NO803706L - Fremgangsmaate og system til behandling av blod. - Google Patents

Description

j

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte.og i

et system til medisinsk behandling av det menneskelige legeme; nærmere bestemt en fremgangsmåte og et system for anvendelse!I

ved behandling av blodforrådet hos et menneske med det formål r j å redusere den funksjonerende lymfosyttpopulasjon i blodforrådet

hos et slikt menneske. li

I flere meget vesentlige sykdommer hos mennesker, inklusive visse former for leukemi,øker populasjonen av visse typer ;!

leukocytter, som særlig omfatter lymfosytter, uforholdsmessig, sammenliknet med de andre populasjoner av kjerneceller i vanlig blod. Selv om den høye populasjon av slike lymfosytter represen-terer et resultat av, mer enn den underliggende årsak til syk-dommen, bringer den overdrevent store lymfosyttpopulasjon direkte skadelige virkninger på pasienten dersom det ikke tas forholds-regler for å redusere den. Det utvikler seg således hurtig komplikasjoner som svekker funksjonen hos kroppsorganer, og eventuelt oppstår det en livstruende situasjon.

Det vil også forstås at overdrevet økning i lymfosyttpopulasjonen i blodforrådet kan opptre ved andre sykdommer hos mennesker i tillegg til lymfosyttleukerni. Således kan f. eks.

slike resultater ha som følge alvorlige allergiske reaksjoner overfor administrerte) midler, såsom legemidler eller liknende, eller i mange andre sykdommer forårsaket av lymfosytter.

I tillegg til utviklingen i årenes løp av farmasøytika

og liknende som ikke spesifikt kan redusere lymfosyttpopulasjonen, f.eks. ved forandring av den underliggende dannelseshastighetj for samme, er det blitt benyttet;forskjellige metoder fra tid ■

til annen i et forsøk på å direkte angripe problemet, f.eks. ved mekanisk fjerning av slike lymfosytter fra blodforrådet. | Det er således f.eks. kjent å lede blodforrådet gjennom en kontinuerlig sentrifuge hvor man forsøker å fjerne lymfosytter

! • ; ( selektivt for å redusere populasjonen av lymfosyttene i blodfpir- \ rådet som behandles. Vanligvis har imidlertid denne fremgangsj-j j 1

måte en tendens til å være meget ineffektiv, delvis på grunn av

at • densitetsforskjellene mellom blodfraksjonene som inneholder

de uønskete lymfosytter og fraksjoner som'inneholder ønskete<1>blodbestanddeler er tilstrekkelig til å sikre at høye prosent-j andeler av de førstnevnte fjernes mens høye andeler av de sistj-nevnte beholdes.

Det er også kjent å behandle sykdommer som leukemi med elektromagnetisk bestråling med høy energi, f.eks. i røntgen-stråleområdet. Selv om slik behandling ofte rettes mot indre kroppsorganer hvor blodcellene dannes, er det også kjent å bestråle blodforrådet med røntgenstråler på et punkt utenfor kroppen (blodet er først blitt tatt ut) , hvorved bestrålingen ikke faller direkte på kroppen eller indre organer i denne. Selv om denne fremgangsmåte er kraftig virkende er den tilfeldig ved at den sterkt nedbrytende energi i tillegg til å ødelegge uønskete celler gjør ubrukbare eller ødelegger bestanddeler i blodet som det er ønskelig at forblir i vital status.

I mange år har det vært kjjent at visse heterocykliske furokumariner har fotoaktive egenskaper som gjør dem anvend-

bare i behandlingen av visse sykdommer hos mennesker. Et betyd-ningsfullt eksempel på dette forekommer i visse metoder som. er j \\'.\

I ■ rr'

rapportert i den senere tid for behandling av psoriasis.

i

Nevnte fotoaktive forbindelser er hovedsakelig medlemmer

av en gruppe kumarinderivater som vanligvis benevnes "psoralenér" ,, hvor basismedlemmet er den "fotoaktive" forbindelse psoralen

som har strukturen:

i

j i De øvrige forbindelser av interesse for den foreliggende j forbindelse er a) derivater av psoralen, dvs. med strukturen

(1) , samt b) andre, stoffer som reagerer på UVA (som vil bli .i j'

diskutert mer detaljert nedenfor). Men ifølge akseptert termino-logi når ! det gjeldeI r nomenklaturen på det relevante kjemiske<I>■ område vil betegnelsen "psoralen" eller "en psoralen" bli benyttet

på steder hvor det i beskrivelsen henvises til visse derivater med strukturen (1), som omfatter "psoralen" med deres aksep- .

terte navn, såsom 8-metoksypsoralen, 5-metoksypsoralen, etc.

I en artikkel i New EnglanjdJournal of Medicine, vol. 291,

nr. 23, 5. desember 19 74, rapporterer således John A. Parrishj

Mav .D8. -meet toakl syepn sofrraemlegn ang(s8m-MåOtPe ) sotm i li omen faptatesr ienort a■ sl om admdeinreisttterer rbinegha.nI | d1-

les ved eksponering for en kildej med høyintensiv, langbølget j

i i i ultrafiolett lys, dvs. en ultrafiolett bestråling i UVA-bølge.7 !> lengdeområdet, fortrinnsvis i bølgelengdeområdet mellom 3200. J

og 4000 Ångstrøm, med en toppemisjon ved ca. 3650 Ångstrøm. j i Denne meget vellykkete behandling bedømmes til å være effektiv

ved at den avbryter sykdomsprosessen ved psoriasis, en forstyr-relse som er kjennetegnet ved akselerert cellesyklus og has- ; !

1 tighet for DNA-dannelse. Behandlingen funksjonerer ved at den inhiberer DNA-dannelse ved dannelse av C-4-cykloaddisjons-produkter mellom pyrimidinbasene i nukleinsyrene og psoralen-molekylet. Idet 5, 6-dobbeltbindingen i pyrimidin kan foto-reagere med psoralenmoleky let, enten med 3 , 4-dobbeltbindingen..

i pyronringen eller med 4',5<1->dobbeltbindingen i furanringen, i! er to typer fotoaddukter mulige. Følgelig muliggjøres dannelse av fotoutløste DNAftverrbindinger.

I 1 denne behandlingssekvens som således benyttes i behand-li 'It lingen åj v psoriasis 1 er det blitt vanlig å anbringe pasienten i I'. i\etter administreringen av psoralen i en lyskasse eller i andre omgivelser hvor høyintensiv belysning utføres. Forskere er blitt

<1>I!I i oppmerksomme på at en bivirkning som skyldes behandlingen kan|

i

være nedbrytning til sine tider av visse blodkjerneceller. j Undersøkelser synes å vise at disse resultater oppstår på grunn

av at den innfallende UV-bestråling har tilstrekkelig pene- j trerende kraft til å frembringe noe binding mellom psoralenet

som er innført i blodstrømmen og nukleinsyren i blodkjerne-cellene, såsom lymfosyttene. Følgelig påvirkes stoffskifteprosessene for slike modifiserte lymfosytter ufordelaktig.

Denne type fenomen er studert in vitro, og er blant annet rapportert i en artikkel av G. Lischka et al, Archives for Dermatological Research, vol. 259, 1977, p. 293-298. Av interesse for den foreliggende oppfinnelse er at det rapporterte fenomen ansees som en uønsket bivirkning som er forbundet med de gunstige resultater som ellers er oppnådd under behandlingen av psoriasis.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det frembrakt en fremgangsmåte og et system som muliggjør sikker og effektiv minskning av den funksjonerende lymfosyttpopulasjon i blodforrådet hos et menneske. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tas blod som har behov for slik behandling ut av mennesket og. bestråles medUVA-bestråling i et foretrukket bølgelengdeområde pa fra 3200 til 4000 Ångstrøm i nærvær av fra 1 nanogram til ;| 100 mikrogram pr. ml blod av et oppløst psoralen av den type.i. j som er i stand til: å danne fotoaddukter med DNA, for derved å' danne kovalent binding mellom psoralenet og nukleinsyren i ' i| lymfosyttene som er til stede i blodet. Nukleinsyren forandres, ij derved slik at den inhiberer stoffskifteprosessene for lymfo-j syttene, hvoretter det bestrålte blod føres tilbake til men- j i nesket.

Det uttatte blod kan behandles satsvis, men fortrinnsvis dannes det en strøm utenfor kroppen og føres gjennom en behandlingsstasjon hvor bestrålingen utføres. En slik behandlings-stasjon kan ha form av en langstrakt, flat, rørformet kanal

hvis vegger er stort sett transparente for den innfallende langbølge-UV-energi (UVA) som anvendes for å aktivere psoralenet. Typiske bestrålingsdoser er fra 0,1 til 100 J pr. cm 2 blodover-flate når fremgangsmåten utføres på kontinuerlig eller diskon-tinuerlig basis, og typiske strømningshastigheter gjennom be-j strålingsstasjonen kan ligge i området fra 10 til 75 ml/min.

Etter behandlingen kan hele satsen, eller bestrålt strøm<i>

av omledet blod, føres tilbake til pasienten med samtlige blodbestanddeler intakte. Men lymfosyttene har som følge av behandlingen blitt forandret slik at deres stoffskiftefunksjon svekkes i hurtig, og særlig evnen til å deles, med den følge at nedbrytning av de svekkete lymfosytter opptrer hurtig. Dessuten har' svekning og nedbrytning tendens til å være selektiv i visse sykdommer såsom leukemi, mot de celler som helst skal reduseres,

som følge av at det er slike celler som gjennomgår de mest intense stoffskifteaktiviteter til å begynne med, hvorved de er de celler som er, mest utsatt for uførhet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Et foretrukket psoralen for anvendelse ved fremgangsmåten , : ifølge oppfinnelsen er 8-metoksypsoralen (8-MOP, også kjent som j metoksalen). Andre fotoaktive psoralener som er anvendbare for utførelse av oppfinnelsen omfatter psoralen selv, dvs. strukturen

; I : i (1), og 4,5<1>,8-trimetylpsoralen. Mindre foretrukne, men likevel anvendbare fotoaktive psoralener for anvendelse i oppfinnelsen omfatter 5-metoksypsoralen, 4-metylpsoralen, 4,4-dimetylpsoralen, 4,5'-dimetylpsoralen samt 4',8-dimetylpsoralen.

Ytterligere diskusjon av disse fotoaktive psoralener kan finnes i den veiledende artikkel med tittelen Photobiology and Photochemistry of Furocoumarins (Psoralens) av M.A. Pathak et al, en artikkel som opptrer som kapittel 22 i arbeidet Sunlight and Man, som er utgitt av Thomas B. Fitzpatrick et al, Universitylof Tokyo Press, 1974. I denne artikkel er det angitt (noe somj passer for den foreliggende oppfinnelse) at de mest effektive; ! fotoaktive psoralener omfatter forbindelsen psoralen selv, ' dvs. strukturen (1), og derivater av strukturen (1) hvor metyl-

! i 1 eller metoksygrupper er substituert i én eller flere av 4,4',5'- i og 8-stillingene, som f.eks. i ovennevnte 8-MOP, som har strukturen: i i

<;>samt 4-, 5'-, 8-trimetylpsoralen som har strukturen:

I i

Som nevnt ovenfor ansees dje reaktive stillinger i nukleinsyrene å være pyrimidinbasene, o|i g det antas a!1t den fotoinduserté i reaksjon ifølge oppfinnelsen omfatter det aktiverte psoralen ; |; , og én eller flere av pyrimidinba|sene som vanligvis finnes i

nukleinsyrene, såsom tymin, cytosin, uracil eller liknende. Dé1 t finner sted en c4-cykloaddisjon. Pyrimidinbasene reagerer alltid

med deres 5, 6-dobbeltbinding, mens psora|enene kan reagere enten med deres 3, 4-dpbbeltbinding eller med deres 4', 5'-dobbelt-' binding. Følgelig I kan det oppnås to typer fotoaddukter. Denne I\ evne til å danne j bindinger på to steder i den lineare psoralen- 1 struktur gjør det mulig for strukturen ved fotoaktivering å ' forbinde seg medj én pyrimidinbase eller med to pyrimidinbaser som reagerer med; begge reaktive dobbeltbindinger i psoralen-, strukturen. Når denne doble binding inntrer, kan fornetning oppnås mellom de to tråder av DNA, som er særlig effektive når det gjelder inhibering av stoffskiftefunksjonene hos de til-hørende k jerneceller , såsom lymfosyttene. c

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til den medfølgende tegning, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk flytskjema som viser en foretrukket utførelsesform av et system som arbeider ifølge oppfinnelsen .

Fig'. 2 viser et skjematisk; oppriss av bestrålingsstasjonen

i systemet i fig. 1. \

Fig. 3 viser et planriss, skjematisk i natur, av en utførel-sesform av bestrålingsstasjonen i fig. 2. Fig. 4 og 5 viser tverrsnitt etter henholdsvis linjen 4-4; og linjen 5-5 i fig. 3, og vise^ utforminger av strømnings-kanalen og utløpskanalen for anordningen i fig. 3. •' J' Fig. 1 viser et skjematisk diagram av et system 10 ifølge oppfinnelsen. Med unntagelse av bestrålingsstasjonen er hoved-mengden av komponentene i systemet 10 konvensjonelle og i og for seg kjente, og følgelig ansees det ikke for hensiktsmessig eller nødvendig å beskrive disse i detalj.

Som antydet i figuren kan blod i begynnelsen føres ut av

et menneske, som ved 12. Typisk føres blodet ut via en givernål som f.eks. kan være anbrakt i den høyre vene ovenfor albuen. ,

I fig. 1 er det antatt at behandlingen av blod ifølge oppfinnelsen utføres kontinuerlig, dvs. at for formålene med den etterfølgende diskusjon kan strømmen betraktes som kontinuerlig fra utføringen ved 12 til den endelige tilbakeføring av blodet til mennesket ved 14. Denne tilbakeføring 14 utføres typisk via en resipientnål som er anbrakt i den venstre vene ovenfor albuen.<1>Når strømmen faktisk er kontinuerlig på denne måte er en typiék blodstrøm som er anvendbar for utøvelse av oppfinnelsen i om-, rådet fra 10 til 75 ml/min, hvor et mer foretrukket område er i.

i i

fra 40 til 50 ml/min. De antydete strømningshastigheter oppnås ved hjelp av en pumpe 16, som er anordnet i blodstrømmen utenfor kroppen ved 18, og kan være en av flere typerj pumper som anvendes; for blodstrømbehandlingsformål, såsom de pumpeI r som er tilgjeng' e'-;il lige fra Haemonetics Corp. under modellbetegnelsen 30.

Som kjent på området innfares fortrinnsvis antikoagulerings-j midler i blodstrømmen utenfor kroppen, ved 20, dvs. nær det punkt<1>hvor blodet føres ut. Slike antikoagulerende midler kan omfatte løsninger av citrat av dekstrose og/eller av heparin eller av \ ' andre kjente stoffer som er anvendbare for dette formål. i '

En okkludert veneføler 22 er fortrinnsvis anordnet i strøm-men 18, med formål som er kjent på området. En slik føler omfatter hovedsakelig et reservoar eller buffervolum hvis formål | ; er å hindre eller inhibere dannelse eller fortsatt eksistens •■: i av bobler i blodstrømmen.

Ifølge en foretrukket måte å utføre oppfinnelsen på til-settes det fotoaktive psoralen fortrinnsvis til blodet fra mennesket utenfor mennesket og kan således som vist i systemet 10 i fig. 1 tilføres til blodstrømmen nedstrøms for pumpen 16

og like oppstrøms for der hvor blodet kommer inn i bestrålingsstasjonen 24.

Som nevnt ovenfor er det foretrukne psoralen som anvendes

ved fremi gangsmåten] ifølge oppfinnelsen 8-metoksypsoralen (8-MO! Pi )' .|i Som også nevnt er andre fotoaktive psoralener som er beskreve! t: l: i ;ii ovenfor også anvendbare ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsenJ

i

Den grunnleggende teknikk som anvendes for innføring av psora-i lenet er å løse dette i en isotonisk løsning som deretter injiseres direkte inn i blodstrømmen ved 26. Psoralenet inn-., føres med en hastighet som er avhengig av blodstrømshastigheten for å oppnå en konsentrasjon i blodet, som deretter føres til bestrålingsstasjonen 24, på fra 1 nanogram til 100 mikrogram oppløst psoralen pr. ml blod.

I denne forbindelse skal det forstås at hovedformålet med operasjonene som er beskrevet så -langt er å oppnå den ønskete oppløste konsentrasjon av det fotoaktive psoralen før innføringen av blodet i bestrålingsstasjonen. Ifølge et trekk ved oppfinnelsen vil det derfor forstås at den fotoaktive forbindelse ikke nød- j vendigvis må innføres direkte ved injeksjon i blodstrømmen 18 y utenfor kroppen. Det er også akseptabelt å oppnå den ønskete psoralenkonsentrasjon ved oral eller annen administrering av ,j forbindelsen direkte til pasienten.

Faktisk er det slik at i de tilfeller av kjente metoder som er diskutert ovenfor, hvor 8-MOP er anvendt ved behandling^ av psoriasis, har det vært vanlig å administrere psoralen oralt.' Når ifølge den foreliggende oppfinnelse psoralen således

administreres oralt kan det tilføres i orale doser på fra 0,6 til 1,0 mg pr. kg kroppsvekt. Det ønskete konsentrasjonsområde

i I i blodet, som benyttes for utøvelse av oppfinnelsen, oppnås i deretter i løpet av ca. 2 timer fra den orale administrering, j

Det foretrekkes imidlertid å føre psoralenet inn i strømmen utenfor kroppen, eller til et satsvolum utenfor kroppen, for å

oppnå mer nøyaktige konsentrasjonsnivåer, og videre for å unngå eller minimalisere eventuelle bivirkninger og liknende, som kan opptre ved administrering av ethvert legemiddel direkte til kroppssystemet.

I bestrålingsstasjonen 24, som består av et bestrålingskammer 28 og en bestrålingskilde 30, utsettes blodet som nå-inneholder i løsning den ønskete psoralenkonsentrasjon, for ultrafiolett bestråling i spekterets UVA-del. Denne UVA-del av spekterét inneholder hovedsakelig bølgelengder i området fra 3200 til 4600 Ångstrøm. For formålet ifølge oppfinnelsen foretrekkes det å anvende en bestrålingskilde som har hovedmassen

av dens spektralkomponenter i området fra 3200 til 4000 Ang- . strøm med t.oppintensiteter på fra 3600 til 3700 Ångstrøm.

Slik bestråling passerer lettvint gjennom konvensjonelle

klare plastrør.

Fig. 2 viser et skjematisk oppriss av en bestrålings- ,

stasjon 24 av en type som er egnet for anvendelse ifølge ,opp-|

finnelsen. En slik stasjon består av et blodbehandlings- eller, bestrålingskammer 28, som har et innløp 31 og et utløp 32 som! muliggjør blodstrømning gjennom kammeret, iog i avstand fra

dette en kilde 30 for UVA-bestråling. Kammeret 28 kan ha for- j skjellige former; idet hovedbetingelsen for det er at den bortre vegg 34 i forhold til kilden 30 er stort sett transparent for den innfallende UVA-bestråling. Kammeret, eller i det minste

i

veggen 34, kan derfor typisk bestå av forskjellige stort sett UVA-transparente■ plaster som er vanlig anvendt i rør konstruert for administrering av standard intravenøse løsninger, såsom polyvinylklorid og liknende.

I en utførelsesform av kammeret 28 kan dette bestå av et enkelt kar, dvs. at et midtre hulrom 36 har stort sett tynt, rektangulært tverrsnitt. Men når blodet skal behandles på foretrukket måte>på kontinuerlig basis, kan bedre strømningskarak-teristika og bedre styring av eksponeringstiden oppnås når blodbehandlingskammeret 28 har en form som vist i fig. 3, 4 og 5.; I dette tilfelle blir en rørformet spiral 38, som i tverrsnitt (fig. 5) er flatet til en meget langstrakt ellipse, holdt fast på plass i eller på en støtteplate 40. Blodstrøminnløpet til spiralen har sirkelrundt tverrsnitt og befinner seg i fig. 1

på et punkt nedstrøms for pumpen 16. Tilførselen av psoralen-forbindelsen er skjematisk vist ved 26. Spiralens sterkt flatede tverrsnitt muliggjør god strømning av blodet som passerer gjennom spiralen, men viktigere er det at den muliggjør^

god;eksponering av det strømmende blod for den innfallende UVA-bestråling. Utløpet 32 er tilbakeført til'et sirkelrundt tverrsnitt. ' ! j j

UVA-kilden 30 kan omfatte én eller flere UVA-lyskiIder 4l! som er anordnet side ved side eller på annen måte og som hver kan ha en reflektor 42 på baksiden.UVA-kildene kan inneholde

kommersielt tilgjengelige lamper hvorav tallrike typer er kjent på området. 1 .;•

Som eksempel kan kilden 30 inneholde en eneste 1000 watt' Hg lampe av den type som er tilgjengelig fra Oriel Corporation

of Stamford, Connecticut under modellbetegnelsen 6287. Når den

i anvendes sammen med passende filtre frembringer denne kilde et godt, forholdsvis kontinuerlig spektrum med høyintensiv bestråling mellom 3200 og 4000 Ångstrøm med en toppemisjon ved ca. 3650 Ångstrøm. Denne lampe sammen med en egnet reflektor kan være anbrakt 5-30 cm fra kammeret 28. Med de strømnings-hastigheter som benyttes ifølge oppfinnelsen, vil en slik kilde tilføre absorbert energi i blodstrømmen i det område som er av interesse for utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.,

Blodstrømmen fra bestråliJgsstasjonen 24, som fortsetter som vist i fig. 1 via utløpet 32, kan føres direkte tilbake til mennesket ved 14. Under dissje forhold er de modifiserte lymfosytter, dvs. hvor binding mellom nukleinsyren og de foto-aktiverte psoralenforbindelser ejr opprettet, redusert i deres stoffskifteprosesser. Som følge \ av dette vil lymfosyttene bli■ hurtig nedbrutt og ødelagt av normale prosesser som foregår i mennesket. Idet dessuten som diskutert ovenfor stoffski fte-prosessene i de abnormale lymfosytter som var knyttet til syd- domstilstander vanligvis er akselerert, akselereres nedbrytningen i funksjon og nedbrytningen av disse abnormale lymfosytter ut-J over de tilsvarende virkninger på hastigheten for normale lymfo-

! i . j 1 sytter, og bidrar derved til nedbrytning av den abnormale lymfosyttpopulasjon ij blodforrådet hos mennesket.

Byrden som' legges på kroppens organsystem kan imidlertid' lindres ytterligere ved i forbindelse med systemet ifølge opp- | i finnelsen å anvende en kontinuerlig sentrifuge 44, som har mange^i funksjoner.

Det skal bemerkes at kontinuerlige sentrifuger av den

■type som anvendes her har vært anvendt lenge i blodstrømbehand-lingssystemer som er kommersielt tilgjengelige fra atskillige produsenter, f.eks. Haemonetics Corporation of Braintree, Massachusetts og IBM Corporation, Medical Products Division, Monsey, New York. I kjente systemer hvor slike anordninger har vært benyttet, har alle elementejr i fig. 1 vært til stede, med bestrålingsstas jonen 24 som eneste, viktige, unntagelse. Den •' kontinuerlige sentrifuges funksjon i slike kjente systemer hai r vært å separere overskudd aV| lymfosytter<i>jeller andre blodbestanddeler av interesse. Når den ble anvendt var en ulempe : med et slikt system dets ineffektivitet, dvs. at sentrifugerings-prosessen høyst kan fjerne fra 4^ til 50% av lymfosyttene, og, uheldigvis også fjerner tallrike<1>bestanddeler som det faktisk-^ j i er ønskelig at skal være tilbake..i ■ ;

I systemet 10 ifølge oppfinnelsen kan to funksjoner utføres med den kontinuerlige sentrifuge 44. Den ene av disse er fjerning av lymfosytter slik som diskutert ovenfor. På grunn av at den foreliggende oppfinnelse imidlertid hovedsakelig er avhengig av svekkelse av lymfosyttenes funksjon for til sist å redusere deres funksjonerende populasjon, er man ikke avhengig av sentri-fugen i samme grad som man har vært i de ovennevnte kjente j arrangementer. Fra et mekanisk synspunkt medfører dette at j man ikke behøver å arbeide så nær densitetsgrensen mellom lymfo-syttfraksjonen i blodet og blodets ønskelige fraksjoner som i man forsøker å holde tilbake. Man kan således unngå unødvendig separering av disseønskete fraksjoner i helblodet.

i Den kontinuerlige sentrifuge 44 kan dessuten anvendes fbr et ytterligere, viktig formål. Spesielt kan noe eller praktisk j talt alt blodplasmaet fjernes ved 46 og erstattes med friskt

plasma ved 48. Denne vaskemetode muliggjør effektiv fjerning av

i

i

overskuddet av psoralenforbindelser som kan foreligge i blodplasmaet ved erstatning av plasmaet ved 48 med psoralenfri, isotonisk væske. Når således blo'det tilbakeføres til mennesket , ved 14 er det stort sett uten nc|e overskudd av psoralener, dvs. andre enn de som er blitt forenet med nukleinsyrebestanddelene .

I i , 1 i lymfosyttene på den ønskete måi te. ! I - 1 i i1 " !

Det skal også understrekes igjen at selv om den foretrukrie. måte i for utførelse ; av oppfinnels: en, som vist 1 i fig. 1, er en i j ! : kont' inue' rlig operas: jon, kan blod, behandlingen . ifølge oppfinnelsi ein utføres ved satsvis teknikk. i

Således kan f.eks. i starten et atskilt, fast kvantum blod tas ut av mennesket. Dette kvantum eller denne sats kan allerede inneholde de ønskete mengder oppløst psoralen, dvs. ved fore-gående administrering til pasienten, eller psoralenet kan blan-des eksternt med det uttatte blod. Satsen med blod som inneholder psoralenet kan deretter anbringes i en bestrålingsstasjon hvor den ønskete mengde UVA-energi får falle inn på denne. Under denne prosess kan satsen av blod strømme gjennom stasjonen<1>

; i

slik;som diskutert, ovenfor, eller dersom kvantumet av blod er passende og blodbehandlingskammeret 28 har passende dimensjoner, kan satsen på enkel måte behandles under statiske betingelser! i inntil den ønskete^ ' energi er blitt spredd. Deret' t! er tas det i I 1'behandlete blod fra bestrålingsstasjonen og entén sentrifugeres;i, slik som diskutert ovenfor elli er føres direkte t' ilbake til j I' i ! |j' mennesket.

Følgende hjelpekjemikalier er kjent til å samvirke med intakte celler etter eksponeringen for UVA og synlig lys. Disse midler kan også anvendes i systemet ifølge oppfinnelsen: 1. Etidium og akridiner (K.L. Yielding og L.W. Yielding: Photoaffinity labeling of DNA. Annals of N.Y. Acad. Sei., vol<i>. 346, 1980, p. 368-378). Også adriamycin, daunomycin og rubidazon. 2. Sulfonamider, sulfonylureaer, fenotiaziner, tetra-cykliner, kulltjærederivater, antracen, pyridin, fenantren (A. Kornhauser: Molecular aspects of phototoxicity, Annals of N.Y. Acad. Sei., vol. 346, 1980, p. 398-414). 3. Spesifikt reaktive antikropper (F.F. Richard og J.

Lifter: Photoaffinity probes in the antibody combinbing region, annals of N.Y. Acad. Sei., vol. 346, 1980, p. 78-89.

i

' i : . • i

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til reduksjon av funksjonerende lymfosyttpopulasjon i blodforrådet hos et menneske, karakterisert ved at blod uttas fra mennesket, og at det uttatte blod bestråles med UV-bestråling i nærvær av fra 1 nanogram til 100 mikrogram pr. liter blod av et oppløst psoralen som ved aktivering med UV-bestrålingen er i stand til å dannel ■ j fotoaddukter med DNA for derved å bevirke kjemisk binding mellom psoralenet og nukleinsyren i lymfosyttene, hvorved nuklein- <1> syren forandres og stoffskifteprosessene for lymfosyttene j 1 inhiberes, samt at det bestrålte blod føres tilbake til mennesket. j

2. System til| behandling av blod fra en pasient, omfattende en kilde for UV-bestråling, karakterisert ved I at det omfatter et blodbehandlingskammer som er innrettet til å motta bestråling fra UV-kilden, en kontinuerlig transport-anordning for transport av blod fra pasienten gjennom blodbehandlingskammeret og tilbake til pasienten, samt en anordning ! for innføring av en UV-følsom kjemikalie i blodet før dette passerer gjennom behandlingskammeret. i