NO833936L - Tekstilvare, samt fremgangsmaate og anordning for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører tekstilstoffer av gjennomstikningstypen, fremgangsmåter og apparatur eller anordnin-ger for fremstilling av stoffene. Nærmere bestemt har oppfinnelsen befatning med tekstilstoffer av gjennomstiknings- og malimotypen med minst én veftgarnbestanddel, og en gruppe av slike stoffer med utseender og karakteristika som aldri tidligere har vært oppnådd.

Ved vanlige metoder for fremstilling av tekstilstoffer

av gjennomstikningstypen og av malimotypen innføres et veftlag ved hjelp av en sledemekanisme, hvorved veftgarnet eller -tråden forløper spissvinklet i tversgående retninger, idet det geometriske sted for punkter langs halveringslinjen for de spisse vinkler forløper stort sett rettvinklet mot maskinen eller mot stoffets langsgående fremføringsretning gjennom maskinen .

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å frembringe en fremgangsmåte og en anordning for fremstilling av et nytt tekstilstoff hvor det geometriske sted for punkter langs halveringslinjene for de spissvinklet forløpende vefttråder forløper i forutvalgt skrå- eller diagonalretning, fortrinnsvis av ca. førtifem grader (45°) i forhold til maskinlengderetningen. Uten å avvike fra oppfinnelsens ramme er vinkler forskjellig fra 45° ansett som innbefattet i oppfinnelsen. Ut-trykt på en annen måte og under antakelse av en referanselinje som danner en rett vinkel med maskinlengderetningen, vil det geometriske sted for nevnte punkter likeledes danne en vinkel av ca. 4 5° med denne referanselinje. Det kan, utelukkende som eksempel uten begrensende eller prejudiserende virkning, nev-nes at hvis det geometriske sted for nevnte punkter danner en vinkel av 30° med referanselinjen, vil vinkelen for det geometriske sted for samme punkter danne en vinkel av 60° med maskinlengderetningen .

Et annet formål er å frembringe en ny tekstiIvare av ovennevnte art som ved ønskede maskinhastigheter kan fremstilles med utseendemessige virkninger som tidligere ikke har eksi-stert eller kunnet oppnås på masseproduksjonsbasis.

Et annet formål er å frembringe en tékstilvare med meget forbedrede, draperingsmessige egenskaper, hvor veftgarnretnin-genøker, istedenfor å minske, denønskede, draperingsmessige

effekt.

Et annet formål er å frembringe en tekstilvare hvor selve vefttrådene forløper i diagonal- eller skråretninger i forhold til maskinlengderetningen, i motsetning til de konvensjonelle "illusjoner" om diagonalmønstring.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe en slik tekstilvare med en tidligere uoppnåelig flerretnings-stabilitet. Ved anvendelse av den foreliggende oppfinnelse kan det oppnås strekkstyrke i nye retninger, i tillegg til den normale, to-dimensjonale hovedstrekkstyrke f.eks. hos malimo-stoffer.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe et tekstilstoff som innbefatter et skrått eller diagonalt veftlag i form av en bindegarnbestanddel, uten varp og bære- eller bunnlag, hvor bindesømmen fortrinnsvis, uten derved å begrenses,

er anordnet som kjedesting.

Et annet formål er å opprette et skrått eller diagonalt veftlag i en tekstilvare, sammen med et varpgarn og trikot-maskestrikning eller en bindebestanddel.

Et annet formål er å frembringe en tekstilvare som den ovennevnte, med ett eller flere forutbestemte eller ønskede bunnlag eller bærelag som, uten nødvendigvis å begrenses, kan innbefatte vevde og strikkede stoffer, stoffer av målimo-typer og uvevde stoffer av mange ulike typer.

Et annet formål er å frembringe en tekstilvare eller

-struktur av ovennevnte art, hvori spesielle stoffer av malimo-type inngår som bunn- eller bærelag. Disse kan innbefatte konstruksjoner av malimo-type med varp, veft og trikotbindegarn som innføres under et skrått eller diagonalt veftlag, hvorved det fremkommer et tekstilstoff med et varplag som befinner seg mellom det skrå eller diagonale veftlag og det normale veftlag av malimo-typen, eller med varplaget beliggende under det normale veftlag, slik at det skrå eller diagonale veftlag og det normale veftlag er anordnet i tilgrensning til hverandre. Et annet formål er å frembringe en tekstilvare og -tekstilstruktur av ovennevnte art, hvor det ferdige stoff omfatter såvel et tversgående veftlag som minst ett skrått eller diagonalt veftlag, og hvor disse veftlag er sammensydd som en enhetsstruktur ved hjelp av et enkelt sett av sytråder som er innført under et enkelt prosesstrinn eller -forløp.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe en tekstilvare og tekstilstruktur av ovennevnte art, hvor det ferdige stoff omfatter et første lag av tversgående veftgarn, et første, skrått eller diagonalt lag av veftgarn, et andre lag av tversgående veftgarn, stort sett i tilgrensning til det første, tversgående veftlag, og et andre, skrått eller diagonalt veftgarnlag, stort sett i tilgrensning til det andre, tversgående veftgarnlag, og hvor disse lag er sammensydd som en enhetlig struktur ved hjelp av to sett av sytråder som er innført under to prosesstrinn eller -forløp.

Et annet formål er å frembringe en tekstilvare av ovennevnte art, hvor det ferdige stoff omfatter et første lag av tversgående veftgarn, et første skrått eller diagonalt lag av veftgarn, og et andre, skrått eller diagonalt lag av veftgarn, stort sett i tilgrensning til det første, skrå eller diagonale veftgarnlag, og hvor disse lag er sammensydd som en enhetlig struktur ved hjelp av et enkelt sett av sytråder som er innført under et enkelt prosesstrinn eller -forløp, hvorved de ovennevnte, skrå eller diagonale veftgarnlag danner forutbestemte vinkler, innbefattende 90° uten begrensning, med hverandre.

Et annet formål er å frembringe en gruppe av tekstilstoffer som er diagonalvevd og mer isotrope og triaksialt sterke og med utseendemessige og andre karakteristika som ikke tidligere har kunnet oppnås med gjennomstikningsapparatur, innbefattende såkalt malimo-maskineri.

Foreliggende oppfinnelse er ikke ment begrenset til de spesielle diagonalvinkler som er vist som eksempler, da det i stedet er hensikten å anordne en rekke forskjellige diagonalvinkler som vil gi forutbestemte og ønskede, utseendemessige og andre egenskaper. Industristoffer som produseres i overens-stemmelse med foreliggende oppfinnelse kan være slik tilvirket at de viser ønsket styrke i retningene for de skrå veftlag. Andre formål omfatter frembringelse av tekstilvarer og -strukturer, hvor skrå eller diagonale veftlag og veftlag av malimo-typen er sammensydd, eller hvor veftlag av malimo-typen, forbundet med kjedesting til et ikke-vevet lag, er innført som bunnlag under et skrått eller diagonalt veftlag og fastsydd til dette.

Ytterligere formål omfatter frembringelse av tekstilvarer og -strukturer under anvendelse av nye fremgangsmåter for pro-dusering av de forskjellige stoffer som inngår i oppfinnelsen, samt en anordning av ny type som er egnet for utøvelse av de nye fremgangsmåter, slik som foreslått og fremsatt i det etter-følgende.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk riss som illustrerer retningene for malimo-veftgarnbestanddelene i konvensjonelle tekstilvarer . Fig. 2A viser et skjematisk riss av samme type som i fig. 1, men som illustrerer de skrå eller diagonale veftgarnbestand-deler og deres retninger ifølge oppfinnelsen. Fig. 2B viser et skjematisk typeriss av en foretrukket veftinnføringssledemekanisme for fremstilling av den nye tekstilvare og en gruppe av strukturer ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser et skjematisk del-planriss av en utførelses-form ifølge oppfinnelsen, hvor det er illustrert en enkelt veftinnføringssledemekanisme. Fig. 4 viser et forstørret del-planriss av et parti av mekanismen ifølge fig. 3. Fig. 5 viser et forstørret del-perspektivriss av et parti av mekanismen ifølge fig. 3. ; Fig. 6 viser et del-vertikalsnitt langs linjen 6-6 i fig. 4. Fig. 7 viser et del-vertikalsnitt langs linjen 7-7 i fig.6. Fig. 8 viser et del-vertikalsnittt langs linjen 8-8 i fig. 3. Fig. 9 viser et forstørret.del-vertikalsnitt langs linjen 9-9 i fig. 8. Fig. 10 viser et del-vertikalsnitt av en utførelsesform ifølge oppfinnelsen, for styrt plassering av veftgarn. Fig. 11 viser et del-vertikalsnitt langs linjen 11-11 i fig. 3. Fig. 12 viser et forstørret del-vertikalsnitt langs linjen 12-12 i fig. 11. Fig. 13 viser et skjematisk del-planriss av en annen, foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, hvor det er anordnet to veftinnføringssledemekanismer hvorav den ene kan beveges frem og tilbake i tversgående retning i forhold til maskinlengderetningen, og den annen kan beveges frem og tilbake i ca. 4 5° vinkel i forhold til nevnte retning. Fig. 14 viser et del-vertikalsnitt langs linjen 14-14 i fig. 13. Fig. 15 viser et forstørret del-planriss av et parti av en krokkjede med tilhørende deler. Fig. 16 viser et perspektivriss av en utførelsesform av krokelementet av den type som anvendes i tilknytning til en krokkjede som vist i fig. 15. Fig. 17 viser et perspektivriss av en annen utførelses-form av krokelementet av type som vist i fig. 16. Fig. 18 viser et perspektivriss av en ytterligere utførel-sesform av krokelementet av type som vist i fig. 17. Fig. 19 viser et skjematisk og forstørret del-planriss eller en gjengivelse av et flateparti av et stoff ifølge oppfinnelsen som kan fremstilles med anordningen ifølge fig. 13, og som omfatter et tversgående veftlag, et diagonalt veftlag, et bærelag eller tredje lag og rader av sytråd som er angitt med langsgående brutte linjer som forløper i maskinlengderetningen. Fig. 20 viser et forstørret del-vertikalsnitt, langs linjen 20-20 i fig. 19, av tekstilstoffet ifølge fig. 19. Fig. 21 viser et skjematisk og forstørret del-planriss eller en gjengivelse av et flateparti av et stoff ifølge oppfinnelsen, som kan fremstilles med anordningen ifølge fig. 13, i likhet med stoffet ifølge fig. 19, men uten et bærelag eller tredje lag. Fig. 22 viser et forstørret del-vertikalsnitt, langs linjen 22-22 i fig. 21, av tekstilstoffet ifølge fig. 21. Fig. 23 viser et skjematisk og forstørret del-planriss eller en gjengivelse av et flateparti av et stoff ifølge oppfinnelsen, som kan fremstilles med anordningen ifølge fig. 13, og som omfatter et tversgående veftlag, et første, diagonalt veftlag stort sett i tilgrensning til eller ovenpå det tversgående veftlag, et andre, diagonalt veftlag stort sett i tilgrensning til eller ovenpå det første, diagonale veftlag, og rader av sytråd som er stukket gjennom disse lag under et enkelt prosesstrinn eller -forløp. Fig. 24 viser et forstørret del-vertikalsnitt, langs linjen 24-24 i fig. 23, av tekstilstoffet ifølge fig. 23. Fig. 25 viser et skjematisk og forstørret del-planriss eller en gjengivelse av et flateparti av et stoff ifølge oppfinnelsen, som kan fremstilles med anordningen ifølge fig. 13 eller fig. 3, og som omfatter et første, tversgående veftlag og et første, diagonalt veftlag stort sett i tilgrensning til eller ovenpå det første, tversgående veftlag, hvor begge lag er sammensydd under det første av to stikningsprosesstrinn eller -forløp, videre et andre, tversgående veftlag stort sett i tilgrensning til eller ovenpå det første, stukkede, tversgående veftlag og et andre, diagonalt veftlag stort sett i tilgrensning til eller ovenpå det andre, tversgående veftlag, hvor disse andre lag er fastsydd til under et andre prosesstrinn til de tidligere sammensydde, første lag, og hvor det andre, diagonale veftlag danner en vinkel av ca. 90° med det første, for oppnåelse av et såkalt "korsvei"-lignende utseende som i visse henseender tilsvarer utseendet av stoffet ifølge fig. 23. Fig. 26 viser et forstørret del-vertikalsnitt, langs linjen 26-26 i fig. 25, av tekstilstoffet ifølge fig. 25.

Det må,innen det henvises nærmere til tegningene, påpekes at de spesielle og begrensede eksempler på tekstilvarer ifølge oppfinnelsen som omtales i foreliggende beskrivelse, ikke be-grenser oppfinnelsens ramme til det som er vist og beskrevet. Det må i stedet være åpenbart for leseren at oppfinnelsen omfatter en mengde tekstilstoffer med et diagonalt veftlag, med eller uten et tversgående veftlag, med eller uten et bærelag o.s.v. I alle tilfeller er patentsøkerne ikke kjent med noen tidligere teknikk som foregriper den foreliggende oppfinnelse. Det er ikke antatt at US-patentskrift 3.814.669, 3.761.345 og 3.557.268 omhandler de nye tekstilstoffer, anordningen eller fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Som det fremgår av tegningene, hvor samme elementer er betegnet med samme henvisningstall i de ulike riss, er det i fig. 1 vist skjematisk de tilnærmede, innbyrdes retninger for veftgarn eller -tråder 12 i en konvensjonell malimo-maskin med en veftsledeinnretning 14 som er vist med brutte linjer, ved frem- og tilbakegående bevegelse i pilretningene a og b, avleg- ger veftgarnet 12 på kroker i veftkjeder (ikke vist) som for-løper i retning av referanselinjer 16 i fig. 1.

I fig. 2A er det i et lignende typeriss vist de tilnærmede, innbyrdes retninger for veftgarn eller -tråder 12 under fremstilling av et nytt tekstilstoff ifølge foreliggende oppfinnelse, ved hjelp av en skråstilt veftsledeinnretning 18. Innretningen 18 beveges frem og tilbake i pilretningene a og b som selv sammenfaller med en referanselinje "R" som danner en vinkel av 45° med maskinlengderetningen. I begge figurer 1 og 2A er maskinlengderetningen angitt med en pil 20, mens den før-nevnte referanselinje er betegnet med tallet 22.

Fig. 2B viser skjematisk en mekanisme eller anordning 24, hvor de innsirklede tall motsvarer veftsledeinnretningen 1 som er opplagret for frem- og tilbakegående bevegelse langs glide-stenger 2 mellom motsatt beliggende veftkjeder 3 under styring av et drevet underaggregat med mellomaksler 4 som i sin tur driver koniske tannhjul 5. Referanselinjen 22 i fig. 2B er vist som rettledning for leseren og for å illustrere vinkelen mellom bevegelsesretningen for sledeinnretningen 1 og nevnte referanselinje.

I fig. 3 er det, noe mer detaljert og mindre skjematisk, vist prinsippet for den anordning ifølge oppfinnelsen, som er

illustrert i fig. 2B. En skrått eller diagonalt anordnet veftsledeinnretning 30 som i fig. 3 er vist som en del av totalsys-temet 28, omfatter en slede 32 med øvre og nedre veftgarnstyre-plater 34 og 36 som hver for seg er forsynt med gjennomgående

huller eller åpninger 38 for opptagelse og bekvem styring av et antall vefttråder av forutbestemt og ønsket type, farve, tykkelse osv. Sleden 32 forflyttes frem og tilbake i pilretningene a og b, som vist i fig. 3, langs en bane som i dette tilfelle danner en vinkel av ca. 45° med totalsystemets lengderetning. Sleden 32 styres langs denne bane ved hjelp av under-støttende sledestyreskinner 40 som , slik det muligens vil fremgå tydeligere av fig. 4, 5 og 6, fungerer som relativt stive, diagonale bæredeler for lågere 42 av hylsetype som beveges glidende og med relativt liten friksjon mot skinnene, og er fastgjort i styrebraketter 44.

Sledeinnretningen 30 er videre utstyrt med en sprederulle 46 som er relativt sentralt plassert under de nedre garnstyre- plater 36 og derved bevirker at vefttrådene 48 som innføres og strekker seg gjennom åpningene 38 i de øvre og nedre styrepla-ter 34 og 36 atskilles innen de innføres i gjennomgående huller 50 i en veftgarnstyreskinne eller vevskje 52. Trykkføtter 60 som er anbragt nedenfor sprederrullen 46 og forskjøvet til sidene ut fra denne, er fastgjort i endene av tannstenger 54 som selv forløper vertikalt og i inngrep med et styredrev som, slik det tydeligst fremgår av fig. 7, er opplagret på en aksel 58. Vekselvis dreiebevegelse av akselen 58, med og mot urvise-ren, under den førnevnte, frem- og tilbakegående bevegelse av sledeinnretningen 30 medfører innbyrdes bevegelse mellom drevet 56 og tannstengene hvortil trykkføttene 60 er fastgjort, hvil-ket muliggjør riktig utlegging av de diagonale lag av veftgarn slik at disse forbindes med og fastholdes av krokkjedemontasjene 62 og 84 ved hjelp av et kam- og kamfølgersystem som er nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Sledeinnretningen 30 innbefatter videre en sledetrykkfot-kamfølger i form av en generelt sylindrisk stang 64 som rager utad fra sleden 32. Stangen 64 bringes i berøring med og føres oppad langs en skråflate 66 på en sledetrykkfot-kamplate 68 som er fastgjort til rammen 70. Idet diagonalsledeinnretningen 30 når enden av hver diagonalgjennomløps- eller diagonalpasserings-takt, vil kamfølgerstangen bringes i anlegg mot og skyves oppad langs skråflaten 66 på kamplaten 68 og derved forårsake relativ bevegelse og opprettelse av inngrep mellom tannflater i stang-delene 54 og drevet 56. Derved oppnås sikker fastholding av trådene 48 på begge sider ved hjelp av krokkjedemontasjene 62 og 84.

Diagonalsledeinnrethingen 30 bringes i frem- og tilbakegående bevegelse av en drivanordning som omfatter et fortannet drivbelte 72 som samvirker med og drives av driv- og mellom-hjulaggregater 74. Strekkspenningen i det kontinuerlige drivbelte 72 kan justeres ved hjelp av en strekkfiskanordning 76 som innbefatter et monteringselement 78 med grenpartier 80 som opptar justerbart innførte, gjennomgående spenndeler 82. Da strekkfiskanordningen 76 er fast forbundet med sleden 32 (fig.

5) vil den frem- og tilbakegående bevegelse av beltet 72 med-føre tilsvarende bevegelse av sleden. Drivkraft overføres fra hovedakselen (ikke vist) i den gjennomstikningsmaskin hvori foreliggende oppfinnelse inngår som del med innbefatning av forutbestemt og ønsket krafttransmisjon for styring av slede-innretningens 30 bevegelser. Gjennomstikningsmaskinens motor yder nødvendig kraft med henblikk på de ekstrabelastninger som skyldes bevegelsene av sledeinnretningen 30.

Det fremgår av fig. 3 at krokkjedemontasjen 84, ved den viste utførelsesform av oppfinnelsen (ikke ved samtlige ut-førelsesformer), strekker seg betydelig lengre fra maskinens arbeidssone hvor stikningen gjennomføres, enn kjedemontasjen 62. Dette er tilpasset den diagonaltanordnede enkeltsledeinn-retning 30 som strekker seg i en vinkel, og kraften overføres fra hoveddriwerket og et drivhjul som bestemmer takten.

Av fig. 3 vil det fremgå, utelukkende som eksempel, at det i den viste utførelsesform anvendes et bære- eller bunn-stofflag 86 som fremføres til arbeidssonen fra en forrådsrull 88, som skjematisk vist i fig. 8. Bunnstofflaget 86 kan bestå av ulike materialer f.eks., uten begrensning, et ikke-vevet materiale. Det fremføres fra rullen 88 og over en lederulle 92, som vist i fig. 8, til en andre lederulle 94 som, sammen med en styrerulle 90 med valgfri inngangspunkt-klemvirkning, sammen-holder det mellomliggende bunnstoffet 86 og et diagonalveftlag som er anbrakt på bunnstoffet 86 ved hjelp av sledeinnretningen 30, hvoretter kombinasjonen nedføres til stikkingssonen hvor de to lag sammensyes til et enhetsstoff. Denne bevegelse forår-sakes ved styrt bevegelse av kjedekroker på krokholdere som inngår i krokkjedemontasjene 62 og 84. Ifølge oppfinnelsen kan det benyttes en eller flere kjedetrekkruller (fortannede), og flere plasseringer av disse, som, i forening med lederullene, driver og styrer kjedene over tannruller 96, 98, 100 og 102. Pilene i fig. 8 er ment å angi bevegelsesretningen for kjedene (og krokene) og tekstilstoffet som medføres av disse.

Kjede-/krokmontasjene omfatter og er sammensatt av mange samvirkende krokledd 104 som selv innbefatter ett eller flere (fortrinnsvis et antall) tappelementer 106 av forutbestemt størrelse og form. Disse krokledd 104 tjener som ledd i en relativt kontinuerlig kjede rundt kjederullene, hvor tappelementene 106 fastholder veftgarnets jareløkker 110 under frem-stillingen av det ferdige tekstilstoff. Ifølge et trekk ved den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 8, er således tappelementene 106 i tilknytning til leddene 104 i hver av kjedemontasjene 62 og 84 innstilt i forutbestemt retning, slik som vist.

Fig. 9 viser et krokledd, eksempelvis i tilknytning til den korteste kjedemontasje 62, og omfattende tappelementer 106 som er slik retningsinnstilt, at deres frie ender 108 er vendt mot den retning hvori det ferdige stoff avtrekkes fra apparatet. Kjedeledd 112 er vist i fig. 9. På grunn av denne retningsinn-stilling blir løsgjøringen av stoffet, eller fjerningen av stoffet fra tappene 106, gjennomført ved avkapping av en jare-kant 120 under anvendelse av en roterende kniv som drives av en motor 116.

På den motsatte side av det ferdige stoff, hvor derimot kjedemontasjen er lengre og hvor de frie ender 118 av tappelementene 122 er innstilt i retning bort fra fremføringsretnin-gen for det ferdige stoff som fjernes fra arbeidssonen, er det anordnet en løkkeløsnerplate 124 som er vist i fig. 11 og som legges an mot vefttrådenes 48 løkker 110 som derved, grunnet denne innvirkning, tvinges over og bort fra tappendene 118.

Det foregår ingen jarekapping på den lengste side av det fer-dig sammensatte enhetsstoff 126 som fjernes fra kjedemontasjen 84 over en rulle 128.

Fig. 10 viser et valgfritt, men unødvendig trekk ved denne utførelsesform av oppfinnelsen. En anordning 136 er ment å sammenholde diagonalvefttrådene i kombinasjon med bunnlaget praktisk talt innbyrdes ubevegelige, for nøyaktig styring av vefttrådenes plassering på bunnlaget i ett eller flere, forutbestemte mønstre. Et transportbelte 130 strekker seg kontinuerlig rundt klemrullen 90 i den øvre ende og rundt en styredel 132 i den nedre ende, samt i berøring med diagonalvefttrådene i anlegg mot bunnlaget. En støtteplate 134 er slik plassert, at komponentene som skal sammensyes holdes innbyrdes ubevegelige etter at de er sammenført med transportbeltet, og fra dette punkt, til de har nådd stikkingssonen. Transportbeltets lineærhastighet er en funksjon av bunnlagets lineærhastighet.

Det er i fig. 13-18 vist en ytterligere utførelsesform 150 av oppfinnelsen, hvor en gjennomstikningsmaskin er utstyrt med to veftsledeinnretninger 152 og 154 hvorav den første er bevegelig frem og tilbake i tversgående retning, som tydeligst vist med piler 156, mens den siste er bevegelig frem og tilbake i diagonalretning, som tydeligst vist med piler 158. I denne versjon drives hver av sledeinnretningene 152 og 154 separat, og deres bevegelser kan justeres og programmeres separat etter brukerens ønske slik at hver av disse, utelukkende eksempelvis uten begrensning, kan beveges med ulike og variable hastigheter. Primærkraften overføres fra hovedmaskinens drivverk. I fig. 13 er arbeidssonen vist ved 199.

Med den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 13-18 kan det fremstilles et tekstilstoff med ett eller flere, tversgående veftlag samt ett eller flere, diagonale veftlag som gir det ferdige stoff en iboende styrke i flere retninger, uten krav om bære- eller bunnlag, selv om det uten vanskelighet vil kunne anordnes et bunnlag i tilfeller hvor dette er ønskelig. Hvis det er behov for mer enn ett diagonalveftlag, har brukeren valget mellom en flertrinnsprosess under anvendelse av anordningen ifølge fig. 13, eller innmontering av en tredje veft-slede som anordnes diagonalt i vilkårlig, ønsket vinkel, eksempelvis uten begrensning, ca. 90° i forhold til pilretningen 158.

I sistnevnte tilfelle vil en enkelt stikkingsprosess gi et stoff som vist i fig. 23 og 24, hvor et lag av første dia-gonalvef ttråder 160 forløper i en vinkel av ca. 90° i forhold til et ovenpåliggende lag av andre diagonalvefttråder 162, og hvor begge lag av diagonalvefttråder er anordnet ovenpå et lag av tversgående vefttråder 164 og kombinasjonen er sammensydd under et enkelt stikningsprosesstrinn eller -forløp (soner som er gjennomstukket med systråd, er skjematisk angitt med referanselinjer 166).

I det førstnevnte tilfelle vil en dobbelt stikkingsprosess gi et stoff som vist i fig. 25 og 26, hvor det, ovenpå et lag av første diagonalvefttråder 168 er anbragt et lag av første, tversgående vefttråder 170 og kombinasjonen er sammensydd under ret første stikningsprosesstrinn eller -forløp, hvoretter det

ferdige stoff om ønskelig snues (vendes om) og innføres på

samme måte som et bunnlag, og et lag av andre diagonalvefttråder 172 plasseres ovenpå et lag av andre, tversgående vefttråder 144, og hele kombinasjonen sammensyés under et andre stikningsprosesstrinn til et enhetsstoff av stort sett samme utseende som det parti av stoffet som er vist i fig. 25. Re-

sultatet er et sammensatt tekstilstoff med innbyrdes tilgren-sende, tversgående veftlag og ytre, motsatt forløpende diago-nalvef tlag som danner en vinkel av ca. 90° med hverandre.

Andre variasjoner er tatt i betraktning.

Hvis brukeren, fremdeles ved hjelp av den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 13-18, ønsker å tilvirke et stoff med et enkelt diagonalveftlag i forening med et tversgående lag av vefttråder, kan dette fremstilles med eller uten et bunnlag eller bærelag, i avhengighet av den tiltenkte anvendelse av det ferdige stoff. Fig. 19-20 viser skjematisk et sammensatt tekstilstoff som består av det valgfritt anordnede bunnlag eller bærelag 176 som i soner 178 er faststukket til et tversgående veftlag 180 som fastholdes synlig mellom laget 176 og et lag av diagonalif or løpende vefttråder 182, hvor lagene i forening danner et enhetlig tekstilstoff. Fig. 21-22 viser kombinasjonen ifølge fig. 19-20 uten bunnlaget eller bærelaget 176, hvorved det dannes et åpent mønster av forutbestemt tråd-tetthet.

Som det videre fremgår av fig. 13-18, vil såvel transmisjonssystemet 184 i tilknytning til den tversgående veftsledeinnretning 152 som transmisjonssystemet 186 i tilknytning til den diagonaltgående veftsledeinnretning 154 kunne gjennom-føre separat, justerbar styring av hastighet og karakteristika for de respektive sledeinnretninger. I fig. 14 er det forsøkt å vise skjematisk den innbyrdes forbindelse mellom disse trans-mis jonssystemer 184 og 186 og avledingen av kraft fra maskinens hoveddrivverk. De ønskede resultater oppnås med drivkjeder 188 og 190 som samvirker med drivende og drevne tannhjul 192. Patentsøkeren forbeholder seg retten til å beskytte de innven-dige drivverk mer fullstendig i en eller flere fortsettelses-søknader.

Fig. 13 viser et tversgående veftlag 194 som er opprettet ved forflytting av innretningen 152, og et ovenpåliggende diagonalveftlag 196 som er opprettet ved bevegelsene av innretningen 154. Begge veftlag er frembragt (utlagt) under et enkelt maskinprosesstrinn eller -forløp, med eller uten et tredje lag, og er sammensydd med et enkelt sett av sting under et enkelt prosesstrinn. Fig. 21 viser et forstørret riss av et parti av det ferdige tekstilstoff som er fremstilt ved anvendel se av anordningen og fremgangsmåten ifølge fig. 13. Dette stoffet viser overlegen dimensjonsstabilitet.

Unntatt med hensyn til kjedekrokleddene med tilhørende tappelementer, må det henvises til beskrivelsen i forbindelse med fig. 1-12, for en fullstendig oppfatning av anbringelsen eller utleggingen av de tversgående og diagonale vefttråder, hvor vinklene med maskinlengderetningen kan være varierende.

I utførelsesformen ifølge fig. 13 er kjedeholderne eller -montasjene 198 av samme istedenfor av forskjellig lengde, og ulike, forbedrede tappelementer er ifølge oppfinnelsen tatt i betraktning. Tappelementene 200 strekker seg relativt paral-lelt istedenfor skrått, og er relativt lengre og av grovere dimensjon enn de elementer som anvendes i de tidligere beskrev-ne versjoner av oppfinnelsen. Fig. 15-18 viser ulike og fore-trukne kjedeleddutførelser som omfattes av oppfinnelsen, i riss som antas å være selvforklarende.

De utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse som er spesielt forklart og beskrevet i det foregående, tjener utelukkende som eksempler på oppfinnelsen. Det vil selvsagt kunne foretas endringer innenfor oppfinnelsens ramme som er definert i de etterfølgende krav.

Claims (8)

1. Tekstilstoff som er fremstilt ved normale gjennomstikningsmaskinhastigheter, karakterisert ved at det i kombinasjon omfatter et lag av vefttråder som med sytråd er sammenbundet til en enhetsstoffstruktur, hvor vefttrådene i veftgarnlaget forløper i retninger som danner vinkler av ca. førtifem grader (45°) med maskinens stofftilvirkningsretning.

2. Tekstilstoff i samsvar med krav 1, karakterisert ved at stoffet omfatter to veftgarnlag, hvorav det ene forløper i en vinkelretning i forhold til maskinens stofftilvirkningsretning.

3. Tekstilstoff i samsvar med krav 1, karakterisert ved at stoffet omfatter tre veftgarnlag, hvorav to forløper i en vinkelretning i forhold til maskinens stofftilvirkningsretning.

4. Anordning for fremstilling av et tekstilstoff ved normale gjennomstikningsmaskinhastigheter, karakterisert ved at den i kombinasjon omfatter en første innretning som er bevegelig i en vinkelretning under 90° i forhold til maskinens stofftilvirkningsretning, for opprettelse av et veftgarnlag, en innretning for opprettelse av et andre lag, og en innretning for sammenstikking av lagene.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at gruppen av lag omfatter et veftgarnlag som forløper tilnærmelsesvis på tvers av maskinlengderetningen .

6. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at gruppen av lag omfatter to veftgarnlag som forlø per i ca. 45° vinkel i forhold til maskinlengderetningen .

7. Fremgangsmåte for fremstilling av et tekstilstoff ved normale gjennomstikningsmaskinhastigheter, karakterisert ved kombinerte prosesstrinn som omfatter utlegging av et lag av vefttråder på slik måte at de danner en vinkel, stort sett under 90°, i forhold til en maskins stofftilvirkningsretning.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 7, karakterisert ved at vinkelen er ca. 4 5°.