NO841441L

NO841441L - Benzotienylglycylcefalosporinderivater og fremgangsmaate for deres fremstilling

Info

Publication number: NO841441L
Application number: NO841441A
Authority: NO
Inventors: Larry Chris Blaszczak; Stjepan Kukolja; Jan Ross Turner
Original assignee: Lilly Co Eli
Priority date: 1983-04-12
Filing date: 1984-04-11
Publication date: 1984-10-15
Also published as: GR79908B; GT198400056A; US4492693A; ZA842694B; OA07701A; JPS59199692A; EP0122154A2; CA1212938A; AU2673684A; RO88220B; FI841437A0; GB2137995A; GB8409381D0; CS243485B2; KR840008654A; CS279584A2; ZW4384A1; FI841437A; PT78403A; EP0122154A3

Abstract

Cefalosporinderivater med formel:hvor R 7 og R 8 uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, hydroksy, C^-C^-alkyl, C^-C^-alkoksy, nltro, amino, C^-C^-alkaiKjylamino, C. -C.-alkylsulfonylamino og hvor Rog r" sammen kan danne en metylendioksy - gruppe; A og B er begge hydrogen, eller sammen kan danne en dobbeltbinding; R 2 er hydrogen, en aminobeskyttende gruppe, hydroksy eller metoksy, og R 3 er hydrogen, 2 3 eller R og R tilsamnen kan danne følgende gruppe. hvor M og L uavhengig av hverandre er C-C-alkyl; R 4 er hydrogen, metoksy eller metyltio; R 5 er hydro-. gen, metoksy, metyl, halogen, metoksymetyl eller vinyl; R er hydrogen, eller en karboksybeskyttende gruppe, forutsatt at R bare er hydroksy eller metoksy når A og B danner en dobbeltbinding, og at A og B begge er hydrogen når^ er forskjellig fra hydrogen; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse. Disse forbindelsene (I) har fordelaktig farmakokinetiske egenskaper og er oralt effektive mot gram-positive mikroorganismer. Forbindelsenes fremstilling er også beskrevet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny gruppe cefalosporiner som er oralt aktive mot gram-positive bakterier.

Cefalosporin antibiotika har vært meget grundig studert og undersøkt, og mange forbindelser av denne type brukes idag rutinemessig for å bekjempe bakteriesykdommer som skyldes et bredt spektrum av gram-positive og gram-negative mikroorganismer. De fleste slike forbindelser er imidlertid ikke effektive når de tilføres oralt, men må tilføres enten muskulært eller intravenøst, noe som nødvendiggjør en assi-stanse av medisinsk trenet personell. Ettersom forbindel-

sene videre er effektive mot et bredt spekter av mikroorganismer, blir de vanligvis ikke anvendt når det er ønskelig med mer spesifikke antibiotika.

Det er således et behov for cefalosporin-antibiotika som er effektive når de tilføres oralt, og som er spesifikke til en viss grad mot en eller flere grupper mikroorganismer. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en gruppe forbindelser som tilfredsstiller disse krav.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således et(3-benzotienyl-) glycylamido cefalosporinderivat med formel I: hvor R"*" er

hvor R 7 og R 8, uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, hydroksy, C^-C^-alkyl, C^-C4-alkoksy, nitro, amino, C]_~C4~ alkanoylamino, C^-C^-alkylsulfonylamino, og hvor R^ ogR^ tilsammen kan danne en metylendioksygruppe;

A og -B er begge hydrogen, eller kan tilsammen danne en dobbeltbinding;

R 2 er hydrogen, en aminobeskyttende gruppe, hydroksy eller metoksy, og R er hydrogen eller R 2 og R3 kan tilsammen danne gruppen:

hvor M og L, uavhengig av hverandre er C,-C.-alkyl;

R 4 er hydrogen, metoksy eller metyltio;

R^ er hydrogen, metoksy, metyl, halogen, metoksymetyl eller vinyl;

R er hydrogen eller en karboksybeskyttende gruppe; under den forutsetning at R 2 er hydroksy eller metoksy bare når A og B danner en dobbeltbinding, og at A og B begge er hydrogen når R 3 er forskjellig fra hydrogen; eller farmasøytisk akseptable salter av ovennevnte forbindelser, og hvor disse kan brukes som oralt aktive antibiotika.

Foretrukne forb indelser ifølge foreliggende oppfinnelse er de med formel I, hvor R<1>er og R 7 og R 8 er definert tidligere. Innenfor denne gruppe vil foretrukne forbindelser innbefatte de hvor R 2 er hydrogen, en aminobeskyttende gruppe, hydroksy eller metoksy, og R er hydrogen eller en karboksybeskyttende gruppe.

En annen gruppe foretrukne forbindelser er de hvor R er

og R 7 og R 8 er som definert tidligere. Spesielt foretrukne forbindelser i denne gruppe innbefatter de hvor A, B, R 2, 3 4 6 R , R og R alle er hydrogen.

En spesielt foretrukken gruppe forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er definert ved følgende formel:

CC'-ihvor R , R og R er som definert tidligere. De mest foretrukne forbindelser i så henseende er de hvor R 7 er hydrogen, halogen, hydroksy eller metoksy, R<5>er metyl eller klor, og R er hydrogen, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, f.eks. natrium-eller kaliumsaltet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også farmasøytiske preparater som innbefatter et benzotienylglycylamido-cefalosporinderivat med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, sammen med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff eller fortynningsmiddel. Et foretrukket preparat er et som er egnet for oral tilførsel. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre en fremgangsmåte for behandling av bakterieinfeksjoner i dyr og mennesker som innbefatter at man tilfører dyret eller pasienten en effektiv mengde av en antibakteriell forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse. I en foretrukket behandlingsmetode vil nevnte benzotienyl-glycylcefalosporinderivat bli tilført oralt for å behandle sykdommer som skyldes grampositive mikroorganismer.

Videre tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I som innbefatter at man:

A) acylerer en forbindelse med formel II: med et acyleringsmiddel med formel III: eller et aktivert derivat av en slik forbindelse, hvor A, B, R<1>, R<2>, R4, R5 og R6 er som definert tidligere, hvoretter man eventuelt fjerner en tilstedeværende amino- eller karboksylbeskyttende gruppe; B) avblokkerer en beskyttet syre med formel I, hvor R^ er en karboksybeskyttende gruppe, for derved å få fremstilt en forbindelse med formel I, hvor R er hydrogen; C) fjerner en eventuell aminobeskyttende gruppe R<2>fra en forbindelse med formel I, hvorved man får fremstilt en forbindelse med formel I, hvor R<2>er hydrogen; D) og når det er ønskelig å fremstille en forbindelse hvor R 2 og R 3 tilsammen danner en gruppe med formelen:

reagerer en forbindelse med formel I, hvor R 2 og 3 R begge er hydrogen med et keton med formelen hvor M og L er som definert tidligere; eller

E) reduserer en forbindelse med formel I hvor A og B tilsammen danner en dobbeltbinding, og R 2er hydroksy eller metoksy, for derved å få fremstilt en forbindelse med formel I, hvor A, B og R 2 er hydrogen; og

F) hvis det er ønskelig danner et salt av en forbin- deise med formel I, eller

G) hvis det er ønskelig omdanner et salt av en forbindelse med formel I til det frie aminet eller syren.

I den ovennevnte formel vil R"*" representere en 3-benzotienyl-gruppe med formelen: eller en 3-(4,5,6,7-tetrahydrobenzotienyl)-gruppe med formelen:

Disse benzotienyl- og tetrahydrobenzotienyl-grupper kan være usubstituerte, f.eks. når R 7 og R 8er hydrogen; eller de kan være monosubstituerte, f.eks. når en av gruppene R "7 eller R Q er hydrogen og den annen er forskjellig fra hydrogen; eller disubstituerte, f.eks. når R 7 og R 8 begge er forskjellige fra hydrogen. R 7 kan være plassert i 2, 4, 5, 6 eller 7-stillingen på det bicykliske ringsystemet. R 7 og R 8 er definert slik at de innbefatter C^-C^-alkyl, C-^-C^-alkoksy, halogen, C^-C^-alkanoylamino og C^-C^-alkylsulfonylamino. Med begrepet "C^-C4-alkyl" forstås både rette og grenede lavere alkylkarbonkjeder så som metyl, etyl, isopropyl, n-propyl, iso-butyl og tert.-butyl. På lignende måte betegner "C^-C^-alkoksy" lavere alkylgrupper bundet til den nevnte benzotienyl- eller tetrahydrobenzotienyl-bicykliske ringen gjennom et oksygenatom. Typisk vil C^-C^-alkoksygruppene innbefatte metoksy, etoksy, n-propoksy, n-butoksy og iso-butoksy. Med begrepet "halogen" forstås fluor, klor, brom eller jod. Foretrukne halogen-grupper er klor og fluor.

R 7 og R 8 representerer også C^-C^-alkanoylamino og C-^-C^-alkylsulfonylamino-gruppe. Typiske alkanoylaminogrupper innbefatter formylamino, acetylamino og isobutyrylamino. Typiske C-^-C^-alkylsulfonylamino-grupper er metylsulfonyl-amino, etylsulfonylamino og n-butylsulfonylamino.

Når R 7 og R 8 befinner seg på tilstøtende karbonatomer, kan de tilsammen danne en metylendioksy-gruppe, f.eks. slik at de danner en R^"-substituent med følgende formel:

R 2 representerer en substituent på glycyl-nitrogen-atomet, og kan innbefatte hydrogen og en aminobeskyttende gruppe. Med begrepet aminobeskyttende gruppe forstås grupper som kan festes til et aminonitrogen-atom og som lett kan fjernes, når dette er ønskelig. Slike beskyttende grupper brukes ofte under fremstillingen av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse, for derved å bedre oppløseligheten i organiske oppløsningsmidler og nedsette sannsynligheten for uønskede sidereaksjoner som måtte oppstå som et resultat av den frie aminogruppen. Skjønt det er å forvente at forbindelser hvor R 2 er en beskyttende gruppe har biologisk aktivitet, er det antatt at de mest biologisk ønskelige forbindelser vil være 2 2

de hvor R er hydrogen. Forbindelser hvor R er en aminobeskyttende gruppe er primært fordelaktig som mellomprodukter ved syntesen av de mer foretrukne frie aminforbindelsene.

Typen av den aminobeskyttende gruppe er ikke kritisk i foreliggende oppfinnelse og kan være enhver av velkjente beskyttende grupper i så henseende. Typiske aminobeskyttende grupper er bl.a. beskrevet av J.W. Barton i "Protective Groups in Organic Chemistry", J.F. McOmie, Ed., Plenum Press, New York, N.Y., 1973, kapittel 2, og av Greene i "Protective Groups in Organic Synthesis", John Wiley and Sons, New York, N.Y., 1981, kapittel 7. Begge disse bøker inngår her som referanser med hensyn til aminobeskyttende grupper.

De mest vanlige brukte aminobeskyttende grupper innbefatter C^-C^Q-alkanoylgrupper så som formyl, acetyl, kloracetyl, dikloracetyl, propionyl, hexanoyl, 3,3-dietylhexanoyl, eller y-klorbutyryl; C^-C^g-alkoksykarbonyl og C,--C15-aryloksy-karbonyl-grupper så som tert,-butoksykarbonyl, benzyloksy-karbonyl, allyloksykarbonyl, 4-nitrobenzyloksykarbonyl og cinnamoyloksykarbonyl; halogen-C^-C^Q-alkoksykarbonyl så

som 2 , 2 , 2-trikloretoksykarbonyl; og C-^-C^^-arylalkyl og alkenylgrupper så som benzyl, fenetyl, allyl eller trityl. Andre vanlig brukte aminobeskyttende grupper er enaminer

som kan fremstilles ved hjelp av 3-keto-estere, så som metyl eller etyl-acetoacetat.

R kan i ovennevnte formel i tillegg til å representere hydrogen eller en aminobeskyttende gruppe, også sammen med R 3 danne et fullstendig ringsystem, noe som vil gi forbindelser med følgende formel:

14 5 6

hvor R , R , R , R , M og L er som definert tidligere. Typiske forbindelser av denne typen er acetonidene, f.eks. de hvor M og L begge er metyl. Slike forbindelser er spe sielt fordelaktige som antibakterielle midler med langvarig virkning.

R i ovennevnte formel er hydrogen; et syreaddisjonssalt-kation så som ammonium eller et alkalimetall-kation, f.eks. lithium, natrium eller kalium; eller en karbobeskyttende gruppe. Med begrepet "karboksybeskyttende gruppe forstås grupper av den type som vanligvis brukes for å blokkere eller beskytte karboksylsyrefunksjonen i et cefalosporinmolekyl under kjemiske reaksjoner som innbefatter andre funksjonelle posisjoner i molekylet, og hvor nevnte gruppe lett kan fjernes når dette er ønskelig ved hjelp av kjent teknikk, f.eks. hydrolyse eller hydrogenolyse. Typiske karboksybeskyttende grupper innbefatter de som er beskrevet av E. Haslam i "Protective Groups in Organic Chemistry", referanse som ovenfor, kapittel 5 og av Greene i "Protective Groups in Organic Synthesis", referanse som ovenfor, kapittel 5, som her inngår som referanser. Eksempler på vanlig brukte karboksybeskyttende grupper kan innbefatte C^-C^-alkylgrupper så som metyl, tert.-butyl, decyl; halogen-C^-C^g-alkylgrupper så som 2,2,2-trikloretyl og 2-jodetyl; C^-C-^-arylalkylgrupper så som benzyl, 4-metoksybenzy1, 4-nitrobenzyl, trifenylmetyl, difenylmetyl; C^-C-^Q-alkanoyloksymetyl-grupper så som acetoksymetyl eller propionoksymetyl; og andre grupper så som fenacyl, 4-halogenf enacyl, allyl, dimetylallyl, tri (C^-C-j-alkyl)silyl så som trimetylsily1, 3-p-toluensulfonyletyl, (3-p-nitrof enyltioetyl, 2, 4 , 6-trimetylbenzyl, (3-metyltioetyl, ftalimidometyl, 2,4-dinitrofenylsulfenyl eller 2-nitrobenz-hydryl.

De benzotienylglycyl-cefalosporinderivater som tilveiebringes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved hjelp av flere forskjellige fremgangsmåter. En foretrukket fremgangsmåte innbefatter at man reagerer en 7-aminocefalo-sporinkjerne med formel II med en benzotienylglycin-forbindelse med formel II eller et aktivert derivat av en slik forbindelse, noe som skjer etter følgende reaksjonsskjema:

hvor A, B, R"*", R2, R4, R og R^ er som definert tidligere. Typiske benzotienylglycin-derivater som vanligvis brukes i slike direkte koblingsreaksjoner innbefatter de med følgende formler: og hvor R 7 , R 8 , R 2 og Y har følgende betydning:

Med begrepet "aktivert derivat" forstås et derivat som gjør karboksylfunksjonen i acyleringsmidlet med formel III reaktivt til kobling med en primær aminogruppe, hvorved man får dannet amidbinin som binder acylsidekjeden til nevnte kjerne. Egnede aktiverte derivater, fremgangsmåter for deres fremstilling og deres bruk som acyleringsmidler vil være velkjent. Foretrukne aktiverte derivater er: a) et syrehalogenid (f.eks. kloridet eller bromidet) eller b) alkanoyloksyderivater så som formyloksy eller acetoksy-blandede anhydrider (f.eks. Y=HCHO eller COCH^). Andre fremgangsmåter for å aktive karboksylfunksjonen innbefatter en reaksjon mellom karboksylsyren og et karbodiimid (f.eks. N,N'-dicyklohexylkarbodiimid eller N,N<1->diisopropylkarbodiimid), hvorved man får et reaktivt mellomprodukt som reageres in situ med 7-amino-gruppen. Denne reaksjonen er mer detaljert beskrevet i det etterfølgende.

Nevnte benzotienylglycin-derivater er enten kjente og kommer-sielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved fremgangsmåter som generelt er kjente for fagfolk som arbeider med syntese av organiske forbindelser. Således beskriver britisk patent nr. 1.399.089 syntesen av 3-benzotienyl-glyoksylinsyrer og oksimer, og hvor sistnevnte lett kan omdannes til benzotienylglyciner. US-patent nr. 3.976.680 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av optisk rene benzotienylglyciner. Skjønt enhver av disse fremgangsmåter kan brukes for fremstilling av benzotienylglycin-derivater, vil en foretrukket syntesemetode innbefatte at man i nærvær av trifluoreddiksyre reagerer et benzotiofen eller et tetrahydrobenzotiofen med en a-hydroglycin-forbindelse. Slike forbindelser vil direkte i et høyt utbytte gi 3-benzotienylglycin eller 3-tetrahydrobenzo-tienylglycin som kan brukes for fremstilling av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse.

På lignende måte som for benzotienylglycin-utgangsforbindelsen vil cefalosporinkjernen som er nødvendig for syntese av foreliggende forbindelser være lett tilgjengelige eller kan fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som i seg selv er kjente. Således kan 3-halogen-cefalosporinkjerner fremstilles ved den fremgangsmåte som er beskrevet i US-patent nr. 3.925.372. 3-metyl-cefalosporiner er tilgjengelige ved en ringutvidelse av penicillin-sulfoksyder og en etterfølgende sidekjedespalt-ning. 3-vinyl-cefem-kjerner er tilgjengelige ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i US-patent 3.994.884.

I

Typiske cefalosporinkjerner med formel II som kan brukes for å syntetisere forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, er illustrert i det følgende:

Koblingen av benzotienylglycin-derivatet med nevnte 7-aminocefalosporin-kjerne kan utføres ved hjelp av kjent acyleringsteknikk. F.eks. kan et benzotienylglycyl-acyleringsmiddel, så som syrehalogenid, eller et alkanoyloksy-derivat, så som formyloksy eller acetoksyanhydrider, rea-

geres med en cefalosporinkjerne ved hjelp av standard acy-leringsbetingelser. Under slike acyleringsreaksjoner er det generelt foretrukket at R 2 er en aminobeskyttende gruppe

og at R er en karboksybeskyttende gruppe. Slike beskyttende grupper vil gjøre at man får minimalt med uønskede sidereaksjoner, foruten at man øker oppløseligheten av de respektive reaktanter.

Acyleringsreaksjonen utføres vanligvis ved å blande omtrent ekvimolare mengder av et benzotienylglycyl-acyleringsmiddel med formel III (f.eks. et syrehalogenid eller et blandet syreanhydrid) med 7-aminocefalosporin-kjernen. Acylerings reaksjonen vil normalt bli utført i et gjensidig oppløsnings-middel så som benzen, kloroform, diklormetan, toluen, N,N-dimetylformamid eller acetonitril, og vil vanligvis være fullstendig iløpet av 1-12 timer når den utføres ved temperaturer mellom -20 og 60°. En omtrent ekvimolar mengde av en base så som pyridin, trietylamin, anilin eller natriumkarbonat kan brukes i reaksjonen hvis dette er ønskelig, som et syre-absorbsjonsmiddel. Produktet kan isoleres fra reaksjonsblandingen ved å fjerne oppløsningsmidlet, f.eks. ved en fordampning under redusert trykk, og videre rensing kan utføres,hvis det er ønskelig ved hjelp av kjent teknikk, så som kromatografi, utkrystallisering, oppløsningsmiddelekstraksjon og tilsvarende metoder.

En alternativ og foretrukket fremgangsmåte for å koble et benzotienylglycin-derivat til en 7-amino-cefalosporinkjerne anvendes en koblingsreagens av en type som rutinemessig brukes ved syntese av peptidet. Typiske koblingsreagenser innbefatter karbodiimider så som N,N<1->dietylkarbodiimid, N,N-diisopropylkarbodiimid og N,N-dicyklohexylkarbodiimid (DCC); og karbonylkoblingsreagenser så som karbonyldimidazol; isoksa-zolinium-salter så som N-etyl-5'-fenylisoksazolinium-3'-sul-fonat og kinolinforbindelser så som N-etoksykarbonyl-2-etoksy-1,2-dihydrokinolin (EEDQ).

Koblingen av en 7-aminocefalosporin-kjerne med et benzotienylglycin-derivat, hvor man bruker en peptidkoblingsreaksjon, vil vanligvis utføres ved at man blander ca. ekvimolare mengder av en 7-aminocef-3-em-4-karboksylsyre, et benzotienylglycin og en peptidkoblingsreagens etter følgende skjema:

hvor R"'", R<2>, R<4>, R^ og R^ er som definert tidligere. Under slike koblingsreaksjoner er det foretrukket at R 2 er en aminobeskyttende gruppe og R g er hydrogen eller en karboksybeskyttende gruppe. Enhver beskyttende gruppe kan fjernes etterpå

ved hjelp av standardmetoder, hvorved man får det aktive antibiotikum.

Koblingsreaksjonen utføres normalt i et gjensidig oppløsnings-middel, så som diklormetan, aceton, vann, acetonitril, N,N-dimetylformamid, eller kloroform, og vil være fullstendig iløpet av 10-90 minutter ved temperaturer mellom -20 og 60°. Lengere reaksjonsperioder er ikke skadelige for produktet og

kan brukes hvis dette er ønskelig. Produktet, et benzotienylglycyl-cefalosporinderivat, kan lett isoleres ved å fjerne oppløsningsmidlet, f.eks. ved fordampning under redusert trykk. Produktet kan videre renses ved hjelp av standardmetoder så som syre-baseekstraksjon, kromatografi, saltdannelse eller lignende.

En annen fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse anvender et benzotienyloksim med følgende formel: eller et aktivert derivat av en slik forbindelse, hvor R er som definert tidligere, A og B danner tilsammen en binding, og R 2 er hydroksy eller metoksy. Når R 2 er hydroksy, vil denne gruppen vanligvis være beskyttet med en trimetylsilyl, p-nitrobenzyl eller en tilsvarende hydroksybeskyttende gruppe under koblingsreaksjonen. Slike benzotienyloksim-derivater kan kobles til en cefalosporinkjerne ved hjelp av de ovenfor beskrevne fremgangsmåter, hvorved man får fremstilt en forbindelse med følgende formel:

hvor R"*", R<4>, R^ og R^ er som definert tidligere. Slike forbindelser kan brukes som mellomprodukter fordi de lett lar seg redusere ved hjelp av kjente fremgangsmåter til foretrukne benzotienylglycyl-forbindelser ifølge oppfinnelsen. I tillegg til dette vil oksimer med ovennevnte formel, hvor R g er hydrogen, eller et salt av en slik forbindelse, kunne brukes som antibiotika.

Forbindelser som har en nitrogruppe på benzotienylglycyl eller tetrahydrobenzotienylglycyl-sidekjeden kan modifiseres, hvorved man får fremstilt andre forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse.

F.eks. kan nitrosubstituenten ved hjelp av kjent teknikk redu-seres eller hydrogeneres til de tilsvarende amino-substituerte benzotienylglycyl-cefalosporinderivater, og hvis det er ønskelig, kan de acyleres ved en reaksjon med et C^-C^-alkanoyl-halogenid eller anhydrid eller et C^-C^-alkylsulfonyl-haloge-nid, hvorved man får fremstilt de tilsvarende alkanoylamino eller alkylsulfonylamino-benzotienylglycylamido-cefalosporiner ifølge foreliggende oppfinnelse.

På lignende måte kan forbindelser ifølge foreliggende opp-2 3 finnelse, hvor R og R tilsammen danner gruppen: fremstilles ved at man reagerer et keton med formelen med en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, hvor R<2>

og R"^ begge er hydrogen, vanligvis i nærvær av en katalytisk mengde av en syre som raetansulfonsyre eller lignende. De således fremstilte cykliske forbindelser - da spesielt de foretrukne acetonider hvor M og L begge er metyl - er spesielt fordelaktige som orale antibiotika fordi de er effektive over lange tidsrom.

Andre forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse som man kan forvente er antibiotika med spesiell langvarig virkning, er de hvor R 2er en alkanoyl-aminobeskyttende gruppe, så som formyl eller acetyl. Slike forbindelser kan hensiktsmessig i

og enkelt fremstilles ved at man reagerer et benzotienylglycylamido-cefalosporin, hvor R 2 er hydrogen, med et c^-C]_o~alkanoylacyleringsmiddel, f.eks. formylklorid eller eddiksyreanhydrid. Slike N-acylerte produkter vil ikke bare virke som antibiotika i seg selv, men kan også virke som forløper-forbindelser ved at de vil bli hydrolysert under aktiv bruk til de tilsvarende benzotienylglycylderivater.

Ettersom benzotienylglycyl-sidekjeden i cefalosporiner ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder et asymetrisk karbonatom, f.eks. når A er hydrogen, vil forbindelser ifølge oppfinnelsen kunne eksistere i form av optiske isomerer, nemlig D og L-isomerene av sidekjeden. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan brukes som en D,L-blanding for å behandle bakterieinfeksjoner, eller hvis det er ønskelig - kan isomerene skilles og brukes individuelt. Skjønt begge isomerene er effektive antibakterielle midler, er den ene isomeren mer virksom enn den andre, og betegnes som D-isomeren ifølge en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Oppløsning eller separasjon av isomerene kan utføres på vanlig kjent måte, enten på cefalosporinproduktet ifølge foreliggende oppfinnelse eller på den benzotienylglycin-sidekjede som brukes som utgangsmateriale. Separasjon av isomerene vil vanligvis utføres ved høytrykksvæskekromatografi, enzymatisk oppløsning, utkrystallisering eller kjemisk oppløsning. En spesielt foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av D-(3-benzotienyl)glycin innbefatter at man reagerer D,L-blandingen med benzaldehyd og en optisk aktiv tartarsyre ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i US-patent nr. 3.976.680. En annen foretrukket oppløsningsmetode anvender et N-acyl L-amino-syre amidohydrolase-enzym, f.eks. slik det er beskrevet i US-patent nr. 3.386.888.

Som nevnteovenfor vil de foretrukne forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse være de hvor R 2 i ovennevnte formel er hydrogen. Slike forbindelser som er primære aminer, er basiske av natur og danner lett salter med en reaksjon med syrer. De salter som er farmasøytisk akseptable er de foretrukne saltformer for bruk ved behandling av bakteriefunk-sjoner. Med "farmasøytisk akseptable salter" forstås salter som brukes ved kjemoterapeutisk behandling av varmblodige dyr og mennesker. Typiske syrer som vanligvis brukes for fremstilling av salter innbefatter uorganiske syrer så som saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre, fosforsyre, foruten organiske syrer så som eddiksyre, trifluoreddiksyre, ravsyre, metansulfonsyre, oksalsyre eller para-toluensulfonsyre. De forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse hvor både R 2 og R er hydrogen, danner også lett et indre syreaddisjonssalt, dvs. et såkalt zwitterion.

Videre vil forbindelser hvor R g er hydrogen være 4-karboksyl-syrer. Slike forbindelser vil lett kunne danne salter med organiske og uorganiske baser. Med begrepet "farmasøytisk akseptable salter" forstås også slike baseaddisjonssalter.

Eksempler på typiske grupper av benzotienylglycyl-cefalosporiner, såvel som spesifikke forbindelser som tilveiebringes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, innbefatter de som er angitt i det etterfølgende:

Foretrukne forbindelser med formelen:

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Fremstilling 1

3-benzotienylglycin.

A) Fremstilling av oksim.

En oppløsning av 97 g 1-benzotiofen (tianaften) i 70 ml eddiksyreanhydrid ble oppvarmet til 60° og rørt mens man i en porsjon tilsatte 17,5 ml bortrifluorid-dietyleterat. Reaksjonsblandingen ble rørt i 90 minutter og så tilsatt

300 ml vann. Den vandige blandingen ble ekstrahert flere ganger med dietyleter, hvoretter eterekstraktene ble slått sammen og konsentrert til tørrhet,og etter destillasjon fikk man fremstilt 69 g 3-acetylbenzotiofen.

11 g av nevnte 3-acetylbenzotiofen ble oppløst i 80 ml pyridin og oppvarmet til 60°. Reaksjonsblandingen ble tilsatt porsjonsvis 9,92 g selendioksyd. Blandingen ble oppvarmet til 120° og så avkjølt til 90° og rørt ved denne tempe-ratur i 45 minutter. Blandingen ble så tilsatt 80 ml vann, og pyridinoppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning. Den vandige blandingen ble surgjort til pH 2,0 med fosforsyre, hvoretter produktet ble ekstrahert over dietyleter. Fjerning av oppløsningsmidlet ved fordampning og utkrystallisering av produktet fra benzen ga 3,85 g 3-benzo-tienylglycolinsyre, smp. 89-91°C.

Reaksjon mellom den ovennevnte forbindelse og hydroksylamin i metanol i 3,9 3 g a-hydroksyimino-a-(3-benzotienyl)eddiksyre.

De følgende forbindelser ble også fremstilt for bruk som mellom-_ produkter ved syntese av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse.

ct-metoksyimino-a- (6-f luor-3-benzotienyl) -eddiksyre , smp. 150-151° ; a-metoksyimino-a-(4-fluor-3-benzotienyl)-eddiksyre;

a-metoksyimino-a-(5-fluor-3-benzotienyl)-eddiksyre; a-metoksyimino-a-(7-fluor-3-benzotienyl)-eddiksyre; etyl-a-hydroksyimino-a-(4-metoksy-3-benzotienyl)acetat,

49% utbytte (1,1 g); etyl-a-okso-a-(6-nitro-3-benzotienyl)-acetat, smp. 158-160°; etyl-a-okso-a-(5-nitro-3-benzotienyl)-acetat, smp. 198-200°; etyl-a-okso-a-(4-nitro-3-benzotienyl)-acetat, smp. 120°; etyl-a-okso-a-(7-nitro-3-benzotienyl)-acetat, smp. 140°; a-metoksyimino-a-(6-metoksy-3-benzotienyl)-eddiksyre,

utbytte 9 0%; etyl-a-hydroksyimino-a-(5-klor-3-benzotienyl)acetat; etyl-a-metoksyimino-a-(4-klor-3-benzotienyl)acetat; og etyl-a-metoksyimino-a-(6-klor-3-benzotienyl)acetat.

B) Reduksjon av oksim.

En rørt suspensjon av 4,0 g 5% palladium på karbon i 200 ml metanol ble i en porsjon tilsatt 3,9 3 g a-hydroksyimino*-a-(3-benzotienyl)-eddiksyre. Blandingen ble rørt ved 24° i 3 timer under hydrogen ved et trykk på 4,3 kg/cm 2. Reaksjonsblandingen ble så fortynnet ved å tilsette 21 ml IN saltsyre, hvoretter røringen ble fortsatt i fem minutter.

pH på reaksjonsblandingen ble justert til 4,3 med konsentrert natriumhydroksyd, og det dannede bunnfall ble frafiltrert og lufttørket til 1,35 g 3-benzotienylglycin, smp. 195-198°.

De forskjellige substituerte oksimer nevnt ovenfor ble ved katalytisk hydrogenering eller ved en reaksjon med sink og en syre, så som maursyre, redusert, hvorved man fikk fremstilt de tilsvarende substituerte 3-benzotienylglyciner.

Fremstilling 2

Etyl-a-okso-a-(6-amino-3-benzotienyl)acetat.

En rørt suspensjon av 1,1 g 5% palladium på karbon i 100 ml etanol under et hydrogentrykk på 4,3 kg/cm ble i en porsjon tilsatt en oppløsning av 1,1 g etyl-a-okso-a-(6-nitro-3-benzotienyl)acetat i 25 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° under et hydrogentrykk på 4,3 kg/cm<2>

i 45 minutter, hvoretter blandingen ble filtrert og oppløs-ningsmidlet fordampet, hvorved man fikk etyl-a-okso-a-(6-amino-3-benzotienyl)acetat. Reaksjon med metoksylamin og etterfølgende hydrolyse og hydrogenering gir (6-amino-3-benzotienyl)glycin.

Fremstilling av aminobeskyttede benzotienylglyeiner

Fremstilling 3

N-(3-klorpropylkarbony1)-3-benzotienylglycin.

En oppløsning av 621 mg (3 mM) 3-benzotienylglycin i 15 ml diklormetan inneholdende 0,9 2 ml (6,6 mM) trietylamin og 717 mg klortrimetylsilan ble oppvarmet til 50° og rørt i en halv time og så avkjølt til 5°. En opløsning av 0,336 ml (3 mM) 4-klorbutyrylklorid i 5 ml diklormetan ble dråpevis tilsatt reaksjonsblandingen under røring, hvoretter røring ble fortsatt ved 5° i én time. Blandingen ble så oppvarmet til 25° og rørt i én time. Blandingen ble så vasket to ganger med 10 ml porsjoner vann, tørket, hvoretter oppløs-ningsmidlet ble fjernet ved fordampning, noe som ga en olje. Denne ble utkrystallisert fra 0,7 ml aceton og 2,7 ml vann, hvoretter produktet ble omkrystallisert fra etylacetat, noe som ga 150 mg N-(3-klorpropylkarbonyl)-3-benzotienylglycin,

smp. 167-168°.

Fremstilling 4

Metylacetoacetat-enamin av benzotienylglycin.

En rørt suspensjon av 20,7 g (100 mM) D,L-3-benzotienylglycin i 375 ml isopropanol ble i en porsjon tilsatt 3,93 g (100 mM) natriumhydroksyd. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbake-løp i én time, avkjølt til ca. 50° og fortynnet i en porsjon med 2,8 ml (26 mM) metylacetoacetat. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i ytterligere 90 minutter og så avkjølt til 25° og rørt i 16 timer. Det utfelte produkt ble frafiltrert og lufttørket, noe som ga 30,06 g (92% utbytte) av metylacetoacetat-enaminet av natrium-D,L-3-benzotienylglycin. NMR (DMSO-d6): <5 1,70 (s, 3H) ; <5 3,48 (s,3H); 6 4,2(s, 1H) ; 6 7,1-7,4 (m, 3H); 6 7,7-8,2 (m, 2H); 6 9,62 (d, 1H).

De følgende aminobeskyttede benzotienylglyciner ble også fremstilt: N-tert.-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycin, utbytte 92%; N-allyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycin, 86% utbytte; N-kloracetyl-(3-benzotienyl)glycin, 83% utbytte; N-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)-(3-benzotienyl)glycin,

76% utbytte; N-tert.-butoksykarbonyl-(5-klor-3-benzotienyl)glycin,

66% utbytte; N-tert.-butoksykarbonyl-(5-metoksy-3-benzotienyl)glycin.

De følgende fremstillinger illustrerer en foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av benzotienylglyciner.

Fremstilling 5

N-allyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycin.

En oppløsning av 5,15 g (29,4 mM) D,L-N-allyloksykarbonyl-a-hydroksyglycin og 3,95 g (29,4 mM) benzo[b]tiofen i 40 ml trifluoreddiksyre ble rørt ved 22,5° i 18 timer. Reaksjons blandingen ble så konsentrert ved fordampning under redusert trykk, hvorved man fikk en olje som ble oppløst i en blanding av 100 ml etylacetat og 100 ml vann. Det organiske lag ble utskilt, mens det vandige lag ble ekstrahert to ganger til med 50 ml frisk eddikacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med vann og så ekstrahert to ganger med 100 ml porsjoner av 10% vandig natriumbikarbonat. De vandige ekstrakter ble slått sammen, tilsatt 100 ml frisk etylacetat og surgjort til pH 2,0 ved å tilsette konsentrert saltsyre. Det organiske lag ble igjen utskilt, mens det vandige lag ble ekstrahert med to 50 ml porsjoner av frisk etylacetat. De organiske deler ble slått sammen, tørket, hvoretter oppløs-ningsmidlet ble fjernet ved fordampning, noe som ga 7,55 g

(88% utbytte) av N-allyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycin.

Analyse beregnet for C^^H^^NO^S

Massespektrum M+ teoretisk 291, funnet 291.

pK cl(66% vandig DMF) 5,70

IR (KBr) 3313, 1711, 1683, 1543, 1420, 1312 cm"<1>.

På lignende måte ble de følgende benzotienylglyciner fremstilt:

N-allyloksykarbonyl-(5-metoksy-3-benzotienyl)glycin; N-etoksykarbonyl-(5-metoksy-3-benzotienyl)glycin, utbytte 4,62 g (21%) ; N-etoksykarbonyl-(5-benzoyloksy-3-benzotienyl)glycin (subs. hydrolysert til N-etoksykarbonyl(5-hydroksy-3-benzotienyl)glycin; N-kloracetyl-(5-metoksy-3-benzotienyl)glycin.

Fremstilling 6

D-(3-benzotienyl)glycin.

En oppløsning av 4,3 g (19,4 mM) av metylesteren av D,L-(3-benzotienyl)glycin i 65 ml acetonitril inneholdende 2,6 ml (25,7 mM) benzaldehyd og 2,88 g (19,4 mM) av (-)tartarsyre ble oppvarmet i ti minutter i et kokende vannbad. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 24° og rørt i 26 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert, hvoretter filterkaken ble tørket i vakuum ved 40°, noe som ga 6,095 g (85% utbytte) av (-)tar-tarsyresalter av D-(3-benzotienyl)glycin-metylesteren, smp. 174-176°.

Det fremstilte produkt ble suspendert i 250 ml diklormetan, hvoretter blandingen ble tilsatt 250 ml 5% vandig (vekt/volum) natriumbikarbonat. Blandingen ble rørt i ti minutter, hvoretter det organiske laget ble utskilt, vasket med ferskvann, tørket og oppløsningsmidlet fjernet ved fordampning, noe som ga 3,42 g (98% utbytte) av D-(3-benzotienyl)glycin-metylester. [a]<25>° = -173,8°.

Den fremstilte esteren som veide 3,299 g (14,93 mM) ble opp-løst i 13,7 ml 2,22N natriumhydroksyd. Reaksjonsblandingen ble rørt i 15 minutter mens man holdt temperaturen på ca. 25° ved periodevis nedsenkning i kaldt vann. Reaksjonsblandingen ble så surgjort til pH 4,6 ved å tilsette 2N saltsyre, hvoretter den ble fortynnet ved å tilsette 100 ml vann. Den vandige sure blandingen ble avkjølt til ca. 5° iløpet av 90 minutter, og det dannede bunnfall ble frafiltrert og tørket ved 60° i vakuum - noe som ga 3,09 g (96% utbytte) av D-(3-benzotienyl)glycin. Smp. 203-207°. [a]p<5>° = -182,6°.

Fremstilling 7

Enzymatisk oppløsning av D,L-3-benzotienylglycin.

Ved å bruke den fremgangsmåte som er beskrevet i US-patent nr. 3.386.888 ble 10 g D,L-N-kloracetyl-3-benzotienylglycin omsatt med en N-acyl L-aminosyre amidohydrolase (immobilisert på en kromatografisk kolonne på ca. 3,1 cm x 85 cm. Kromato-grafien ble utført ved 37° og eluering ble utført med 2000 ml av en 0,1M kaliumhydrogenfosfat pH 7,0 buffer som inneholdt 10 ml av et 0,1 molart koboltklorid-hexahydrat og justert til pH 7,08 ved å tilsette 5N natriumhydroksyd. Gjennornstrøm-ningshastigheten ble justert til 1,13 ml/min., og separasjonen var fullstendig iløpet av 28 timer 15 minutter. De fraksjoner som ved tynnsjiktskromatografi og aminosyreanalyser viste seg å inneholde et produkt, ble slått sammen og pH ble justert til 2,0 ved å tilsette konsentrert saltsyre. Den sure oppløsningen ble ekstrahert flere ganger med etylacetat, hvoretter ekstraktene ble slått sammen, vasket med vann, tørket og konsentrert til tørrhet, noe som ga 4,4 g D-N-kloracetyl-3-benzotienylglycin. [^539-122,0°; ^^gs"490,8°.

Fremstilling 8

a-metoksyimino-a-(6-metoksy-3-benzotienyl)-eddiksyre.

En rørt oppløsning av natrium-3-metoksytiofenoksyd i 150 ml etanol (fremstilt ved å reagere 14 g 3-metoksytiofenol med 5,94 g natriummetoksyd) ble dråpevis iløpet av 10 minutter tilsatt 27,7 g etyl-2-metoksyimino-3-okso-4-brombutyrat. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° i 16 timer, hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga en olje. Denne ble oppløst i etylacetat og vasket flere ganger med vann. Det organiske laget ble tørket, hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning, noe som ga 16,28 g etyl-2-metoksyimino-3-okso-4-(3-metoksyfenyltio)butyrat. NMR (CDC13): 6 1,32(t, 3H), 6 3,79 (s, 3H) ; 5 4,05 (s, 3H) ; 6 4, 34 (q, 2H),<5 6,7-7,3(m, 4H) . Fem gram av den ovennevnte forbindelsen ble tilsatt 40 ml metansulfonsyre, hvoretter oppløsningen ble rørt i 15 min.

ved 25°. Den ble så tilsatt 400 ml isvann og den vandige blandingen ble ekstrahert flere ganger med dietyleter. Eterekstraktene ble slått sammen, vasket med vann og vandig natriumbikarbonat, tørket, hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning, noe som ga 4,31 g etyl-a-metoksyimino-a-(6-metoksy-3-benzotienyl)acetat, NMRCCDCl^): 6 1,36 (t, 3H);6 3,80 (s, 3H); 5 4,02 (s, 3H); 5 4,3 (q, 2H); 6 6,8-7,2 (m, 3H); 6 8,3 (d, 1H).

En oppløsning av 2,65 g av nevnte forbindelse i 50 ml etanol inneholdende 3,6 ml 5N natriumhydroksyd ble rørt ved 25° i 3 1/2 time. Oppløsningsmidlet ble så fjernet ved fordampning, hvorved man fikk en olje som ble oppløst i etylacetat og vann. Det vandige laget ble utskilt, mens det organiske lag ble ekstrahert med vandig natriumbikarbonat. De vandige porsjoner ble slått sammen, surgjort til pH 1,8 med IN saltsyre og så ekstrahert med frisk etylacetat. Det organiske ekstraktet ble tørket og konsentrert til tørrhet, noe som ga 1,39 g a-metoksyimino-a-(6-metoksy-3-benzotienyl)eddiksyre. NMR (DMSO-d5): 6 3,82 (s, 3H) ; 6 4,02 (s, 3H); 6 7,04-8,41 (m, 4H) .

Fremstilling 9

a-metoksyimino-a-(6-fluor-3-benzotienyl)eddiksyre.

En oppløsning av 25,6 g etyl-a-(6-fluor-3-benzotienyl)acetat i 100 ml etanol inneholdende 107 ml IM etanolisk natriumetok-syd og 17,5 ml n-butylnitrit ble rørt ved 24° i ca. 20 timer. Reaksjonsblandingen ble så fortynnet ved å tilsette 300 ml etanol og 9,2 ml iseddik og så rørt i én time. Blandingen ble'så konsentrert i volum, fortynnet med vann og produktet ekstrahert over i etylacetat. Etylacetatoppløsningen ble vasket med vandig natriumbikarbonat, tørket, hvoretter opp-løsningsmidlet ble fjernet, og etter utkrystallisering fra n-hexan og dietyleter fikk man fremstilt 7,99 g etyl-a-hydroksy- imino-a-(6-fluor-3-benzotienyl)acetat. Smp. 168-171°C. Man fikk også innvunnet et annet utbytte på 10,25 g. Utbytte 64%.

Reaksjon mellom 7,82 g av ovennevnte forbindelse og 4,16 ml dimetylsulfat og 5,53 g kaliumkarbonat ga 3,59 g (48%) av etyl-a-metoksyimino-a-(6-fluor-3-benzotienyl)acetat. Smp. 84,5-86°C.

En oppløsning av 3,5 g etyl-a-metoksyimino-a-(6-fluor-3-benzotienyl)acetat i 75 ml etanol inneholdende 40 ml 0,5N natriumhydroksyd ble rørt ved 24° i 19 timer. Oppløsningen ble så konsentrert til ca. 50 ml, hvoretter man tilsatte 50 ml vann. Den vandige oppløsning ble vasket med diklormetan, filtrert og så surgjort til pH 2 ved å tilsette 6N saltsyre. Det dannede bunnfall ble frafiltrert og identifisert som 3,02 g (95%) av a-metoksyimino-a-(6-fluor-3-benzotienyl)eddiksyre, smp. 150-151°.

På lignende måte ble følgende forbindelser fremstilt: a-metoksyimino-a-(4-fluor-3-benzotienyl)eddiksyre; a-metoksyimino-a-(5-fluor-3-benzotienyl)eddiksyre; og a-metoksyimino-a-(7-fluor-3-benzotienyl)eddiksyre.

Eksempel 1

p-nitrobenzyl-7[N-(3-klorpropylkarbonyl)-3-benzotienyl]-glycylamido-3-mety1-3-céfem-4-karboksylat.

En oppløsning av 1,56 g (5 mM) N-(3-klorpropylkarbonyl)-3-benzotienylglycin (fremstilt som beskrevet under fremstilling 3) i 75 ml acetonitril og 25 ml tetrahydrofuran inneholdende

750 mg (5 mM) hydroksybenzotriazol monohydrat ble rørt ved 25°, mens man i en porsjon tilsatte 1,24 g (6 mM) N,N'-di-cyklohexylkarbodiimid. Reaksjonsblandingen ble rørt i 2 1/2 time og så filtrert. Filtratet ble i en porsjon tilsatt en oppløsning av 1,65 g (5 mM) p-nitrobenzyl-7-amino-3-metyl-3- cefem-4-karboksylat i 50 ml acetonitril inneholdende 50 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° i 17 timer, hvoretter det dannede bunnfall ble frafiltrert og identifisert som 834,8 mg (27% utbytte) av p-nitrobenzyl-7-[N-(3-klorpropylkarbonyl)-3-benzotienyl]glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat. NMR (DMSO-dg): 6 1,95 (m, 2H); 6 2,02 (br s, 3H); 6 2,30 (m, 2H); 6 3,2-3,75 (m, 4H); 6 5,12 (d, J=4,5 Hz, 1H); 6 5,42 (s, 2H); 6 5,78 (dd, J=4,5 Hz, 8,1 Hz, 1H); 6 6,09 (d,J=9 Hz, 1H); 57,4-8,4 (m, 9H); 5 8,68 (d, J=9 Hz, 1H); 6 9,38 (d, J=8,l Hz, 1H).

Eksempel 2

p-nitrobenzyl-D,L-7-[N-p-nitrobenzyloksykarbonyl-(3-benzotienyl) glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

En oppløsning av 3,86 g (10 mM) D,L-N-p-nitrobenzyloksykarbonyl- ( 3-benzotienyl) glycin (fremstilt som beskrevet under fremstilling 4) og 2,60 g (10,5 mM) N-etoksykarbonyl-2-etoksy-1,2-dihydrokinolin i 25 ml acetonitril ble rørt i 5 minutter ved 25° og så tilsatt en oppløsning av 3,84 g (11 mM) p-nitrobenzyl-7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat i 200 ml av tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° i 16 timer, hvoretter oppløsningsmidlene ble fjernet ved fordampning, noe som ga et hvitt, fast stoff. Dette ble oppløst i 10 00 ml diklormetan og vasket med vann, to ganger med 150 ml porsjoner av 5% vandig natriumbikarbonat, to ganger med 5% saltsyre, igjen med vann og til slutt med natriumkloridoppløs-ning. Etter tørking ble oppløsningsmidlet fjernet ved for-damning, noe som ga 5,49 g (76% utbytte) av p-nitrobenzyl-D,L-7-[N-p-nitrobenzyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycyl-amido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat. NMR (DMSO-dg): 6 2,01 og 2,06 (to singlets, 3H, D og L-isomerene); 6 3,2-3,8 (m, 2H); 6 5,0 og 5,16 (to d, 1H); 6 5,21 (s, 2H); 6 5,3 (s, 2H); 6 5,6-5,9 (m, 2H); 6 7,2-8,5 (m, 13H); 6 9,2-9,4 (m, 1H).

Eksempel 3

p-nitrobenzyl-D,L-7-[N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

En rørt oppløsning av 19,25 g (55 mM) p-nitrobenzyl-7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat i 350 ml tetrahydrofuran og 350 ml acetonitril ble i en porsjon tilsatt en oppløsning av 15,35 g (50 mM) D,L-N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycin i 350 ml tetrahydrofuran inneholdende 13 g N-etoksy-karbonyl- 2-etoksy-l , 2-dihydrokinolin. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° i 5 1/2 time, hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, noe som ga en olje. Denne ble oppløst i 500 ml etylacetat og vasket med 150 ml vann, to ganger med 150 ml porsjoner av 5% natriumbikarbonat, to ganger med 150 ml porsjoner av 5% saltsyre, igjen med 150 ml vann og til slutt med 150 ml natriumkloridoppløsning. Oppløsningen ble tørket, og oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning, noe som ga 30,45 g (95% utbytte) av p-nitrobenzyl-D,L-7-[N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

Analyse beregnet for C3oH30<N>4°8<S>2

IR(KBr) 1774, 1522, 1348 cm"<1>UV (CH3OH) X225, e32.000 \ 265 e21.000 NMR (DMSO-d6): 6 1,4 (s, 9H); 6 2,01 og 2,05; (to s, 3H); 6 3,28 (s, 1H) ; 6 3,48 (m, 2H) ; 6 5,10 (to d, 1H) ; 6 5,38 (s, 2H); 6 5,70 (m, 1H); 5 7,3-8,3 (m, 9H); 6 9,18 (m, 2H). Eksempel 4 p-nitrobenzyl-7-[N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycylamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat. En rørt oppløsning av 406 mg (1,1 mM) av p-nitrobenzyl-7-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylat i 10 ml tetrahydrofuran og 10 ml acetonitril ble i en porsjon tilsatt en oppløsning av 30 7 mg (1 mM) av N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycin i 10 ml tetrahydrofuran inneholdende 259 mg (1,05 mM) av N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin. Reaksjonsblandingen ble rørt i 20 timer ved 25°, hvoretter oppløsnings-midlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga en olje. Denne oljen ble oppløst i 100 ml etylacetat og vasket med 50 ml vann, to ganger med 50 ml 5% vandig natriumbikarbonat, to ganger med 50 ml 5% saltsyre og til-slutt med 50 ml vann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert til tørrhet ved fordampning, noe som ga 510 mg (79% utbytte) av p-nitrobenzyl-7-[N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycylamido-3-klor-3-cefem-4-karboksylat. NMR (DMS0-d6): 6 1,40 (s, 9H); 6 3,81 (AB, 2H); 6 5,21 (d, J=4,5 Hz, 1H); 65,44 (s, 2H); 6 5,77 (d, J=9 Hz, 1H); 5 5,85 (dd, J=4,5 Hz, 9 Hz, 1H); 5 7,26-8,3 (m, 10H); 6 9,33 (d, J=9 Hz, 1H).

Eksempel 5

p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-klor-3-cefem-4-karboksylat.

En oppløsning av 620 mg (0,96 mM) av p-nitrobenzyl-7-[N-tert-butoksykarbonyl- (3-benzotienyl)-glycylamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat i 25 ml acetonitril inneholdende 250 mg (1,2 mM) p-toluensulfonsyre ble rørt ved 25° i 10 minutter og så lagret ved 5° i 16 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, - noe som ga p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)-glycylamido-3-klor-3-cefem-4-karboksylat-p-toluen-sulfonsyresalt.

NMR (DMSO-dg): 6 2,3(s, 3H); <5 3,65, 3,92 (AB, J=18 Hz, 2H); 6 5,2 (d, J=5,4 Hz, 1H); 5 5,44 (s, 2H); 6 5,90 (dd, J=5,4 Hz, 8,1 Hz, 1H); 6 7,05-8,30 (m, 13H); 6 9,68 (d, J=8,l Hz, 1H).

Det fremstilte produktet ble oppløst i 25 ml etylacetat og 25 ml 10% vandig natriumbikarbonat. Det organiske laget ble fjernet, tørket og fordampet, noe som ga 230 mg p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-klor-3-cefem-4-karboksylat.

Eksempel 6

7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre.

En suspensjon av 230 mg 5% palladium på karbon i 20 ml etanol ble rørt ved 25° i 30 minutter under et hydrogentrykk på

4,3 kg/cm 2. Den rørte reaksjonsblanding ble så i en porsjon tilsatt en opløsning av 230 mg p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)-glycylamido-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (fra Eks. 5) i 50 ml metanol inneholdende 1 ml IN saltsyre og 2,5 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° i 2 timer under et hydrogentrykk på 4,3 kg/cm . Blandingen ble så filtrert og filtratet konsentrert til ca. 2 ml. Denne oppløsning ble fortynnet med 10 ml vann og pH justert til 7,5 med INnatriumhydroksyd. Etter filtrering av blandingen ble IN saltsyre tilsatt til en pH på 4,25. Det utfelte faste produkt ble frafiltrert og identifisert som 60 mg 7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre. (78% D-isomer slik dette ble bestemt ved høytrykksvæskekromatografi). NMR (DMSO-dg): 6 3,38, 3,74 (AB, J=17,l Hz, 2H) ; 6 5,02 (d, J=4,5 Hz, 1H) ; 6 5,31 (s, 1H) ; 6 5,65 (m, 1H); 5 7,2-8,1 (m, 5H); 5 8,6 (m, 1H).

Eksempel 7

p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

En oppløsning av 9,6 g (15 mM) av p-nitrobenzyl-7-[N-tert-butoksykarbonyl- (3-benzotienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat (fremstilt ved fremgangsmåten fra Eks. 3) i 210 ml acetonitril inneholdende 3,42 g (18 mM) av para-toluensulfonsyre-monohydrat ble lagret ved 25° i tre døgn. Det dannede bunnfall ble frafiltrert og identifisert som p-nitrobenzyl-7- (3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat-para-toluensulfonsyresalt-monohydrat. Dette ble oppløst i 60 ml 10% vandig natriumbikarbonat, og oppløsningen ble så ekstrahert flere ganger med etylacetat. Ekstraktene ble slått sammen, vasket med vann, tørket og konsentrert til tørrhet ved fordampning under redusert trykk - noe som ga 7,9 g (76% utbytte) av p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat. NMR (DMS0-dg): 6 1,99 og 2,04 (to singlets, 3H, D og L isomere); 6 3,2-3,6 (m, 2H); 6 4,9 (s, 2H) ; 6 5,1 (d, 1H); 6 5,36 (s, 2H); 6 5,7 (m, 1H); 6 7,3-8,25 (m, 10H).

Eksempel 8

7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En oppløsning av 5,2 g p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-cefem-4-karboksylat (fra Eks. 7) i 150 ml metanol inneholdende 10 ml IN saltsyre og 5,2 g 5% palladium på

karbon ble rørt ved 25° i 90 minutter under et hydrogentrykk på 4,3 kg/cm 2. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet ble konsentrert til tørrhet, noe som ga en gummi. Denne ble oppløst i 40 ml vann og 40 ml etylacetat. Blandingen ble nøytralisert til pH 7,0 ved å tilsette IN natriumhydroksyd, hvoretter det organiske lag ble tatt ut og kastet. Det vandige laget ble surgjort til pH 4,25 ved å tilsette IN saltsyre. Den vandige sure oppløsningen ble lyofilisert, noe som

ga 1,62 g D,L-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. En separasjon av isomerene ble utført ved høytrykksvæskekromatografi (299,2 mg av D, 131,7 mg av L,

106,6 mg av D,L) NMR (DMS0-dg) av D-isomere: 6 1,94 (s, 3H); 6 3,20 og 3,43 (AB, J=19,5 Hz, 2H); 5 4,96 (d, J=4,84 Hz, 1H); 6 5,07 (s, 1H); 6 5,62 (dd, J=4,4 Hz, 1H); 6 7,2-8,1 (m, 6H).

Eksempel 9

7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En suspensjon av 1,4 g 10% palladium på karbon i 50 ml etanol ble rørt ved 25° i 30 minutter under et hydrogentrykk på 4,3 kg/cm . Suspensjonen ble så fortynnet ved å tilsette en opp-løsning av 1,38 g p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat i 150 ml metanol inneholdende 20 ml IN saltsyre. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25°

under nevnte hydrogentrykk i 3 timer. Katalysatoren ble frafiltrert, mens filtratet ble konsentrert til tørrhet, noe som ga en gummi. Denne ble suspendert i 50 ml vann og IN natriumhydroksyd ble tilsatt for å justere pH til 7,0. Uoppløselige stoffer ble frafiltrert, mens filtratet ble surgjort til pH

4,6 ved å tilsette IN saltsyre. Lyofilisering av den vandige blandingen ga 64,3 mg (5,9%) av 7-(3-benzotienyl)glycylamido-3- metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. NMR (DMSO-dg) var identisk med hva som er angitt i Eks. 8.

Eksempel 10

p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-mety1-3-cefem-4- karboksylat.

En oppløsning av 1,54 g (2,5 mM) av p-nitrobenzyl-7-[N-(3-klor-propylkarbonyl) -3-benzotienyl]-glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat (fremstilt som beskrevet i Eks. 1) i 250 ml aceton, 125 ml vann og 200 ml tetrahydrofuran ble kokt under tilbakeløp i 5 timer og så avkjølt til 25°. De organiske opp-løsningsmidler ble fjernet ved fordampning, og den vandige blandingen ble surgjort ved å tilsette 2 ml IN saltsyre, hvoretter oppløsningen ble filtrert. Filtratet ble fortynnet med IN natriumhdyroksyd til pH 7,0 og det dannede bunnfallet ble frafiltrert og tørket, noe som ga 656 mg (51,6% utbytte) av p-nitrobenzyl-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat. NMR (CDCl-j) : 6 2,10 (s, 3H) ; 6 3,01-3,60

(AB, 2H); 6 4,91 (d, 1H); 6 4,96 (d, 1H); 6 5,25 (s, 2H); 6 5,75 (dd, 1H); 6 7,20-8,20 (m, 9H).

Hydrogenolyse av den ovenfor nevnte forbindelse gir 7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Eksempel 11

D,L-allyl-7-[N-allyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycylamido]-3-mety1-3-cefem-4-karboksylat.

En oppløsning av 5,82 g (20 mM) D,L-N-allyl-oksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycin (som beskrevet under fremstilling 5) i 200 ml tetrahydrofuran inneholdende 5,18 g (21 mM) N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin ble i en porsjon tilsatt en oppløsning av 5,6 g (24 mM) allyl-7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat i 200 ml acetonitril. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 25° i 16 timer og så konsentrert til en olje ved fordampning av oppløsningsmidlet. Oljen ble oppløst i 1 liter etylacetat, vasket en gang med 500 ml vann, to ganger med 250 ml porsjoner av 5% vandig natriumbikarbonat, to ganger med 5% saltsyre og igjen med 250 ml vann, og til slutt med 250 ml natriumkloridoppløsning. Opløsningen ble tørket og oppløsningsmidlet ble fjernet under fordampning ved redusert trykk, noe som ga 10,47 g (99% utbytte) av D,L-allyl-7-[N-allyloksykarbonyl-(3-b enzotienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

Analyse beregnet for<C>25<H>25N3°6S2 NMR (DMSO-dg): 6 2,00 og 2,05 (to singlets, 3H, D og L-isomere); 5 3,18-3,80 (m, 2H); 6 4,45-6,10 (m, 13H); 5 7,3-8,1 (m, 6H); 6 9,1-9,35 (m, 1H).

Eksempel 12

D og L-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En oppløsning av 72 mg (0,32 mM) blytetraacetat i 50 ml aceton inneholdende 419 mg (1,6 mM) trifenylfosfin ble rørt ved 25° i en halv time og avkjølt til 5° og fortynnet ved å tilsette 30 ml aceton inneholdende 6,74 g (12,8 mM) D,L-allyl-7-N-allyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat (fra Eks. 11). Den kalde reaksjonsblanding ble rørt i 10 minutter og så i en porsjon tilsatt 7,36 ml (28,2 mM) tributyl-tinnhydrid. Reaksjonsblandingen ble rørt i én time ved 0-5° og så fortynnet ved å tilsette 0,5 ml IN saltsyre og så rørt i ytterligere 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble tilsatt 25 ml vann og vasket to ganger med 50 ml porsjoner av n-hexan, hvorpå pH ble justert til 4,5 med IN natriuhydroksyd. Konsentrasjonen av oppløsningen ved fordampning av det organiske oppløsningsmiddel ga utfelling av et produkt som ble frafiltrert og lyofilisert, hvorved man fikk 4,12 g (80% utbytte) av D,L-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. En prøve av det fremstilte produktet (3,625 g) ble renset ytterligere ved høy-trykksvæskekromatografi, noe som ga 522,5 mg av L-isomeren og 1,075 g av D-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Analyse beregnet for C]_8H17<N>3°4<S>2

Eksempel 13

7-[a-metoksyimino-a-(6-fluor-3-benzotienyl)-acetamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En oppløsning av 2,70 g (10,7 mM) av a-metoksy-a-(6-fluor-3-benzotienyl)eddiksyre (fra fremstilling 1) i 60 ml benzen inneholdende 2,8 ml oksalylklorid og 4 dråper N,N-dimetylfor-mamid ble rørt under nitrogen i 2 timer ved 25°. Oppløsnings-midlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga a-metoksy-a-(6-fluor-3-benzotienyl)-acetylklorid. Syrekloridet ble oppløst i 60 ml aceton og dråpevis iløpet av 5 minutter tilsatt en rørt og kald (5°) oppløsning av 2,41 g (11,3 mM) av 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre i 60 ml aceton og 120 ml vann inneholdende 2,84 g (33,8 mM) natriumbikarbonat. Reaksjonsblandinen ble rørt i 2 timer ved 5° og så oppvarmet til 25° og rørt i ytterligere 2 timer. Blandingen ble så fortynnet med IN saltsyre til pH 7,5 og lagret ved 0° i 12 timer. Etter fjerning av aceton fra reaksjonsblandingen ved fordampning av den vandige blandingen, ble denne surgjort til pH med IN saltsyre, hvoretter det vandige syrelaget ble ekstrahert flere ganger med diklormetan. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med natriumkloridoppløsning, tørket, hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga 5,02 g (100%) av 7-[a-metoksyimino-a-(6-fluor-3-benzotienyl)acetamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. NMR (CDC13): 6 2,24 (s, 3H), 6 4,04 og 4,15 (to singlets, 3H); 5 5,08 og 5,11 (to dd, 1H). IR (CHC13) 1774 cm<-1>3-lactam.

Eksemplene 14- 16

Ved å følge den fremgangsmåte som er beskrevet i Eks. 13 ble de følgende forbindelser fremstilt: 7-[a-metoksyimino-a-(7-fluor-3-benzotienyl)-acetamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

IR (CHC13) 1782 cm"<1>3-lactam.

7-[a-metoksyimino-a-(4-fluor-3-benzotienyl)acetamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Analyse beregnet for<c>x9H]_6N3°5<S>2<F>

NMR (CDC13): 5 2,22 (s, 3H); 6 4,04 (s, 3H); 6 5,09 (d, 1H); 6 5,9 (dd, 1H); 6 6,98-7,63 (m, 6H).

7-[a-metoksyimino-a-(5-fluor-3-benzotienyl)-acetamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre

IR (CHC13) 1778 cm<-1>3-lactam

NMR (CDC13): 5 2,23 (s, 3H); 6 4,09 (s, 3H); 6 5,1 og 5,13 (to dd, 1H); 6 5,9 og 5,94 (to dd, 1H) .

Eksempel 17 D-7-(6-fluor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En rørt og kald (5°) oppløsning av 5,01 g (11,1 mM) 7-(a-metoksyimino-a-(6-fluor-3-benzotienyl)acetamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre i 50 ml metanol inneholdende 25 ml vann og 50 ml maursyre ble porsjonsvis iløpet av 25 minutter tilsatt 2,70 g (41,3 mM) sinkstøv. Reaksjonsblandingen ble rørt i ytterligere to timer etter tilsetningen, og den ble så filtrert. Filtratet ble konsentrert til tørr-het ved fordampning av oppløsningsmidlet under redusert trykk, hvorved man fikk en gul gummi. Denne gummi ble behandlet med dietyleter og etter tørking i vakuum fikk man fremstilt 5,36 g D,L-7-(6-fluor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. Ett gram av produktet ble renset ved høytrykksvæskekromatografi over siliciumdioksyd-gel etter en eluering med en acetonitril-eddiksyregradient, og man fikk fremstilt 149 mg av L, 60 mg av D,L og 318 mg av D-7-(6-fluor- 3-benzotienyl)glycylamido-3-mety1-3-cefem-4-karboksylsyre.

Analyse av D-isomeren beregnet for<C>i8<H>16N3°4<S>2<F>

IR (CHC13): 1763 cm<1>3-lactam.

Eksemplene 18- 21

Ved å bruke den fremgangsmåte som er beskrevet i Eks. 17 ble følgende forbindelser fremstilt: D-7-(5-fluor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

IR(CHC13): 1761 cm"1 3-lactam.

NMR (DMSO-d6): 6 2,01 (s, 3H); 5 3,35 (dd, 2H); 6 2,8-4,2 (bred, 3H); 6 5,0 (s, 2H); 6 5,62 (d, 1H); 6 7,23 (m, 1H); 5 7,75-8,10 (m, 3H); 5 9,2 (bred, 1H).

D-7-(4-fluor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre NMR (DMSO-d6): 6 1,99 (s, 3H); 6 2,9-4,0 (bredm, 5H); 6 5,01 (s, 1H); 6 5,02 (d, 1H); 6 5,61 (d, 1H); 6 7,05-7,90 (m, 4H); 6 8,91 (bred, 1H).

D-7-(7-fluor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre NMR (DMSO-d6): 6 1,99 (s, 3H); 5 5,0 (m, 2H); 6 5,65 (d, 1H); 6 7,2-7,95 (m, 4H).

L-7-(7-fluor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre

IR(CHC13): 1761 cm"<1>3-lactam

Analyse beregnet for C]_8<H>x5<N>3<F>04S2

Eksempel 22

7-[a-metoksyimino-a-(6-metoksy-3-benzotienyl]acetamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En oppløsning av 610 mg (3,7 mM) av a-metoksyimino-a-(6-metoksy-3-benzotienyl)eddiksyre (fra fremstilling 8) i 50 ml benzen inneholdende 1,1 ml (12,6 mM) oksalylklorid og to dråper N,N-dimetylformamid ble rørt ved romtemperatur i én time. Oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga a-metoksyimino-a-(6-metoksy-3-benzotienyl)acetylklorid som en olje.

Nevnte produkt ble opløst i 40 ml aceton og dråpevis over en halv time tilsatt en rørt og kald (10°) oppløsning av 8 30 mg (3,85 mM) 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre i

40 ml aceton og 75 ml vann inneholdende 932 mg (11,1 mM)

natriumbikarbonat. Reaksjonsblandingen ble så oppvarmet til 25° og rørt i halvannen time. Det organiske oppløsningsmid-del ble fjernet ved fordampning, og den vandige blandingen ble delt ved hjelp av etylacetat og surgjort til pH 2,5 med IN saltsyre. Det organiske laget ble skilt ut, vasket med vann, tørket og konsentrert til tørrhet ved fordampning, noe som ga 856 mg 7-[a-metoksyimino-a-(6-metoksy-3-benzotienyl]-acetamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Analyse beregnet for C20H19<N>3°6<S>2

NMR (DMS0-d6): 6 2,0 2 (s, 3H); 6 3,34, 3,54 (AB, J=18,0 3 Hz, 2H); 63,83 (s, 3H); 6 3,98 (s, 3H); 6 5,13 (d, J=4,4 Hz, 1H); - 6 5,74 (dd, J=4,4 Hz, 7,9 Hz, 1H); 6 7,05 (dd,J=2,4 Hz, 8,79 Hz, 1H); 6 7,59 (d, J=2,4 Hz, 1H); 6 7,65 (s, 1H); 6 8,41 (d, J=8,79 Hz, 1H); 6 9,73 (d, J-7,9 Hz, 1H). Eksempel 23 D-7-(6-metoksy-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En kald (5°) rørt oppløsning av 309 mg (0,67 mM) av 7-[a-metoksyimino-a-(6-metoksy-3-benzotienyl]-acetamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre (fra Eks. 22) i 0,5 ml N,N-di-metylformamid og 10 ml maursyre ble i en porsjon tilsatt 170 mg (2,6 mM) sinkmetallstøv. Reaksjonsblandingen ble rørt i én time og så filtrert gjennom et celit-filterhjelpemiddel. Filterkaken ble vasket to ganger med 10 ml porsjoner av metanol, én gang med 10 ml vann og igjen med 10 ml metanol. Filtratet ble så konsentrert til tørrhet ved fordampning av oppløsningsmidlet under redusert trykk, hvoretter produktet ble behandlet med 25 ml dietyleter, og så suspendert i 20 ml vann og lyofilisert. Man fikk fremstilt 290 mg D,L-7-(6-metoksy-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. Dette produkt ble renset for å skille isomerene, noe som ble gjort ved høytrykksvæskekromatografi, og man fikk fremstilt 42,4 mg D-7-(6-metoksy-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

NMR (D20): 6 1,82 (s, 3H); 5 2,97, 3,40 (AB, J=17,9, 2H); 6 3,92 (s, 3H); 6 5,00 (d, J=4,3 Hz, 1H); 5 5,62 (s, 1H); 6 5 ,70 (d, J=4,3 Hz, 1H); 5 7, 16-7,84 (m, 4H) .

Eksemplene 24- 29

Ved å bruke de generelle fremgangsmåter som er beskrevet ovenfor, ble de følgende benzotienylglycyl-cefalosporiner fremstilt: 7-(5-klor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre

7-(6-klor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre

7-(4,7-diklor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefera-4-karboksylsyre

7-(5-metoksy-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre

7-(6-hydroksy-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre

7-(6-metylsulfonylamino-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Eksempel 30 D-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

D-(3-benzotienyl)glycin (1,035 g (5 mM) fra fremstilling 6) ble omdannet til D-N-tert-butoksykarbonyl-3-benzotienylglycin ved en reaksjon med 1,2 ml (5,2 mM) di-tert-butyldi-kabonat i 25 ml tetrahydrofuran og 25 ml vann (utbytte 98%, 1,508 g). Man brukte så fremgangsmåten fra Eks. 3 for å reagere 1,38 g (4,5 mM) D-N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl ) glycin med 1,73 g (4,9 mM) p-nitrobenzyl-7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat i nærvær av 1,17 g (4,7 mM) EEDQ, hvorved man fikk fremstilt 2,673 g (93% utbytte) av p-nitrobenzyl-D-7-[N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

En rørt oppløsning av 2,55 g (4 mM) av denne forbindelsen

i 180 mg acetonitril ble i én porsjon tilsatt 20 ml acetonitril inneholdende 1,67 g (8,8 mM) p-toluensulfonsyre. Reaksjonsblandingen ble rørt i 3 timer ved 24°. Det dannede bunnfall ble frafiltrert (1,688 g) og filtratet ble konsentrert til 25 ml og så avkjølt ved 0° i to døgn. Ytterligere bunnfall ble frafiltrert (0,576 g), og de samlede utbytter ble samlet sammen og identifisert som 2,26 g (78% utbytte)

av p-nitrobenzyl-D-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-

cefem-4-karboksylat-p-toluensulfonat-monohydrat. Produktet ble fastslått som 10 0% ren D-isomer ved NMR-analyse.

NMR (DMSO-dg): 6 1,97 (s, 3H); 2,28 (s, 3H); 3,30, 3,52

(AB, J=19,3 Hz, 2H); 3,32 (s, 2H); 5,05 (d,J=4,5 Hz, 1H); 5,36 (s, 2H); 5,46 (br s, 1H); 5,79 (dd, J=4,5 Hz, 8,1 Hz, 1H); 7,1-8,3 (m, 9H); 8,7 (br s, 3H); 9,58 (d, J=8,l Hz,lH).

En blanding av 2,20 g (3,03 mM) av tosylatsaltet fra det overfhevnte i 250 ml diklormetan og 200 ml 5% vandig natriumbikarbonat blerørt i 5 minutter. De organiske laget ble skilt ut, tørket og oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga 1,607 g (98,5% utbytte) av p-nitrobenzyl-D-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat. Produktet ble oppløst i 100 ml metanol og 21 ml etanol og hydrogenert i nærvær av 2,2 g 5% palladium på karbon ved romtemperatur i 3 timer under et hydrogentrykk på o 4,3 kg/cm 2. Reaksjonsblandingen ble filtrert for å fjerne katalysatoren, hvoretter denne ble vasket med 10 ml metanol inneholdende 10 ml vann og så tre ganger med 10 ml porsjoner av metanol. Filtratet ble konsentrert til ca. 20 ml, så fortynnet med 10 ml vann og skilt ved hjelp av 40 ml etylacetat. pH ble justert til 7,0 ved å tilsette IN saltsyre, hvoretter det vandige lag ble utskilt og surgjort til pH 4,6. Oppløs-ningen ble lagret ved 5° i 20 timer, hvorved man fikk dannet et hvitt bunnfall som ble frafiltrert og lufttørket til 875 mg (73% utbytte) av D-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. Høytrykksvæskekromatografi viste at produktet var 10 0% ren D-isomer.

Analyse beregnet for cj_8Hi7N3°4S2 NMR (D20/DC1): 6 2,01 (s, 3H); 6 3,09, 3,33 (AB, J=18,l Hz, 2H); 65,01 (d, J=4,6 Hz, 1H); 6 5,64 (d, J=4,4 Hz, 1H); 6 5,75 (s, 1H) ; 6 7,5-8,0 (m, 5H) .

Eksempel 31

En suspensjon av 717 mg (1,0 mM) p-nitro-benzyl-D,L-7-[N-p-nitrobenzyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat (fra Eks. 2) i 10 ml etanol og 100 ml tetrahydrofuran inneholdende 1,0 g 5% palladium på karbon og 4,0 ml IN saltsyre ble rørt i 3 timer ved 24° under et hydrogentrykk på 4,3 kg/cm 2. Reaksjonsblandingen ble filtrert,og filtratet ble fortynnet med vann og konsentrert til ca. 20 ml, vasket tre ganger med 30 ml porsjoner av etylacetat og så surgjort til pH 4,3 ved tilsetning av IN saltsyre. Lyofilisering av den sure reaksjonsblandingen ga D,L-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre (15% utbytte).

NMR (D20/DC1) viste at produktet var ca. 60% D og 40% L.

Eksempel 32

Separasjon av D og L- isomerer ved hjelp av kromatografi.

2 g p-nitrobenzyl-D,L-7-[N-p-nitrobenzyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat fra Eks. 2 ble oppløst i 500 ml diklormetan og utrørt med 15 g siliciumdioksyd-gel 60. Oppløsningsmidlet ble fjernet, og blandingen ble tilsatt en 8 x 15 cm kolonne pakket med 300 g siliciumdioksyd-gel 60 i toluen. Kolonnen ble eluert med en gradient av 2 liter 5% etylacetat i toluen (v/v) til 2 liter 20% etylacetat i toluen og til slutt med 4 liter 25% etylacetat i toluen. 25 ml fraksjoner ble oppsamlet hvert annet minutt. NMR og tynnsjiktkromatografiske analyser viste at fraksjonene 198-209 inneholdt p-nitrobenzyl-D-7-[N-p-nitrobenzyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat (347 mg, 35% utbytte), fraksjonene 210-245 inneholdt 1,163 g av D,L-blandingen, mens fraksjonene 246-276 innehold 158 mg av L-isomeren.

Eksperimentet ble gjentatt ved å bruke en kolonne pakket med 350 g siliciumdioksyd-gel 60 og utføre elueringen med en gradient bestående av 2 liter 10% (v/v) etylacetat i toluen til 2 liter 20% etylacetat i toluen, og til slutt med 4 liter 20% etylacetat i toluen. Fraksjonene 201-226 ble slått sammen og konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk 4 92 mg (49% utbytte) av p-nitrobenzyl-D-7-[N-p<->nitrobenzyloksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

Eksempel 33 D-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En oppløsning av 772 mg (1,07 mM) p-nitrobenzyl-D-7-[N-p-nitrobenzyloksykarbonyl- (3-benzotienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat (fra Eks. 32) i 90 ml tetrahydrofuran og 12 ml etanol inneholdende 4,5 ml IN saltsyre og 1,2 g 5% palladium på karbon rørt i tre timer ved 25° under et hydrogentrykk på 4,3 kg/cm 2. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet konsentrert i volum, fortynnet med vann og lyofilisert, noe som ga 273 mg D-7-(3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre. NMR-spektret for denne forbindelse var identisk med som er angitt i Eks. 8.

Eksempel 34

p-nitrobenzyl-D-7-[N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycylamido]- 3-vinyl-3-cefem-4-karboksylat.

En oppløsning av 451 mg (1,25 mM) p-nitrobenzyl-7-amino-3-vinyl-3-cefem-4-karboksylat ( fremstilt som beskrevet i US-patent nr. 3.994.884) i 10 ml tetrahydrofuran inneholdende 415 mg (1,35 mM) D-N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycin og 358 mg (1,45 mM) N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin ble rørt ved 25° i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble så konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk en olje som ble oppløst i 50 ml etylacetat og 50 ml 10% vandig natriumbikarbonat. Det organiske laget ble skilt, vasket én gang med 10 ml av mettet natriumbikarbonat-oppløsning, én gang med vann, to ganger med 10 ml porsjoner av IN saltsyre og igjen med vann og til slutt med 10 ml av en natrium-klorid-oppløsning. Oppløsningen ble så tørket og oppløsnings-midlet fjernet ved fordampning, noe som ga 700 mg (86% utbytte av p-nitrobenzyl-D-7-[N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl) glycylamido]-3-vinyl-3-cefem-4-karboksylat.

Analyse beregnet for C3]_H3QN408S2

Eksempel 35 D-7-(3-benzotienylglycylamido)-3-vinyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

En rørt oppløsning av 460 mg (0,7 mM) p-nitrobenzyl-D-7-[N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)glycylamido]-3-vinyl-3-cefem-4-karboksylat i 2,5 ml vann og 20 ml metanol inneholdende 5 ml 98% maursyre ble i en porsjon tilsatt 300 mg sinkmetallstøv. Reaksjonsblandingen ble behandlet med ultralyd i en halv time og så filtrert. Filtratet ble fortynnet med 5 ml vann og ekstrahert tre ganger med 20 ml porsjoner av etylacetat. Ekstraktene ble slått sammen, vasket med vann, deretter med natriumkloridoppløsning, tørket, hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning, noe som ga 540 mg av et rødt faststoff. Dette ble oppløst i 20 ml diklormetan, og oppløsningen ble lagret ved 25° i 12 timer. Blandingen ble filtrert,og filtratet ble konsentrert til tørrhet, noe som ga 320 mg 7-D-[N-tert-butoksykarbonyl-(3-benzotienyl)-glycylamido]-3-vinyl-3-cefem-4-karboksylsyre. NMR (DMSO-d6): 6 1,38 (s, 9H); 6 3,2-4,2(m,2H); 6 5,0-5,9 (m, 5H); 6 6,6-7,1 (m, 1H); 6 7,2-8,1 (m, 5H); 6 9,25 (d, 1H).

Produktet fremstilt som beskrevet ovenfor ble oppløst i 10 ml diklormetan inneholdende 1 ml trifluoreddiksyre. Reaksjonsblandingen ble rørt i to timer ved 25° og så konsentrert til tørrhet, noe som ga 330 mg av et orange skum. Dette ble oppløst i 10 ml acetonitril, og oppløsningen ble dråpevis fortynnet ved tilsetning av diisopropyleter. Det dannede bunnfall ble frafiltrert og lufttørket til 190 mg D-7-(3-benzotienylglycylamido)- 3-vinyl-3-cefem-4-karboksylsyre-trifluor-acetat.

UV (EtOH)<:>X mak. s<2>25 z28.000

IR (KBr): 1769 cm<-1>3-lactam

Analyse beregnet for C2iH]_8N3°6S2F3

Eksempel 36

D-7-(4-klor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

a-metoksyimino-a-(4-klor-3-benzotienyl)eddiksyre ble reagert med oksalyl-klorid og N,N-dimetylformamid i benzen, hvorved man fikk fremstilt a-metoksyimino-a-(4-klor-3-benzotienyl)-acetylklorid. En oppløsning av 1,47 g (5,45 mM) av syrekloridet i 30 ml aceton ble dråpevis over ti minutter tilsatt en kald (5°), rørt oppløsning av 1,22 g (5,7 mM) 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre i 30 ml vann og 30 ml aceton inneholdende 1,37 g (16,35 mM) natriumbikarbonat. Reaksjonsblandingen ble rørt mellom 0-5° i en halv time, deretter oppvarmet til 20° og rørt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble så konsentrert til ca. 30 ml, fortynnet med 20 ml vann og vasket flere ganger med etylacetat. Den \andige blandingen ble delt med 50 ml frisk etylacetat og surgjort til pH 2,5 ved tilsetning av IN saltsyre. Det organiske laget ble utskilt, vasket med friskt vann og så med natriumkloridoppløs-ning, tørket, hvoretter oppløsningsmidlet ble fjernet ved fordampning, noe som ga 2,1 g (83% utbytte) av 7-[a-metoksyimino-a-(4-klor-3-benzotienyl)acetamido]-3-metyl-3-cefem-4-karbok sylsyre.

NMR (DMSO-dor): 6 2,03 (s, 3H); 6 3,51 (br s, 2H); 6 3,98 og 4,10 (to singlets, 3H); 6 5,11 (d, 1H); 6 5,68 (dd, 1H); 6 7,3-8,1 (m, 4H); 5 8,78 og 8,95 (to d, 1H).

En kald (5°), rørt oppløsning av 2,02 g (4,33 mM) av metoksimet fremstilt som beskrevet ovenfor i 21,5 ml metanol, 21,5 ml maursyre og 13,5 ml vann, ble tilsatt 1,05 g (16 mM) sinkmetallstøv i porsjoner over en halv time. Reaksjonsblandingen ble rørt i en halv time ved 5°, så oppvarmet til 25° og rørt i ytterligere 5 timer. Blandingen ble lagret ved 0° i 16 timer og så filtrert. Oppløsningsmidlene ble fjernet fra filtratet, noe som ga 1,79 g (95% utbytte) av et hvitt pulver som ble identifisert som D,L-7-(4-klor-3-benzotienyl)-glycyl-amido- 3-metyl-3-ce fem-4-karboksylsyre. Høytrykksvæskekromato-grafi over et C^g reversert fase siliciumdioksyd-gel-underlag, eluering med 2% eddiksyre og en gradient fra 5 til 25% (v/v) acetonitril-vann ga etter konsentrasjon og lyofilisering av passende fraksjoner følgende forbindelser: Eksempel 36 A: 169 mg L-7-(4-klor-3-benzotienyl)glycylamido- 3-me tyl- 3-cefem-4-karboksylsyre og

Eksempel 36 B: 190 mg D-7-(4-klor-3-benzotienyl)glycylamido- 3-me tyl- 3-ce f em- 4-karboksy lsyre .

NMR (DMSO-dg): 6 2,01 (s, 3H); 5 3,1-3,7 (m, 2H); 6 4,7-5,9

(m, 7H); 6 7,3-8,1 (m, 4H).

Eksempel 37

Ved å bruke denne fremgangsmåte som er beskrevet i Eks. 36 ble 2,8 g (10,39 mM) a-metoksyimino-a-(6-klor-3-benzotienyl)-eddiksyre omdannet til syrekloridet og reagert med 2,33 g

(10,91 mM) 7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, noe som ga 385 g (80% utbytte) av 7-[a-metoksyimino-a-(6-klor-3-benzotienyl)acetamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

NMR (CDC13): 6 2,02 og 2,21 (to s, 3H); 5 3,1-3,85 (m, 2H);

6 4,01 (s, 3H); 6 5,06 (d, 1H); 6 5,86 (dd, 1H); 6 7,2-7,8

(m, 4H); 6 8,3-8,7 (m, 2H).

Reduksjon av 3,83 g (8,2 mM) av metoksimet fremstilt som beskrevet ovenfor, ved hjelp av 3,04 g sinkmetallstøv i vandig maursyre og metanol, ga etter isolering 4,6 g av et hvitt pulver. Dette produktet ble kromatografert over en C^g reversert fase siliciumdioksyd-gel-kolonne. Høytrykksvæskekromato-grafi ga følgende forbindelser: Eksempel 37 A: 80 mg av L-7-(6-klor-3-benzotienyl)glycylamido- 3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre og

Eksempel 37 B: 49 mg D-7-(6-klor-3-benzotienyl)glycylamido-3-mety1-3-cefem-4-karboksylsyre.

NMR (DMSO-dg): 6 1,95 (s, 3H); 6 3,05-3,65 (m, 2H); 6 4,5-

6,0 (m, 6H); 5 7,3-8,2(m, 4H).

Eksempel 38

7-(5-klor-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

Reaksjon mellom kloraceton og 4-klortiofenol ga (4-klorfenyl)-tiometyl-metylketon, og denne forbindelsen ble cyklisert ved en reaksjon med polyfosforsyre til 5-klor-3-metylbenzotiofen. Brominering av sistnevnte forbindelse ved hjelp av en foto-kjemisk reaksjon med N-brom-succinimid ga 5-klor-3-brommetyl-benzotiofen, som ble omsatt med natriumcyanid til 5-klor-3-cyanometylbenzotiofen. Sistnevnte forbindelse ble hydroly-

sert og forestret til metyl-a-(5-klor-3-benzotienyl)acetat. Reaksjon mellom denne esteren og natriummetoksyd og n-butylnitrit ga metyl-a-hydroksyimino-a-(5-klor-3-benzotienyl)-acetat. Reduksjon av oksimet ved en reaksjon med sinkstøv og maursyre og en etterfølgende reaksjon med di-tert-butyl-karbonat ga N-tert-butoksykarbonyl-(5-klor-3-benzotienyl)-

glycin.

NMR (CDC13): 6 1,1-1,5 ( bred s, 9H); 6 5,4-5,7 (bred s, 1H); 6 7,2-8,0 (m, 4H).

En oppløsning av 766 mg (2,2 mM) av N-tert-butoksykarbonyl-(5-klor-3-benzotienyl)glycin og 844 mg (2,4 mM) p-nitrobenzyl-7-amino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat i 380 ml acetonitril inneholdende 544 mg (2,2 mM) N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin ble rørt ved 0° i én time og så ved 25° i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet ved fordampning av oppløsningsmidlet, hvoretter produktet ble opp-løst i 200 ml etylacetat. Den organiske oppløsning ble vasket med IN saltsyre, så med en mettet vandig natriumbikarbonat-oppløsning og så med vann. Den ble så tørket og oppløsnings-midlet fjernet ved fordampning under redusert trykk, noe som ga 1,28 g (87% utbytte) av p-nitrobenzyl-D,L-7-[N-tert-butok-sykarbonyl- (5-klor-3-benzotienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat.

NMR (CDC13) : <5 1,48 (s, 9H); 6 2,13 og 2,19 (to s, 3H); 6 3,1-3,5 (m, 2H); 6 4,9 og 5,01 (to sett med dubletter, 1H); 6 5,3 (bred s, 2H); 6 5,5-5,9 (m, 3H); 6 6,9-8,3 (m, 9H).

En suspensjon av 1,8 g 5% palladium på karbon i 30 ml metanol og 10 ml etanol ble rystet i 30 minutter ved 25° under et hydrogentrykk på 4,0 kg/cm 2. En oppløsning av 1,28 g av forbindelsen fremstilt som beskrevet ovenfor, i 100 ml tetrahydrofuran ble tilsatt blandingen, og den ble rystet ved 25°

i 45 minutter under et hydrogentrykk på 4,1 kg/cm 2. Reaksjonsblandingen ble så filtrert, og oppløsningsmidlet fjernet fra filtratet. Produktet ble oppløst i 50 ml dietyleter og 50 ml vann. Blandingen ble så gjort alkalisk til pH 7,7 og det organiske laget ble utskilt. Det vandige laget ble vasket med frisk dietyleter, deretter surgjort til pH 2,0 ved tilsetning av IN saltsyre. Det vandige laget ble ekstrahert tre ganger med 50 ml porsjoner av etylacetat, og ekstraktene ble slått sammen, tørket og konsentrert til tørrhet, noe som ga 700 mg

(70% utbytte) av D,L-7-[N-tert-butoksykarbonyl-(5-klor-3-benzotienyl) glycylamido]-3-metyl-3-cefera-4-karboksylsyre•

NMR (CDC13): 5 1,43 (s, 9H) ; 6 2,09 og 2,12 (to s, 3H); 5 3,1-3,5 (m, 2H); 6 4,8-5,3 (m, 1H); 6 5,4-6,1 (m, 3H); 6 7,0-8,4 (m, 7H).

En oppløsning av 70 0 mg av forb iidelsen fremstilt som beskrevet ovenfor, i 8 ml trifluoreddiksyre ble rørt ved 25° i 5 minutter. Oppløsningen ble tilsatt 20 ml vann og pH ble justert til 6 ved tilsetning av IN natriumhydroksyd. Det dannede bunnfall ble frafiltrert og lufttørket til D,L-7-(5-klor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksy1-syre. Isomerene ble skilt ved kromatografi over en C^g reversert fase siliciumdioksyd-gel-kolonne, idet eluering ble utført med en gradient av 1% eddiksyre, 0-30% acetonitril og 99-69% vann. Passende fraksjoner ble slått sammen, konsentrert ved fordampning av oppløsningsmidlet og lyofilisert , hvorved man fikk fremstilt følgende forbindelser: Eksempel 38A: L-7-(5-klor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre; og

Eksempel 3 8B: D-7-(5-klor-3-benzotienyl)glycylamido-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre.

NMR (DMSO-d6): 6 1,92 (s, 3H) ; 6 3,06-3, 58 (q, 2H) ; 6 4,8-5,0 (bred d, 2H) ; <5 5,57 (d, 1H); 6 7,2-8,1 (m, 5H) .

Benzotienylglycyl-cefalosporiner tilveiebragt ved hjelp av foreliggende fremgangsmåter er verdifulle antibiotika eller kan brukes som mellomprodukter for fremstilling av slike antibiotika. Forbindelsene er spesielt effektive mot en rekke forskjellige gram-positive bakterier,og de kan spesielt brukes for behandling av øvre luftveisinfeksjoner og lignende sykdommer som forårsakes av H. influensa, S. aureus, S. pyogenes og lignende. Forbindelsene er også effektive ved behandling av sykdommer som skyldes anaerobe cocci, så som Peptostrepto- coccus anaerobius, Peptostrept. intermedius, Peptostrept. productus, Peptococcus osaccharolyticus, P. prevotii,

P. avaerobius, Bacteroides fragilis, Propionibacterium acnes, Fusobacterium necrophorum og lignende.

En typisk og foretrukket forbindelse som tilveiebringes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er 7-(3-benzotienyl)glycylamido- 3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, og denne forbindelsen er illustrert i Eks. 9. Den antibakterielle aktivitet for denne forbindelse ble bestemt i en standard in vitro agar-fortynningsprøve mot en rekke forskjellige gram-positive og gram-negative mikroorganismer. De følgende tabeller angir typiske minimumshemmende konsentrasjoner (MIC-verdi) i yg/ml for flere forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, når disse blir bedømt mot de angitte mikroorganismer. MIC-verdi for flere kjente forbindelser er også angitt for sammenligning.

De foreliggende forbindelser har utmerket aktivitet mot anaerobe bakterier og mot haemophilus influenzae, noe som er vist i utvidede prøver hvor man brukte andre raser av mikroorganismer. Forbindelse fra Eks. 9 ble sammenlignet med kjente antibiotika og viste seg å ha langt sterkere virkning enn de denne forbindelse ble sammenlignet med. Tabell IV representerer typiske MIC-verdier mot en rekke forskjellige raser av Bacteroides fragilis og H. influenzae. De ovennevnte data viser klart at forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse har en sterk antibakteriell aktivitet.

I tillegg til å ha en antibakteriell aktivitet mot en rekke forskjellige mikroorganismer, da spesielt gram-positive organismer og anaerobe bakterier, har foreliggende forbindelse også vist seg å ha meget gunstige farmakokinetiske egenskaper i dyr. Når f.eks. 7-(3-benzotienylglycylamido)-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre ble tilført i rotter i en intravenøs dose på 20 mg/kg, viste det seg at plasmakonsentra-sjonen etter én time var 25,0 yg/ml og etter 4 timer var den 10,5 yg/ml.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse hadde også god stabilitet overfor 3-lactamaser. Tabell IV viser resultatene fra sammenlignende undersøkelser med flere cefalosporiner (jo lavere tall, jo større stabilitet overfor den angitte (3-lactamase) .

De gunstige farmakokinetiske egenskaper for de foreliggende forbindelser koblet med deres utmerkede antibakterielle aktivitet og med oral absorbsjon, gjør forbindelsene spesielt godt egnet for behandling av en rekke sykdommer som skyldes bakterier. Forbindelsene er spesielt godt egnet for behandling av pasienter som ikke er innlagt på sykehus eller i medi-sinske institusjoner, og egner seg godt for pasienter som lider av milde, øvre luftveisinfeksjoner som skyldes gram-positive mikroorganismer.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også anordninger for behandling av dyr eller pasienter som lider av bakteriesykdommer eller som man mistenker vil utvikle en bakterieinfek-sjon. Den antibakterielle behandlingsmetode ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter at man tilfører pasienten eller det dyr som trenger behandling en antibakteriell effektiv mengde av en benzotienylglycyl-cefalosporinforbindelse. Fremgangsmåten kan praktiseres terapeutisk eller profylaktisk. Den mengde av det aktive antibiotikum som tilføres vil være avhengig av den spesielle forbindelse som brukes, sykdommens utvikling og forskjellige forhold ved den pasient som behandles, foruten tilsvarende faktorer som vanligvis taes i betrakt-ning ved slike behandlinger. Normalt vil imidlertid forbindelsene tilføres i doser på fra 0,5 til 50 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis fra 1 til 10 mg/kg kroppsvekt. Slike mengder kan tilføres en gang pr. dag eller oftere etter behov, alt etter hvilken spesiell sykdom eller hvilken pasient som behandles. En typisk daglig dose for en voksen pasient vil være fra 200 til 500 mg/dag. De antibiotiske forbindelser som tilveiebringes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er aktive både oralt og parenteralt, og kan følgelig opparbeides i en rekke forskjelligerearater. Slike preparater inngår som en annen utførelse av oppfinnelsen. Preparater ifølge foreliggende oppfinnelse vil innbefatte 0,1 til ca. 95 vekt% av et aktivt benzotienylglycyl-cefalosporin-antibiotikum ifølge foreliggende oppfinnelse, sammen med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff eller fortynningsmiddel. Typiske preparater vil inneholde fra av 10 til ca. 60 vekt% aktiv ingrediens, fortrinnsvis fra 20 til 50%.

For hensiktsmessig oral tilførsel kan forbindelsen blandes med en rekke forskjellige fortynninqsmidler av den type som brukes for orale preparater, og opparbeides i tabletter, piller eller kan innkapsles i gelatinkapsler. Typiske bære stoffer eller fortynningsmidler som brukes innbefatter potet-stivelse, maisstivelse, sucrose, dextrose, mikrokrystallinsk cellulose, dikalsiumfosfat, algininsyre, acacia; smøremidler som magnesiumstearat; bindemidler som gummitragacant eller gelatin; smaksstoffer som peppermynteolje, kirsebær- eller jordbærsmaksstoffer, vintergrønnolje og lignende. Forbindelsene kan også opparbeides som sirup eller oppløsninger hvor man bruker kjente fortynningsmidler så som fettoljer,metyl-eller propylparabener, egnede farvestoffer og smaksstoffer. Forbindelsene kan også opparbeides i form av preparater som er egnet for vedvarende kontrollerte tilførsler av den aktive ingrediens over lengere tidsrom. Antibiotika ifølge foreliggende opfinnelse kan også opparbeides for parenteral tilførsel, f.eks. intravenøst, intra-muskulært eller subcutunøst, såvel som transdermalt. Slikereparater vil normalt inneholde fra 0,1 til 20 vekt% aktiv ingrediens. Typiske fortynningsmidler og bærestoffer for parenterale preparater kan f.eks. innbefatte isotonisk salt-oppløsning, fortynnet vandig dextrose, polyfunksjonelle ali-fatiske alkoholer eller blandinger av slike, f.eks. glycerin, propylenglykol eller polyetylenglykol. Parenterale oppløs-ninger kan også inneholde konserveringsmidler som fenetyl-alkohol, metyl og propylparabener eller thimerosal. Hvis det er ønskelig, kan fra 0,05 til 0,20 vekt% av et anti-oksydasjonsmiddel som natriummetabisulfitt eller natriumbi-sulfitt også tilsettes. For intravenøs bruk vil preparatene fortrinnsvis ha en begynnende konsentrasjon ned til ca. 0,05 til ca. 0,25 mg/ml aktiv ingrediens, mens man for intra-muskulær injeksjon vil ha en foretrukket konsentrasjon av den aktive ingrediens fra ca. 0,25 til ca. 0,50 mg/ml.

De følgende eksempler illustrerer typiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 39

Fremstilling av oral suspensjon

Sorbitoloppløsningen ble tilsatt 40 ml destillert vann, hvoretter man suspenderte benzotienylglycyl-cefalosporinet. Saccarinet, natriumbenzoatet og smaksstoffet ble så tilsatt

og oppløst. Volumet ble justert til 100 ml destillert vann. Hver ml sirup inneholder 5 mg benzotienylglycyl-cefalosporin-antibiotikum. Dette orale preparat er utmerket godt egnet for pediatrisk bruk.

Eksempel 39A

7-( 3- benzotienyl) glycylamino- 3- metyl- 3- cefem- 4- karboksylsyre

500 ml av en 25%-ig oppløsning av DMF i acetonitril ble an-bragt i en 5-liters 3-halset kolbe og avkjølt til -45°C. En oppløsning av 1 ml dimetylbenzylamin og 0,8 ml metansulfonsyre ble fremstilt i 4 ml DMF og tilsatt kolben. Til opp-løsningen ble det tilsatt 58 g (0,612 mol) metylklorformiat. 200 g (0,612 mol) av metylacetoacetat-enaminet av benzotienylglycin (som fremstilt i fremstilling 4) ble oppløst i 700 ml 25% DMF i acetonitril og oppløsningen ble avkjølt til -45°C. Enaminoppløsningen ble deretter tilsatt hurtig til den omrørte oppløsning av metylklorformiat, hvoretter blandingen ble om-rørt ved -45°C i ytterligere 30 minutter.

Silylesteren av 7-araino-3-metyl-3-cefem-4-karboksylat (7-ADCA) fremstilles ved suspendering av 7-ADCA i 700 ml 25% DMF i acetonitril. bis-trimetylsilylacetamid (118 g, 0,581 mol) ble tilsatt suspensjonen og omrørt i 25 minutter ved romtemperatur.

Silylesteren kan alternativt fremstilles ved behandling av

det suspenderte 7-ADCA med bis-trimetylsilylurea ved ca. 50°C.

Oppløsningen av det silylerte 7-ADCA avkjøles deretter til -45°C og tilsettes hurtig den omrørte blandede anhydridoppløsningen som fremstilt ovenfor.

Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -4 5°C i 30 minutter og fikk oppvarmes til -20°C, ved hvilket tidspunkt 6 30 ml IN HCL ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til ca. 0° og om-rørt i ca. 5 minutter, hvoretter 68 g(0,610 mol) semikarbacid-hydroklorid ble tilsatt.

pH-verdien ble regulert og stabilisert til 3,0 med konsentrert ammoniumhydroksyd. pH-verdien ble deretter hevet til 4,5 og etter tilsetning av krystalliseringskim til oppløsningen og langsom hevning av pH-verdien (sluttlig pH 5,2), ble produktet utkrystallisert.

Det krystallinske produkt ble filtrert, vasket med 400 ml 50:50 vann/acetonitril og vakuumtørket, og dette ga 172 g (73%) av tittelproduktet som har fysikalske egenskaper iden-tiske med de til produktet i Eks. 8.

Eksempel 40

Fremstilling av 250 mg kapsel

Ingrediensene ble blandet til man fikk en homogen blanding

og så ble blandingen innkapslet i gelatinkapsler. Slike kapsler kan tilføres oralt, f.eks. i en mengde på fra en til to hver dag.

Eksempel 41

Fremstilling av parenteral oppløsning

I en oppløsning av 700 ml propylenglykol og 200 ml destillert vann for injeksjon, ble det oppløst 20,0 g D-7-(3-benzotienylglycylamido)-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre-hydroklorid. pH på oppløsningen ble justert til 5,5 med saltsyre, hvoretter volumet ble justert til 1.000 ml med destillert vann. Prepa-ratet ble sterilisert, fylt i 5,0 ml ampuller som hver inneholdt 2,0 ml (som representerer 40 mg aktiv ingrediens) og lukket under en nitrogenatmosfære.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I: 7 8 hvor R og R uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, hydroksy, C^ -C^ -alkyl, C-^ -C^ -alkoksy, nitro, amino, C-^-C^-alkanoylamino, C-^-C^-alkylsulf onylamino og hvor R^ og R^ tilsammen kan danne en metylendioksygruppe; A og B er begge hydrogen, eller kan tilsammen danne en dobbeltbinding; R 2 er hydrogen, en aminobeskyttende gruppe, 3 2 3 hydroksy eller metoksy, og R er hydrogen, eller R og R tilsammen kan danne følgende gruppe

hvor M og L uavhengig av hverandre er C,-C.-alkyl; 4 14 R er hydrogen, metoksy eller metyltio; R* er hydrogen, metoksy, metyl, halogen, metoksymetyl eller vinyl; R^ er hydrogen, eller en karboksybeskyttende gruppe, forutsatt at R 2 bare er hydroksy eller metoksy når A og B danner en dobbeltbinding, og at A og B^ba-r-ej begge er hydrogen når R <3> er forskjellig fra hydrogen; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, karakterisert ved at manA) acylerer en forbindelse med formel II: ;med et acyleringsmiddel med formel III: ;eller et aktivert derivat av en slik forbindelse, hvor A, B, R1, R2, R , R^ og R^ er som definert ovenfor, hvoretter man eventuelt fjerner eventuelt tilstedeværende amino- eller karboksyl-beskyttende grupper; B) avblokkerer en beskyttende syre med formel I, hvor R er en karboksybeskyttende gruppe, for derved å fremstille forbindelse med formel I, hvor R er hydrogen; C) fjerner en aminobeskyttende gruppe - R 2 - fra en forbindelse med formel I, for derved å fremstille en forbindelse med formel I, hvor R 2 er hydrogen; D) og når det er ønskelig å fremstille en forbindelse 2 3 hvor R og R tilsammen danner en gruppe med formelen ;reagerer en forbindelse med formel I, hvor R 2 og R 3 begge er hydrogen med et keton med formelen: ;hvor M og L er som definert tidligere; eller E) reduserer en forbindelse med formel I, hvor A og B tilsammen danner en dobbeltbinding og R 2er hydroksy eller metoksy, for derved å fremstille en forbindelse med formel I, hvor A, B og R 2 er hydrogen; og F) hvis det er ønskelig, danner et salt av en forbindelse med formel I, eller G) hvis det erø nskelig omdanner et salt av en forbindelse med formel I til det frie aminet eller den frie syren.;2. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at 2 3 R og R tilsammen danner gruppen ;eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;3. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at A og B tilsammen danner en dobbeltbinding og R 2 er metoksy; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;4. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge ethvert av kravene 1-3, karakterisert ved at R <1> er ;eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;5. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge ethvert av kravene 1-3, karakterisert ved at R1 er ;eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;6. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 4 eller 5, karakterisert v e d at R 7 eller R 8 uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, hydroksy,C^ -C^ -alkoksy, nitro eller amino; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;7. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 6, karakterisert ved at R 7 eller R 8 er uavhengig av hverandre, hydrogen eller halogen; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse .;8. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 6 eller 7, karakterisert 7 8 ved at R og R begge er hydrogen, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;9. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I, ifølge ethvert av kravene 1-8, karakterisert ved at R^ er metyl, klor, metoksy, hydrogen, metoksymetyl eller vinyl; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;10. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge krav 9, karakterisert ved at R er metyl eller klor; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;11. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge ethvert av kravene 1-10, karakterisert ved at R 4 er hydrogen; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;12. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse med formel I ifølge ethvert av kravene 1-11, karakterisert ved at R <6> er hydrogen; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse.;13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7-[D-(3-benzotienyl)-glycylamido]-3-mety1-3-cefem-4-karboksylsyre; eller et farma-søytisk akseptabelt salt av denne forbindelsen.;14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7-[D-(6-fluor-3-benzotienyl)glycylamido]-3-mety1-3-cefem-4-karboksylsyre, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av denne forbindelse.;15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7-[D-(5-fluor-3-benzo tienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av denne forbindelse.;16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7-[D-(3-benzotienyl)glycylamido] -3-klor-3-cef em-4-karboksylsyre , eller et farmasøytisk akseptabelt salt av denne forbindelse.;17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7-[D-(6-klor-3-benzotienyl) glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, eller et farma-søytisk akseptabelt salt av denne forbindelse.;18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 7-[D-(6-klor-3-benzotienyl)glycylamido]-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av denne forbindelse.;19. Kjemisk forbindelse med formel I eller et farma-søytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, karakterisert ved å være fremstilt ved en fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-18.;20. Kjemisk forb indelse med formel I ifølge krav 1,1 v karakterisert ved at R <2> er en aminobeskyttende gruppe, eller at A og B tilsammen danner en dobbelt- i ( y^^^ i binding, R 2 er hydroksy eller metoksy, eller R 6 er en karbok-// sybeskyttende gruppe.*