NO834328L - Framgangsmaate og anordning for montering av stolpe eller stolpefundament - Google Patents

Description

Framgangsmåte og anordning for montering av stolpe

eller stolpefundament.

Foreliggende oppfinnelse angår en framgangsmåte

og en anordning for montering av en stolpe eller et stolpefundament. Mer spesielt gjelder det i første rekke en slik framgangsmåte, der stolpen kan drives ned i såvel naturmark som komprimerte utfyllinger bestående av leire, morene, grus, sand, asfalterte og platebelagte overflater og liknende, men oppfinnelsen omfatter også muligheten til å montere stolpen i et hull opptatt i berg eller annet hardt materiale. Med stolpe anses i denne sammenhengen alle tenkelige typer av stolper så som stakittstolper, stengselstolper, anvisningsstolper for vann, elektrisitet, avløp osv. stolper for trafikkskilt og vegmerker, parkometer, papirkurver, jordfaste benker, elektriske skap osv. Et spesielt område for oppfinnelsen er montering av en mindre stolpe, som utgjør et feste for en større stolpe,

f. eks. et trafikkskilt, ei trafikkanvisningstavle eller 1iknende.

Ved montering av stolper i mark med jordart bestå-

ende eksempelvis av leire, morene, grus eller sand eller annet forholdsvis hardt underlag har man tidligere i mange fall brukt å spette opp et hull og drive stolpen ned i dette hullet ved hjelp av slegge eller en annen tung gjenstand. Neddrivingen av en stolpe på denne måten utgjør et tungt og besvær-

lig arbeid, spesielt ved høye stolper, da man kan bli nødt til å ha med seg stige eller liknende middel for å nå opp til å slå ned stolpen. En stolpe slått ned på en slik måte kan også ganske lett vris rundt sin lengde akse og er derfor ikke gunstig som marke^/ringsstolpe eller som fundament for et anvisningsskilt eller liknende. Den kan også lett komme til å løsne eller bikke i marken.

For å forankre stolpen sikrere i marken slik at den ikke kan vris, løsne eller bikke i marken, har man brukt å grave ei grop og fylle denne med betong samt skyve stolpen ned i den myke betongen. Også dette utgjør et tidssløsende og tungt arbeid, og man må ved monteringen av stolpen med-

føre verktøy, betong osv. Vanligvis er man nødt til å støtte opp stolpen til betongen har stivnet. Også i dette tilfellet kan det være risiko for at hele betongklumpen med stolpen løsner i marken på grunn av mekanisk påvirkning, ved tele-løsning osv., ettersom man av praktiske grunner ikke bruker å grave gropa for stolpen så dyp at den ligger under telegrensa, og da betongklumpen danner ei temmelig stor overflate for påvirkning av tele.

En annen vanlig måte for å forankre stolpen består

i at man graver et hull hvori man plasserer et betongfundament som man kjører stolpen ned i.For at stolpen skal bli stabil kreves det at fundamentets overflate belegges med eksempel-

vis asfalt, da det normalt er vanskelig å komprimere gjen-fyllingsmassene rundt fundamentet.

Ved montering av stolper i berg bores et hull i berget, og stolpen skyves ned i dette hullet og sikres mot vridning ved hjelp av kiler eller ved at borehullet før eller muligens etter nedføringen av stolpen i hullet fylles med en masse så som betong, svovel, lim, plast eller liknende.

Også i dette tilfellet må stolpen støttes i ei viss tid, og

man må ved montering av en stolpe likeledes medbringe en del ulike verktøy samt en form av masse for sikring av stolpen mot vridning og mot uønsket opptrekking fra borehullet.

Foreliggende oppfinnelse sikter til å løse problem-ene ved de tidligere kjente metodene for å montere stolper og å fremskaffe en framgangsmåte og en anordning for montering av stolper i første rekke i naturmark og komprimerte utfyllinger bestående av leire, morene, grus, sand, asfaltbelagt mark osv. men også i harde underlag som i berg og betong osv.

Ifølge oppfinnelsen formes stolpen i sin nedre ende med en eller flere utadrettede vinger, og på stolpen festes en hullforsynt separat hammer av passende form og med passende vekt og med stolpen løpende gjennom hullet i hammeren og med hammeren hvilende mot overkanten av stolpens vinge eller vinger, hvoretter hammeren løftes og slippes til stolpen er drevet ned til ønsket dybde i marken. Dybden bør være så stor at vingene i sin helhet er nedrevne i marken. I sluttfasen av neddrivingen pakker hammeren til marken eller jorda rundt stolpen og eventuelt også ovenfor vingene. Etter løstaking av hammeren kan stolpen anvendes direkte, men ifølge oppfinnelsen kan en grovere og høyere stolpe skyves ned over den i marken neddrevne stolpen og sikres mot -vridning og opptrekking.

En anordning for gjennomføring av den beskrevne framgangsmåten består ifølge oppfinnelsen av en stolpe, som i sin nedre ende er forsynt med en eller flere utadrettede vinger, fortrinnsvis trekantede vinger med spissen rettet nedover, og en hammer med et enkelt gjennomgående hull som er noe større enn stolpens diameter, og der hammeren er utført med et aksielt spor, som strekker seg gjennom sylinderveggen, og som er like bredt som eller noe bredere enn diameteren på stolpen, slik at hammeren kan festes på stolpen ved helt enkelt å skyves på radielt i sideretning, slik at stolpen kommer inn i hammerens sen-trale, aksielle hull. Alternativt kan hammeren utformes som to halvsylindrer, som er forbundet ved hengsler med hverandre og kan låses mot hverandre i. sammenslått stilling, og der hammeren er forsynt med to eller flere løftehåndtak. Hammeren har en størrelse og vekt passende for formålet, og for normale tilfeller kan ei vekt på ca. 10-30 kg være gunstig. Hammeren har iallfall i sin nedre ende ei anslagsflate av en viss minste dimensjon, slik at hammeren uten å skjære inn i vingene kan slås an mot vingenes overkant ved neddrivingen av stolpen i marken. For stabil montering av en grovere og høyere ytterstolpe på den i marken neddrevne stolpen er vingene ved sin overkant og inntil stolpens periferi utformet med nedskårne spor som danner en omskrevet sirkel med diameter lik med eller ubetydelig større enn diameteren på den grovere og lengre stolpen som skal monteres. For stabilisering av den grovere og lengre ytterstolpen kan innerstolpen eller fundamentstolpen være forsynt med en eller flere ringer av et elastisk materiale som gummi eller plast, som holder ytterstolpen sikret og sentrert på fundamentstolpen. Det er også mulig å utforme sporene i vingenes øvre og indre kanter som bajonett-liknende spor, og å utforme ytterstolpen med motsvarende bajonetthaker for inngrep i disse bajonettsporene ved at ytterstolpen i sin nedførte stilling vris i forhold til støttestolpen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med hensyn på ei foretrukket utføringsform av framgangsmåten og anordningen

og i tilslutning til vedlagte tegninger.

På tegningene viser figur 1 ei utførelsesform av en anordning ifølge oppfinnelsen for montering av en stolpe i marken. Figur 2 viser hammeren som tilhører anordningen i figur 1 i åpen stilling. Figur 3 viser ei alternativ utføringsform av hammeren. Figur 4 viser ei modifisert utføringsform av innerstolpen i anordningen, som kan anvendes i kombinasjon med en delvis vist ytterstolpe. Figur 5 viser ei ytterligere utfør-ingsform av en stolpe ifølge oppfinnelsen, og figur 6 viser et stolpearrangement ifølge oppfinnelsen med en indre støttestolpe, på hvilken en ytre trafikkmarkeringsstolpe er montert. Den i figur 1 viste anordningen består vanligvis av en fundamentstolpe 1 og en hammer 2 for neddriving av fundamentstolpen i marken. Fundamentstolpen 1 består av et rør eller ei stang 3, som kan være spisset eller plateforsynt i sin nedre ende 4, og på et sted et lite stykke ovenfor den plateforsynte enden 4

er forsynt med et antall utestående vinger 5. I det viste tilfellet er antall vinger tre stykker, som er et passende antall for dels å forhindre en vridning av stolpen rundt sin vertikale akse når stolpen er neddrevet i marken, dels også for å forhindre at stolpen bikker i noen retning. Eventuelt kan stolpen utformes med bare to vinger, som da kan monteres i en viss vinkel med hverandre, f.eks. en vinkel på mellom 30° og 150 . Antallet vinger kan imidlertid være større eller mindre enn tre avhengig av hvilken effekt man ønsker. I noen tilfeller kan det kanskje være ønskelig at stolpen gir etter ved en viss påvirkning, f.eks. påkjørsel, og i slike tilfeller kan stolpen forsynes med ibare en vinge eller to vinger anordnet i rett linje med hverandre, og hvordan stolpen plass-eres med vingene i retning etter den tenkelige påkjørselen. Vingene, som er trekantede med spissen 6 vendt nedover, er fastsveiset mot fundamentrøret 3 radielt utstående fra dette.

I visse fall, f.eks. ved stolper beregnet for montering i borede hull i harde underlag som berg eller betong, kan det være gunstig å montere vingene i en vinkel mot radien, slik at vingene får en tilbøyelighet til å krøkes og rulles rundt stolpen ved inndrivingen i hullet. Vingene er gunstig utformet med en horisontal overkant 7, slik at hammeren 2 får størst mulig støtflate mot vingene. For å øke anleggsflata mellom hammeren og vingene kan vingene utformes med en fortykket over kant eller ved at vingene utformes med en i rett vinkel bøyd øverste flate som antydet ved en av vingene i figur 1. Det er også mulig å sveise på et stykke materiale inntil overkanten på vingens ene eller begge sider.

Normalt er stolpen etter neddrivingen låst med tilstrekkelig styrke mot opptrekking fra marken, men om: man ønsker å øke denne opptrekkingssikring ytterligere, kan en eller flere av vingene på et sted langs sin skrå ytterkant utformes med en mothake 8, som dannes ved at en vinkelsliss tas opp i vingen og at den slissede delen bøyes ut noe fra vingens plan som antydet på en av vingene i figur 1.

Fundamentstolpen 1 kan anvendes separat, f.eks. som

stolpe for stakitt, stengsél, holder for papirkurver og parko-metre o.l. eller som holdere for små markeringsskilter, f.eks. for markering av markforlagte vann- og avløpsanordninger eller elektriske anordninger. I mange fall trengs det imidlertid en stolpe som er grovere eller høyere enn fundamentsstolpen, eller omvendt kan det anses fordelaktig å bruke en forholdsvis svak fundamentstolpe som bærende konstruksjon for en kraftigere ytterstolpe. I dette fall utformes vingene 5 gunstig med sin overkant inntil røretfeller stanga 3 med utskjæringer 9 med en dybde som er tilstrekkelig for å danne holdere for en ytterstolpe og med en bredde som danner en omskreven sirkel som er lik med eller ubetydelig større enn omkretsen eller bredden på ytterrøret. For at man skal få en sikker fastsetting av ytterstolpen i forhold til innerstolpen, kan de utskårne sporene i vingene utformes som bajonettliknende spor som vist med sif-rene 9a i figur 4, og hvorved ytterstolpen er utformet med kileformede utspring 9b anordnet for å gripe låsende inn i bajonettsporene 9a ved en innbyrdes vridning av stolpene.

Det skal i denne sammenhengen påpekes at fundamentstolpen og/eller ytterstolpen ikke nødvendigvis skal være sir-kulære som vist i figurene, men at en eller begge like godt kan ha firkantet eller hvilken som helst annen tverrsnittform for å fremskaffe eller muliggjøre spesielle effekter.

Holderen 2, som vises i figurene 1 og 2, består av to halvsylindrer 10 og 11, som er leddet forbundet med hverandre ved hjelp av hengsler 12. Diametralt mot hengslene er hver halvdel utformet med samvirkende middel for låsing av hammeren 2 i sammenslått stilling, f.eks. låshaker 13 og 14 anordnet for å samvirke med en avtagbar splint 15. Hammeren utformes passende med slik lengde at den lett kan styres på fundamentstolpen ved løfting og nedslipping, og iallfall i sin underkant bør den utformes med slik tykkelse at den gir en tilstrekkelig stor anleggsflate mot vingenes 5 overkant for at vingene ikke skal skades ved neddriving av stolpen i marken eller i berg- eller betonghullet. Ved høye hammere bør det være to låsorgan, ett oventil og ett nedentil. For løfting av hammeren er den forsynt med to stykker løftehåndtak 16. Hammeren er utført med ei vekt passende for handtering av en eller muligens to personer, f.eks. ei vekt på 10-30 kg, hvis vekt er fullt tilstrekkelig for neddriving av stolpen såvel i hard mark som på asfalterte eller platebelagte overflater.

Hammeren kan også være anordnet for tilkopling til

et maskinelt organ for påvirkning av hammeren, f.eks. en hydraulisk eller pneumatisk vibrerende bergboremaskin, og for det formålet kan den øvre delen av hammeren være utformet med en borenakke for tilkopling til boremaskinen. Høyfrekvente slagvibrasjoner fra bergboremaskiner kan drive støttestolpen ned i marken like vel som de lavfrekvente slag som oppnås ved manuell handtering av hammeren.

For å øke hammerens 2 anleggsflate mot stolpevingene kan underkanten på hammeren utvides, f.eks. ved at en ring av passende materiale sveises fast på utsida av hammeren som antydet med de stiplede linjene på figur 1. Samtidig eller alternativt kan, som nevnt tidligere, vingene utformes med ei utvidet øverste flate. Ved ihendehavende av korte stolper kan hammeren utgjøres av en lukket ringsylinder, som monteres på stolpen ved å tres på ovenifra, og som løftes bort fra stolpen oppover når stolpen er drevet ned til ønsket dybde i marken. Alternativt kan hammeren utformes med et aksielt spor som strekker seg gjennom hele sylinderveggen som vist i figur 3. Sporet må være minst like bredt som stolperøret, og hammeren monteres ved å skyves sidelengs inn over stolperøret. Etter neddriving av stolpen til ønsket dybde i marken tas hammeren bort på motsatt måte.

Ved bruk av den beskrevne anordningen i naturmark eller komprimert utfylling bestående av leire, morene, grus eller sand, eller på asfalterte eller platebelagte overflater går man fram på følgende måte. Etter markering av det stedet der stolpen skal drives ned stilles fundamentstolpen 1 med sin med sin nedre ende eller spiss 4 mot marken, hammeren 2 monteres i den åpne stillingen vist på figur 2 på stolpen 1

og stenges og sikres med splintene 15 i låsehakene 13,14, hvoretter hammeren gjentatte ganger løftes et visst stykke, f.eks. 4-6 decimeter, og slippes slik at", den slår an mot oversida på vingene. Om stolpen ved neddrivingen i marken skulle støte på en stein eller annen hard gjenstand virker den av seg selv fra steinen og fortsetter ned i marken ved sida av steinen. Vingene fungerer da som stabilisatorer, slik at stolpen holdes vertikalt. Når stolpen er drevet ned slik at vingene med sin overkant er forlagt i eller noen decimeter under markplanet er stolpen fullt neddrevet, og marken rundt stolpen har samtidig blitt hardt komprimert ved at hammeren med sin underkant pakker marken samtidig med neddrivingen av stolpen.

Om man. skulle ønske å pakke marken over og ved sida

av vingene ytterligere, påfylles jord, grus eller sand over den fordypningen i marken som dannes av hammeren, og man løfter og slipper hammeren ytterligere noen ganger, eventuelt med ytterligere påfylling av jord, grus eller sand, hvorved marken pakkes hardt både ved sida av og ovenfor vingene.

Når fundamentstolpen er drevet ned i marken, kan ytterstolpen skyves på ovenfra. Ytterstolpen 17, som vises i utgangsstilling i figur 4 og i fullt montert stilling på

figur 6, sikres i utskjæringene 9 i vingenes overkant slik at den står stødig. I tilfelle ytterstolpen 17 har vesentlig større innerdimensjon enn fundamentstolpens 1 ytterdimensjon, eller om man vil unngå direkte metallisk kontakt mellom rør-delene, monteres en eller flere ringer 18 av gummi eller annet elastisk materiale lpå fundamentstolpen 1 før ytterstolpen 17 skyves på. Gummiringene medfører at stolpen ikke kan vris rundt fundamentet. Friksjonen mellom ytter- og innerstolpen med-fører også at det kreves relativt stor kraft for å dra av ytterstolpen. Om man vil ha ytterstolpen helt fast forankret, for-segles den øvre gummiringen ifølge figurene med en konisk ring av stål eller plast som låser ringen og dermed ytterstolpen om ytterstolpen skulle begynne å bevege seg oppover. På ytterstolpen kan det på vanlig måte monteres tavler, skilter, trafikk-lys eller hvilke som helst andre organ på i og for seg kjent måte, som vist i figur 6.

For å hindre at ytterstolpen vrir seg på fundamentstolpen kan innerstolpevingene og ytterstolpen forsynes med bajonettliknende organ 9a og 9b som vist på figur 4, eller så kan ytterstolpen slisses noe i underkanten, slik at ytterstolpens slisser låser stolpen mot vingene, eller så kan et mekanisk låseorgan så som en låsskrue monteres mellom ytterstolpen og fundamentstolpen.

Som nevnt sikres fundamentstolpen raskt og enkelt

i marken samtidig som marken omkring stolpen pakkes kraftig. Derved forhindres effektivt at stolpen vrir seg eller bikker i noen retning og også fra utilsiktet å kunne dras eller skyves opp av marken. Ved stolpens lille transversale påvirknings-flate motstår den i høy grad t.o.m. telehiv. Om man vil øke sikkerheten mot utilsiktet oppskyvning eller oppflytting, utformes stolpen, som nevnt tidligere, med en eller flere mothaker 8, som ikke nevneverdig hindrer neddrivingen av stolpen, men derimot utgjør et sterkt hinder mot opptrekking av stolpen.

Ved montering av stolpen på asfaltbelagte gater, veger eller fortau går man fram på samme måte som ved montering i mark. Ved at fundamentstolpen ifølge utføringsformen i figur 1 er spisset eller platebelagt i den nedre enden 4 greier den uten større problem å trenge gjennom selv tykke asfalt-

lag ved påvirkning av hammeren, og stolpen drives ned gjennom asfalten med så små skader i asfalten at denne normalt ikke en gang trenger å repareres.

Om stolpen skal brukes på steder der overflaten er forsynt med kvadratiske betongplater, eksempelvis ved gang-baner og torg, kan vingene fastsettes på en slik måte at de følger mønsteret/fugene i platesettingen. Dette innebærer at man ved anvending av et fundament til papirkurv, sykkelstativ, midlertidig eller permanent avstengning med rekkverk i på-bebyggelse o.s.v. ikke trenger å gjøre flere inngrep enn med hoggmeisel å slå bort et hjørne på ei betongplate og deretter slå ned stolpen/fundamentet.

Ved neddriving av fundamentstolpen i hull i berg eller betong sørges det for at hullet er noe videre enn stolpen, og vingene 5 festes passende i en mot radien avvikende vinkel mot røret eller stanga 3. Neddrivingen skjer på samme måte som ved neddrivingen i mark. Under neddrivingen bøyer vingene seg ettersom stolpen drives dypere ned i hullet, og vingene 5 kommer mer eller mindre til å vikle seg rundt røret 3

og derved danne en kileforbindelse mellom røret 3 og hullet i berget eller betongen, som hindrer såvel vridning og bikking som opptrekking fra hullet.

For å.lette neddrivingen av en stolpe i det fall

at stolpen støter på en stein eller en annen hard gjenstand kan den nedre delen 19 på de trekantede vingene anordnes frie fra stolpen, slik at disse nedre deler kan bøye av til den ene sida og på en måte styre vingen og dermed hele stolpen forbi den harde gjenstanden i marken den harde gjenstanden i marken.

Ifølge ei annen utføringsform av oppfinnelsen, som vises i figur 5, er vingene 5 montert i en vinkel mot stolpens aksialretning eller i skrueform, slik at stolpen skrus ned i marken. Derved blir stolpen også automatisk sikret mot opptrekking fra marken.

Ifølge ytterligere ei annen utføringsform av oppfinnelsen er den nedre delen på hammeren slisset i aksiell retning, som antydet med de stiplede linjene i figur 3, motsvarende plasseringen av vingene 5. Disse aksielle slissene danner en styring av hammeren ved neddriving av stolpen i marken. Slissene har en passende lengde, slik at hammeren under hele sin beveg-else styres ved samvirkning mellom slissene og vingene. Ved påvirkning av hammeren ved hjelp av en maskin, f.eks. en bergboremaskin, kan slissene utformes kortere, men utgjør enda en verdifull styring for hammeren og dermed påvirkningsmaskinen.

Det er underforstått at den ovenstående beskrivelsen og de på tegningene viste utføringsformene av oppfinnelsen bare utgjør belysende eksempler, og at en mengde ulike modifika-sjoner kan forekomme innenfor ramma av de avsluttende patentkravene.

Claims (15)

1. Framgangsmåte for montering av en stolpe eller et stolpefundament i naturmark og komprimerte utfyllinger bestående av leire, grus eller sand, eller på asfalterte eller platebelagte overflater eller i hull i berg eller betong, karakterisert ved at en fundamentstolpe (3) i sin nedre ende (4) forsynes med en eller flere utskytende vinger (5), og på fundamentstolpen festes en hullforsynt sep-, arat hammer (2) med stolpen (3) løpende gjennom hammerens (2) hull og med hammeren hvilende mot overkanten av stolpens vinge eller vinger (5), hvoretter hammeren (2) gjentatte ganger støtes eller løftes og slippes mot vingene (5) til stolpen er drevet ned til ønsket dybde i marken eller hullet, og hammeren (2) frigjøres fra stolpen (3), og i forekommende tilfelle forsynes stolpen (3) med eller forbindes med det hovedorgan hvis formål stolpen er montert for.

2. Framgangsmåte i samsvar, med patentkrav 1, karakterisert ved at stolpen (3) ved hjelp av hammeren (2) drives ned så langt i marken at vingen eller vingene (5) med sin overkant er forlagt i fortrinnsvis ett stykke under markplanet hvorved hammeren i det siste ned-drivingstrinnet samtidig pakker marken hardt rundt stolpen (3) og dens vinger (5) og fortrinnsvis også ovenfor vingene.

3. Framgangsmåte i samsvar med -patentkrav 1 eller 2, karakterisert ved at overkanten (7) på vingen eller vingene (5) er utvidet for økning av anleggsflata for hammeren (2) mot vingene (5), og av at vingene (5) er forsynt med middel, f.eks. utbøyde mothaker (8) for å motvirke en opptrekking av stolpen etter neddriving i marken.

4. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, 2, eller 3, karakterisert ved at en ytterstolpe (17) monteres på stolpen (3) som er drevet ned i marken eller i hullet i berget eller betongen, hvorved vingene (5) ved sin overkant (7) og inntil stolperøret eller -stangen (3) forsynes med nedadgående spor, som omskriver ei overflate motsvarende ytterstolpens (17) ytterflate, og at ytterstolpen (17) ovenifra skyves ned over fundamentstolpen (3) slik at den med den underste delen omsluttes av sporene (9) i vingene (5).

5. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 4, k a r a k t e rit sert ved at vingespora (9b) er bajonettliknende, og av at ytterstolpen (17) har haker (9b) for låsende samvirkning med bajonettspora (9a) for å fremskaffe en sikker låsing ved vridning av ytterstolpen (17) i forhold til innerstolpen (1).

6. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 4 eller 5, karakterisert ved at en eller flere ringer (18) av plastisk eller elastisk materiale festes på fundamentstolpen (3) før ytterstolpen (17) skyves ned over fundamentstolpen.

7. Framgangsmåte i samsvar med noen av foregående patentkrav, karakterisert ved at underdelen (19) på vingene er fri fra bærestolpen (3) for å kunne bøye av mot en av retningene ved påstøting av en stein eller en eller annen gjenstand i marken og/eller at vingene er montert i vinkel mot bærestolpen eller i skrueform, hvorved stolpen drives ned i marken ved en iallfall delvis skrueform.

8. Anordning for gjennomføring av framgangsmåten i samsvar med noen av foregående patentkrav ved neddriving av en stolpe eller et stolpefundament både i naturmark og komprimerte utfyllinger bestående av leire, morene, grus, sand eller på asfalterte eller platebelagte overflater eller i hull i berg eller betong og bestående av en fundamentstolpe (1), som i sin nedre ende (4) er forsynt med en eller flere utstående vinger (5), karakterisert ved at anordningen omfatter en separat, hullforsynt hammer (2) anordnet til ved neddrivingen av stolpen å kunne festes på stolpen (3) med stolpen løpende gjennom hullet og med hammeren hvilende på overkanten (7) av vingen eller vingene (5), og der hammeren er utformet av to sylindriske halvdeler (10,11) som er forbundet med hverandre med hengsler (12) og kan låses mot hverandre (13-15), eller hammeren er utformet med et aksielt spor, som strekker seg gjennom hele sylinderveggen for å muliggjøre en festing av hammeren på stolpen ved sideveis forskyvning, og hvorved vingene fortrinnsvis er utformet med horisontale overkanter (7) for å gi hammeren stø irst mulig anleggsflate.

9. Anordning i samsvar med patentkrav 8, karakterisert ved at en ytterstolpe (17) er montert på fundamentstolpen (1), hvorved vingene (5) ved sin overkant (7) og inntil fundamentstolperøret (3) er utforraet med spor (9) , som omskriver ei overflate motsvarende eller ubetydelig større enn ytterstolpens (17) omkrets, og hvorved ytterstolpen er forsynt med eller festet til det hovedorgan, f.eks. stakitt, stengsel, skilter, tavler, osv., for hvilket formål stolpen er montert.

10. Anordning i samsvar med patentkrav 8 eller 9, karakterisert ved at vingene (5) er trekantede med spissen (6) rettet nedover, og av at en eller flere av vingene (5) ved sine skråstilte ytterkanter er forsynt med oppslissede og fra vingenes (5) plan utbøyde mothaker (8) med spissen rettet nedover for å hindre utilsiktet opptrekking av fundamentstolpen (1) fra marken.

11. Anordning i samvar med patentkrav 9 eller 10, karakterisert ved at anordningen inneholder middel (18,9a,9b) for sikker fastsetting av ytterstolpen (17) på innerstolpen (1) i fullt montert tilstand.

12. Anordning i samsvar med patentkrav 8, karakterisert ved at hammeren (2) er utformet med en utvidet del i underkanten for å øke hammerens anleggsflate mot vingenes (5) overkant og/eller at vingene (5) i sin overkant er utformet med ei forstørret overflate.

13. Anordning i samsvar med noen av patentkravene 8-12, karakterisert ved at vingene (5) for en stolpe beregnet på å drives ned i mark er rettet radielt utover, mens vingene (5) for en stolpe beregnet på å drives ned i mark er rettet radielt utover, mens vingene (59 for en stolpe beregnet på å drives ned i et hull i berg eller betong er rettet i en vinkel med radden.

14. Anordning i samsvar med noen av patentkravene 8-13, karakterisert ved at vingene er montert i skrueform.

15. Anordning i samsvar med noen av patentkravene 8-14, karakterisert ved at en nedover beligg-ende del (19) av vingen eller vingene (5) er fri fra stolpen (3) slik at den kan bøye av til en av sidene om den støter mot en stein eller en annen hard gjenstand ved neddriving i marken.