NO824152L - Oksabicykloalkan-herbicider. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår nye oksabicykloalkan-derivater

med herbicide anvendelser.

Europeisk patentsøknad nr. 0000002 og tysk offentliggjørelses-skrift nr. 2 724 677 angir at visse tetrahydrofuran-derivater kan anvendes som herbicider. Det er nå blitt funnet at visse nye bicykliske forbindelser inneholdende et oksygenatom som forbinder ringene, har gode herbicide egenskaper.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbindelse med den generelle formel

hvor X er (-CR.R.-) i hvilken m er 0 eller 1;

4 4 m

Y er (-CR,-R^-) i hvilken n er 0, 1 eller 2;

5 6 n

Z er (-CR^Ry-Jp i hvilken p er 1, 2 eller 3;

summen av m + n + p er et helt tall fra 2 til 5;

R^er et hydrogenatom eller en C^_g-alkylgruppe som eventuelt er substituert med opp til 3 fluor-, klor- og/eller brom-atomer;

R2er et hydrogenatom eller en C^_g-alkylgruppe med uforgrenet kjede;

R^er et hydrogenatom; en C^_^Q-alkylgruppe; en cyanogruppe;

en alkylgruppe substituert med et eller flere halogenatomer eller med en hydroksygruppe, en cyanogruppe, en C^_g-alkoksy-gruppe, en aryloksygruppe, en C^_g-alkylsulfonylgruppe, en arylsulfonylgruppe, en aralkylsulfonylgruppe, en azido-gruppe, en C^_g-alkoksykarbonylgruppe, en aralkoksykarbonylgruppe, en hydroksykarbonylgruppe, en fosforylgruppe, en fosforyloksygruppe eller en amin-oksyd-, karbamoyl- eller tiokarbamoyl-gruppe i hvilken hvert nitrogenatom er substituert med hydrogen eller med 1 eller 2 C-^_^-alkylgrupper; en C2_^-alkenyl- eller alkynyl-gruppe; en aryl- eller aralkyl-gruppe, hver inneholdende fra 6 til 11 karbonatomer innbefattende 1 til 4 karbonatomer i alkyl-

delen og eventuelt ringsubstituert med et eller flere fluor-, klor- og/eller brom-atomer eller med en C^_2_alkyl- eller alkoksy-gruppe, hver eventuelt substituert med et eller flere fluor- og/eller klor-atomer; en -CSNH2~gruppe; en -CC^Rg-

eller -CON(Rg)2~gruppe hvor Rg er et hydrogenatom eller en C^_g-alkyl-gruppe; eller en C^_g-acyl-gruppe eller et oksim-eller et acetal-derivat av nevnte acyl-gruppe;

hver R4er, uavhengig av de øvrige, et hydrogenatom; en alkylgruppe som eventuelt er substituert med opp til 3 halogen-atomer; en hydroksy-gruppe; eller en C^_^-alkoksygruppe; eller

en av disseR^danner sammen med R^en karbon-karbon-binding;

Rc- og Rg er, hver på uavhengig måte et hydrogenatom eller

en C^_2-alkylgruppe; eller når R^ og Rg befinner seg på et karbonatom tilstøtende ring-oksygenatomet, danner de sammen en alkylengruppe inneholdende 4 eller 5 karbonatomer;

hver Ry er, uavhengig, et hydrogenatom eller en C^_^-alkyl-gruppe som eventuelt er substituert med opp til 3 halogenatomer; eller når n er 0 så er Ry også et klor- eller brom-atom, eller to Ry som befinner seg på nabo-karbonatomer, danner sammen en epoksyd-ring eller en karbon-karbon-binding; eller når n er 1,

så er én Ry på nabo-karbonatomet til det R2-bærende karbonatom en hydroksygruppe, en Cy_-^-aralkpksy-gruppe eller en C^_^-alkoksygruppe, og den andre Ry er et hydrogenatom;

begge Q er hydrogenatomer eller fluoratomer; og W er en eventuelt substituert umettet gruppe med opp til 4 karbonatomer; en eventuelt substituert aryl- eller heterocyklisk gruppe inneholdende opp til 14 karbonatomer; en cykloalifatisk C-j_^Q-gruppe som eventuelt er substituert med C^_.j-alkyl; eller en sekundær alkylgruppe med 3-10 karbonatomer.

I den foreliggende beskrivelse og kravene har en alifatisk gruppe, med mindre annet er sagt, fortrinnsvis opp til 6, spesielt opp til 4, karbonatomer, og en arylgruppe er fortrinnsvis en fenylgruppe. Foretrukne halogenatomer er fluo.r-, klor- og brom-atomer.

Typiske forbindelser med den generelle formel I er de i hvilke eksempelvis R^ er et hydrogenatom eller en C^_^Q-alkyl-gruppe, eller når n er 0, så kan R^ dessuten være en cyano-gruppe, en alkylgruppe som er substituert med en hydroksygruppe, en cyanogruppe, en C^_g-alkoksygruppe, en aryloksygruppe, en C^_g-alkylsulfonylgruppe, en arylsulfonylgruppe, en aralkylsulfonylgruppe, en azidogruppe, en C^_g-alkoksykarbonylgruppe,

en hydroksykarbonylgruppe, en fosforylgruppe, en fosforyloksy-gruppe eller en aminoksyd-, karbamoyl- eller tiokarbamoyl-gruppe hvor hvert nitrogenatom er substituert med hydrogen eller med 1 eller 2 C^_^-alkylgrupper; eller R er en alkenyl- eller alkynyl-gruppe inneholdende 2-4 karbonatomer; en aryl- eller aralkyl-gruppe, hver inneholdende 6-11 karbonatomer innbefattende 1-4 karbonatomer i alkyl-delen og eventuelt ring-substituert med en eller flere substituenter valgt blant fluor-, klor- og/eller brom-atomer, eller med en C^_2-alkyl- eller alkoksy-gruppe, hver eventuelt substituert med et eller flere fluor- og/eller klor-atomer; eller R^ er en -C02Rg- eller -CON(Rg)2~gruppe i hvilken Rg er et hydrogenatom eller en C^_g-alkylgruppe;

hver R^er, uavhengig, et hydrogenatom eller en alkylgruppe som eventuelt er substituert med opp til 3 halogenatomer; eller én R^danner sammen med R^en karbon-karbon-binding; og

W er en alkenyl- eller alkynyl-gruppe inneholdende fra 2 til

4 karbonatomer; en 4-pyrimidinyl-gruppe; en 2-pyrazinyl-gruppe; en 3-pyridazinyl-gruppe; en 2-pyridinyl-gruppe; en 2-furyl-gruppe; eller en fenyl-gruppe som eventuelt er substituert med en eller flere av halogen, cyano, amino, C^_^-alkoksy .eller alkyltio, hver eventuelt substituert med et eller flere fluor-og/eller klor-atomer, eller C^^-ålkyl eventuelt substituert med et eller flere fluor- og/eller klor-atomer, hydroksy, C1_2~alkoksy eller C1_2-alkyltio.

Valgfrie substituenter for W innbefatter hydroksy; cyano; nitro; fluor-, klor-, brom- og jod-atomer; alkyl-, halogenalkyl-,. alkoksy-, halogenalkoksy-, alkyltio-, halogenalkyltio-, alkylsulfinyl- og alkylsulfonyl-gruppe; alkenyl eller alkynyl med opp til 4 karbonatomer; fenyl-, fenoksy-, benzyl- og benzyloksy-grupper; samt aminokarbonyl-, karboksyl-, amino-, aminoalkyl-

og alkanoylamino-grupper, i hvilke hydrogen kan være erstattet med C^_4~alkyl.

Heterocykliske grupper W kan være mono- eller bi-cykliske

og inneholder fortrinnsvis opp til 3, spesielt 1 eller 2, oksygen-, nitrogen- og/eller svovel-atomer. Ringene kan være mettet eller umettet. Typiske heterocykliske grupper W er eksempelvis imidazolyl, triazolyl, thiadiazolyl, 2-kinolinyl,

1- isokinolinyl, pyrrolyl, N-metylimidazolyl, N-metylpyrazolyl, isoksazolyl, oksazolyl, isotiazolyl, tiazolyl, tienyl og 5-metyl-2-furyl.

En arylgruppe W kan for eksempel være en naftylgruppe eller, spesielt, en fenylgruppe.

En cykloalifatisk gruppe W har fortrinnsvis fra 3 til 6 karbonatomer i ringen og kan for eksempel være en cykloalkyl-gruppe. Typiske cykloalifatiske grupper W er eksempelvis cyklo-propyl-, 1-metylcyklopropyl-, cykloheksyl- og cykloheksenyl-grupper.

Eventuelt substituerte umettede grupper W er eksempelvis cyanogrupper og C2_4-alkenyl- og alkynyl-grupper, for eksempel etynylgrupper.

For eksempel kan W være en cyanogruppe; en C2_^-alkenyl-éller alkynyl-gruppe, en pyrimidinylgruppe; en pyrazinylgruppe;

en pyridazinylgruppe; en pyridylgruppe; en furylgruppe; en naftyl-gruppe; eller en fenylgruppe som eventuelt er substituert med en eller flere, spesielt 1-3, av følgende: hydroksy; cyano; halogen; Cj^-alkoksy, -alkyltio eller -alkylsulf inyl, hver eventuelt substituert med halogen; benzyloksy; C-^^-alkyl som eventuelt er substituert med halogen, hydroksy, amino, alkanoylamino, alkoksy eller alkyltio; og amino, karboksyl eller aminokarbonyl.

W er fortrinnsvis en C2_^~'alkenyl- eller alkynyl-gruppe;

en 4-pyrimidinyl-gruppe; en 2-pyrazinyl-gruppe; en 3-pyridazinyl-gruppe; en 2-pyridyl-gruppe; en 2-furyl-gruppe; eller en fenyl-gruppe som eventuelt er substituert med et eller flere av halogen, cyano, amino, C^^-alkoksy eller alkyltio, hver eventuelt substituert med et eller flere fluor- og/eller klor-atomer, eller C^_2_alkyl eventuelt substituert med et eller flere fluor- og/eller klor-atomer, eller med hydroksy, C-j^-alkoksy eller C^_2~alkyltio.

Mer foretrukket er W en usubstituert pyridylgruppe, spesielt en 2-pyridyl-gruppe, eller en fenylgruppe som er usubstituert eller, spesielt, substituert med en eller to substituenter valgt fra metylgrupper, kloratomer og fluoratomer. Slike substituenter er fortrinnsvis i 2- eller 2,6-stillingéne. • Typiske grupper W

er 2-pyridyl, fenyl, 4-fluorfenyl, 2-klorfenyl, 2-fluorfenyl, 2- metylfenyl eller 2,6-diklorfenyl. Særlig i forbindelser i hvilke m er 1, n er .0 eller 1, og p er 2, kan W med fordel også

representere en etynyl-gruppe.

Hvis m er 1, representerer hver R^, uavhengig, fortrinnsvis et hydrogenatom eller en metyl- eller etyl-gruppe. Mest foretrukket er m lik 1.

Hvis n er 1 eller 2, representerer hver av R^ og Rg uavhengig av hverandre mest foretrukket et hydrogenatom eller en metyl- eller etylgruppe. Hvis R^ og Rg er bundet til et nabo-karbonatom til ring-oksygenatomet, er hver av R,- og Rg fortrinnsvis en metyl~eller etylgruppe, ellers er hver av R^ og Rg fortrinnsvis et hydrogenatom. Fortrinnsvis er n lik 0 eller 1.

Hver Ry representerer, uavhengig, fortrinnsvis et hydrogen-atom eller en alkylgruppe, eller når n er 0, et klor- eller brom-atom, eller når n er 1, er én Ry på nabo-karbonatomet til det R2_bærende karbonatom en hydroksy-, metoksy-, etoksy- eller benzyloksy-gruppe, mens hver av de øvrige Ry er et hydrogen-atom. Mest foretrukket representerer hver Ry et hydrogenatom. Fortrinnsvis er p lik 2.

Summen av m, n og p er fortrinnsvis 3 eller 4.

R-^ er fortrinnsvis en metylgruppe eller, spesielt, et hydrogenatom.

R2er fortrinnsvis et hydrogenatom eller en alkylgruppe

med uforgrenet kjede som har 1-3 karbonatomer. Mest foretrukket er R2en metyl- eller etylgruppe.

R^er fortrinnsvis et hydrogenatom; en C^_g-alkylgruppe

som eventuelt er substituert med opp til 3 fluor-, klor- og/eller brom-atomer eller med en hydroksy-, cyano-, C^_g-alkoksy-, C1_g-alkylsulfonyl-, fenylsulfonyl- eller benzylsulfonyl-gruppe; en C2_^-alkenyl- eller alkynyl-gruppe; en aryl- eller aralkyl-gruppe inneholdende 6-11 karbonatomer og 1 eller 2 karbonatomer i alkyl-gruppen, eventuelt ringsubstituert med et eller flere fluor-, klor- og/eller brom-atomer eller med en2~alkyl-eller alkoksy-gruppe som eventuelt er substituert med et eller flere fluor- og/eller kloratomer..

Mest foretrukket representerer R^et hydrogenatom eller en C^_2-alkylgruppe som•eventuelt er substituert med et eller

flere halogenatomer. Spesielt foretrukne R^ er metyl-, etyl-, isopropyl- og 1-klor-l-metyletyl-grupper. Når n er 0, er R^fortrinnsvis en isopropylgruppe.

Hver Q er fortrinnsvis et hydrogenatom.

Forbindelsene med den generelle formel I viser geometrisk og optisk isomeri. Oppfinnelsen innbefatter alle individuelle isomerer og blandinger derav. Ofte vil forskjellige isomerer oppvise forskjellige grader av herbicid aktivitet. Blandinger inneholdende mer enn 7 0 %, fortrinnsvis mer enn 80 % og mer foretrukket over 95 % av en ønsket isomer eller blanding av isomerer kan således være anvendbare.

De mest foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er

de i hvilke m er 1, n er 0 og p er 2, eller m er 1, n er 1 og p er 2. Disse forbindelser har de generelle formler:

i hvilke de forskjellige symboler har de betydninger og foretrukne betydninger som er gitt for den generelle formel I. Spesielt foretrukne forbindelser I(a) er de i hvilke R2er en metylgruppe og R, er en isopropyl- eller 1-klor-l-metyletyl-gruppe, eller R2og R^begge er etylgrupper. Mest foretrukket representerer samtlige R^, R^og R^hydrogenatomet. I alminnelighet har forbindelser med formelen I(a) i hvilke.OCQ2W-gruppen er ekso, tendens til å ha en høyere herbicid aktivitet enn de tilsvarende endo-forbindelser.

Spesielt foretrukne forbindelser med formelen I(b) er de i hvilke R2representerer en metylgruppe og samtlige R^, R^og R-, er hydrogenatomer. Forbindelser med formelen I (b) i hvilke OCQ2W-gruppen er i en endo-konfigurasjon, har gjerne en høyere herbicid aktivitet enn de tilsvarende ekso-forbindelser.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte til fremstilling av en forbindelse med den generelle formel I, hvilken fremgangsmåte omfatter omsetning av en forbindelse med den generelle formel i hvilken R^, R,,, R^ , X, Y og Z har de betydninger som er angitt for den generelle formel I, med en forbindelse med den generelle formel WCQ^L, i hvilken W og Q har de betydninger som er angitt for den generelle formel I, og L representerer en egnet utgående gruppe; hvoretter man om det ønskes omdanner en resulterende forbindelse med den generelle formel I til hvilken som helst annen ønsket forbindelse med den generelle formel I.

L kan eksempelvis representere et halogenatom, spesielt

et brom-, klor- eller jod-atom, ellér en organisk sulfonyloksy-gruppe, for eksempel en mesyloksy- eller tosyloksy-gruppe.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en sterk base, for eksempel et alkalimetallhydrid, -hydroksyd eller -karbonat, eksempelvis natriumhydrid, natriumhydroksyd eller kaliumkarbonat. Fortrinnsvis anvendes et inert løsningsmiddel; typiske løsnings-midler er etere, sulfoksyder, aromatiske hydrokarboner og klorerte hydrokarboner, eksempelvis dietyleter, tetrahydrofuran, dimetylsulfoksyd, toluen og metylenklorid. Det kan være ønske-lig å anvende en katalysator for reaksjonen; egnede katalysatorer innbefatter organiske baser, såsom tertiære aminer og kvaternære ammoniumforbindelser, eksempelvis trietylamin eller tetrabutylammoniumjodid. Hensiktsmessige temperaturer for reaksjonen er eksempelvis fra 0° til 120°C, fortrinnsvis fra 20 til 100°C.

Forbindelsene med den generelle formel II kan i alminnelighet fremstilles i henhold til en eller flere av de følgende ruter: direkte ved (a) epoksiderings-cyklisering av umettede cykliske alkoholer, med eller uten isolering av epoksy-alkohol-mellomproduktene; og indirekte-ved (b) fotokjemisk ringslutning av umettede ketoner; (c) ring-kontraksjon av diazo-ketoner;

(d) Diels-Alder-reaksjoner av furaner med dienofiler.

Ved (b) kan den fotokjemiske ringslutning oppnåes ved

anvendelse av. konvensjonelle teknikker på umettede ketoner,

for eksempel som beskrevet i Furth, et al., Tetrahedron Letters, No. 48, s. 4259-62 (1975) for umettede ketoner.

Ved (d) kan addukter av Diels-Alder-typen fremstilt av furaner og dienofiler kreve kraftige reaksjonsbetingelser, innbefattende høyt trykk og lav temperatur, for eksempel som beskrevet i Dauben, VI. G. et al., J. Amer. Chem. Soc. , 102,

s. 6894 (1980). Når den dienofile forbindelse er nitroetylen, kan det resulterende produkt hydrogeneres, deretter oksyderes til ketonet og reduseres til den tilsvarende alkohol, for eksempel ved behandling med et hydrid eller metall. Når denne alkohol har en spesifikk isomer form, for eksempel endo-formen, kan den epimeriseres med base eller aluminium-isopropoksyd i nærvær av et keton under dannelse av den andre tilsvarende ekso-alkohol.

En foretrukken metode for fremstillingen av en forbindelse med den generelle formel II er imidlertid ovennevnte direkte epoksyderings-cyklisering (a) av den tilsvarende umettede cykliske alkohol. Denne metode er beskrevet i detalj nedenfor, under anvendelse av forbindelser i hvilke m er 1, n er 0 og p er 2 som et eksempel. I dette tilfelle er utgangsmaterialet en cykloheks-3-en-l-ol.

Epoksyderingen av en cykloheks-3-en-l-ol til den tilsvarende cis-epoksy-alkohol kan utføres ved innvirkning av et oksydasjonsmiddel, spesielt et peroksyd, såsom m-klorperbenzosyre, per-eddiksyre, tert-butyl-hydroperoksyd (TBHP) eller ekvivalente peroksyd-reagenser. En oksydasjon med TBHP utføres fortrinnsvis i nærvær av en egnet overgangsmetall-katalysator. Egnede overgangsmetall-katalysatorer er komplekser av metaller med atom-tall 22-31, 40-49 og 72-81. Komplekset er fortrinnsvis et organisk kompleks, for eksempel med (3-diketoner, o-hydroksy-benzaldehyder eller o-hydroksybenzofenoner og spesielt med acetylaceton. Mens hvilken som helst av disse overgangsmetall-katalysatorer kan anvendes, foretrekkes katalysatorer av vanadium eller molybden; 'for eksempel foretrekkes vanadium (IV) bis(2,4-pentandionat)oksyd. Reaksjonen utføres hensiktsmessig i nærvær av et inert løsningsmiddel såsom et klorert hydrokarbon, eter eller hydrokarbon. Reaksjonen utføres hensiktsmessig ved en temperatur i området fra ca. -10°C til ca. 50°C eller noe høyere. Temperaturen er i alminnelighet fra ca. -5°C til ca.

4 0°C, fortrinnsvis 10-30°C. Mol-forholdet mellom reaktantene

kan variere. Et hensiktsmessig mol-forhold mellom cykloheks-3-en-l-ol og oksydasjonsmiddel er vanligvis fra ca. 0,8 til ca. 1,0. Det resulterende epoksy-alkohol-produkt kan renses eller omdannes, uten isolering, til et 2-ekso-hydroksy-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan ved cyklisering som beskrevet nedenfor.

Cykliseringstrinnet utføres ved behandling av epoksy-alkoholen med en syre og gir, overraskende, et relativt høyt utbytte av produkt som har ekso-hydroksy-konfigurasjonen i det resulterende 7-oksabicyklo[2,2,1]heptan-2-ol. Mange syrer vil katalysere denne reaksjon, men en relativt sterk syre såsom svovelsyre eller en sulfonsyre foretrekkes. Fortrinnsvis er syren metartsulfonsyre, benzensulfonsyre eller, spesielt, p-tolUensulfonsyre. Reaksjonen utføres hensiktsmessig i et løsningsmiddel av den type som tidligere er beskrevet til bruk ved fremstillingen av epoksy-alkoholen. Reaksjonen kan bekvemt utføres ved en temperatur i området fra ca. 0°C til ca. 50°C eller noe høyere. I alminnelighet er temperaturen fra ca. 5°C til ca. 40°C, fortrinnsvis 10-30°C. Mol-forholdet mellom, reaktantene kan variere. I alminnelighet er det foretrukne mol-forhold mellom syre og epoksy-alkohol fra 0,01 til ca. 0,10, spesielt fra 0,02 til 0,04.

I situasjoner hvor endo-formen ønskes, kan den oppnåes ved oksydasjon av 2-ekso-hydroksy-forbindelsen til det tilsvarende keton, fulgt av reduksjon av ketonet med natrium-borhydrid.

De 3-cykloheksen-l-olene som anvendes som utgangsmaterialer, kan syntetiseres som beskrevet nedenfor eller erholdes fra naturlige kilder (hvilket gir fordelen av optisk aktive materialer). (a) Når R2er metyl og R^ er isopropyl og de øvrige R'er er hydrogen, er forbindelsen terpinen-4-ol, hvilken forekommer i naturen eller kan fremstilles ved epoksydering av terpinolen, fulgt av reduksjon av epoksydet. (b) Substituerte 1-ok'saspiro (2 , 5) okt-5-ener kan anvendes for fremstilling av 3-cykloheksen-l-oler hvor R^ er substituert med grupper av typen OH, OR, SR, NR2, Cl, N3, P(0)(OR)2. Typiske reaksjoner er inkludert i eksemplene i det foreliggende. Forbindelser hvor R^ er alkenyl, kan fremstilles ved omordning av spiro-forbindelsen ved behandling med protiske eller Lewis-syrer. Når R^ substitueres med en aminoksyd-gruppe, kan en spiro-forbindelse behandles med det tilsvarende dialkylamin i nærvær av en katalysator såsom trietylaluminium; det etterfølgende epoksyderingstrinn

frembringer aminoksydet.

(c) Fremstillingen av 3-cykloheksen-l-oler kan utføres fra p-substituerte . fenoler ved fremgangsmåter i litteraturen for Birch-reduksjon av derivater av benzen, hvorav mange er detaljert beskrevet i Rodd<1>s Chemistry of Carbon Compounds,

Second Edition, Vol. II, Part B, s. 1-4 (1968).

(d) Når R^ er substituert med CN, kan et 4-substituert 3-cykloheksen-l-on behandles med et a-bromalkan-nitril i nærvær av

zink-støv.

(e) Når R3 er -C02Rg, -CON(Rg)2, -CN, -CSNH2eller alkyl, kan 3-cykloheksen-l-olene fremstilles ut fra egnede Diels-Alder-addukter. Eksempelvis kan metylpyruvat ved kjente metoder omdannes til enol-acetatet og behandles med isopren, hvorved et Diels-Alder-addukt erholdes. Hydrolyse av acetat-funksjonen gir l-hydroksy-4-metyl-3-cykloheksen-l-karboksyl-syre-metylesteren. Ønsket modifisering av funksjonelle grupper R^ kan utføres etter kjente metoder.

Forbindelser med den generelle formel II i hvilken m er 1,

n er 1 og p er 2, fremstilles også mest fordelaktig ved epoksyderings-cyklisering, ut fra cykloheks-3-en-l-metanoler i henhold til de ovenfor beskrevne metoder. De umettede utgangs-alkoholer kan eksempelvis fremstilles ved de følgende metoder:

(a) Fra naturlige kilder, eksempelvis a-terpineol eller a-pinen. (b) Ved Diels-Alder-reaksjoner under anvendelse av lett til-gjengelige dienofiler, for eksempel akrylat-estere, akrolein, metakrolein, metylvinylketon, allylalkohol og krotonat-estere, og diener som for eksempel isopren eller 2,3-dimetyl-butadien.

Detaljer ved slike reaksjoner er gitt i Rodd's Chemistry of Carbon Compounds, 2nd Edition, Vol. II, Part B, s. 5-6 (1968), samt i eksemplene i det foreliggende.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen oppviser gode herbicide egenskaper. Oppfinnelsen tilveiebringer derfor også et herbicid preparat som omfatter en forbindelse med den generelle formel I sammen med en bærer og/eller et overflateaktivt middel. Opp finnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte til bekjempelse av uønskede planter på et sted, hvilken omfatter behandling av stedet med en forbindelse med eller et preparat ifølge foreliggende oppfinnelse. Stedet kan eksempelvis være et avlingsområde, for eksempel et avlingsområde inneholdende planter eller frø av bomull, soyabønner, peanøtter, hvete eller ris. Doseringen som anvendes er fortrinnsvis i området fra 0,05

til 10, spesiélt 0,1-5, kg aktivt materiale pr. hektar. Et preparat ifølge oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis fra 0,5

til 95 vekt% aktivt materiale.

Med "bærer" menes et fast materiale eller et fluidum, som

kan være uorganisk eller organisk og av syntetisk eller naturlig opprinnelse, med hvilket forbindelsen ifølge oppfinnelsen blandes eller formuleres med sikte på å lette påføringen på planten, frøet, jorden eller annet objekt som skal behandles, eller lagringen, transporten eller håndteringen.

Egnede faste bærere er naturlige og syntetiske leirearter

og silikater, eksempelvis naturlige kieselsyrer såsom diatomé-jord; magnesiumsilikater, for eksempel talk-materialer, magnesium-aluminium-silikater, for eksempel attapulgitter og vermikulitter; aluminium-silikater, for eksempel kaolinitter, montmorillonitter og glimmere; kalsiumkarbonater; kalsiumsulfat; syntetiske hydratiserte silisiumoksyder og syntetiske kalsium- eller aluminium-silikater; elementer som for eksempel karbon og svovel; naturlige og syntetiske harpikser, for eksempel kumaron-harpikser, polyvinylklorid og styren-polymerer og -kopolymerer; faste polyklorfenoler; bitumen; voks, for eksempel bivoks, paraffin-voks og klorert mineral-voks; samt faste gjødnings-stoffer, for eksempel superfosfater.

Eksempler på egnede fluide bærere er vann; alkoholer, for eksempel isopropanol; glykoler; ketoner, for eksempel aceton, metyletylketon, metylisobutylketon og cykloheksanon; etere,

for eksempel tetrahydrofuran; aromatiske hydrokarboner, for eksempel benzen, toluen og xylen; mineraloljefraksjoner, for eksempel kerosen eller lette mineraloljer; klorerte hydrokarboner, for eksempel karbontetraklorid, perkloretylen, tri-kloretan og klorbenzen. Flytendegjorte, normalt dampformige forbindelser kan anvendes. Det kan ofte være hensiktsmessig å bruke blandinger av forskjellige væsker.

Et overflateaktivt middel kan være et emulgeringsmiddel eller et fuktemiddel; det kan være ikke-ionisk eller ionisk. Hvilke som helst overflateaktive midler som vanligvis anvendes

i forbindelse med herbicider eller insekticider, kan brukes. Eksempler på egnede overflateaktive midler er natrium- eller kalsiumsalter av polyakrylsyrer og lignin-sulfonsyrer; kondensasjonsprodukter av fettsyrer eller alifatiske aminer eller amider inneholdende minst 12 karbonatomer i molekylet med etylenoksyd og/eller propylenoksyd; fettsyreestere av glycerol, sorbitan, sukrose eller pentaerytritol; kondensater av disse

med etylenoksyd og/eller propylenoksyd; kondensasjonsprodukter av fettalkoholer og alkylfenoler, for eksempel p-oktylfenol eller p-oktylkresol, med etylenoksyd og/eller propylenoksyd; sulfater eller sulfonater av disse kondensasjonsprodukter; alkalimetall- eller jordalkalimetall-salter, fortrinnsvis natriumsalter, av svovelsyre- eller sulfonsyre-estere inneholdende minst 10 karbonatomer i molekylet, for eksempel natrium-laurylsulfat, natrium-sek.alkyl-sulfater, natriumsalter av sulfonert ricinusolje og natrium-alkylaryl-sulfonater såsom natrium-dodecylbenzen-sulfonat; og polymerer av etylenoksyd og kopolymerer av etylenoksyd og propylenoksyder.

Preparatene kan eksempelvis fremstilles som fuktbare pulvere, puddere, granuler, oppløsninger, emulgerbare konsentrater, emulsjoner, suspensjonskonsentrater og aerosoler. Fuktbare pulvere er vanligvis sammensatt slik at de inneholder 25, 50 og 75 vekt% giftstoff og inneholder vanligvis, i tillegg til fast bærer, 3-10 vekt% av et dispergeringsmiddel, 15 % av et overflateaktivt middel og, når nødvendig, 0-10 vekt% av et eller flere stabiliseringsmidler og/eller andre additiver såsom penetranter eller klebemidler. Puddere fremstilles vanligvis som et støv-konsentrat med en lignende sammensetning som et fuktbart pulver, men uten dispergeringsmiddel eller overflateaktivt middel og fortynnes på bruksstedet med ytterligere fast bærer slik at det erholdes et preparat som vanligvis inneholder 0,5-10 vekt% giftstoff. Granuler fremstilles vanligvis med en størrelse mellom 10 og 100 BS mesh (1,676-0152 mm), og kan fremstilles ved agglomerering eller impregneringsteknikker. Granuler vil vanligvis inneholde 0,5-25 vekt% giftstoff og 0-1 vekt% additiver såsom stabiliseringsmidler, modifiseringsmidler som bevirker langsom avgivelse, samt bindemidler. Emulgerbare.konsentrater inneholder vanligvis, i tillegg til løsningsmidlet og, om nødvendig, sam-løsningsmiddel, 10-50 g/100 ml giftstoff, 2-20 g/100 ml emulgeringsmiddel og 0-20 g/100 ml av egnede additiver såsom stabiliseringsmidler, penetranter og korrosjonsinhibitorer. Suspensjonskonsentrater sammensettes slik at det oppnås et stabilt, ikke-sedimenterende, flytbart produkt og inneholder vanligvis 10-75 vekt% giftstoff, 0,5-5 vekt% dispergeringsmiddel, 1-5 % overflateaktivt middel, 0,1-10 vekt% suspen-deringsmidler, såsom skumhindrende midler, korrosjonsinhibitorer, stabiliseringsmidler, penetranter og klebemidler, og som bærer, vann eller en organisk væske i hvilken giftstoffet i det vesentlige er uoppløselig; visse organiske faste stoffer eller uorganiske salter kan oppløses i bæreren som hjelpemidler til å hindre sedimentering eller et antifrysemiddel for vann.

Vandige dispersjoner og emulsjoner, eksempelvis preparater fremstilt ved fortynning av et fuktbart pulver eller et konsentrat med vann, er også godt egnet. De nevnte emulsjoner kan være av typen vann-i-olje eller av typen olje-i-vann og kan ha en tykk rnajones-lignende konsistens.

Preparatene kan også inneholde andre ingredienser, for eksempel andre forbindelser som har pesticide, spesielt insekticide, akaricide, herbicide eller fungicide egenskaper.

De følgende eksempler vil ytterligere belyse oppfinnelsen. Identiteten av produktene, innbefattende mellomprodukter, ble bekreftet ved hjelp av elementar-analyse, infrarød analyse og kjernemagnetisk resonans (NMR) etter behov.

Eksempler 1- 12

Disse eksempler illustrerer fremstillingen av forskjellige umettede cykliske alkoholer som kan anvendes som mellomprodukter ved fremstillingen av forbindelser med den generelle formel I.

Eksempel. 1: 1, 4- dietyl- 3- cykloheksen- l- ol.

Til en kokende blanding av 600 ml tørr dietyleter og 1600 ml flytende ammoniakk bl,e det under omrøring tilsatt 136 g p-etylanisol. Etter 15 minutter ble det ved -35 til -32°c porsjons-vis tilsatt 26,4 g litium-strimmel i løpet av 0,5 time. Etter ytterligere 15 minutter ble det ved -35 til -32°C dråpevis tilsatt 193 g tørr etanol. Omrøringen ble fortsatt inntil den blå farge forsvant, og ammoniakken ble gitt anledning til å for-dampe under henstand natten over.. Residuet ble hellet over i 1 liter isvann og ekstrahert to ganger .med dietyleter. De forente eterekstrakter, konsentrert til et volum på ca. 300 ml ble omrørt sammen med 250 ml vann inneholdende 4 6 g oksalsyre, natten over ved omgivelsestemperatur. Denne blanding ble fortynnet med 1 liter vann og ekstrahert to ganger med dietyleter. De forente eterekstrakter ble vasket med 5 % natriumbikarbonat og deretter med vann. Etter tørking ble eter-oppløsningen vakuum-konsentrert til et residuum på 104,4 g 4-etyl-3-cykloheksen-l-on; det hadde en renhet på 94 %. En oppløsning av 10,0 g av dette produkt i 25 ml dietyleter ble dråpevis tilsatt til en omrørt oppløsning av 35 ml 3,2 M eterisk etylmagnesiumbromid i 75 ml tørr dietyleter under svak koking. Etter ytterligere 1 time ved koketemperatur ble blandingen

kjølt og dråpevis behandlet med 80 ml vann. Det vandige sjikt ble ekstrahert med dietyleter, og de forente eter-sjikt ble tørket, konsentrert og Claisen-destillert, hvilket gav 7,3 g av det ønskede produkt, kokepunkt 82-86°C (5 mm).

Eksempel 2: 4-metyl-l-(1-metyl-l-(fenyltio)etyl-3-cykloheksen- l- ol

Til en oppløsning av 76 g 2,2,6-trimetyl-l-oksaspiro-(2,5)okt-5-en i 300 ml n-pentanol ble det under omrøring tilsatt 2,0 g 60 % natriumhydrid og 60 g tiofenol. Etter 18 timers koking under tilbakeløp ble blandingen konsentrert under vakuum ved 90-95°C. Residuet ble oppløst i metylenklorid og vasket to ganger med 2N natriumhydroksyd. Den tørkede oppløsning ble Claisen-destillert, hvilket gav 106 g urenset produkt, kokepunkt 120-125°C (0,1 mm). Omkrystallisasjon fra 250 ml heksan gav 69,1 g av det ønskede produkt, sm.p. 73-74°C.

Eksempel 3: (+)-4-metyl-l-(1-metyl-l-(metyltio)etyl)-3-cykloheksen- l- ol

Til en oppløsning av 15,2 g 2,2,6-trimetyl-l-oksaspiro(2,5)-okt-5-en i 100 ml N,N-dimetylacetamid ble det under omrøring tilsatt 4,4 g 60 % na'triumhydrid. Blandingen ble kjølt til 5-10°C og mettet med metylmerkaptan. Omrøringen-ble fortsatt mens reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 100°C i løpet av 2,5 timer. Etter ytterligere 1 time ved 100°C ble reaksjonsblandingen hellet over i vann og ekstrahert to ganger med n-pentan. De forente ekstrakter ble vasket med vann, tørket og Claisen-destillert, hvilket gav 15,8 g av det ønskede produkt, kokepunkt- 83-85°C (0,2 mm).

Eksempel 4: (+)-4-metyl-l-(1-klor-l-metyletyl)-3-cykloheksen- l- ol

Til en oppløsning av 15,2 g 2,2,6-trimetyl-l-oksaspiro-(2,5)okt-5-en i 200 ml dietyleter holdt ved -10°C ble det under omrøring dråpevis tilsatt 32 ml 3,8 N eterisk hydrogen-klorid. Etter en time ved 0-5°C ble blandingen vasket med tre 50 ml porsjoner vann, tørket og destillert, hvilket gav 14,5 g av det ønskede produkt, kokepunkt 70-75°C (0,4 mm).

Eksempel 5: (+)-1-hydroksy-a, a,4-trimetyl-3-cykloheksen-1- acetonitril

Til en blanding av 7,0 g zinkstøv, 0,45 g. kvikksølv(II)-klorid og 4 ml tetrahydrofuran ble det ved 20-25°C i løpet av 45 minutter dråpevis tilsatt en blanding av 9,7 g 4-metyl-3-cykloheksen-l-on, 13,7 g cc-bromisobutyronitril og 25 ml tetrahydrofuran. Etter ytterligere 1 time ved 25°C ble reaksjonsblandingen kjølt til 5-10°C og behandlet dråpevis med 50 ml kald 10 % svovelsyre. Hertil ble det tilsatt 100 ml metylenklorid, og blandingen ble filtrert. Filtratet ble fortynnet med 100 ml vann og ekstrahert to ganger med 100 ml porsjoner av metylenklorid. De forente metylenklorid-ekstrakter ble vasket med bikarbonat, tørket og Claisen-destillert, hvilket gav 11,3 g av det ønskede produkt, kokepunkt 92-102°C (0,25 mm).

Eksempel 6: ( + )-1_(1-hydroksy-l-metyletyl)-4-metyl-3-cykloheksen- l- ol

En blanding av 26,0 g 2,2,6-trimetyl-l-oksaspiro(2,5) - okt-5-en og 250 ml 1 % svovelsyre ble omrørt magnetisk i 20 timer, deretter ekstrahert med fire 100 ml porsjoner av metylenklorid. De forente metylenklorid-ekstrakter ble vasket, tørket, konsentrert og Claisen-destillert, hvilket gav 22,4 g av det ønskede produkt, kokepunkt 78-81°C (0,15 mm).

Eksempel 7: (+)-4-metyl-l-(1-metoksy-l-metyletyl)-3-cyklohgksen- l- ol

Til en oppløsning av 0,8 g p-toluensulfonsyre i 125 ml metanol holdt ved 3-5°C ble det i løpet av 0,5 time dråpevis tilsatt en oppløsning av 15,2 g 2,2,6-trimetyl-l-oksaspiro(2,5)-okt-5-en i 25 ml metanol. Etter ytterligere 2 timer ved 5°C og 2 timer ved 5-20°C ble blandingen behandlet med 2 ml 15 % na tr iumhydroksyd og inndampet ved vannpurnpe-under trykk ved temperaturer under 60°C. Residuet ble oppløst i metylenklorid, vasket, tørket og Claisen-destillert, hvilket gav 15,6 g av det ønskede produkt. Kokepunkt 7 0°C (0,2 mm).

Eksempel 8: 1-( 4- metyl- 3- cykloheksen- l- yl) cyklopentan- l- ol

Til en suspensjon av 46,8 g magnesium i 250 ml tetrahydrofuran ble det under omrøring tilsatt 182 g 1,4-dibrombutan i 700 ml tørt tetrahydrofuran i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble holdt ved tilbakeløpstemperatur i ytterligere 2 timer og deretter kjølt til romtemperatur. En oppløsning av 100 g av metylesteren av 4-metyl-3-cykloheksen-l-karboksylsyre i 20 ml tørt tetrahydrofuran ble tilsatt ved 20-30°C under kjøling ved hjelp av et isbad. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager, og overskuddet av Grignard-reagens ble spaltet ved forsiktig tilsetning av fortynnet svovelsyre. Det meste av tetrahydrofuranet ble avdampet, og reaksjonsproduktet ble ekstrahert med dietyleter. Eterfasen ble vasket suksessivt med vann og mettet NaCl-oppløsning, tørket med MgSO^og strippet, hvorved det erholdtes 120 g urenset produkt i form av en olje. Flere gangers omdestillering av oljen gav 32 g produkt, kokepunkt 90-92°C (0,5 mm).

Eksempel 9: (+)- a- terpineol

64,5 g dikloreddiksyre ble i løpet av 20 minutter og ved 5-6°C dråpevis. tilsatt til en magnetisk omrørt blanding av 68,0 g (+)-a-pinen ([aJD+ 47,1°) og 9,0 g vann. Etter omrøring natten over ved 5-30°C ble blandingen ekstrahert med 400 ml metylenklorid. Ekstrakten ble suksessivt vasket med vann, vandig kaliumkarbonat-oppløsning og vann, tørket og Claisen-destillert ved 4 mm, hvorved det erholdtes 47,5 g av den ønskede (+)-a-terpineol, kokepunkt 71-83°C. Omdestillering gjennom en mikro Vigreaux-kolonne gav 4 0,5 g av (+)-a-terpineol med [a]D + 79,3° (CHC13), kokepunkt 58-60°C (1 mm).

E ksempel 10: a, a, 3- trimetyl- 3- cyklopenten- l- metanol

Etylacetoacetåt (125,8 g) i 400 ml toluen ble dråpevis tilsatt til en suspensjon av natriumhdyrid (68,3 g av en 60 % olje-dispersjon) i 1 liter toluen under en ^-atmosfære ved -6°C til 2°C. Etter 20 minutter ble 1,4-dibrom-2-metyl-2-buten (220>6 g) i 300 ml toluen tilsatt dråpevis ved -2°C til 0°C. Reaksjonsblandingen ble gitt anledning til å oppvarmes til omgivelsestemperatur, og etter 22 timer ble den fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat (tre ganger). De forente organiske ekstrakter ble vasket med vann, saltoppløsning,

tørket og konsentrert under vakuum. Dette produkt ble ublandet og under nitrogen og med' en hastighet på ca. 40 dråper pr. minutt ført gjennom en pyrolyse-kolonne fylt med glass-spiraller oppvarmet til 500°C. Pyrolysatet ble oppsamlet i heptan kjølt ved hjelp av et tørris-bad. Heptanet ble fjernet under vakuum, og residuet ble oppløst i dietyleter, vasket to ganger med 5 % natriumhydroksyd, saltoppløsning, tørket (Na2S04), inndampet under vakuum og destillert ved 80°C (0,08 mm), hvorved det erholdtes et urenset produkt, hvilket ble kromatografert på kieselsyre-gel med etylacetat-heksan som elueringsmiddel. Hovedbestanddelen ble destillert, hvilket gav etyl-3-metyl-l-(1-oksoetyl)-3-cyklopenten-l-karboksylat som en fargeløs væske, kokepunkt 85°C (1,3 mm).

En oppløsning av kaliumhydroksyd (4,03 g) i vann (20 ml) ble i én porsjon tilsatt til en oppløsning av 1,00 g av dette produkt i MeOH (5 ml). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløps-temperatur i 2 0 minutter, fortynnet med vann og ekstrahert med dietyleter tre ganger. De forente ekstrakter ble vasket med saltoppløsning, tørket (Na2S0^),' inndampet under vakuum og vakuum-destillert.

En oppløsning av dette produkt i 40 ml tetrahydrofuran ble tilsatt til 24 ml metylmagnesiumbromid i dietyleter ved -50°C til

-10°C under nitrogen. Reaksjonsblandingen ble holdt ved -20°C

og ble etter 2 timer fortynnet med kald mettet ammoniumklorid. Oppløsningen ble ekstrahert med dietyleter tre ganger, og de forente ekstrakter ble vasket med saltoppløsning, tørket (MgSO^) og inndampet under vakuum. Residuet ble fraskilt ved hjelp av hurtig-kromatografi under anvendelse av kieselsyre-gel, idet det ble anvendt 2,4 liter av en heksan/tetrahydrofuran/etylacetat-blanding i forholdet 40/2/8. En liten andel av frak-sjonen inneholdende det ønskede produkt ble destillert, hvorved det erholdtes 0,26 g av det ønskede produkt som en fargeløs væske, kokepunkt 50°C (0,6 mm).

Eksempel 11: 2, 2, 4- trimetyl- 3- cykloheksen- l- ol

En blanding av 352 g l-metoksy-4-metyl-l,4-cykloheksadien

(85 % renhet), 1350 ml dietyleter, 28 g oksalsyre og 900 ml vann ble omrørt ved 25°C i 21 timer. Det vandige sjikt ble fraskilt og ekstrahert to ganger med dietyleter. De forente eter-oppløsninger ble vasket med natriumbikarbonat, tørket, konsentrert og Claisen-destillert, hvilket gav 250 g 4-metyl-3-cykloheksen-l-on, kokepunkt 63-65°C (13 mm). 37,5 g av dette produkt ble blandet med 100 ml dietyleter, 89,5 g metyljodid og 0,3 g metyltrioktylammoniumklorid. Denne blanding ble omrørt med omgivelsestemperatur og behandlet med 30 g granulært natriumhydroksyd. Etter 20 minutter ved svak kokning ble varme tilført slik at tilbakeløpet ble opprettholdt i ytterligere 2 timer. Den kjølte blanding ble fortynnet med dietyleter og behandlet med vann. Eteren ble fraskilt, og det vandige sjikt ble ekstrahert med eter. De forente eterekstrakter ble vasket, tørket, konsentrert og Claisen-destillert, hvilket gav 36,5 g 2,2,4-trimetyl-3-cyklohenen-l-on, kokepunkt 60°C (10 mm).

27,6 g av dette keton i 250 ml etanol ble porsjonsvis tilsatt 7,6 g natriumborhydrid. Et kjølebad ble anvendt for å holde temperaturen ved 25-3.0°C. Etter 2 timer ble blandingen hellet' over i vann og ekstrahert tre ganger med metylenklorid. De forente metylenklorid-ekstrakter ble vasket, tørket og inndampet ved 25°C og 0,1 mm, hvorved det erholdtes 27,7 g av det. ønskede produkt.

Eksempel 12: 1, 2, 2, 4- tetrametyl- 3- cykloheksen- l- ol

Til en oppløsning av 8 0 ml 2,9 M metylmagnesiumklorid

(i tetrahydrofuran) blandet med 200 ml tørt tetrahydrofuran

ble det under omrøring ved 25-30°C dråpevis tilsatt en opp-løsning av 27,6 g 2,2,4-trimetyl-3-cykloheksen-l-on i 30 ml tetrahydrofuran. Etter ytterligere 1 time ved 25°C og 1 time ved 4 5-5 0°C ble blandingen kjølt og omsorgsfullt behandlet med 50 ml mettet ammoniumsulfat-oppløsning. Blandingen ble ekstrahert to ganger med dietyleter, og de forente eterekstrakter ble tørket, konsentrert og destillert gjennom en mikro-Vigreaux-kolonne, hvilket gav 12,5 g (A), kokepunkt 115-125°C (100 mm), hvilket hovedsakelig var uendret keton-utgangsmateriale, og 11,1 g (B), kokepunkt 125-115°C (100-50 mm), hvilket var det ønskede produkt med en renhet på 81 %. Den endelige fraksjon på 2,0 g (C), kokepunkt 115-120°C (50-20 mm) var det ønskede produkt med en renhet på 87 %.

Eksempler 13 og 14

Disse eksempler beskriver fremstilling av ketoner som kan anvendes som forløpere for alkoholer med den generelle formel

II.

Eksempel 13: 1, 4- dimetyl- 7- oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan- 2- on

En 25,6 g porsjon av nitroetylen ble oppløst i dietyleter

og tørket (Na2S04), og etter filtrering og vasking med eter ble filtratet kompletert til 250 ml oppløsning. Denne oppløsning ble tilsatt til en omrørt, kjølt oppløsning av 42,2 g 2,5-dimetylfuran i 150 ml dietyleter i nærvær av 0,4 g hydrokinon. Reaksjonsblandingen ble holdt nedkjølt i flere dager, omrørt

ved romtemperatur i 2 4 timer, behandlet med aktivkull, filtrert og strippet, hvorved det erholdtes 53,3 g 1,4-dimetyl-5-nitro-7-oksabicyklo[2,2,1]hept-2-en som en gul olje. Dette produkt ble plassert i en 1/2 liters Parr-bombe med 50 ml etanol og 10 % palladium på pulverisert aktivkull-katalysator. Bomben ble tilført hydrogengass under trykk. Etter at den ønskede mengde av hydrogengass var absorbert ble reaksjonsblandingen tatt ut fra bomben, filtrert for fjerning av katalysatoren og strippet. Residuet ble tatt opp i dietyleter, vasket med vann, tørket (MgSO^), filtrert og strippet, hvilket gav 4,8 g 1,4-dimetyl-2-nitro-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan som en brunaktig olje.

Til 9 00 ml 0,1 N kaliumhydroksyd ble 5,0 g av dette produkt tilsatt under omrøring. Til denne blanding tilsattes 125 ml 2 M MgSO^-oppløsning og tilstrekkelig vann til å bringe det samlede volum på 2,5 liter, hvoretter det ved 0-5°C dråpevis ble tilsatt en oppløsning av 4,5 g kaliumpermanganat i 125 ml vann. Etter omrøring i 1 time ble den resulterende blanding filtrert. Filtratet ble avfarget med natriumbisulfitt og ekstrahert med metylenklorid. Ekstrakten ble tørket (MgS04), filtrert og strippet, hvorved det erholdtes 3,3 g av en blekgul olje. Denne fremgangsmåte ble gjentatt og gav 3,2 g av en blekgul olje. Disse produkter ble forenet og destillert, hvilket gav 5,8 g av det ønskede produkt i form av en fargeløs olje.

Eksempel 14: 1,4,5,6-tetrametyl-7-oksabicyklo[2,2,1]hept-5-en-2- on

27,8 g tetrametylfuran og 24,9 g a-acetoksy-akrylnitril

ble hensatt i en uke. Et fast produkt, 39,9 g, erholdtes ved dekantering og ble under omrøring tilsatt til en oppløsning av 20,4 g natriumhydroksyd i 400 ml etanol. Etter 24 timer ble blandingen hellet over i 1 liter vann og ekstrahert med fem 200 ml porsjoner metylenklorid. De forente metylenklorid-ekstrakter ble vasket, tørket, inndampet og Claisen-destillert, hvorved det erholdtes 23,7 g av det ønskede produkt, kokepunkt 63°C (2 mm).

Eksempler 15- 25

Disse eksempler beskriver fremstillingen av alkoholer med den generelle formel II.

Eksempel 15: 1-( + )-2-ekso-hydroksy-l-metyl-4-isopropyl-7-oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan

Til en oppløsning av 22,3 g 85 % m-klorperbenzosyre i

150 ml metylenklorid ble det i løpet av 40 minutter tilsatt en oppløsning av 15,4 g (+)-terpinen-4-ol i 30 ml metylenklorid ved en temperatur på ca. 0°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer ved romtemperatur, deretter kjølt til 5°C.

Et fast stoff ble frafiltrert og vasket med koldt metylenklorid. De forente filtrater ble suksessivt vasket med 1/8 mettet kaliumkarbonat, mettet natriumsulfitt og deretter vann, tørket og Claisen-destillert, hvorved det erholdtes 8,9 g produkt, kokepunkt 109-113°C ved 8 mm. Omkrystallisasjon av det størknede destillat fra pentan gav 5,5 g av det ønskede produkt, sm.p. 42-58°C.

Eksempel 16: (+)-2-ekso-hydroksy-l,4-dietyl-7-oksabicyklo[2,2,1]-heptan

Til en oppløsning av 15,4 g 1,4-dietyl-3-cykloheksen-l-ol

og 0,4 g vanadium(IV)-bis(2,4-pentandioat)-oksyd i 125 ml metylenklorid ble det under omrøring og svak kokning dråpevis tilsatt 11,0 g 90 % tert-butyl-hydroperoksyd. Etter ytterligere 2 timers kokning under tilbakeløp ble blandingen kjølt ubetyde-lig, behandlet med 7,2 ml glykoldimetyleter inneholdende 0,58 g p-toluensulfonsyre og oppvarmet under tilbakeløp i ytterligere 2 timer. Den kjølte blanding ble omrørt i 1/2 time med 1,0 g vannfritt natriumacetat og filtrert. Filtratet ble inndampet og Claisen-destillert, hvilket gav 14,4 g produkt, kokepunkt 65-78°C (1 mm).

Eksempel 17: (+)-2-ekso-hydroksy-l-metyl-4-(1-metyl-l-( fenylsulfonyl)- etyl)- 7- oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan Til en oppløsning av 13,1 g ( + )-4-metyl-l-(1-metyl-l-(fenyl-tio)etyl-3-cykloheksen-l-ol og 0,27 g vanadium(IV)-bis(2,4-pentandioat)-oksyd i 130 ml metylenklorid ble det, under om-røring og kokning, dråpevis tilsatt 20,0 g 90 % tert-butyl-hydroperoksyd i løpet av 10 minutter. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i ytterligere 1 time og, etter kjøling, vasket, tørket og vakuum-inndampet ved 50-55°C. Til det resulterende residuum på ca. 18 g ble det tilsatt 5 ml glykoldimetyleter inneholdende. 0,4 g p-toluensulfonsyre. Blandingen ble om-rørt natten over ved 5-25°C. 100 ml kloroform ble tilsatt, og eteren og pentanet ble fjernet ved inndampning under vakuum. Den gjenværende kloroform-oppløsning ble vasket med kaliumkarbonat, tørket.og inndampet til et residuum på 14,9 g. Dette residuum ble renset ved tørr kromatografering i kolonne under anvendelse av en blanding av tetrahydrofuran, etylacetat og heksan i forholdet 30:220:500 som elueringsmiddel. Denne kolonne ble delt opp i 12 like deler; fraksjon 10 gav 5 g produkt. Omkrystallisasjon av fraksjon 10 fra dietyleter gav 3,0 g av det ønskede produkt, sm.p. 108-110°C.

Eksempel 18: 1,4,5,6-tetrametyl-7-oksabicyklo[2,2,1]hept-5-en-2 , 3- cis- diol ( ekso)

En blanding av 4,8 g vinylenkarbonat og 7,0 g tetrametylfuran ble for oppvarmning hensatt natten over på et vannbad. Den resulterende mørke oppløsning ble destillert ved 45°C og 0,1 mm, hvorved det erholdtes 9,lg av en halv-fast blanding av isomerer. Blandingen ble omrørt i 5 timer med 100 ml dietyleter og filtrert, hvilket gav 1,9 g cyklisk 1,4,5,6-tetrametyl-7-oksabicyklo[2,2>l]nept-5-en-2,3-cis-ekso-diol-karbonat, sm.p. 164-165°C.

Til en oppløsning av 0,6 g av dette produkt i 15 ml etanol ble det under omrøring tilsatt en oppløsning av 0,6 g natriumhydroksyd i 5 ml vann. Etter 18 timer ved-25°C ble blandingen filtrert for fjerning av 0,3 g natriumkarbonat, og filtratet ble behandlet med fast karbondioksyd og inndampet under vakuum ved 6 0°C. Residuet ble kokt med etylacetat og filtrert varmt, og filtratet ble inndampet til et residuum på 0,4 g av det ønskede ekso-produkt, sm.p. 142-145°C.

Eksempel 19: 1,4,5,6-tetrametyl-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan-2 , 3- cis- ekso- diol

En porsjon på 6,7 g av det umettede cykliske cis-ekso-diol-karbonat fra eksempel 18 ble rystet med hydrogen under trykk under anvendelse av 75 ml absolutt etanol som løsningsmiddel og 2,0 g 5 % palladium på karbon som katalysator. Hydro-generingen ble fullført i løpet av en 1/2 time. Inndampning under vakuum gav en blanding av fast produkt og katalysator. Denne ble behandlet med varmt aceton og filtrert for fjerning av katalysatoren. Kjøling av filtratet gav 4,1 g cyklisk karbonat, sm.-p. 162-166°C.

En oppløsning av 2,5 g av dette produkt i 50 ml etanol ble behandlet med en oppløsning av 2,0 g natriumhydroksyd i 15 ml vann, hvilket gav 2,1 g av det ønskede produkt, sm.p. 179-183°C uten omrkystallisasjon.

Eksempel 20: (+)-2-endo-hydroksy-l,4-dimetyl-7-oksabicyklo-[ 2, 2, 1] heptan

Til en oppløsning av 2,3 g 1,4-dimetyl-7-oksabicyklo[2,2,1]-heptan-2-on i 20 ml tørt tetrahydrofuran ble det dråpevis tilsatt 16 ml borhydrid i tetrahydrofuran under nitrogen-atmosfære og ved 0-5°C. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C

i 10 minutter, bråkjølt i vann, ekstrahert med metylenklorid, tørket (MgS04), og strippet, hvorved det erholdtes 2,0 g av en blekgul olje. Reaksjonen ble gjentatt, hvilket resulterte i 1,0 g blekgul olje. De forente produkter ble destillert ved 102-105°C (4 mm) hvilket gav 1,6 g av det ønskede produkt som en fargeløs olje.

Eksempel 21: l-metyl-3,3-dietyl-2-oksabicyklo[2,2,2]oktan-6- ekso- ol

Til en oppløsning av 102 g a,a-dietyl-4-metyl-3-cykloheksen-1-metanol i 750 ml metylenklorid ble det under omrøring tilsatt 125 g 85 % m-klorperbenzosyre porsjonsvis i løpet av 1,5 timer ved 20-23°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 1,5 timer ved 20°C og suksessivt vasket med 40 ml vandig kaliumkarbonat-oppløsning, 300 ml 2 N natriumhydroksyd-oppløsning og mettet natriumklorid-oppløsning. Den organiske fase ble tørket (MgSO^) og strippet, hvorved det erholdtes 111 g urenset produkt.

Eksempel 22: l-metyl-3,3-tetrametylen-2-oksabicyklo[2,2,2]-oktan- 6- ekso- ol

Til 32 g 1-(4-metyl-3-cykloheksen-l-yl)cyklopentan-l-ol i 40 ml metylenklorid ble det porsjonsvis tilsatt 39 g 85 % m- klorperbenzosyre ved 20-24°C. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt ved romtemperatur natten over. Etter tilsetning av 1 g p-toluensulfonsyre ble reaksjonsblandingen oppvarmet under tilbakeløp i 2 timer, kjølt til romtemperatur, suksessivt vasket med 200 ml vandig kaliumkarbonat, 200 ml 2 N natriumhydroksyd-oppløsning og mettet natriumklorid-oppløsning tørket med MgSO^, og strippet, hvilket gav 31 g produkt som en olje.

Eksempel 23: 1,3,3-trimetyl-7-oksabicyklo[2,2,1]hepton-2-ekso- ol

En oppløsning av 27,7 g av alkoholen ifølge eksempel 11 i 250 ml metylenklorid ble behandlet med 1,0 g vanadium(IV)-bis-(2,4-pentandioat)-oksyd og 22,0 g 90 % tert-butylhydroperoksyd. Etter omrøring natten over ved 25°C ble blandingen vasket med

1 N natriumhydroksyd, tørket og Claisen-destillert, hvilket gav

23,7 g cis-3,4-epoksy-2,2,4-trimetylcykloheksanol, kokepunkt 58-61°C (1 mm).

Til en oppløsning av 20,0 g av denne epoksy-alkohol i 200 ml metylenklorid holdt ved 25°C ble det under omrøring dråpevis tilsatt en oppløsning av 0,4 g p-toluensulfonsyre i . 5 ml glykoldimetyleter i løpet av 20 minutter. Etter ytterligere 1 time ble oppløsningen vasket med fortynnet kaliumkarbonat-oppløsning, tørket, inndampet og Claisen-destillert, hvilket gav 11,1 g produkt, kokepunkt 55-77°C (1,0-0,1 mm). Dette ble omdestillert, hvorved det erholdtes 2,8 g av det ønskede produkt, kokepunkt 77-80°C (3,0 mm).

Eksempel 24: 1, 5- dimetyl- 8- oksabicyklo[ 3, 2, 1] oktan- 6- ekso- ol

En blanding av zink/sølv-forbindelse (2,23 g) og 2,5-dimetyl-furan (25 ml) i tørt tetrahydrofuran (35 ml) ble kjølt til -10°C. En oppløsning av a,a,a',a'-tetrabromaceton i tørt tetrahydrofuran (15 ml) ble tilsatt dråpevis i løpet av 3 timer under om-røring, og den resulterende blanding ble gitt anledning til å oppvarmes til romtemperatur under omrøring i ytterligere 16,5 timer. De uoppløselige materialer ble frafiltrert, og filtratet ble inndampet. Det resulterende tjæreaktige, brune residuum ble eluert gjennom en "Florisil"-kolonne med dietyleter, hvilket gav et orangefarget fast stoff. Ytterligere rensning ved hjelp av hurtig-kromatografi i kolonne gav 2,4-dibrom-l,5-dimetyl-8-oksabicyklo[3,2,1]okt-6-en-3-on (3,58 g) som et fargeløst fast stoff, sm.p. 115-20°C.

Til en oppslemning av dette produkt (18,0 g) i en mettet metanolisk oppløsning av ammoniumklorid (514 ml) ble det under omrøring porsjonsvis tilsatt zink/kobber-forbindelse (51 g) i

løpet av 30 minutter ved 23°C. Suspensjonen ble omrørt i ytterligere 2 timer og filtrert. Filtratet ble fortynnet med en mettet Na2H2_etylendiamin-tetraeddiksyre-oppløsning (400 ml). Ekstraksjon med metylenklorid (5 x 100 ml) og tørking (MgS04) gav, etter avdampning av løsningsmidel, det ønskede keton (9,0 g) . Destillasjon gav 1, 5-dimetyl-8-oksabicyklo [3 , 2 ,1] ok.t-6-en-3-on ( 7) 3 g) som fargeløse krystaller, sm.p. 62-63°C.

Til en suspensjon av litiumaluminiumhydrid (4,6 g av en

57 % oljesuspensjon) i tørr dietyleter (300 ml) ble det under

omrøring tilsatt en oppløsning av dette produkt- (10,0 g) i dietyleter (50 ml) i løpet av en 1/2 time ved 20°C. Reaksjonsblandingen ble holdt ved 20°C i 2 timer, kjølt til 0°C og suksessivt vasket med vann (2,5 ml), 15 % vandig natriumhydroksyd-oppløsning (2,5 ml) og vann (7,5 ml) og filtrert. Filterkaken ble vasket med dietyleter, og de forente eterfiltrater ble tørket (MgSO^), filtrert og inndampet, hvilket gav 13,0 g olje. Oljen ble eluert gjennom en kolonne av "Florisil", først med heksan og deretter med dietyleter. Eter-fraksjonene ble forenet og inndampet, hvilket gav 1,5-dimetyl-8-oksabicyklo[3,2,1]-okt-6-en-3-ol (10,0 g) som en blanding av epimerer i forholdet 66:34.

p-toluensulfonylklorid (15,5 g) ble. i løpet av 20 minutter porsjonsvis tilsatt til en iskald, omrørt oppløsning av dette produkt (10,0 g) i tørt pyridin (75 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i en 1/2 time, hensatt i et kjøleskap (0°C)

i 72 timer og hellet over i en blanding av 80 ml konsentrert saltsyre og 100 g is. Etter omrøring i 10 minutter ble det ut-felte faste stoff frafiltrert. Det oppsamlede faste stoff opp-løst i metylenklorid ble tørket (MgSO^), filtrert og inndampet, hvorved det erholdtes 17,6 g (88 %) av p-toluensulfonat-esteren, sm.p. 75-77°C, som en blanding av epimerer i forholdet 70:30.

En iskald oppløsning av denne ester (6,16 g) i tørt tetra-hydrof uran (8 0 ml) ble under omrøring behandlet med 1 M opp-løsning av Super Hydride.i tetrahydrofuran (80 ml) dråpevis i løpet av 30 minutter. Blandingen ble hensatt for langsom oppvarmning til romtemperatur og deretter oppvarmet ved tilbakeløps-temperatur natten over. Reaksjonsblandingen ble kjølt til 0°C og behandlet med etyljodid (4,8 ml) over et tidsrom på 5 minutter. Etter oppvarmning til 23°C og henstand i 1 time ved 23°C ble blandingen på ny kjølt til 0°C. Til den resulterende blanding ble en 1 M oppløsning av boran i tetrahydrofuran (4 0 ml) tilsatt over et tidsrom på 20 minutter. Blandingen ble deretter hensatt for oppvarmning til 23°C og fikk stå i ytterligere 3,5 timer. Blandingen ble kjølt til 0°C, og vann (24

ml) ble langsomt tilsatt, fulgt av dråpevis tilsetning av en

3 N vandig natriumhydroksyd-oppløsning (32 ml) og deretter en 30 % hydrogenperoksyd-oppløsning (32 ml). Etter oppvarmning til 2 3°C ble blandingen holdt ved denne temperatur natten over og deretter holdt ved 4 0°C i 1 time for fullførelse av oksyda-sjonstrinnet. Vandig opparbeidelse ble fulgt av hurtig-.kromatografi i kolonne (SiC^)/hvilket gav det ønskede produkt (1,68 g) som en vannklar olje.

Eksempel 25: Endo- og ekso-l-metyl-3,3-tetrametylen-2-oksabicyklo-[ 2, 2, 2]- oktan- 6- ol Dette eksempel illustrerer en fremgangsmåte til omdannelse av.isomerer av forbindelser med den generelle formel II.

22,1 g oksalylklorid ble omrørt i 375 ml metylenklorid, og 2 9,7 g dimetylsulfoksyd i 75 ml metylenklorid ble tilsatt over et tidsrom på 5 minutter, hvorunder temperaturen ble holdt ved -6 0°C. Blandingen ble omrørt i 10 minutter, og 31 g av produktet ifølge eksempel 21 i 160 ml metylenklorid ble tilsatt over et tidsrom på 5 minutter, hvorunder temperaturen ble holdt ved -60°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 minutter, og 80 g trietylamin ble tilsatt i løpet av 10 minutter ved -60°C. Reaksjonsblandingen ble hensatt for oppvarmning til romtemperatur, hvoretter 475 ml vann ble tilsatt. Den resulterende metylenklorid-fase ble fraskilt og suksessivt vasket med fortynnet saltsyre, mettet natriumbikarbonat-oppløsning og mettet natriumklorid-oppløsning. Den organiske fase ble tørket med MgSO^og strippet, hvilket gav 31 g av en gul olje. Destillasjon av oljen gav 12,3 g l-metyl-3,3-tetrametylen-2-oksabicyklo-[2,2,2]oktan-6-on, kokepunkt 93-98°C (1 mm).

Dette produkt ble oppløst i 50 ml dimetylformamid og 50 ml. tert-butyl-alkohol, og 2,4 g natriumborhydrid ble tilsatt porsjonsvis over 10 minutter mens temperaturen ble holdt ved 20°C ved kjøling med vann.

Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer, lagret natten over under kjøling, deretter bråkjølt i 90 ml vann, strippet for løsningsmidler og ekstrahert med metylenklorid. Den organiske fase ble vasket med mettet natrium-klorid-oppløsning, tørket med MgS04og strippet, hvilket gav 12 g olje. Destillasjon av oljen gav 10,4 g produkt, kokepunkt 93-8°C (0,4 mm) som en blanding av ekso- og endo-isomerer.

Eksempler 26- 32

Disse eksempler beskriver fremstillingen av forbindelser med den generelle formel I.

Eksempel 26: (+)-2-ekso-benzyloksy-l-metyl-4-isopropyl-7-oksabicyklo [ 2, 2, 1] heptan

Til en oppløsning av 1,7 g (+)-2-ekso-hydroksy-l-metyl-4-isopropyl-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan i 15 ml dimetylformamid

ble det ved romtemperatur tilsatt 0,5 g 50 % natriumhydrid. Den resulterende blanding ble omrørt natten over ved romtemperatur, holdt ved 50°C i en 1/2 time, kjølt til romtemperatur og, etter at 1,5 g benzylklorid var tilsatt i én porsjon, omrørt ved

romtemperatur i 3 timer, holdt ved 50°G i 1 time, kjølt, hellet over i 50 ml vann og ekstrahert med én 50 ml porsjon og to 25 ml porsjoner metylenklorid. De forente metylenklorid-ekstrakter ble vasket med 100 ml vann, tørket og inndampet, hvilket gav en orange-farget olje. Claisen-destillasjon gav 1,5 g av det ønskede produkt, kokepunkt 103°C ved 0,08 mm.

Eksempel 27: (+)-2-ekso-benzyloksy-l,4-dietyl-7-oksabicyklo-[ 2, 2, 1] heptan

En blanding av 3,8 g urenset (+)-2-ekso-hydroksy-l,4-dietyl-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan, 50 ml N,N-dimetylacetamid og 1,0 g natriumhydrid (vasket med n-heksan) ble under omrøring langsomt oppvarmet til 80°C for fullførelse av hydrogen-utviklingen. Den kjølte blanding ble behandlet med 3,0 g benzylklorid, igjen oppvarmet til 8 0°C, og etter en 1/2 time ble blandingen hellet over i isvann og ekstrahert to ganger med metylenklorid. De forente organiske ekstrakter ble vasket, tørket, inndampet og Claisen-destillert, hvilket gav 2,6 g av det ønskede produkt, kokepunkt 105-110° (0,1 mm)'.

Eksempel 28: endo-1,3,3-trimetyl-6-(2-fluorbenzyloksy)-2-oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan

En oppløsning av 0,50 g endo-1,3,3-trimetyl-6-hydroksy-2- oksabicyklo[2,2,1]heptan i 5 ml dimetylformamid ble tilsatt til en 60 % oljedispersjon av 0,17 g natriumhydrid i 2 ml dimetylformamid ved 10°C under nitrogen. Etter 45 minutter ble 0,73 g 2-fluorbenzylbromid i 2 ml dimetylformamid tilsatt og, etter 13,5 timer, en spor mengde av kaliumjodid. Etter ytterligere 15 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med saltoppløsning, tørket (MgS04) og inndampet under vakuum. Residuet ble renset ved hjelp av kieselsyregel-hurtig-kromatografi under anvendelse av 1 liter av en blanding av heksan, tetrahydrofuran og etylacetat i forholdet 90:4:6 som elueringsmiddel og vakuum-destillert, hvilket gav 0,41 g av det ønskede produkt som en fargeløs væske, kokepunkt 85°C ved 0,05 mm.

Eksempel 29: (+)-2-ekso-(2-metylbenzyloksy)-l-metyl-4-isopropyl- 7- oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan

En 12 liters kolbe ble under nitrogenatmosfære påfylt

264 g 50 % natriumhydrid fulgt av 3 liter tørt dimetylformamid. Den resulterende blanding ble oppvarmet til 60°C, og en opp-løsning av 850 g (+)-2-ekso-hydroksy-l-metyl-4-isopropyl-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan i 1,5 dimetylformamid ble tilsatt over 3 timer mens reaksjonsblandingens temperatur ble holdt ved 60-70°C. Deretter ble reaksjonsblandingen kjølt til 20°C, og 73 0,6 g 2-metylbenzylklorid ble tilsatt i løpet av 1,5 timer mens reaksjonsblandingen ble kjølt til 20-25°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Den resulterende blanding ble hellet over i 20 liter vann, surgjort med konsentrert saltsyre og ekstrahert tre ganger med 3,5 liter heksan. De forente ekstrakter ble vasket med 3 liter vann, tørket (MgSO^), filtrert og inndampet til tørrhet, hvorved det erholdtes 1280 g av det ønskede produkt.

Eksempel 30: l-metyl-3 , 3-dietyl-6-endo-benzylok.sy-2-oksabicyklo[ 2, 2, 2] oktan

En oppløsning av 3,5 g urenset l-metyl-3,3-dietyl-2-oksabicyklo-[2,2,2]oktan-6-endo-ol i 25 ml tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt til en oppslemning av 1,2 g 47 % natriumhydrid ved 20-40°C, hvilket resulterte i en langsom utvikling av gass. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved tilbakeløpstemperatur i

2 timer, deretter kjølt til romtemperatur, og 0,7 g tetrabutylammoniumjodid ble tilsatt fulgt av 3,9 g benzylbromid i 30 ml tetrahydrofuran. Den resulterende blanding ble omrørt i 3 dager ved romtemperatur, bråkjølt i vann og ekstrahert med dietyl eter. Eterfasen ble vasket med vann og mettet natriumklorid-oppløsning, tørket med MgSO^og strippet, hvilket gav 5,5 g olje. Etter at det meste av de lavtkokende materialer var avdestillert, ble det gjenværende produkt kromatografert på

en kieselsyregel-kolonne og eluert med metylenklorid-pentan (40-60 %)., hvilket gav tre fraksjoner: 0,3 g 1,2-dif enyleten, 1,1 g bestående først og fremst av detønskede endo-isomer-

rike produkt, samt 1,2 g bestående først og fremst av ekso-isomeren av detønskede produkt.

Rekromatografering av den annen fraksjon gav 0,7 g ren endo-form av det ønskede' produkt.

Eksempel 31: 2-ekso-benzyloksy-4-(benzyloksykarbonylmetyl)-1-metyl- 7- oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan

Til en blanding av 26,0 g zinkstøv, 2,0 g jod og 40 ml benzen ble det under omrøring hurtig tilsatt ved 65-75°C en oppløsning av 22,0 g 4-metyl-3-cykloheksen-l-on og 62,6 g etylbromacetat i 400 ml benzen. Etter 5 timer ved tilbakeløpstemperatur ble blandingen kjølt til 10°C og dråpevis behandlet med 300 ml 10 % eddiksyre. Etter 15 minutter ble sjiktene separert, og det vandige sjikt ble ekstrahert to ganger med 150 ml benzen. De forente organiske sjikt ble suksessivt vasket med vann, natriumbikarbonat-oppløsning og vann. Etter tørking og inndampning gav Claisen-destillasjon 33,0 g 1-(etoksykarbonylmetyl)-4-metyl-3-cykloheksen-l-ol, kokepunkt 82-84°C (0,5 mm).

Til en kokende (med tilbakeløp) oppløsning av 46,2 g av denne alkohol og . 1,2 g vanadium(IV)-bis(2,4-pentandioat)oksyd i 400 ml metylenklorid ble det under omrøring dråpevis tilsatt 25,3 g 90 % tert-butyl-hydroperoksyd. Etter ytterligere 2 timers koking under tilbakeløp ble oppløsningen kjølt, tørket over magnesiumsulfat og filtrert. Filtratet ble under omrøring behandlet med 12 ml glykoldimetyleter inneholdende 1,0 g p-toluen-sulf onsyre. Etter 18 timer ved 25°C ble blandingen vasket med fortynnet karbonat-oppløsning og tørket. Inndampning under vakuum ved 50°C gav 52,3 g mørkegul olje. GLC-analyse indikerte tilstedeværelse av 56' % av ønsket produkt. Kromatografisk rensning under anvendelse av etylacetat som elueringsmiddel gav 16,8 g 4-(etoksykarbonylmetyl)-2-ekso-hydroksy-l-metyl-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan som en olje.

Til en oppløsning av 4,3 g av denne olje i 15 ml etanol

ble det under omrøring tilsatt en oppløsning av 0,9 g natrium-

hydroksyd i 3 ml vann. Etter 24 timer ved 25°C ble blandingen inndampet under vakuum ved 30°C. Residuet ble oppløst i 30 ml N,N-dimetylacetamid og behandlet med 1,0 g 50 % natriumhydrid. Etter 6 timer ved 25°C ble 5,5 g benzylklorid tilsatt, og om-røringen ble fortsatt i 4 dager. Blandingen ble hellet over i vann, ekstrahert tre ganger med metylenklorid, og de forente metylenklorid-ekstrakter ble vasket, tørket og inndampet til et residuum på 8,1 g. Denne olje ble renset ved kolonne-kromatografi,"hvilket gav 2,6 g av ønsket produkt som en olje.

Eksempel 32: 1,3,3-trimetyl-6-endo-7-syn-bis-benzyloksy-2-oksabicyklo [ 2, 2, 2] oktan

Til en oppløsning av 2,5 g 1,3,3-trimetyl-2-oksabicyklo-[2,2,2]oktan-6-endo-7-syn-diol (Tetrahedron, _27 , 753 (1971) i 50 ml N,N-dimetylacetamid ble det under omrøring tilsatt 0,7 g 50 % natriumhydrid. Etter en time ved 25-85°C ble blandingen kjølt og behandlet med 1,7 g benzylklorid. Etter 30 minutter ved 50-60°C ble blandingen kjølt og hellet over i vann. Ekstraksjon med metylenklorid, fulgt av Claisen-destillasjon, gav 1,2 g 1,3,3-trimetyl-7-endo-(benzyloksy)-2-oksabicyklo-2,2,2-oktan-6-syn-ol, kokepunkt 135-150°C (0,2 mm). Residuet fra destillasjonen ble omkrystallisert fra heksan, hvilket gav 0,6 g av det ønskede produkt, sm.p. 99-101°C.

Eksempler 33- 99

Ved fremgangsmåter analoge med de som er beskrevet i eksempler 26-32, ble ytterligere forbindelser med den generelle formel I fremstilt. Detaljer er gitt i tabell I, hvor forbindelsene er beskrevet med henvisning til formel I(a):

Eksempler 100- 139

Ved fremgangsmåter analoge med dem som er beskrevet i eksempler 26-32, ble ytterligere forbindelser med den generelle formel I fremstilt. Alle forbindelsene hadde den ovenfor an-gitte generelle formel Ia, hvor R 2 er en metylgruppe, R 3 er en isopropylgruppe og W er en substituert fenylgruppe. Tabell II gir detaljene, idet den beskriver stillingen og arten av sub-stituenten på fenylgruppen W. Alle forbindelsene var (+)-ekso-isomerer.

Eksempler 140- 166

Ved fremgangsmåter analoge med dem som er beskrevet i eksempler 26-32, ble ytterligere forbindelser med den generelle formel I fremstilt. Detaljer er gitt i tabell III, hvor forbindelsene er beskrevet med henvisning til formel I(b)

Eksempler 167- 181

Ved fremgangsmåter analoge med dem som er beskrevet i eksempler 26-32, ble de følgende forbindelser med den generelle formel I fremstilt.

Eksempel 167

6-ekso-(2-metylbenzyloksy)-1,5-dimety1-8-oksabicyklo[3,2,1]-oktan, en vannklar olje.

Eksempel 168

6-ekso-(2-fluorbenzyloksy)-1,5-dimetyl-8-oksabicyklo[3,2,1]-oktan, en vannklar olje.

Eksempel 169

endo-1,3,3-trimetyl-6-(2-metylbenzyloksy)-2-oksabicyklo[2,2,1]-heptan, kokepunkt 100°C (0,06 mm).

Eksempel 17 0

endo-1,3,3-trimetyl-6-benzyloksy-2-oksabicyklo[2,2,1]-heptan, kokepunkt 70°C (0,05 mm).

Eksempel 171

(-)-2-ekso-(2-metylbenzyloksy)-l-metyl-4-isopropyl-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan. Eksempel 172 2-benzyloksy-l,4,5,6-tetramety1-7-oksabicyklo[2,2,1]hept-5-en, endo/ekso-forhold 76:24. Eksempel 173 2-ekso-benzyloksy-l,3,3-trimetyl-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan, kokepunkt 97-99°C (0,1 mm). Eksempel 174 2-ekso-benzyloksy-l,3,3,4-tetrametyl-7-oksabicyklo[2,2,1]-heptan, kokepunkt 95-100°C (0,2 mm). Eksempel 17 5 2-ekso-benzyloksy-l,3,3,4,5,5-heksanetyl-7-oksabicyklo-[2,2,l]heptan, kokepunkt 110-115°C (0,1 mm). Eksempel 17 6 2-endo-benzyloksy-l,2-dimetyl-4-isopropyl-7-oksabicyklo-[2,2,1]heptan, kokepunkt 106-110°C (0,15 mm). Eksempel 177 (-)-1,3,3-trimetyl-6-endo-benzyloksy-2-oksabicyklo[2,2,2]-oktan, smeltepunkt 48-50°C, [a]D-75,4°C (CHC13). Eksempel 178 2-ekso-benzyloksy-l,4,5,6-tetrametyl-7-oksabicyklo[2,2,1]-hept-5-en-3-ekso-ol, kokepunkt 130-135°C (0,1 mm) Eksempel 17 9 2-ekso-benzyloksy-3-ekso-metoksy-l,4,5,6-tetrametyl-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan, kokepunkt 123-133°C (0,2 mm). Eksempel 18 0 .1,3,3-trimetyl-6-syn-metoksy-7-endo-benzyloksy-2-oksabicyklo[2,2,2]oktan, kokepunkt 130-150°C (0,1 mm).

Eksempel 181

2-benzyloksy-l,4,5,6-tetramety1-7-oksabicyklo[2,2,1]hept-5-en, endo/ekso-forhold 76:24. Destillasjon ble anvendt for fremstilling av produktblandinger med forskjellige endo/ekso-forhold, eksempelvis forbindelse 181 (a) , endo/ekso^-91:7, forbindelse 181(b) endo/ekso-forhold 15:85.

Eksempler 182- 193

Disse eksempler illustrerer fremgangsmåter for omdannelse av en forbindelse med den generelle formel I til en annen forbindelse med den generelle formel I.

Eksempler 182- 184

Hver av 4-(1-klor-l-metyletyl)-forbindelsene ifølge eksempler 72, 86 og 87 ble behandlet med 1,1 mol-ekvivalenter av natriumhydrid i N,N-dimetyla,cetamid ved 80°C i 2 timer, hvilket gav de tilsvarende dehydroklorerte produkter.

Eksempel 182

( + )-2-ekso-benzyloksy-4-(1-metyletenyl)-l-metyl-7-oksabicyklo-[2,2,l]heptan, kokepunkt 110-114°C (0,1 mm).

Eksempel 183

(+)-2-ekso-(2-fluorbenzyloksy)-4-(1-metyletenyl)-1-metyl-7-oksabicyklo[2,2,1]heptan, kokepunkt 105°C (0,1 mm).

Eksempel 184

(+)-2-ekso-(2-metylbenzyloksy)-4-(1-metyletenyl)-1-metyl-7-oksabicyklo[2,2,l]heptan, kokepunkt 110-114°C (0,1).

Eksempel 185: 2-benzyloksy-l,4,5,6-tetrametyl-7-oksabicyklo-[ 2, 2, 1] heptan

a) En 500 ml hydrogeneringsbeholder (Parr-beholder) ble chargert med 0,9 g 2-benzyloksy-l,4,5,6-tetrametyl-7-oksabicyklo[2,2,1]-hept-5-en, endo/ekso-forhold 15:85, 50 ml etanol, 0,3 g 5 % palladium på karbon og 2 ml trietylamin. Etter rystning i 4 timer ved 25°C opphørte hydrogen absorpsjonen. Katalysatoren

ble frafiltrert, og filtratet ble inndampet under vakuum, hvilket gav 0,8 g 2-ekso-benzyloksy-l,4,5,6-tetrametyl-7-oksabicyklo-[2,2,1]heptan som en fargeløs olje, kokepunkt 135 (0,1 mm).

b) På lignende måte ble endo-eteren fremstilt av et utgangsmateriale med et endo/ekso-forhold på 97:7 og et kokepunkt på

97-99°C (0,15 mm) .

Eksempel 18 6: 2-ekso-benzyloksy-3-ekso-metoksy-l,4,5,6-tetrametyl- 7- oksabicyklo[ 2, 2, 1] hept- 5- en

Til en blanding av 3,6 g av eteren ifølge eksempel 178 ovenfor og 50 ml dimetylformamid ble det under omrøring tilsatt 0,6 g 6 0 % natriumhydrid. Varme ble tilført slik at temperaturen ble hevet til 8 0°C over et tidsrom på 1 time. Etter kjøling til 20°C ble 3 ml metyljodid tilsatt. Dette bevirket en temperatur-stigning til 35°C. Omrøringen ble fortsatt ved omgivelsestemperatur i en 1/2 time, og oppløsningen ble opparbeidet, hvorved det erholdtes 3,0 g av det ønskede produkt, kokepunkt 120°C (0,1 mm).

Eksempel 187: 2-ekso-benzyloksy-5,6-epoksy-3-ekso-metoksy-1, 4, 5, 6,- tetrametyl- 7- oksabicyklo [ 2, 2, 1] heptan

Til en kald oppløsning av 1,3 g av eteren ifølge eksempel

186 i 25 ml metylenklorid ble det under omrøring tilsatt 1,0 g 85 % m-kloperbenzosyre. Etter 2 timer ved 5-25°C ble blandingen vasket med fortynnet kaliumkarbonat-oppløsning inneholdende fortynnet natriumsulfitt, tørket og inndampet under vakuum ved 7 5°C til konstant vekt på 1,3 g av det ønskede produkt.

Eksempel 188: 2-ekso-benzyloksy-4-karboksymetyl-l-metyl-7-oksabicyklo- [ 2, 2, 1] heptan

Til en oppløsning av 3,1 g av eter ifølge eksempel 31 i

15 ml etanol ble det under omrøring tilsatt en oppløsning av 0,6 g natriumhydroksyd i 2,5 ml vann. Etter 2 9 timer ved 25°C ble blandingen surgjort med 6 N saltsyre. Etter fortynning med 150 ml porsjoner av metylenklorid ble det organiske sjikt vasket med vann. Den tørkede metylenklorid-oppløsning ble inndampet til et residuum på 2,8 g. Dette ble renset ved plate-kromatografi, hvilket gav 1,7 g av det ønskede produkt som en olje.

Eksempel 189: (+)-2-ekso-benzyloksy-l-metyl-4-acetyl-7-oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan

Til en blanding av 15,1 g av eteren ifølge eksempel 182 ovenfor, 150 ml dietyleter og 150 ml vann ble det under om-røring tilsatt 30 ml 2 % osmium-tetroksyd i t-butanol. Etter 15 minutter ble 27,2 g natriummetaperiodat tilsatt, og reaksjonen ble fortsatt i 18 timer ved koketemperatur under tilbake-løp. Eter-sjiktet ble fraskilt, og det vandige sjikt ble ekstrahert med eter. De forente eter-ekstrakter ble vasket, tørket, inndampet og Claisen-destillert, hvilket gav 11,1 g av det ønskede produkt, kokepunkt 120°C (0,1 mm).

Eksempel 190: (+)-2-ekso-benzyloksy-l-metyl-4-karboksy-7-oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan

Til en oppløsning av 8,4 g av eteren ifølge eksempel 189

i 240 ml dioksan holdt ved 10-15°C ble det under omrøring tilsatt en oppløsning av 6,5 ml brom i 160 ml vann inneholdende 42 g kaliumhydroksyd. Blandingen ble omrørt i 18 timer ved 10-25°C og deretter hellet over i 300 ml f jerdedels,-mettet natriumbisulfitt. Denne blanding ble først ekstrahert med

300 ml dietyleter og deretter surgjort med 110 ml 6 N saltsyre. Det sure produkt ble ekstrahert med tre 250 ml porsjoner av dietyleter. De forente andre ekstrakter ble vasket, tørket og inndampet ved 40°C og <1 mm, hvorved det erholdtes 8,8 g urenset produkt. Omkrystallisasjon fra eter-pentan gav 6,5 g av det ønskede produkt, sm.p. 93-95°C.

Eksempel 191: (+)-2-ekso-benzyloksy-l-metyl-4-karbamoyl-7-oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan

Produktet i eksempel 190 ovenfor ble omdannet til syre-kloridet, og sistnevnte ble behandlet med ammoniakk, hvilket

gav det ønskede produkt, sm.p. 122-123°C

Eksempel 192: (+)-2-ekso-benzyloksy-l-metyl-4-cyano-7-oksabicyklo-[ 2, 2, 1] heptan

Eteren ifølge eksempel 191 ovenfor ble behandlet med eddiksyre-anhydrid og pyridin, hvilket gav det ønskede produkt ut-vunnet i form av en olje.

Eksempel 193: (+)-2-ekso-(cykloheksylmetoksy)-l-metyl-4-iso-propy1- 7- oksabicyklo[ 2, 2, 1] heptan

En 7,8 g- prøve av produktet ifølge eksempel 2 6 ble oppløst

i 40 ml metanol inneholdende 0,5 ml eddiksyre og behandlet med 1,5 g 5 % rhodium på aluminiumoksyd. Dette ble ved 25°C rystet med hydrogen ved et begynnelsestrykk på 3,4 ato. Etter 4 timer ble katalysatoren frafiltrert, og filtratet ble destillert, hvilket gav 7,4 g av det ønskede produkt, kokepunkt 97-101°C

(0,1 mm).

Eksempel 194: Herbicid aktivitet

I dette eksempel ble forsøk utført med de følgende plante-arter :

Den herbicide føroppkomst-aktivitet (jord) av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble undersøkt ved at frø av Enchinochloa crus-galli, Lepidium sativum,. Bromus tectorum, Abutilon theophrasti, Setaria lutescens og Cassia obtusifolia ble sådd i test-rør, 25 mm x 200 mm, fylt med ubehandlet jord til en høyde på ca. 3/4 av full høyde, med et dekklag øverst på ca.

2,5 cm 3 av jord som var behandlet med en viss mengde av test-forbindelsen. Den behandlede jord som ble anvendt i de rør som inneholdt frø av Enchinochloa crus-galli og Lepidium sativum, inneholdt 1 mg av test-forbindelsen pr. rør, mens den behandlede

jord inneholdt 0,1 mg av test-forbindelsen pr. rør for de øvrige planteartenes vedkommende. Disse doseringer tilsvarte henholdsvis ca. 2270 g og 227 g av test-forbindelsen pr. dekar. Frøene ble sådd på toppen av den behandlede jord og dekket med ca. 1,5 cm ubehandlet jord.

Etter såingen ble jorden holdt under regulerte temperatur-, fuktighets- og lys-betingelser i 9-10 dager. Graden av spiring og.vekst i hvert rør ble bedømt etter en skala fra 0 til 9, hvor tallverdiene har de følgende betydninger:

Den herbicide etteroppkomst-aktivitet (bladverket) av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble undersøkt ved sprøyting av lO dager gamle planter av Digitaria sanguinalis, 13 dager gamle planter av Amaranthus retroflexus, 6 dager gamle planter av Sorghum halepense, 9 dager gamle planter av Abutilon theophrasti, 9 dager gamle planter av Setaria lutescens og 9 dager gamle planter av Cassia obtusifolia under anvendelse av et væskeformig preparat av test-forbindelsen, hvilket ble påført inntil av-renning. Plantene av Digitaria sanguinalis og Amaranthus retroflexus ble sprøytet med 2,4 ml av en 0,25 % oppløsning (ca. 1,12 kg av test-forbindelsen pr. dekar), og andre planter ble sprøytet med 2,4 ml av en 0,025 % oppløsning (ca. 0,112 kg av test-forbindelsen pr. dekar). De sprøytede planter ble holdt under regulerte betingelser med hensyn til temperatur/fuktighet og lys i 7-8 dager, og virkningen av test-forbindelsen ble så evaluert visuelt, idet resultatene ble bedømt etter ovennevnte skala fra 0 til 9.

Resultatene fra føroppkomst- og etteroppkomst-forsøkene ved-rørende den herbicide aktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er gitt i tabell IV nedenfor.

I tabell IV har bokstavene A-I følgende betydning:

A - Enchinochloa crus-galli

B - Digitaria sanguinalis

C - Bromus tectorum

D - Setaria lutescens

E - Amaranthus retroflexus

F - Cassia obtusifolia

G - Abutilon theophrasti

H - Lepidium sativum

I - Sorghum halepense

Claims (24)

1. Forbindelse med den generelle formel I

i hvilken X er (-CR.R.-) hvor m er 0 eller 1, 4 4 m Y er (-CRcRr-) hvor n er 0, 1 eller 2, 5 6 n Z er (-CR^R-,-) hvor p er 1, 2 eller 3, 7 7 p ^ summen av m + n + p er et helt tall fra 2 til 5, R^ er et hydrogenatom eller en C^_g-alkyl-gruppe som eventuelt er substituert med opp til 3 fluor-, klor- og/eller brom-atomer, R2 er et hydrogenatom eller en C^ _g-gruppe med uforgrenet alkylkjede, R^ er et hydrogenatom; en C^ _^Q -alkyl-gruppe; en cyano-gruppe; en alkyl-gruppe substituert med ett eller flere halogen-atomer eller med en hydroksy-gruppe, en cyano-gruppe, en C,- fi-alkoksy-gruppe, en aryloksy-gruppe, en C^ _6 -alkylsulfonyl-gruppe, en arylsulfonyl-gruppe, en aralkylsiilfonyl-gruppe, en azido-gruppe, en C^ _g-alkoksykarbonyl-gruppe, en aralkoksy-karbonyl-gruppe, en hydroksy-karbonyl-gruppe, en fosforyl-gruppe, en fosforyloksy-gruppe eller en aminoksyd-, karbamoyl- eller tiokarbamoyl-gruppe hvor hvert nitrogen er substituert med hydrogen eller med 1 eller 2 C^ _4~ alkyl-grupper; én C2 _4 _alkenyl- eller alkynyl-gruppe; en aryl- eller aralkyl-gruppe, hver inneholdende fra 6 til 11 karbonatomer innbefattende 1-4 karbonatomer* i alkyl-delen og eventuelt ring-substituert med ett eller flere fluor-, .klor- og/eller brom-atomer eller med en C1 _2 _alkyl- eller alkoksy-gruppe, hver eventuelt substituert med ett eller flere fluor-og/eller klor-atomer; en -CSNI^-gruppe; en -CG^ Rg- eller -CON (Rg) 2~gruppe hvor Rg er et hydrogen-atom eller en C^ _g-alkyl-gruppe; eller en C^_g-acyl-gruppe eller et oksim eller et acetal^ -derivat av nevnte acyl-gruppe; hver R^ uavhengig er et hydrogen-atom; en alkyl-gruppe som eventuelt er substituert med opp til 3 halogen-atomer; en hydroksy-gruppe; eller en C^ _4~ alkoksy-gruppe; eller én av og R^ sammen danner en karbon-karbon-binding; hver av R^ og Rg uavhengig er et hydrogen-atom eller en C^. _2- alkyl-gruppe; eller - når de befinner seg på et nabo-karbon-atom til ring-oksygen-atomet - så danner R,- og Rg sammen én alkylen-gruppe inneholdende 4 eller 5 karbon-atomer; hver Ry uavhengig er et hydrogen-atom eller en C^ _4~ alkyl-gruppe som eventuelt er substituert med opp til 3 halogen-atomer; eller, når n er 0, så er R-, også et klor- eller brom-atom, eller to av Ry - når de befinner seg på nabo-karbon-atomer - danner sammen en epoksyd-ring eller en karbon-karbon-binding; eller når n er 1, så er én Ry på nabo-karbon-atomet til det R2~ bærende karbon-atom en hydroksy-gruppe, en Cy-_^ -aralkoksy-gruppe eller en C-^^ -alkoksy-gruppe, og den andre Ry er et hydrogen-atom; begge Q er hydrogen-atomer eller fluor-atomer; og W er en eventuelt substituert umettet gruppe med opp til 4 karbon-atomer; en eventuelt substituert aryl-gruppe eller heterocyklisk gruppe inneholdende opp til 14 karbon-atomer; en C-^ -^ Q-cykloalifatisk gruppe som eventuelt er substituert med C^ _2~ alkyl; eller en C.j_^Q-sek. alkyl-gruppe.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor hver R^ uavhengig representerer et hydrogen-atom eller en metyl- eller etyl-gruppe.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, hvor hver Rj. og Rg uavhengig representerer et hydrogen-atom eller en metyl- eller etyl-gruppe.

4. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, hvor hver Ry uavhengig representerer et hydrogenatom eller en metyl-eller etyl-gruppe, eller når n er 0, et klor- eller brom-atom, eller når n er 1, så er én Ry på nabo-karbon-atomet til det R2 _bærende karbonatom en hydroksy-, metoksy-, etoksy- eller benzyloksy-gruppe, idet den eller de øvrige Ry er hydrogen.

5. Forbindelse ifølge krav 4, hvor hver Ry representerer et hydrogen-atom.

6. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-5, hvor m er 1, n er 0 og p er 2.

7. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-5, hvor m er 1, n er 1, og p er 2.

8. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-7, hvor W representerer en cyano-gruppe; en C2 _4 _alkenyl- eller alkynyl-gruppe; en pyrimidinyl-, pyrazinyl-, pyridazinyl-, pyridyl-, furyl- eller naftyl-gruppe; eller en fenyl-gruppe som eventuelt er substituert med en eller flere av hydroksy; cyano; halogen; C^ _2~ alkoksy, -alkyltio eller -alkylsulfinyl, hver eventuelt substituert med halogen; benzyloksy; C-^_3-alkyl eventuelt substituert med halogen, hydroksy, amino, alkanoylamino, alkoksy eller alkyltio; og karboksyl eller aminokarboksyl.

9. Forbindelse ifølge krav 8, hvor W representerer en C2-4~ alkenyl- eller -alkynyl-gruppe;.en 4-pyrimidinyl-, 2-pyrazinyl-, 3-pyridazinyl-, 2-pyridyl- eller 2-furyl-gruppe; eller en fenyl-gruppe som eventuelt er substituert med en eller flere av halogen, cyano, amino, Cj^ -alkoksy eller -alkyltio, hver eventuelt substituert med ett eller flere fluor- og/eller klor-atomer, eller C-^ _2 -alkyl eventuelt substituert med ett eller flere fluor-og/eller klor-atomer eller med hydroksy, C^ _2 -alkoksy eller C^_2_alkyltio.

10. Forbindelse ifølge krav 9, hvor W representerer en etynyl-gruppe; en 2-pyridyl-gruppe; en fenyl-gruppe som er usubstituert • eller substituert med en eller to substituenter valgt blant metylgrupper, fluor-atomer og klor-atomer.

11. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-10, hvor Ry representerer en metyl-gruppe eller et hydrogen-atom.

12. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-11, hvor R2 representerer en metyl- eller etyl-gruppe.

13. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-L2, hvor R^ representerer.et hydrogen-atom; en C^ _g-alkyl-gruppe som eventuelt er substituert med opp til 3 fluor-, klor- og/eller brom-atomer eller med en hydroksy-, cyano-, C^ _g-alkoksy-, alkylsulfonyl-, fenylsulfonyl- eller benzylsulfonyl-gruppe; en C2_4-alkenyl- eller -alkynyl-gruppe; eller en aryl- eller aralkyl-gruppe inneholdende 6-11 karbonatomer og 1 eller 2 karbon-atomer i den eventuelle alkyl-del, eventuelt ring-substituert med ett eller flere fluor-, klor- og/eller brom-atomer eller med en C^ _2 -alkyl- eller -alkoksy-gruppe eventuelt substituert med ett eller flere fluor- og/eller klor-atomer.

14. Forbindelser ifølge krav 13, hvor R., representerer et hydrogen-atom eller en C^ _3 -alkyl-gruppe eventuelt substituert med ett eller flere halogen-atomer.

15. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14, hvor begge Q'er representerer hydrogen-atomer.

16. Forbindelse ifølge krav 1 og nevnt i hvilket som helst av eksemplene 26-193.

17. Forbindelse ifølge krav 1, i hvilken R3 er et hydrogenatom eller en C^ _^ Q-alkyl-gruppe eller når n er 0, så er R^ dessuten en cyanogruppe, en alkylgruppe substituert med en hydroksygruppe, en cyanogruppe, en C^ _g-alkylsulfonyl-gruppe, en arylsulfonyl-gruppe, en aralkylsulfonyl-gruppe, en azido-gruppe, en alkoksykarbonyl-gruppe, en hydroksykarbonylgruppe, en fosforyl-gruppe, en fosforyloksy-gruppe, eller en aminoksyd-, karbamoyl-eller tiokarbåmoyl-gruppe hvor hvert nitrogenatom er substituert med hydrogen eller med 1 eller 2 C^ _4~ alkyl-grupper; eller R^ er en C^^-alkeny 1- eller alkynyl-gruppe; en aryl- eller aralkyl-gruppe hver inneholdende fra 6 til 11 karbonatomer innbefattende 1-4 karbonatomer i alkyl-delen og eventuelt ringsubstituert med én eller flere substituenter valgt blant fluor-, klor- og/ eller brom-atomer, eller med en C^ _2 _alkyl- eller alkoksy-gruppe, hver eventuelt substituert med ett eller flere fluor- og/eller klor-atomer; eller R^ er en -CC^ Rg- eller -CON(Rg)2 -gruppe i hvilken Rg er et hydrogenatom eller en C^ _g-alkyl-gruppe; hver R^ uavhengig av hverandre er et hydrogenatom eller en alkylgruppe som eventuelt er substituert med opptil 3 halogenatomer; eller én slik R^ og R^ sammen danner en karbon-karbon-binding.; og W er en alkenyl- eller alkynyl-gruppe inneholdende fra 2 til 4 karbonatomer; en 4-pyrimidinyl-gruppe; en 2-pyrazinyl-gruppe; en 3-pyridazinyl-gruppe; en 2-pyridinyl-gruppe; en 2-furyl-gruppe; eller en, fenyl-gruppe som eventuelt er substituert med én eller flere av halogen, cyano, amino, C^ _3 -alkoksy eller -alkyltio, hver eventuelt substituert med ett eller flere fluor-og/eller klor-atomer, eller C^^ -alkyl som eventuelt er substituert med ett eiler flere fluor- og/eller klor-atomer, hydroksy, C1 _2~ alkoksy, eller C^ _2~ alkyltio.

18. Fremgangsmåte til fremstilling av en- forbindelse som angitt i krav 1 hvor man omsetter en forbindelse med den gene relle formel

i hvilken R1 , R2 , R^ , X, Y og Z har de betydninger som er angitt for den generelle formel I, med en forbindelse av den generelle formel WCQ^ L, i hvilken W og Q har de betydninger som er angitt for den generelle formel I, og L representerer en egnet forla-tende gruppe; og, om ønsket, omdanner en resulterende forbindelse med den generelle formel I til en annen ønsket forbindelse med den generelle formel I.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, utført i nærvær av en sterk base.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18 eller 19, utført ved en temperatur i området fra 0 - 120°C.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 18, utført i det vesentlige som beskrevet i hvilket som helst av eksemplene 26 - 32.

22. Forbindelse ifølge krav 1, når den er fremstilt ved en fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst'av kravene 13 - 21.

23. Herbicid-preparat som omfatter en forbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 17 og 22, sammen med en bærer og/eller et overflateaktivt stoff.

24. Fremgangsmåte til å bekjempe uønskede planter på et sted, hvilken omfatter at man behandler stedet med en forbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 17 og 22 eller et preparat som angitt i krav 23.