NO821273L - Vokslys - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår vokslys samt deler som kan monteres sammen for å danne vokslys.

Veken i et konvensjonelt vokslys der veken er innleiret i lengderetningen av lyslegemet brenner i sin lengderetning etter hvert som voksen som omgir den brennes bort, og den lengde av veken som er blottlagt for brenning variere vanligvis under brukstiden til lyset. For å oppnå en optimal blottlagt vekelengde for brenning må veken kontinuerlig justeres, fordi den blottlagte lengde av veken vanligvis blir noe lenger etter hvert som lyset brenner ned. En slik optimal lengde med blottlagt veke bør heller ikke være for kort slik at den gir en liten flamme med utilstrekkelig lys og bevirker at den smeltede voks oversvømmer veken, og heller ikke for lang slik at voksen brukes opp hurtigere og gir en stor, røkholdig flamme.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et vokslys som har forbedrede brennegenskaper og som er økonomisk i bruk.

For dette formål består oppfinnelsen i et lys som omfatter

et lyslegeme og en veke, og kjennetegnes ved at lyslegemet har en langsgående boring for styrt bevegelse av veken i forhold til lyslegemet etter hver som lyset forbrukes, idet veken omfatter et element av vekematerial og en bærer for vekematerialet, idet bæreren er innrettet til å bevege seg gjennom boringen etter hvert som lyset forbrukes. Ved å ut-styre lyset med en langsgående boring og å anbringe veken i en vekebærer eller holder slik at det skjer en styrt relativ bevegelse mellom lyslegemet og vekebæreren eller holderen etter hvert som materialet i lyslegemet forbrukes av lyset flamme, kan det oppnås forbedret kontroll med brenn-egenskapene til lyset.

Ved hjelp av oppfinnelsen kan således den blottlagte lengde av veken og således høyden av flammen kontrolleres. Fortrinnsvis opprettholdes den blottlagte lengde av veken hovedsakelig konstant, for å oppnå en hovedsakelig konstant flammehøyde. Det vil forstås at fordi hovedsakelig det samme parti av veken utgjør den blottlagte lengde etter hvert som lyset brenner, kan veken begynne å forkulle etter en viss tid, f.eks. flere timer. Det kan derfor være for-delaktig at veken kan skiftes ut, slik at én hy veke kan monteres etter denne tidsperiode. En slik erstatning bidrar også til å sikre at den blottlagte lengde av veken holdes hovedsakelig konstant i en lengre del av brenntiden til lyset. Fortrinnsvis velges lengden til det blottlagte parti av veken slik at flammen har hovedsakelig optimal høyde og ikke vanligvis ryker. Dette medfører en betydelig økning i brenntiden til lyset, sammenlignet med et konvensjonelt lys av den ovenfor beskrevne type, med en innleiret, ikke justert veke som har en blottlagt lengde som øker under brukstiden for lyset. Med andre ord kan det oppnås en betydelig innsparing av voksvekt som forbrukes pr. tidsenhet med lyset i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen omfatter også en samling deler for å danne et lys som omfatter et lyslegeme som har en langsgående boring, en vekebærer eller holder og en veke til bruk for å danne lys i henhold til oppfinnelsen. Fortrinnsvis kan vekebæreren eller holderen brukes på nytt sammen med utskiftbare lyslegemer, og samlingen av deler inneholder flere forhånds-kappede vekelengder. Selvfølgelig kan flere lyslegemer også inngå i samlingen av deler.

For at oppfinnelsen skal forstås bedre, skal det, som et eksempel, henvises til de vedføyde tegninger, der: Fig. 1 er et snitt tjennom toppen av en utførelsesform av et lys i henhold til oppfinnelsen, Fig. 2 viser i perspektiv og i større målestokk den øvre ende av holderen og veken som anvendes i utførelsen i fig. 1, Fig. 3 er et snitt gjennom toppen av en annen utførelses-form av et lys i henhold til oppfinnelsen, Fig. 4 er et lengdesnitt gjennom en annen utførelsesform av lyset i henhold til oppfinnelsen, der lyslegemet er beveget i forhold til en holder, Fig. 5 er et lengdesnitt gjennom en annen utførelsesform, Fig. 6 viser et snitt gjennom toppen av en annen utførel-sesform av lyset,

Fig. 7, 7A og 7B viser en annen utførelsesform, og

Fig. 8 viser et snitt gjennom en siste illustrert utførel-sesform av lyset i henhold til oppfinnelsen.

Under henvisning til fig. 1 og 2 omfatter et lys 1 et hovedsakelig sylindrisk lyslegeme 2 av voks, en bærer eller holder 3 laget av kobber eller annet varmeledende metall og en veke 4 montert i holderen. Lyslegemet 2 har en midtre boring ,eller kanal 5 som rager i lengderetningen gjennom, legemet. Holderen 3 omfatter en øvre ende som danner en vekeholder 6, i hvilken veken 4'kan holdes i oppreist stil-ling, et flyteparti 7 og en langstrakt, nedre endedel 8

som henger ned fra flytedelen. Vekeholderen 6 har tre fingre 9 som er i innbyrdes avstand og rager oppover fra den lukkede bunn 10 til holderen. Fingrene er i innbyrdes avstand og innrettet til å motta den nedre ende av veken mellom seg. Flytepartiet 7 er av hovedsakelig sylindrisk form og kan inneholde luft, balsatre eller annet passende material (ikke vist) for at holderen 3 skal kunne flyte i den

smeltede voks 11 fra lyset.

Under bruk er den langstrakte, nedre endedel 8 av holderen ført inn i den langsgående boring 5 i lyslegemet, og undersiden 7a av flytedelen ligger mot skulderen 12 av kanalen 5. Veken 4 som er avstivet med voks er ført inn mellom de oppragende fingre 9 på holderen 6. De enkelte deler av lyset er slik anordnet i forhold til hverandre at når veken 4 tennes, forbruker flammen 13 først veken, og deretter bevirker varme fra flammen at voksen på toppen av lyslegemet

2 rundt holderen 3 smelter rundt flytedelen 7 og strømmer til den øvre flate 7b på flytedelen, fra hvilken voks kan trekkes'-opp ', til veken 4 via de radialt ragende renner 15

og mellomrom 14 mellom de oppragende fingre 9, for å gi veken brennstoff for fortsatt brenning.

Etter en viss tid vil toppen av lyset få et utseende slik som vist i fig. 1, idet holderen 3 flyter i den smeltede voks 11. På dette stadium er de nedre endepartier 9a av de oppragende fingre under overflaten L av den smeltede voks, og veken 4 tilføres brennstoff i form av smeltet voks 11 som kommer frem til veken gjennom mellomrommene 14 mellom fingrene 9.

Etter hvert som veken brenner, ledes varme fra flammen av metallfingrene 9, som er i direkte kontakt med flammen,

til et område av voksen ved R som omgir holderen 3 i nærheten av den øvre ende av boringen 5, for å holde voksen i dette området smeltet og muliggjøre at holderen og veken kan synke etter hvert som nivået av den smeltede voks synker når den brennende veke forbruker voks. Fordi den langstrakte, nedre endedel av holderen 3 befinner seg i boringen 5, styres holderen i lengderetningen nedover gjennom lyslegemet 2 etter hvert som voks forbrukes. Etter hvert som lyset 1 brenner, synker holderen 3 sammen med nivået av den smeltede voks, slik at den blottlagte lengde E av veken 4 derved automatisk opprettholdes hovedsakelig

konstant for brenning, dvs. lengden av veken over den smeltede voks. Etter en ytterligere tid, f.eks. flere timer, kan veken 4 ha begynt å forkulles, og kan kastes og erstattes av en ny vekelengde.

Ved utførelsesformen av lyset 20 vist i fig. 3 omfatter bæreren eller holderen 21 en langstrakt varmeledende del 22 som rager nedover i en langstrakt boring 24 sentralt gjennom lyslegemet 23, samt et slapt, -ringformet stoppeelement 25 laget av enten varmebestandig material eller varmeledende material som rager rundt den langstrakte del 22. Stoppeelementet 25 ér i kontakt med eller ligger mot den ikke smeltede voks som omgir toppen av boringen 24, og holderen 21 synker etter hvert som nivået av den ikke smeltede voks synker. Som ved utførelsesformen i fig. 1 holder den varmeledende del 22 av holderen 21 voksen som omgir holderen i nærheten av den øvre ende av kanalen 24 smeltet, for å muliggjøre at holderen beveger seg nedover i kanalen 24 etter hvert som nivået av smeltet voks 26 synker.

Fig. 4 viser en annen utførelsesform der et lyslegemet 30 som har en midtre, langstrakt boring 31 som rager gjennom legemet er anordnet over et varmeledende.:rør eller en stang 33 til en bærer eller holder 32 som rager vertikalt oppover fra en bunn 34. Et ringformet stoppeelement 35 forløper rundt den varmeledende stav 3 3 for å være i kontakt med det ikke smeltede voksmaterial som omgir den øvre ende av kanalen. En fjærende anordning i form av en fjær 36 befinner seg mellom bunnen 34 og undersiden 31a til lyslegemet 30, for kontinuerlig å trykke lyslegemet mot stoppeelementet 35, slik at når voksen smelter beveges lyslegemet oppover på

og i forhold til det faststående rør 33. Lyslegemet 30 kan være forskyvbart montert i et ytre hylster 37 om ønskelig. Det eneste lyslegemet 30 kan erstattes av flere på hverandre stående, mindre lyslegemeelementer, som kan tilføres rundt staven 33 for å opprettholde den samlede lengde til lyset hovedsakelig konstant. Dersom det brukes elementer

med forskjellige farger kan det oppnås en stripet virkning.

Ved utførelsesformene.beskrevet i fig. 3 og 4 er de deler

som holder veken av lignende type som beskrevet under henvisning til fig. 1, og stoppeelementet styrer graden av relativ bevegelse mellom holderen og lyslegemet.

I stedet for å anordne en utskiftbar, kort vekelengde 4

slik som vist med heltrukne linjer, kan holderen 21, 32

være hul og ha større lengde enn veken som brukes. Hull (ikke vist) kan være anordnet i holderen like under vekeholderen 6, for ytterligere å gi voksen adkomst for å kom-

me frem til veken.

Dersom det ytre hylster 37, i fig. 4, er forbundet med holderen 32 eller bunnen 34, kan en stoppeanordning være dannet av et eller flere fremspring som rager innover fra hyls-teret og er i kontakt med den rundtgående kant til lyslegemet.

Fig. 5 viser en utførelsesform der lyslegemet er vist omfattende flere lyslegemeelementer 40, 41, 42 som er anbragt det ene på det annet og ved hjelp av midtre, langsgående boringer 43, 44, 45 er tredd inn på en rørformet hylse 46

for å danne en stiv lysenhet. Alternativt kan lyslegemet være i ett stykke. Lysenheten omfatter en holder 3 som er dannet på samme måte som holderen beskrevet under henvisnig til fig. 1 og 2, og skal derfor ikke på nytt beskrives i detalj. Den nedre endedel 8 av holderen passer med glide-pasning i hylsen 46, mens den øvre ende av hylsen er utstyrt med en ringformet flens 47 som ligger mot den ikke smeltede voks i lyslegemet ved munningen av boringen 43. Etter hver som voks smelter, synker hylsen 46 i boringen. Under bevegelsen nedover av holderen 3 lettes den relative bevegelse mellom holderen og hylsen på grunn av glidepas-ningen og at det ikke finnes smeltet voks rundt utsiden av den nedre del 8 som kan bevirke at den flytende holder fester seg.

Det nederste lyselement 42 er løsbart anordnet på et bunnelement 49 som har en rørformet utsparing 50 for innføring av den nedre ende av hylsen 46 når denne synker gjennom bunnen av dette element. Når hylsen rager gjennom bunnen av det nederste element vil det forstås at et annet element kan tres ovenpå dette for å øke den samlede høyde til lyset.

Lyselementene kan også være tredd inn på den nedre endedel 22 til holderen 21 vist i fig. 3, eller på den nedre endedel 8 av holderen 3 vist i fig. 1, dersom disse nedre ende-deler har øket lengde eller det brukes korte lyselementer.

Fig. 6 viser en annen, enkel utførelsesform av oppfinnelsen, omfattende et lyslegemet 60 med en midtre boring 61,

i hvilken befinner seg en vekelengde 62 hvis nedre ende omgis av en metallhylse 63 som har en omkretsflens eller fremspring 64 som ligger mot den ikke smeltede voks ved munningen av boringen 61. Under bruk innstiller veken, og derved flammen 65, seg automatisk til den korrekte brennstilling i forhold til den smeltede voks, og hylsen 63 synker i boringen 61 etter hvert som lyset forbrukes. I stedet for å anordne omkretsflensen eller fremspringene 64 kan hylsen 63 være rett og slik dimensjonert at den har friksjon mot boringen 61. I dette tilfelle kan hylsen være noe konisk fra sin øvre ende til sin nedre ende.

Fig. 7 viser en annen utførelsesform, noe lik fig. 6, og tilsvarende deler har de samme henvisningstall. Ved denne utførelsesform er imidlertid hylsen 63 rett, og veken er også utstyrt med en flammeskjerm i form av en"ring eller krave 66 som rager rundt veken i avstand over toppen av hylsen. Med et slikt arrangement rager flammen 65 først fra toppen av hylsen 63 og omslutter flammeskjermen 66.

Når imidlertid voksen smelter- og trekkes opp av veken 62, bevirker varmen i hylsen at den synker ned i boringen 61, slik at den smeltede voks stiger til flammeskjermen 66 og flammen bare brenner det parti av veken som er over skjermen. I stedet for at flammeskjermen 66 er fullstendig separat, kan den være laget i ett med hylsen 63 og sammenføyd med denne, f.eks. enten gjennom smale strimler 67 som vist i fig. 7A eller ved et perforert parti 68 som vist i fig. 7B. Også ved disse utførelsesformer kan veken være noe konisk.

Hylsen 63 og flammeskjermen er laget av metall, og kan enten være deler som vekelengden 62 er ført inn i eller de kan være metalldeler som er festet rundt en vekelengde ved hjelp av en krympe- eller hefteoperasjon. I det sistnevnte tilfellet kan flere slike deler sammenføyes til en vekelengde den ene etter den annen i lengderetningen, og den sammenføyde vekelengde kan deretter kappes for dannelse av de enkelte veke/hylse/flamme-skjermanordninger for innfør-ing i boringen til et lyslegeme.

Bruken av en flammeskjerm minsker variasjoner i størrelsen til lysets flamme, og etter som flammen brenner på et høy-ere sted på veken på grunn av kraven, bidrar den til en mere økonimisk bremsing av lyset fordi voksen ikke smelter så hurtig.

Fig. 8 viser en annen utførelsesform der lyslegemet 70 har en midtre boring 71 som inneholder et langstrakt parti 72 av en vekeholder som har en omkretsflens 7 3 som ligger på den ikke smeltede voks nær toppen av boringen 71. Vekeholderen har også en oppragende tapp 74, på hvilken befinner seg den hule ende av en vekebærer 75. En vekelengde 76 er anbragt i vekebæreren 75 og er omgitt av en krave 77 som har form som en opp-ned kuppel eller smultring. Kraven tjener til å innesperre luft i utsparingen 78 mellom kraven og overflaten av den smeltede voks, slik at vekebæreren flyter i forhold til den oppragende tapp 74. Holderen 72 synker ned i boringen 71 etter som voksen forbrukes, og vekebæreren 75 flyter på den smeltede voks og styres av tappen 74 når den smeltede voks forbrukes av lysets flamme .

Av de ovenfor beskrevne utførelsesformer vil det forstås at ved lys i henhold til den foreliggende oppfinnelse elimineres den vekeprosess som ofte brukes ved fremstil-lingen av lys, og erstattes av en enkel hullboring eller annen operasjon for dannelse av en aksial boring eller kanal gjennom lyslegemet.

Ved alle de ovenfor nevnte utførelsesformer, når lyslegemet skal forbrukes så langt det er mulig, kan holderen brukes om igjen med et nytt lyslegeme. Alternativt kan, ved noen utførelsesformer, et nytt lyslegeme anbringes direkte under det foreliggende, slik som alleréde nevnt.ovenfor, slik at holderen' kan henge ned fra den nedre ende av det øvre lyslegeme til den øvre ende av det nedre. Dette minsker sløs-ing med voks, fordi hvert lyslegeme ikke etterlater seg en ubrukelig bit. Det vil fremgå at bevegelseshastigheten mellom holderen og lyslegemet styres av den hastighet som nivået for materialet i lyslegemet brenner ned.

Mens det har blitt beskrevet visse utførelsesformer, vil det forstås at forskjellige modifikasjoner kan gjøres uten å avvike fra rammen av oppfinnelsen, idet f.eks. vekeholderen kan omfatte, i stedet for fingre, en kopp eller sylindrisk holder med åpninger i veggen for å gi adkomst for smeltet voks til veken. Videre kan flere holdere og veker anordnes sammen med et enkelt lyslegeme for f.eks.

å frembringe et dekorativt arrangement av flammer.

Lyset kan naturligvis også ha en ytre form som avviker fra sylindrisk, og kan være laget av et annet passende material enn voks.

Vekebæreren kan også holde et material, f.eks. et pulver, som virker mens lyset brenner til å parfymere lyset eller å farge flammen. Et slikt material kan holdes i en holder som omgir vekebæreren eller kraven, slik det er antydet med stiplede linjer ved 69 i fig. 7A. Dette eliminerer nødven- digheten av å impregnere vokslegemet til lyset med en parfyme eller et fargestoff, slik det hittil har vært nødven-dig .

Claims (14)

1. Et lys som omfatter et lyslegeme og en veke,karakterisert vedat lyslegemet (2) er utstyrt med en langsgående boring (5) for styrt bevegelse av veken i forhold til lyslegemet etter hver som lyset forbrukes, idet veken (4) omfatter et element av vekematerial og en bærer (3) for vekematerialet, hvilken bærer er innrettet til bevegelse gjennom boringen etter hvert som lyset forbrukes.

2. Lys som angitt i krav 1,karakterisert vedat bæreren (21, 63) holdes på plass av boringen, og ligger mot og beveger seg nedover sammen med det ikke smeltede material i lyslegemet når lyset forbrukes.

3. Lys som angitt i krav 2,karakterisert vedat bæreren (21) omfatter et haleparti (22) for å rage inn i boringen (24) og en flens eller krave (25) for anlegg mot det ikke smeltede material i lyslegemet.

4. Lys som angitt i krav 2,karakterisert vedat bæreren omfatter en hylse (63) som omgir den nedre ende av veken (62) og har et omkretsparti (64) som ligger mot det ikke smeltede material i lyslegemet inntil boringen (61).

5. Lys som angitt i krav 1,karakterisert vedat bæreren omfatter en hylse (63) som omgir den nedre ende av veken (62) og en flammeskjerm (66) i form av en ring eller krave som omgir veken i avstand over toppen av hylsen, idet hylsen ligger med friksjon mot veggen i boringen (61).

6. Lys som angitt i krav 5,karakterisert vedat flammeskjermen (66) er laget i ett med hylsen (63) og er sammenføyd med denne ved hjelp av smale bånd (67) eller et perforert parti (68).

7. Lys som angitt i krav 1,karakterisert vedat bæreren (3) har et haleparti (8, 72) som rager inn i boringen (5, 71) og en flottør (7) som flyter i og synker med det smeltede material i lyslegemet når lyset forbrukes.

8. Lys som angitt i krav 7,karakterisert vedat halepartiet (72) holder en tapp (74) som understøtter flottørpartiet (75) som bærer veken.

9. Lys som angitt i krav 8, i hvilket flottørpartiet (75) omfatter et ringformet element (77) som tjener til å innesperre luft mellom elementet og overflaten av smeltet material fra lyslegemet.

10. Lys som angitt i krav 1,karakterisert vedat bæreren omfatter en hylse (46) for å anbringes med klaring i boringen, idet hylsen har et parti (47) som ligger mot og synker med det ikke smeltede material i lyslegemet når lyset forbrukes, samt en flottør (7) som har en del som passer med klaring inn i hylsen og er beregnet til å flyte i og å synke med det smeltede material i lyslegemet når lyset forbrukes.

11. Lys som angitt i krav 10,karakterisert vedat hylsen (46) har en flens (47) for anlegg mot det ikke smeltede material av lyslegemet, og at flottørdelen omfatter et nållignende hale parti (8) som rager inn i hylsen.

12. Lys som angitt i krav 1,karakterisert vedat lyslegemet (30) befinner seg over et parti (33) av bæreren som rager gjennom boringen (31) og er festet til et bunnelement (34), og at et fjærelement (36) befinner seg mellom undersiden av lyslegemet (30) og bunnelementet (34) for å trykke lyslegemet oppover etter hvert som det forbrukes og derved bevirke styrt relativ bevegelse mellom veken (4) og lyslegemet.

13. Lys som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, idet vekebæreren omfatter et parti for å holde et material som skal tjene som parfyme eller som fargestoff for flammen.

14. Lys som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert vedat veken omgis av en krave eller ring i avstand over toppen av bæreren.