NO833497L - Invalideheis - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår invalideheiser slik de benyttes

i sykehus og andre steder for løfting av invalide og uføre personer i alminnelighet.

Det er et økende krav at invalideheiser skal tilveiebringe en veiemulighet som et alternativ til en sentral veiemaskin eller tilveiebringelse av et stort antall veie-maskiner i for eksempel sykehussaler og sykehusbaderom. En heis' med en veiemulighet, heretter betegnet som "veieheis", har således en åpenbar fordel da den gjør det mulig for en pasient å veies for eksempel ved sengekanten eller i baderom-met når han allerede er avkledd.

Det er allerede kjent flere former for heiser på hvilke pasienter kan veies, men disse lider alle av forskjellige ulemper og kan generelt betraktes som invalideheiser som er tilpasset til å dreie heisene inn i pasientveiemaskiner i stedet for heiser med en veiemulighet. Det er kjent å henge opp en pasient fra løftearmen på en heis via en avtagbar veieenhet, men dette har den ulempe at veieenheten må fastspennes og frigjøres når den ikke er i bruk (og er muligens ikke til-gjengelig når den er nødvendig), og bare slyngeopphengning av pasienten kan benyttes. Med en sådan veieenhet er det også vanskelig å oppnå tilfredsstillende nøyaktighet.

Det er kjent heiser som er tilpasset som veiemaski-ner og i hvilke en veiemekanisme er innbygget i løftearmen nær en søyle av heisen, men veiemekanismen benytter et paral-lellograar-leddkoplingsarrangement med tilhørende problemer med hensyn til dreiefriksjon og slitasje som særlig påvirker nøyaktigheten på lang sikt, og mekanismen er i sitt vesen følsom overfor bøvemomenter i armen. Plasseringen av den pasient som veies, i forhold til armen er således viktig. Videre er de tidligere kjente arrangementer ikke i stand til

å veie en pasient mens denne sitter på en understøttelse i form av en såkalt "badestol".

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en veieheis som overvinner de ovennevnte ulemper og som dessuten kan konstrueres slik at forskjellige typer av pasientbære-anordninger og/eller forskjellige armkonfigurasjoner kan benyttes sammen med den samme grunnleggende heiskonstruksjon.

Ifølge oppfinnelsen omfatter en invalideheis med veiemulighet en oppstående støttekonstruksjon, en stiv utkrager-løftearm som rager ut fra støttekonstruksjonen og understøtter eller er innrettet til å understøtte en pasientbæredel ved armens ytre ende på avstand fra støttekonstruk-sjonen, en løftemekanisme som er innrettet til å heve eller senke armen langs en rettlinjet bane, en belastningscelle som omfatter et deformasjonsmåler- eller forskyvningsomvandlerarrangement og som er innfelt i armen i en mellomstilling langs denne og er innrettet til å reagere på skjærspenninger i armen som skriver seg fra vektbelastning av denne, og en tilhørende, elektronisk deteksjons- og indikasjonskrets som tilveiebringer en indikasjon på vekten av en pasient som understøttes på eller i pasientbæredelen.

Søttekonstruksjonen omfatter fortrinnsvis en oppstående bæresøyle som understøttes på et flyttbart eller kjør-bart understell.

Belastningscellen er fortrinnsvis innfelt i armen nær støttekonstruksjonen, og dersom den elektroniske krets er montert på armen, er den fortrinnsvis plassert mellom belastningscellen og støttekonstruksjonen, slik at påvirkning av kretsens styreanordninger ikke påvirker belastningen av armens ytre ende og følgelig ikke påvirker det signal som oppnås fra belastningscellen. Belastningscellen er fortrinnsvis flensboltet mellom en kort stubb som rager ut fra støtte-kons truks jonen og tilveiebringer et indre endeparti av armen, og et lengre, ytre armparti som understøtter pasientbæredelen.

En sådan flenset montering av belastningscellen har flere fordeler. For det første kan det ytre endeparti av armen lettvint utskiftes med et parti av en forskjellig type, men liknende flensbefestiqelse.For eksempel kan en arm som understøtter pasienten på en benløs badestol, utskiftes med en arm i hvilken pasienten er opphengt i slynger. For det andre kan belastningscellen lettvint skiftes for vedlikeholds-eller reparasjonsformål, og for det tredje kan en grunnleggende heis i begynnelsen leveres uten veiemuligheten, og kjøpere-ren har anledning til å innføre dette senere kjøp av belastningscellen. I det sistnevnte tilfelle kan det i begynnelsen være anordnet et forskjellig, ytre armparti som har øket lengde for å kompensere for den manglende belastningscelle, eller armen kan være identisk med belastningscellen erstattet med en avstandsblokk.

Belastningscellen er fortrinnsvis en metallblokk

med en symmetrisk sideutskjæring som etterlater øvre og nedre steg som forbinder de to armpartier og som, under armens skjærbelastning, bøyes på samme måte som et dreietappløst parallellogram. Avbøyningen av dette parallellogram kan avføles fra en sentral gren av belastningscellen som strekker seg tvers over utskjæringen i denne, på armene nøytralakse, og til hvilken det er festet deformasjonsmålere. Deformasjons-måleren og kretsarrangementene kan være av kjent, konvensjonell form, hensiktsmessig slik at de tilveiebringer en hurtig respons og en god langtidsstabilitet med en pålitelig veie-nøyaktighet på minst 0,045 kg.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene som på skjematisk måte og som eksempel viser en veieheis ifølge oppfinnelsen og en modifi-kasjon av denne, idet fig. 1 viser et sideriss av heisen,

fig. 2 viser en detalj av denne i større målestokk, fig. 3 viser et tilsvarende, ufullstendig grunnriss, og fig. 4 viser modifikasjonen i et liknende grunnriss.

Den på fig. 1 viste heis omfatter et kjørbårt understell 1 med fire hjørne-lenkehjul la, en oppstående løftesøyle 2 som er montert sentralt ved den bakre ende av understellet 1, en løftearm 3 som rager ut fra søylen 2, og en pasientbæredel 4 av båreform som er festet til den ytre ende av armen 3. Søylen 2 er av teleskopisk type med et nedre parti 5 som er festet til understellet 1, og et øvre parti 6 ved hvis øvre ende armen 3 er festet. En manuell løftemekanisme (ikke vist) inne i søylen 2 har et sveivehåndtak som kan dreies for å forlenge eller trekke sammen søylen og således heve eller senke armen 3 langs en rettlinjet bane.

Armen 3 omfatter et kort J1nneren.de.=.s.tubbp_axti 7 som er festet til søylepartiet 6, og et ytre endeparti 8 til hvilken bæredelen 4 er festet. En deformasjonsmåler-belastningscelle 9 er innfelt i armen 3, idet den er flensboltet til armpartiene 7 og 8. Som vist i detaljrisset på fig. 2, er belastningscellen 9 festet mellom flenser 10 hhv. 11 på armpartiene 7 og 8. Armpartiet 7 består av en plate 7a som er fastsveiset til det øvre søylepaf.ti 6 og til hvilken flensen 10, også i form av en plate, er festet ved hjelp av bolter 12 etter at flensplaten 10 er blitt festet til belastningscellen 9 ved hjelp av forsenkede bolter 12a. Det ytre armparti 8 er festet til belastningscellens 9 ytterside ved hjelp av bolter 13.

Belastningscellen, som er vist på fig. 2 med et sidedeksel fjernet, er av en type som er spesielt utviklet for å være følsom overfor skjærbelastning i løftearmen, men i hovedsaken ufølsom overfor bøyemomenter i armen. Resultatet er at veieanordningen på effektiv måte reagerer bare på den vertikale vektbelastning av armen, og følgelig er typen av pasientbæredel, og anbringelsen av pasienten på denne, for-holdsvis uvesentlig og påvirker ikke veienøyaktighéten. Belastningscellen 9 er en metallblokk med en maskinert sideutskjæring 14 som etterlater tynne, øvre og nedre steg 15 hhv. 16 gjennom hvilke armpartiene 7 og 8 er innbyrdes forbundet. Disse steg bøyes under belastning slik at det utskårne, sentrale parti av blokken i realiteten virker som et dreietapp-eller leddløst parallellogram. En tynn, sentral gren 17, som strekker seg tvers over utskjæringen 14 på belastningscellens 9 nøytralakse, har et konvensjonelt deformasjonsmåler- eller strekklapparrangement 18 sementert på siden av denne. De indre og ytre partier 9a og 9b av belastningscelleblokken,

på hver side av utskjæringen 14, har tilstrekkelig tykkelse slik at tiltrekkingen av boltene 12a og 13 ikke deformerer blokken og påvirker veienøyaktigheten.

En elektronisk styreenhet og digital indikerings-enhet U som benytter deteksjons- og indikasjonskretser av konvensjonell form, er montert på søylen 2 og koplet til deformasjonsmålerne 18 og festet i en passende stilling nær armen 3 på søylepartiet 6. Denne enhet U er selvstendig med indre batterier og omfatter en PÅ/AV-bryter og forskjellige styreanordninger, såsom en nullstillingskontroll for innstil-ling av null uten pasienten på bæredelen 4, og da påvirkning av bryteren og kontrollene ikke belaster armens 3 ytre endeparti 8, påvirker den ikke de signaler som oppnås fra belastningscellen 9. Styreenheten omfatter en tidsinnstillingskrets som er operativ for å slå av effekt til deformasjonsmålerne etter et forinnstilt intervall når en stabil, vektindikerende avlesning er blitt oppnådd, slik at man sparer batterieffekt og således forlenger batterilevetiden.

Heisen ifølge fig. 1-3 har en kort totallengde

av armen 3 med båre-bæredelen 4 festet ved enden av armen 3. Bårerammen er understøttet på utkraget måte på to skråstenger 19 som er vinkelbøyd i sideriss som vist på fig. 1, og som avgrener seg utover for å tilveiebringe en A-rammekonfigura-sjon i frontriss (ikke vist). Fig. 4 viser for eksempel hvordan armpartiet 8 på fig. 1-3 kan erstattes av et lengre, ytre armparti 20 som har en festeflens'21 som i fastgjørings-betydning er identisk med flensen 11. Således kan de samme festeskruer 13 benyttes, og armpartiet 20, av hvilket bare et indre endeavsnitt er vist på fig. 4, kan være av hvilken som helst ønsket type. Således kan det være konstruert for å bære en pasientbæredel i form av en benløs badestol,

eller ha festeanordninger for pasientbærestropper eller for stroppunderstøttelse av en båreramme, idet dette er kjente pasientstøttearrangementer som benyttes i forbindelse med ikke-véiende heiser.

Den grunnleggende heiskonstruksjon på fig. 4 er også forskjellig med hensyn til løftemekanismen, idet søylen 22 i dette tilfelle er ikke-teleskopisk. I stedet har en vogn (ikke vist) som er bevegelig langs den hule, rektangulære søyle 22, det korte innerende-armparti festet til vognen slik at det rager gjennom en langsgående sliss 24 i søylens 22 fremre sideflate. Dette armparti 23 har en flens 25 som er identisk med flensplaten 10, for fastgjøring til belastningscellen 9. Således gjennomgår armen 3 også i dette tilfelle en rettlinjet translasjonsbevegelse under hevning og senkning av armen.

Den spesielle form for belastningscellen 9 og den-nes arrangement i armen 3, som et resultat av hvilket cellen er følsom bare for skjærspenning i armen og er i hovedsaken uavhengig av bøyemomenter i denne, gjør det mulig å benytte et ytre armparti 20 av hvilken som helst ønsket lengde og hvilket som helst pasientbærearrangement. Det vil selvsagt innses at den aktuelle arm og støttearrangementene av stabi-litetshensyn alltid må være tilpasset til utformingen av understellet 1, slik at den opphengte vekt virker innenfor det understøttede område som er definert ved lenkehjulene la.

Claims (7)

1. Invalideheis med veiemulighet og som omfatter en oppstående støttekonstruksjon, en stiv utkrager-løftearm som rager ut fra støttekonstruksjonen og understøtter eller er innrettet til å understøtte en pasientbæredel ved armens ytre ende på avstand fra støttekonstruksjonen, og en løftemekanis-me som er effektiv for å heve og senke armen, karakterisert ved at armen heves og senkes langs en rettlinjet bane og at en belastningscelle som omfatter et deformasjonsmåler- eller forskyvningsomvandlerarrangement, er innfelt i armen i en mellomstilling langs denne og er innrettet til å reagere på skjærspenninger i armen som skriver seg fra vektbelastning av denne, med en tilhørende, elektronisk deteksjons- og indikasjonskrets som tilveiebringer en indikasjon på vekten av en pasient som understøttes på eller i pasientbæredelen .

2. Invalideheis ifølge krav 1, karakterisert ved at støttekonstruksjonen omfatter en oppstående søyle som er understøttet på et kjørbart understell.

3. Invalideheis ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den elektroniske krets er montert på støttekonstruksjonen eller på armen mellom støttekonstruksjo-nen og belastningscellen.

4. Invalideheis ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at belastningscellen er innfelt i armen nær støttekonstruksjonen.

5. Invalideheis ifølge krav 4, karakterisert ved at belastningscellen er flensboltet mellom en kort stubb som rager ut fra støttekonstruksjonen, hvilken stubb tilveiebringer et indre endeparti av armen, og et lengre, ytre armparti som understøtter pasientbæredelen.

6. Invalideheis ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at belastningscellen er en rektangulær metallblokk med en symmetrisk sideutskjæring som etterlater øvre og nedre steg som forbinder partier av armen mellom hvilke belastningscellen er anbrakt, og som avbøyes under armens skjærbelastning på tilsvarende måte som et leddløst parallellogram.

7. Invalideheis ifølge krav 6, karakterisert ved at en sentral gren av belastningscellen strekker seg tvers over utskjæringen i denne på armens nøytralakse, og at deformasjonsmålere er festet til de sentrale grener for å avføle parallellogrammets avbø yning.