NO810522L - Varmeisolasjonsvegg og/eller takelement - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en bygning utført med en varmeisolasjonsvegg og/takelement som innbefatter en rørfor-met plastfilm.

Varmeisolerende vegg og/eller takelementer som innbefatter rørformet plastfilm er beskrevet i DE-OS 2 059 832. Her be-skrives en rørformet plastfilm som blir fastholdt ved i det minste to motsatte kanter ved hjelp av forlengede plasteks-trusjoner som har et generelt C-formet tverrsnitt (C-profiler). En fleksibel streng er satt inn i hver side av den rørformede filmen og strengen og filmen som omgir denne blir satt inn i den indre åpningen av C-profilen. Gapet mellom C-profilens topp og bunnarm er mindre enn diameteren til strengen, slik at når strengen har blitt ført langs C-profilen,

og strengen og dens omgivende film blir holdt på plass av C-prof ilen.

De tidligere kjente elementene har imidlertid den ulempen at ;det mellomliggende mellomrommet mellom plastplatens to vegger må bli plassert under et overtrykk slik at platerøret blir "oppblåst". På denne måten blir for det første platen strukket slik at dersom der er vind vil det bli forhindret at platen flagrer. På denne måten blir dessuten de to motsatte veggene til røret holdt i en avstand fra hverandre slik at det kan bli tilveiebragt en varmeisolasjonseffekt. For å holde plastrøret under overtrykk, er det imidlertid nødvendig med spesielle anordninger slik som luftkompressorer o.l., denne prosedyren og operasjonen medfører kostnader. Dersom kompressoren bryter sammen på grunn av en defekt eller på grunn av strømutfall, vil den termiske isolasjonen gå tapt og det er fare for at folien, som nå er slakk, kan bli ødelagt eller revet i stykker av vinden. En ytterligere ulempe ligger i det faktum at det tidligere kjente elementet taper dets termiske isolasjonsvirkning når det lekker. Overtrykket kan også unnslippe fra et forholdsvis lite hull. Ved "oppblåsing" av røret kan en konveksjonsstrøm utvikles relativt fritt for hindringer mellom de to veggene i det mellomlig- liggende mellomrommet, som er lett større som et resultat av oppblåsingen, og på denne måten blir transporten av varme fra en vegg til en annen forbedret. På denne måten svekkes naturligvis den termiske isolasjonen. Ved tidligere kjente elementer består kjerneprofilen av en rund streng. Denne er ganske vanskelig å sette inn i C-profilen,- og dessuten er det vanskelig å rulle opp plastrøret sammen med den runde strengen når plastfolien skal bli fjernet dersom det er ønskelig med en bedre ventilasjon.

Foreliggende oppfinnelse gir en forbedret termisk isolasjons-vegg og/eller takelement og forbedrede bygninger ved hjelp av elementet, som ikke avhenger av oppblåsing ved hjelp av gass-trykk for å opprettholde isolasjonsmellomrommet mellom motsatte flater til plastfilmen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er en bygning tilveiebragt med en varmeisolasjonsvegg og/eller takelement som innbefatter et rør av fleksibel plastfolie som er utvidet for å danne en dobbeltvegget folie med kjerneelementene liggende inne i røret, hvis kjerneelementer blir fastholdt innenfor motsatte kjernegripende profiler, hver utført med en spalte gjennom hvilke den dobbeltveggede folien føres gjennom for å omgi kjerneelementene,karakterisert vedat kjerneelementene er stive og at innretninger anordnet for en frigjørbar fastholdelse av i det minste en kjernegripende profil på bygningen i en stilling, i hvilken den dobbeltveggede folien er under spenning.

Uttrykket "bygninger" benyttet i denne beskrivelsen innbefatter både permanente og midlertidige konstruksjoner og innbefatter skur, drivhus, varmebed og svømmebasseng.

Bygninger som foreliggende oppfinnelse er anvendt ved, kan være utført med varmeisolerende elementer. Alternativt kan hovedisolasjonselementet bli i tillegg anbragt på en eksisterende bygning, f. eks. på et eksisterende glassdrivhus. Røret av fleksibel plastfolie er fortrinnsvis dannet av en plastfilm, dvs. materiale mindre en 0,25 mm tykt. Et eksem-pel på egnet plastmateriale for folien er polyetylen med lav tetthet.

Den rørformede plastfilmen kan bli produsert ved hjelp av alminnelig kjent filmblåseprosess. Alternativt kan den bli produsert ved sammenføyning av to plastfolier ved deres kanter, f. eks. ved varmesveising.

I de fleste tilfellene er det foretrukket at plastfolien er gj ennomskinnelig.

For visse anvendelser er det imidlertid også ønskelig at folien består av materiale som absorberer reflektert lys og varme-stråling av visse bølgelengder. I et drivhus er det således

i visse tilfeller ønskelig å holde visse strålingsbølgelengde-områder borte fra plantene. På den andre siden kan strålingen

■av lys og varme fra det indre av bygningen også bli styrt på

•denne måten.

Kjernene blir fastholdt innenfor kjernegripeprofiler, dvs. langstrakte elementer som forløper langs en vesentlig del av plastfoliens rørlengde. Slike profiler blir vanligvis fremstilt ved ekstrudering og egnede materialer for slik ekstrudering er velkjent for fagmannen på området.

Kjernegripende profiler er fortrinnsvis hule ekstrusjoncr

som har en åpning som strekker seg langs en side.

Profilen kan ha et generelt C-formet tverrsnitt (en C-profil).

Kjernen kan ligge fullstendig innenfor den kjernegripende profilen og kan f. eks. være sylindriske massive stenger eller hule rør med en diameter som passer innenfor kjerncgripningsprofilen, men større enn spaltens minimale bredde, gjennom hvilken plast filmen føres. I et slikt tilfelle blir det maksimale luftgapet mellom motsatte flater til det rørformede fleksible plastfoliet bestemt av profilens spaltebredde.

Spaltens bredde i kjernegripeprofilen kan f. eks. være 10 - 50 mm, fortrinnsvis 20 - 40 mm.

Alternativt kan kun en liten del av kjernen ligge innenfor kjernegripeprofilen, idet den øvrige kjernen strekker seg gjennom spalten inn i mellomrommet mellom de motsatte flatene til den rørformede plastfolien. Kjernedelen inne i kjernegripeprofilen er av en slik størrelse at den ikke kan føres gjennom spalten og blir således holdt tilbake i kjernegripeprofilen. Kjernedelen som ligger utenfor kjernegripeprofilen kan være av en slik størrelse at gapet mellom motsatte flater til den rørformede fleksible plastfolien er større enn spaltens bredde, som gir et øket isolasjonsgap.

Kjerneelementet kan bestå av en enkelt del, f. eks. en enkel stang eller et rør. Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen består imidlertid hvert kjerneelement av to deler og en ytterligere plastfolie som strekker seg mellom kjernedelene og blir fastholdt ved hver side mellom to kjernedeler.

Ved å tilveiebringe en ytterligere plastfolie blir den termiske isolasjonen forbedret. Påliteligheten til isolasjons-elementet blir dessuten forbedret. Dersom et av plastlagene f. eks. blir ødelagt eller svekket, forblir det fremdeles-et gassmellomrom innelukket av to plastlag.

Når plastfoliene er under spenning blir de to kjernedelene presset mot hverandre. Den indre plastfolien blir fastholdt mellom kjernedelenes overflate som er i kontakt (kontaktoverflåtene) som således bestemmer avstanden mellom den indre folien og den motsatte overflaten til den dobbeltveggede folien hvis relative posisjon er bestemt av den ytre formen av kjernedelen.

Kjernedelene kan være utført med felles samvirkende utragnin-ger og spor på kontaktoverflåtene. Disse sporene og utragnin-gene minsker kravene til folieskjøten hvor den ytterligere plastfolien og den dobbeltveggede plastfolien blir skjøtt sammen, f. eks. ved sammensveising. Kjernedelenes relative beve-gelse i folieplanet blir dessuten forhindret.

I mange tilfelle er det imidlertid enklere om den felles kon-taktflaten til de to kjernedelene er glatt. Dette kan være spesielt ønskelig dersom kjernedelene, på grunn av deres stør-relse eller spesielle form, kan beveges kun lite innenfor kjernegripeprofilen.

Det kan være av fordel at de to kjernedelene er identiske slik at kun en kjernedel må bli fremstilt og lagret.Hvor forskjellige avstander mellom foliene er nødvendige eller forskjellige gass/væsker er ment å bli innført mellom foliene gjennom kjernedelene (som forklart i nærmere detaljer nedenfor) kan imid-• lertid kjernedelene være forskjellige.

Kjernedelene kan f. eks. ha et halvsirkulært tverrsnitt, slik at kjernedelen som et hele korresponderer med stangen eller røret som allerede er blitt nevnt. For ellers å forhindre kjernedelen i å gli ut av spalten i kjernegripeinnretningen ved bevegelser, skulle hver kjernedel være bredere enn spalten.

Som forklart ovenfor er avstanden mellom de to ytterste plastlagene (dvs. motsatte flater til den dobbeltveggede folien dannet av rørformet film) i alminnelighet bestemt av spaltens åpning i kjernegripeprofilen. Når en ytterligere plastfolie er tilstede, kan det imidlertid være ønskelig å ha en øket avstand mellom de ytterste plastsjiktene. Dette kan bli tilveiebragt ved å benytte kjernedeler som rager gjennom spalten og strekker seg bort fra hverandre på begge sidene av åpningen langs kjernedelens lengde for således å presse den dobbeltveggede folies motsatte flater bort fra hverandre.

Det er mulig at den ytterligere, indre folien er festet til kjernedelene og en rørformet folie er trukket over begge kjernedelene. Enhver forskjell i folienes bredde blir tatt opp ved oppspenning av foliene ved hjelp av folienes elastisitet.

Den indre folien vil bli mer pålitelig fastholdt og varme-isolas j onselementet vil bli satt sammen lettere, dersom den ytterligere indre folien er skjøtt sammen ved de motsatte sidene til den rørformede folien, som danner det ytterste laget av varmeisolasjonselementet. I dette tilfelle kan foliene bli trukket samtidig over kjernedelene som ligger innenfor kjernegripeprofilene eller kjernedelene kan bli tatt inn i folienes kanter som ligger i kjernegripeprofilene.

En spesielt enkel og sikker forbindelse av foliene med hverandre kan bli tilveiebragt dersom den indre folien blir varmeforseglet med den rørformede folien.

Den indre foliens bredde kan være noe mindre enn den rørfor-mede foliens motsatte flaters bredde.

Når den indre folien blir strukket for å plassere den under spenning, må den rørformede filmen strekke seg rundt kjernedelen slik at den dobbeltveggede folies bredde må være noe større når den er under spenning. Da fleksible plastfolier har tilstrekkelig elastisitet, kan bredden til den indre folien og den dobbeltveggede folie være den samme. I dette tilfelle kan et tre-lags folie bli spesielt enkelt produsert ved å legge over hverandre tre plastfolier og varme-sveise eller på annen måte skjøte sammen de over-hverandre-lagte kanter. Foliene skjøtt sammen kan ha forskjellige styrker. Folier med forskjellig form, f. eks. som har ut-ragninger, kan bli benyttet. Bygningen ifølge foreliggende oppfinnelse er utført med innretning for frigjørbar fastholdelse av den kjernegripende profilen på bygningen i en stilling i hvilken den dobbeltveggede folien er under spenning. Ved festing av kjernegripeprofilen til bygningen tilstrekkelig langt borte for å plassere den dobbeltveggede folien under spenning, blir den dobbeltveggede folien trukket stramt for således å opprettholde et vesentlig konstant luftgap. Luftgapet forblir i det vesentlige konstant også dersom folien blir ødelagt på grunn av at luftgapet ikke er avhengig av opprettholdelse av et overtrykk. Ved egnet valg av åpnings-størrelse (eller kjernedelens størrelse dersom den strekker seg gjennom åpningen inn i mellomrommet på innsiden av den dobbeltveggede folien) kan avstanden mellom de to veggene til den dobbeltveggede folien bli opprettholdt ved en relativt liten verdi slik at konveksjonsstrømmene ikke danner et oppblåst element som i tilfelle av det tidligere beskrevne. Slike konveksjonsstrømmer svekker varmeisolasjonsegenskapene.

Ved å utføre i det minste en av de kjernegripende profilene frigjørbart festet til bygningen, kan spenningen på plastfolien bli fjernet ved å frigjøre profilen. Når plastfolien ikke lenger er under spenning, er det relativt enkelt å sette inn kjernedelen og plastfolien inn i profilen, eller å fjerne den. Alternativt kan kjernedelen bli satt inn i den kjernegripende profilen og plastfoliet ført over den. Bruken av stive kjerneelementer forenkler innsettingen og fjerningen av kjernedelene.

Innretning for frigjørbar holding av kjernegripeprofilen

på bygningen kan innbefatte en eller flere deler med kroker på kjernegripeinnretningen som er samvirkbar med korresponderende deler med kroker på bygningen.

Det er foretrukket å utføre bygningen med innretning for å bevege i det minste en kjernegripeprofil relativ til resten av bygningen fra en posisjon i hvilken den dobbeltveggede folien ikke er under spenning til en posisjon i hvilken den er under spenning. Innretning for å bevege kjernegripeprofilen relativ til bygningen kan således innbefatte en eller flere skruegjengede deler på kjernegripeprofilen som samvir ker med korresponderende skruegjengede deler festet på bygningen.

Alternativt, hvor varmeisolasjonselementet danner en del av et hellende tak, innbefatter innretninger for å bevege kjerne-gripeprof ilen til en posisjon i hvilken den dobbeltveggede filmen er under spenning, et forlenget element festet til den øverste kjernegripeprofilen, hvis forlengede element kan bli hevet vertikalt og festet i en stilling for således å plassere den dobbeltveggede filmen under spenning.

Den enkleste konstruksjonen blir tilveiebragt ved å fylle det mellomliggende mellomrommet mellom veggene med ordinær atmosfæreluft uten at det er nødvendig med noen anordning for å plassere det mellomliggende mellomrommet under overtrykk. Tilførsels- og uttømningsrør kan imidlertid også bli anbragt for føring av gass eller væske gjennom mellomrommet mellom folieveggene. Væske, oppløsninger eller gass kan således bli bragt inn i mellomrommet mellom folieveggene for å absorbere lys eller varme. For å øke absorbsjonen kunne egnede absorbenter, f. eks. kobbersalt, bli tilført vannet. I et drivhus kunne f. eks. vann, når der er en høy utendørs temperatur, bli ført gjennom det mellomliggende mellomrommet mellom folieveggene, som blir varmet opp, og således forhindre for stor oppvarming av det indre i drivhuset. Varmtvannet kunne så bli lagret ved å føre vannet gjennom en egnet krets, og dersom nødvendig, tjene til oppvarming av drivhuset eller for å varme vann benyttet for å vanne plantene. Istedetfor væske kunne man også benytte en varme-absorbent gass, slik som f. eks. CC^.

En ytterligere mulighet for å føre væske gjennom ville bestå i å tillate saltvann å strømme over den nedre folieveggen som er oppvarmet av solstråler slik at kondensert saltfritt vann ville slå seg ned på de øvre veggene som så kan bli ført bort. På denne måten ville avsaltet vann kunne bli produsert på en enkel måte.

Ved kjente elementer er denne typen av strømning av væske ikke mulig, da elementet har en uthulet eller putelignende form slik at væsken lett kunne bli samlet i de lavtliggende deler av folien. Som et resultat ville virkningen bli fremhevet spesielt på grunn av at folien er bevirket til å bukle seg ut enda mer på grunn av væskevekten inne i den. Innførselen og utførselen av væske ville dessuten bevirke nesten uoverstige-lige vanskeligheter.

Men innførsels- og utførselsrørledningen kan også ganske enkelt tjene til å føre ordinær luft gjennom det mellomliggende mellomrommet mellom plastikkrørets vegger for på denne måten å fjerne enhver film eller fuktighet eller uønsket vann-utsondring og således bevirke passasje av lys- og varmestrå-ling .

Spesielt enkle innførings- og utføringsrørledninger blir tilveiebragt ifølge foreliggende oppfinnelse ved å anordne pas-sasjen i kjernedelene, dvs. ved å ha kjernedeler i form av rør, utført med perforeringer og konstruert som tilførsels-og uttømningsrørledninger. Gassen eller væsken blir i dette tilfelle innført gjennom det rørformede kjernetverrsnittet, fordelt av disse over folieveggene og fjernet igjen fra andre rørformede kjernetverrsnitt.

De åpne kantesonene kan bli lukket ved sveising, klebing eller lignende forholdsregler.

For å forbedre virkningen i løpet av lyspasseringen og varme-strålingen eller for å bedre fordelingen av væske som føres over folieveggene eller blir tilført til de samme, kan folien være utført med ribber, relieffpreginger eller lignende.

Eksempler på oppfinnelsen skal nå bli beskrevet nedenfor på basis av fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen, med henvisning til medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en dobbel kjernegripeprofil som viser den ene ende av en dobbeltyegget plastfolie som omgir en kjernedel anbragt i profilen. Fig. 2 viser et tverrsnitt av en enkel kjernegripeprofil for

bruk ved foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3 viser et tverrsnitt av en annen form av en kjernegripe-prof il som viser en rørformet kjerne på plass. Fig. 4 viser hovedkonstruksjonen av et skur eller et drivhus ved hjelp av vegg og/eller takelementer ifølge oppfinnelsen med en utførelsesform av anordning for å plassere plastfolien under spenning. Fig. 5 viser en ytterligere utførelsesform av en anordning for frigjørbar fastholdelse av plastfolien under spenning.

Fig. 6 viser en modifikasjon av utførelsesformen vist på

fig. 5 .

Fig. 7 og 8 viser ytterligere utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse av anordninger for å bevege kjerne-gripeprof ilen for således å bringe plastfolien under spenning. Fig. 9 viser en utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse for avsalting av sjøvann.

<r>ig. 10 viser et tverrsnitt gjennom kanten av veggen og/eller takelement ifølge oppfinnelsen som har en ytterligere plastfolie.

•"ig. 11 viser et tverrsnitt gjennom kanten av en annen form av veggen og/eller takelement ifølge oppfinnelsen, som har

en ytterligere plastfolie.

På fig. 1 er vist en seksjon som kan benyttes for takelement ifølge oppfinnelsen. Denne seksjonen består av to hexagonale C-seksjoner 1, som er anordnet tilliggende hverandre for å oppta to rørformede fleksible plastfilmer 2. En slik fleksibel plastfilm 2 er festet i den venstre C-seksjonen 1 ved hjelp av en kjerneseksjon 3, som er rørformet eller stangformet. Kjer-neseksjonens 3 diameter er større enn C-seksjonens 1 åpningsbredde B. Plastrørets 2 motsatte kant, ikke vist på fig. 1, blir fastholdt på en tilsvarende måte. Når begge C-seksjonene 1 som fastholder plastrøret 2 blir fjernet fra hverandre blir plastrøret 2 satt under spenning slik at dens øvre og nedre vegger 2a og 2b har en avstand seg imellom som hovedsakelig korresponderer med C-seksjonens åpningsbredde B.

Naturligvis er det ikke nødvendig, som vist på fig. 1, å skjøte sammen to C-seksjoner 1 for to forskjellige filmrør. Isteden-for dette kan individuelle C-seksjoner 1 bli benyttet på en side eller begge sidene av plastrøret 2, som er vist f. eks. på figurene 2 og 3. C-seksjonen 1 på fig. 2 har et hexagonalt tverrsnitt som C-seksjonene på fig. 1. C-seksjonen på fig. 3 er på den annen side hovedsakelig rektangulær i tverrsnitt og er utført ved åpningskanten med bøyde legger 19, som berører filmen i stram forbindelse og er bøyd på en slik måte at ingen brudd forekommer i C-seksjonen også når folien er strukket.

C-seksjonens 1 kjerneseksjon 3 på fig. 3, ulik den på fig.1,

er rørformet.

Fig. 4 viser skissemessig formen av et skur, som har vegg og/ eller takelementer ifølge oppfinnelsen. I tilfellet hvor to takelementer vist på den høyre siden på fig. 2 blir ryggen 4 med de to C-seksjonene anordnet på den, som har formen som vist på fig. 1, senket i en slik grad at filmen 2 kan bli festet ved hjelp av kjerneseksjonene 3 inne i C-seksjonene på ryggen 4 og også til de ytre takskjegg 5a eller de midtre takskjegg 5b. Filmen blir så strukket ved å bevege ryggen 4, som vist på den venstre siden på fig. 4, tilsvarende ytterligere oppover. På lignende måte kan naturligvis også takskjegget 5b også bli først løftet for å strekke de to midtlere filmrørene 2 og etter innføringen av filmrørkantene inn i C-seksjonene kunne de bli senket. De to sidetakfilmrørene 2 ville da måtte bli strukket ved på egnet måte å forskyve takskjeggene 5a.

En alternativ utførelsesform for strekking av plastrøret 2 er vist på fig. 5. Ved denne fremgangsmåten er ryggen 4 med C-seksjonene anordnet på den fast festet, mens C-seksjonen 1a anordnet på takskjegget 5a med en forlengelse 6 med et krokformet tverrsnitt, som samvirker med en korresponderende krokformet strimmel 7 festet til takskjegget 5a. Etter at plast-røret 2 har blitt innført må filmen ifølge denne fremgangsmåten bli strukket ved å trekke seksjonen og så huke den krokformede forlengelse 6 inn i den krokformede strimmelen 7.

I stedet for en krokformet strimmel 7 kan flere parallelle krok-strimler 7z, 7b, 7c, bli anordnet som vist på fig. 6.

Ved denne fremgangsmåten kan det imidlertid under visse omsten-digheter være nødvendig å benytte ehforholdsvis kraft for å strekke filmen for krok-samvirkingen. Av denne grunn kan man anordne det slik at den mobile C-seksjonen 1a kan bli beveget bort ved hjelp av skruer fra den motsatte C-seksjonen for på denne måten å strekke filmen 2.

Eksmpler på slik festing er vist på fig. 7 og 8. Den rørfor-mede filmen 2 blir fastholdt med en kjerneseksjon 3 i en C-seksjon 1 som er festet ved hjelp av skruer eller bolter 15

og muttere 16 til rennen 17 og fastklemt mot den. Rennen er festet ved hjelp av festeinnretninger slik som skruer eller lignende, ikke vist, til takkonstruksjonen betegnet med 18.

Ved hjelp av skruene eller boltene 15 blir takskjegg-C-seksjonen 1 således trukket mot den tilsvarende formede rennen, mens den doble C-seksjonen (utførelsesform av fig. 1) blir festet på ryggen. Utførelsesformen med rennen og den sta-sjonære C-seksjonen på ryggen gjør det mulig å utføre en enkel isolering i disse metallbroene ved å tilføre et isolerende materiale på det indre av skuret.

Denne eller andre spenningsanordninger ville altså måtte bli benyttet ved eksempelet på fig. 4, hvor plastrørene 2 er inn-satt mellom en C-seksjon i takskjegget 5a og en ytterligere C-seksjon 1b, som er anordnet i nærheten av gulvet.

Ved alle disse utførelsesformene kan relativt vegg og/eller takelementer av stor utstrekning bli fremstilt. Lengder på 25 m og bredder på 3 eller 4 m kan bli .tilveiebragt uten noe problem. C-seksjonens åpningsbredde B og siden avstanden mellom veggene 2a, 2b og filmrøret 2 i strukket tilstand kan være omkring 2,5 cm, mens diameteren til den stangformede eller rør-formede kjerneseksjonen 3 kan være omkring 3,5 cm. Naturligvis er også andre dimensjoner mulige.

På tegningene er i hvert tilfelle kun to av fire kanter av film-røret lukket og festet ved hjelp av C-seksjonene. Det er naturligvis også mulig å anordne en kjerneseksjon på de to andre kantene og kombinere dem med de to andre kjerneseksjonene. Sistnevnte kjerneseksjon må da imidlertid ha en variabel lengde som kan bli tilveiebragt ved å benytte en kjerneseksjon som består av stenger som kan bli glidemessig ført inn og ut av hverandre på en teleskopaktig måte, eller som gjør det mulig å bøye dem parallellt med rørfilmen bort fra kanten. Filmen blir så sveiset på utsiden av denne sistnevnte kjerneseksjonen. Så blir C-seksjonene vist på tegningene beveget ytterligere bort fra hverandre idet kjerneseksjonen forløper vertikalt i forhold til disse C-seksjonene som øker deres lengde. Disse kjerneseksjonene kan bli tilpasset de andre C-seksjonene slik at filmrøret som nå er tettet på alle sidene blir bibeholdt på alle fire sidene av C-seksjonen.

På fig. 9 er vist en ytterligere utførelsesform av et element ifølge foreliggende oppfinnelse, med hvilket det er mulig å avsalte sjøvann. Ved denne utførelsesformen er kjerneseksjonene 3a og 3b konstruert som rør som er anordnet i C-seksjonene 1 som har formen vist på fig. 3. Den øvre kjerneseksjonen 3a er utført med hull 8, gjennom hvilke sjøvannet innført i den rørformede kjerneseksjonen 3a føres bort via den hellede nedre filmrørveggen 2a. Det indre mellomrommet av den nedre kjerneseksjonen 3b blir underdelt av en delevegg 9 i et nedre indre mellomrom 10 og et øvre indre mellomrom 11, som er forbundet med åpningene 12 og 13 med det mellomliggende mellomrommet mellom filmveggene 2a og 2b. Sjøvannet som blir ført bort via den nedre filmveggen 2a trenger gjennom den nedre åpningen 12 inn i det indre mellomrommet 10 til kjerneseksjonen 3b og føres bort via dette indre mellomrommet. Vann som kondenserer på den øvre filmveggen 2b går inn i en mottagelsesrenne 14, anordnet på utsiden av den nedre kjerneseksjonen 3b bortimot ved den mellomliggende veggs 9 høyde og føres så gjennom hul-lene 13 inn i det indre mellomrommet 11 til kjerneseksjonen 3b, hvorfra det blir ført bort. Ved hjelp av ribber eller pregninger i filmveggene, ikke vist på tegningene, kan man :sørge for at saltvannet føres bort mer eller mindre jevnt via .filmveggene eller en større sjikt-høyde med absorbsjonsvæske blir gjort mulig for på denne måten å øke virkningsgraden.

Med denne utførelsesformen av oppfinnelsen er det også mulig

å tilveiebringe midlertidig belegg på overflaten av den nedre filmen 2a ved å føre en væskebelegg-sammensetning som inneholder oppløsning over den øvre perforerte kjerneseksjonen 3a og trekke ut oppløsningen i fordampet form gjennom det øvre indre mellomrommet 11 til den nedre kjerneseksjonen 3b inntil en klebende film har blitt tilveiebragt på overflaten. Dersom den klebende filmen skal bli fjernet igjen, må oppløsning bli tilført via den øvre kjerneseksjonen 3a som igjen fjerner filmen fra overflaten.

Ved utførelsesformen vist på fig. 10 er en kjernegripende innretning bestående av en C-profil 1 fastgjort til en vegg, en understøttelse eller annet bygningselement. Kjernen er anbragt inne i C-profilen og består av to deler 3a, 3b, som hver har

et i hovedsaken halvsirkulært tverrsnitt.

Den øvre kjernedelen 3a har et spor 4 som samvirker med en korresponderende utraging i den nedre kjernedelen 3b. Denne forhindrer ikke bare kun relativ forskyvning av de to kjernedelene, men fastholder den midtre filmen mer sikkert fast, noe som er enda viktigere. Folieanordningen består av tre folier som er varmeforseglet sammen ved 6. Den midtre folien 7 er mellom de to kjernedelene 3a og 3b. Den øvre folien 8

er anbragt rundt den nedre kjernedelen 3b. Når foliene blir utsatt for spenning blir avstanden mellom foliene 8 og 9 (som sammen danner en dobbelvegget rørformet folie) bestemt av åp-ningens bredde eller spalte i C-profilen 1. Samtidig presser spenningen på disse foliene 8 og 9 kjernedelene 3a og 3b sammen slik at den midtlere folien 7 blir fastholdt mellom disse kjernedelene.

Ved utførelsesformen på fig. 11 har de to kjernedelene 1 3a og •13b flate kon taktover f later , som innbefatter kontaktoverf låtene mellom delene 10 som rager gjennom spalten i C-profilen. Disse delene 10 forløper utover fra spalten. På grunn av at de ytre foliene 8 og 9 føres over delene 10 blir avstanden mellom foliene øket.

Kjernedelene 13a og 13b har hulrom 14 og hull 15 gjennom hvilke væske og/eller gass kan bli ført inn, eller trukket ut fra mellomrommet mellom foliene.

Claims (17)

1 Bygning utført med en varmeisolerende vegg og/eller takelement som innbefatter et rør av en fleksibel plastfolie som er strukket utover for å danne en dobbeltvegget folie av kjerneelementene som ligger inne i røret, hvis kjerneelementer er fastholdt inne i de motsatte kjernegripende profilene, som hver er utført med en spalte gjennom hvilken den dobbeltveggede folien føres for å omgi kjerneelementet, karakterisert ved at kjerneelementet ,er stivt og at innretninger er tilveiebragt for fri-gjørbar fastholdelse av i det minste en kjernegripende profil på bygningen i en stilling i hvilken den dobbeltveggede folien er under spenning.

2. Bygning ifølge krav 1, karakterisert ved at plastfolien er gjennomskinnelig. •;

3. Bygning ifølge krav 1 , karakterisert .ved at plastfolien består av et materiale som absorberer eller reflekterer lys og toppstråling med i det minste visse bølgelengder.

4. En bygning ifølge hvilket som helst et av de foregående kravene, karakterisert ved ,at en del av kjerneelementet forløper gjennom åpningen inn i mellomrommet mellom motsatte flater til den dobbeltveggede plastfolien og er av en slik størrelse at avstanden mellom de motsatte flatene er større enn spaltens bredde.

5. Bygning ifølge hvilket som helst et av de foregående kravene, karakterisert ved at hvert kjerneelement innbefatter to kjernedeler og en ytterligere plastfolie som forlø per mellom kjerneelementene og blir fastholdt ved hver side mellom to kjernedeler. "

6. Bygning ifølge krav 5, karakterisert ved at kjernedelene er således dimensjonert at hver del inne i kjernegripeprofilen har et tverrsnitt større enn spaltens bredde i kjernegripeprofilen.

7. Bygning ifølge hvilket som helst et av kravene 5 og 6, karakterisert ved at kjerndelene er utført ved deres kontaktoverflater med felles samvirkende spor og utrag-ninger.

8. Bygning ifølge hvilket som helst et av kravene 5 og 6, karakterisert ved at kontaktoverflåtene er glatte.

9. Bygning ifølge hvilket som helst et av kravene 5 eller 6, karakterisert ved at kjernedelene er anordnet speilsymmetrisk i forhold til hverandre.

10. Bygning ifølge krav 4 og hvilket som helst et av kravene 5 til 9, karakterisert ved at kjernedelene har en del som forløper gjennom spalten i kjernegripeprofilen og utvides utover slik at avstanden mellom de ytterste plast-folieoverflåtene er større enn spaltebredden.

11. Bygning ifølge hvilket som helst et av kravene 5 til 9, karakterisert ved at den ytterligere fleksible plastfolien er forbundet ved den motsatte side med den rørfor-mede folien.

12. Bygning ifølge krav 11, karakterisert ved at den ytterligere filmen er varmeforseglet til den rørformede folien.

13. Bygning ifølge hvilket som helst et av de foregående kravene, karakterisert ved at innretninger er anbragt for å bevege i det minste en kjernegripeprofil relativt til den øvrige bygningen fra en posisjon i hvilken den dobbeltveggede folien ikke er under spenning til en posi sjon i hvilken den er under spenning.

14. Bygning ifølge hvilket som helst et av de foregående kravene, karakterisert ved at tilførsels-og uttømningsrør er anordnet for føring av gass eller væske gjennom mellomrommet mellom plastveggene.

15. Bygning ifølge hvilket som helst et av de foregående kravene, karakterisert ved at kjernelementene inneholder føringer og er utført med perforeringer for således å virke som tilførsels- og uttømningsrør.

16. Bygning ifølge hvilket som helst et av de foregående kravene, karakterisert ved at mellomrommet mellom plastveggene er tettet ved å forbinde ikke-lukkede kanter ved varmeforsegling eller lignende.

17. Bygning ifølge hvilket som helst et av de foregående kravene, karakterisert ved at plastfolien er utført med pregninger, ribber eller lignende.