NO833363L - Fremgangsmaate og innretning for skumekstrudering - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og innretning for skumekstrudering og især bestemte forbedringer ved drivover-føringer for formingsruller i slike innretninger, som omtalt i US 4 234 529.

I dette patentskrift omtales luftmotorer i et vakuumkammer til hvilket et skumbart ekstruderingsmiddel ekstruderes hvor pneumatiske motorer styrer hastigheten for buede fomringsruller og er anordnet nedstrøms for matrisen.

Som omtalt i patentskriftet benyttes ti pneuamtiske motorer montert i det .indre for å drive formingsrullene, hver av dem i form av drivruller med bueformede segmenter anordnet i par på hver side av bueformede åpninger i matrisen i kammeret. På grunn av de strenge omgivelsesbetingelser og liten plass syntes pneumatiske motorer med tannhjul å være de best egnede innretninger. I en slik situasjon var det kun nødvendig å overføre lufttilførsel og luftuttak inn og ut av kammeret. På grunn av den strenge omgivelse har styringen av hastigheten og især dreiemomentet sammenheng med de parrede og etterfølgende nedstrøms parrede drivruller, meget vanskelig og ubestemt. I tillegg til å drives ved en nøyaktig styrt hastighet og dreiemoment, må de bueformede segmenterte ruller fritt kunne beveges opp og ned under styrte betingelser og også til å åpnes sterkt eller til en maksimal størrelse under enhver fastklemming eller krisesituasjon som kan oppstå, noe som videre kompliserte kravene til føringen.

På grunn av de strenge betingelser i kammeret ble det i alle fall vanskelig å styre både dreiemomentet og hastigheten med pneumatiske motorer anordnet i kammeret. Videre måtte kammeret åpnes dersom det måtte foretas korreksjoner eller reparasjoner på eksisterende føringer anordnet i kammerets indre. Produksjonslinjen ville forbli stanset så lenge kammeret var åpent. På grunn av tapet av de etablerte betingelser i kammeret og de lange forsinkelser som krevdes både for nedkjøring av linjen før kammeret kunne åpnes og for gjenoppstarting av linjen etter at kammeret var lukket, ville systemets dødtid være uakseptabel.

Med den foreliggende oppfinnelse befinner hoveddriv-kilden for formrullene nedstrøms for matrisen som befinner seg i kammeret, seg utenfor kammeret og er montert på utsiden i av skilleveggene som normalt lukker den øvre ende av kammeret eller den barometriske søyle. Således kan den primære driv-kilde for slike ruller repareres eller utskiftes uten kost-bar driftsstans. På grunn av at føringene er anordnet på utsiden, utsettes de i tillegg heller ikke for de atmosfæriske betingelser i kammeret og heller ikke rombegrensningene som er enhver reparatørs problem.

Med den foreliggende oppfinnelse benyttes en like-strømsdrivmotor med variabel hastighet/dreiemoment, på hvil-ken kan være anordnet valgte innstillingspunkter og digitale avlesninger for de virkelige verdier av både dreiemoment og hastighet som varierer fra innstillingspunktet. Selv om det foretrekkes et likestrømsmotor som har kontinuerlig juster-bare parametre for hastighet og dreiemoment til et innstilt punkt, kan andre drivanordninger benyttes på utsiden av kammeret, eksempelvis hydrauliske motorer, vekselstrømmotorer med variable hastigheter, eller større og sterkere luftmotorer som således ikke utsettes for de omgivelsesproblemer som normalt foreligger når luftmotorer er anordnet i kammeret.

Det er følgelig et grunnleggende mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe en fremgangsmåte og en innretning for å fremstille og danne plastskum ved bruk av en rulleanordning, hvor hver rull i anordningen drives fra utsiden av det kammer den er plassert.

Det er et annet mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe en drivanordning for sett med formingsruller nestrøms for en matrise i en skumekstruderingsprosess, hvor formingsrullene drives av en likestrømsmotor med variabel hastighet/variabelt dreiemoment og hvor størrelsen av dreiemomentet og hastigheten i hvert sett kan styres nøyaktig.

Et annet viktig mål er en ekstruderingsprosess som omfatter et tett vakuumkammer hvor en skillevegg lukker én ende av kammeret, en ekstruder og en matrise er anordnet på motsatte sider av skilleveggen og ekstruderer skumbar harpiks inn i kammeret, idet formingsrullene for harpiksen nedstrøms for matrisen drives av drivanordninger på utsiden av skilleveggen .

Et annet viktig mål er en skumekstruderingsprosess som omfatter par med formingsruller nedstrøms for matrisen som driver og former det ekstruderte materiale som kommer ut av matrisen, ved hjelp av likestrømsmotorer for hvert par med ruller. Et annet slikt mål er en anordning for å styre både dreiemomentet og hastigheten for hver motor og således de enkelte ruller.

Et annet mål er kombinasjonen av en skråstilt barometriske plate som omfatter en skillevegg som lukker den øvre ende av platen, en ekstruder og matrise som er anordnet på motsatte sider av skilleveggen og ekstruderer skumbar harpiks inn i den øvre ende av platen, og formingsruller for harpiksen nedstrøms fra matrisen, som drives av drivanordninger på utsiden av skilleveggen.

Et ytterligere er anordningen av et vakuumkammer i hvilket den skumbare harpiks ekstruderes og som omfatter drevne formingsruller for skummet, drivmotorer for rullene på utsiden av kammeret og overføringsanordninger som strekker seg fra drivmotoren inn i kammeret for drift av rullene.

Et ytterligere mål er en ekstruderingsprosess hvor harpikset ekstruderes inn i et kammer gjennom en skillevegg som lukker dets ene ende, med formingsruller anordnet ned-strøms fra matrisen i kammeret, mens drivanordningene for formingsrullene er anordnet på utsiden av skilleveggen.

Disse og andre mål og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse.

Oppfinnelsen beskrives på grunnlag av eksempler vist på tegningen hvor figur 1 viser et vertikalsnitt gjennom den øvre, eller inntaksenden av kammeret, med skilleveggen som lukker dette og matrisen og nedstrjinsf ormingsruller på innsiden av kammeret eller skilleveggen, med driften for disse anordnet på utsiden av skilleveggen, figur 2 viser et delende-riss av skilleveggen med plasseringen av drivmotorene på denne, langs 2-2 på figur 1, figur 3 og 4. viser forstørrede snitt av akslene og tetningene som strekker seg gjennom skilleveggen, langs 3-3 og 4-4 på figur 2, figur 5 viser et forstørret vertikalsnitt langs 5-5 på figur 1, med de doble belter som er anordnet på innsiden av skilleveggen og som driver rullene i et enkelt sett ved hjelp av en felles motor, figur 6 viser et forstørret aksialsnitt, delvis avbrutt, av de fleksible drivaksler som benyttes for å tillate formingsrullene å beveges vertikalt både for justering og for åpning og lukkint, figur 7 viser et forstørret aksialsnitt gjennom transmisjons-forbindelsen til de respektive drivruller, langs 7-7 på figur 1 og figur 8 viser et delriss av styrepanelet som kan benyttes med de foretrukne likestrømsmotorer for å oppnå det ønskede innstillingspunkt både for dreiemoment og hastighet for hver motor.

Figur 1 og 2 viser den øvre ende av en barometrisk søyle eller et stort kammer 20 som kan ha form av sammenkob-lede seksjoner av betongrør, som anført i US 4 199 310. Den øvre ende av kammeret er lukket av en stor plate eller skillevegg 21. Skilleveggen 21 har en åpning 22 som igjen er lukket av en noe mindre skillevegg 23. På utsiden av skilleveggen 23 er anordnet en ekstruder, eller i det minste en for-bindelse til en ekstruder, vist med 24, mens det på innsiden av skilleveggen 23 er anordnet en matrise 26 av typen med bueformet åpning. Nedstrøms for matrisen 26 er anordnet et par segmenterte drivruller 28. De nedre ruller 29 i hvert par kan fortrinnsvis justeres vertikalt som en enhet i et fellesplan, mens de øvre ruller 30 kan justeres individuelt og er konstruert for å flyte på det skummede materiale ved et kontrollert trykk. Hver rull drives og styrer dannelsen og formen av det ekstruderte materiale når dette forlater matrisen. Rullene er fortrinnsvis buet til en radius som i det vesentlige er konsentrisk til radien av matrisens kanter.

Slike ruller er montert for den omtalte vertikale justering og bevegelser på vertikale føringer 32 som igjen er understøttet på det indre av skilleveggen 21 ved hjelp av braketter 33 og lignende. På grunn av den beskrevne oppbyg-ning kan skilleveggen 23 beveges separat fra skilleveggen 21 slik at matrisen 26 kan bevegs fra sin stilling i de tilhør-ende driv- og formingsruller 28. Dette tilllater bedre til-gang til matrisen for utskifting og vedlikehold.

For en mer utfyllende beskrivelse av oppbygningen

og monteringen av skilleveggene, oppbyningen og betjeningen av formingsrullene og en matrise som kan benyttes i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse, skal henvises til

US 4 247 276, US 4 234 529 og US 4 201 534.

Den foreliggende oppfinnelse angår primært driften eller transmisjonen for rullene 28 og slik de ses, er det for hvert vertikalt parsett med ruller 28 montert en enkelt elektrisk motor ved toppen av skilleveggens 21 utside, slik det på figur 2 ses ved 36, 37, 38, 39 og 40. Transmisjonen eller driften mellom de enkelte motorer og rullene befinner seg delvis på innsiden og delvis på utsiden av skilleveggen.

Slik det tydeligere er vist på figur 2, er de fem motorer gruppert med to på én side av skilleveggen og tre på den annen side. På denne måte drives to par med ruller fra én side, eller venstre side på figur 2, mens tre par drives fra den motsatte side eller den høyre side. Motorene 36 og 37 er montert på utsiden av den øvre ende av en kasselig-nende brakett eller hus 42, mens de tre motorer 38, 39 og 40 på tilsvarende måte er montert på en noe større brakett eller hus 43. Mens motorene er montert til det ytre av huet, er drivskiver eller kjedehjul, vist med 46, 47, 48, 49 og 50, montert på innsiden av husene. Det første parti av transmisjonen på husets utside omfatter en hastighetsreduserende transmisjon med synkronremmer 52, 53, 54, 55 og 56 som driver noe større skiver eller kjedehjul 57, 58, 59, 60 og 61. På grunn av kjedehjulenes 57-61 størrelse og deres akselavstand, må de tilstøtende kjedehjul være noe aksialt forsatt. Følge-lig har husene 42 og 43 tilstrekkelig dybde til å oppta to remmer ved siden av hverandre. Mens de noe større kjedehjul eller skiver 57-61 er forsatt aksialt, er således også driv-hjulene 46-50. Drivmotorene 36-40 og det første reduksjons-parti av transmisjonen er montert på skilleveggens 21 ytre.

På grunn av forskjellen i trykk mellom det ytre og det indre av kammeret, strekker akslene 6 4-6 8, på hvilke kjedehjulene 57-61 er montert, seg gjennom skilleveggen, idet noen av akslene er lengre enn de andre, med en spesiell tetning som er mer detaljert omtalt i sammenheng med figur 3 og 4.

Akseltetningen og holdeanordningen for akslene 66 og 67, som er anordnet ved siden av hverandre, er vist på figur 3 og 4 og er i det vesentlige den samme, bortsett fra at den lengre aksel 66 har et lengre nav 72 som strekker seg fra skilleveggens 21 side i motsetning til navet 73 for den kortere aksel 67. Begge nav er festet til skilleveggens 21 endeflate med egnede festeanordninger (ikke vist) og plugger eller rulletapper ved 74 og 75 og en kvadratisk formet gummiring 78 og 79 gir en ytre tetning rundt akslenes hylser eller hus 76 og 77. Slike tetninger kan foreligge i form av kvadratisk skårne gummiringer og tetter navenes indre ved skilleveggens endeflate langs akslenes hus. På navenes ytre er anordnet en Oilite plan tetning 80 og 81 som er festet til vedkommende nav ved hjelp av tapper 82 dg 83. Den aksialt ytre kant av den indre åpning i hver tetning er avskrånet, slik det ses ved 85, og en 0-ring 86 omgir vedkommende aksel. Hvert nav omslutter også en plan filttetning, innsatt med fett, slik det ses ved 88 og 89 idet denne tetning holdes fast mot ende-flaten av akselhuset og hylsene 90 og 91, i hvilket den ytre ende av akslene er opplagret. Den ytre ende av hver aksel kan ha en smørenippel 93 med egnede passasjer 94 for smøring av aksellagrene. Hvert nav er låst til vedkommende aksel som vist med 95. Selv om det kan foreligge en vesentlig trykk-differanse mellom skilleveggens ytre og indre, er tetnings-anordningen som er vist på figur 3 og 4, effektiv for å over-føre transmisjonen fra skilleveggens ytre til dens indre.

På figur 1, 2 og 5 ses at transmisjonen på innsiden av skilleveggen omfatter en annen reduksjonsutveksling hvor akslene 64-68 driver relativt små kjedehjul 100, 101, 102,

103 og 104. Hvert slikt kjedehjul driver en dobbeltsidet synkronrem, henholdsvis 106, 107, 109, 110 og 111. Hver rem er tredd rundt to større kjedehjul med ens størrelse. Således er remmen 106 tredd på hjulene 113 og 114 og remmen 107 er tredd på hjulene 115 og 116. De øvre kjedehjul 115 og 113 har remmene 106 og 107 kun delvis tredd rundt og med dette formål er et mindre kjedehjul, 118 og 119 for henholdsvis beltene 106 og 107, anordnet slik det er vist på figur 5. Hver rem er deretter tredd rundt det øvre mindre drivhjul, delvis rundt det øvre drevne kjedehjul og deretter rundt det lille kjedehjul og til slutt rundt det nedre store drevne kj edehjul.

Slik det tydelig er vist på figur 5 er de to remover-føringer på venstre side av skilleveggens innside montert på en plate 120 som kan være festet til skilleveggen ved egnede festeanordninger 121. De tre remdrivanordninger på høyre side av figur 2 er montert på en noe større plate 123 med tilsvarende form. De små kjedehjul 118 og 119 er begge montert på den øvre ende av en flate 124 og 125 som er dreibart opplagret ved den nedre ende som vist med 126 og 127. Hver plate har et bueformet spor 128 og 12 9 og kan klemmes fast i dreide stillinger ved hjelp av klemanordninger 130 og 131.

På denne måte kan kjedehjulenes 118 og 119 stillinger justeres for å opprettholde et egnet strekk i remmen og samtidig gir korrekt anlegg av remmen mot de øvre kjedehjul.

På høyre side av figur 2 driver remmene på tilsvarende måte de øvre drevne kjedehjul 133, 134 og 135 og de nedre drevne kjedehjul 136, 137 og 138. På denne måte driver hver motor på utsiden av skilleveggen par med øvre og nedre drevne kjedehjul på innsiden av skilleveggen ved redusert hastighet, men begge med samme hastighet i motsatte retninger.

Da de øvre og endre drevne kjedehjul i hvert sett

er festet, mens parene med formingsruller 29 og 30 kan beveges vertikalt, er hvert av disse kjedehjul forbundet med en egen formingsrull ved hjelp av universalledd og teleskopaks-ler, slik det ses ved 142 og 143 på figur 1 og mer detaljert på figur 6. Som vist er hvert kjedehjul montert på et nav 145 som er opplagret på bolten 146, slik det er vist med 147. Navet holdes på plass av en bevegelig holder 148 som ligger an bak en flat hylse 149. Navet omfatter et element 151 i et universalledd 152, idet det annet element er forbundet til hylsen 155 med en tapp 154. Festet i hylsen 155 er en dyp holder 156 og i holderen er anordnet akselen 157 med den samme ikke sirkulære ytre form som holderens indre. Akselens 157 ende er ved hjelp av en tapp 158 forbundet med elementet 159

i universalleddet 160. Det annet element 161 er med en tapp 162 forbundet med akselens 163 utragende ende som er opplagret i hegge ender som vist med 164 og 165 i navet 167 som. igjen er festet med festeanordninger 168 til den vertikalt bevegelige stender 170 for de nedre formingsruller 29. Kjede-

hjulet 172 er montert på enden av akselen 163 og et drivkjede 73 strekker seg mellom kjedehjulet 172 og kjedehjulet 174 på navet på enden av den nedre formingsrull 29, slik det ses mer detaljert på figur 7.

Formingsrullen omfatter en aksel 176 med bueform og som strekker seg fra en side av matrisen til den annen. Anordnet på akselen er en klemring 177 som ligger an mot hylsens 179 endeflens 178. Navet som er opplagret på hylsen omfatter to deler 181 og 182 som hver har skrånende ringformede skul-dre 183 og 184. Det indre parti 185 av navhalvdelen 181 strekker seg over det indre parti 186 av navhalvdelen 182 og kjedehjulet 187 holdes fast mellom disse. Ulike deler er sveist til hverandre for å danne navet og det sammenmonterte nav er deretter opplagret på hylsen 179 som vist ved 188 og 189. Navhalvdelen 182 har flere aksialt ragende blindhull som mot-tar aksialt ragende tapper 191 på plåstskiver 192. Hver skive har et sett med drivtapper som passerer gjennom hull i de tilstøtende skiver. En mer detaljert beskrivelse av formingsruller og skiveoppbygning forefinnes i US 4 234 529. Drivkjedene 173 strekker seg ikke bak rullens periferi på motsatt side av drivhjulet 172 slik at rullene kan bringes i det vesentlige inntil hverandre uten å påvirkes av drivkjeden.

Slik det ses på figur 1 er drivkjedene 194 for de øvre formingsruller 28 noe kortere ved at drivkjedehjulet 195 er anordnet nærmere. Dette hjul er montert på akselen 196 i navet 197 som igjen ved braketter 198 er festet til de vertikalt ragende stendere 199 som er montert på de vertikalt ragende føringer eller støtter i form av Thompson-aksler 32. De øvre ruller drives naturligvis ved hjelp av teleskopakse-len og universalleddene 142 og hele konstruksjonen glir opp og ned langs Thompson-akslene 32 og styres av stempel/sylin-derskonstruksjonens 200 flytende bevegelse. En mer detaljert beskrivelse av monteringen og styringen av de øvre formingsruller foreligger i US 4 234 529.

Slik det ses på figur 2 drives det indre, midtre og ytre sett med ruller fra høyre side på figuren, mens det andre og fjerde sett drives fra venstre side. De dobbeltsidige removerføringer på innsiden av skillevegge på motsatte sider er speilvendt da alle overføringer driver formingsrullene for å bevege disse nedstrøms for matrisen. Selv om alle primære motorer på figur 2 roterer med urviseren, roteres formingsrullene på venstre side på figuren, mot urviseren.

Det skal bemerkes at settene med ruller kan drives av en felles kilde på utsiden av kammeret med den viste for-bedrede overføring og overføringen sikrer at hvert par med formingsruller drives ved samme hastighet. Dette er en bety-delig forbedring i forhold til individuell drift for hver formingsrull, især der hvor driften befinner seg på innsiden av kammeret og desto mer der hvor driften ikke nødvendigvis gir samme ensartede hastighet og dreiemoment. Således kan andre typer drift benyttes, eksempelvis hydrauliske motorer, elektriske vekselstrømsanordninger med variabel hastighet, eller pneumatiske motorer, sammen med transmisjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Imidlertid foretrekkes å be-nytte likestrømsdrivanordninger med variabel hastighet og variabelt dreiemoment da disse letter kan styres nøyaktig ved digitalt informasjonsuttak, slik det er vist på figur 8.

Denne figur viser et typisk kontrollpanel for et enkelt sett med formingsruller. På venstre side av figuren er vist velgerbrytere 202 og 203, hvormed valgte verdier for hastighet og dreiemoment kan innstilles. Kontrollene kan også omfatte en start/stoppbryter 204, en digital avleser 205 for dreiemoment og en digital avleser 206 for hastighet. En velgerbryter 207 mellom de to digitale avlesere gir valgmulighet mellom dreiemoment og hastighet, mens bryteren 208 gir valgmulighet mellom automatisk og manuell modus. Ved den mauelle modus kan den valgte innstilling av dreiemoment eller hastighet justeres og ved den automatiske modus vil likestrømsdrivanordningen med variabel hastighet / variabelt dreiemoment, kontinuerlig justere det valgte innstillingspunkt for hastighet eller dreiemoment. Slike likestrømsmoto-rer med variabel hastighet og med slike styringer både for variabel hastighet og variabelt dreiemoment er tilgjengelig i handelen, eksempelvis fra Reliance Electric Company of Pepper Pike, Ohio.

Av det foregående fremgår at det er frembragt en spesiell fremgangsmåte og innretning for utstyr til drift, forming og formgiving ved ekstrudering av skumplast, idet denne er anordnet i et avtettet kammer med et trykk som kan være vakuum eller andre krevende atmosfæriske betingelser. Driften omfatter eksternt anordnede primærmotorer som på denne måte ikke utsettes for trykk, vakuum eller de krevende betingelser. På denne måte kan motorene vedlikeholdes eller hurtig utskiftes uten å måtte åpne kammeret. Åpning av kammeret ville nødvendigvis kreve en lengre dødtid i prosessen for nødvendig reparasjon eller utskifting, med deretter følgende ny oppstar-ting. Videre kan med den foreliggende oppfinnelse, parrede formingsruller nedstrøms for matrisen i kammeret, drives ved nøyaktig samme hastighet og nøyaktig samme dreiemoment, idet både dreiemomentet og hastigheten nøye kan styres. Styringen av hastigheten og dreiemomentet er naturligvis viktig for å styre skummets ekspandering når dette trenger ut fra en matrise for på denne måte å oppnå det ønskede produkt.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte ved skumekstrudering,karakterisert vedå anordne par med formingsruller ned-strøms for en matrise på innsiden av et avtettet kammer, og å forme det ekstruderte materiale når dette forlate matrisen, ved å anordne felles drivanordninger for hvert par med ruller og å styre både dreiemomentet og hastigheten for hver drivanordning og på denne måte parene med ruller, fra kammerets utside.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedå anordne en drivanordning for hvert par med ruller.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedå anordne transmisjoner for hver drivanordning som er forbundet med hvert par med ruller.

4.. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedi transmisjonen å anordne en anordning for å drive rullene i hvert par med samme hastighet, men i motsatte retninger.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat den primære drivanordning er en likestrøms-motor med variabel hastighet og variabelt dreiemoment.

6. Ekstruderingsinnretning, med et avtettet kammer (20), en skillevegg (21) som lukker kammerets ene ende, en ekstru-deringsanordning og en matrise på motsatte sider av skilleveggen for ekstrudering av skumbar harpiks inn i kammeret, sett med formingsruller for harpiksen nedstrøms for matrisen,karakterisert vedat drivanordninger (36) for settene med formingsruller er anordnet på utsiden av kammeret .

7. Innretning ifølge krav 6,karakterisertved at den omfatter par med formingsruller, en i hvert par på motsatte sider av det ekstruderte materiale, og en enkelt drivanordning på utsiden av kammeret for hvert par.

8. Innretning ifølge krav 7,karakterisertved at drivanordningen er anordnet på utsiden av skilleveggen.

9. Innretning ifølge krav 8,karakterisertved at en transmisjon for hver drivanordning strekker seg gjennom skilleveggen.

10. Innretning ifølge krav 9,karakterisertved at minst to sett med formingsrullpar med tilstøtende sett, drives på motsatte sider, idet transmisjonen for hvert sett i det vesentlige er utformet speilvendt til hverandre.

11. Innretning ifølge krav 10,karakterisertved at hver transmisjon omfatter en roterende aksel (10) som strekker seg gjennom skilleveggen og tetningsanordninger for akselen for å opprettholde avtetting av kammeret.

12. Innretning ifølge krav 6,karakterisertved at drivanordningene omfatter motorer (36) på utsiden av skilleveggen, innrettet til å kunne fjernes og utskiftes uten å måtte åpne kammeret og stanse ekstruderingsprosessen.

13. Innretning ifølge krav 12,karakterisertved at formingsrullene danner par på motsatte sider av det ekstruderte materiale, idet én motor driver hvert par med formingsruller, idet disse ruller roteres i motsatte retninger, men ved samme hastighet og med samme dreiemoment.

14. Innretning ifølge krav 13,karakterisertved at drivanordningene omfatter en transmisjon som strekker seg gjennom skilleveggen, idet det foreligger én transmisjon for hver motor og par med formingsruller som drives av denne.

15. Ekstruderingsinnretning med et vakuumkammer (20) i hvilket skumbart harpiks ekstruderes, formingsruller for det skumbare harpiks i vakuumkammeret (42-43),karakterisert vedat den har likestrømsmotorer (36) for formingsrullene, anordnet på utsiden av kammeret, og drivanordninger som sammenkobler likestrømsmotorene og formingsrullene og som strekker seg fra vakuumkammerets ytre til dets indre.

16. Innretning ifølge krav 15,karakterisertved at likestrømsmotorene har variabel hastighet og variabelt dreiemoment.

17. Innretning ifølge krav 16,karakterisertved at hver motor har styreanordninger for individuell innstilling av ønsket dreiemoment og hastighet.

18. Innretning ifølge krav 17,karakterisertved at den har avleseranordninger (205, 206) for avlesing av hver motors virkelige dreiemoment og hastighet.