NO840146L - Bestrykningsinnretning for belegging av loepende varebaner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en bestrykningsinnretning for belegging

av løpende varebaner, som angitt i innledningen til patent-

krav 1. En slik innretning er kjent fra US-PS 4.250.211

Slike bestrykningsinnretninger har vanligvis et påføringsverk

og en etter dette anordnet sjaber innretning. Sjaberen, som utgjør en bestanddel av sjaber innretningen, bevirker en av-stryking av bestrykningsmassén, som vanligvis tilføres til

den av en motvalse førte materialbane med et visst overskudd. Påføringsverket har et kammer for bestrykningsmassén. Dette kammer har en avlang åpning som strekker seg på tvers av varebanen og parallelt med motvalsen. For å kunne trykkpåføre bestrykningsmassén i påføringssonen, som befinner seg mellom kammeret og motvalsen henholdsvis varebanen, er sjaberelementet gjerne plassert direkte ved avløpssiden til den nevnte åpning

i påføringskammeret. Sjaberelementet er hensiktsmessig en av-strykingskniv. For avtetting av påføringssonen på innløps-

siden er det på kammerets innløpssidevegg anordnet en avtett-ende eller strupende plateformet vegg som med sin øvre ende danner en strupespalte mot varebanen. For avtetting av på-føringssonen på sidene, mellom strupeveggen og sjaberelementet, og for å hindre at bestrykningsmasse går ut i området ved vare-banens sidekanter, er det anordnet bestrykningskan Pb'egrensere.

Disse bestrykningskantbegrensere kan ved sine mot varebanen vendte ender enten ha en tetningsspalte i en labyrinttetning, eller kan på annen måte samvirke med varebanen eller motvalsen for avtetting av påføringssonen for å hindre at bestrykningsmasse går ut. Da påføringssonen er fyllt med bestrykningsmasse, vil det alltid forefinnes en viss spalt mellom bestrykningskantbegrenserens tetningskanter og varebanen, hvori-gjennom bestrykningsmasse kan strømme ut.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe midler hvormed

den ut over bestrykningskantbegrenserens tetningskanter strømm-ende bestrykningsmassemengde holdes så liten som mulig, sam-

tidig som en homogen bestrykningsmasse tilføres varebanen. Avledningen av bestrykningsmassén vil medføre en viss trykk-senkning, slik at den ut over kantbegrenserens tetnings-

kanter strømmende bestrykningsmassemengde vil få noe tilbake.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en innretning som angitt i krav 1, med de i karakteristikken angitte kjennetegn.

Som følge av det i påføringssonen herskende trykk vil det i den nnye innretning i området ved bestrykningskantbegrenseren, stadig føres bort en viss mengde bestrykningsmasse fra på-føringssonen. Derved hindres en oppstuving av bestrykningsmasse i påføringssonen under bestrykningskantbegrenseren, henholdsvis man unngår lengre oppholdstider for bestrykningsmasse her, slik at man unngår at bestrykningsmassén på sett og vis eldres, fortykkes og således, dersom den allikevel kommer over på varebanen, der tilveiebringer striper og uregel-messigheter i belegget.

Det er fordelaktig dersom det i avledningskanalen henholdsvis

i avledningen for bestrykningsmassén anordnes et av et strupe-organ påvirket strupested, slik at man derved kan regulere mengden av avledet bestrykningsmasse. Man ønsker naturligvis bare en avledning av en minst mulig bestrykningsmassemengde, dvs. en mengde som vil være tilstrekkelig til å gi den ønskede virkning.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et frontutsnitt av den høyre siden av

en bestrykningsinnretning ifølge oppfinnelsen,

mens

fig. 2 viser et tverrsnitt etter snittlinjen II-II i

fig. 1.

Fig. 1 og 2 viser et påføringsverk som har en respektiv be strykningskantbegrenser i området ved de to valseender. På-før ingsverket har en av flere enkeltdeler sammensatt hoved-bærer 1 som går parallelt med en motvalse 2. Motvalsen 2 roterer i retning av pilen 22 og understøtter en papirbane 3,

i det minste i det området hvor papirbanen løper forbi påførings-verket. Hovedbærerens fremre vegg 5 og bakre vegg 6 danner sammen et kammer 7 for bestrykningsmassén. Bestrykningsmassén står fortrinnsvis under trykk. Kammeret 7 er ved sine sideveis plasserte ender lukket med sidevegger. Kammerets 7 fremre og bakre vegg går oppover dyseaktig mot hverandre og danner en åpning 4 som ligger rett overfor motvalsen henholdsvis papirbanen 3. Den fremre vegg 6 er svingbart lagret i forhold til den bakre vegg, slik at kammeret 7 kan åpnes og rengjøres. Eventuelt kan man derved også stille inn dyseåpningens dimen-

En bestrykningskniv 8 trykkes mot den bakre vegg 5 ved hjelp av en hydraulisk trykkslange 9. Denne trykkslangen kan tilføres et trykkmiddel slik at den presses mot kniven. For å trykke kniven mot papirbanen er det anordnet en bladf jaer 10 hvis form er tilpasset knivens form. Denne bladfjær er ved sin nedre ende trykket mot en vegg 11 i hovedbæreren 1 ved hjelp av anslag på en trykkbjelke 13. Trykkbjelken er svingbart opplagret i hovedbæreren 1 ved hjelp av boltledd 14 og 15, idet sistnevnte kan være forbundet med stempelstangen i en hydraulisk sylinder. For å presse bladfjæren mot bestryknings-

kniven er det i trykkbjeikens 13 øvre del anordnet en trykkslange 12 som belaster bladfjæren med en bestemt kraft i samsvar med det tilførte trykkmiddel.

På kammerets 7 fremre vegg 6 er det festet en strupeplate 16 hvis kantparti 18 er meget tynt. Strupeplaten har en fri øvre kant 19 som ligger overfor papirbanen, men i en viss avstand fra denne, slik at det dannes en spalt 17 mellom strupeplatekanten og papirbanen. Denne spalt er forholdsvis smal og er mindre enn 2,5 cm.

I begge ender av påføringsverket avtettes rommet mellom bestrykningskniven 8 og strupeplatens kant 18 av en respektiv bestrykningskantbegrenser, her generelt betegnet med 23.

Denne bestrykningskantbegrenser står i dette tilfelle i be-røring med de øvre deler av veggene 5 og 6, bestrykningskniven 3 og strupeplatekanten 18, har bare en liten spalt mot papirbanen 3 og lukker sidene til dyseåpningen 4. På denne måten begrenses en påføringssone 21.

Ved drift av påføringsverket blir bestrykningsmasse under tilstrekkelig trykk og i en mengde tilstrekkelig til helt å fylle kammeret 7, tilført strupespalten 4 og påførings-sonen 21, slik at det kan danne seg en jevn strøm av bestrykningsmasse, med et visst overskudd, hvilken strøm går mot papirbanens bevegelsesretning og gjennom den trange spalten 17 mellom strupeplatens øvre kant 18 og papirbanen. Derved tilveiebringes det en væsketetning mellom denne kanten og papirbanen, slik at bestrykningsmassén holdes under trykk i påføringssonen. Det overskudd av bestrykningsmasse som strømmer gjennom strupespalten 17 vil således danne en væsketetning på innløpssiden mot papirbanen. En slik væsketetning vil ha en minimal friksjon, den vil trekke luft fra området ved den hurtigløpende papirbane og vil hindre at denne luften danner striper i belegget på papirbanen.

Ved vanlige bestrykningskantbegrensere vil den inn i påførings-sonen strømmende bestrykningsmasse ved sideendene til sonen og dyseåpningen 4 strømme direkte til bestrykningskantbegrenseren og det vil da, særlig på grunn av trykket i bestrykningsmassén, forekomme en kraftig lekkasje av bestrykningsmasse gjennom bestrykningskantbegrenseren. Med den ifølge oppfinnelsen foreslåtte utforming av bestrykningskantbegrenseren vil denne bestrykningsmasselekkasje ved endene reduseres i vesentlig grad. Bestrykningskantbegrenseren ifølge oppfinnelsen innbe-fatter en strupeskyver 24 og en sidetetning 20. Strupeskyveren 24 har en avlang grunnform og har et utspring 25 ved den ene sidekant, samt et utspring 26 med svalehaleform ved den øvre enden. Det tilsvarende spor, for opptak av svalehalen 25, er uttatt i veggen 5 i hovedbæreren, i området ved strupeåpningen, slik at strupeskyveren kan føres glidende i området ved dyseåpningen 4, for derved å kunne tildekke en del av denne. Sidetetningen 20, som fordelaktig er oppbygget som anvist i US-PS 4.327.662, er anbragt på enden av en avlang bærer 27 for fast-holding på strupeskyveren 24. Fastholdingen skjer ved hjelp av svalehalen 26, på en slik måte at sidetetningen 20 kan for-skyvés langs strupeskyveren 24 til en bestemt stilling i forhold til papirbanens 3 sidekant. Bestrykningskantbegrenseren 23 ligger tettende an mot de øvre endene til veggene 5 og 6, samt mot bestrykningskniven 8 og strupeplatekanten 18, og sidetetningen 20 øvre ende har bare en liten avstand fra papirbanen 3, for derved å gi en avtetting av påføringssonens 21 endesider. Det dreier seg her i hovedsaken om en labyrinttetning, og virkemåten er nærmere beskrevet i US-PS 4.327.662.

Som nevnt er strupeskyveren 24 forstillbar, for å kunne tildekke et visst område ved påføringssonens endeside, henholdsvis endene av strupespalten 4. Strupeskyveren 25 rager et stykke forbi sidetetningen 20 og inn i påføringssonen. Den i påføringssonen innførte bestrykningsmasse vil således ikke direkte treffe området ved sidetetningen 20. Dette medfører at bestrykningsmassén som befinner seg i nærheten av sidetetningen 20 vil være relativt rolig, og dette bidrar til å nedsette lekkasjen av bestrykningsmasse forbi sidetetningen til et minimum. Selvfølgelig kan en begrenset mengde av bestrykningsmasse unnvike gjennom sidetetningen, fordi man nødveneigvis må ha en spalt mellom sidetetningen og papirbanen, og derfor er det i strupeplatekanten uttatt utsparinger 29 som befinner seg sideveis utenfor sidetetningen 20. Hensikten med disse utsparinger er å oppnå en tilsiktet og kontrollert bortledning av denne overskytende, utgående bestrykningsmasse. Bestrykningsmassén strømmer så over strupeplaten 16 og den dertil festede ledeplate 18 og ned i et ikke vist oppfangingskar.

For å lette innstillingen av strupeskyveren og sidetetningen er det anordnet lagerbolter 30 og 31. Disse bolter kan ha betjen-ingshåndtak. For å hindre en utilsiktet forstilling av strupeskyveren er det anordnet en slisset lask 32 som i den ene enden er svingbart opplagret på bolten 30 og ved sin andre ende er

løsbart og forstillbart forbundet med en forlengelseslist 33

på hovedbæreren 1 ved hjelp av bolten 34. Sidetetningen 20 vil etter sin innstilling holdes i denne stilling som følge av friksjonen i strupeskyverens 24 føring. Denne friksjonen er stor nok til å hindre at sidetetningen beveges vekk fra papirbanens firkant, mot væsketrykket. På den annen side er friksjonen liten nok til at sidetetningen ved hjelp av bolten 31 kan innstilles under drift av påføringsverket.

Under strupeskyveren 24 henholdsvis bestrykningskantbegrenseren 23 er det på hver side av påføringssonen 21 anordnet en avledningskanal 35 fra påføringssonen. I dette tilfelle er avlednings-kanalene anordnet i de ikke nærmere beregnede sidevegger i på-før ingskammer et 7. Kanalen er ved hjelp av en ledning 36 forbundet med et samlekammer 37 for overskytende bestrykningsmasse. Herfra kan bestrykningsmassén gå gjennom en ledning 38 og tilbake til kammeret 7, eventuelt etter en opparbeiding. I avledningen for bestrykningsmassén er det etter åpningen 35 anordnet et strupested som kan innstilles ved hjelp av en strupeskrue 39. Avledningen 36 er ved hjelp av et koplings-stykke 41 og en tetning 40 tilknyttet avledningskanalen 35.

Gjennom den sideveis avledningskanal 35 vil en viss mengde

av bestrykningsmasse ledes bort fra området ved påførings-sonen 21 under strupeskyveren 24 henholdsvis bestrykningskantbegrenseren 23. Derved hindres at det her samler seg opp bestrykningsmasse som forblir der i lengre tid og som således eventuelt ville kunne fortykkes eller blir seigt-flytende og ville kunne føre til ujevnt belegg på varebanen.

Eventuelt kan avledningskanalen 35 enten plasseres i kammerets 7 fremre vegg 6, dersom man kan utelate platen 16, eller den kan anordnes i skyveren 24. Disse anordningsmuligheter er vist med stiplede linjer i fig. 1 henholdsvis 2.

Claims (3)

1. Bestrykningsinnretning for belegging av løpende varebaner, særlig papirbaner, med et kammer for tilføring av bestrykningsmasse gjennom en avlang, smal, i hovedsaken parallell til den motvalse.som fører varebanen i kammerområdet forløpende ut-løpsåpning i kammeret, og med et direkte bak den på kammerets avløpsside i området ved utløpsåpningen forhåndenværende kammer-vegg eller kammerveggdel anordnet sjaberelement, idet det mellom varebanen henholdsvis motvalsen, sjaberelementet og kammerets utløpsåpning dannes en påføringssone som på avløpssiden til kammeret henholdsvis dets utløpsåpning begrenses av en strupeplate og sideveis, ved de to valseender, er avtettet med en bestrykningskantbegrenser med holdedel, som eventuelt er utformet som strupeskyver, karakterisert ved at det i området ved kammerets (7) utløpsåpning (4) og i området ved bestrykningskantbegrenseren, i holdedelen til begrenseren og/eller i det minste i en av kammerveggene, er anordnet en fra kammeret 7 utførende avledningskanal (35) .

2. Bestrykningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det i avledningskanalen (35) eller i den dertil knyttede avledning (36) er anordnet et strupested.

3. Bestrykningsinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at avledningen (36) er tilknyttet en samlebeholder (37) for overskytende bestrykningsmasse.