NO871180L - Undertak. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et undertak for et hellende yttertak og omfatter et fuktighetsaborberende skikt.

Det er velkjent å anordne undertak under hellende yttertak, så som tak med taksten, skifer og asbestsement-sten. Hovedfunksjonen for slike undertak er å forhindre at fuktighet skal kunne trenge gjennom yttertaket gjennom de uunngåelige åpninger i dette i tilfellet av kraftige regnfall eller fokksne og derved gjøre skade på bygningen. Foreliggende undertak består vanligvis av armerte plast-filmer som både er vannugjennomtrengelige og har høy diffusjonsmotstand. Imidlertid medfører bruk av slike undertak det problem at i vintermånedene har vanndamp en tendens til å kondensere på undersiden av undertaket i slike mengder at store skader kan oppstå. For å forhindre slik skade er det vanligvis nødvendig at loftet ventileres på effektiv måte. Imidlertid er dette ikke alltid mulig i praksis .

Dersom loftet er omdannet til boligformål eller dersom himlingen under undertaket strekker seg parallelt med takflaten, må rommet mellom undertaket og slike rom eller himlingen varmeisoleres.

For å forhindre dannelsen av kondensat på undertaket er det vanligvis nødvendig å tilveiebringe en dampsperre på undersiden av isolasjonen og mellom undertaket og isolasjonen å tilveiebringe et rom på f.eks. 4 cm som kan ventileres til atmosfæren.

I praksis har det vist seg vanskelig å unngå dannelse av kondens på undertaket fordi dampsperren på undersiden av isolasjonen vanligvis ikke kan gjøres tilstrekkelig lufttett til å forhindre at fuktig luft migrerer fra de underliggende rom til takkonstruksjonen og danner kondens på undertaket.

Siden undertaket vanligvis henger ned mellom tak-bjelkene og har en tendens til å kontakte isolasjons-skiktet i større eller mindre soner, oppnås ikke det nød-vendige ventilasjonsrom mellom oversiden av isolasjonen og undertaket.

For å redusere risikoen for fuktighetsskader på grunn av kondens på undertaket, blir sistnevnte ofte laget av et materiale som har en viss fuktighetsabsorberende evne og lav diffusjonsmotstand, slik at absorbert kondens kan diffundere gjennom undertaket til rommet mellom yttertaket og undertaket, hvilket rom vanligvis er effektivt ventilert til atmosfæren. Selv i tilfeller hvor diffusjonsmotstanden av undertaket er lav, vil hastigheten som den oppsamlede kondens diffunderer gjennom undertaket med være relativt lav. Dette skyldes det faktum at de tynne filmer som undertaket vanligvis er laget av, har ubetydelig varmemotstand sammenlignet med den totale varmemotstand som takkonstruksjonen oppviser.

I det godt ventilerte rom mellom oversiden av undertaket og undersiden av yttertaket vil den relative fuktighet være den samme som i den frie luft, og vil vanligvis være nær 100% i vintermånedene. Siden temperaturen på den fuktige underside av undertaket vil være lik temperaturen på oversiden av dette, vil det ikke være noen partiell trykkdifferanse til å tvinge den oppsamlede kondens gjennom undertaket. Derfor vil kondensen forbli i undertaket inntil f.eks. solskinn på taket vil tvinge den tilbake gjennom isolasjonen til dampsperren på undersiden av isolasjonen, hvor den vil kondensere og forårsake drypping fra himlingen. Lav diffusjonsmotstand kan også forårsake såkalt sommerkondens. Sommerkondens oppstår når takbelegget er blitt fuktet av regn og har absorbert fuktighet og fuktigheten under påvirkning av sollys tvinges inn i undertaket og den underliggende varmeisolasjon og kondenseres mot den- relativt kjølige dampsperre, hvor den kan bevirke fuktighetsskader og føre til drypping fra himlingen.

Det er også velkjent å lage undertak av fiber-materialer, hvilke undertak har en overside belagt med et hovedsakelig vannugjennomtrengelig asfaltskikt. Bruk av et slikt undertak kan også føre til kondensdannelse på dettes underside, og kondens som dannes på denne måte kan ikke trenge gjennom asfaltskiktet på oversiden av

undertaket.

Et ideelt undertak burde ha følgende egenskaper: Det burde være ugjennomtrengelig for vann som strømmer langs oversiden av undertaket, det burde ha tilstrekkelig høy diffusjonsmotstand til å forhindre sommerkondens, og det burde være i stand til å absorbere kondens på sin underside og la kondensen migrere til sin overside, hvor den bør være i stand til å fordampe.

Dersom undertaket har disse egenskaper, vil det ikke skape de ovennevnte kondensproblemer, og rommet mellom varmeisolasjonen og undertaket kan elimineres eller benyttes til å øke takets tykkelse.

Undertaket ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat begge sider av det fuktighetsabsorberende skikt omfatter adskilte, hovedsakelig horisontale, sterkt diffusjonsmotstandsdyktige soner, hvilke sterkt diffusjonsmotstandsdyktige soner på oversiden av det fuktabsorberende skikt delvis overlapper de diffusjonsmotstandsdyktige soner på undersiden og er vanntett forbundet med de diffusjons-motstandsdykige soner på undersiden ved deres øvre kanter.

De sterkt diffusjonsmotstandsdyktige soner består fortrinnsvis av strimler av plastfilm som er festet til det fuktabsorberende skikt, og oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til et fuktabsorberende skikt belagt med slike strimler av plastfilm. Imidlertid skal det bemerkes at ovennevnte soner også kan anordnes på en forskjellig måte, f.eks. ved å påføre tette striper av maling på det fuktabsorberende skikt.

Undertaket ifølge oppfinnelsen forhindrer vann som strømmer ned langs undertaket og som delvis absorberes av det fuktabsorberende skikt i å dryppe gjennom undertaket. Videre tillater det kondens som er dannet på undersiden av undertaket å bli absorbert i det fuktabsorberende skikt, fra hvilket den kan migrere til de ytre frie soner av det fuktabsorberende skikt og fordampe. Således er ovennevnte fuktskader som kan skje i vintermånedene eliminert.

Undertaket ifølge oppfinnelsen forhindrer også ovennevnte sommerkondens fordi de delvis overlappende strimler og det mellomliggende fuktabsorberende skikt gir en slik høy total dampdiffusjonsmotstand at fuktighet ikke kan tvinges gjennom undertaket under påvirkning av sollys.

Bredden av strimlene er f.eks. ca. 7 cm, og avstanden mellom strimlene er fortrinnsvis ca. 4 cm. Strimlene på overflaten av yttertaket kan være plassert på en slik måte at de overlapper strimlene på undersiden med 1-3 cm. Slik overlapping gir en egnet dampdiffusjonsmotstand .

Når strimlene består av en tynn plastfilm, kan disse fortrinnsvis ha en vekt på 15 - 25 g/m<2>og fortrinnsvis bestå av polyetylen, polypropylen e.l.

Det fuktabsorberende skikt består fortrinnsvis av syntetiske fibre, så som polypropylenfibre eller glass-fibre, og skiktet har fortrinnsvis en tykkelse som til-svarer en vekt på 100 - 200 g/m2 .

De vanntette forbindelser mellom strimlene på mot-stående sider av det fuktabsorberende skikt er fortrinnsvis tilveiebragt ved sveising gjennom det fuktabsorberende skikt.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningen, som viser et vertikalt snitt gjennom et undertak ifølge oppfinnelsen i forstørret måle-stokk.

På tegningen betegner 1 et fuktabsorberende skikt som består av syntetiske plastfibre. Begge sider av skiktet er belagt med strimler 2, 3 av plastfilm. Filmstrimlene 2 på oversiden av undertaket er ved sine overkanter forbundet med filmstrimlene 3 på undersiden ved hjelp av sveisesømnter 4.

Piler 5 angir hvorledes kondens som dannes på undersiden av undertaket beveger seg mot de ubelagte soner på oversiden, hvor den fordamper.

Claims (3)

1. Undertak for et hellende yttertak, omfattende et fuktabsorberende skikt, karakterisert ved at begge sider av det fuktabsorberende skikt omfatter adskilte, hovedsakelig horisontale, sterkt diffusjonsmotstandsdyktige soner, hvilke diffusjonsmotstandsdyktige soner på oversiden av det fuktabsorberende skikt delvis overlapper diffusjonsmotstandsdyktige soner på undersiden og er vanntett forbundet med de diffusjonsmotstandsdyktige soner på undersiden ved sine overkanter.

2. Undertak ifølge krav 1, karakterisert ved at begge sider av det fuktabsorberende skikt er belagt med adskilte strimler av en plastfilm.

3. Undertak ifølge krav 2, karakterisert ved at plastfilmstrimlene på oversiden er forbundet med plastfilmstrimlene på undersiden ved hjelp av sveisesømmer .