NO851285L - Kapasitiv bryter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kapasitive brytere.

I henhold til et trekk ved foreliggende oppfinnelse, innbefatter en kapasitiv bryter en første elektrode som er anbragt på eller ved en overflate av et lag av dielektrisk materiale, en andre elektrode og en ledende pute som begge er anbragt på den side av laget av dielektrisk materiale som vender fra den første elektrode og ligger over denne der de to elektroder og den ledende pute er innrettet slik at bryteren kan omkobles mellom en første og en andre tilstand der signaloverføringsfaktoren mellom den første og annen elektrode i den ene tilstand er klart forskjellig fra signaloverføringsfaktoren i den annen av de to tilstander.

Den ledende pute og den annen elektrode kan anbringes ved

siden av hverandre med et smalt mellomliggende gap, eller kan ligge på hverandre med et ytterligere mellomliggende lag av dielektrisk materiale. Den.riktige balanse i den kapasitive kobling mellom den første og andre elektrode ved det direkte løp og via den ledende bane, kan oppnås ved en hensiktsmessig tilpasning av arealene (A) av overlapping mellom de forskjellige elektroder, adskillelsen (d) mellom de forskjellige elektroder og/eller dielektrisitetskonstantene (k) for de dielektriske lag mellom de forskjellige elektroder. Forholdet: Ak/ d for den ledende pute til den første elektrode Ak/d for den første elektrode til den annen elektrode

er fortrinnsvis 8:1 eller mer og fortrinnsvis av størrelses-ordenen 40:1. Det ønskede forhold kan på en hensiktsmessig måte oppnås ved å utføre den ledende pute og den første elektrode med omtrent like dimensjoner og ved å redusere bredden av den annen elektrode i et forhold på 8:1 eller mer.

Den direkte kapasitive kobling mellom den ledende pute og

den første elektrode, er fortrinnsvis av samme størrelses-orden som mellom den ledende pute og den annen elektrode og forholdet mellom de kapasitive koblinger bør fortrinnsvis ligge mellom 1:2 og 2:1.

Den ledende pute kan være utført fast i forhold til de

første og andre elektroder. Ved denne utførelse blir den første elektrode kapasitivt koblet til den annen elektrode gjennom den ledende pute, slik at når en elektrisk belastning påtrykkes den ledende pute, f.eks. ved berøring.eller ved kobling av puten til jord enten direkte eller kapasitivt,

vil koblingen via den ledende pute på en effektiv måte bli avbrutt. Som et resultat vil man få en betydelig:reduksjon i den kapasitive kobling mellom den første og andre elektrode. Hvis et lesesignal påtrykkes en av elektrodene, vil denne forandring i kapasitet føre til en forandring i amplituden for utgangssignalet på den annen elektrode. Denne forandring i amplitude kan påvises og benyttes for koblingsformål.

I en alternativ utførelse er den ledende pute isolert fra

den person som betjener bryteren og fra jord, men er montert ettergivende slik at den kan føres mot den første elektrode ved betjening av bryteren. Med denne anordning vil kobling av den første elektrode til den annen elektrode via den ledende pute, øke, idet den ledende pute beveges mot den første elektrode. Resultatet av dette er at den effektive kapasitet for bryteren vil øke betydelig ved betjening av denne med en tilsvarende forandring i utgangssignalet som igjen kan påvises og benyttes for koblingsformål.

Det er fordelaktig om signaloverføringsfaktoren for bryteren varierer med en faktor på riiinst to mellom bryterens påvirkede og ikke-påvirkede tilstand.

Kapasitive brytere av den utførelse som er beskrevet ovenfor er spesielt egnet til oppbygning av brytersatser.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen, omfatter en sats av kapasitive brytere et flertall av brytere som beskrevet ovenfor, der det dielektriske lag for hver bryter er dannet av en felles dielektrisk plate med bryterne utformet i avstand fra hverandre på platen. Det er fordelaktig om de kapasitive brytere er anbragt i m rader og n brytere. De andre elektroder for samtlige brytere i en rad, kan være dannet av et felles ledende bånd og de første elektroder for en bryter i hver rad, er dannet av et felles ledende bånd. På denne måte kan de andre elektroder for den komplette

sats av brytere være dannet av m ledende bånd og de første elektroder av n ledende bånd, der de ledende bånd er anbragt slik at hver bryter har sin egen kombinasjon av første og andre elektroder. For eksempel kan de ledende bånd som danner de andre elektroder, være rettet inn med hverandre og i rett vinkel på de ledende bånd som danner de første elektroder.

Satsen av brytere som er beskrevet ovenfor kan multiplekses på den måte som er beskrevet i britisk patent nr. 2.059.657B.

Hvis de ledende putér., de første og andre elektroder og lagene av dielektrisk materiale for bryterne eller satsen av. brytere som er beskrevet ovenfor, er laget av gjennomsiktige materialer, kan bryterne kombineres med en avlesningsanordning som beskrevet i britisk patent nr. 2.002.522B. Avlesninganordningen som anvendes bør fortrinnsvis omfatte et avlesningsmedium som ligger mellom et par av elektroder eller sett med elektroder, der avlesningsmediet reagerer på et elektrisk felt som skapes mellom elektrodene for å frem-bringe en avlesning. Slike avlesningsanordninger omfatter elektroluminiserende avlesningsanordninger for likestrøm, tilsvarende avlesningsanordninger for vekselstrøm, avlesningsanordninger med flytende krystaller, eller med plasma, elektrokromiske avlesningsanordninger og elektroforetiske avlesningsanordninger. Disse avlesningsanordninger kan innrettas slik at de gir en fast avlesning som er enten av eller på,eller som et alternativ, en varierende avlesning, som forandres ved betjening av en bryter eller flere brytere i for eksempel en sats med brytere. Med disse avlesningsanordninger kan de gjennomsiktige elektroder på fronten av avlesningsanordningen benyttes som de første elektroder for de kapasitive brytere. Hver første elektrode kan være dannet av en flerhet av avlesningselektroder, under forutsetning av at alle avlesningselektroder adresseres samtidig for bryterens avføling. Når avlesningselektroder benyttes som de første elektroder, er det fordelaktig å benytte disse elektroder som lese-elektroder, slik at drivkretsen for avlesningsanordningen kan innrettes for å påtrykke lesesignal på elektrodene.

I henhold til nok en ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen, innbefatter en kapasitiv vender/avlesningsenhet en kapasitiv vender eller en sats med kapasitive vendere som beskrevet tidligere, der komponentene for den eller de kapasitive vendere er laget av gjennomsiktig materiale med et avlesningsmedium liggende på baksiden av den eller hver første elektrode og en avlesningselektrode ligger på baksiden av avlesningsmediet og da liggende på den eller hver kapasitive vender.

Normalt vil den form for avlesningsanordning som er beskrevet ovenfor, være forsynt med et gjennomsiktig deksel, f.eks. en glassplate over avlesningsanordningens front. Kapasitive vender/avlesningsenheter i henhold til oppfinnelsen kan dermed dannes ved å påføre et gjennomsiktig overlag på en på forhånd dannet avlesningsenhet. Overlaget vil omfatte en eller flere ledende puter og en andre elektrode, svarende til den eller hver ledende pute, montert på et gjennomsiktig dielektrisk eller isolerende lag. Alternativt kan den ledende pute og den andre elektrode være formet direkte på frontdekslet på en eksisterende avlesningsenhet.

Front dekselet og front elektrodene for avlesningsenheten vil da danne de gjenværende komponenter i venderen eller venderene. Der de kapasitive vender/avlesningsenheter danner en sats, må avlesningsenhetene multipliseres på

samme måte som de kapasitive vendere.

Forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen vil nu bli beskrevet som eksempel under henvisning- til tegningene der: Figur 1 skjematisk viser en berøringsvender eller bryter utført i henhold til oppfinnelsen,

figur 2 viser den elektriske ekvivalentkrets til venderen på figur 1,

figurene 3 og 4 viser i snitt alternative utførelser for berøringsvenderen, utført i henhold til oppfinnelsen og

figur 5 viser skjematisk, og delvis i snitt, en berørings-vender/avlesningssats i henhold til oppfinnelsen.

På figur 1 er en berøringspute 10 av ledende materiale avsatt på forsiden av et lag 11 av dielektrisk materiale,

så som glass eller plast. En smal ledende strimmelformet føle-elektrode 12 med et areal som er betydelig mindre enn berøringsputen 10, er avsatt på baksiden av det dielektriske lag 11 eller på forsiden av et tykt lag 13 av dielektrisk materiale. En ledende lese-elektrode 14 med samme areale som berøringsputen 10 er dannet på baksiden av det dielektriske lag 13 og elektrodene 10, 12 og 14 ligger på hverandre.

En forbindelse 15 finnes på lese-elektroden 14 (figur 2) for tilkobling til en krets ved hjelp av hvilken elektriske "lese" pulser kan tilføres.

Når det ikke påtrykkes noen elektrisk belastning på berørings-puten 10, er føle-elektroden 12 koblet kapasitivt til lese-elektroden 14, både direkte og gjennom berøringsputen 10 som på figur 2. Arealet av føle-elektroden 14 i forhold til be-røringsputen 10 og lese-elektroden 14 og tykkelsen på de dielektriske konstanter for de dielektriske lag 11 og 13,

er valgt slik at kapasiteten mellom lese-elektroden 14 og føle-elektroden 12, via berøringsputen 10, det vil si

er minst av samme størrelsesorden som kapasitansen C direkte mellom lese-elektrodene 14 og føle-elektrodene 12. I denne tilstand vil den effektive kapasitans for venderen Når en person berører puten 10, vil den elektriske belastning på denne effektivt bryte koblingen av elektroden 14 til føle-elektroden 12 gjennom berøringsputen 10. Den effektive kapasitans for venderen blir :

I et typisk eksempel er berøringsputen 10 og lese-elektroden

14 12,7 mm x 9,525 mm og føle-elektroden 12 er 1,0 mm x 12,7 mm. De dielektriske lag 11 og 13 er glassplater med en dielektrisitets-konstant på 7,5 og med tykkelse på hen-holdsvis 0,5 mm og 3 mm. Ved denne utførelse viste den effektive kapasitans for venderen C_ uten belastning seg å være 1,6 pF som falt til 0,8 pF når en belastning ble påført berøringsputen 10.

Denne foranderlige kapasitans når en belastning utøves på berøringsputen 10, skaper en tilsvarende forandring i utgangssignalet på føle-elektroden 12. En koblingsanordning 16. kobler elektroden 12 til kretser som er egnet til å føle forandringen i utgangssignalet og som setter igang en koblings-aksjon som resultat av en slik forandring.

I stedet for å bygge opp venderen av adskilte lag 11 og 13 av dielektrisk materiale som beskrevet ovenfor, kan føle-

og lese-ejLéktrodene 12 og 14 avsettes på forside og bakside av det dielektriske lag 13, f.eks. ved vakuum pådampning.

En film av glass-eller plastmateriale omtrent 0,125 mm tykk, kan da. avsettes på toppen av f øle-elektroden 12 for å danne det dielektriske lag 11 ved f.eks. dypping eller sprøyting. Berøringsputen 10 kan så avsettes på toppen av glass-eller plastfilmen, slik at man får en enhetlig konstruksjon på venderen.

På figur 3 er berøringsputen 10 og føle-elektroden 12

anbragt side ved side på forsiden av det dielektriske lag 13. Lese-elektroden 14 er formet på baksiden av dielektriske lag 13 som beskrevet ovenfor, men har større areal, slik at det overlapper både berøringsputen 10 og føle-elektroden 12. Puten 10 og elektroden 12 kan beskyttes med et tynt lag av isolerende materiale 23, f.eks. glass eller plast, fremstilt på den måte som er beskrevet ovenfor.

I et typisk eksempel er berøringsputen 10 12,7 mm x 9,5 mm, føle-elektroden 12 er 0,125 mm x 12,7 mm og gapet mellom dem er 0,05 mm. Med glass som er 3 mm tykt og har en dielektrisi-tetskonstant på 7,5, varierte den effektive kapasitans for venderen fra 1,6 pF når den var uten berøring og 0,8 pF når den ble berørt.

Figur 4 er identisk med figur 1, bortsett fra at plasseringene av elektrodene 10 og 12 er vendt om.

På grunn av de innbyrdes størrelser av føle-elektroden 12 og berøringsputen 10, vil, selv om føle-elektroden 12 er øverst, berøring av den øvre flate av venderen påtrvkke en elektrisk belastning på berøringsputen 10 som vil bryte den kapasi-

tive kobling mellom lese-elektroden 14 og føle-elektroden 12 gjennom berøringsputen som beskrevet under henvisning til figurene 1 og 2. Med denne utførelse vil videre berørings-puten 10 skjerme f øle-elektroden 12 mot direkte kapasitiv.'kobling med•lese-elektroden 14 og av den grunn, vil den effektive kapasitans for venderen, når den berøres, bli til-nærmet null.

Berøringsvender/avlesningssatsen som er vist på figur 5, er basert på en likestrømselektro-luminiserende punktmatrise-avlesning ved anvendelse av den oppbygning som er vist på figur 1. Denne avlesningsenhet innbefatter en glassplate 13 som på baksiden har et sett parallelle langstrakte elek troder 21. Et lag 20 av fosforiserende"materiale er påført på baksiden av elektrodene 21 og et andre sett langstrakte elektroder 22 er påført baksiden av fosforlaget 20 i rett vinkel på elektrodene 21. Hver elektrode i et sett overlapper dermed alle elektroder i det annet sett, for å

danne en punktmatrise. I et typisk eksempel kan settene av elektroder 21 og 2 2 inneholde mellom 2 0 og 40 elektroder pr. centimeter. Elektrodene 10, 19 og 21 er gjennomsiktige og f.eks. av tinnoksyd, og det dielektriske materiale 13 og 22 er gjennomsiktig.

Elektrodene 21 og 22 har inngangskoblinger for påtrykning

av spenningspulser individuelt på hver elektrode. I et typisk eksempel vil fosforlaget 20 ha en belysningsterskel på fra 80 til 120 volt og spenningspulsen som påtrykkes elektroden 21 kan være fra 40 til 60 volt, mens pulsene som påtrykkes elektrodene 22, kan være fra -40 til -60 volt.

Når en pulset elektrode 21 krysser en pulset elektrode 22, vil således den del av fosforlaget 20 som ligger mellom elektrodene bli tent og danne et lyspunkt. Ved å påtrykke pulser, samtidig på de rette par av elektroder 21 og 22, kan en rekke punkter lyse opp samtidig for å danne en melding eller et symbol som kan forandres ved å påtrykke pulser på andre par av elektroder 21 og 22. I et typisk eksempel vil disse belysningspulser ha en varighet på fra 10 til 100 mikrosekunder og bli påtrykket elektrodene 21 og 2 2 med en frekvens på 0,05 til 2 kHz, mens avlesningsenheten belyses.

Føle-elektrodene 19 er i form av parallelle strimler i rett vinkel på elektrodene 21. Den tynne plate 11 av dielektrisk materiale, er anbragt på de ledende strimler 19 og en rekke berøringsputer 10 finnes på "forsiden av platen 11. Berørings-putene 10 er anbragt i rader, der hver rad overlapper hver sin av de ledende strimler 19 og i rekker der hver rekke overlapper hver sin gruppe elektroder 21.^

De ledende strimler 19 er forsynt med koblingsanordninger

ved en kant av vender/avlesningssatsen, ved hjelp av hvilke de kan kobles til passende følekretser.

Resultatet er at ved å påtrykke en elektrisk "lese" puls

etter tur på hver gruppe elektroder 21 mens alle de andre elektroder 21 har null potensial og ved å styre utgangen på hver ledende strimmel 19, vil hver vender i satsen kunne spørres enkeltvis.

For at man skal kunne skjeldne en bryter eller vender som er blitt betjent fra alle de andre brytere eller vendere i en rad som har felles føle-elektrode-strimmel 19, må den kapasitive kobling mellom hver berøringspute 10 og strimmel 19 være vesentlig mindre enn den legemlige kapasitans for den person som berører venderen (d.v.s. anvendt 80pF minimum, for en voksen person). Fortrinnsvis vil kapasitansen mellom hver berøringspute 10 og føle-eléktrode-strimmel 19 være mindre enn 10 pF. For dessuten å unngå for stor dempning av utgangssignalet på grunn av øket motstand i føle-elektrode-strimmelen 19 langs raden av vendere, noe som kan føre til falske koblings-signaler, bør den totoale motstand for hver elektrode-strimmel ikke overstige 100 k ohm.

Kretsen som skal påtrykke belysningspulser på elektrodene 21, kan med fordel også benyttes for å påtrykke lesepulser, men i stedet for å pulse enkelte elektroder, slik det kreves for belysningsformålet, blir kretsen innrettet til å pulse alle elektroder 21 i en gruppe samtidig. Disse lesepulser vil bli påtrykket mellom belysningspulsene og vil, i et typisk tilfelle, ha en varighet på 10 mikrosekunder og en frekvens på

50 Hz. Da ingen pulser vil bli påtrykket elektrodene 22

når lesepulser påtrykkes elektrodene 21, vil potensiale over fosforlaget ikke komme opp på belysningsterskelen og,

som følge av dette, vil avlesningsanordningen ikke bli på-virket .

Vender/avlesningssatsen som er beskrevet ovenfor, kan innrettes slik at adskilte avlesningsområder er knyttet til de over-liggende vendere eller brytere. Disse avlesningsanordninger kan varieres etter ønske som resultat av betjeningen av bryteren eller de andre brytere eller vendere i satsen, slik at man får en sats av programmerbare flerfunksjons-vendere.

Med denne arbeidsmåte, vil bare elektrodene 21 og 22, som ligger under berøringsputene 10, bli benyttet for belysnings-formål. Som et alternativ kan hele platen benyttes til å

danne en enkel avlesningsanordning der betjeningen av venderne frembringer virkninger som er knyttet til det underliggende område av avlesningsanordningen.

Berøringsputene 10 og de ledende strimler 19 som er beskrevet ovenfor, kan avsettes på glasset eller plastplaten 11 for å danne et overlag, som kan påføres dekkglass-skjermen på en eksisterende sats, slik at man får en vender/avlesningssats av den form som er beskrevet.

Selv om det, under henvisning til figur 5, er beskrevet en berøringsvender/avlesningssats, kan enkle vender/avlesnings-satser bygges opp på samme måte.

Forskjellige modifikasjoner kan gjøres uten at man avviker

fra oppfinnelsen. For eksempel kan,Li.ide utførelsesformer som er beskrevet ovenfor, kobling foregå ved at en elektrisk belastning påtrykkes berøringsputene 10, normalt ved at en person berører den berøringspute 10 det gjelder. Dette har den ulempe at belastningen som påtrykkes, vil variere fra person til person og følekretsen må være istand til å arbeide over et forholdsvis stort område. En mer fastlagt forandring i signalet kan fåes ved å sørge for midler som kobler puten 10 direkte til jord.

Vendere eller satser med vendere som er beskrevet ovenfor,

kan forsynes med ettergivende membraner som ligger i avstand fra forsiden av venderen og som må trykkes ned for å betjene

denne. Slike membraner vil gi en følbar tilbakemelding og vil også hindre ledende væsker i å komme frem til overflaten av venderene, og med en sats av vendere, vil de ligge over berøringsputene 10 for to eller flere vendere. Der venderen virker som en berøringsvender eller bryter, kan membranet være laget av et ledende materiale eller kan ha et ledende belegg på innsiden med belegget koblet til jord, slik at berørings-puten 10 vil bli jordet når venderen eller bryteren betjenes. Den siste anordning har den fordel at bryteren eller venderen kan betjenes ved hjelp av en ikke ledende stift eller når man bærer hansker. Der bryteren eller venderen har en bevegelig ledende pute, kan denne være utformet på innsiden av membranet. Membraner av den type som er beskrevet ovenfor, kan være laget av flatt, ettergivende, baneformet materiale som ligger adskilt fra forsiden av venderen eller bryteren ved hjelp av avstands-stykker. Membranet kan imidlertid med fordel være laget av en bane med en bobleutformning som ligger over bryteren eller. venderen. Med satser av vendere, kan et enkelt banestykke som er formet med en rekke bobler, en for hver vender, dekke hele satsen. Slike membraner kan også benyttes sammen med vender/avlesningsenheter, under forutsetning av at de er laget av gjennomsiktig materiale. Med vender/avlesningsenheter kan de gjennomsiktige dielektriske lag 11 og 13 og/eller membranet (når dette benyttes), gis en fargetone for å understøtte eller variere avlesningsenhetens naturlige utseende. Den plassering av berøringsputene 10 og føle-elektrodene 12 som er vist på figurene 3 og 4, kan benyttes også på figur 5, i stedet for den plassering som der er vist.

Tegningene i denne sak er bare skjematiske illustrasjoner og det er ikke ment at disse skal angi de innbyrdes dimensjoner og de bestemte tykkelser av komponentene. I et typisk eksempel vil det første dielektriske lag 11 være rundt 1 mm tykt, det annet dielektriske lag 13 rundt 3 mm tykt, fosforlaget omtrent 40 mikron tykt og berøringsputene 10 og de forskjellige elektroder 12, 14, 19, 21 og 22 være rundt 0,05 mikron tykke. På figur 5 kan fosforlaget 20, de tilhørende elektroder 21,2"2"og glassplaten 13 være en eksisterende avlesningsenhet. I dette tilfelle kan den dielektriske plate 11, berørings-putene 10 og føle-elektrodene 19, utgjøre et separat kapasitivt venderoverlag som er beregnet på å passe til avlesningsenheten slik at berøringsputene og elektrodene 19 blir liggende på den første elektrode 21. Med denne plassering av berø-ringsputene og føle-elektrodene 12, som er vist på figur 3, vil begge være på samme side av den dielektriske plate 11

i overlaget.

Uttrykket "signaloverførings-faktor" som her ér benyttet, betyr forholdet mellom størrelsen på en puls som opptrer på enten den første eller den andre elektrode som resultat av en puls påtrykket den annen elektrode og størrelsen av den puls som påtrykkes den nevnte annen elektrode.

Claims (15)

1. Kapasitiv bryter eller vender, karakterisert ved at en første elektrode (14) er anbragt på eller nær ved en overflate av et lag av dielektrisk materiale (13) at en andre elektrode (12) og ledende pute (10) er anbragt på den motstående side av laget av dielektrisk materiale (13) i forhold til den første elektrode (14) og rett overfor elektroden (14), hvilke første og andre elektroder (14'; 12) og ledende pute (10) er anordnet slik at bryteren eller venderen kan veksle mellom første og andre tilstander, der signaloverførings-faktoren mellom de første og andre elektroder (14, 12) i en av tilstandene, er vesens-forskjellig fra signaloverføringsfaktoren i den annen av de to tilstander.

2. Kapasitiv bryter eller vender som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ledende pute (10) og den annen elektrode (12) ligger på hverandre, mens et ytterligere lag av dielektrisk materiale (11) er innlagt mellom dem.

3. Kapasitiv bryter eller vender som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ledende pute (10) og den annen elektrode (12) er anbragt ved siden av hverandre med et lite mellomliggende gap.

4. Kapasitiv bryter som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at forholdet mellom kvotienten Ak/d mellom den'ledende pute (10) og den første elektrode (14) og kvotienten Ak/d mellom den første og den andre elektrode (14, 12) er 8:1 eller mer.

5. Kapasitiv bryter eller vender som angitt i krav 4, karakterisert ved at forholdet mellom bredden av den ledende pute (10) og av den første elektrode (14) og bredden av den annen elektrode (12), er 8:1 eller mer.

6. Kapasitiv bryter eller vender som- angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den ledende pute (10) er anbragt fast i forhold til den første og den andre elektrode (14, 12).

7. Kapasitiv bryter som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at den ledende pute (10) er ettergivende montert, slik at den kan bevege seg i forhold til den første elektrode (14).

8. Sats med kapasitive brytere eller vendere, omfattende en flerhet av brytere eller vendere som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-7, karakterisert ved at det dielektriske lag (13) for hver bryter eller vender, er dannet av en felles dielektrisk plate og at den annen elektrode (12) for en gruppe av bryterne eller venderne, er dannet av en felles ledende strimmel (19), hvilke brytere eller vendere er anbragt i avstand fra hverandre på den dielektriske plate.

9. Sats som angitt i krav 8, karakterisert ved at bryterne eller venderne er anbragt i flere rader (m), der alle bryterne eller venderne i hver rad har sine andre elektroder (12) dannet av en felles ledende strimmel (19), og de første elektroder (14) for en bryter eller vender i hver rad (m), er dannet av en felles ledende strimmel (21).

10. Kapasitiv bryter eller vender/avlesningsénhet, karakterisert ved en kapasitiv bryter eller vender eller en sats av kapasitive brytere eller vendere som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 9, der komponentene (10, 11, 12, 13, 14, 19, 21) for bryteren eller venderen, eller satsen av brytere eller vendere, er laget av gjennomsiktige materialer med et avlesningsmedium (20) anbragt på baksiden av den eller hver av de første elektroder (21) og en avlesningselektrode (22) er anbragt på baksiden av avlesningsmediet (20), liggende over den eller hver av de kapasitive vendere eller brytere.

11. Kapasitiv bryter eller vender/avlesningsenhet som angitt i krav 10, karakterisert ved at avlesningsmediet (20) gir en avlesning som resultat av et elektrisk felt som kan skapes mellom den første elektrode (21) og avlesningselektroden (22).

12. Kapasitiv bryter eller vender/avlesningsenhet som angitt i krav 11, karakterisert ved at avlesningsmediet (20) omfatter et elektroluminiserende materiale, et flytende krystall, en ioniserbar gass, et elektrokromisk materiale eller et elektroforetisk materiale.

13. Kapasitiv bryter eller vender/avlesningsenhet som angitt i et hvilket som helst av kravene 10 til 12, karakterisert ved at det finnes midler til påtrykning av avlesningsdrivsignaler mellom den første og avlesningselektrodene;(21, 22), midler for påtrykning av lesepulser på de første elektroder (21) og midler for føling av pulser som overføres kapasitivt til de andre elektroder (19).

14. Kapasitiv bryter eller vender/avlesningsenhet som angitt i krav 13, karakterisert ved at mid-lene for påtrykning av avlesningsdrivsignalene også tjener til å påtrykke lesepulser på de første elektroder (21).

15. Et kapasitivt bryter eller venderoverlag for anvendelse sammen med en avlesningsenhet som innbefatter et avlesningsmedium, liggende mellom en gjennomsiktig første elektrode og en avlesningselektrode som ligger på hverandre og et deksel av gjennomsiktig dielektrisk materiale, anbragt foran den første elektrode, karakterisert ved at bryter eller venderoverlaget omfatter en gjennomsiktig plate av dielektrisk materiale (11), hvorpå det er utformet en gjennomsiktig ledende pute (10) og en gjennomsiktig andre elektrode (19), der den ledende pute (10) og den andre elektrode (19) er plassert slik at når overlaget anbringes på forsiden av dekslet (13) på avlesningsanordriingen, vil den ledende pute (10) og den annen elektrode (19) bli liggende på den første elektrode (21), idet de første og andre elektroder (19, 21) og den ledende pute ,(10) er slik innrettet at bryteren eller venderen kan veksle mellom første og andre tilstander, der signaloverførings-faktoren mellom de første og andre elektroder (19, 21) i en av tilstandene er vesens-forskjellig fra signaloverføringsfaktoren i den annen av de to tilstander, hvilken andre elektrode er innrettet til å bli koblet til anordninger for føling av et utgangssignal.