NO852585L - Pulsert pneumatisk materialtransportapparat. - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Denne oppfinnelse angår pneumatisk transport av partikulært eller granuløst materiale. Det er blitt vanlig å konstruere massegods-håndteringssystemer for håndtering av partikulære eller granuløse materialer ved bruk av komprimert gass eller trykkluft for å bevege materialet gjennom rør. Denne teknologi er basert på den omstendighet at når slike materialer utsettes for en gass ved et høyt trykk blir de gjennomluftet av gassen som trenger gjennom materialet og omdanner det fra et fast stoff til en fluidmasse med mange av egenskapene til en væske. Denne prosess betegnes som fluidisering av materialer og gjør det mulig å transportere det en strekning gjennom rør som om materialet var en væske.

Det er selvsagt velkjent at når trykket faller i materialet vil de enkelte partikler utfelles og materialet vil falle ut av gass-strømmen i form av hauger. Dette er i hovedsaken det samme fenomen som fører til sanddyner i en ørken. Det begrenser den strekning materialet kan beveges og setter også ytre grenser for den hastighet og mengde av materialet som kan beveges med en gitt luftenhet.

Denne teknologi har ført til utvikling av forskjellige trykk-settingsystemer innen det pneumatiske materialhåndteringsområdet. En forutsetning for fluidisering av materialet som skal håndteres er at det settes under trykk, dvs. det utsettes for en gass med et trykk som ligger vesentlig over det normale atmosfæretrykk. Følge-lig krever teknikkens stilling at materialet som skal håndteres føres inn i en trykkbeholder som så avtettes og settes under trykk for å gi den nødvendige fluidisering.

Disse trykkbeholdere innebærer således at alle kurante pneumatiske materialhånteringssytemer nødvendigvis er basert på ikke-kontinuerlig strømning. En sats av materialet må samles og deretter føres inn i en lukket trykkbeholder. Ytterligere materiale kan ikke innføres i trykkbeholderen før alt materialet i trykkbeholderen er transportert. Trykkbeholderen kan så gjenfylles. Dette gjør det nødvendig med minst to lagringsenheter, innbefat-tende trykkbeholderen, og et avbrudd i materialstrømmen. Det kompliserer i stor grad konstruksjonen av materialhåndterings-utstyr, hvorav det meste fremmates ved hjelp av kontinuerlige strømningsmidler.

Det gjør også pneumatiske håndteringssystemer uegnet for visse strømningskritiske materialhåndterings-systemer. Et slikt system finnes i sementanlegg. Kontinuerlig strømning av sementen er en nødvendighet, ettersom oppstarting og avsteng-ning av tørkeovnen for satsvis strømning ikke er praktisk gjen-nomførlig på grunn av varmebelastningen ved oppstarting og av-stengning. Av denne grunn benyttes isteden mindre effektive materialstrømningssystemer, hovedsakelig basert på trykktette mateskruemekanismer.

I et gitt pneumatisk system vil dessuten den fysiske konstruksjon av systemet bestemme dets avstandsområde, en avstand som materialet kan transporteres til. Tidligere forsøk på å overvinne begrensningene i avstandsområdet har gått ut på å innføre, ved regelmessige mellomrom langs transportrøret, punkt-er hvor ytterligere trykkluft kan innføres i materialstrømmen. Selv med denne forbedring har det imidlertid fortsatt vært slik at for en gitt fysisk konstruksjon vil den avstand til hvilken materialet som håndteres kan transporteres stort sett være en konstant, som bestemmes av systemets konstruksjon og som ikke kan endres ved dets påfølgende driftstilstander.

Ovennevnte begrensning skyldes hovedsakelig den omstendighet at fluidiseringen av materialet er en funksjon av den opprinne-lige konstruksjon av matetrykkbeholderen. Denne matetrykkbe-holder er så stor, med sikte på å oppnå en rimelig materialfrem-føringshastighet, at den i alt vesentlig bestemmer volumet og trykket i de pneumatisk mategasser som skal tilføres hele systemet og således bestemmer det pneumatiske materialtransport-systemets egenskaper.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN:

Foreliggende oppfinnelse er et nytt apparat som kombinerer et åpent kontinuerlig matebinge-materialhåndteringssystem og et pneumatisk transportsystem. Oppfinnelsen består hovedsakelig av en rekke spesielle, pneumatiske falltilførsel-drivkamre som under styring av en utvendig pneumatisk luftmater gjennomgår en syklus mellom falltilførsel fra det kontinuerlige tilførselssystem og pulsert pneumatisk injisering av en materialenhet i et pneumatisk materiairørsystem.

Et antall slike kamre kan være anordnet som en manifold og mates i vekselvis rekkefølge fra en sentral trykkluftkilde. Størrelsen av hvilket som helst enkelt kammer er slik at praktiske pneumatiske mateinnretninger kan fluidisere og transportere forskjellige materialer i forskjellige avstander, og det er mulig å regulere den avstand over hvilken materialet kan transporteres ved å variere parametre i den pneumatiske drivluft-puls.

Det er således for første gang blitt praktisk mulig å konstruere et pneumatisk materialhåndteringssystem som kan mate en strømningsbane av variabel lengde og samtidig tillate om-stilling av materialet mellom rør av varierende lengde til forskjellige bestemmelsessteder eller alternativt tillate bruk av forskjellige former for mellomliggende mate- eller leveringsrør som har evnen til å utstrekkes eller sammentrekkes for å flytte leveringspunktet til blant forskjellige steder.

Det er også mulig midlertidig å forlenge lengden av levering-en slik det ville være nødvendig for å håndtere visse spesielle skipsoperasjoner som kan forekomme ved en lastesituasjon ved en strand eller dokk der materialer overføres ved hjelp av det pneumatiske håndteringssystem fra én transporttype til en annen og såsom et skip.

Det er således et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et pneumatisk materialhåndteringssystem som kan mates fra en kontinuerlig materialkilde og som ikke krever enkelvis sats-ing av dette materiale.

Det er videre et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et pneumatisk materialhåndteringsystem som har den egenskap at avstanden som materialet skal transporteres og strømningshastig-heten til materialet som skal transporteres, kan varieres ved å regulere den pneumatiske mateluftens karakteristika, og der evnen til å variere disse karakteristika er over et brukbart område, uavhengig av det pneumatiske systemets fysiske konstruksjon.

Et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe et middel for pneumatisk transport av materialet over en lengre strekning for en gitt lufttilførsel enn det som hittil har vært mulig.

Det er et ytterligere formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et trykksatt partikkel-materialhåndteringssystem basert på kontinuerlig strømning, som krever vesentlig mindre

energi for forflytning av en materialenhet.

Disse og andre formål ved oppfinnelsen vil fremgå klarer3e av den detaljerte beskrivelse av utføringsformen angitt i det følgende og fra kravene.

DETALJERT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE:

Figur 1 er et riss av hele det pneumatiske materialtransport-apparat.

Figur 2 er et sideriss av det pneumatiske drivkammer.

Figur 3 er et utskåret enderiss av det pneumatiske drivkammer og viser materialmateventilen i en stengt stilling. Figur 4 er et utskåret detaljriss som viser materialmateventilen i en åpen stilling.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRINGSFORM:

Figur 1 viser hele det pneumatiske drivsystem 2 som i dets foretrukne grunnform omfatter en massegodstrakt 4 som er konstruert til å motta og å holde en kontinuerlig strøm av materiale 13 som skal transporteres ved hjelp av det pneumatiske materialdrivsystem 2.

Under massegodstrakten 4, i stilling for falltilførsel av materiale 13 er plassert et pneumatisk puls-drivkammer 6. I dette spesielle eksempel er der to pneumatiske puls-drivkamre 6 montert ved siden av hverandre. Det pneumatiske lufttrykk for drift av materiale gjennom systemet 2 tilveiebringes ved en pneumatisk lufttilførselmanifold 8 som er forbundet med en standard lufttilførsel såsom en luftkompressor eller trykkluftforråd,

slik det er velkjent innen faget og ikke vist her.

En puls- eller luftstyreventil 10 er anordnet. Den er forbundet med en ikke vist styremekanisme av hvilken som helst kjent konstruksjon, og gir trykkluftpulser til de pneumatiske driv-kilder 12. Disse kilder 12 er to rør som virker som kilder for pneumatisk styreluft til det pneumatiske drivkammer 6. Fra drivkilden 12 stiger en øvre pneumatisk rørinnretning 14 som generelt stiger til toppen av det pneumatiske drivkammer 6 slik det er nærmere omtalt nedenfor. Den øvre pneumatiske rørinnretning 14 trenger som vist inn i drivkammeret 6 og er forbundet med et øvre fluidiseringsrør 24.

Betraktes figur 2 i sammenheng med figur 1 fremgår det at det pneumatiske materialdrivsystem 2 holder og transporterer materiale 13. Materialet 13 er hvilket som helst av et antall partikulære eller granuløse materialer som normalt transporteres ved hjelp av pneumatiske midler. Disse er alternativt betegnet som inkoherente materialer. I den foretrukne utførelsesform av denne oppfinnelse kan de være så forskjellige materiale som mat-korn og sement.

Materialet 13 samler seg i en trakt 4 og mates ved hjelp av falltilførsel inn i det pneumatiske drivkammer 6 gjennom en rekke materialmateventiler 16. Konstruksjonen av disse mateventil-er 16 skal senere beskrives nærmere. Det er viktig å merke seg at de er konstruert for å tillate falltilførsel av det partikulære materiale i en ikke-fluidisert tilstand. Dvs. materialet 13 er ikke under innflytelse av pneumatisk lufttrykk når det mates inn i kammeret 6.

Et materialstrømutløp 18 er anordnet for mating av det pneumatisk drevne materiale 13 slik det vil bli beskrevet i det følg-ende, til et materialstrømningsrørsystem av standard konstruksjon, som er velkjent innen faget pneumatisk materialhåndtering.

I drivkammeret 6 finnes en rekke forbiføringshindrende drivkammer-skillevegger 20 som deler kammerets indre i en rekke luk-kede, drivkammer-, vertikalstrøm-seksjoner 22 som strekker seg fra toppen av drivkammeret 6 nær materialmateventilinnretningen 16. Disse skillevegger 20 avstenger drivkammerets indre i flere seksjoner 20. I den foretrukne utføringsform er hver av de enkelte drivkammer-skillevegger 20 utstyrt med en nedre veggseksjon 21 som, som vist, skråner i den foretrukne retning for strømmen av materialet 13 i systemet. Konstruksjonen av skilleveggene 20 er slik at drivkammerets vertikale strømseksjoner 22 ikke kommuni-serer med hverandre.

De nedre skilleveggseksjoner 22 minsker gjennomstrømnings-arealet mellom et pneumatisk innløp 26 og materialstrømutløpet 18 for å danne et innsnevret strømningsareal som hindrer at materialets 13 pneumatiske drivluft strømmer rundt eller forbi.

Fra den øvre pneumatiske rørinnretning 14 strekker seg et øvre fluidiseringsrør 24 innvendig i drivkammeret 6 gjennom de enkelte drivkammer-skillevegger 20 i hver av de vertikale drivkammer-strømseksjoner 22. Dette rør 24 er, som nærmere omtalt i det følgende, beliggende på et spesielt sted i forhold til materialmateventilen 16 som omfatter toppen av drivkammeret 6.

Den pneumatiske hoved-drivkilde 12 er direkte forbundet

med et nedre drivinnløp 26 som via en ikke vist innløps-tilbake-slagsventil av standard konstruksjon derved danner en strøm av pneumatisk gass eller trykkgass for fremdriving av materialet 13 i det pneumatiske drivsystem 2.

Drivkammer-skilleveggene 20 ender ved et ensartet punkt i drivkammeret 6, et stykke oppe fra bunnen av drivkammeret 6 og danner derved et sammenhengende gjennomløp i drivkammeret 6 mellom det nedre drivinnløp 2 6 og det pneumatiske materialstrøm-utløp 18. Dette område, materialdrivområdet 28, danner den eneste forbindelse mellom de enkelte vertikale drivkammer-strømseksjoner 22.

Materialstrømutløpet 18 omfatter som nærmere vist en utløp-tilbakeslagsventil 30. Utløps-tilbakeslagsventilen 30 omfatter videre en elastomer-utløpsklaff 40 som er montert på en utløps-klaff-svingeaksel 42 slik at den fritt kan svinge mellom en stengt og en åpen stilling. I den stengte stilling er elastomerklaffen 40 nedhengende fra svingeakselen 42 mot en utløpsventil-tetnings-ramme 44 som danner en hevet metallkant-elastomertetning rundt hele omkretsen av utløps-tilbakeslagsventilen 30.

Av figur 3 og 4 som viser enkelte detaljer ved materialmate-ventilinnretningens 16 konstruksjon, fremgår det at materialmateventilinnretningen 16 i detalj omfatter en elastomerklaff 36 som, i likhet med hele ventilen 16, er montert i en vinkel med matetraktens 4 bunn. Denne vinkel har en øvre ende der elastomer-klaf fen 36 svinger om en øvre ende-svingeaksel 34. Når den er lukket tetter elastomer-klaffen 36 mot mateventil-bærerammen 32. Mateventil-bærerammen 32 er i sin enkleste form bare en sammenhengende, hevet metallkant som møter den ytre omkrets av hver av elastomer-klaffene 36 og derved danner en tett tetning av elastomer mot metallkant når elastomerklaffen 3 6 under trykk holdes mot tetningsrammen 32.

Konstruksjonen av både elastomerklaffen 36 og utløpsklaff-elastomerklaffen 40 er av en forsterket elastomerutforming. I hver klaff er innstøpt et avstivningsmateriale slik at den blir motstandsdyktig mot bøynings- og knekningssvikt under mottrykkene som vil oppstå i hele det pneumatiske drivsystem 2. I denne ut-føringsform er forsterkningen en metallplate innlagt mellom to ytre elastomerlag. En alternativ utføringsform er en stiv plast-plate mellom to forenelige ytterlag.

I figur 4 er elastomerklaffen 36 vist i sin normale tilstand når der ikke er noe trykk i drivkammeret 6 og materialet 13 i trakten 4 blir, av tyngdekraften, skjøvet ned mot material-ventilen 16. Under disse forhold svinger elastomerklaffen 36 nedad og kommer til anlegg mot det øvre fluidiseringsrør 24 som er plassert i kammeret 6 for kontakt med en kant på elastomer-klaffen 36 motsatt svingeakselen 34 når elastomerklaffen 36 er i s'in nederste stilling, den åpne stilling. På det punkt der elastomer-klaffen 36 kommer til anlegg mot det øvre fluidiserings-rør 24 er der i røret 24 anordnet en rekke langstrakte fluidrør-strømningsutløp 3 8 som kommer i forbindelse mellom innsiden av det øvre fluidiseringsrør 24 og innsiden av drivkammeret 6. Hele konstruksjonen av elastomerklaffen 36, som del av konstruksjonen av hele ventilen 16, samt fluidiseringsrøret 24 med dets fluidi-seringsrør-strømningsutløp 38, er slik at når elastomerklaffen 36 er i den nedre eller åpne stilling dekker den på tettende måte fluidiseringsrør-strømningsutløpene 38.

Som det lett vil forstås av fagmenn på området, er konstruksjonen av ventilen 16 slik at når materiale 13 innføres i trakten 4 vil det på grunn av tyngdekraften strømme gjennom den åpne ventil 16 som åpnes på grunn av tyngdekreftene på elastomerfliken 36 og fylle det pneumatiske drivkammer 6. Denne prosess vil fort-sette inntil så mye materiale 13 er innført i trakten 4 at det stiger over høyden av materialmateventilinnretningen 16 slik at trykkluft-drivkammeret 6 blir i alt vesentlig fylt.

For drift av systemet 2 alterneres drivkammeret 6 mellom to tilstander.

En første tilstand opprettes når trykkluft ikke leveres gjennom trykkluft-drivkilden 12 til drivkammeret 6. I denne tilstand vil som tidligere nevnt materiale 13 som er innført i massegods-materialtrakten 4 på grunn av tyngdekraften strømme gjennom den åpne material-mateventilinnretning 16 som holdes i åpen tilstand både av tyngdekraften og av materialet 13. Denne strøm fortsetter inntil massegods-materialtrakten 14 er tømt for materiale 13 eller alternativt inntil materialet har steget over nivået til materialmateventilinnretningen 16.

Ved hjelp av passende styresignaler til pneumatikk- og luft-styreventilen 10 leveres en passende lang puls av trykkgass eller -luft fra trykklufttilførselmanifolden 8 til trykkluft-drivkilden 12 som er forbundet med drivkammeret 6. På dette

punkt er der to, nesten samtidige virkninger.

Den første er at trykkluftpulsen overføres gjennom den øvre pneumatiske rørinnretning 14 inn i det øvre fluidiseringsrør 24. Det øvre fluidiseringsrør 24 gir en jevn fordeling av denne trykkluft over hele lengden av drivkammeret 6, like meget til hver av seksjonene av det øvre fluidiseringsrør 24 i hver av de vertikale drivkammer-strømseksjoner 22. I hver av de vertikale strømseksjoner 22 vil kraften fra trykkluften gjennom fluidi-seringsrør-strømningsutløpene 38 mot elastomerklaffene 36, nesten samtidig bringe trykkluften til å strømme ut av strømningsut-løpene 38 rundt klaffen 36.

Denne luft i materialet 13 bevirker en prosess som betegnes som fluidisering, dvs. den omdanner materialet 13 fra dets normale statiske partikulære tilstand til en strømbar tilstand til-nærmet lik tilstanden av et viskøst fluid. Trykket av luften mot de nedre deler av klaffen 36 gjør at klaffen 36 blir skjøvet mot det nå fluidiserte materiale 13 inntil klaffen 36 trykkes tettende mot mateventil-bærerammen 32. På dette punkt er trakten 4 isolert fra drivkammeret 6 på grunn av trykket fra trykkluften som kommer gjennom fluidiseringsrøret 24, og drivkammeret 6 er nå et funksjonerende trykk-kammer. Materialet i drivkammeret 6

er nå fluidisert og det økende trykk begynner nå å drive materialet ned gjennom hver av de vertikale strømseksjoner 22.

Samtidig innføres trykkluften i drivkammeret 6 ved materialdrivområdet 28 ved strømning gjennom trykkluft-drivkilden 12 inn i drivkammeret 6 gjennom nedre drivinnløp 26. Også her vil til-stedeværelsen av trykkluft under trykk fluidisere materialet 13 som finnes i drivkammeret 6, og bringe det til å strømme som et viskøst fluid. De nedre skilleveggseksjoners 21 beliggenhet samt deres avstand fra bunnen av drivkammeret 6 er slik at trykk-gassen ikke strømmer rundt materialet 13 som finnes i drivområdet 28, men isteden tvinger materiale 13 som finnes i det nedre materialdrivområde 28 til å strømme mot utløps-tilbakeslagsventilen 30.

Trykket i drivkammeret 6 stiger til større enn trykket i materialstrømningsutløpet 18. Utløp-elastomerklaffen 40 blir da skjøvet i en oppadforskjøvet retning som tillater strømning av materialet ut av drivkammeret 6 og inn i utløpet 18. Denne strøm fortsetter inntil hver av de vertikale drivkammer-strømseksjoner 22 er tømt for materiale 13. Resten av materialet 13 i materialdrivområdet 28 blir så drevet ut ved hjelp av den resterende trykkluftstrøm gjennom det nedre drivinnløp 26. Avstanden mellom de enkelte nedre skilleveggseksjoner 21 fra bunnen av drivkammeret 6 er slik at stort sett ingen luft strømmer forbi restmaterialet 13, og drivkammeret 6 er stort sett full-stendig tømt.

Strømmen av trykkluft og materiale 13 utligner trykket i trykkluft-drivkilden 12, kammeret 6, og strømningsutløpet 18. Konstruksjonen av utløps-tilbakeslagsventilen 30, med den stive klaff 40 svingbart montert på svingaksel 42 bringer den til å stenge ved utligning av trykket.

En innløps-tilbakeslagsventil 31, av konstruksjon identisk med utløpsventilen 30, avstenger likeledes det nedre drivinnløp 26. Ved dette punkt settes kammeret 6, som er tett ved alle

ventiler, under trykk til strømningsutløpets 18 arbeidstrykk. Det er nødvendig å avlaste dette trykk, hvilket hensiktsmessig gjøres ved å åpne styreventilen 10 til omgivelsestrykk, hvilket bringer kammeret 6 til å avlastes gjennom fluidiseringsrør-utløpene 38, derfra via fluidiseringsrøret 24, den øvre rør-innretning 14, drivkilden 12, og styreventilen 10. På dette punkt avslutter styreorganene trykklufttilførselen gjennom luft-styreventilen 10 til trykkluftdrivkilden 12, og avlaster trykket i kammeret 6 som ovenfor nevnt, hvilket fører til et trykkfall i drivkammeret 6 mot omgivelsestrykket ved det punkt der i trykket i kammeret 6 faller nedenfor tyngden av det gjenværende materiale 13 i trakten 4, idet én eller flere av materialmate-ventilene 16 vil åpne mot tyngden av materialet, og utløse alt gjenværende gasstrykk og starte syklusen igjen.

Det vil således være klart at hvert trykkluft-drivkammer 6 arbeider i en syklisk pulsstrøm, drevet ved tilførselen av trykkluft eller trykkgass, styrt ved hjelp av pulserings- og luft-styreventilen 10. En slik ventil kan være av hvilken som helst syklisk på og av-skyttelventil som er velkjent i faget trykkluft-håndtering. Likeledes kan styreorganene for styring av pulsene være hvilken som helst standardtidsregulert eller elektrisk puls-giver som kan være innstilt på ønsket varighet for materialets

bevegelse gjennom det pneumatiske håndteringssystem.

En har funnet at full utnyttelse av drivkammeret 6 best oppnås når flere enn ett drivkammer 6 er beliggende under en gitt trakt 4, f.eks. som vist i figur 3. Dette tillater bruk av en frem- og tilbakevirkning der et drivkammer 6 settes under trykk og tømmes mens det andre drivkammer 6 fylles ved fall-tilførsel. Dette gir en øket puls-strømningshastighet av materiale 13 gjennom material-strømningsutløpet 18 og inn i den ned-strøms beliggende materialrørinnretning for pneumatisk levering.

En har funnet at hele volumet av drivkammeret 6 sammenlignet med de praktiske gassleveringsegenskaper til kjente pneumatiske lufttilførselmanifolder 8 er slik at det er mulig å variere størrelsen av det gasstrykk som tilføres materiale 13 over en forholdsvis bred margin. Dette har hittil ikke vært mulig med en meget stor trykkbeholder som er nødvendig for å oppnå bruk-bare materialstrømningshastigheter i pneumatiske materialhåndteringssystemer. Følgelig er det blitt mulig å konstruere og drive et antall drivkammere 6 slik at den avstand materialet forflyttes kan varieres når det innføres gjennom utløpet 18 inn i standard pneumatisk materialstrømrør-systemer. En har f.eks. funnet at ved å øke varigheten av lufttrykkpulsen vil materialet 13 forflyttes en ytterligere strekning, dvs. materialet 13 vil bibeholde sine fluidegenskaper i lengre tid. Dette tillater om-konstruering og utvidelse av eksisterende pneumatisk materialhåndteringssystem 2 over et rimelig toleranseområde uten at det er nødvendig å tilføye ytterligere drivseksjoner slik det har vært nødvendig innen teknikkens stand.

En har også funnet at, i og med at trakten 4 alltid er ved omgivelsestrykk kan den motta materiale 13 fra en kontinuerlig tilførselskilde. Dette gjør det mulig å grenseflate en kontinuerlig tilførsel av materiale 13 inn i et pneumatisk drivsystem i et hittil umulig stoff, ettersom teknikkens stand har krevet bruk av forholdsvis store trykkbeholdere. Slike beholdere må fylles og deretter må materialstrømmen avbrytes inntil trykkbeholderen en blåst inn i det pneumatiske system. Følgelig er den spesielle oppfinnelse som her er vist istand til å konstru-eres inn i materialhåndteringssystemer med et vesentlig bredere funksjonsområde enn det som tidligere har vært mulig, det antydes spesielt at denne oppfinnelse er istand til å gjennomføre slike krevende oppgaver som sementmating i et sementanlegg, en funksjon som nå ikke kan utføres med kjente pneumatiske systemer.

Det fremgår at oppfinnelsen som beskrevet kan omfatte et meget bredere spekter av' ekvivalenter enn den spesielle utførings-form som er beskrevet som den foretrukne utføringsform, og den patentsøkte oppfinnelse er ikke bare den spesielle utføringsform som er beskrevet ovenfor, men heller det brede område av ekvivalenter som realiseres av de følgende krav.

Claims (10)

1. Apparat for pneumatisk forflytning av inkoherent materiale inn i et pneumatisk materialtransportsystem, omfattende: a. en innretning for frembringelse av en trykkfluidstrøm; b. et kammer i fluidforbindelse med nevnte innretning for frembringelse av en trykkfluidstrøm, hvilket kammer har et nedre og et øvre område; c. organer for innføring av det inkoherente materiale, ved falltilførsel, inn i kammeret; d. organer for fluidisering av materialet i kammeret anordnet i kammerets nedre og øvre områder for å bidra til fremdrift av materialet gjennom kammeret; e. organer for syklisk isolering av kammeret fra material-tilførselskiIden; f. organer for å tillate uttrekning av det inkoherente materiale fra kammeret.

2. Apparat ifølge krav 1, hvor kammeret videre omfatter minst én vertikalt anordnet skillevegg som strekker seg vertikalt nedad fra kammerets øvre område til et punkt i avstand fra bunnen av kammeret.

3. Apparat ifølge krav 1, hvor organene for innføring av materiale i kammeret videre omfatter en materialmate-ventil-innretning.

4. Apparat ifølge krav 3, hvor materialmate-ventilinnretningen er en klaffventil.

5. Apparat ifølge krav 1, hvor organene for fluidisering av materialet i kammeret videre omfatter et rør som er fluidmessig forbundet med trykkfluidkilden.

6. Apparat ifølge krav 3, hvor det øvre område av fluidiserings-organene videre omfatter en rørledning med fluidstrømningsutløp som er funksjonsmessig forbundet med materialmate-ventilinnretningen.

7. Apparat ifølge krav 2, hvor skilleveggen videre er utstyrt med en nedre seksjon som skråner i retning av fluidstrøm i kammeret .

8. Apparat ifølge krav 1, hvor organene som tillater uttrekning av inkoherent materiale fra kammeret videre omfatter en utløps-tilbakeslagsventilinnretning som er innrettet til å virke som reaksjon på trykkendringen i kammeret.

9. Apparat ifølge krav 8, hvor tilbakeslagsventilinnretningen er en klaffventil.

10. Apparat ifølge krav 2, hvor et material-drivgjennomløp er utformet mellom bunnen av kammeret og den nederste del av skille-vegginnretningen.