NO821764L - Fremgangsmaate ved buesveising med offerelektrode. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for buesveising med offerelektrode for å forbinde et gap i en V-

eller L-form eller en tilsvarende form ved å veve sveise-flammen langs en sveiselinje og nærmere bestemt en fremgangsmåte for automatisk å kontrollere sentrumsstillingen i vevingen for å følge en sveiselinje.

Automatisering av buesveising har vært underkastet en rekke studier for å forbedre produktiviteten i de sveisede, stryktur-elle materialer, redusere sveiseomkostningene og gjøre kvalit-eten i sveiseoperasjonene jevn. Det største problemet i auto-matiseringen av buesveising er kontroll av vevemønsteret langs sveiselinjen.

Kort sagt avhenger følging av sveiselinjen på i hvilken ut-strekning sveiselinjedetektoren kan overvinne de strukturelle begrensninger i sveisematerialene og variasjoner i form hos sveisegapet og om den nøyaktig kan registrere en sveiselinje som skal følges på tross av avvik som skyldes forstyrrelser i sveiseoperasjonen. Det har derfor opptil nå vært foreslått forskjellige typer deteksjonssystemer, deriblandt mekaniske, elektriske og deteksjonssystemer innen gass eller væske.

De konvensjonelle deteksjonssystemer har en felles vanskelig-het ved at det er problemer med å få en detektor i stilling nær nok sveiseapparatet på grunn av dårlige miljøbetingelser og deriblandt spesielt varmen som skyldes buesveisingen, sveiselyset, røk og sprut i et trangt rom. I noen tilfeller kan derfor detektoren være en hindring og begrense anvend-elsen av strukturelle materialer, koplet med vanskeligheter

i å registrere sveiselinjen i det punkt hvor sveisebuen skapes.

For å overvinne disse problemer og vanskeligheter er det gjort mange forsøk i senere år for å frembringe en fremgangsmåte for

å registere sveiselinjen ved det punkt buen skapes. For eksempel er det gjort studier med en fremgangsmåte for å analysere

et bilde av det punkt som skaper buen tatt med et ITV kamera for påvisning av sveiseringen, noe som imidlertid har en rekke teniske og omkostningsmessige problemer som må løses før anvendelse, såsom begrensninger i monteringsstillingene på grunn av et omfangsrikt ITV kamera, dyrt utstyr, osv.

På den annen side er det foreslått en mer akseptabel fremgangsmåte som, for sanntids registrering av buelinjen ved det punkt buen skapes, benytter visse fenomener som finner sted under sveiseoperasjonen. Denne fremgangsmåte som registrerer sveiselinjen ved å benytte en kombinasjon mellom lengden av forleng-elsen av sveisetråden og mengden sveisestrøm uten at det er nødvendig med en detektor bare for dette formål.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en automatisk kontroll^ metode for vevemønsteret av den type som benytter slike fenomener i sveiseoperasjonen.

En fremgangsmåte for automatisk kontroll av vevemønsteret basert på denne type fenomener er f.eks. beskrevet i "Laid-Open Japanese Patent Application No. 52-78654" hvor verdier for sveisestrømmen på motstående ender av vevebevegelsen på-vises og sammenlignes med hverandre, hvoretter man justerer stillingen av en holder av vevekilden eller aksen for vevebevegelsen slik at strømmene på motstående ender blir like.

I den fremgangsmåte som er nevnt ovenfor vil registrerte verdier av sveisestrømmen på motstående, reverserte sider av vevebevgelsen bli sammenlignet med hverandre og en verdi av en differensialstrøm som oppnås ved å trekke verdien av strømmen til venstre fra en verdi på motstående høyre side, benyttes som den verdi som representerer et avvik (et avvik i avstand) fra senteret eller midtpunktet av vevingen fra sveiselinjen, slik at nøyaktigheten ved å følge sveiselinjen avhenger på graden av nøyaktighet hvormed verdien på differ-ensialstrømmen/avviket måles. Det blir derfor nødvendig p sikre registrering av meget store verdier av differensial-strøm, dvs. å sikre meget høy deteksjonsfølsomhet overfor sveisestrømmen.

For å kunne håndtere variasjoner i sveisebetingelsene er det likeledes nødvendig å sikre en hø.y deteks jonsf ølsomhet over et stort område av innstillinger av sveisestrøm. Verdien av differensialstrømmen/avviket kan f.eks. være meget liten ved innfyllingssveising med en kort benlengde hvor sveisingen ut-føres med lav strøm og med en liten vevebredde.

Ifølge resultatene fra eksperimenter for eksempel med horisontal innfyllingssveising med en benlengde på 6 mm hvor man benytter en beskyttelsesgass med en sammensetning på Ae + 20% C02,

en tråddiameter på 1.2 mm, en gjennomsnittlig sveisestrøm på 280 A, en spenning på 28 V, en sveisehastighet på 55 cm/min., en vevebevegelse på 150 cykler/minutt og en vevebredde på 3 mm, er differensialstrømmen målt med optisk elektromagnetisk oscillograf så liten som ca. 5 amper når senterlinjen for vevingen avviker med 1 mm mot en vertikal plate. Hvis i dette tilfelle målet for følgenøyaktigheten settes til 0,2 mm, vil det kreves en følsomhet på strømdeteksjonen på 1/280 som bare er mulig med en komplisert og kostbar kontrollinnretning.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å overvinne de overnevnte problemer og vanskeligheter med de konvensjonelle fremgangsmåter. Et mer konkret mål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for automatisk å kontrollere et vevemønster slik at man kan følge en sveiselinje ved buesveising med offereleketrode.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for å kontrollere et vevemønster for et sveiseapparat slik at man kan følge en sveiselinje ved buesveising med offerelektrode og fremgangsmåten omfatter:

registrering i en vevebevegelse i et vevemønster mot høyre

av et nivå på sveisestrømmen IL-^ ved den venstre endestilling av vevebevegelsen og et minimalt strømnivå II^under vevebevegelsen mot høyre og i en vevebevgelse mot venstre av et nivå for sveisestrømmen IR-^ved den høyre endestilling av vevebevegelsen og et minimalt strømnivå IR^ under vevebevegelsen mot venstre;

beregning av verdier av differensialstrøm (IL^- 11^) og (IR^- IR2) i henholdsvis de vevebevegelser som går mot høyre og venstre, sammenligning og beregning av en eventuell forskjell i de nevnte differensiale strømverdier, og

forskyvning av stillingen av midtpunktet i vevebevegelsen i overensstemmelse med graden av nevnte ulikhet i nevnte differensiale strømverdier.

De overnevnte og andre formål, fortrinn og sider ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse og de vedheftede krav sammen med de vedheftede tegninger som viser en foretrukken utførelse av oppfinnelsen som et eksempel.

Fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av en sveiseoperasjon hvor midtpunktet i vevébevegelsen korrekt følger en

sveiselinje,

fig. 2 er en bølgeform fra et optisk, elektromagnetisk oscilloskop som måler sveisestrømmen i operasjonen

i fig. 1,

fig. 3 er en skjematisk illustrasjon av en sveiseoperasjon

hvor midtpunktet i vevebevegelsen avviker fra sveiselinjen ,

fig. 4 er en bølgekurve fra en optisk, elektromagnetisk oscillograf som måler sveisespenningen i en operasjon

som i fig. 3,

fig. 5 er en skjematisk illustrasjon som viser omkretsen av

en sveisemaskin som den foreliggende oppfinnelse passer

på,

fig. 6 er et blokkdiagram av kontrolldelen av sveisemaskinen

i fig. 5, og

fig. 7 er et tidskart som viser driften av kontrolldelen som

er vist i fig. 6.

I fig. 1 ser man som eksempel en sveiseoperasjon som benytter en sveisekraftkilde med konstant spenning hvor en horisontal plate 1 og en vertikal plate 2 sveises sammen ved å veve et sveiseapparat 3 langs og over en sveiselinje Sw (som strekker seg i en retning loddrett på flaten av figuren). I et tilfelle vil lengden SL av trådforlengelsen varierer avhengig av formen på skråstillingen hvis sveisetråden 4 tilføres med konstant hastighet.

Fig. 1 illustrerer som et godt eksempel hvor middelpunktet S2

i vevebevegelsen for sveiseapparatet 3 korrekt følger sveiselinjen Sw. Fig. 2 viser variasjoner i sveisestrømmen i en slik sveiseoperasjon og nærmere bestemt bølgeformen på strømmen i perioder med en foroverrettet vevebevegelse av sveiseapparatet 3 fra en venstre endestilling S, til en høyre endestilling gjennom midtpunktet S2og i periodene med motgående vevebevegelse fra en høyere endestilling S, til en venstre endestilling målt og registrert med en optisk, elektromagnetisk oscillograf i en utfyllingssveising med en benlengde på 7,5 mm under anvendelse av en sammensetning på beskyttelses-gassen på Ar + 20% C02, en trådelektrode med en diameter på 1,2 mm, en gjennomsnittlig sveisestrøm på 305 A, en sveise-spenning på 29 V, en sveisehastighet på 35 cm/minutt, en vevebevegelse på ca. 15 0 cykler/minutt og en vevebredde på 6 mm. Et lavpassasje filter med en avskjæringsfrekvens fc på 10 Hz benyttes i målingen av sveisespenningen for å fjerne høy-frekvente komponenter som skyldes frekvensen i hovedstrømmen på kraftkilden for sveiseoperasjonen eller komponenter som skriver seg fra irregulære kortslutninger i buen. Tiden x i faseforskyvningen for sveisestrømsignalet gjennom lavpassasje filteret er ca. 0,05 sekunder. Høyre og venstre endestillinger i vevebevegelsen registreres ved nærhetsbrytere som er montert på vevemekanismen.

Som man ser av fig. 2, når sveiselinjen Sw korrekt følges med midtpunktet S2i vevebredden på sveiseapparatet 3, er strøm-nivåene IL-^ og IR-^ ved venstre og høyre ender av vevebevegelsen like ved korrelasjonen mellom lengden på trådforlengelsen og sveisestrømmen og likeledes er de minimale strømnivåer IL2

og IR2i bevegelsene fremover og bakover på samme nivå.

Det er også underforstått at strømnivåene IL1og IR^ved venstre og høyre endestillinger bør registreres uten tids-forsinkelsene x fra de tidspunkter når de venstre og høyre endestillinger er faktisk nådd på grunn av faseforsinkelsen for strømspenningen gjennom lavpassasje-filteret. På den annen side oppnås verdiene for de minimale sveisestrømsnivåer IL2og IR2ved å registrere den minimale strømverdi i den forover rettede eller bakover rettede bevegelse i vevemønsteret etter registrering av verdien av strømnivået IL1i den venstre enden eller strømmen IR^i den høyre enden. Fig. 3 viser en veveoperasjon hvor midtpunktet S2i vevebredden avviker fra sveiselinjen Sw og mot den vertikale plate 2 som reflekteres ved variasjoner i sveisestrømmen i de for-overrettede og bakoverrettede bevegelser i vevebevegelsen som vist i fig. 4. Fig. 4 viser bølgeformen av en sveisestrøm som måles og registreres med en optisk, elektromagnetisk oscillograf i en horisontal utfyllings-sveiseoperasjon under samme betingelser som i fig. 2, bortsett fra avviket D = 2 mm fra sveiselinjen Sw. Det er underforstått at et avvik mot en vertikal plate 2 for-årsaker en forskjell mellom verdiene i de høyre og venstre endestrømmer IR^og IL-^og gjør IR^> IL^.

Hva er viktig i fig. 4 er det forhold at de minimale sveise-strømsnivåer IL2og IR2i de forover rettede og bakover rettede bevegelser i vevemønsteret blir forskjellige og IR2< IL2, selv om det synes at verdiene av de to minimale strømmer skulle være IR = IL ifølge en enkel antagelse fra korrelasjonen mellom lengden av trådforlengelse og mengden sveisestrøm. Grunnen for dette fenomenet er ikke åpenbar fra data om bueobserva-sjoner under eksperimenter, men man antar at buen oppfører seg forskjellig i forhold til smeltede materialer på sveiselinjen ved skråstillingen når midtpunktet S2i vevebevegelsen avviker fra aveiselinjen Sw på grunn av variasjoner i adferden i det smeltede materiale, noe som fører til variasjoner i sveise-strømmen som er vist i fig. 4.

Videre er det bekreftet ved eksperimenter at det minimale strømnivå IR2i den tilbake rettede bevegelse i vevemønsteret alltid er mindre enn det minimale strømnivå IL2i den forover rettede bevegelse og at forskjellen mellom de to minimale strømmer (IL-, - IR2^ er proporsjonale med graden av avvik av midtpunktet S2fra sveiselinjen Sw.

Hvis derimot midtpunktet S2i vevebevegelsen avviker mot den horisontale plate 1, blir de overnevnte relasjoner i fig. 4 motsatte, nemlig strømsignalene blir IL^ > IR^og de minimale strømsignaler i de forover rettede og bakover rettede bevegelser blir IR2> IL2.

I sammendrag kan man si at de overnevnte, forskjellige strøm-signaler gir følgende kriterier for avviksregistrering hvor de minimale strømnivåer på venstre ende i bølgebevegelsen fra venstre endestilling S^til høyre endestilling S^ over midtpunktet S2uttrykkes ved henholdsvis IL^og IL2, mens de minimale strømnivåer i høyre enden i vevebevegelsen fra høyre stilling S, til venstre endestilling S3 over midtpunktet S2uttrykkes ved henholdsvis IR^og IR2«

(IL1- IL2) = (IR-^- IR2) : Midtpunktet S2i vevebevegelsen er

på linje med sveiselinjen Sw.

(IL^ - IL2) * (IR-j^- IR2) : Midtpunktet S2i vevebevegelsen avviker til venstre for sveiselinjen Sw.

(IL.^ - IL2) £ (IR1- IR2) : Midtpunktet S2i vevebevegelsen avviker til høyre:.for .sveise-

linjen Sw.

I tillegg er alle verdier for differensialstrømmene (IL^- IL2)

og (IR-^- IL2) og likeledes forskjellen mellom de to dif f erensial-strømmer [ (11^ - IL2) - (IR-^- IR-,) ] er proporsjonale til graden av avvik av midtpunktet S2i vevebevegelsen fra sveiselinjen Sw.

Det blir således mulig å kontrollere banen for vevingen automatisk på en slik måte at sveiselinjen spores av midtpunktet i vevebevegelsen ved å registrere endestrømsnivåene IL-^og IR^og de minimale strømnivåer IL2og IR2 som opptrer ved

hver halvperiode i vevebevegelsen og å beregne og sammenligne verdiene for dif f erensialstrømmene (IL^ - IL2) og (IR-^- IR2) /

og kontrollere stillingen for midtpunktet i vevebevegelsen ifølge resultatet av denne sammenligning, nemlig å forskyve stillingen av midtpunktet i retning av og i en viss grad som å ta bort forskjellen mellom de to differensialstrømmer om denne finnes ifølge de kriterier for avviksretning som er nevnt foran.

Sammenlignet med konvensjonelle fremgangsmåter som er bundet

til differensialstrømmen mellom sveisestrømnivåene i den høyre og venstre enden av vevebevegelsen kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen sikre en høyere deteksjonsfølsomhet ved bruk av en detektor ved å bruke en detektor med samme nivå

for strømrespons siden variasjonene mellom de to differensial-strømsignalene angir et avvik av vevingen i en forstørret målestokk, noe som tillater å kontrollere vevebanen med høyere nøyaktighet.

Når man f.eks. påviser et avvik i vevingen som vist i fig. 4

vil den konvensjonelle fremgangsmåte for å påvise og registrere strømnivåer i høyre og venstre ende av vevemønsteret være avhengig av et strømdifferensial på ca. 11 A/mm, mens ifølge

foreliggende fremgangsmåte det samme avvik registreres med et nesten fordoblet signal på ca. 20 A/mm, en forskjell mellom de to dif f erensialstrømmer [(IL. - IL») - (IR-, - IR»)-3, dvs. med en fordoblet deteksjonsfølsomhet overfor avvik.

Fig. 5 viser en sveisemaskin med et kontrollsystem for vevebanen for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og i fig. 6 og 7 finnes blokkdiagrammer og et tidskart for driften av kontrollseksjonen.

I fig. 5 er 3 et sveiseapparat, 4 en trådelektrode, ved 5 et basemateriale med en V-formet skråstilling, ved 6 skinner som gir et spor for en vogn 7, og 8 en glider for justering av midtpunktet i vevebevegelsen i sideretningen og 9 en motor for å drive glideren 8. Videre er 10 en vevemekanisme for å gi en vevebevegelse til sveiseapparatet 3, 11 en motor for å drive vevemekanismen 10 og 12 en flens for å forbinde glideren 8 med vevemekanismen 10 og ved 13 er en kraftkilde som gir sveisestrøm eller spenning over sveiseapparatet 3 og basis-materialet 5 og 14 er en detektor for å registrere sveise-strømmen.

En kontrollseksjon som angitt med referansen 15 er utstyrt

med et utgående signal fra sveisestrømdetektoren 14 og med signaler fra veveendene frembragt ved detektorer i veveendene (utelatt i fig. 5), montert på vevesystemet 10 for å påvise høyre og venstre endestilling i vevebevegelsen. I sin tur frembringer kontrolldelen 15 et utgående signal for å kontrollere drivmotoren 11 for vevemekanismen 10 og et utgående signal for å kontrollere drivmotoren 9 for glideren 8 for å bevege midtpunktet i vevebevegelsen i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

I fig. 6 er 9 en drivmotor for glideren 8, 11 en drivmotor

for vevemekanismen, 14 en sveisestrømdetektor, 16 en detektor for venstre endestilling i form av en nærhetsbryter eller

lignende og 17 en detektor for høyre endestilling, mens 15 er kontrolldelen.

Kontrolldelen 15 omfatter en tidssignalsgenerator 18 som gir tidssignaler for å kontrollere driften av forskjellige kretser ifølge stillingssignalene P-. og P» som angir venstre og høyre endestillinger i vevebevegelsen.

Videre omfatter kontrolldelen 15 en forsterker 19 for å for-sterke de registrerte sveisestrømssignaler, et lavpassasje filter 20 for å fjerne høyfrekvente komponenter som skriver seg fra frekvensen på hovedstrømkilden, en venstre endestrøms-registrering/holdekrets 21 for å registrere å holde et strøm-nivå i venstre enden IL-^som respons på venstre endestillingssignal P^, en første minimumsstrøm registrering/holdekrets for å registrere å holde en minimal sveisestrøm IL» i den forover rettede bevegelse av vevingen som repons på et første minimale strømregistreringssignal P^som angir den forover rettede veveperiode, en første differensialstrømskalkulator 2 3 for å beregne forskjellen mellom venstre endestrømsnivå

IL1og det minimale strømnivå IL2 ved avslutning av den forover rettede bevegelse i vevemønsteret som respons på et første signal som beregner differensialstrømmen P,- for å få en verdi på dif f erensialstrømmen (IL-^- IL_,)/og en første differensial strømslagringskrets 24 for å lagre den beregnede verdi av differensialstrømmen (IL1 - IL_.) for en periode som angis av et første differensialstrøms-lagringssignal Pg.

Videre omfatter kontrolldelen 15 en høyre endestrøms-registreringsholdekrets 25 for å registrere og holde verdien av høyre endestrøm IR-^som respons på et høyre endestillingssignal P_,, en annen minimal strømregistrerings/holdekrets 26 for å registrere og holde verdien av den minimale strøm i den bakover rettede bevegelse av vevingen som angis av et annet signal for den minimale strømregistrering P~, og en annen beregningskrets for differensialstrømmen 27 som beregner forskjellen mellom strømnivået i den høyre enden IR-^og det minimale strømnivå IR^ved avslutning av den bakover rettede bevegelse av vevemønsteret for å frembringe et signal som angir verdien av dif f erensialstrømmen (IR-^- IR2) •

Ved 2 8 er en aritmetisk kontrollkrets som sammenligner de to dif f erensialstrømsignaler (IL-^- IL2)°9(IR]_ ~ IR2^ som respons på et utløsningssignal P^„ for denne sammenligningen for å beregne avviket av differehsialsignalene om disse finnes, ved 29 er en drivkrets for glidedrivmotoren, ved 30 en selektor for manuelt å bevege glideren 8, 31 er en drivkrets for drivmotoren for vevemekanismen og 32 en selektor for vevehastigheten. Bredden av vevingen stilles på forhånd til en passende verdi ved å justere de mekaniske deler av vevemekanismen.

Driften av kontrollseksjonen 15 forklares i fig. 6 og 7.

Med en gang sveiseapparatet 3 når den venstre endestilling i vevebevegelsen, tilføres et venstre endesignal P, som er frembragt av den venstre endestillings detektor 16 til tidssignalsgeneratoren 18. Når denne mottar det venstre endesignal P^

vil tidssignalsgeneratoren 18 frembringe et registrerings-signal P^for venstre endestrøm med en delay x som tilsvarer faseforsinkelsen gjennom lavpassasjefilteret i sveisestrøm-signalet til den venstre endestrøms-registrerings/holdekrets 21.

Når den mottar den venstre endestrøms-registeringssignal P^

vil venstre endestrøm-registrerings/holdekretsen 21 avløse sveisestrømsignalet fra sveisestrømdetektoren 14 gjennom for-sterkeren 19 og lavpassasjefilteret 20 og registere og holde verdien av venstre endestrømsnivå IL^. Samtidig med registreringen av venstre endestrøm IL-^tilføres det første minimale strømregistreringssignal P4til den første minimale strømregistrering/holdekrets 22 for å avløse og holde det minimale nivå IL2for sveisestrømsignalet i perioden med forover

rettet beveglse i vevemønsteret inntil sveiseapparatet når høyre endestilling.

Så snart sveiseapparatet 3 når høyre endestilling i vevebevegelsen vil et høyre endestillingssignal P2frembragt av høyre endestillingsdetektor 17 tilføres tidssignalsgeneratoren 18'. Når denne mottar høyre endestillingssignal P2vil tids-signalgeneratoren 18 sende ut et første differensialstrøms-beregningssignal P,- til første differnsialstrømkalkulator 23. Deretter vil første differensialstrømkalkulator 23 beregne forskjellen mellom venstre endestrømsnivå IL^registrert og holdt i første venstre endestrøms-registrerings/holdekrets 21 og det minimale strømnivå IL2registrert og holdt i første minimale strømregistrerings/holdekrets 2 2 og frembringe et signal som angir verdien for dif f erensialstrømmen (IL^- IL2) •

På det tidspunkt når beregningen av differensialstrømmen

(IL^- IL2) er avsluttet, sendes et første differensialstrøms-lagringssignal Pg til den første minnekrets 24 for å lagre den beregnede verdi av differensialstrømmen (ILj- IL2). Strømverdiene som er registrert av og som holdes i venstre endestrømsregisterings/holdekrets 21 og første minimale strøms-registrering/holdekrets 22 kanselleres på det tidspunkt når dif f erensialstrømmen (IL-^ - IL2) lagres i kretsen 24.

Når sveiseapparatet 3 når høyre endestilling sender tidssignal-L generatoren 18 ut et høyre endestillings-strømregistrerings-signal P^til høyre endestillingsregistrering/holdekrets 25

som respons til det høyre endestillingsignal, men med en for-sinkelse på x som korresponderer til faseforsinkelsen gjennom lavepassasjefilteret for sveisestrømmen. På det tidspunkt når høyre endestrømregistreringssignal P^ mottas, leser høyre endestrømsregistrerings/holdekrets 25 inn sveisestrømssignalet for å registrere og holde verdien på høyre endestrøms strøm IR-^ Samtidig med registreringen av høyre endestrømsnivå IR2

sendes annen minimale strømregistreringssignal P~ til annen minimale strømregistrering/holdekrets 2 6 for å starte avlesing av sveisestrømssignalet for å måle og holde verdien av det minimale strømnivå IR„ i perioden for den bakover rettede bevegelse i vevingen inntil sveiseapparatet 3 når venstre endestilling.

Så snart sveiseapparatet 3 når venstre endestilling igjen ved ytterligere fremdrift av veveoperasjonen, sender tidssignalsgeneratoren 18 ut et annet differensialt strømberegnings-

signal P til annen differensialstrøms kalkulator 27. Deretter beregner annen differensialstrøms kalkulator 27 forskjellen mellom verdiene på høyre endestrøm IR^som er registrert og holdes i høyre endestrøms registrerings/holdekrets 25 og den minimale strøm IR„ i den bakover rettede bevegelse som er registrert og holdes i annen minimale strømregistrerings/ holdekrets 26.

På det tidspunkt når beregningen av differensialstrømmen (IR^- IR„) er avsluttet, sender tidssignalsgeneratoren 18 ut et sammenligningsutløsningssignal P1Qtil den aritmetiske krets 28 for å avlese verdien av dif f erensialstrømmen (IL-^- IL2)

som er lagret i første differensialstrøms minnekrets 24 og differensialstrømmen (IR1 - IR2) beregnet ved annen differensial-strøms beregningskrets 27 og beregner forskjellen mellom de to differensialstrømmer [(IL1- IL2) - (IR1- IR2)], om denne finnes.

Hvis en forskjell registreres som et resultat av sammenligningen av verdiene av de to differensialstrømmer, frembringer den aritmatiske kontrollkrets 2 8 et avviksignal som angir graden og retningen på avviket ifølge verdien i den beregnede forskjell og kriteriene for avviksregistrering som er nevnt foran for tilførsel til drivkretsen 29. Når denne avleser graden av retningen på avviket vil drivkretsen 29 drive mot-oren 9 slik at denne beveger glideren 8 i overensstemmelse med mengden og retningen på avviket og bringer dermed midtpunktet i vevebevegelsen i overensstemmelse med sveiselinjen.

På det tidspunkt når sammenligningen og beregningen av den numeriske kontrollkrets 28 er avsluttet, utviskes de strøm-verdier som er registrert og holdes i høyre endestrøms registrerings/holdekrets 25 og annen minimale strømregistrering/ hdldekrets 26 og likeledes verdien på differensialstrømmen

(IL-j^ - IL2) som er lagret i første differensiale strømminne-krets 24.

Cyklus for den foran nevnte operasjon gjentas for å kontrollere vevebanen automatisk langs sveiselinjen.

Som det fremgår av den foran gående beskrivelse kontrollerer den foreliggende oppfinnelse vevebanen ved buesveising ved å registrere, i de forover rettede og bakover rettede bevegelser i vevebevegelsen, sveisestrømsnivåer ved venstre og høyre endestillinger og minimale strømnivåer for å beregne de differensiale strømverdier (IL^- IL2)°9(1R^ ~ IR2^ ^ ^e forover rettede og bakover rettede bevegelser i vevingen, sammenligner og beregner variasjon mellom de to differensial-strømsverdier og skifter stillingen for middelpunktet i vevebevegelsen på en slik måte at verdien i de to differensial-strømmer blir like. Det blir derfor mulig å øke registerings-følsomheten overfor avvik fra sveiselinjen og kontrollere vevebanen med større nøyaktighet sammenlignet med foreliggende fremgangsmåte. I tillegg krever ikke fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en detektor bare for å registrere sveiselinjen slik at den kan benyttes i et vidt område for sveising av forskjellige strukturelle materialer.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for å kontrollere vevebanen for et sveiseapparat for å følge en sveiselinje i buesveising med offerelektrode, karakterisert ved at man i en høyrerettet bevegelse registrerer et sveisestrømsnivå (IL^ ) ved venstre endestilling av vevingen og et minimalt strømnivå (IL2 ) under perioden med en høyrerettet vevebevegelse og i en venstrerettetibevegelse et sveisestrømsnivå (IR-jJ ved den høyre endestilling for vevebevegelsen og et minimalt strømnivå (IR2 ) under den venstrerettede vevebevegelse J beregner verdiene for differensialstrømmene (IL1 - IL2 )°9 (IR-j _ - IR2 ) i henholdsvis de høyrerettede og venstrerettede vevebevegelser, og sammenligner og beregner en eventuell forskjell mellom de nevnte differensiale strømverdier, og skifter stilling for midtpunktet i vevebevegelsen i overensstemmelse med graden av nevnte ulikhet i nevnte differensiale strømverdier.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte ende og minimale nivåer på nevnte sveise-strøm registreres gjennom et lavpassasjefilter.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte sveisestrømsnivåer i nevnte venstre og høyre endestillinger avløses med tidsforsinkelser som korresponderer med faseforsinkelsen for sveisestrømssignalet gjennom nevnte lavpassasjefilter.