NO811087L - Arktransportvalse i roterende trykkemaskiner. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en arkoverførings-valse i en roterende trykkemaskin og nærmere bestemt en arkleveringsvalse som er montert på en kjedehjulaksel i et kjedeleveringssystem og har et sylinderlegeme på hvis overflate er anordnet organer for å hindre utgnidning av en nettopp trykket underside av et ark under overføring av arket.

Under overføringen av det nettopp trykte ark inne

i trykkemaskinen.i samsvar med anbringelsen av arkoverfør-ingstrommelen, vil den nettopp trykte side av arket som skal overføres, komme til å ligge på overflaten av valselegemet for arkoverføringsvalsen. Hvis det ikke er tatt spesielle forsiktighetsregler eller forholdsregler, vil kontakt mellom ennå ikke tørr trykksverte med valselegemets overflate be-virke utgnidning av det trykte bilde. Nøyaktige trykke-arbeider blir derfor ubrukbare for den største del.

En arkleveringsvalse som er tidligere kjent fra

tysk patent 1 561 04 3, er konstruert med en dobbelt vegg og har et dekke dannet av porøst og luftgjennomtrengélig materiale. Luft blåses inn i hulrommet som foreligger mellom den dobbelte vegg. Luften passerer gjennom det luftgjennomtrenge-lige dekke og danner en luftpute mellom den.ytre overflate av valselegemet.for arkoverføringsvalsen og den nettopp trykte underside av arket som skal overføres. Luftputen hindrer utgnidning av det trykte bilde.

o Den hittil kjente arkleveringsvalse har den ulempe

at produksjonen av denne er kostbar. Store mengder trykk-

luft er nødvendig for å frembringe luftputen. I tillegg til omkostningene ved selve innretningen må det regnes med meget stort energibehov. I tillegg til dette blir tilstan-den for luften inne i trykkeriet påvirket av dette på en uønsket måte. Det forekommer dessuten en uønsket innføring av varme i trykkemaskinen med den påkrevede store luftmengde, hvilket kan føre til forvrengning eller skjevheter, i papir-arkene. Anvendelsen av slike hittil kjente arkleveringsvalser vil derfor hyppig nødvendiggjøre tilleggsanordning av kjøling og fukteutstyr for blåseluften som gir ytterligere omkostninger.

I US-PS 3 126 826, spalte 3, fra og med linje 49

er beskrevet et dekke for en arkoverføringsvalse, hvilket dekke er laget av glassperleduk. Glassperlene er f.eks. festet ved klebemiddel til et gummiklede og danner sammen med det klebende materiale en lukket, ikke porøs flate. Overflaten av dette hittil kjente dekke fremviser varierende f argeoverf øringsegenskaper.. Mens de avrundede hjørner av glassperlene igjen lett avgir til arket den farge som i for-veien ble mottatt og ført av dette, vil de groper eller daler som befinner seg mellom glassperlene og som er dannet av klebemateriale og gummioppløsning, ha en tendens til å la farge bygge seg opp i disse. En følge derav er at slike glassperleduker må vaskes meget ofte, hvilket gjør at de enkelte glassperler løsner meget lett fra sin klebende forbindelse.

I det lange løp oppviser ikke glassperleduker noen tilfreds-stillende resultater i forbindelse med å hiiidre utgnidning.

Dé hittil kjente glassperleduker kan anvendes i ethvert til-felle bare begrenset på arkleveringsvalser fordi med over-føringen av kjedegriperen fra den sirkulære bane på kjedehjulet til den rette bane på kjeden blir det på arket som overføres, påtrykt en hastighet som avviker litt fra omkrets-hastigheten eller overflatehastigheten av valselegemet for arkleveringsvalsen. Forskyvningen av den nettopp trykte underside av arket i forhold til dekket, nemlig glassperleduken, hvilken er et resultat av den lille differanse i hastigheten, bevirker utgnidning av det trykte bilde.

Det er følgelig et formål med oppfinnelsen å skaffe tilveie i en arkoverføringsvalse for en roterende trykkemaskin et valselegeme med et dekke som er istand til å bli- . produsert ved hjelp av forholdsvis enkle midler og relativt enkelt å feste til overflaten av valselegemet, idet over-føringsvalsens dekke er effektivt når det gjelder å unngå utgnidning og skraping av det fuktige trykte bilde selv når det er relativ bevegelse mellom den nettopp trykte underside av arket og overføringsvalsens dekke.

Et'annet formål med oppfinnelsen går. ut på å skaffe tilveie et slikt dekke for en overføringsvalse som vil til-late, feilfri trykking av opplag på minst 500.000 trykk uten noen ødeleggelser av det trykte bilde som kan bemerkes.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å skaffe tilveie et slikt dekke for en overføringsvalse som kan ren-gjøres på én forholdsvis enkel måte mens det forblir på valsen.

Med tanke på de ovenstående og andre formål er der skaffet tilveie i samsvar med oppfinnelsen en arkoverførings-valse for en roterende trykkemaskin som har et valselegeme med en overflate, på hvilken er anordnet organer for å hindre utgnidning av en nettopp trykt underside av et ark som over-føres ved hjelp av arkoverføringsvalsen, idet organene for å hindre utgnidning omfatter et dekke påført valselegemet og laget av tekstilmateriale med ru overflatestruktur og som kan trykkes sammen som følge av tilstedeværelsen av inne-lukkede luftrom i dekket.

Langvarige prøver har gitt det overraskende bevis

at det er tilstrekkelig å dekke omkretsflaten eller kapsling-flaten av en arkoverføringsvalse alene med et sammentrykkbart tekstilmateriale for å være istand til å overføre nettopp trykte ark uten utgnidning. Selv ved anvendelsen av dette dekke på arkleveringsvalser hvor relativ bevegelse uunngåelig opptrer mellom den nettopp trykte underside av arket og dekket av valsen kunne ikke oppdages noen skraping og heller ingen utgnidning av det trykte bilde. Det som er spesielt overraskende er at disse dekker av tekstiltypen bi-beholder sine ikke fargeutgnidende egenskaper eller den bildebevarende overføringsmulighet for samme gjennom ét stort antall trykk eller et stort trykkeopplag.

Forskjellige typer tekstilstoffer har vært prøvet for å bestemme de parametre eller egenskaper av disse som gjør dem spesielt egnet for oppfinnelsens formål.

Eksempel A.

Det tekstilmateriale som viste seg å være best egnet som et valsedekke for å bibeholde de ikke fargeutgnidende egenskaper eller overføringsevnen for bibehold av det trykte bilde gjennom et stort antall trykk, er et twillstoff med et varptrådnummer pr. cm på hovedsakelig 33,4 og et vefttrådnummer pr. cm på hovedsakelig 19,0, en varptrådfinhet under normale betingelser på hovedsakelig 47,4 tex eller uttrykt i garnnummer hovedsakelig 21.1, og en veftfinhet på hovedsakelig 48.1 tex eller også uttrykt i garnnuramer hovedsakelig 2* 0.8, og varphevinger pr. cm o på hovedsakelig 158.7. Både varptråder og vefttråder er laget av ren bomull. Vekten pr. enhet overflateareal av dette tekstilmateriale er

293 g/m 2 , tettheten i rå tilstand av samme er 0,314. g/cm-T3 og volumprosenten av porene som er dannet i materialet er 79,6 %.

To andre tekstilmaterialer viste seg også å være vel egnet for oppfinnelsens formål selv om de ikke var fullt så gode som det nettopp nevnte tekstilmateriale.

Eksempel B

Et av disse andre godt egnede tekstilmaterialer er et twillstoff med et varptrådnummer pr. cm på hovedsakelig 50,4 og et vefttrådnummer pr. cm på hovedsakelig 22,7, en varpfinhet under normale betingelser på hovedsakelig 27,4 tex eller gårnnummer på hovedsakelig 36,5, og en veftfinhet på hovedsakelig 43,1 tex eller gårnnummer på hovedsakelig 28,2, og en varphevning pr. cm på hovedsakelig 286,0. Både varp- og vefttrådene er også laget av ren bomull. Vekten pr. enhet flateareal for dette tekstilmateriale er 261 g/m , tettheten av samme i rå tilstand er 0,381 g/cm og volumprosenten av porene dannet i samme er 7 9,6 %.

Eksempel C

Det annet av de andre to godt egnede materialer er også et twillstoff som imidlertid har et varptrådnummer pr. cm på hovedsakelig 32,5 og et vefttrådnummer pr. cm på hovedsakelig 19,4, en varpfinhet ved normal tilstand på hovedsakelig 4 7,3 tex eller gårnnummer på hovedsakelig 15,6 og varphevning pr. cm 2på i det vesentlige 157,6.

Både varp- og vefttrådene er også laget av ren bomull. Vekten pr. enhet flateareal for disse tekstilmaterialer er 315 g/m 2 , tettheten i rå tilstand av samme er 0,422 g/m<3>

og volumprosenten av porer dannet i samme er 72,6 %.

Mindre egnet for oppfinnelsens formål og faktisk kritiske,ennskjønt ikke desto mindre egnet for samme, er to tekstilstoffer som respektive oppviser en høy grad av profilering eller lav arbeidsoverflate og en høy grad av jevnhet.

Eksempel D

Tekstilmaterialet som har den største profilering av alle de prøvede stoffer er også et twillstoff som imidlertid har et varptrådnummer på hovedsakelig 24,7 pr. cm og et vefttrådnummer på hovedsakelig 15,0 pr. cm, en varpfinhet ved normaltilstand på hovedsakelig 94,8 tex eller gårnnummer på 10,5 og en veftfinhet på hovedsakelig 68,6 tex eller gårnnummer på hovedsakelig 14,6 og en varphevning på hovedsakelig 9 2,6 pr. cm . Varpen er dannet av ren bomull, men veften er dannet av en blanding av polyester og bomull. Vekten pr. flatearealenhet for dette tekstilmateriale er 368 g/m 2 , tettheten i rå tilstand av samme er 0,335 g/cm<3>

og volumprosenten av de dannede porer i materialet er 77,7%.

Eksempel E

Tekstilmaterialet som har en stor jevnhet, dvs. begrenset profilering, er et korstwillstoff og har et varptrådnummer på hovedsakelig 25,0 pr. cm og et vefttrådnummer på hovedsakelig 14,5 pr. cm, en varpfinhet ved normaltilstand på hovedsakelig 87,7 tex eller gårnnummer på hovedsakelig 11,4 og en veftfinhet på hovedsakelig 75,2 tex eller gårnnummer på hovedsakelig 13,3, og varphevning på i det vesentlige 90,6 pr. cm 2. Både veft- og varptrådene er laget av ren bomull. Vekten pr. enhet overflateareal av dette tekstilmateriale er 366 g/m 2, tettheten av samme i rå tilstand er 0,352 g/cm og volumprosenten av porer dannet i samme er 77,1 %.

Således er tekstilstoffene i Eksempel D og E kri-tiske med hensyn til deres effektive arbeide for oppfinnelsens formål og har begrensende egenskaper ved motsatte ender av området for egenskaper fastslått av de prøvede materialer som kan anvendes i samsvar med oppfinnelsen.

Eksempel F

Et tekstilmateriale som viste seg å ha dårlig kjøre-évne for den beregnede anvendelse i samsvar med oppfinnelsen, er et linstoff som har et varptrådnummer på hovedsakelig 16, 2 pr. cm og et vefttrådnummer på hovedsakelig 13,9 pr. cm, en varpfinhet ved normaltilstand på hovedsakelig 116,6 tex eller gårnnummer på hovedsakelig 8,6, og en veftfinhet på hovedsakelig 122,2 tex eller gårnnummer på hovedsakelig 8,2 og varphevning på hovedsakelig 112,6 pr.cm o. Både vefttrådene og varptrådene er laget av ren ull. Vekten pr. enhet overflateareal av dette tekstilmateriale er 445 g/m 2 , tettheten i rå tilstand av samme er 0,400 g/cm<3>og volumprosenten av de dannede porer i dette er 6 9,7 %.

Tekstilmaterialet i eksempel F har den jevneste overflate av alle de nevnte tekstilmaterialer som er prøvet. I betraktning av det faktum og at materialet i Eksempel E også har en meget jevn overflate og er kritisk med hensyn til kjørbarheten av samme for det beregnede formål og når det dessuten tas i betraktning at tekstilmaterialet i Eksempel D har den rueste.profilering av overflatestrukturen, og dessuten er kritisk med hensyn til kjørbarheten av samme for det beregnede formål, er det blitt klart at profiler-ingen av overflatestrukturen i tekstilmaterialet spiller en betydelig rolle ved valget av stoff ifølge oppfinnelsen. Stoffer med meget jevn overflate såsom det i Eksempel F og stoffer med meget sterk og ru profilering og lav arbeidsoverflate som følge derav, nemlig større enn den i Eksempel D, er følgelig ikke egnet for å oppnå formålet med oppfinnelsen i foreliggende ansøkning.

Blant de ovenstående eksempler på tekstilstoffer hadde det ifølge Eksempel B den minste tykkelse mens det i Eksempel F var tykkest. Ved kompresjonsprøver påført alle stoffene hadde det i Eksempel D den største sammentrykkbarhet etterfulgt av Eksemplene A, E, F, B og C med suksessivt lavere sammentrykkbarhet.

Med hensyn til parameteren varptrådhevning pr. cm^, skal bemerkes at den respektive verdi for denne er en funk-sjon av mengden av tråd pr. cm varp og veft såvel som av vevnaden. Av de seks stoffer i eksemplene,, er de i Eksempel

3

A, B, C og D twillvevnader K —S, den i Eksempel E er korstwillvevnad XK<3>og den i det uønskede Eksempel F er linvevnad l\ -p.. Det har overraskende vist seg ved prøvene av de forskjellige tekstilstoffer at når trådfin-heten for de optimalt funksjonerende tekstilstoffer i Eksempel A, B og C overstiges eller trådnummeret reduseres, må en ytterligere parameter eller egenskap ved tekstilstof-fet varieres, dvs. vevnaden korstwill i Eksempel E eller sammensetningen av tråden, nemlig veften av polyester/bomull i Eksempel D for å oppnå i det minste rimelig funksjohering av et slikt tekstilmateriale.

En tørr avgnidning er vanligvis tilstrekkelig for rengjøring av disse dekker av tekstiltypen. Fargerester som kleber til toppene av tekstil- eller banedelene som,stikker frem av det bærende dekkes overflate, kan følgelig gnis av med letthet. Med større intervaller er det også mulig med våt rensing ved hjelp av konvensjonelle vaskeorganer med rulle og form. Prøver har imidlertid vist at slik våtrensing av dekketav tekstiltypen er unødvendig under 1,000,000 av-trykk .

I samsvar med et annet trekk ved oppfinnelsen er dekket dannet av en bane av garn, formateriale, fluset materiale eller strikket stoff.

I samsvar med et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er dekket dannet av et tett vevet tekstilmateriale med på minst en side av dette respektive en fluset overflate og en børstet overflate.

Ut fra kunnskap man har skaffet seg er driften av oppfinnelsen i foreliggende ansøkning basert på to innbyr-des understøttende operasjoner. For det første vil den nettopp trykte underside av arket til å begynne med få kontakt med et stort antall ettergivende støttepunkter på den ru overflatestruktur av tekstilmaterialet i sterk motsetning til glassperledukene, hvor de understøttende topper eller fremspring i denne henseende ikke er ettergivende. For det annet, under den fortsatte tettere tilnærming av arket til omkretsens overflate blir en luftpute uunngåelig dannet på grunn av ettergivenheten i de understøttende punkter i tekstilmaterialet fordi strukturen i tekstilmaterialet vanske-liggjør forskyvningen av luften i enhver sideretning. Når arket nærmer seg ennu mer dekket, produseres et overtrykk resp. et for høyt trykk mellom arket og valselegemets om-kretsflate og mellom arket og undersiden av dekket i til- . felle hvor sistnevnte er forsterket på sin ene side. Det har vist seg at både denne luftpute og de fremstikkende tek-stildeler som er bevegelige innenfor visse grenser, bærer den nettopp trykte underside av arket på en måte som er slik at en relativ bevegelse, slik det" uunngåelig opptrer i et kjedeleveringssystem, ikke kan frembringe utgnidning og skraping av det trykte bilde.

For bedre håndtering og for å hindre dannelsen av folder når et dekke ifølge oppfinnelsen settes på, er den side av dekket som vender mot eller ligger på valselegemets overflate, forsterket.

I samsvar med et ytterligere trekk ifølge oppfinnelsen er dekket dannet av børstet demin-materiale. Selv den

fineste trykk kunne mates uten kvalitetsforringelse på ark-stabelen ved slikt dekke. Prinsipielt kan imidlertid alle tekstilmaterialer, dvs. eventuelt fiberholdig materiale, enten det har eller ikke har en lin-, twill- eller sateng-tverrvevnad eller er dannet av et strikket materiale, anvendes for dekket. Likeledes kan også flosset materiale anvendes på denne måte.

I samsvar med ennå et annet trekk ved oppfinnelsen er låser av borretypen inkludert ved de respektive ender av dekket for lett løsbart feste av dekket til valselegemet.

I samsvar med ennå et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er dekket festet lett løsbart ved et bindemiddel til overflaten av valselegemet.

Ifølge ennå et trekk ved oppfinnelsen er valsen en ■ arkleveringsvalse og dekket er anbragt på overflaten av valselegemet i arkleveringsvalsen.

I samsvar med, ennå et trekk ved oppfinnelsen er

dekket laget av et twillstoff.

I samsvar med ennå et trekk ved oppfinnelsen har stoffet et varptrådtall på hovedsakelig fra 24,7 til hovedsakelig 50,4 pr. cm og et vefttrådtall på hovedsakelig fra 14,5 til hovedsakelig 22,7 pr. cm.

Ifølge ennå et trekk ved oppfinnelsen har varpen i stoffet en finhet under normale forhold som strekker seg

fra hovedsakelig 27,4 tex til hovedsakelig 94,8 tex og stoffets veft fra hovedsakelig 43,1 tex til hovedsakelig 7.5,2 tex.

I henhold til ennå et annet trekk ved oppfinnelsen er stoffets varptrådhevningér pr. cm 2mellom hovedsaker lig 90,6 og hovedsakelig 286,0.

I samsvar med ennå et annet trekk ved oppfinnelsen har stoffet en krysstwillvevnad med et vårptrådtall på hovedsakelig 25,0 og et vefttrådtall på hovedsakelig

14,5 pr. cm, en varpfinhet ved normal tilstand på hovedsakelig 87,7 tex og veftfinhet på hovedsakelig 75,2 tex og varphevninger pr. cm 2 på hovedsakelig 90,6.

Ifølge ennå et annet trekk ved oppfinnelsen har stoffet et vårptrådtall på hovedsakelig 24,7 og et vefttrådtall på hovedsakelig 15,0 pr. cm, en varpfinhet under normale tilstander på hovedsakelig 94,8 tex og veftfinhet på hovedsakelig 68,6 tex og varphevninger pr. cm 2på hovedsakelig 92,6.

Ifølge ennå et tilleggstrekk ved oppfinnelsen har stoffet et vårptrådtall på hovedsakelig 50,4 og et vefttrådtall på hovedsakelig 22,7 pr. cm, en varpfinhet ved normale tilstander på hovedsakelig 27,4 tex og veftfinhet på hovedsakelig, 43,1 tex og varphevninger pr. cm" på hovedsakelig 286, 0 .

I samsvar med et alternativt trekk ved oppfinnelsen har stoffet et vårptrådtall pr. cm på hovedsakelig 33,4 og et vefttrådtall pr. cm på hovedsakelig 19,0, en varpfinhet ved normal tilstand på hovedsakelig 47,4 tex og . veftfinhet på hovedsakelig 48,1 tex og varphevninger pr. cm 2 på hovedsakelig 158,7.

I samsvar med ennå et ytterligere trekk ved oppfinnelsen har stoffet et vårptrådtall pr. cm på hovedsakelig 32,5 og et vefttrådtall pr. cm på hovedsakelig 19,4,

en varpfinhet under normale betingelser på hovedsakelig 47,3 tex og veftfinhet på hovedsakelig 64,1 tex og varphevninger pr. cm 2 på hovedsakelig 157,6.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er stoffet dannet med porer som har en volumprosent mellom hovedsakelig 72,6 og hovedsakelig 79,6.

Ifølge ennå et ytterligere trekk ved oppfinnelsen har stoffet en vekt pr. flateenhet på overflaten på mellom hovedsakelig 261 og 268 g/m .

Ifølge ennå et alternativt trekk ved oppfinnelsen er varpen av ren bomull og veften er enten av ren bomull eller av en blanding av polyester og bomull.

I samsvar med et samtidig trekk ved oppfinnelsen har den roterende trykkemaskin en arkoverføringsvalse anbragt mellom de respektive trykkeenheter for overføring av trykte ark fra en enhet til den annen, idet arkoverførings-valsen omfatter et valselegeme, og et utgnidningshindrende dekke påført på legemets sylindriske overflate, idet dekket er laget av tekstilmateriale med én rund overflatestruktur og er sammentrykkbart på grunn av tilstedeværelsen av luftlommer i samme.

Ytterligere trekk som anses å være karakteristiske for oppfinnelsen, er oppgitt i de etterfølgende krav.

Selv om oppfinnelsen er vist og beskrevet i det foregående som anvendt i en arkoverføringsvalse i roterende trykkémaskiner, er den ikke desto mindre ikke ment å være begrenset til de viste detaljer fordi modifikasjoner og kon-struktive forandringer kan foretas med oppfinnelsen uten å avvike fra oppfinnelsens ånd og grunntanke slik den er an-gitt innenfor rammen for de etterfølgende krav.

Konstruksjonen og fremgangsmåten ved betjening av oppfinnelsen, sammen med ytterligere gjenstander og for-deler ved denne vil best forstås ut fra følgende beskrivelse av spesielle utførelser under henvisning til tegningene, 'hvor fig. 1 er et skjematisk sideriss av et kjedeleveringssystem, fig. 2 er et delriss i større målestokk og delvis i snitt av fig. 1 og viser en arkleveringsvalse på akselen for kjedehjulet, idet et dekke ifølge oppfinnelsen er vist båret av valselegemet for arkleveringsvalsen, fig. 3 er et i ytterligere større målestokk fremstilt riss av fig. 2 og viser dekket på arkleveringsvalsen mer detaljert, fig. 4 er et annet delriss av fig. 2 i større målestokk og viser organene for feste av dekket til valselegemet for arkleveringsvalsen og fig. 5 er et skjematisk sideriss delvis i snitt av arkoverføringsvalsene med dekker i samsvar med oppfinnelsen for overføringsvalser anbragt mellom trykkeenhetene i en roterende trykkemaskin.

Med henvisning til tegningene og da særlig fig. 1 til å begynne med, er der vist en trykkesylinder 11 i den siste trykkeenhet i en flerfarge-arkmatet roterende offset-trykkemaskin som overfører et trykt ark 2 til en griperbro

.3 på en kjedelevering 4. I denne henseende vil en ark-

leveringsvalse 6 anordnet på kjedehjulakselen 6 anbragt tettere inntil trykkesylinderen 1 føre frem arket 2 med den nettopp trykte side av dette vendende mot arkleveringsvalsen 5 under overføringsoperasjonen. Griperbroen 3 overfører det leverte ark 2 til arkleveringsstabelen 7.

Som vist på fig. 2 er omkrets- eller mantelflaten 8 av arkleveringsvalsen 5 dekket med et dekke 9 som er laget av tekstilmateriale med en ru overflatestruktur og forsynt med luftblærer som gjør tekstilmaterialet sammentrykkbart. Dette tekstilmateriale kan produseres som en bane av garn, et forsterket eller stivet ullmateriale, et fluset materiale eller et strikket stoff. I utførelsen av oppfinnelsen særlig beskrevet her og vist på tegningene er dekket laget av børstet denim materiale.

Fig. 3 er illustrerende for arbeidsmåten for et dekke ifølge oppfinnelsen. Ved overleveringen av arket 2 fra trykkevalsen 1 til arkleveringsvalsen 5 blir dekket 9 av tekstiltypen svakt sammentrykket på grunn av spenningen i arket 2. Dette finner sted bl.a. også på grunn av det faktum at arket 2 forblir klebet til den ikke viste filtvalse i den siste trykkeenhet og må trekkes av fra overflaten av denne ved å benytte en gitt kraft. Omslutningen eller den tette tilnærmelse av arket 2 grepet av griperbroene 3 til dekket 9 arbeider på to måter. For det første vil det nettopp trykte arks underside klemme seg inntil eller danne tett kontakt med de ettergivende bærende deler av den ru overflatestruktur av dekkmaterialet. Dessuten vil på.grunn av den nevnte spenning i arket 2 bli bevirket en sammen-trykking eller innpressing av disse ettergivende bærende partier av overflatestrukturen i dekket 9. Da banen eller bindingen av dekket 9 hindrer unnslipping i sideretning av luften, dannes det en luftpute med overskytende trykk eller overtrykk. Både de ettergivende løftede banepartier og luftputen understøtter sammen arket 2 ført av griperbroene 3 ved den nettopp trykte side av arket 2. I det øyeblikk griperbroene 3 som holder enden av arket 2, forlater den sirkulære bane omkring arkleveringsvalsen 5 og løper inn i den rette kjedebane for leveringskjeden 4, avtar deres hastighet litt. En følge av dette er at arket 2 overført av arkleveringsvalsen 5 utfører en svak bevegelse i forhold til omkretsen eller den ytre sylindriske overflate av arkleveringsvalsen 5.

Til tross for denne relative bevegelse oppstår ikke noen riping eller utgnidning av det trykte bilde. Dekket 4

av tekstiltype er istand til å bli festet til sideveggene 10 som avgrenser kanalen eller sporet 11 i arkleveringsvalsen 5 på en rélativt enkel måte ved hjelp av borrelignende luk-

ker eller låser 12 vist på fig. 4. Sistnevnte er laget på

den ene side av en bindende folie forsynt med haker og på

den annen side av en bindende folie utstyrt med øyne.. En av disse bindende folier festes til tekstildekket 9, den annen til veggen 10 på sylinderkanalen 11. Bare ved å presse den ene del av den borrelignende lås eller festeinnretning

12 til den annen del av samme, blir dekket 9 festet stramt.

Den borrelignende lukkeinnretning 12 tillater således fastklemming og fjernelse av dekket 9 på en forholdsvis enkel måte manuelt, dvs. uten bistand av verktøy.

Feste av endene av dekket 9 ved hjelp av borrelignende lukker kan også utføres ved de andre deler av veg-

gen av arkleveringsvalsen 5, særlig fordi sideveggene 10 avgrenser kanalen 11. På lignende måte foreligger muligheten

for å anordne en borrelignende lukkedel på arkleveringsvalsen 5,' idet dekket 9 av tekstiltypen binder seg direkte

til denne.

Bruken av dekket 9 i samsvar med oppfinnelsen er

ikke begrenset til arkleveringsvalsen. Tvert imot kan slike dekker 9 som vist på fig. 5 finne anvendelse også i ark-overf øringsvalser .

I den på fig. 5 viste utførelse avleverer en lag-ringsvalse 15 det på forhånd trykte ark 2 til en arkoverfør-ingsvalse 16. Da sistnevnte må overføre arket 2 med den trykte side av dette vendende mot den, er det på denne an^-ordnet et dekke 9 av tekstiltypen i samsvar med oppfinnel-

sen. Trykkevalsen 17 overtar arket 2 fra arkoverføringsval-

sen 16 og fører det gjennom trykkespalten eller klemåpnin-

gen 18 som dannes mellom filtvalsen 19 og trykkevalsen 17. Etter igjen å være trykt, blir arket 2 overtatt av en annen arkoverføringsvalse 20, idet den nettopp trykte arkside på.

tilsvarende måte kommer til å ligge på omkretsen eller den ytre sylindriske overflate av valsen 20. Sistnevnte er derfor på lignende måte forsynt med et dekke 9 i samsvar med oppfinnelsen. Arket 2 føres videre av arkoverføringsvalsen 20 til lagringsvalsen 21. Da lagringsvalsen 21 overfører arket 2 med den ikke trykte side av dette vendende mot den, krever arkvalsen 21 ikke noe dekke 9 i samsvar med oppfinnelsen, hvilket innebærer at man har med en perfektor-trykkemaskin å gjøre. Dekket ifølge oppfinnelsen av tekstiltypen kan på grunn av den utgnidningsfrie overføring ved hjelp av dette av trykte ark, de lave fremstillingsomkostninger av samme og de forholdsvis enkle organer til montering eller fastklemming av samme på overføringsvalsene såvel som ren-gjøringen av samme, bli installert eller innført med stor fordel på alle arkoverføringsvalser. En annen spesiell fordel er dessuten at dekket kan begynne umiddelbart i nær-heten av trykkeinnledningen, hvilket ikke kan oppnås med alle hittil kjente typer av arkoverføringsvalser.

Oppfinnelsen i foreliggende ansøkning er ikke nød-vendigvis begrenset til naturlig tekstilmateriale. Selvsagt kan den oppfinneriske virkning oppnås også med tekstilmaterialer av plast eller syntetisk., såsom oppruet imitert lær, såvel som naturlig lær, hvis overflate er gjort fibrøs. Oppfinnelsens ramme omslutter alle dekker av arkoverførings-valser, hvis overflatestruktur har ettergivende understøt-tende partier og som tilstrekkelig hindrer siderettet unnslipping eller spredning av luft ut av området for de bærende banepartier.

Claims (21)

1 . Arkoverføringsvalse i en roterende trykkemaskin med et valselegeme med en overflate, på hvilken er anordnet organer for å hindre utgnidning av en nettopp trykt underside av et ark som overfø res av arkoverføringsvalsen, karakterisert ved at de utgnidningshindrende organer omfatter et dekke påført valselegemet og laget av tekstilmateriale med ru overflatestruktur og som er sammentrykkbart på grunn av tilstedeværelsen av luftblærer i samme.

2. Valse ifølge krav 1, karakterisert ved at dekket er laget av et materiale valgt fra den gruppe som består av garnvevnad, ullmateriale, fluset materiale og strikket stoff.

3. Valse ifølge krav 1, karakterisert ved at dekket er laget av et tett vevet tekstilmateriale som på minst en side har en fluset og børstet overflate, hvor-ved det nettopp trykte arks underside kan få inngrep for føring av arket.

4. Valse ifølge krav 2, karakterisert ved at den side av dekket som vender mot valselegemets overflate, er forsterket.

5. Valse ifølge krav 1, karakterisert ved at dekket er laget av børstet denimmateriale.

6. Valse ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter lukkeinnretninger av borretypen ved de respektive ender av nevnte dekke for lett løsbart feste av dekket til valselegemet.

7. Valse ifølge krav 1, karakterisert ved at dekket ér lett løsbart festet ved klebemiddel til overflaten av valselegemet.

8. Valse ifølge krav 1 , karakterisert ved at den er en arkleveringsvalse og det nevnte dekke er anbragt på overflaten av valselegemet i arkleveringsvalsen.

9. Valse ifølge krav 1 , karakterisert ved at dekket er laget av et twillstoff.

10. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at stoffet har et vårptrådtall på fra hovedsakelig 24.7 og hovedsakelig 50,4 pr. cm og et vefttrådtall på fra hovedsakelig 14,5 til hovedsakelig 2 2,7 pr. cm.

11. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at stoffets varp har en finhet under normale betingelser som ligger mellom hovedsakelig 27,4 tex til hovedsakelig 94.8 tex og stoffets veft fra hovedsakelig 43,1 tex til hovedsakelig 75,2 tex.

12. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at stoffet har varptrådhevninger pr. cm 2 som ligger mellom hovedsakelig 90,6 til hovedsakelig 286,0.

13. Valse ifølge krav 9, karakterisert , ved at stoffet har en tverrvevnad av twill med et vårptrådtall på hovedsakelig 25,0 og et vefttrådtall på hovedsakelig 14,5 pr. cm, en varptrådfinhet under normale tilstander på hovedsakelig 87,7 tex og veftfinhet på hovedsakelig 75,2 tex og varphevninger pr. cm 2 på hovedsakelig 90,6.

14. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at stoffet har et vårptrådtall på hovedsakelig 24,7 og ét vefttrådtall på hovedsakelig 15,0 pr. cm og en varpfinhet under normale tilstander på hovedsakelig 94,8 tex og veftfinhet på hovedsakelig 68,6 tex og varphevninger pr. cm 2 på hovedsakelig 92,6.

15. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at stoffet har et vårptrådtall på hovedsakelig 50,4 og et vefttall på hovedsakelig 22,7 pr. cm, en varpfinhet under normale tilstander på hovedsakelig 27,4 tex og veftfinhet på hovedsakelig 4 3,1 tex. og varphevninger pr. cm <2> hovedsakelig på 286,0.

16. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at stoffet har et vårptrådtall pr. cm på hovedsakelig 33,4 og et vefttrådtall pr. cm på hovedsakelig 19,0, en varpfinhet under normale tilstander på hovedsakelig 47,4 tex og veftfinhet på hovedsakelig 48,1 tex og varphevninger pr. 2 cm på hovedsakelig 158,7.

17. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at stoffet har et vårptrådtall pr. cm på hovedsakelig 32,5 og et vefttrådtall pr. cm på hovedsakelig 19,4, en varpfinhet ved normale tilstander på hovedsakelig 47,3 tex og veftfinhet på hovedsakelig 64,1 tex og varphevninger pr. cm 2på hovedsakelig 15 7,6.

18. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at stoffet er laget med porer som har en volumprosent på mellom hovedsakelig 72,6 og 79,6.

19. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at stoffet har en vekt pr. enhet overflateareal som ligger mellom hovedsakelig 261 og hovedsakelig 368 g/m 2.

20. Valse ifølge krav 9, karakterisert ved at varpene er av ren bomull og veften er enten av ren bomull eller av en blanding av polyester og bomull.

21. Roterende trykkemaskin med en arkoverføringsvalse anbragt mellom respektive trykkeenheter for overføring av trykte ark fra en enhet til en annen, idet arkoverførings-valsen omfatter et valdelegeme og et utgnidningshindrende dekke påført den sylindriske overflate av legemet, idet dekket er laget av tekstilmateriale med ru overflatestruktur og som er sammentrykkbart på grunn av tilstedeværelsen av luftblærer i samme.