enden av fjæren forankres i et punkt som ikke kan forskyves. Innretningen kan være utført slik, at brukeren selv har muligheten til å innstille fjærstyrken, i det han velger det passende angrepspunktet for sitt bruk.

Leddfirkanten er fortrinnsvis lagret bevegelig på en leddramme, hvor også forankringselementet er formet. Dvs at leddfirkant, leddramme og forankringselement danner en konstruktiv enhet som kan monteres som et helle.

For bedre stabilisering av leddfirkanten støtter leddrammen leddfirkanten i alt vesentlig symmetrisk i forhold til et bevegelsesplan for leddfirkanten. På denne måten kan uønskede dreiemomenter i leddfirkanten og lagringen til leddfirkanten minimeres. Den symmetriske støtten passer også til innretninger uten fjærende midler for å dempe svingebevegelsen.

Spesielt fordelaktig er det også når leddfirkanten kan senkes helt ned i leddrammen. Leddrammen kan her være lukket eller åpen. Nedsenkningsmuligheten har den fordelen at risikoen blir mindre for at gjenstander havner i bevegelsesbanen til leddfirkanten, eller at personer ved uforsiktig behandling av vingeklaffen skal skade seg.

Nedsenkningsmuligheten lar seg spesielt godt kombinere med den symmetriske konstruksjonen til leddrammen. Selvfølgelig begrenser ikke den nedsenkbare konstruksjonen seg bare til svingeinnretninger med fjærelementer.

Nedsenkbare eller symmetriske konstruksjoner kan også være laget med andre fjærelementer. Spesielt kan de kombineres med vanlige lineært førte spriralfjærer. Såvel ved den nedsenkbare som også ved den symmetriske konstruksjonen er fjærelementet fortrinnsvis integrert i leddrammen. Den er f.eks. laget slik at den trekker leddfirkanten inn i leddrammen for at den skal bli spent når vingeklaffen åpnes.

Ved lineært formede fjærelementer er uten videre også trykkfjærkonstruksjoner anvendelige, som trykker leddfirkanten ut av leddrammen, f.eks. for å bli spent når vingeklaffen lukkes.

Ifølge en utforming som er spesielt rimelig å fremstille er leddrammen i alt vesentlig fremstilt av to rammedeler laget av blikk, forbundet (f.eks. naglet) i en definert avstand til hverandre. Leddrammen er f.eks. avlang, hvor åpningen er forutsatt i den ene enden (forsiden), som leddfirkanten resp. en del av den kan bevege seg ut gjennom. I den andre enden befinner de fortrinnsvis ringformede forankringene til fjærelementet. Til dette formålet kan f.eks. en kunststoffring settes inn mellom rammedelene, hvor aksen står vinkelrett på bevegelsesplanet til leddfirkanten.

Fortrinnsvis er leddfirkanten dannet av to armer som er festet svingbart på leddrammen og to armer festet parallelt med hverandre til de førstnevnte armene. På de sistnevnte armene er det plassert f.eks. en leddet festearm, som skal forbindes med vingeklaffen.

I tråd med den utvalgte symmetriske utformingen er de førstnevnte armene formet som dobbeltarmer som fatter hver av de sistnevnte armene i en gaffel. En symmetrisk oppbygning lar seg også realisere ved at de sistnevnte armene, som holder festearmen hver er formet dobbelt og slik griper om de førstnevnte armene på begge sider.

Til å avbalansere egenvekten til klaffen som føres med innretning som angår oppfinnelsen, kan det være forutsatt to fjærer som i angrepspunkter angriper leddfirkanten med forskjellige vekstarmsvirkninger. Alt etter lengden av vektarmen som er tilordnet fjærkraften vil det virke en mer eller mindre sterk "motvekt" på klaffen. Fortrinnsvis er dreieorganet en vektarm, hvor lengden til den effektive vektarmen kan innstilles hhv forandres. Istedenfor en vektarm kan det også være forutsatt en eksentrisk lagret rull, hvor fjærene er festet på yttersiden og hvor fjærene delvis ligger an hhv blir ført på denne yttersiden.

Med særlig fordel blir svingeinnretninger som angår oppfinnelsen anvendt i skap som har en vingeklaff som er svingbar om en horisontal akse. En typisk anvendelse er små klappskap med dører som ved åpning blir klappet om fra en vertikal ned i en horisontal stilling. Med passende dimensjonering av fjæren kan døren langt på vei avbalanseres, slik at den lett lar seg åpne og lukke. Fordelen med den fjærdempede konstruksjonen som angår oppfinnelsen består i at kreftutviklingen stiger med økende åpningsvinkel og slik at det økende dreiemomentet, som er betinget av dørens tyngdekraft blir kompensert. I forhold til dette er innretningen som angår oppfinnelsen den kjente konstruksjonen med gasstrykksylindere entydig overlegen

Rammeåpningen til vingedørene er f.eks. dannet av rør. Med svingeinnretningen som angår oppfinnelsen kan vingeklaffen svinges om den geometriske aksen til et av rammerørene.

Spesielt fordelaktig er det å lage vingeklaffene med dobbeltvegg og forsyne dem med utsparinger til å henge inn festearmene. Dette letter monteringen av svingeinnretningen og vingeklaffen. Svingeinnretningene blir festet på sideveggene til skapet, hvoretter skapdørene blir skjøvet inn på festearmene og skrudd fast på disse.

Andre fordelaktige utforminger og kombinasjoner av karakteristika fremgår av den etterfølgende detalj beskrivelsen og kravene som helhet. Disse fordeler oppnås med innretningen og skapet ifølge foreliggende oppfinnelse, slik de er definert med de i kravene anførte trekk.

Tegningen av utførelser viser på figur 1 a, b en skisse av et sakseledd som angår oppfinnelsen i lukket og åpen tilstand, figur 2 figur la sett ovenfra, figur 3 et skjematisk snitt av et skap med et sakse ledd ifølge figur la, b og 2, figur 4 en skjematisk skisse av en innretning til innstilling av avbalanseringen for en skapklaff ført med en leddfirkant, figur 5 en skjematisk skisse av en innretning til innstilling av avbalanseringen for en svingbar klaff ved hjelp av en eksentrisk lagret rulle.

På figurene har like deler samme henvisningstall. Innretningen på figur la, b og 2 har en leddramme 1, som er dannet av to parallelle blikkrammer 2, 3 (se figur 2). Begge blikkrammene 2 og 3 er dekningslike. I det følgende blir derfor bare den ene forklart i detalj.

Blikkrammen 2 er avlang og har en rettvinklet hhv U-formet del som er dannet av tre strimmelaktige rammeavsnitt 2.1, 2.2, 2.3 og et ringformet rammeavsnitt 2.4 i den bakre enden til leddrammen 1. Da leddfirkanten som blir beskrevet videre nedenfor er synlig utenfra, handler det om en såkalt åpen leddramme. Med en såkalt lukket leddramme ville blikkrammene blitt erstattet med blikkplater.

De to parallelle blikkrammene 2, 3 er forbundet med tre nagleforbindelser 4, 5, 6 i den rektangelformede delen og med en kunststoffring 7 i det ringformede rammeavsnittet 2.4 og holdes parallelt i en definert avstand. Som det fremgår av den etterfølgende beskrivelsen har nagleforbindelsene 4, 5, 6 og kunststoffringen ved siden av forbindelsesfunksjonen også hver en andre og annen funksjon.

Nagleforbindelsene formet som gjennomgående akser 5, 6 tjener samtidig som feste- og dreieakser for dreiearmene 8.1, 8.2 resp. 9.1, 9.2. Alle fire dreiearmer 8.1, 8.2, 9.1, 9.2 beveger seg parallelt med hverandre. Med inntrukket sakseledd (som vist i figur la) heller dreiearmene 8.1, 8.2, 9.1, 9.2 på skrå bakover mot rammeavsnittet 2.4 (f.eks. i en 60° vinkel i forhold til det strimmelformede rammeavsnittet 2.3).

Ved (den svingbare) enden til dreiearmene 8.1, 8.2, 9.1, 9.2 er det en vinkelarm 11 med bolter 13.1, 13.2 plassert bevegelig. Vinkelarmen 11 har et langt og et kort avsnitt 11.1 resp. 11.2. Det lange avsnittet 11.1 blir av dreiearmene 8.1, 8.2, 9.1, 9.2 ført parallelt med rammeavsnittene 2.1 og 2.3. Det korte avsnittet 11.2 danner med det lange avsnittet 11.1 en vinkel på f.eks. ca. 150°.

En andre likeartet vinkelarm 10 (på samme måte med to avsnitt 10.1 og 10.2) er forbundet med bolter 12.1, 12.2 med dreiearmene 8.1, 8.2, 9.1, 9.2. Boltene 12.1, 12.2 befinner seg begge omtrent i midten mellom nagleforbindelsene 5 resp. 6 og boltene 13.1 resp. 13.2. Dreiearmene 8.1, 8.2, 9.1, 9.2 danner med vinkelarmene 10, 11 (spesielt med avsnittene 10.1, 11.1) et parallellogram.

I den fremste enden av det lille vinklede avsnittet 10.2, 11.2 er en svingarm 15 holdt svingbar med bolter 14.1 resp. 14.2. Svingarmen 15 er i tverrsnitt U-formet. Den har i tillegg (sett fra siden) et bredere basisavsnitt 15.1 og et smalere ringformet endeavsnitt 15.2. Bredden på basisavsnittet 15.1 er formet slik at forbindelseslinjen mellom de to boltene 14.1, 14.2 og lengdeaksen til endeavsnittet 15.2 står i en bestemt vinkel f.eks. 30° til hverandre. Størrelsen på vinkelen fremkommer ved at i inntrukket tilstand ifølge figur la vil dreiearmene 8.1, 9.1 stå i en vinkel forskjellig fra 90° i forhold til forbindelseslinjen for nagleforbindelsene 5 og 6. Med inntrukket sakseledd er i det foreliggende tilfellet lengdeaksen til endeavsnittet 15.2 riktignok vinkelrett på den nevnte forbindelseslinjen til nagleforbindelsene 5, 6 men ikke parallell med dreiearmene 8.1, 8.2, 9.1, 9.2.

I den bakre enden av vinkelarmene 10, 11 er det formet haker eller ringer 16 resp. 17. På dem kan de to endene 18.1, 18.2 til trekkfjæren 18 hakes inn hhv festes. Trekkfjæren 18 er ifølge oppfinnelsen ført rundt kunststoffringen 7. Diameteren til kunststoffringen 7 er f.eks. tre til fire ganger så stor som diameteren til trekkfjæren 18.

Sakseleddet er samlet bygget symmetrisk i forhold til bevegelsesplanet til leddparallellogrammet (dvs symmetrisk i forhold til tegneplanet ifølge figur la, b). Dette er spesielt tydelig i figur 2. Vinkelarmene 10, 11 befinner seg i symmetriplanet. De er flankert av dobbeltarmene 8.1/8.2 og 9.1/9.2. Svingarmen 15 som har U-formet tverrsnitt griper med sitt basisavsnitt 15.1 om den fremste enden til vinkelarmene 10, 11 på begge sider. Trekkfjæren 18 befinner seg som vinkelarmene 10, 11 i symmetriplanet. Det hele blir omsluttet av de to identiske blikkrammene 2, 3.

I det følgende forklares funksjonsmåten ved hjelp av figur la b.

Med lukket skapdør befinner sakseleddet seg i stillingen vist i figur la. Svingarmen 15 sitter da med sin innerste kant på nagleforbindelsen 4, noe som fører til den nøyaktige definisjonen av posisjonen til svingarmen. Skapdøren som er festet på svingarmen 15 blir altså av selve sakseleddet holdt i en definert lukket stilling. Det kommer ikke an på noe annet forutsatt anlegg.

Ved åpningen av skapdøren blir svingarmen 15 mot kraften til trekkfjæren 18 trukket utover hhv svingt. Leddparallellogrammet angir dermed i hvilken bevegelsesbane svingarmen 15 blir ført utover i (til den posisjonen som er vist i figur lb). Når svingarmen 15 blir brakt til den horisontale posisjonen, ligger avsnittene 10.1, 11.1 til vinkelarmene 1, 11 på hverandre og blokkerer videre bevegelse. Bredden og den gjensidige avstanden til avsnittene 10.1, 11.1 er altså bevisst valgt slik at blokkerer sakseleddet i den utsvingte posisjonen. Blir klappdøren belastet i åpnet tilstand (for det meste horisontalt), så kan sakseleddet ikke ta noen skade av det.

Ved åpningen av sakseleddet blir trekkfjæren 18 ekspandert tilsvarende den tilbakelagte veilengden fra den bakre enden til vinkelarmene 10, 11 (dvs ringene 16, 17). Da trekkfjæren 18 er forskyvbar i forhold til kunststoffringen 7, kan lengdeutvidelsen uten problemer fordele seg på hele lengden av trekkfjæren 18. Da fjærkraften til en spiralfjær som kjent øker proporsjonalt med lengdeutvidelsen, forsterkes det tilbakevirkende dreiemomentet som virker på svingarmen 15 desto mer, jo sterkere svingarmen 15 blir brakt mot horisontalen. Dette er absolutt en ønsket effekt, da dreiemomentet (som blir fremkalt gjennom egenvekten til skapdøren) likedan desto sterkere, jo mer skapdøren dreies ut fra vertikalen til horisontalen.

Figur 3 anskueliggjør et skap som er utstyrt med et sakseledd 19 som angår oppfinnelsen. I figur 3 er det vist et vertikalt snitt. Dvs at bunnen 21, taket 22 og skapdøren 20 er vist i snitt. Av begge sideveggene er bare den ene sideveggen 23 synlig. (Bakveggen er ikke vist.) Skapåpningen er begrenset av rør 24, 25. De danner kantskjelettet til det på typisk vis kvadratiske skapet.

Sakseleddet 19 er fastskrudd på sideveggen 23 i dens nedre fremste område. Svingarmen 15 griper inn i en fordypning hhv utsparing i skapdøren 20. Er skapdøren 20 f.eks. formet dobbeltvegget, så er endeavsnittet 15.2 dimensjonert slik at det finner plass mellom de to veggene i skapdøren 20. I det øvre området har skapdøren 20 et grep 26 til å åpne skapet med.

På grunn av den spesifikke geometriske dimensjoneringen til sakseleddet 19 blir skapdøren 20 ved åpningen svingt om lengdeaksen til det nedre røret 24. Denne geometriske svingaksen ligger såvel utenfor skapdøren 20 og også utenfor sakseleddet 19.

Det er klart at skapdøren 20 blir holdt på begge sider av et sakseledd. På grunn av den symmetriske utformingen av sakseleddet kommer det derfor ikke an på om skapdøren blir montert til høyre hånd eller til venstre hånd. Dette er ikke bare for monteringen en forenkling, men også for hele lagerholdet og logistikken til møbelleverandøren.

Oppfinnelsen lar seg variere på mange måter. Istedenfor et leddparallellogram kan f.eks. en hvilken som helst leddfirkant anvendes. Da kan f.eks. den ene dreiearmsparet 8.1/8.2 anvendes bare til å støtte den nederste vinkelarmen 10. Bolten 13.1 blir ikke brukt, slik at vinkelarmen 11 bare er forbundet med dreiearmen 9.1 resp. 9.2 og svingarmen 15 og derfor ikke må føres parallelt med vinkelarmen 10.1 samme ånd kan det f.eks. gis avkall på boltene 12.1 eller 12.2. Med en leddfirkant i almin-nelighet kan svingarmen 15 svinges 90° uten at dreiearmene 8.1, 8.2 resp. 9.1, 9.2 likedan måtte dreies tvunget 90°.

Istedenfor dreiearmsparene 8.1/8.2 og 9.1/9.2 kan gaffelformede dreiearmer i ett stykke anvendes. Dvs at begge dreiearmene 8.1, 8.2 blir erstattet med en enkelt dreiearm med en spalte i, hvor vinkelarmen kan festes dreibar i spalten til dreiearmen.

Den symmetriske oppbygningen er likedan heller ikke nødvendig. Det kan f.eks. gis avkall på den ene av de to blikkrammene, slik at leddfirkanten bare er støttet opp på en side.

Det er heller ikke nødvendig at trekkfjæren 18 blir festet med begge endene til hver sin vinkelarmende. Enden 18.2 kan f.eks. også bli hengt inn i ringen 17. Tilbakestillingskraften utvikler seg da sterkere pr. vinkeldreining for svingarmen 15. Omvendt kan progresjonen til det tilbakestillende dreiemomentet reduseres, idet begge endene 18.1, 18.2 blir hengt inn i en ring 16 (som tilbakelegger en mindre veilengde). Videre er det tenkelig at leddrammen har tapper resp. haker, for å forankre den ene av de to endene 18.1, 18,2 i ro. Alt dette viser at det uten videre er mulig med en og samme ramme- og sakseleddkonstruksjon å virkeliggjøre forskjellige tilbakestil-lingsmomenter. Dette er en fordel når sakseleddene skal anvendes til skapdører med forskjellig tyngde.

Figur 4 viser en utforming med avbalansering som kan innstilles til en vippevinge. Det er vist en dreiearm 27, og med den to føringsarmer 28, 29 forbundet leddet. Dreiearmen 27 og føringsarmene 28, 29 er deler av en leddfirkant (ikke vist helt) i samme ånd som figurene la, b. Til en ramme 33 (bare vist delvis)er en vektarm 30 festet dreibart (dreiefeste 32). Dreiefestet 32 befinner seg i en viss avstand bak dreiearmen 27. Den bakre enden til føringsarmen 28 er forbundet med en fjær 34 med den første enden 30.1 og føringsarmen 29 med en andre fjær 35 med en andre ende 30.2 til den toarmede vektstangen 30.

Når dreiearmen 27 blir beveget fremover, blir fjærene 34, 35 spent. Spenningen i fjærene avhenger av veilengden som de to føringsarmene 28, 29 tilbakelegger, og av vektstangforholdet i endene 30.1, 30.2 for vektstangen 30. Dreiebevegelsen til vektstangen 30 avhenger av dimensjonene til systemet. Det er viktig at fjærene 34, 35 angriper i forskjellige angrepspunkter på leddfirkanten.

Vektarmen 30 har f.eks. en spalte 31 i det midterste området av vektarmen 30. Alt etter i hvilken avstand dreiefestet 32 i spalten 31 er plassert i forhold til enden 30.1 resp. 30.2 blir forskjellige vektarmsforhold realisert. Tilsvarende kan tilbakestillingskraften som virker på leddfirkanten innstilles etter de foreliggende behovene.

Figur 5 viser en annen variant av en tilbakestillende fjærmekanisme. Igjen er det plassert leddet en dreiearm 36 på en ramme 39. På dreiearmen 36 er det plassert to føringsarmer 37, 38 for å danne en ledd firkant av ønsket art.

I en bestemt avstand til dreiearmen 36 er det på rammen 39 plassert en rulle 41 dreibar. Omdreiningspunktet 40 for rullen 41 er i det foreliggende eksemplet eksentrisk. På yttersiden av rullen 41 er det plassert et festemiddel 44 for en første og en andre fjær 42 resp. 43. Fjærene 42, 43 er ført nesten helt rundt langs yttersiden av rullen. Endene på fjærene 42, 43 er festet i passende valgte angrepspunkter 45, 46 på dreiearmen 36. Angrepspunktene 45, 46 har forskjellige avstander til omdreiningspunktet for dreiearmen 36.

Når dreiearmen 36 (ved åpning av den førte dørvingen) beveger seg forover, bort fra omdreiningspunktet 40 blir fjærene 42, 43 spent. Da angrepspunktene 45, 46 tilbakelegger forskjellige veilengder og rullen 41 er lagret eksentrisk, utvider fjærene 42,43 seg forskjellig. Ruller 41 vil f.eks. (i fremstillingen ifølge figur 5) dreie seg mot urviseren. På grunn av den eksentriske lagringen blir dreiemomentet som utøves av fjæren 42 på rullen 41 i det foreliggende eksemplet innlysende større (fordi avstanden fra kontaktpunktet for fjæren 42 på yttersiden av rullen 41 beveger seg bort fra omdreiningspunktet 40), mens dreiemomentet til fjæren 43 blir mindre.

Det er innlysende at gjennom passende valg av omdreiningspunktet 40 på rullen 41 kan den tilbakevirkende kraften som virker på dreiearmen 36 bli variert.

Karakteristika som blir forklart ved hjelp av figurene 4 og 5 kan i prinsipp også bli anvendt uavhengig av de øvrige utformingene av oppfinnelsen. De lar seg også kombinere på forskjellige arter ned de andre karakteirstikkene til oppfinnelsen.

Videre kan det også gis avkall på å føre trekkfjæren 18 rundt en kunststoffring 7. Den bakre enden til leddrammen 1 kan f.eks. gi fast forankring, slik at en eller flere fjærer kan forankres på leddrammen og angripe på leddfirkanten. Blir f.eks. en trekkfjær spent mellom nagleforbindelsen 4 og bolten 13, så virker det en kraft som kan åpne sakseleddet. Dette kan f.eks. være en ide for å åpne et deksel (som på en kiste). Det kan naturligvis også gis avkall på fjær- eller andre dempningselementer.

Sammenfattende fastholdes at det med oppfinnelsen er blitt laget en ytterst kompakt og elegant innretning til å holde hhv dreie skapdører, vinduer eller andre vinger hhv klaffer. Innretningen er dessuten ytterst robust og lar seg fremstille i tiltalende design.

Claims (20)

1. Innretning for svingbart å holde en vingeklaff (20), omfattende en plan leddfirkant (8.1, 8.2, 9.1, 9.2, 10, 11) og en leddramme (1), hvor leddfirkanten omfatter to til leddrammen dreibart festede armer (8.1, 8.2, 9.1, 9.2) og to til armene (8.1, 8.2, 9.1, 9.2), parallelt til hverandre svingbart festede ytterligere armer (10, 11), og hvor en festearm (15) er anordnet på de sistnevnte armer (10, 11) for plassering av vingeklaffen (20), KARAKTERISERT VED at leddrammen (1) omfatter to blikkrammedeler (2, 3), og at hele leddfirkanten (8.1, 8.2, 9.1, 9.2, 10, 11) er innrettet til å kunne føres inn mellom og innenfor blikkrammedelene, slik at gjenstander ikke kan komme inn i leddfirkantens (8.1, 8.2, 9.1, 9.2, 10, 11) bevegelsesbane.

2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at fjærende midler er anordnet for demping av vingeklaffens (20) svingebevegelse og omfatter et fjærelement (18), som med sin tøyelige del er ført forskyvbart rundt et forankringselement (7).

3. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at fjærelementet (18) er en spiralfjær som kan belastes med strekk.

4. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at forankringselementet (7) angir en bueformet føring, hvor krumningsradien tilsvarer et visst antall ganger halve diameteren til fjærelementet (18).

5. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at fjærelementet (18) angriper leddfirkanten (8.1, 8.2, 9.1, 9.2) med begge ender (18.1, 18.2).

6. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at leddfirkanten (8.1, 8.2, 9.1, 9.2, 10, 11) og forankringselementet (7) støtter seg på en felles leddramme (1).

7. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at leddrammen (1) som støtter leddfirkanten (8.1, 8.2, 9.1, 9.2, 10, 11), er anordnet i det vesentlige symmetrisk til et bevegelsesplan for leddfirkanten (8.1, 8.2, 9.1, 9.2, 10, 11).

8. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at fjærelementet (18) trekker leddfirkanten (8.1, 8.2, 9.1, 9.2, 10, 11) tilbake i leddrammen (1), og blir spent når vingeklaffen (20) åpnes.

9. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at fjærelementet (18) i det vesentlige oppbevart helt inne i leddrammen (1).

10. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at leddrammen (1) i alt vesentlig er dannet av to blikkrammedeler (2, 3) som er forbundet til hverandre (4, 5, 6) i fastlagt avstand.

11. Innretning ifølge krav 2-10, KARAKTERISERT VED at forankringselementet (7) er en ring spesielt av kunststoff, hvor aksen står vinkelrett på bevegelsesplanet til leddfirkanten (8.1, 8.2,9.1, 9.2,10, 11).

12. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at de førstnevnte armene (8.1, 8.2, 9.1, 9.2) er laget som dobbeltarmer (8.1/8.2, 9.1/9.2) og de andre armene (11, 11) blir holdt i en gaffel mellom de førstnevnte armene (8.1, 8.2, 9.1,9.2).

13. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at det er forutsatt to fjærer (34,35,42,43) som angriper i angrepspunktene (28, 29, 45,46) med forskjellige vektstangsvirkninger på leddfirkanten (27, 28, 29, 36, 37, 38).

14. Innretning ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at fjærene (34, 35, 42, 43) for å oppnå en dempnings- hhv avlastningsvirkning, som kan justeres, er plassert på et dreieorgan (30, 41) vektarmsforhold som kan innstilles.

15. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at dreieorganet (30) er en vektarm (31) hvor lengden av vektarmene (30.1/32, 30.2/32) kan innstilles.

16. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at de fire armer danner et leddet parallellogram.

17. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at de ytterligere armer (10, 11) er utformet som vinkelarmer hvorav en med festearmen (15) forbundet del er anordnet i vinkel i forhold til en med de dreibart festede armer (8.1, 8.2, 91., 9.2) forbundet del.

18. Skap med en svingbar dør (20), som holdes hhv føres av minst to innretninger til svingbart å holde en vingeklaff (20), omfattende en plan leddfirkant (8.1, 8.2, 9.1, 9.2, 10, 11) og en leddramme (1), hvor leddfirkanten omfatter to til leddrammen dreibart festede armer (8.1, 8.2, 9.1, 9.2) og to til armene (8.1, 8.2, 9.1, 9.2), parallelt til hverandre svingbart festede ytterligere armer (10, 11), og hvor en festearm (15) er anordnet på de sistnevnte armer (10, 11) for plassering av vingeklaffen (20), KARAKTERISERT VED at leddrammen (1) omfatter to blikkrammedeler (2, 3), og at hele leddfirkanten (8.1, 8.2, 9.1, 9.2, 10, 11) er innrettet til å kunne føres inn mellom og innenfor blikkrammedelene, slik at gjenstander ikke kan komme inn i leddfirkantens (8.1, 8.2, 9.1,9.2, 10,11) bevegelsesbane.

19. Skap ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at en rammeåpning til skapdøren (20) i det minste på en side er begrenset av et rør (24, 25), og at skapdøren (20) er svingbar om i det minste ene rørets (24) geometriske akse.

20. Skap ifølge krav 18-19, KARAKTERISERT VED at skapdøren (20) har utsparinger til opphenging av festearmer (15).