NO813100L - Fremgangsmaate og apparat for aa forstoerre farvebalanserte farvetrykk ved den additive metode - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og apparat for å forstørre farvebalanserte farvetrykk ved additive system.

Under korreksjdnsfiltreringen hvor farvefiltVérn<e>er blitt anordnet i banen for lysstrålen fra forstørringsapparatets objektiv, anbringes disse under linsen hvor de avvekslende,"!påvirkes, og samtidig bestemmes den eksponeringstid som er nødvendig for å oppnå det farvebalanserte bilde, ved hjelp av et prøvebilde. Farvekontroll- og integreringsutstyret, dvs. utstyret for å virkeliggjøre den foreliggende.fremgangsmåte, utgjør også en del av den foreliggende oppfinnelse, og dette inneholder additive farvefiltere.og en integrerende plate og holder disse under objektivet.

Farveanalyseringsmasken som utgjør én del av fremgangsmåten og også en del av den foreliggende oppfinnelse, inneholder additive farvefiltere og en gråkile.

Ved anvendelse av den foreliggende fremgangsmåte og det foreliggende utstyr kan trandisjonelle forstørrelses-apparateter gjøres egnede for produksjon av farvebalanserte forstørrelser, og samtidig er det mulig å bestemme den korrekte eksponeringstid.

I henhold til teknikkens stand er de utstyr som

er egnede for farveforstørrelser, for det meste basert på

den subtraktive prosess over hele verden. Fullstendige for-størrelsesapparater som er egnede for farveforstørrelser og som er basert på den additive metode, er blitt laget i enkelte land (f.eks. USA-, Ves t-Tyskland, Italia etc), men disse er så kostbare at for de fleste amatører er det rett og slett umulig å kjøpe disse, og i det minste er det meget kostbart. De høye priser skriver seg først og fremst fra den kjensgjerning at elektroniske anordninger og di kromat-iske farvefiltere er blitt bygget inn i økende grad. Det samme gjelder de forstørrelsesapparater som er basert på

det subtraktive system, og farveanalyseapparatene som kan kjøpes enkeltvis.

For de fleste amatører er den eneste mulighet som markedet byr på, å komplettere deres tradisjonelle sort- og

-hvitt-forstørrelsesapparat med - farvefiltreringsanordninger som er nødvendige for farveforstørrelsen. Under farvefrem- ■ kallingen er imidlertid den vanskeligste oppgave å lære å beherske den såkalte farvefiltrering som representerer en vesentlig betingelse for å oppnå farvebalanserte bilder, og dette krever, ifølge oppfinnernes erfaring, en utstrakt teoretisk kunnskap og lang praksis, men disse krav over-skrider imidlertid mulighetene for en gjennomsnittsamatør eller -hobbyfotograf.

De komplementerende innretninger, dvs. farveanalyse-apparatet og de kostbare elektroniske forstørrelsesapparater, har gitt godt resultat ved profesjonelt fremkallingsarbeide, men har ikke kunne være av hjelp for amatørenes hjemme-arbeide. Forutsetningen for en pålitelig anvendelse av utstyret er å holde de teknologiske prosesser på et kontrollert, kontinuerlig og stabilt nivå, men dette krav kan ikke til-fredsstilles i amatørenes hjemraelaboratorier som i de fleste tilfeller består av badeværelset. Samtidig vil en for-andring av faktorene føre til farveforandring, og det finnes ikke et eneste elektronisk apparat som på forhånd vil kunne bedømme disse fenomener.

Efter at vanskelighetene^var blitt erkjent ble allerede i' 1950-årene enkelte forsøk utført for å utvikle en prosess basert på det additive system,enten ved" å anvende den såkalte farvekile som kunne dannes ved å krysse tre (blått, grønt og rødt) farvefiltere og en fotografisk gråkile, eller ved å anvende farvefiltere med gradvis mørknende farvedensitet som sådan. Det vesentlige ved denne metode er at det negative bildes farver integreres til grått ved hjelp av en diffusator og projiseres på.det fotografiske papir, mens eksponeringstidene som var egnede for å regulere farvebalansen, måtte bestemmes ved^å observere den svakeste grad av farvetrinnene for papirbildet. Denne teori er blitt anvendt og utviklet forsåvidt som grafisk merking ble anvendt for å befordre iakttagelsene av den "svakeste" farve som bedømmelsesmessig var sterkt subjektiv. En slik metode er beskrevet i britisk patentskrift 1341288.

Det er også kjent forsøk som ut- fra de forslag som

var blitt fremsatt i den samtidige tekniske litteratur, tok sikte på feste de additive farvefiltere til forstørrelses-

apparatets linse. Denne metode er blitt anvendt ifølge det nevnte britiske patentskrift, men løsningen ble også anvendt i forbindelse med andre apparater. Som et 'eksempel bør S IMtlARD' s additive filtersett "Tricolor" nevnes.

De nevnte løsninger innebar imidlertid alvorlige de-,.

;i. ■ ■ fekter og feil. Den mest avgjørende feil var representert av selve det grunnleggende prinsipp som ble opprettholdt som et felles særtrekk for alle metoder som hittil er blitt anvendt, til tross for de forskjellige utførelsesformer, nemlig erkjennelsen av de svakeste farvenyanser. Hvilke som helst av de fremkalte fotografiske materialer oppviser det karakteristiske særtrekk forsåvidt som negativets densitet er proporsjonal med mengden av innfallende lys, men innen visse grenser,innen det rette avsnitt av den såkalte densitetskurve. Innen den' til å'begynne med. svakt oppad-stigende del av kurven, nøyaktig hvor negativets grense-svertning blir synlig, følger densiteten forandringen i lys-intensiteten meget langsommere enn senere innen det rette avsnitt av kurven. Dette regulære fenomen har den praktiske konsekvens at begynnelsen av grensesvertingen kan erkjennes av øyet, dvs. at den svakeste farvetone knapt forandres i avhengighet av den betydelige eksponeringsøkning, selv om slike eksponeringsforskjeller allerede forstyrrer farvebalansen. Dessuten vil denne metode bare kunne anvendes i det tilfelle hvor de effektive farvenyanser av det fotografiske papirs gul-, magenta- og cyanfarvegrader befinner seg innenfor en nøyaktig gjensidig avstand innenfor farve-syklusen og de samme mengder, dvs. i dette tilfelle de samme grenseverdier, forårsaker gråfarven. I praksis er dette imidlertid umulig. Enkelte av de bedrifter som produserer fotografiske materialer, anvender farvemidler med en helt annen karakter og sterkt varierende bølgelengder. Som et resultat av dette har den nevnte metode vist seg feilaktig og unøyaktig i flere henseender, og dette er grunnen til at farvekilen, som et middel som er perfekt i seg selv, nesten er blitt glemt.

Den annen hovedulempe beror på at den additive farve-filterinnretning ble festet til forstørrelsesapparatets linse. Denne løsning kan betraktes som en løsning uten suksess i flere henseender. For det første vil en festing være umulig på grunn av at li:nsene er forseinket i flere for-størrelsesapparater og ikke stikker frem fra den nedre bæreramme. For det annet hindrer denne løsning i de fleste tilfeller muligheten for å regulere diafragmaet da den fast-klemte innretning blokkerer dets bane. For det tredje er linsen forholdsvis ømfintlig, og det er utilrådelig å be-.laste denne med en fremmed vekt og å utsette denne for den klemkraft som er nødvendig for stabilt å feste en egen innretning .

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å eliminere feilene ved de bedømmelsesprosesser som er basert på erkjennelsen av den- svakeste farvenyanse ut fra en bedømmelse av grensesvertingen. Den korrekte bedømmelse skal ikke være avhengig av den individuelle evne til å erkjenne den angjeldende farve, og samtidig skal en farveprøve, en farvet referansestandard, være disponibel, under hensyntagen til-de spesielle særtrekk ved de fotografiske materialer og under oppnåelse av et grunnlag for en nøyaktig beregning. Dessuten skal ifølge oppfinnelsen et enkelt, og rimelig utstyr kunne anvendes for å realisere den foreliggende prosess.

Ved hjelp av lyset for negativet som er blitt integrert av diffusatoren, blir et prøvebilde belyst - gjennom farve-' analysatormasken som er-blitt produsert ved å kombinere de. additive farvefiltere og gråkilen, under en eksponeringstid som er blitt bestemt-ved eksperimenter og gitt på forhånd i avhengighet av de anvendte gjennomskinnelige materialer.

Derefter blir de gradvis mørkere felter for gul-, magenta- og cyankilene som viser seg på prøvebildet, sammenlignet med farvereferansestandarden som har en densitet som er minst 0,2 D, og svertingen av negativet er derfor minst 50% sterkere enn den svakeste farvetone som øyet er istand til å erkjenne.

Ved hjelp av sammenligning bestemmes eksponeringstidene for det farvebalanserte bilde.

Ifølge oppfinnelsen kan den farvede referansestandard lett fremstilles ved å fremkalle et fotografisk papir med den samme lignende karakter som det produkt som skal anvendes under forstørringen eller ved å farve andre materialer ved hjelp av en eller annen type av farvesfoff. Under frem-stillingen kan de farvede referansestandarders farvedensitet lett innstilles på en verdi innen området 0,5-0,8 D. Tatt,„:i betraktning.at sverting av negativet faller innen det rette avsnitt av densitetskurven, kan et menneskes øye lett følge forandringene i densiteten som er proporsjonal med belys-ningsintensiteten, og reguleringen av farvebalansen vil derfor bli mer nøyaktig enn i de tidligere tilfeller.

Utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er mulig ved hjelp av en enkel og pålitelig teknisk løsning ved hjelp av hvilken de additive farvefiltere kan festes på forstørrelsesapparatet uten å berøre dets linse, hvorved ulempene ved de tidligere løsninger unngås. Denne farvekontroll- og integrerende apparatkonstruksjon som inneholder de additive farvefiltere og den integrerende plate (dvs. dif f usator.en) - .eller "adapter" — festes ifølge oppfinnelsen til den nedre del av linsens belg eller til lampehuset eller til forstørrelsesapparatets konsoll og forsynes med regulerende og festende elementer for regulering hhv. i horisontal og vertikal retning.

Ifølge en foretrukken utførelsesform av farvekontroll-og integreringsapparåtet når farvefiltreringsanordningen og den integrerende anordning er blitt anordnet i lysstrålens bane, anbringes disse i en åpning som holder filteret og danner et felles hus..

Ifølge en foretrukken utførelsesform av filterholdereh når farvefilteret og den integrerende anordning er blitt anordnet i lysb^nen, er disse anordnet i fem åpninger for den felles montasje.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av farvekontroll-og integreringsanordningen når farvefilteret og den integrerende anordning er blitt anordnet i lysstrålens bane, anbringes disse i åpningene for separate montasjer.

Ifølge oppfinnelsen forsynes farveanalysatormasken som inneholder de additive filtere, og gråkilen med en tidsskala som er blitt kalibrert i overensstemmelse med de farvede referansestandarder. Det er gunstig at tidsskalaen viser eksponeringstidene direkte, men koder og kodesystemer som

.erstatter tidsskalaen, kan også anvendes. }....

Oppfinnelsen vil nu bli nærmere beskrevet ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvorav

Fig. 1 og Fig. 2 viser én av utførelsesformene av apparatet ifølge oppfinnelsen, og Fig. 3 viser én av utførelsesformene av farveanalysatormasken ifølge oppfinnelsen. En av de mulige utførelsesformer av farvefilter-•og integreringsanordningen, eller adapter, er vist på Fig. 1 og 2. For denne utførelsesform kan en fri reguleringsåpning 2, en integrerende plate (dvs. diffusatoren), et blåfarvefilter 4, et grønnfarvefilter 5 og et rødfarvefilter 6 anordnet i de ytterligere åpninger i anvendelsesrekkefølgen, ses på et skiveformig filterunderlag 1. Som diffusator skal krakelert .glass eller en tynn, farveløs, gjennomsiktig, diffus, syn- • tetisk plate anvendes. Filterunderlaget 1 er ved hjelp av klembakker 7 og en klemskrue 11, ved å innføre innsats-stykker 16 som er laget av gummi eller et syntetisk materi-ale, festet til en nedre bæreramme 8 for belgen for for-størrelsesapparatets linse, dvs. på kanten av rammen. Filterunderlaget kan reguleres ved å forskyve dette i vertikal retning på en styrestang 9, mens det kan festes ved hjelp av en skrue 12. En regulering i horisontalretning utføres ved hjelp av en eksentrisk arm som er festet ved hjelp av en skrue 14. På denne måte kan de symmetrisk anordnede åpninger 2-6 reguleres nøyaktig i en linses 15 akse og direkte under den.s nedre plan med en klaringsavstand av 1-2 mm. Ved å rotere det skiveformige filterunderlag 1 rundt en bolt 13 er det mulig med alternerende påvirkning.

Som filterunderlag kan en hvilken som helst massiv, f.eks. en flat, glideanordning som kan stillingsforskyves i montert tilstand, anvendes istedenfor skiven. En annen utførelsesform kan også anvendes hvor diffusatoren og farvefilterne er anordnet helt eller delvis i egne montasjer og kan bøyes enkeltvis,under linsen, på lignende måte som rød-reguleringsfilteret for sort-hvitt-forstørrelsesapparater.

Utførelsesformen med klembakken som her er vist, kan erstattes med hvilke som helst andre lignende egnede klem-anordninger. Anordningen som tjener til horisontal og vertikal regulering, kan også være utformet på annen måte, f. eks. ved anvendelse av hengsler. Det er gunstig å be-nytte et særreverk som er anordnet på det skiveformige filterunderlag og som gjør det mulig nøyaktig å regulere apparatet under objektivet. Det synes gunstig å antyde stillingen for de forskjellige farvefiltere på randen av skiven ved hjelp av markeringer eller fordypninger som kan av-føles, for å lette identifiseringen i mørkerommet.

Dersom av en eller annen grunn konstruksjonen av for-størrelsesapparatet ikke skulle gjøre det mulig å feste inn-retningen på den nedre bæreramme for linsens belg, kan i dette tilfelle klembakken festes på en hvilken som helst annen egnet del av forstørrelsesapparatet, men aldri på selve linsen. Slike steder er f.eks. den øvre del av belgen eller et hvilket som helst annet punkt på lampehuset eller på forstørrelsesapparatets konsoll. Om nødvendig kan egnede supplerende elementer, f.eks. forlengelser, være forbundet med adapteren. Den annen konstruksjonsenhet er representert av farveanalysatormasken som tjener til å regulere farvebalansen under utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte.

En mulig utførelsesform av farveanalysatormasken fremgår av Fig. 3. Ifølge denne utførelsesform er huset 17 for farveanalysatormasken dannet av en flat kasse.som er forsynt med åpninger på siden og minner om filmkasetten for kameraene av gammel type. I de langsgående åpninger er blå-, grønn-og rødfarvefilterne hhv. 18, 19 og 20 anordnet og er. av samme kvalitet som de additive farvefiltere som er blitt anordnet i filterunderlaget 1. Direkte under dette er den fotografiske gråkile 21 (film), som på figuren er vist i snitt, anordnet. Graderingen som befinner seg perpendikulært i forhold til åpningene, er antydet ved hjelp av den per-pendikulære punkterte linje. Gråkilen kan med fordel bestå av 10-15 nyanser med jevn og gradvis tiltagende sverting, f.eks. med verdiene +0,10 eller +0,15 D.

Det farvede fotografiske papir 22 skal føres inn i masken på en slik måte at emulsjonssiden skal vende oppad. Tidsskalaen 23 kan være laget på flere forskjellige måter,

og på Fig. 3 er vist en mulig utførelsesforta av denne. Tallverdiene på skalaen er nøyaktig korrelert i forhold til grå-kilens densitetsgrader. For enklere utførelsesformer skrives tidsskalaens tallverdier på selve farveanalysatormasken, men det er også mulig at tallene fremgår på det fremkalte prøvebilde ved siden av farvegradene. I dette tilfelle er tidsskalaen på det gjennomsiktige filmmateriale innarbeidet i farveanalysatormasken. Tallene kan erstattes■med andre tegn, f.eks. bokstaver, og i dette tilfelle anvendes en spesiell kode for å beregne eksponeringstiden.

Farveanalysatormasken kan lages på en enklere måte, f.eks. slik at de elementer som skal innarbeides, er omsluttet av to glassplater som er festet ved hjelp av en ytre rand.

En slik farveanalysator anbringes ganske enkelt over det fotografiske papir. Uansett hvilken utførelsesform som velges for farveanalysatormasken og for tidsskalaen, beror det vesentlige særtrekk på at tallverdiene skal være kalibrert i overensstemmelse med den farvede referansestandard.

Kalibreringen kan"utføres på en slik måte at under produksjonen bestemmes eksponeringstiden eksperimentelt, idet den fundamentalt er tilpasset til det anvendte gjennomskinnelige materiales densitet, ved hjelp av hvilken lyset (integrert av diffusatoren) for et n gativ med gjennomsnittlig farvefordeling og svertningsgrad, med en middels diafragma-åpning for linsen, f.eks. f:8, gir et resultat når det faller på prøvepapiret, som tilfredsstiller dobbeltkravet efter fremkalling. Det første krav tilsier at eksponeringstiden med additiv filtrering og i løpet av hvilken et farvebalansert trykk kan forstørres uten å utføre et eget forsøk, skal ligge innen det midtre område for tidsskalaen. Det annet krav tilsier at på det fremkalte prøvepapir skal feltet med gjennomsnittlig svertningsdensitet være synlig ved siden av de nevnte tall. Den laveste grenseverdi for den ønskede densitet er lik 0,2 D, og dette innebærer at svertningsgraden er 50% høyere enn den blekeste farvetone som er synlig for øyet på farvetrykket. Ifølge praktiske målinger er dets densitet i

■alminnelighet ca. 0,05 D når densitometeret innstilles på null svarende til papirets hvite grunnfarve. Det synes imidlertid å være gunstig å fastslå svertningsgraden med en verdi av fra 0,5 til 0,8 D da dette, som allerede nevnt, er mest fordelaktig hva gjelder visuell sammenligning. r Når eksponeringstidsverdien er blitt bestemt ved hjelp av det nevnte forsøk, skal denne angis i håndboken for apparatet for nøyaktig regulering av farvebalansen. Feilene og unøyaktigheten ved de tidligere anvendte prosesser som er basert på bruk av farvekilen, er nemlig blitt større på grunn av den kjensgjerning at eksponeringstiden som grunnleggende bestemmer densiteten for prøvebildet, ikke var foreskrevet i det hele tatt, og hvis dette likevel var blitt gjort, var det blitt gjort bare på en omtrentlig måte.

Farvereferansestandardene (ikke vist) utgjør en viktig del av den foreliggende oppfinnelse. Deres densitet fås ' ved hjelp av de ovennevnte forsøk, og deres verdi blir derfor nøyaktig fastslått. Farvereferansestandardene lages mest fordelaktig av det fotografiske papir som allerede er blitt fremkalt, men et hvilket som helst annet materiale-som er blitt farvet med et farvestoff, kan anvendes for dette formål. For å kunne oppnå maksimal nøyaktighet er det mulig å markedsføre forskjellige referansestandarder for de fotografiske papir med forskjellig farvekarakter. Imidlertid kan brukeren selv lage referansestandarden ved

■ ganske enkelt å skjære ut det korrekte kvadrat fra den farvede prøvekile som er blitt laget av en annen type av fotografisk papir. For å lette sammenligningen kan de farvede referansestandarder bekvemt lages med en størrelse som svarer til feltene (kvadratene) av den farvede kile, og de skal festes på et nøytralt hvitt eller grått underlag.

Anvendelsen av den foreliggende fremgangsmåte og det foreliggende apparat er nedenfor beskrevet ved hjelp av et eksempel.

Først'skal farvekontroll- og integreringsinnretningen monteres på f or størrelsesapparatet som foreskrevet. Derefter skal skarpheten for negativet som befinner seg på forstørrelsesapparatrammens grunnplate, reguleres til den ønskede størrelse ved eksponering gjennom deri frie re-guler ingsåpning. Det vesentlige ved valget av negativet beror på den gjennomsnittlige farvefordelinV<g>for det korrekt eksponerte utendørsfotografi.

Under det følgende trinn reguleres objektivets åpning: til den på forhånd beskrevne verdi, og det fotografiske papir med den korrekte størrelse skal anbringes, i mørke-rommet, i farveanalysatormasken. Det fotografiske papir skal når- det er blitt anbragt istedenfor det bilde som skal forstørres, hhv. i midten av dette, eksponeres via diffusatoren med den eksponeringstid som er foreskrevet (f.eks.

80 sekunder).

Derefter skal det fotografiske papir når det er blitt fjernet fra masken, fremkalles i overensstemmelse med produsentens bruksanvisning på vanlig måte. Fra gul-, magenta- og cyanfarvegradene skal de felt velges som har en densitetsgrad som overensstemmer med de farvede referansestandarder på underlaget for sammenlignings skyld. Eksponeringstiden for disse grader skal avleses fra eller identifi-seres ut fra tidsskalaen. Når den filterbærende skive roteres ytterligere, skal et annet fotografisk papir eksponeres ved å anvende de nevnte eksponeringstider, gjennom de additive filtere, tre ganger jevnt efter hverandre. Tidsskalaverdiene som svarer til de gul-magenta-cyanfarvede referansestandarder, antyder eksponeringene med blå-grønn-rødfiltreringen.

Farvetrykket som er blitt fremkalt som et resultat av den ovenfor beskrevne prosess, og dessuten forstørrelsene som er blitt laget fra de andre kvadrater av negativet med den samme gjennomsnittlige densitet og farvetemperatur,

vil overensstemme med originalen både hva gjelder generell densitet og farver.

Anvendelsen av apparatet ifølge oppfinnelsen som kan lages til lave omkostninger, er meget fordelaktig ikke bare for amatører, men også for profesjonelle fotografer med mindre studioer. Muligheten for korreksjonsfiltrering er praktisk talt ubegrenset i motsetning til de prosesser som utføres med de subtraktive farvefiltere med begrenset intensitet hhv. gradering. Den velkjente fordel ved den additive metode beror på de vakrere, og klarere farver som kan oppnås.Farvekilen funksjonerer med hV:ø<y>nøyaktighet under prosessen, og den er pålitelig selv under gjennom-snittsforholdene for amatører. Farvefilteret kan instal-^: leres på allerede eksisterende forstørrelsesapparater, og det apparat som en person er blitt vant til, kan således anvendes. Samtidig med den lavere pris fås en bedre kvalitet og høyere rentabilitet. Ved å anvende løsningen ifølge oppfinnelsen uten spesiell forhåndstrening og rutine kan utmerkede, farveforstørrelser lages uavhengig av den individuelle evne til å iaktta farve og som er sterkt forskjellig for de enkelte personer, slik at farveforstørrelser kan utføres av amatørfotografer på. en suksessfull måte og privat.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å forstørre farvebalanserte farvetrykk ved anvendelse av den additive metode i løpet av hvilken f arvef ilterne som er blitt anordnet i banen for ly,s-strålen for forstørrelsesapparatets linse, anbringes under ■ linsen under korreksjonsfiltrering hvor de avvekslende påvirkes og de nødvendige eksponeringstider for å oppnå farvebalanserte trykk bestemmes ved hjelp av et prøvetrykk på en slik måte at det eksponeres av det integrerte lys'for negativet via de additive farvefiltere og en gråkile, og deréfter fremkalles og bedømmes, karakterisert ved at prø vetrykket eksponeres med en eksponeringstid som er blitt bestemt under tidligere forsøk, og efter at det er blitt fremkalt, blir feltet for gul-, magenta- og cyankilene med en gradert sverting på disse sammenlignet med farvede referansestandarder som er minst 50% mørkere enn de svakeste.farvenyanser som kan iakttas av øyet, med en densitetsverdi av minst 0,2 D, og eksponeringstidene som hører til det farvebalanserte bilde, bestemmes ved sammenligning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de farvede referansestandarder lages ved enkelt å fremkalle farvetrykk med den samme eller lignende karakter som det produkt som skal anvendes under forstørringen, eller ved å farve materialer ved anvendelse av et farvestoff.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at under behandlingen innstilles de farvede referansestandarders densitet på en gjennomsnittsverdi, fortrinnsvis innen området 0,5-0., 8 D.

4. Farvekontroll- og integreringsapparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, inneholdende additive farvefiltere i dets åpninger og en integrerende plate og som holdes under linsen, karakterisert ved at apparatet er festet. til den nedre del av linsens belg, til dens ramme eller ■V til forstørrelsesapparatets lampehus eller ;konsoll og er forsynt med en regulerende og festende anordning for for-skyvning hhv. i horisontal og vertikal retning.

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved - at når farvefilter- og integreringsanordningene er blitt anordnet i lysstrålens bane, er de anordnet i åpningen for et filterunderlag som danner et felles hus.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at filterunderlaget er forsynt med fem åpninger, av hvilke tre er for mottagelse av farvefilterne, det fjerde for den integrerende plate og det femte holdes fritt.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at når farvefilter- og integreringsanordningene for filterunderlaget er blitt an-orndet. i lysstrålens bane, anordnes disse i åpninger for montasjer som er adskilt fra hverandre.

8. Farveanalysatormaske for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1-3, inneholdende additive farvefiltere og en gråkile, karakterisert ved at den inneholder en tidsskala som er blitt kalibrert i overensstemmelse med de farvede referansestandarder.

9. Tidsskala for farveanalysatormasken ifølge krav 8, karakterisert ved at eksponeringstidene er direkte angitt på tidsskalaen.

10. Tidsskala for farveanalysatormasken ifølge krav 8, karakterisert ved at eksponeringstall-verdiene på tidsskalaen er erstattet med en tilhørende spesiell kode eller et kodesystem.