NO822626L - Fremgangsmaate ved fremstilling av en orientert film - Google Patents

Description

I

Foreliggende op<p>finnelse vedrører blåseprosessen for fremstilling av tynne, varmforseglbare, orienterte filmer mediforbedrede fysikalske egenskaper. ;

'Blåseprosessen har vært anvendt i mange år og er velkjent-iinnen teknikkens stand. Prosessen er beskrevet i mange pa-

.tenter, eksempelvis i US patent nr. 3.022.543. j i

i i

i i Ved blåseprosesse. n utnyttes generelt et indre over• trykk f■ or

,å strekke og således .orientere et varmeforseglbart polyolefin— materiale som er smelteekstrudert i form av et rør, avkjølt i og på nytt oppvarmet til dets orienteringstemperatur. Over-trykket tilveiebringes ved å innfange en gassboble inne i den ekstruderte rørformede struktur slik at det oppvarmede polyolefinmaterialet strekkes og orienterer den molekylære infrastruktur av polymeren. Gjenoppvarming av det ekstruderte materialet kan oppnås på velkjent måte såsom ved hjelp av en varmluftsovn, varmt vann eller, et varmt oljebad. Naturligvis vil gjenoppvarmningsmidlene variere avhengig av orienterings-temperaturen for det ekstruderte materialet.

Mange av de varmeforseglbare polyolefinmaterialer og spesielt homopolymere og kopolymere, samt blandinger derav av mono-alfapolyolefiner inneholdende 2-8 karbonatomer, som til nå

har vært anvendt ved blåseprosessen vil bli sammensveiset når de oppvarmes til temperaturområdet ved hvilket materialet kan orienteres. Sveising anvendt i det etterfølgende betegner tendensen for to eller flere overflater av et gitt materiale

til å vedhefte til.hverandre ved visse temperaturer og trykk. Følgelig har det oppstått et problem ved de tidligere anvendelser av blåseprosessen ved at det ekstruderte rørformede materialet som "sammensveises" ved oppvarrnning til deres ori-enter ingstemperaturområde som følge av materialenes motstand mot separasjon ved hjelp av det indre overtrykk som tilføres den internt innfangede gassboble.

Det er velkjent å utnytte en filmdannende luftkjerne i mot-setning til en kjerne hvor den ekstruderte film bringes i j reell kontakt med den dannende kjerne. Anvendelse av en luft-

.kjerne for å bære og danne den avkjølende smelte av det ek-Istruderte rørformede materialet umiddelbart etter -ekstruder-) jing fører til en forøkelse i de optiske egenskaper for det ! ekstruderte materialet. Det er antatt at denne forøkede klar;-i j 1 'het'skyldes at den indre overflate av det avkjølende rørfor-j ;mede materialet som er ekstrudert over en luftkjerne ikke vill I ko1 mme i kontakt med en vanlig kjerne og er derfor ikke ut' satit for de små oppskrapninger etc. som nedsettende påvirker fil-,<:>mens totale optiske egenskaper.1 . iIi'.En vesentlig ulempe ved filmblåseprosessen når denne anvendes ''i i i; forbindelse med materialer som sveiser ved deres orienter-.ingstemperaturområde er begrensningene med hensyn til film- j .tykkelse. Tidligere kunne man ikke reproduserbart oppnå en i filmtykkelse mindre enn 0,01 mm ved anvendelse av blasepr1 o- i: sessen når' denne ble anvendt for rørformede, ekstruderte! . ] strukturer med en indre overflate av et sveisbart-polyolefin-'materiale. Denne tykkelsesbegrensning er et direkte resultat<1>av den sveisede overflate av det oppvarmede rørformede materialet, fordi styrken av en tynn film med en tykkelse mindre :enn ca. 0,01 mm er tilnærmet lik eller overstiger styrken av sveisen. Tidligere har således den strukturelle integritet av tynne rørformede filmer med en sveisbar overflate og 'tykkelse mindre enn 0,01 mm blitt nedsatt ved oppblåsning av ;den rørformede struktur og etterfølgende forsøk på å separere de sammensmeltede lag. Uheldigvis er det funnet at utnyttelse av en luftkjerne.for å øke filmens klarhet som tidligere omtalt begrenser den tynneste mulige filmtykkelse fordi filmer fremstilt under anvendelse av en luftkjerne utviser forøket sveisetendens. Det er antatt at denne forøkede sveisetendens oppstår som følge av at den indre overflatekontakt for den sammenfallende rørformede film oppstår som'følge av en mere jevn, lytefri .filmoverflate som oppstår som følge av fremstilling ved hjelp av en luftkjerne. Derfor vil anvendelse av en luftkjerne stå i strid med ønsket om å oppnå en tynnere film.

Et ytterligere problem som fagmannen ble stilt overfor ved forsøk på å oppnå en tynn film med forbedrede egenskaperjog ' nedsatt tykkelse bør også bemerkes. Problemet var .at varme- ■ :forseglingsegenskapene for den tynne film ikke kunne nedset-j I tes. Dette faktum utelukket tilsynelatende anvendelse avjmate-rialer, apparater eller fremgangsmåter som var kjente for å j

■ha en nedsettende effekt på forseglingsegenskapene for den

i tynne film. !

1 i film. i

<1>j 'Ytterligere er det også ønskelig at den tynne film lett kunne oppta trykkfarge og la seg trykke på. Således, utnyttelse av i materialer, apparater eller fremgangsmåter som var kjente j for å påvirke trykkfargevedheftningen på den tynne film syn'-; tes ikke mulig for fagmannen. •

i

Summarisk kan det. fastslås at når fagfolk søkte etter tynne filmer med forøket klarhet., nedsatt tykkelse og tilfreds,- j stillende varmefbrseglingsegenskaper og trykkegenskaper så ! synes en fordom å ha fremkommet,nemlig at en luftkjerne kunne

■. tilveiebringe forøket klarhet men uheldigvis forøket selv-fprsegling og følgelig medførte en begrensning med hensyn til den minimale filmtykkelse.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedring i blåseprosessen for orientert tynne filmer ved å eliminere eller, i vesentlig grad redusere

- selvsveisingen under prosessen.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en :

tynn polyolefinfilm med en tykkelse mindre enn 0,01 mm.

En ytterligere hensikt er å tilveiebringe en polyolefinfilm med forbedret klarhet og med gode varmeforseglingsegenskaper og med god trykkfargeadhesjon.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe midler for å. eliminere den interne selvsveising under prosessen ved fremstilling av tynne rørformede materialer.

Ytterligere hensikter og anvendelser av foreliggende opp-finnel.se vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse. j

Det er funnet at de ovenfor nevnte hensikter kan erholdes ved ;å påføre et polyorganosiloksan på den indre overflate av det;rørformede ekstruderte materialet etter at dette er førtj over j en luftkjerne men før den rørformede struktur presses sammen ved hjelp av nippvalser. Polyorganosiloksanet virker som et' ,slippmiddel når det sammenfalte og på nytt oppvarmede rør i i ' I åpnes.. 1'

! i !

i ! .Den interne selv.sveising som er tilstede ved åpning og sepa-j 'rasjon av den rørformede struktur blir i vesentlig grad | redusert eller fullstendig eliminert som følge av tilstede- ' værelsen av polyorganosiloksaner. Det er overraskende at!i l<1>;

.varmeforseglings- og trykkfargeadhesjonsegenskapene for poly-

■ '<! olefinfilmen' ikke påvirkes uheldig. Da den indre selvsvei-1 'f sing i det minste vesentlig er redusert er det mulig å anvende en luftkjerne mere effektivt og fremstille filmer med vesentlig nedsatt tykkelse. j

i j

Fig. 1 viser den forbedrede blåseprosess ifølge foreliggende oppfinnelse.

i

I Fig. 2 viser mer. detaljert fremgangsmåten og utstyret som [ anvendes for å påføre en dusj av polyorganosiloksan på det Jindre av den ekstruderte rørformede struktur. Fig. 3 viser en oppblåst boble når denne er fremstilt i henhold til den kjente teknikk, og Fig. 4 viser en oppblåst boble som erholdes ved påføring av en dusj eller tåke av polyorganosiloksan på det indre av den ekstruderte og deretter oppvarmede og ekpanderte rørstruktur.

I tegningene hvor like eller tilsvarende deler har de samme'henvisningstall og hvor spesielt figur 2 viser detaljert ekstruksjons- og påføringssystemet for flytende polyorgano- . siloksan og hvor det kan sees at en kilde for trykkluft 1

som er kontrollert, av en automatisk trykk-kontrollventil 2 trykksetter en silikonforrådstank 6 ved hjelp av røret 10. Silikonfo.rrådstanken 6 inneholder en viss mengde flytende

I

I

polyorganosiloksan 7 som er tilført forrådstanken 6 via sili-!. kontilførselsåpningen 4. Nivået for flytende polyorganosilok-i san 7 i tanken 6 overvåkes ved hjelp av nivåinspeksjons- j vinduet 3.- Lave nivåer av flytende polysiloksan 7 i tanken j 6 kan også indikeres ved hjelp av en lavnivåalarm 5. Manuelle i lukkeventiler 8 er lokalisert over hele systemet for å i,so-1 • lere de forskjellige deler for rensning, reparasjon etci . ' Lokalisering av en representativ stengeventil 8 er vist og j<;>lokalisering av ytterligere ventiler vil være selvfølgelig'for en fagmann. Flytende polyorganosiloksan 7 føres utav tanken 6 i røret 10 og føres deretter gjennom en finmasket sikt 9 som fjerner eventuelle partikkelformige materialer

som kan være tilstede. Etter utløp fra den finmaskede sikt 9 føres det flytende polyorganosiloksan 7 ved hjelp av j røret 10 til målepumpen 11. Utløpet fra målepumpen 11 ved

. hjelp av røret 10 overvåkes av trykkmåleren 12. Deretterj j føres det flytende polyorganosiloksan 7 gjennom en tilbake-'; strømsbegrensningsanordning 13 og inn i en høy/lav dråpetelle-alarm 14 for nøyaktig regulering av strømmen av det flytende polyorganosiloksan. Strømmen av flytende polyorganosiloksan 7 kan bestemmes manuelt og kalibreres eksempelvis ved.15

før det føres til og gjennom den rørformede ekstruder eller

:koekstruderdyse 21. Etter å ha passert gjennom dysen. 21 fortsetter det flytende polyorganosiloksan 7 ned i røret 10

som er ført gjennom både luftkjernen 26 og stabiliserings-nluggen 29 og inn i siloksansprøytemunnstykket 30.

Samtidig med den ovenfor nevnte tilførsel av flytende polyorganosiloksan 7 til siloksansprøytemurinstykket 30 tilveiebringer en annen trykkluftkilde 16, som eventuelt kan være den samme trykkluftkilde 1, trykkluft gjennom røret 10 og luftrotameteret 17. Etter passasje av rotameteret 17 føres trykkluften, ved hjelp av røret 10 til dysen 21 og gjennom denne og deretter ved hjelp av røret 10 ned gjennom luftkjernen 26 og stabiliseringspluggen 29 og til siloksansprøyte-munnstykket 30. Siloksansprøytestykket 30 er et standard venturitypemunnstykke hvorved trykkluften som føres fra j kilden 16 ved innføring i sprøytemunnstykket 30 danner et lite vakuum inne i munnstykket 30 som deretter omdanner'det

1 I I flytende polyorganosiloksan 7 som innføres i sprøytemunn--tykket 30 til en meget fin dusj eller tåke 31. j j

j Med hensyn til den grunnleggende ekstruksjons- eller koek-struksjonsprosess som er indikert i fig. 2 kan det sees at i det harpiksaktige materialet innføres i ekstruderen 20, opp4 ] varmes og komprimeres til smeltet form og presses gjennom ; dysen 21 som kan være en ekstruksjons- eller koekstruksjonsT

i I d- yse. Etter utgang fra dysen 21 blir den ekstruderte, r! ør-Ji i formede smelte 23 avkjølt ved påføring av en kaskade 28 !av

■ kjølevann 34 som tilføres fra en kjølevannskilde 24 til ! kjølevannsringen 25. Kjølevannsringen 25 omsirkler den rør-; formede smelte 23 slik at'kjølevannet 34 strømmer over den indre omkrets av kjølevannsringen 25 og bringes i kaskade- : kontakt 28 med den ekstruderte smelte 23. Den raskt avkjølte

smelte 23 fortsetter nedover og er internt understøttet log j ; formes av en sylindrisk luftkjerne 26. Den sylindriske luftkjerne 26 er over hele sin radielle overflate forsynt med et antall luftåpninger 27. Luftkjernen 26 mottar trykkluft,fra en tredje trykkluftkilde 18 som kan være den samme som kilden 1 og 16. Trykkluftkilden 18 tilveiebringer trykkluft

til dysen 21 via røret 10 og et andre luftrotameter 19. 1

Trykkluften passerer deretter gjennom dysen. 21,føres inn i

I luftkjernen 26 og føres ut av denne via luftåpningene 27.

Når luften, føres ut av luftkjernen 26 ved hjelp av åpningene 27 vil luften støtte den avkjølte ekstruderte smelte 23 uten at denne kommer i kontakt med luftkjernen 26. Dysen. 21. er forsynt med lufterør 22 gjennom hvilke røret 10 kan føres og gjennom hvilket luftrør overskudd av trykkluft fra kilden 16 og 18 kan ventileres ut.

Ved avkjøling størkner den ekstruderte rørformede smelte 2 3 til å gi en ekstrudert rørformet struktur 3 2 som bringes i kontakt med å støttes av en stabiliseringsplugg 29. Kaska-den 28 av kjølevann 34 faller ned.og oppsamles i kjølevanns-badtanken 33. Kjølevannet 34 kan resirkuleres fra kjøle-vannsbadtanken 32 til kjølevannskilden 24 ved hjelp av pumpen 37. Det størknede ekstruderte rør 32 klemmes sammen av '

snippvalsene 35 og transporteres flatt av overføringsval-

sene'36. !

i i Paføringssystemet for flytende polysiloksan 7 omtalt i for-|

j bindeIse med den grunnleggende ekstruksjons- eller koekstruk-i sjonsprosess beskrevet ovenfor avgir en tåke 31 fra silok-

; sansprøytemunnstykket 30 og avsettes på den indre overflate

av det størknede ekstruderte rørformede materiale 32. Tåken vil internt transporteres med materialer 32 av nippvalsene

■j . 35 og overføringsvalsene 36. i |<i>j

i

! Under henvisning til fig. 1 kan det sammenklemte, rørformede ekstruderte materialet 32 overføres ved hjelp av overførings-valsene 36 til et mellomlager 38. Deretter avhengig av det anvendte harpiksmaterialet og ønskede egenskaper i det sær-i

lige ekstruderte materialet 32 kan dette bestråles på ve! l-kjent måte ved 39. Fra bestrålingskilden 39 kan materialet

■ .føres gjennom et ytterligere mellomlager 40 og deretter 'til' oppvarmningskammeret 41. Oppvarmningskammeret 41 anvendes for å heve temperaturen til materialet 32 til dets orienter-ings temperatur .. Oppvarmningskammeret 41 kan være av en hvil-ken som helst velkjent type, eksempelvis en varmluftsovn, varmt vann eller et oljebad. Etter at materialet 32 er oppvarmet til dets orienteringstemperatur utgår det fra varme-, kammeret 41 via utløpsnippvalser 42- som er omgitt av en luftkjølering 43. Deretter blir det oppvarmede flate materialet 32 separert og ekspandert ved dannelse av en boble 44 for å gi materialet 3 2 en molekylær orientering.. Boblen 44 sammenpresses etter orientering av en bobletransportanord-ning 45 og sammenpresses mellom pressvalsene 46, som begge er av velkjent type. Det orienterte flate materialet 32 blir deretter transportert av transportvalsen 36 til pakkeområdet 47.

Det henvises til figurene 3 og 4 som nærmere viser formnings-trinnet av boblen 44 som i fig. 3 viser en dannelse av en boble 44 i■henhold til den kjente teknikk. Mere spesielt bør det bemerkes at sveising skjer i området 48 (som av illustra-sjonshensyn er vist noe overdrevet) umiddelbart etter utfør-selen av materialet 32 fra varmekammerets pressvalser 22.

Denne situasjon er sammenlignet med den som vist i fig. U

, som viser resultater av påføring av flytende polyorganosiloksan 7 på den indre overflate av det rørformede materialet i 32. Fig. 4 viser klart ved 49 at sveising av den indre overj-

; flate av det rørformede materialet 32, ved passasje frajvarme-I i , nk! åamr mdereet t va4r1 moedg e dreøtrs foprrmeesdsve amlase ter4i2a, leer t 3 fu2 lblsltåesneds ig oppel.iminIert

\ i S' ett på den bakgrunn at flytende polyorga• nosiloksaner (som er kjent som f ormslippmidler) , også generelt er kjent å lia en ! uheldig virkning på varmeforseglingsegenskapene for varmeforseglbare, tynne, bestrålede filmer og spesielt polyetylen-fiImer er foreliggende fremgangsmåtes suksess høyst uforven-tet og overraskende. j

i Den overraskende suksess følger a v oppdagelsen at når det

•flytende polyorganosiloksan 7 påføres som ehtåke i mengder! 2 i på 21-170 mg/m av det rørformede ekspederte materialet] ' I■ ikke på uheldig måte vil påvirke varmeforseglingsegenskapene for det bestrålte, tynne polyetylenmaterialet 32. Når det flytende polyorganosiloksan 7 påføres i mengder mindre enn 21 mg/m<2>av det rørformede, ekstruderte bestrålede'polyetylenmaterialet 32 vil effektiviteten av den flytende polyorganosiloksan 7 som intern sveiseinhibitor vesentlig nedsettes med lavere konsentrasjoner. Når mengder mindre enn

11 mg/m 2 polyorganosiloksanmateriale er tilstede i det rør-formede, ekstruderte bestrålte polyetylenmateriale er det funnet at effektiviteten av den flyteride polyorganosi loksan 7 som sveiseinhibitor er virkningsløs. Ytterligere ved kon-'

sentrasjoner av den flytende polyorganosiloksan 7 er større enn ca. 170 mg/m 2 på o det ekstruderte polyetylenmaterialet 32 vil varmeforseglingsegenskapene for materialet 32 bli

mere og mere uheldig påvirket. Når"konsentrasjoner av flytende polyorganosiloksan 7 større enn 215 mg/m 2av det eks.tru-

' derte, bestrålede polyetylenmeiterialet 32 påføres er det funnet a/t varmeforseglingsegenskapene for materialet ødelegges.

Selv om de ovenfor angitte områder for mengden av polyorgano-

' siloksan påført pr. m 2 ' ekstrudert materiale refererer seg : 1 . til polyetylen.vil tilsvarende anvendbare områder fra andre materialer som er selvsveisende lett kunne bestemmes av en fagmann uten for mange forsøk.

I<1>i Områdene vil naturligvis variere med materialet og mengden av ; bestråling som materialet utsettes for. Oppfinnelsen skal

jbelyses ved hjelp av de etterfølgende eksempler. j

Eksempel I : Plastikkpellets (Dow Linear Intermediate Density Polyethylene ' Resin Type X061500 . 37) med en densitet på 0,935 g/cm 2 og; en | ■ ■ r I smelteindeks på 2,5 ble innmatet i en ekstruder 20, kompri-.J i mert, oppvarmet og presset ned gjennom en' oppvarmet spiral]j rørformet dyse 21 med en diameter på 20 cm inneholdende J flere ventilasjonshull 22. Det smeltede ekstrudat 23 utføres

j ij rørform fra dyseåpningen og blir deretter transportert' over ! en nedad' skrånende luftkjerne 26. Luftstrømmen til l.uft-j i kjernen 26 for å understøtte det rørformede ekstrudat 23 ble

! 3 ' i kontrollert til en mengde pa 0,0 3-0,2 3 standard m /min. ved. hjelp av rotameteret 19. Det raskt kjølende rørformede materialet 32 bringes i kontakt ved å. føres over stabiliseringspluggen 29 undex hvilket røret klemmes sammen og trekkes gjennom et par hastighetskontrollerte pressvalser 35 hvorav en .: av pressvalsene 35 er-dekket med "nyopren".

Like over det punktet hvor det varme rørformede smeltede ekstrudat 23 passerer den øvre kant av luftkjernen 26 ble ekstern avkjøling påbegynt ved en kaskade 28 av- kjølevann 34 tilført fira en irisvannring 25. Kjølevannet 34 ble til-ført fra kjøleren 24 i en mengde på 57 1+38 1 pr. minutt , ved en temperatur på 8 +.3°C.

li.

I Systemet for påføring av flytende polysiloksandusj eller

tåke bestod av én høytstående. 38 1 forrådstank 6 inneholdende flytende polyd imety1siloksan 7 (General Electric SF 18). Det flytende polymetylsiloksan 7 ble ført gjennom røret 10

og ventilen 8 og en finmasket sikt 9 på 200 mesh eller mindre til innløps- eller sugesiden av en pumpe 11 (Milton Roy Mini-Pump 11 Model 396-9.4) med en kapasitet på 4,7-4 7 ml/h. I foreliggende eksempel ble pumpen 11 innstilt til å avgi 0,2 ml/min. Den flytende polymetylsiloksan 7 ble pumpet mot et mottrykk 1 begrensningsanordningen 13 med en trykkavlesning på trykkmåleren 12 på minst 3,5 kp/cm". Det flytende polymetylsiloksan 7 strømmer ved fritt fall gjennom en høy/lav frekvens alarmdråpeteller 14 og et manuelt strømningskali-breringsbestemmelsespunkt 15. Det flytende polydimetylsiloksan 7 ble deretter transportert av røret 10 gjennom dysen

I I j l2' |u1 fvtkenjetrinlehn ull2e6 t og 22i, nn gjei nnfoom rsteøn vhnuinl gosmppunebnåstryet kkest tam3m0 e, (Mfoodr e''l A-

I ; '" ; i 3615 hi-low unit fra Aetna Manufacturing).

En tilførsel av trykkluft 16 ble tilført forstøvningsmunn-s|! ty■ kket 30 i en kontrollert strømningshastighet på 1 — 0,' 03! —;!0|,06 standard m ved hjelp av et rotometer 17. Venturivirk- | riingen av munnstykket 30 tilveiebragte en nedad rettet tåke I i I 31 som perifert dekket den indre vegg av det rørformede ' mate!-; r.ialet 32 før dette ble transportert av pressvalsene 35 med , j en hastighet på 9 m/min. En transport av materialet 32 i: en;

I hastighet på 9 m/min. kombinert med en tilførsel av flytende

i ; polymetylsiloksan 7 tilført i en mengde på 0,2 ml/min. som ' i foreliggende tilfelle tilsvarer påføring av det flytende ! polydimetylsiloksan 7 i en mengde på 43 mg/m2 ". '.' <... i i Etter at det■rørformede materialet 32 ble sammenklappet av<1>

<!>pressvalsene 32 ble det transportert via en .serie overfør-• ingsvalser 36 gjennom et mellomlagerområde 38 og ble der-j etter ført til en elektronstrålebestrålingsenhet 39 hvor i

: materialet 32 ble fornettet ved bestrålingsdoser på 3,5' MR 1+0,5 MR. Materialet 32 ble videre ført gjennom det andre\mellomlagerområdet 40 og deretter inn i en oppvarmingsoyn ! hvor dets temperatur ble hevet' til 121 + 5°C. Materialet \ 32 ble deretter ført ut av ovnen 41 via et sett neopren-

'dekkede pressvalser 42 opp gjennom en boblekjølering 43 og

'.deretter til et par drevne sammenpresningsvalser 46. Etter at materialet 32 var ført gjennom sammenpresningsvalsene 46 ble en trykkluftslange innført i den åpne enden av røret

og røret ble blåst opp tilbake til pressvalsene 42. Det kunne ikke observeres noen indre selvsveising i materialet 32. På dette tidspunkt ble trykkluftstrømmen forøket og det varme piastrørformede materialet 32 som var ført ut fra

. ovnen 41 ble ytterligere blåst opp og ekspandert til en di.a-: meter som var ca. 5 ganger den opprinnelige diameter. De

drevne sammenpresningsvalsene 4 6 ble deretter lagt sammen

' og innstilt på en hastighet på 4 9 m/min. Den automatiske ; boblesammenføringskonstruksjon 45 ble deretter lukket og sammenpresningsvalsene senket ved hjelp av jekkskruer inntil-

, en boblediameter på 76 cm ble erholdt.

Som et resultat av det ovenfor gitte eksempel ble røreti med en diameter på- 15 cm og med en veggtykkelse på 0,4 mm omdan-j-'net til en tynn film med en ferdig tykkelse på 0,015 mm og som var orientert 5:1 i tverr-retningen og 5,4:1 i lengderet-n!i■ ngen. Således ett2er ekspansjon utgjorde polydimetylsilpk-<_s>anet ca. 1,6, mg/m i det ferdige produkt..'.

Fprseglingsstyrken (varm trimmetråd) for dette materialet: nar det ble forseglet med mellomliggende siloksånlag ble, ikke uheldig påvirket sammenlignet med varm trimmetrådfo|r-seglingsstyrke for materi■ alet - når dette ble forseglet ui ten ii-mI ellomliggende silok' sånlag. I realiteten ble det op. pnådd •■ en|i fol rhøyet varm trimm• etråd• forseglingsstyrke når siloksanla'! genéi var mellomliggende. Disse forseglingsstyrkedata som er angitt 'nedenfor ble erholdt ved dynamisk varme trimmetrådforseglling^r p^ en "Weldotron 1400" ved 80 pakker/min. Fem forseglings- j s.tyrker for hver trådstrømsstyrke ble utført og midlene ,er aI ngitt under. 1i

Fprseglingsstyrken ble målt på en 2,5 4 cm bred forsegling mI ed et "Scott" prøveapparat modell "X5-D9280. t'' i|

Ei ksempel II I: [Fremgangsmåten ifølge eksempel I ble gjentatt bortsett fra. at I tykkelsen av den ekstruderte smelte 23 var 0,2 mm tykk i; j j ! si tedet for-0,4 mm. Anvendelse av det tynnere ekstrudat 2,i 3 I førte til -en orientert film med en tykkelse på 0 , 008 mm.<1>' Dette resultat kunne ikke oppnås uten anvendelse.av den jindre pp;oåo dlyuosrjginang oasv ilofklysatn end7 e vpaor lydoert goanpopvsairlmokedsae nm. aUtetren iadleet t f3l2 ytseoI m nde1!j ''!!:' i" .-i'..'- ,

. ble ført ut av ovnen 41 så kraftig internt sammensveiset at ! -

det ikke kunne gjenåpnes eller oppblåses.

i

i Eksempel III

i Fremgangsmåten i henhold til eksempel I ble gjentatt bort-■ sett fra at det ble anvendt en 70/30 vekt% blanding av kon- : jvensjonell LD polyetylen (Rexene PE 109) og HD polyetylen ' : (ARCO FB66) i steden for "Dov; Linear Intermediate Density ■ ... i ■ Polyethylene X061500.37". En bestrålingsdose på 5 MR + 1. MR I var nødvendig. Som i eksempel I ga 0,4 mm ekstrudat en ferdig : film med en tykkelse på 0,015 mm.

i

i

j Det er antatt, at den minste mulige tykkelse som kan erholdes under anvendelse av en flytende polyorganosiloksandusj 7 vil : være ca-. 0,013 mm. Uten dusjen av flytende polyorganosiloksan '■ vil den minste minimale erholdbare tykkelse i sluttproduktet \ være 0,017 mm.

i

i Varmtrådforseglingsstyrkedata for dette materialet er angitt :nedenfor. Disse forseglinger ble utført statisk ved hjelp av en "Weldontron 6402 L Bar Sealer" innstilt på 5 amp, et • wireekspansjonsgap på 6,35 mm med en oppholdstid på 1,5 s.

I Fem prøver av forseglingsstyrken uten mellomliggende silok-

i

san og med mellomliggende siloksan ble bestemt. Ytterligere'ble forseglingsstyrken for materialet i nærvær av en for stor påført mengde siloksan (258 mg/m 2) og deretter ble forseglingsstyrken bestemt.

Middelverdiene var:

Forseglingsstyrken ble målt med en "Scott tester.CRE 500".

Det kan klart sees at forseglingsstyrken ble forsterket når

[mengden av polyorganosiloksan ble påført i det angitte om-I rådet, men når et overskudd av polysiloksan ble påført av-ii 'tok forseglingsstyrken (varm trimmetråd) betydelig. il 'li !■ ' ■■■''! I Eksempel IV!Fremgangsmåten ifølge eksempel I ble gjentatt bortsett fra I at en lineær LD "Dowlex 2032" polyetylenharpiks med en i 'densitet på o 0,926 gm/cm 2 og. en smelteindeks på o 2,0 ble an- 1j'vendt i stedet for "Dow X061500.37". En ekstrudert smelte

med en tykkelse på 0,4 mm førte til en særlig filmtykkelse 'på 0,015 mm.

i Som tidligere angitt er eksemplene angitt kun for illustra-jsjonsformål og.omfanget av oppfinnelsen er ment å omfatte jalle de mange andre harpikser som selvsveiser under frem-jstillingen. Ytterligere er foreliggende oppfinnelse anvend-Ibar på koekstruderbare materialer hvori det- indre koekstru- ! i 'de■ rte lag selvsveiser under fremstillingen.<1!><;>I Det flytende polyorganosiloksan 7 behøver ikke være "GE SF '18" polydimetylsiloksan for å være effektivt. Imidlertid'da I<!>dette materialet er godkjent av FDA for anvendelse ved embal-'lering avmatvarer så er dette materialet for tiden foretruk-iket for slike anvendelser. Andre sammenlignbare grader av flytende polyorganosiloksaner 7 fra G.E., Dow-Corning eller ,;Union Carbide Corporation er tilgjengelige og kan anvendes. ;Den generelle formel for disse materialer er (R^P^SiO)^ og ;deres strukturformel er antatt å være:

hvori R^og R^kan være de samme som for polydimetylsiloksan.

For matvareanvendelser er viskositetsni.våer på ca. 300 nød-vendig for å tilfredsstille kravene fra FDA. For andre anvend-, eiser kan grader med lavere viskositet være passende.

i

Som følge av forøket strukturell styrke av lineære lave og midlere densitetsharpikser så vil ferdige produkter med tykkelse mindre enn 0,013 mm kunne fremstilles reproduserbart med blåseprosessen når den lineære polyetylenforløperharpiks har en densitet i området 0,015-0,940 anvendes sammen méd den indre påføring av polyorganosiloksanet. Et sluttprodukt med en filmtykkelse mindre enn 0,013 mm vil trolig ikke kunne fremstilles reproduserbart når standard, ikke-lineære harpikser anvendes i forbindelse med den ovenfor viste forbedrede fremgangsmåte. Imidlertid, vil de minste erholdbare slutt-'tykkelser for slike ikke-lineære harpikser kunne nedsettes.

I

i Til slutt bør. det bemerkes at mengden av polyorganosiloksan 'pr. m i sluttproduktet vil variere med de anvendte ekspan-|sjonsforhold (dvs. størrelsen av boblen). For ekspansjons-

I

forholdene i eksempel I på 5:1 i tvefr-rétningen sammen med 1 5[! 4:1 i lengderetningen vil det lett kunne beregnes at en2i ikvadratmeter ekstrudert materiale vil ekspandere til 27 m i sluttproduktet. Ved å sammenholde disse ekspansjonsforhold

. i ■ I2' o i-jméd et påføringsområde på 11-215 mg/m polyorganosiloksan påj idét .ekstruderte polyetylenmateriale vil området for polyorga-

i 2 ■<!>nosiloksan pr. m i det endelige polyetylenfilmprodukt bereg-

<1>I2!.. ,nes til å være 0,39-7,98 mg/m i det ferdige.polyetylenfilm-<;>' 1 2 -materialet. Det foretrukne området på 21,5-172 mg/m av det'ekstruderte materialet vil beregnet ligge i området 0 ,8-6 ,4 mg/ m 2 i det endelige polyetylenmaterialet. Som tidligere angitt når 4 3 mg polyorganosiloksan påføres det ekstruderte 1 ;po' lyetylen vil belegget være 1,58 mg/m 2 i sluttproduktet. ' jMe! ngden av polyorganosiloksan pr. m 2 i sluttproduktet kan 'beregnes for et hvilket som helst kjent ekspansjonsforhold.

'Ekspansjonsforholdene vil generelt variere'avhengig av materialenes egenskaper og ligge i området 3:1 i tverr-retningen sammenholdt med 3:1- i lengderetningen til 7:1 i tverr-retningen sammen med 7:1 i lengderetningen.

Claims (5)

1. J

   \ ll Fremgangsmåte ved blåseekstrudering av et termoplastisk i ^pl' astmateriale hvor dette ekstruderes i form av et rørlig' - ;nende element som blåses opp ved hjelp av et trykkmedium, ;k'arakterisert ved at den indre overflate l <1>

   •av det ekstruderte og oppblåste materialet belegges med et( polyorganosiloksan.

   l
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert' v e d at det som polyorganosiloksan anvendes polydimetylsiloksan.
3. 3;' Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert , iv <!> e d at polydimetylsiloksanet påføres i en mengde på 10-

   1215 mg/m^.

   i
4. 4: Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ,v e d at polydimetylsiloksanet påfø res i en mengde på 21-2

   170 mg/m .
5. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert v: e d at polydimetylsiloksanet nåfø res i en mengde på 4 3 mg/ Im <2> .

   I