NO821017L - Anordning for porsjonsvis dosering av fluidiserbart massegods - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en anordning for porsjonsvis tilførsel av et fluidiserbart massegods fra en silo med et nedre stengbart konisk utløp til et reaksjonskar, særlig for oksydleire fra en dagssilo til et skorpegjennombrudd i en smelteelektrolysecelle for fremstilling av aluminium.

For utvinning av aluminium ved smelteelektrolyse av aluminiumoksyd oppløses dette oksyd i en fluoridsmelte, som for største delen består av kryolitt. Det katodisk utskilte aluminium samler seg under fluoridsmelten på cellens karbon-bunn, således at overflaten av det flytende -aluminium danner cellens katode. I smeiten er det ovenfra neddykket anoder, som vanligvis består av amorft karbon. Ved den elektrolytiske spalting av aluminiumoksyd utvikles ved kar-bonanodene oksygen, som forbinder seg med karbonmaterialet i anodene til CO^og CO. Elektrolysen finner sted i et temperaturområde fra omkring 940 - 970°C.

I løpet av elektrolysen utarmes elektrolytten på aluminiumoksyd. Ved en nedre konsentrasjon på 1 - 2 vekt% aluminiumoksyd i elektrolytten opptrer det såkalt anodeeffekt, som gir seg til kjenne ved en hevning av cellespenningen fra f.eks. 4-5 volt til 30 volt eller mer. Senest ved dette tidspunkt må da skorpen av fast elektrolyttmaterial gjennombrytes og aluminiumoksyd-konsentrasjonen heves ved tilfør-sel av ny oksydleire. Ved normal drift betjenes cellen vanligvis periodisk, også når det ikke foreligger noen anodeeffekt. Utover dette må videre skorpen gjennombrytes ved hver anodeeffekt og oksydleirekonsentrasjonen heves ved til-førsel av nytt aluminiumoksyd, hvilket tilsvarer en cellebetjening. Ved en sådan cellebetjening har det lenge vært praksis at skorpen gjennombrytes mellom anoden og elektro-lysecellens sidekant, hvorpå nytt aluminiumoksyd tilføres. Denne praksis har imidlertid støtt på tiltagende kritikk

på grunn av at den fører til forurensning av luften i elekt-rolysehallen og den omgivende atmosfære. Ved innkapslede elektrolyseceller kan det imidlertid sikres en maksimal tilbakeholding av prosessgassen bare når betjeningen finner

sted automatisk. Etter at skorpen er gjennombrudt tilføres oksydleire enten lokalt og kontinuerlig etter det såkalte "point-feeder"-prinsipp, eller ikke kontinuerlig over hele cellelengden eller cellens tverrakse.

De kjente forrådsbeholdere eller oksydleiresiloer som er anordnet på elektrolysecellene foreligger i form av fylle-trakter eller beholdere med traktformet eller konisk nedre utløpsdel. Innholdet i cellens silo dekker vanligvis ok-sydbehovet for en eller to dager, og kalles derfor vanligvis dagssilo.

Oksydleiretilførselen fra siloen til et gjennombrudd i den skorpe som dekker smelteelektrolytten finner ved kjente anordninger sted ved åpning av en klaff, som svinges til side ved oksydtilførslen, eller ved hjelp av annet utstyr som benytter mateskruer, stempler e.l.

Disse doseringsanordninger har den ulempe at mekanisk bevegelige deler må være innebygget i elektrolysecellen. Derved er de utsatt for påvirkning fra ovnsatmosfæren med sin varme og støvbelastning, hvilket krever mer eller mindre omfattende underholdsarbeid. Ved flere utførelsesformer foreligger videre fare for mekaniske skader, særlig ved an-odeutskifting.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å frem-bringe en anordning for kontinuerlig regulert tilførsel av fluoriserbart massegods uten mekanisk bevegelige elementer og i form av en kontakt robust enhet som kan bygges inn i en silo, samt av sådann enkel utførelse at den er økonomisk i tilvirkning samt i høy grad vedlikeholdsfri.

Dette formål oppnås i henhold til oppfinnelsen ved hjelp

av en utskiftbar mateenhet som er anbragt umiddelbart over siloens utløpsåpning som derved lukkes når siloen ikke er i virksomhet, idet mateenheten omfatter i det minste en hevert som står i forbindelse med utløpsåpningen gjennom en

matesjakt, samt et injeksjonsmunnstykke for hver hevert og med munnstykkeutløp anbragt over den nedre kant av hevertens skillevegg.

I henhold til et første utførelseseksempel i henhold til oppfinnelsen utgjøres hevertens vegger av en bunnplate som hviler mot siloens koniske nedre del, samt av matesjakten. Disse ytre vegger som er utført i ett stykke eller er sammensveiset løper rundt siloens utløpsåpning i form av et trau.

Hele utsiden av mateenhetens bunnplate ligger an mot siloens koniske nedre del samt er sveiset, naglefestet eller fortrinnsvis fastskrudd til denne. En fastskrudd bunnplate har den fordel at platen holdes på plass, men lett kan løsnes til enhver tid det måtte være påkrevet, således at mateenheten

kan fjernes gjennom siloen.

Matesjakten og således siloens utløpsåpning er avstengt ved hjelp av et dekkstykke. Sideveggene av dekkstykket rager ned i det trau som dannes av bunnplaten og matesjakten og danner hevertens skillevegg. På grunn av vekten av materi-alet i siloen, vil det fluidiserbare material i den nedre del av heverten bli sammentrykket. For at dette material skal kunne passere over i matesjakten må massegodset strøm-

me rundt hevertens skillevegg og videre oppover. Høyden av matesjakten er valgt slik at det foreliggende massegods under påvirkning av det statiske trykk i en tilstrekkelig fyllt silo ikke kan strømme oppover til sjaktens øvre kant.

Den geometriske form av utløpsåpningen og matesjakten er

valgt slik at den passer til skorpebryterutstyret. For punkttilførsel av aluminiumoksyd er åpningen hensiktsmes-

sig rund, kvadratisk eller rektangulær. Innerveggen av matesjakten tilsvarer, fortrinnsvis nøyaktig, størrelsen av utløpsåpningen.

Den del av dekkstykket som ligger over innløpet til mate sjakten er av fremstillingshensyn og økonomiske grunner fortrinnsvis flat eller svakt konkav, skjønt den prins-ippielt kan være av hvilken som helst hensiktsmessig geo-metrisk form, slik som f.eks. konisk, pyramideformet el-

ler sadelformet.

Innerdiameteren av injeksjonsmunnstykkene kan f.eks. være 4-10 mm med en utløpsåpning av samme dimensjon eller red-usert til en diameter ned til 1 mm. Antallet munnstykker er hensiktsmessig 3-6 for runde eller kvadratisk formede siloutløp, som særlig foretrekkes for punkttilførsel av aluminiumoksyd. Ved langstrakte utløpsåpninger for midt-betjening eller tverrbetjening er det f.eks. anordnet tre munnstykker langs hver langside, men ingen ved endekantene.

I hvilestilling når det ikke finner sted noen materialtil-førsel, men det foreligger tilstrekkelig mengde oksydleire i siloen, vil oksydet stige opp i mellomrommet mellom dekkstykket og sjakten i sådan grad som er fastlagt av materialets flyteegenskaper og mateenhetens geometriske utformning. Materialets flyteegenskaper kan f.eks. beskrives ved dets rasvinkel (den vinkel med horisontal-planet som dannes av overflaten av en frittstående haug av massegodsmaterialet). Matesystemet reagerer imidlertid ikke utpreget på anvendelse av massematerialer med forskjellige flyteegenskaper. Avstanden av matesjaktens øvre kant fra den nedre kant av dekkstykket er valgt slik at nivåvariasjonene ved massegods med forskjellige flyteegenskaper er mindre enn denne avstand.

I arbeidsfunksjon føres trykkluft inn i det sammentrykte material gjennom munnstykkene i heverten. Det trykk som anvendes for dette formål, også i de følgende utførelses-eksempeler med samme munnstykke, er fortrinnsvis 1-10

bar, og særlig 3-6 bar.Massegodsmaterialet som fluidi-seres av den tilførte trykkluft, kan så under påvirkning av trykket fra siloladningen strømme over den øvre kant

av matesjakten og falle ned gjennom denne. Ved en smelteelektrolysecelle for fremstilling av aluminium, vil da alu-miniumoksydet falle ned på det område hvor skorpen gjennombrytes.

Hvis tilførselen av trykkluftavbrytes, vil atter det fluidiserte massegods bli trykket sammen, og materialstrømmen kan da ikke opprettholdes av massegodstrykket i siloen.

Ved anvendelse av en mateenhet i et trinn med en eneste hevert, vil materialtilførselens fluktuasjoner for det meste ligge omkring 5%.

Materialtilførsel kan holdes vesentlig mer konstant når

det anvendes to ettrinns mateinnretninger anordnet i serie.

I arbeidsfasen med de øvre injeksjonsmunnstykker i drift

vil massegodset først strømme ut av siloen inn i et materom umiddelbart under den øvre hevert. Med hensyn til den nedre og annen mateenhet, vil dette materom representere en silo for massegodset. Hvis de øvre munnstykker ikke set-tes i drift mens de nedre munnstykker aktiveres, kan da massematerialet i materommet strømme ut gjennom utløpsåpning-en.

Det er av største viktighet at utslipp av luft kan finne sted under fylling av materommet samt tilførsel av luft til dette området under tømningsfasen.

Ved å anvende to mateenheter i serie, kan fluktuasjonene i materialtilførselen under hvert materialutslipp reduseres til omkring 1%, under den forutsetning av det foreliggende partikkelformede massegods er av homogen kvalitet.

En ytterligere forbedring av anordningen i henhold til oppfinnelsen, særlig med hensyn til dens forenkeling, oppnås ved å anordne et materom som er åpent oventil til enhver tid og står i forbindelse med en hevert. Minst et injeks jonsmunnstykke står i forbindelse med materommet, fortrinnsvis litt under innløpet til dette rom.

I hvilefasen er materommet fullstendig fyllt av massegods.

I den aktive arbeidsfase føres luft inn gjennom munnstykkene under en fastlagt tidsperiode og under forut bestemt trykk. Massegods i partikkelform strømmer da gjennom heverten inn i matesjakten. Skjønt massematerial strømmer fra siloen inn i materommet under hele siloens aktive fase, vil fluktuasjonene i det avgitte material overraskende ligge ved en verdi mindre enn 1%. I praktisk drift er det detfor nødvendig å anbringe et sperresystem i innløpsåp-ningen til materommet, av den type som normalt anvendes og som må aktiveres under arbeidsfasen.

Ved alle utførelsesvarianter av den utskiftbare mateenhet må det omhyggelig påses at rasvinkelen for det vanskeligst fluidiserbare material er mindre enn skråstillingen av materommets vegg i den koniske nedre del av siloen. Hvis dette ikke er tilfelle kan den påkrevde matenøyaktighet ikke oppnås. Skråstillingen av disse vegger er derfor minst 45 .

Det aluminiumoksyd som strømmer inn i matesjakten avgis

til skorpegjennombruddet i fritt fall. Denne materialstrøm-ning kan innrettes nøyaktig hvis et utløpsrør er anordnet under matesjakten. Dette gjøres imidlertid på bekostning av en større tendens til mekanisk skade.

Alle anordninger i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved følgende fordeler: Ingen mekaniske eller andre bevegelige deler, som derfor

er ufølsomme for slitasje i støvfyllte omgivelser.

En høy grad av beskyttelse mot varme og mekanisk skade

da de er innebygget i siloen.

En kompakt, robust, og vedlikeholdsfri enhet som lett fjernes ovenfra gjennom den tomme silo, hvis den skulle trenge reparasjon.

Enkel konstruksjon som er økonomisk å tilvirke samt egner

seg godt for automatisering.

Uavhengighet av strømningsegenskapene for det massematerial i partikkelform som tilføres.

Ingen lekkasjeproblemer når anordningen er ute av drift.

Ved anvendelse av mateenheten for tilførsel av aluminiumoksyd til reduksjonsfeller for fremstilling av aluminium, foreligger en ytterligere fordel i de allerede eksister-ende midtbrudd-celler kan omvandles til punktmating, hensiktsmessig med to enheter, og dette kan utføres uten store omkostninger. Det er ikke nødvendig å gjøre store investe-ringer for å utskifte hele cellens anodedel. Bare følgende forandringer er påkrevd:

Fjerning av mateklaffen for aluminiumoksyd.

Avsperring av siloåpningen over utløpsåpningen.

Innbygging av mateenheter samt innføring av rørledninger

for trykkluft.

Ombygning av brytebjeiken til punktbrytende meiseldrift.

Tilpasning av den pneumatiske styring.

Tilslutning til databehandlingsutstyr.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart under henvisning til de vedføyde skjematiske tegninger, hvorpå:

Fig. 1 og 2 viser snitt gjennom ettrinns mateenheter.

Fig. 3 viser et vertikalsnitt gjennom to mateenheter som er montert i serie den ene over den annen. Fig. 4 viser et snitt gjennom en totrinns mateenhet som er

åpen oventil og utstyrt med en hevert i bunnen.

Fig. 5 er en planskisse av den mateenhet som er vist i fig. 4. Fig. 1 viser en utskiftbar prefabrikert mateenhet 10, som hovedsakelig omfatter en hevert 12, et dekkstykke 14 og injeksjonsmunnstykker 16, som tilsammen utgjør en ettrinns enhet. Den nederste koniske del 18 av silo ender i en sir-kelformet eller rektangulær utløpsåpning 20. I foreliggende tilfelle går den nederste del av siloen over i et utløpsrør 22.

Hele yttersiden av bunnplaten 24 for mateenheten 10 ligger an mot innsiden av den koniske del 18 av siloen. Sammen med matesjakten 25 danner bunnplaten 24 et trau som omgir utløpsåpningen. Bunnplaten og matesjakten kan være fremstilt i ett stykke eller være sammensveiset.

En bæreinnretning 28 for dekkstykket 14 og injeksjonsmunnstykkene 16 er utført i form av et lukket eller åpent pro-fil og er selv understøttet av bunnplaten 24.

Den vertikale del av dekkstykket 14, nemlig hevertens skillevegg 30, ligger i en avstand a fra matesjakten, og avstanden mellom den nedre kant 32 av dekkstykket og bunnplaten 24 er av samme størrelsesorden. Matesjakten 26 har en høyde h og dens øvre kant 34 ligger i en vertikal avstand b fra den nedre kant 3 2 av dekkstykket. Vanligvis er a og b omtrent like store, eller b er noe større enn a.

Den del av dekkstykket 14 som ligger over åpningen inn til matesjakten 26 danner et tak 36 i form av en konus, pyramide eller sadel, og her kalles denne del ganske enkelt et tak.

Hver enkelt av injeksjonsmunnstykkene 16, som er anbragt like utenfor hevertens skillevegg 30, er utstyrt med sin.egen trykklufttilførsel 38, eller også kan en sammenkoblet tilslutning være anordnet for flere eller alle munnstykker. Ventilene for regulering av trykklufttilførselen er fortrinnsvis elektromagnetisk styrt i samsvar med et databe-handlingsprogram. Anvendt i forbindelse med en reduksjons-celle for smelteelektrolytisk fremstilling av aluminium,

er ventilene i så høy grad som mulig anbragt nær cellens kant. Munnstykkeutløpene 40 befinner seg like over kanten 3 2 av hevertens skillevegg 30.

Den mateenhet som er vist i fig. 2 er likeledes av et-trinnsutførelse samt er i prinsipp utført på samme måte som en enheten i fig. 1 og oppviser bare to vesentlige forskjeller (den nedre del av siloen er ikke vist), idet:

- Taket 42 på dekkstykket 14 er flatt.

- Utløpsåpningene 40 for de sammenkoblede injeksjonsmunnstykker 16 ligger klart lenger bort fra kanten 3 2 av hevertens skillevegg 30.

Fig. 3 viser en totrinns utskiftbar mateenhet som er på-ført matesjakten 26. Denne sjakt 26 utgjør da ikke noen del av mateenheten, men er sveiset fast langs utløpsåpning-en til bunndelen 18 av siloen eller er fremstilt i et stykke med siloen.

Det hovedsakelig prismeformede materom 44 med rektangulært tverrsnitt har følgende sidevegger: En horisontal topplate 14' som på venstre side er avbøyd

for å danne en øvre hevertvegg 30'.

En vertikal sidevegg 46 som er anbragt en avstand a' fra hevertsideveggen 30' og ved sin nedre ende danner en U-formet midtre sidevegg 48 av den nedre hevert 12".

En sidevegg 52 som er skråstilt i en vinkel større enn

rasvinkelen av det massegods som tilføres enheten.

Umiddelbart utenfor den øvre hevert-skillevegg 30' er det anordnet tre øvre injeksjonsmunnstykker 16' som tilføres trykkgass fra et felles gassrør 54. Munnstykkeåpningene 40' befinner seg i området av kanten 32' av hevert-skille-veggen 30' .

Det laveste horisontale område av det prisraeformede rom

44 står på den ene side i forbindelse med den nedre hevert 12" med U-formet yttervegg 48. Heverten 12" er på innsiden avgrenset av en skillevegg 30" som utgjøres av en vertikal forlengelse av den skråstilte sidevegg 52.

De nedre tre munnstykker 16" rager ut fra et felles gass-tilførselsrør 56 i materommet 44 inn i den nedre hevert 12". De nedre munnstykke-utløp 40" kan i avhengighet av det tilførte materials strømningsegenskaper ligge noe høyere heller enn lavere.

Etter hvert som materommet 44 fylles slippes den overflø-dige gass ut gjennom en åpning 58 til en støvutfeller 60

og derfra over en kanal 62 inn i et område under celle-dekslet. Derfra trekkes denne gass ut sammen med cellens avgasser og renses. Ved tømning av rommet 44 finner imidlertid gasstrømmen sted i motsatt retning.

I anordningens hviletilstand er materommet 44 fullstendig fyllt av partikkelformet massegods. Overfor støvutskill-eren 60 danner åpningen 58 fyllgrensen, mens materialkonus-en 64 danner grensen i den nedre hevert 12".

I arbeidsfasen kobles de nedre munnstykker 16" inn først og er i virksomhet inntil materommet 44 og den nedre hevert 12" er blitt fullstendig tømt. I den øvre hevert 12'dannes en haug 66 av partikkelmaterial.

Umiddelbart etter at de nedre munnstykker 16" er koblet ut, kobles de øvre munnstykker 16' inn inntil rommet 44 atter er fullstendig fyllt.

Den utførelsesvariant som er angitt i fig. 4 og 5 represen-terer en mateenhet av meget enklere konstruksjon.

Materorrmet 44 har et tverrsnitt i form av en opprettstående rombeformet prisme med korte horisontalkanter. Som utfør-elsesvarianter av denne spesielle utførelse kan også benyttes en form bestående av vertikalt anordnede dobbelt pyra-mider eller dobbelt konuser, parallell epipeder eller syl-indre med pyramideformede eller koniske ytterender. En viktig parameter i de ovenfor angitte utførelsesversjoner er imidlertid rasvinkelen. Av denne grunn kan f.eks. kule-formede matekammere ikke komme på tale.

Materommet 44 tilføres massegods gjennom røret 68 som rager vertikalt inn i siloen og er fyllt med partikkelformet massematerial. Dette rør er sveiset til matekammeret ved hjelp av en krave 40. Innløpsåpningen 72 er dimensjonert slik at materommet 44 fylles i løpet av ea. 30 - 90 sek. Innløpsåpningen kan være utført med et kjent lukkesystem.

Hele den nederste del av materommet 44 er utført som en hevert 12. Den nedre kant 32 av hevertens skillevegg 30 ligger så lavt at haugen 64 av massematerial ikke hår opp til den øvre kant 34 av den U-formede hevertyttervegg 48. Matesjakten er her vist som en krum plate 74. Den koniske nedre del av siloen med sin utløpsåpning er her utelatt for oversiktens skyld. Det samme er tilfelle i det tid-ligere utførelseseksempel. På en av endeveggene av materommet 44 og litt under innløpsåpningen 72 er et injeksjonsmunnstykke 16 rettet i horisontalplanet.

I hviletilstand er materommet 44 fullstendig fyllt med partikkelformet massegods, hvis nedre grense utgjøres av mate-

rialhaugen 64.

I arbeidstilstand blåses luft gjennom munnstykkene 16 og

det fluidiserte partikkelmaterial strømmer gjennom heverten 12 i løpet av bare noen få sekunder. Partikkelformet massegods strømmer ut under hele tømningsfasen. Materommet 44 fylles atter etter at munnstykket 16 er koblet ut.

Den mateenhet som er vist i fig. 4 og 5 er ikke bare kjennetegnet ved sin enkle utførelse, som gjør den robust og økonomisk, men også ved en overraskende høy nøyaktighetsgrad med hensyn til den materialmengde som avgis ved hvert utslipp. Forskjellige målinger utført på en doseringsmengde på 2500 g aluminiumoksyd har oppvist avvik på mindre enn 10 g. Mateenhetens nøyaktighet er således slik at fluktuasjonene er meget mindre enn 1% ved tilførsel av doserte meng-der av aluminiumoksyd.

Foreliggende oppfinnelse er her hovedsakelig beskrevet under henvisning til tilførsel av aluminiumoksyd til en smelteelektrolysecelle for fremstilling av aluminium. Oppfinnelses-gjenstanden er imidlertid ikke begrenset til disse spesielle utførelseseksempeler, men kan benyttes for regulert tilfør-sel av fluidiserbart massegods i sin alminnelighet, f.eks.

i form av kryolitt og sement, eller eventuelt ris, korn og sukker.

Claims (10)

1. Anordning for porsjonsvis tilførsel av fluidiserbart massegods fra en silo, som ved sin bunn er utstyrt med et konisk utløp med lukkbar utløpsåpning, til et reaksjonskar, særlig aluminiumoksyd fra en dagstank til et gjennombrudd i skorpen på en smelteelektrolysecelle for fremstilling av aluminium, karakterisert ved en utskiftbar mateenhet (10) anbragt umiddelbart over siloens utløpsåpning (20), som derved lukkes i hviletilstand, idet mateenheten (10) omfatter minst en hevert (12) som fører til utløpsåpningen (20) over en matesjakt (26),. samt minst et inj eks j onsmunn-stykke (16) pr. hevert (12) og med munnstykkeutløp (40) anordnet over den nedre kant (32) av hevertens skillevegg (30).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ytterveggene av heverten (12) i en ettrinns mateenhet (2) utgjøres av en bunnplate (24) som hviler på siloens koniske nedre del (18) samt matesjakten (26), mens et dekkstykke (14) dekker til matesjakten (26) og er anordnet med sin vertikale del i en avstand fra matesjaktens vegg og derved danner hevertens skillevegg (30), og injeksjonsmunnstykker (16) er anordnet mellom denne skillevegg og bunnplaten (24).

3. Anordning sorn angitt i krav 2, karakterisert ved at mateenhetens bunnplate (24) er fastskrudd til siloens koniske del (18).

4. Anordning som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at takdelen (36) av dekkstykket (14) over matesjakten (26) er plant, noe konkavt, konisk, pyramideformet eller sadelformet.

5. Anordning som angitt i krav 2-4, karakterisert ved at 3-6 munnstykker (16) er anordnet pr. mateenhet (10).

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en totrinns mateenhet (10) med en øvre hevert (12') med øvre injeksjonsmunnstykker (16'), et materom (44) som kan luft-ventileres, samt en nedre hevert (12") med nedre injeksjonsmunnstykker (16"), idet øvre og nedre injeksjonsmunnstykker er anordnet for å aktiveres i rekkefølge.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at luften i materommet (44) drives ut fra dette rom gjennom en utløpsåpning (58), en støvutskiller (60) og en gasskanal (62) til en reaksjons-beholder.

8. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at en totrinns mateenhet (10) omfatter et lagringsrom (4) med et åpent rør (68) i sin øverste del og som rager vertikalt inn i siloens massegods, en hevert (12) i rommets nederste del og som strekker seg over dets hele horisontale lengde, samt minst et injeksjonsmunnstykke (16) anbragt litt under rørets innløpsåpning (72) til lagringsrommet (44).

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at lagringsrommet (44) har form av et prisme på høy kant og med rombeformet tverrsnitt med korte horisontalkanter, en dobbelt pyramide eller dobbelt konus, et parallell epiped eller en sylinder med pyramideformede eller koniske ytterender.

10. Anordning som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at skråstillingen av alle vegger i den koniske nedre del (18) av siloen og/eller lagringsrommet (44) er større enn den største rasvinkel for det partikkelformede massegods som skal tilføres, samt minst lik 45°.