NO850152L - Fremgangsmaate ved fremstilling av human, endogen cancerregulerende faktor. - Google Patents

Fremgangsmaate ved fremstilling av human, endogen cancerregulerende faktor.

Info

Publication number
NO850152L
NO850152L NO850152A NO850152A NO850152L NO 850152 L NO850152 L NO 850152L NO 850152 A NO850152 A NO 850152A NO 850152 A NO850152 A NO 850152A NO 850152 L NO850152 L NO 850152L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
kbs
less
human
cells
molecular weight
Prior art date
Application number
NO850152A
Other languages
English (en)
Inventor
Tadashi Obara
Hisanori Ezoe
Katsuyuki Haranaka
Nobuko Satomi
Original Assignee
Yamanouchi Pharma Co Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Yamanouchi Pharma Co Ltd filed Critical Yamanouchi Pharma Co Ltd
Publication of NO850152L publication Critical patent/NO850152L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N15/00Mutation or genetic engineering; DNA or RNA concerning genetic engineering, vectors, e.g. plasmids, or their isolation, preparation or purification; Use of hosts therefor
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/52Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Plant Pathology (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Toxicology (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)

Description

Det er tidligere funnet at en ny biologisk aktiv substans Tcan fremstilles ved dyrkning av humane monocytiske leukemiaceller i et vevdyrkningsmedium etterfulgt av tilsetning av 12-0-tetradecanoyl-forbol-13-acetat (TPA)
og av et lipopolysaccharid i denne rekkefølge (japansk patentsøknad 128893, 1983) . Dette er en biologisk aktiv substans som har en kraftig aktivitet, både in vitro og in vivo mot mange typer av tumorer innbefattende humane tumorceller, og som signifikant avviker fra den kjente humane tumornecrosefaktor (TNF) i fysikalskkjemiske egenskaper slik som molekylvekt, isoelektrisk punkt og stabilitet. Dette materiale, avledet fra humane celler, ble betraktet å være en av de substanser som dannes i meget små mengder i kroppen på en pasient som spontant er blitt helbredet av cancer på grunn av dets evne til å fremkalle tumornecrose. Dette materiale ble derfor angitt som en human endogen cancer-regulerende faktor (Krebs Statika; KBS). Dets relative molekylvekt var 82.000 - 10.000, og det isoelektriske punkt var pH 6,5 - 0,5.
Ytterligere studier har ført til den oppdagelse at biologisk aktive materialer som avviker fra KBS i molekylvekt og andre fysikalskkjemiske egenskaper, kan erholdes når en klonet cellelinje (f.eks. klon YKBS-4B3) avledet fra YKBS-7-15, de humane monocytiske leukemiaceller anvendt for fremstilling av KBS, dyrkes i en vevkultur etterfulgt av tilsetning av TPA og av et lipopolysaccharid i denne rekke-følge. Som KBS har dette nye biologisk aktive materiale, avledet fra humane celler, en anti-tumoraktivitet og betraktes å være en av de humane endogene cancerregulerende faktorer som produseres i meget små mengder under en spontan helbredelse av en cancer. Den humane endogene cancer-regulerende faktor ifølge oppfinnelsen består av en, to eller tre substanser som har den samme relative molekylvekt på
ca. 60.000, men som avviker i isoelektrisk punkt og andre egenskaper. Substansen med et isoelektrisk punkt på ca.
pH 6,5 er derfor blitt angitt som human endogen cancer-regulerende faktor-a (Krebs Statika-a; heretter forkortet som "KBS-a"), den substans som har et isoelektrisk punkt på
pH 7,0, er blitt angitt som human endogen cancerregulerende faktor-3 --(Krebs Statika-3; heretter forkortet som "KBS-3")7og den substans som har et isoelektrisk punkt på pH 8, er blitt angitt som human endogen cancerregulerende faktor-y (Krebs Statika-Y; heretter forkortet som "KBS-y").
De humane endogene cancerregulerende faktorer ifølge oppfinnelsen, KBS-a, KBS-3 og KBS-y, er nye proteiner som avviker fra KBS som oppfinnerne tidligere har isolert på grunn av at deres relative molekylvekt er ca. 60.000 (mer nøyaktig i området fra 50.000 til 72.000) i motsetning til 82.000 - 10.000 for den sistnevnte. KBS-a, KBS-3 og KBS-y betraktes å være proteiner som ubetydelig avviker fra hver-andre i aminosyre og sukkersammensetning ut fra forskjellen i isoelektrisk punkt. Disse tre faktorer har stor evne til å fremkalle tumornecrose i nakne mus i hvilke humane cancer-celler er blitt transplantert, og viser som KBS, kraftig anti-tumoraktivitet overfor mange typer av tumorceller. I tillegg er det rimelig å anta at KBS-a, KBS-3 og KBS-Y, som er biologiske substanser avledet fra humane celler som KBS, ikke vil erkjennes som heterologe med humane og vil derfor fremkalle liten, om i det hele tatt noen, antigen-antistoff-reaksjon. Fig. 1, 2, 3 og 6 viser elueringsprofiler for KBS-a, KBS-3 og KBS-y på FPLC/Mono P kolonne utført i eksempel 1, hvori de åpne sirkler (o o) illustrerer absorbans av protein ved 280 nm, de lukkede sirkler (• •) illustrerer KBS-aktiviteten, de lukkede kvadrater ( ■ ■ ) illustrerer pH-verdien og hvor fraksjonstallet er avtegnet på abscissen. Fig. 4, 5 og 7 viser elueringsprofiler ved kolonnekromatografi for KBS-a, KBS-3 og KBS-y på Sephade:x® G-200 utført i eksempel 1 hvori pilene (—) indikerer eluerings-posisjonene for referansesubstanser [BD: blå dextran; BSA: okseserumalbumin (molvekt: 67.000); OVA: ovalbumin (molvekt: 43.000); CY: chymotrypsin (molvekt: 25.000); RNase: ribonuclease (molvekt: 13.700)], de åpne sirkler (o o) indikerer absorbans av protein ved 280 nm, de lukkede sirkler (• •) indikerer KBS-aktivitet og hvor fraksjonstallet er avtegnet på abscissen.
KBS-a, KBS-P og KBS-y ifølge oppfinnelsen fremstilles ved dyrkning av humane, normale eller leukemiske celler i et vevdyrkningsmedium og hvor de således dannede faktorer gjenvinnes fra dyrkningsmediet.
De normale eller leukemiske monocytiske celler som anvendes ifølge oppfinnelsen, innbefatter normale monocyttiske og makrofage celler såvel som deres leukemiske celler. De som lett kan gjennomgå celledeling i et vevdyrkningsmedium, er mer fordelaktige.
Særlig foretrukne er leukemiske celler av monocytt/makro-cytt/makrofagserier. Typiske eksempler innbefatter HL-60; YKBS-7-15, YKBS-7-16 og YKBS-7-17 som er monocyttiske leukemiaceller valgt fra klinisk påviste perifere leukocytter av monocyttisk leukemiaopprinnelse; og klonede stammer derav slik som kloner 2A2, 2A6, 2C6, 3A1, 3B3, 3B4, 3C1, 3D5, 4B3 og andre klonet fra YKBS-7-15.
Den utførte kloningsmetode er en begrensende fortynning og vil bli beskrevet i det etterfølgende som et eksempel på klonede cellelinjer fra den allerede isolerte og bekreftede cellelinje YKBS-7-15 (japansk patentsøknad 239355, 1983).
Dyrkede celler av YKBS-7-15 (monocyttiske leukemiske celler) avledet fra humane leukemiske perifere leukocytter, ble anbragt på en 9 6-brønns mikroplate som på forhånd var podet med 1 x 10 musethymocytter som næringsstoff i en konsentrasjon på 1 til 2 celler/brønn (begrensende fortynn-ingsmetode) og ble dyrket ved 37°C under 5% Når koloniene var synlige, ble subdyrkning utført ved overfør-ing til en 24-brønns mikroplate, og kloner med stor evne til KBS-produksjon slik som 2A2, 2A6, 2C6, 3A1, 3B3, 3B4, 3C1, 3D5 og 4B3, ble utvalgt.
De etablerte cellelinjer YKBS-7-15, YKBS-7-16 og YKBS-7-17 er monocyttiske leukemia-cellelinjer som oppfinnerne og Institute of Medical Research Center ved Tokyo universitet har lykkes å isolere og bestemme ved dyrkning av buffy coat leukocytter fra perifert blod fra en pasient som lider av akutt monocyttisk leukemi ved en vanlig metode
(ammoniumkloridbehandling for fjerning av erythrocytter). Blant disse er YKBS-7-15 og YKBS-4B3, som er en isolert klorT derfra, blitt deponert ved C.N.C.M. ved Pasteur-instituttet i Frankrike.
Andre eksempler på cellelinjer av monocytt/makrofag-serier innbefatter Mono-1 og Mono-1-207 [Virchow Arch. A. Pathol. Anat. Histol 371, 15 (1976) og 379, 269 (1978)].
I tillegg kan celler som er i stand til å differensiere de monocyttiske celler, selvsagt anvendes ifølge oppfinnelsen. Disse celler utviser eventuelt egenskapene av monocyttisk leukemi, og ondartede myeloidceller er ett eks-empe1.
De ovenfor angitte celler underkastes vevdyrkning vanligvis i et dyrkningsmedium inneholdende kalvefosterserum (FCS). Eksempelvis kan YKBS-4B3, en klon av YKBS-7-15 anvendt i eksempel 1, med hell dyrkes i RPMI-medium (Gibco Co.) inneholdende 10% FCS, 15mM HEPES (Wako Junyaku Co.) og 50 mg/l kanamycin og 25 mg/l streptomycin. I denne formul-ering kan penicillin, gentamycin, sisomicin og andre anti-biotika også anvendes istedenfor kanamycin og streptomycin. Det er også mulig å utføre vevdyrkningen i serumfritt vekstmedium slik som HB101 TM (Hana Biologics. Inc.) og Iscove's medium (Flow Laboratories). I tillegg kan cellene også celledeles intraperitonealt eller subkutant i ikke-humane, varmblodige dyr slik som nakne mus og unge hamstere. Vevdyrkningsmedium som anvendt ifølge oppfinnelsen, innbefatter et slikt in vivo dyrkningsmedium.
Eksempler på det første stimuleringsmiddel anvendt ifølge oppfinnelsen, innbefatter kondisjonerte media med lymfocytter eller lymfoblaster, kjemiske substanser eller naturlige ekstrakter som fremkaller leukocytter ved differensiering, og blandinger derav. Et annet eksempel er supernatanten som erholdes ved dyrkning av sensibiliserte celler i dyr administrert med en viss kjemisk substans slik som Tricothecene mycotoxin. Et eksempel på de kjemiske substanser eller naturlige ekstrakter som fremkaller leukocytter ved differensiering, er fytohemagglutinin (PHA), men makrofag-aktiverende substanser slik som muramyldipeptid
(MDP), 12-0-tetradecanoylforbol-13-acetat (TPA), 12,13-forbolbutyrat, dimethylsulfoxyd (DMSO) og mezerein, er særlig foretrukne.
I tillegg kan substanser som er i stand til å aktivere det reticuloendoteliale system, også anvendes som det første stimuleringsmiddel ifølge oppfinnelsen. Vanlige eksempler innbefatter grampositive bakterier, fungus-produserte materialer, protozoaer og gjær, som anvendes i form av lev-ende celler, døde celler (etter eksempelvis varme-eller formalinbehandling) eller celleekstrakter. Som eksempler på grampositive bakterier kan nevnes propionibakterier slik som Propionibacterium acnes (Corynebacterium parvum) og Propionibacterium granulocum (Corynebacterium granulocum); iriycobakterier slik som Bacillus Calmette-Guerin (B.C.G.) og Mycobacterium smegmatis; og Nocardia slik som Nocardia erythropolis og Nocardia gardnerl. Eksempler på fungus-produserte materialer er toxiner produsert av Fusarium. Typiske protozoaer er Plasmodium og Toxoplasma. En vanlig anvendt gjær er Zymosan ekstrahert fra Saccharomyces cerevisiae eller lignende. Visse syntetiske polymerer slik som pyrancopolymerer, kan også anvendes som det første stimuleringsmiddel.
Det andre stimuleringsmiddel anvendt ifølge oppfinnelsen, er et endotoxin produsert fra grampositive eller gram-negative bakterier. Typiske eksempler innbefatter lipopolysaccharider avledet fra E. coli, Pseudomonas aeruginosa og tyfoid bacillus. Lipopolysaccharider fra grampositive bakterier kan også anvendes med gode resultater.
KBS-a, KBS-p og KBS-y ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved dyrkning av normale humane celler eller humane monocyttiske leukemiaceller i et vekstmedium eller et vanlig vevdyrkningsmedium inneholdende serum og andre nærings-midler, og hvor det første stimuleringsmiddel tilsettes før, under eller etter dyrkningen etterfulgt av tilsetning av det andre stimuleringsmiddel. Selv om begge de to stimuleringsmidler (første og andre) vanligvis anvendes, kan disse faktorer fremstilles bare ved virkningen av den ene av de to stimul eringsmidler, og til og med i fravær av ethvert stimuleringsmiddel. Mest vanlig celledeles fullt ut cellene imidlertid i et vanlig vevdyrkningsmedium, og det første stimuleringsmiddel (f.eks. 0,1 til 100 ng/ml TPA) tilsettes deretter for å fremkalle den første stimulering etterfulgt av tilsetning av det andre stimuleringsmiddel (f.eks. 0,1 til I0^ug/ml lipopolysaccharid avledet fra E. coli) for å fremkalle den andre stimulering som således gir etter dyrkning i en bestemt periode, f.eks. 8 til 24 timer, KBS-a, KBS-3 og KBS-Y i supernatanten.
De således fremstilte tre humane endogene cancer-regulerende faktorer kan gjenvinnes fra dyrkningsmediet og renses etter kjente teknikker slik som dialyse, utsaltning, ultrafiltrering, sentrifugering, konsentrering og fryse-tørking. Hvis ytterligere rensing er nødvendig, kan disse teknikker kombineres med slike ytterligere operasjoner som adsorpsjon på ionebyttere etterfulgt av eluering, gelfil-trering, affinitetskromatografi under anvendelse av Concanavalin A (Con A), et egnet antistoff eller lignende opplagret på Sepharose, isoelektrisk fraksjonering, væskekromatografi med høy yteevne, kromatofokusering ved hjelp av væskekromatografi med høy yteevne for proteiner, ionebytt-ing (f.eks. FPLC/Mono-P og Mono-Q-kolonner; Pharmacia AB), og plate- eller andre typer for elektroforese på polyacryl-amidgel. Vanligvis separeres supernatanten inneholdende KBS-a, KBS-3 og KBS-y fra dyrkningsmediet ved sentrifugering og behandles deretter med en anionbytter etterfulgt av ytterligere rensning ved andre teknikker. Egnede anion-byttere innbefatter DEAE-Sephadex® A-50, DEAE-Sepharose<®>CL-6B, DEAE-Sephacel<®>og QAE-Sephadex® (produkter fra Pharmacia AB), AIECDE 52 (Wattman Co.) , "Servacel" AE
(Serva Co.) og "Cellex" QAE (Bio-rad Laboratories) .
Når en supernatant inneholdende KBS-a, KBS-3 og KBS-y - etter at saltkonsentrasjonen er fortynnet - tillates å strømme satsvis gjennom en Buchner-trakt fylt med en anionbytter slik som DEAE-Sephadex<®>, vil KBS-a bli adsorbert på ionebytteren under dannelse av en fraksjon inneholdende KBS-3 og KBS-y uadsorbert. KBS-3 og KBS-y kan isoleres i ren form ved å underkaste denne fraksjon en affinitetskromatografi under anvendelse av f.eks. Con-A Sepharose®, etterfulgt av kromatofokusering ved hjelp av væskekromatografi med høy yteevne for proteiner (f.eks. FPLC/Mono-P). KBS-a adsorbert på DEAE-Sephadex<®>A-50, kan renses ved eluering med et egnet elueringsmiddel, hvoretter eluatet underkastes affinitetskromatografi under anvendelse f.eks.
(R)
av Con-A Sepharose^ etterfulgt av rensning ved kromatofokusering ved hjelp av f.eks. væskekromatografi med høy yteevne for proteiner (f.eks. FPLC/Mono-P). Alternativt kan KBS-a renses ved kolonnekromatografi på DEAE-Sephadex® A-50 som ikke adsorberer KBS-3 og KBS-y• Ved behandling av en supernatant inneholdende KBS-a direkte med en anionbytter slik som DEAE-Sephadex® A-50, adsorberes ikke KBS-a og over-føres til væskefraksjonen. Etter konsentrering av denne væskefraksjon inneholdende KBS-a ved anvendelse av poly-ethylenglycol 6000 eller ved ultrafiltrering (f.eks. Amicon-konsentrator eller Pellicon-kassett) etterfulgt, om nødvendig, av dialyse mot en bufferløsning med lav saltkonsentrasjon, føres konsentratet igjen gjennom en kolonne pakket med DEAE-Sephadex® A-50. Denne gang adsorberes KBS-a på DEAE-Sephadex® A-50. Den adsorberte KBS-a-fraksjon elueres med
et egnet elueringsmiddel, eluatet renses ved affinitetskromatografi under anvendelse av f.eks. Con-A Sepharosé®, og det adsorberte KBS-a renses til slutt ved kromatofokusering ved hjelp av væskekromatografi med høy yteevne for proteiner (f.eks. FPLC/Mono-P).
KBS-a, KBS-3 og KBS-y kan renses separat ved de ovenfor beskrevne metoder. Det er også mulig å erholde en renset fraksjon inneholdende alle disse tre faktorer eller enhver av de ønskede to av de tre faktorer ved egnet kombinasjon av de ovenfor beskrevne renseteknikker. Disse rensede fraksjoner er selvsagt innbefattet innen de humane endogene cancer-regulerende faktorer ifølge oppfinnelsen. Både KBS
(R)
og KBS-a adsorberes på DEAE-Sephadex^--'A-50, men disse kan separeres, f.eks. ved anvendelse av enten en forskjellig mengde av ionebytteren eller en forskjellig saltkonsentra-s jon.
De humane endogene cancer-regulerende faktorer som fremstilt", gjenvunnet og renset som ovenfor beskrevet, har" relative molekylvekter (som målt ved molekylsilmetoden under anvendelse av Sephadex® G-200) og isoelektriske punkter (som målt ved kromatofokusering ved hjelp av væskekromato-graf i med høy yteevne; FPLC/Mono-P) som angitt i det etter-følgende .
Anti-tumoraktivitetene av KBS-a, KBS-3 og KBS-y be-skrives i det etterfølgende.
Celler (5 x 10 ) fra muse-avledet, methylchorantren-fremkalt sarcoma (MethA), serievis opprettholdt i Balb/C-mus, ble transplantert inn i rygghuden på Balb/C-mus (hannmus, 7 uker gamle). Etter 7 dager ble størrelsen på de utviklede tumorer målt, og 0,5 ml avøkende fortynninger av KBS-a, KBS-3 og KBS-y (i området fra 3.200 til 400 enheter) ble injisert intravenøst.
Måling av tumorstørrelse 9 dager etter administrering fastslo at fullstendig legning ble observert for alle test-gruppene administrert med 3.200 til 1.600 enheter. Med alle mus på hvilke en reduksjon i tumorstørrelse var observert, fortsatte tumorstørrelsen å avta, og hvor den transplanterte Meth, A til slutt forsvant fullstendig.
Med kontrollgruppen fortsatte derimot størrelsen av
den transplanterte Meth A å øke til mere enn 1,5 cm, og praktisk talt alle musene døde 40 dager senere. De kraftige anti-tumoraktiviteter av KBS-a, KBS-3 og KBS-y er tydelige ut fra resultatene ved dette forsøk.
Det ble også demonstrert at KBS-a, KBS-3 og KBS-y ifølge oppfinnelsen har bemerkelsesverdig tumornecrose-aktivitet når de ble testet på nakne mus transplantert med human-avledet, gastrisk cancer-cellelinje MKN-45 (serievis opprettholdt på nakne mus) i henhold til metoden beskrevet av Haranaka, et al. [The Japanese Journal of Clinical Medicine, 40, nr. 8, s. 186-193 (1982)]. Disse faktorer utviste effektivitet også mot"Sarcoma" 180, Ehrlich faste tumor, P388 fast tumor og Lewis lungecarcinoma.
Den biologiske aktivitet (KBS-aktivitet) av de humane endogene cancer-regulerende faktorer (KBS-a, KBS-3 og KBS-y) ifølge oppfinnelsen ble bestemt ved en in vitro cyto-toksisitetstest under anvendelse av normale eller ondartede pattedyrceller i henhold til den prosedyre som er beskrevet av Carswell, et al. [Proe. Nat. Acad. Sei. USA, 7_2'nr. 9,
s. 3666-3670 (1975)]. Testen ble utført under anvendelse av en 96-brønns mikroplate (Nunk Inc., Danmark), Eagle's minimale essensielle medium (MEM medium) inneholdende 10% kalvefosterserum, 50<y>ug/ml kanamycin, 25^ug/ml streptomycin, 50 enheter/ml gentamicin eller sisomicin og L-celler (S).
En suspensjon av 2,5 x 10 4 celler og fortynnede prøver med likt volum ble inkubert på MEM-mediet ved 37°C i 48 timer i en luftatmosfære inneholdende 5% carbondioxyd. 1 enhet (U) er definert ved en resiprok fortynning av prøven som bevirker 50% dreping av L-cellene.
De humane endogene cancer-regulerende faktorer ifølge oppfinnelsen administreres når de anvendes som medisin i en form som muliggjør en full blottleggelse av deres anti-tumoreffekt. Selv om disse faktorer kan administreres umiddelbart, er det også mulig å tilby disse, i henhold til vanlig farmasøytisk praksis, som en blanding med farma-søytisk akseptable fortynningsmidler og/eller andre farma-kologisk effektive substanser. Således er KBS-a, KBS-3 og KBS-y i stand til å anta en hvilken som helst ønsket form som er egnet for oral eller parenteral administrering slik som pulvere, granuler, tabletter, sukkerbelagte tabletter, kapsler, piller, stikkpiller, suspensjoner, væsker, emul-sjoner, injeksjonsløsninger og aerosoler. Typisk lyo-filiseres disse faktorer på forhånd og administreres til pasienter intravenøst, subkutant eller intramuskulært etter å være blitt oppløst før bruk i fysiologisk saltvann, sterilt vann eller aseptisk isotonisk løsning for injeksjon. Det er også mulig å tilsette før lyofilisering egnede stabilisa- torer slik som mannitol og humant serumalbumin, såvel som oppløseliggjørende midler slik som glycin.
Den minimale daglige dose av KBS-a, KBS-3 og KBS-y
for voksne pasienter er 10.000 enheter. Imidlertid kan den egnede dose variere avhengig av pasientens sensibilitet, alder, kjønn, kroppsvekt, administreringsmåte, administrer-ingshyppighet og intervaller ved administreringen, pasientens tilstand, type og egenskaper av formuleringen og andre faktorer. Det ovenfor angitte doseringsområde skal derfor betraktes som en rettledende angivelse idet lavere doser i enkelte tilfeller kan være tilfredsstillende, og en høyere dose kan være nødvendig i enkelte andre tilfeller.
Det er også viktig å merke seg at oppfinnelsen innbefatter en basisteknologi for fremstilling av KBS-a, KBS-3 og KBS-y ifølge oppfinnelsen ved anvendelse av genetiske kon-struksjonsteknikker. Enkelte eksempler vil bli beskrevet i det etterfølgende. Normale eller leukemiske humane monocyttiske celler dyrkes i et vevdyrkningsmedium ved den ovenfor beskrevne metode, og underkastes én /første og andre stimulering og dyrkes i ytterligere 8 til 24 timer. De dyrkede celler separeres ved sentrifugering, vaskes grundig med en isotonisk bufferløsning og ødelegges eller oppløses ved behandling med guanidium-thiocyanat/mercaptoethanol eller en detergent slik som Triton<®>N10l, etterfulgt av ekstrak-sjon av frigitt RNA med fenol. Det ekstraherte RNA føres gjennom en oligo dT-cellulosekolonne for å adsorbere mRNA med poly A som deretter fraksjoneres ved sucrosedensitets-gradientsentrifugering. Hver av de således erholdte mRNA-fraksjoner innføres i hormoniserte Xenopus laevis oocytter med en mikroinjektor, og oocyttene inkuberes i et på forhånd bestemt tidsrom. Dyrkningssupernatanten eller supernatanten erholdt etter ødeleggelse av oocyttene etterfulgt av sentrifugering fraksjoneres, og fraksjoner med høy KBS-aktivitet ble oppsamlet som uren mRNA av KBS-a, KBS-3 eller KBS-y. Alternativt er det mulig å oppnå mRNA av KBS-a, KBS-3 eller KBS-y med høyere spesifisitet ved behandling av monocytt/ makrofage leukemiske celler, f.eks. YKBS-7-15 på samme måte som ovenfor angitt, spesifikt ved ekstrahering av polysom som er i stand til å produsere KBS-a, KBS-3 eller KBS-y ved antistoff-affinitetsteknikken og føre det ekstraherte polysom gjennom en oligo dT-cellulosekolonne.
Det således erholdte mRNA kan omdannes til cDNA ved anvendelse av egnet transcriptase, innføring av cDNA i en kloningsvektor slik som pBR322 og innføring av vektoren i en vertbaktérie for å bevirke transformasjon. Man kan således fremstille, ved den vanlige positive eller negative screeningsteknikk, det tilsvarende mRNA eller cDNA med høy spesifisitet. De humane endogene cancer-regulerende faktorer ifølge oppfinnelsen, KBS-a, KBS-3 og KBS-y, kan fremstilles fra disse vertceller inneholdende en kloningsvektor som bærer DNA-segmentet som koder for faktorene.
De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.
Formuleringseksempel ( injeksjonsløsning)
1 million enheter av KBS-a, KBS-3 og/eller KBS-y ifølge oppfinnelsen ble oppløst i 100 ml fysiologisk saltvann, og løsningen ble filtrert bakteriefritt gjennom et membranfilter. 1 ml aliquoter av filtratet ble fylt i sterile ampuller og deretter lyofilisert.
Eksempel 1
YKBS-4B3 - en klonet stamme av YKBS-7-15 (monocyttiske leukemiske celler) som er en etablert cellelinje avledet fra perifere buffy coat leukocytter av en monocyttisk leukemia-pasient - ble dyrket i 8 liter RPMI 1640 medium (Gibco Co.) ,, som er et vanlig anvendt basisvekstmedium inneholdende 10% kalvefosterserum, ved 37°C i et tilstrekkelig tidsrom og under omrøring. 12-0-tetra-decanoylforbol-13-acetat (TPA; 5 ng/ml) ble tilsatt for å bevirke den første .stimulering, l^ug/ml endotoxin (lipopolysaccharid avledet fra E. coli 0111; B4) ble tilsatt 3 6 timer senere som det andre stimuleringsmiddel, og celledyrkningen ble fortsatt i ytterligere 16 timer, og kultur-supernatanten ble oppsamlet etter sentrifugering.
Denne supernatant ble fortynnet med 20 mM tris-HCl- buffer (pH: 7,8) inntil den sluttelige saltkonsentrasjon falt under 0,04M, og den fortynnede løsning fikk strømme satsvis gjennom en Buchner-trakt fylt med DEAE-Sephadex® A-50 som på forhånd var ekvilibrert med 20 mM tris-HCl-buffer inneholdende 0,04 Mnatriumklorid (pH: 7,8) for å gjenvinne den uadsorberte fraksjon. a) Den fraksjon som ikke var adsorbert.på DEAE-Sephadex<®>A-50, ble konsentrert ved hjelp av en Pellicon ultrafiltreringskonsentrator, saltkonsentrasjonen ble justert til 0,5 M natriumklorid, og den resulterende løsning ble underkastet affinitetskromatografi under anvendelse av Concanavalin A (Con A) Sepharosé<®>på forhånd ekvilibrert med en bufferløsning inneholdende 0,5 M natriumklorid (pH: 7,8). Harpiksen ble grundig vasket med samme buffer for å fjerne uadsorbert substans og ble deretter eluert med 20 mM tris-HC1 bufferløsning inneholdende a-methylmannosid og 0,5 M natriumklorid (pH: 7,8). Fraksjonen adsorbert på Con-A Sephadex® og som således ble eluert, ble konsentrert, dialysert over natten mot 25 mM triethanolamin/iminodieddiksyre-bufferløsning (pH: 8,1) og ble underkastet kromatofokusering ved hjelp av væskekromatografi med høy yteevne for proteiner (FPLC/Mono P-kolonne; Pharmacia AB) for å bevirke isoelektrisk fraksjonering (lineær konsentrasjonsgradientmetode over pH-området fra 8,1 til 5,0) som ga to KBS-aktivitetstopper i nærheten av pH 7,0 (KBS-3) og ca. pH 8,0 (KBS.-y) .
Elueringsprofilen er vist i fig. 1. Aktive fraksjoner (i<KBS>~<P>| og ' KBS~Y, i fig. i) ble oppsamlet. KBS-p-fraksjonen ble dialysert over natten mot 25 mM triethanol-amin/iminodieddiksyre-bufferløsning (pH: 8,1) og ble underkastet kromatofokusering under anvendelse av FPLC, Mono P-kolonne på samme måte som ovenfor beskrevet under dannelse av KBS-3 som en enkel skarp topp ved pH 7,0. Eluerings-prof ilen er vist i fig. 2. Det isoelektriske punkt som bestemt for KBS-3, var pH 7,0 - 0,5. KBS-y-fraksjonen ble dialysert over natten mot 25 mM diethanolamin/HCl-bufferløs- ning (pH: 9,5) og ble underkastet kromatofokusering under anvendelse av FPLC/Mono P kolonne (lineær konsentrasjonsgradientmetode over pH-området fra 9,5 til 6,8) under dannelse av KBS-y som en enkel skarp topp ved pH 8,0. Eluer-ingsprof ilen er vist i fig. 3. Det isoelektriske punkt bestemt for KBS-Y var pH 8,0 - 0,5. Den totale cytotoksisi-tet av disse fraksjoner mot L-celler var 4,0 x 10 4 enheter for KBS-3 og 1,0 x IO<4>for KBS-y.
En del av KBS-3- og KBS-Y-fraksjonene ble ført gjennom en Sephadex® G-200 kolonne (Pharmacia AB) (5 x 1.400 mm). Resultatet av kromatografien viste at KBS-3 har en molekylvekt på 60.000 - 10.000 og at KBS-y har en molekylvekt på 62.000 - 10.000. Elueringsprofilene er vist i fig. 4 og 5.
b) Fraksjonen som var adsorbert på DEAE-Sephadex® A-50,
ble eluert med 20 mM tris-HCl bufferløsning inneholdende
0,1 M natriumklorid (pH: 7,8), eluatet ble konsentrert, og dets saltkonsentrasjon ble justert til 0,5 M natriumklorid. Den resulterende løsning ble underkastet affinitetskromato-
(R)
grafi under anvendelse av en Con-A Sepharose^kolonne på
samme måte som beskrevet i a), den adsorberte fraksjon ble konsentrert, dialysert over natten og ble deretter underkastet kromatofokusering under anvendelse av FPLC Mono P kolonne (lineær konsentrasjonsgradientmetode over pH-området fra 8,1 til 5,0) under dannelse av en topp av KBS-aktivitet ved pH 6,5 (KBS-a). Elueringsprofilen er vist i fig. 6.
Det isoelektriske punkt for KBS-a ble bestemt til pH 6,5 - 0,5. Den totale cytotoksisitetsaktivitet av denne fraksjon mot L-celler var 2,5 x 10<4>enheter.
En del av denne KBS-a-fraksjon ble ført gjennom en Sephadex® G-200 kolonne (Pharmacia AB) (5 x 1.400 mm). Resultatet av kromatografien viste at KBS-a har en relativ molekylvekt på 60.000 - 10.000. Elueringsprofilen er vist i fig. 7.
Når dyrkningssupernatanten ble underkastet, uten å bli fortynnet, behandling med DEDA-Sephadex® A-50 og den adsorberte fraksjon ble eluert med 20 mM tris-HCl bufferløs-ning inneholdende 0,04 M natriumklorid, kunne KBS som tid-
ligere var isolert, erholdes.
Tabell I viser stabiliteten av KBS-a, KBS-3 og KBS-y ~ mot varme og forandringer i pH.
Eksempel 2
YKBS-7-15 (monocyttiske leukemiske celler) avledet fra perifere buffy coat leukocytter av monocyttisk leukemia-pasient ble dyrket i 8 liter RPMI 1640 medium (Gibco Co.)
som er et vanlig anvendt basisvekstmedium inneholdende 10% kalvefosterserum, ved 37°C i et tilstrekkelig tidsrom og 5 ng/ml 12-0-tetradecanoylforbol-13-acetat (TPA) ble tilsatt for å fremkalle en første stimulering, hvorpå l^ug/ml endotoxin (lipopolysaccharid avledet fra E. coli; B4) ble tilsatt som det andre stimuleringsmiddel 36 timer senere, og celledyrkningen ble fortsatt i ytterligere 16 timer, hvorpå dyrkningssupernatanten ble oppsamlet etter sentrifugering.
Denne supernatant ble fortynnet med 20 mM tris-HCl bufferløsning (pH: 7,8) inntil den sluttelige saltkonsentrasjon falt under 0,04 M, og den fortynnede løsning fikk strømme satsvis gjennom en Buchner trakt pakket med DEAE-Sephadex® A-50 på forhånd ekvilibrert med 20 mM tris-HCl buffer inneholdende 0,04 M natriumklorid (pH: 7,8) for å gjenvinne den uadsorberte fraksjon.
Fraksjonen adsorbert på DEAE-Sephadex® A-50, ble
eluert med 20 mM tris-HCl bufferløsning inneholdende 0,1 M natriumklorid, eluatet ble konsentrert, og dets saltkonsentrasjon ble justert til 0,5 M natriumklorid. Den resulterende løsning ble deretter underkastet affinitetskromatografi under anvendelse av en Con-A Sepharosé® kolonne på samme måte som beskrevet i eksempel la), og den adsorberte fraksjon ble konsentrert, dialysert over natten og underkastet kromatofokusering under anvendelse av FPLC/Mono P kolonne for å bevirke isoelektrisk fraksjonering (lineær konsentrasjonsgradientmetode over pH-området fra 8,1 til 5,0) under dannelse av en topp av KBS-aktivitet ved pH på 6,5 (KBS-a). Dialyse av denne aktive fraksjon over natten ga renset KBS-a.
Når dyrkningssupernatanten ble underkastet, uten å bli fortynnet, behandling med DEAE-Sephadex® A-50 og den adsorberte fraksjon ble eluert med 20 mM tris-HCl bufferløs-ning inneholdende 0,04 M natriumklorid, kunne den tidligere isolerte KBS erholdes.
Eksempel 3
YKBS-4B3, som er en klonet cellelinje av YKBS-7-15, ble dyrket i 8 liter serumfritt medium HB101 TM (HanaBio-logics Inc.) ved 37°C i et tilstrekkelig tidsrom og under om-røring. 5 ng/ml TPA ble tilsatt for å fremkalle en første stimulering, l^ug/ml endotoxin (lipopolysaccharid avledet fra E. coli 0111; Br) ble tilsatt 36 timer senere som det andre stimuleringsmiddel, celledyrkningen ble fortsatt i ytterligere 16 timer, og dyrkningsupernatanten ble oppsamlet etter sentrifugering.
Denne supernatant ble konsentrert ved hjelp av en Pellicon ultrafiltreringskonsentrator til en faktor på 20, og mettet vandig ammoniumsulfatløsning ble langsomt tilsatt til konsentratet inntil sluttkonsentrasjonen av ammonium-sulfat nådde 50% (v/v). Det således dannede bunnfall fikk stå ved 4°C for å sikre fullstendig aldring, ble oppsamlet ved sentrifugering, oppløst i et lite volum 20 mM tris-HCl bufferløsning inneholdende 0,04 M natriumklorid (pH: 7,8)
og dialysert tilstrekkelig mot samme buffer. Den dialyserte løsning fikk strømme gjennom en Buchner-trakt fylt med DEAE-Sephadex®A-50 på forhånd ekvilibrert med samme buffer, og den adsorberte substans ble eluert med tris-HCl buffer inneholdende 0,08 M natriumklorid (pH: 7,8). Eluatet ble konsentrert ved hjelp av en Pellicon ultrafiltreringskonsentrator for å justere saltkonsentrasjonen til 0,5 M natriumklorid, og den resulterende løsning ble underkastet affinitetskromatografi under anvendelse av Concanavalin A (Con A) Sepharosé® som på forhånd var ekvilibrert med tris-HCl bufferløsning inneholdende 0,5 M natriumklorid (pH: 7,8). Harpiksen ble grundig vasket med samme buffer for å fjerne uadsorberte substanser og ble dereetter eluert med 20 mM tris-HCl bufferløsning inneholdende a-methylmannosid og 0,5 M natriumklorid (pH: 7,8) under dannelse av en fraksjon inneholdende KBS-a, KBS-3 og KBS-y. Denne fraksjon ble underkastet kromatofokusering ved hjelp av væskekromatografi med høy yteevne overfor proteiner (FPLC/Mono P kolonne; Pharmacia AB) for å bevirke isoelektrisk fraksjonering
(lineær konsentrasjonsgradientmetode) som ga tre topper med KBS-aktivitet ved pH 8,0 (KBS-y), pH 7,0 (KBS-3) og pH 6,5~
(KBS-a).
Eksempel 4
YKBS-4B3 som er en klonet cellelinje av YKBS-7-15, ble dyrket i 8 liter serumfritt medium HB101 TM (Hana Biologics Inc.) ved 37°C i et tilstrekkelig tidsrom og under omrøring. 5 ng/ml TPA ble tilsatt for å fremkalle en første stimulering, 1yug/ml endotoxin (lipopolysaccharid avledet fra E. coli 0111; B4) ble tilsatt 36 timer senere som det andre stimuleringsmiddel, celledyrkningen ble fortsatt i ytterligere 16 timer, og dyrkningssupernatanten ble oppsamlet etter sentrifugering.
Denne supernatant ble konsentrert ved hjelp av en Pellicon ultrafiltreringskonsentrator til en faktor på ca. 20, og mettet vandig ammoniumsulfatløsning ble langsomt tilsatt til konsentratet inntil sluttkonsentrasjonen av ammonium-sulfat nådde 50% (v/v). Det således dannede bunnfall fikk stå ved 4°C for å sikre fullstendig aldring, oppsamlet ved sentrifugering, oppløst i et lite volum 20 mM tris-HCl bufferløsning inneholdende 0,04 M natriumklorid (pH: 7,8) og ble dialysert tilstrekkelig mot samme buffer. Den dialyserte løsning fikk strømme gjennom en Buchner trakt fylt med DEAE-Sephadex® A-50 på forhånd ekvilibrert med samme buffer, og
den adsorberte substans ble eluert med tris-HCl buffer inneholdende 0,08 M natriumklorid (pH. 7,8). Eluatet ble konsentrert ved hjelp av en Pellicon ultrafiltreringskonsentrator for å justere saltkonsentrasjonen til 0,5 M natriumklorid, og den resulterende løsning ble underkastet affinitetskromatografi under anvendelse av Concanavalin A (Con A)
(r)
Sepharosé^ som på forhånd var ekvilitrert med tris-HCl buffer-løsning inneholdende 0,5 M natriumklorid (pH: 7,8). Harpiksen ble grundig vasket med samme buffer for å oppsamle uadsorbert fraksjon som ble konsentrert og dialysert over natten mot 25 mM triethanolamin/iminodieddiksyre-buffer-løsning som ga en fraksjon inneholdende KBS-3 og KBS-y.
Denne fraksjon ble underkastet kromatofokusering ved hjelp av væskekromatografi med høy yteevne for proteiner (FPLC/Mono P kolonne; Pharmacia AB) for å bevirke isoelektrisk fraksjonering (lineær konsentrasjonsgradientmetode)
"sbm ga to topper av KBS-aktivitet ved pH 7,0 (KBS-3) og 8,0 (KBS-y).

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en human endogen cancer-regulerende faktor med en molekylvekt på ikke mindre enn 50.000 og mindre enn 70.000 og med et isoelektrisk punkt i pH-området fra 6,0 til 8,5, karakterisert ved at humane monocyttiske celler som er i stand til å produsere angitte faktor eller en klonet cellelinje derfra, dyrkes i et vevdyrkningsmedium, hvoretter den således produserte humane endogene cancer-regulerende faktor gjenvinnes fra vevdyrkningsmediet.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at humane normale eller monocyttiske leukemiske celler eller en klonet cellelinje derfra dyrkes i et vevdyrkningsmedium i nærvær av et første stimuleringsmiddel og deretter i nærvær av et andre stimuleringsmiddel etterfulgt av gjenvinning fra vevdyrkningsmediet av den således dannede humane endogene cancer-regulerende faktor med en molekylvekt ikke mindre enn 50.000 og mindre enn 72.000 og med et isoelektrisk punkt i pH-området fra 6,0 til 8,5.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at angitte leukemiske celler er YKBS-7-15.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at angitte klonede cellelinje er YKBS-4B3.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at vevdyrkningsmediet er et vekstmedium inneholdende kalvefosterserum.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det første stimuleringsmiddel er TPA.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det andre stimuleringsmiddel er et lipopolysaccharid.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den humane endogene cancer-regulerende faktor er KBS-a med en molekylvekt på ikke mindre enn 50.000 og mindre enn 70.000 og med et isoelektrisk punkt i pH-området på 6,5 - 0,5.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den fremstilte humane endogene cancer-regulerende faktor er KBS-3 med en molekylvekt som ikke er mindre enn 50.000 og mindre enn 70.000 og med et isoelektrisk punkt i pH-området på 7,0 0,5.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den fremstilte humane endogene cancer-regulerende faktor er KBS-y med en molekylvekt ikke mindre enn 50.000 og mindre enn 72.000 og med et isoelektrisk punkt i pH-området 8,0 - 0,5.
NO850152A 1984-05-17 1985-01-14 Fremgangsmaate ved fremstilling av human, endogen cancerregulerende faktor. NO850152L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
JP59099370A JPS60243018A (ja) 1984-05-17 1984-05-17 ヒト内来性癌制御因子

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO850152L true NO850152L (no) 1985-11-18

Family

ID=14245651

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO850152A NO850152L (no) 1984-05-17 1985-01-14 Fremgangsmaate ved fremstilling av human, endogen cancerregulerende faktor.

Country Status (8)

Country Link
EP (1) EP0161384A3 (no)
JP (1) JPS60243018A (no)
KR (1) KR850007980A (no)
DK (1) DK16585A (no)
ES (1) ES8606898A1 (no)
GR (1) GR850080B (no)
NO (1) NO850152L (no)
PH (1) PH20765A (no)

Families Citing this family (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB8704646D0 (en) * 1987-02-27 1987-04-01 Wellcome Found Cytotoxins
WO1996013586A2 (en) * 1994-10-26 1996-05-09 Nobuko Satomi Histiocyte-secreted factor (hsf)
RU2341270C2 (ru) * 2006-12-28 2008-12-20 Александр Сергеевич Ботин Композиция для стимулирования роста и регенерации клеток, а также способы ее получения
RU2007112288A (ru) * 2007-04-03 2008-10-10 Александр Сергеевич Ботин (RU) Композиция для стимулирования роста и регенерации клеток, а также способ ее получения

Family Cites Families (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
SE8204382L (sv) * 1981-07-21 1983-01-22 Hayashibara Biochem Lab Sett att framstella malcellysfaktor och anvendning derav
ZA834976B (en) * 1982-07-30 1984-08-29 Genentech Inc Human lymphotoxin
JPS59141519A (ja) * 1983-01-31 1984-08-14 Otsuka Pharmaceut Co Ltd 制ガン作用を有する蛋白質
CA1265444A (en) * 1983-06-27 1990-02-06 Lloyd J. Old Effect of human tumor necrosis factor and human interferon on human cancer cells and methods

Also Published As

Publication number Publication date
EP0161384A3 (en) 1986-07-09
DK16585A (da) 1985-11-18
ES539506A0 (es) 1986-05-16
JPS60243018A (ja) 1985-12-03
PH20765A (en) 1987-04-10
DK16585D0 (da) 1985-01-14
KR850007980A (ko) 1985-12-11
EP0161384A2 (en) 1985-11-21
GR850080B (no) 1985-05-13
ES8606898A1 (es) 1986-05-16

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4571336A (en) Immune stimulation
JPH0645643B2 (ja) エキナセアプルプレアまたはエキナセアアングスティフォリアの細胞培養物からの免疫刺激作用性ポリサッカライド、その製造方法及びこれを含む製剤
DK171600B1 (da) Immunosuppressiv faktor og fremgangsmåde til fremstilling af denne faktor
EP0090892B1 (en) Process for the purification of physiologically active substance having antitumour activity
EP0132125B1 (en) A protein having antitumor activity
EP0212501B1 (en) Therapeutic agent for treating hematopoietic diseases
US5565200A (en) Pharmaceutical preparations derived from korean mistletoe
NO850152L (no) Fremgangsmaate ved fremstilling av human, endogen cancerregulerende faktor.
EP0086475A2 (en) A method of manufacturing anti-tumor substances
EP0134247A1 (en) Protein with oncostatic effect, process for its preparation, and oncostatic drug containing it
JPS6019720A (ja) ヒト内来性癌制御因子およびその製造法
JPS6011890B2 (ja) ツモアネクロシスフアクタ−の製造方法
KR950008569B1 (ko) 신규 림포카인(lymphokine) 및 그 제조방법과 사용방법
JPH0379602A (ja) 免疫刺激・抗増殖作用を有する多糖類、その製造方法及びこの物質を含有した薬剤
GB2042558A (en) Interferon inducers, methods for their preparation, pharmaceutical compositions containing them and their use as medicaments
AU2079883A (en) Immune stimulator
EP0230556B1 (en) Fraction obtained from listeria monocytogenes having therapeutical activity, process for its preparation and pharmaceutical compositions containing it
KR890004692B1 (ko) 항종양 생리학적 활성물질의 정제방법
JPS5982315A (ja) 腫瘍壊死因子の製造法
JPH0251440B2 (no)
Moon et al. Effects of antitumor polysaccharides from Albizza julibrissin on immune function
EP0195681A2 (en) Tumor cytostatic-cytocidal factor and method of obtaining same
JPH0251439B2 (no)
WO1986004069A1 (en) Human endogenous cancer regulatory factors
JPS62258324A (ja) 制ガン作用を有する糖蛋白質