NO802943L - Fremgangsmaate og anordning for fremstilling, behandling og ferdiggjoering av et stoff - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en maskin for fremstilling, behandling og ferdiggjøring av et stoff.

Ved tekstilfremstillingsprosesser er det i dag vanligvis nødvendig som sluttrinn eller ett av sluttrinnene, å tørke stoffet. Dette gjøres vanligvis ved å mate stoffet pro-gressivt gjennom en tørkeovn. Herved må det gås meget om-hyggelig frem ved håndtering av stoffet ved dette tidspunkt,

da enhver forstyrrelse som fremkommer i stoffet kan bli per-manent i stoffet etter tørkeprosessen. Hvis f. eks. stoffet utsettes for for for sterk belastning i lengderetning av stoffet, vil dette resultere i innsnevring, som på sin side resul-terer i en reduksjon i stoffbredden. For å forhindre eller i hvert fall redusere risikoen for at slikt kan hende materialet, holdes det ved begge langsgående kanter ved relativt tette punkter etterhvert som det passerer gjennom ovnen. En slik spenninnretning er komplisert og dyr.

Ved andre prosesser, såsom belegging av stoffer,

f. eks. med et syntetisk plastmateriale som kan gis gelform eller er herdbart, er det også nødvendig å føre materialet gjennom en tørkeovn som kan danne gel eller herde. Her blir stoffet som skal belegges ved en metode ført under et bad av beleggmateriale, og et nøyaktig innstillbart gap mellom en kniv og en valse som understøtter det belagte materiale regu-lerer tykkelsen til belegget. Deretter blir materialet ført gjennom ovnen for geldannelse eller herding av beleggmateri-alet.

Ved en slik maskin foreligger også vanskeligheter ved understøttelse av stoffet uten forvrengninger ved dets gjennomgang gjennom ovnen. Selv om stoffet kan belegges på begge sider, kan den ekstra vekt som således plasseres på stoffet resultere i en uakseptabel nedbøyning av materialet i ovnen som bringer materialet nær eller i kontakt med ovnen med muligheten for meget uheldige følger. Disse problemer kan i en viss grad unngås ved å redusere den ikke understøtte-de vei for det belagte materiale gjennom ovnen, men dette re-duserer også varmen som kan tilføres til materialet og kan resultere i ekstra gjennomganger gjennom maskinen med derav følgende økning i prosesstid og omkostninger. Disse problemer kan også unngås ved å benytte bueunderstøttelsesfIotasjons-ovner, men slike maskiner er kompliserte og dyre i fremstilling og bruk.

Ifølge et trekk ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en stoffproduksjonsbehandling eller en ferdiggjør-ingsmaskin som omfatter flere føringer som er plassert slik at de tilveiebringer to endeløse baner som hver har en felles seksjon som passerer over en oppvarmbar krummet behandlingsflate, to endeløse belter som er plassert for bevegelse rundt respektive endeløse baner og en innretning for innmating av et.stoff som skal behandles på behandlingsflaten, slik at stoffet mottas mellom beltene ved sin gjennomgang over flaten, idet anordningen er slik at stoffet suksessivt kan oppvarmes og kjøles mens det er innført mellom beltene.

En foretrukket utførelse av oppfinnelsen kan innbe-fatte ett eller flere av de følgende fordelaktige trekk:

a) Den krummede behandlingsflate utgjøres av flaten til en oppvarmbar behandlingsvalse. b) En uoppvarmet behandlingsvalse er plassert nedstrøms for den oppvarmbare valse i henhold til a og ligger på den

felles del.

c) Den oppvarmbare behandlingsvalse ifølge punkt a og den uoppvarmede behandlingsvalse ifølge punkt b er anordnet

i forhold til hverandre, slik at det fremkommer et nipp mellom dem som ligger på den felles del.

d) To oppvarmbare behandlingsvalser er plassert hosliggende til hverandre for å bestemme et nipp som ligger på den

felles del.

e) Et uoppvarmet behandlingsvalse ligger nedstrøms for de oppvarmbare valser ifølge punkt d på den felles del.

f) Det er benyttet tre par behandlingsvalser.

g) To av de tre par behandlingsvalser ifølge punkt f er oppvarmbare . h) Den eller hver oppvarmbar krummet behandlingsflate er olje- eller dampoppvarmet.

i) Den eller hver oppvarmbar krummet behandlingsflate er

elektrisk oppvarmet,

j) Innretningen for innmating av et stoff omfatter en avtag-ningsvalse.

k) De endeløse belter er belagt med et lavfriksjonsmateriale. 1) Beltene har en vevet glassfiberbasis med et silikongummi-belegg.

m) Beltene har en vevet glassfiberbasis med polytetrafluor-etylenbelegg.

n) Apparatet er utformet for belegging av stoffet før inngang

til behandlingsvalsene.

o) En oppviklingsvalse er anordnet for opptak av stoff etter

at det har forlatt den felles del.

p.) En behandlingsvalse eller valsen er direkte drevet og hvilken som helst annen behandlingsvalse er indirekte drevet av den direkte drevne behandlingsvalse.

q) Oppviklingsvalsen ifølge punkt o er direkte drevet eller indirekte drevet av den drevne behandlingsvalse i henhold

til trekket p.

r) En eller begge belter kan ha form av et gitterverk.

s) Hvor det er to valser som avgrenser et nipp,.er nippet fast og har en dimensjon mindre enn summen av tykkelsen for de to endeløse belter og stoffet som passerer gjennom

nippet ved drift av maskinen.

t) Hvis det benyttes to valser for avgrensing av et nipp,

kan en av valsene som bestemmer nippet være fast og den andre bevegelig og kan presses for å sammenpresse beltene

og stoffet som passerer gjennom under drift av maskinen. u) Hvor det er to valser som bestemmer et nipp, kan nippet være nominelt fast, men en av valsene som bestemmer nippet kan være bevegelig, slik at den kan innstilles for å vari-ere tykkelsen for beltet og stoffet som passerer gjennom

under drift av maskinen.

v) Beltene strekkes for å presse stoffet under driften av maskinen .

w) De deler av maskinen som understøtter de endeløse belter er utkravet for å lette fjerning og utskifting av beltene.

Ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling, behandling og ferdiggjøring av et stoff innbefattende at et stoff innklemmes mellom to materialbelter, at den sammensetning som er dannet på denne måte føres over en oppvarmet krummet behandlingsflate for å oppvarme den, at sammensetningen avkjøles for å kjøle stoffet og at deretter stoffet fjernes fra plassering mellom de to belter.

Oppfinnelsen omfatter også et stoff, fremstilt, behandlet og ferdiggjort på den ovenfor anførte maskin eller ved hjelp av den ovenfor anførte fremgangsmåte.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av et utførelseseksempel som er fremstilt på tegnin-gene, som viser: fig. 1 et skjematisk sideriss av en stoffbelegg-ingsmaskin, og

fig. 2 et sideriss av en stoffbehandlingsmaskin.

Fig. 1 viser en maskin som omfatter seks behandlingsvalser 1-6 som er anordnet i to rekker med valsene i en rekke hosliggende, men forskjøvet i forhold til valsene i den andre rekke, slik at det totalt dannes fem nipp mellom valsene. Seks føringsvalser 7 - 12 er plassert rundt området for behandlingsvalsene. Et første, øvre endeløst belte 13 føres av føringsvalsene 7, 8 og 9 og passerer gjennomde fem nipp som dannes av behandlingsvalsene 1-6. Et andre, nedre, endeløst belte 14 føres av føringsvalsene 9, 10, 11 og 12 og går også gjennom de fem nipp som dannes av behandlingsvalsene 1-6. Begge de endeløse belter 13 og 14 omfatter en vevet glassfiberbasis som er belagt med polytetrafluoretylen (PTFE) eller et tilsvarende lavfriksjonsmateriale. Et alternativt belte kan f. eks. omfatte en vevet glassfiberbasis som er belagt med silikongummi. Den type belte som velges velges i avhengighet av det stoff som skal fremstilles, behandles og ferdigstilles og ut fra egenskapene for selve prosessen. Ved noen prosesser er det f. eks. funnet fordelaktig å benytte silikongummibelagte glassfibervevede belter, hvor belegget er meget tynt på en side, men ca. 38,1 x 10 -3 cm tykt pa . den annen side. Hvis det er ønsket, kan igjen overflaten til beltet bli utstyrt med krusninger eller på annen måte spesielt tilformet.

Det er anordnet to ytterligere valser, som respek-tivt er betegnet som 15 og 16. Valsen 15 er en innføringsvalse fra hvilket stoffet 17 som skal behandles tilføres, og valsen 16 er en oppviklingsvalse på hvilken behandlet stoff samles opp. Føringsvalsene 7 og 12 er plassert i forhold til den første valse 1 av behandlingsvalseområdet slik at beltene 13

og 14 danner en spiss V-form, og innføringsvalsen 15 er plassert i forhold til valsene 1, 7 og 12 på en slik måte at stoffet 17 som skal behandles går inn i området i lik avstand fra beltene 13 og 14.

Et dobbeltsidig belegningsapparat 18 er plassert

for belegging av stoffet som forlater valsen 15. Beleggmate-rialet kan f. eks. være polyvinylklorid (PVC).

Fire (med henvisningstallene 1, 2, 4 og 5) av de seks behandlingsvalser er oppvarmet og decgjenblivende to med henvisningstallene 3 og 6 er kolde valser. De oppvarmede valser er fortrinnsvis elektrisk oppvarmet, men damp eller andre innretninger kan benyttes etter ønske. Hvis damp eller et annet oppvarmingsmedium blir benyttet, er det nødvendig med roterbare forbindelser for ledning av damp fra utsiden av behandlingsvalsene 1, 2, 4 og 5 til det indre av valsene. j'F.

eks. kan oppvarmingsmediet være elektrisk oppvarmet olje. Valsene er fortrinnsvis av rustfritt stål, men kan også være fremstilt av et hvilket som helst annet egnet materiale. Valsene 1 - 6 er drivbart forbundet til hverandre, og en behandlingsvalse er i seg selv drevet direkte, idet driften overfø-res til de andre valser ved hjelp av drivforbindelsen. De fem nipp mellom behandlingsvalsene 1 - 6 er nøyaktig innstilt vanligvis til en dimensjon mindre enn tykkelsen til det ferdi-ge stoff som skal behandles og de to belter 13 og 14.

Ved drift av maskinen trekkes stoffet gjennom behandlingsvalsene ved rotasjon av behandlingsvalsene. Når det trekkes av valsen 15, blir stoffet 17 belagt ved hjelp av apparatet 18, og når det belagte stoff når den første behandlings valse 1, blir det klemt mellom de to PTFE-belter 13 og 14. Beltene 13 og 14 og stoffet 17 beveges synkront gjennom be-handl ingsvalseområdet og blir oppvarmet underveis og fremmer således geldannelse for belegget. Etter geldannelsen blir stoffet kjølt ved å føres, fremdeles mellom beltene 13 og 14, over de kolde valser 3 og 6. Det vil være en tendens til at de kolde valser 3 og 6 tar opp*varme fra stoffet,.og i for å holde valsene ved den krevede lavtemperatur (dvs. uoppvarmet) vil det være nødvendig med kjøling av disse valser. Ved før-ingsvalsen 9 vil beltene 13 og 14 igjen følge deres separate baner, og det belagte stoff passerer til oppviklingsvalsen 16. Denne valse 16 kan være drevet uavhengig av eller fra et drivuttak på behandlingsvalsene. På grunn av egenskapene til beltene 13 og 14 og det faktum at belegget er blitt kjølt, er det ingen ødeleggende adhesjon mellom beltene og stoffet ved valsen 9 eller mellom hosliggende vikling av stoffet på valsen 16.

Fig. 2 er et mer detaljert riss av en modifisert utførelse av maskinen vist på fig. 1. Til forskjell fra maskinen på fig. 1 omfatter maskinen på fig. 2 bare fire behandlingsvalser 201, 202, 204 og 205 som er anordnet i innbyrdes plassering, slik at det avgrenses tre nipp. Åtte føringsval-ser 208 .- 212 og 230 - 232 er plassert rundt området for behandlingsvalsene. Et første, øvre, endeløst belte 213 er ført av føringsvalsene 2 31, 2 30, 208 og 209 og er ført gjennom de tre nipp som dannes av behandlingsvalsene. Et andre, nedre, endeløst belte 214 er ført av føringsvalsene 209, 232, 210, 211 og 212 og er også ført gjennom de tre nipp. Begge de endeløse belter 213, 214 er av lik konstruksjon.og materialet i beltene 13 og 14 av samme type som ved maskinen på fig. 1. Valsene 204 og 205 kan bli innstilt ved hjelp av respektive innstillingsmekanismer 235 og 236, slik at dimensjonene for nippene kan innstilles. F øringsvalsene 208 og 2 32 er anordnet på innstillingsmekanismer 250 og 251 for å tillate inn-stilling av valsene 208 og 232 for å strekke de respektive belter 213 og 214.

En innføringsyalse 215 er anordnet på en understøtt-else 237, fra hvilken stoffet 217 som skal behandles tilføres, og en oppviklingsvalse 216 er anordnet på understøttelsen 238 på hvilken det behandlede stoff tas opp. Understøttelsene 237 og 238 er i seg selv forbundet med en hovedunderstøttelse 239, til hvilken hovedrammen på maskinen 24 0 også er forbundet. Understøttelsen for de forskjellige valser er frittbærende for å lette fjerning og utskifting av de endeløse belter 213 og 214 .

En belteavfølingsenhet 241 er forbundet med føringsvalsene 230 og 231, og en belteavfølingsenhet 242 er forbundet med føringsvalsene 211 og 212. Valsene 230 og 231 er montert i en brakett 24 3 som selv er montert for dreiebevegelse rundt en dreietapp 244. Valsene 230 og 231, braketten 243 og belte-avfølingsenheten 241 danner sammen en sporanordning for beltet 213. Føringsvalsene 211 og 212 er montert i en brakett 245, som selv er montert for dreiebevegelse rundt en dreietapp 246. Disse valser 211 og 212 og braketten 245 danner sammen med av-følingsenheten 242 en beltesporanordning for beltet 214. Av-følingsenhetene 241 og 242 kan være optiske (f. eks. omfatten-de en fotoelektrisk. celle) eller mekaniske (f. eks. arbeidende med en luftstråle). Sporanordningen tjener til å holde beltene 213 og 214 på plass ved kontinuerlig avføling og korreksjon av enhver tendens for beltene til å gå ut fra deres ønskede baner.

Behandlingsvalsene 201, 202 og 204 blir oppvarmet og valsen 205 er uoppvarmet. Behandlingsvalsene er i det ve-sentlige av samme konstruksjon og av samme materiale som de som er vist på maskinen på fig. 1. Spesielt kan de oppvarmede valser være elektriske, damp- eller oljeoppvarmet. Behandlingsvalsene er også drevet på samme måte som de på maskinen på fig. 1.

Maskinen drives på den samme måte som maskinen som er vist på fig. 1, idet stoffet fremstilles, behandles og ferdiggjøres idet det suksessivt oppvarmes og kjøles og, .<. selv om et belegningshode ikke er beskrevet, er det klart at dette kan tilføyes hvis dette er ønsket.

Den ovenfor beskrevne maskin samt fremgangsmåten kan benyttes for geldannelse av PVC-lag hvor innføringen er tilnærmet ideell eller for generell PVC-geldannelsesbruk.. En eller begge sider kan geldannes ved en gjennomgang, og tyngre belagte stoffvekter kan tilpasses bedre enn tidligere. Ener-gibesparelse i sammenligning med vanlige prosesser kan være 4 0 - 50 %, og kostnadene for maskinen kan ligge rundt en halv-del av den for en vanlig tørkeovn. Mindre plass (opp til

7 5 %) er også krevet for maskinen.

Fremgangsmåten og maskinen som er beskrevet ovenfor, kan også bli benyttet for laminering av stoff til stoff med klebemiddel, med de ovenfor nevnte energi-, kostnads- og plass-besparelser. De kan også benyttes for varmfiksering av stoffer, såsom nylon og polyester, eller varmfiksering av natur-lige stoffer, harpiksherding etter tørking ved vanlig sluttbe-handling eller ganske enkelt for tørking av et stoff. Ved enkel tørking kan ett eller begge belter har form av et gitterverk. Med den ovenfor beskrevne fremgangsmåte og maskin kan stoffet som blir behandlet positivt holdes mens det blir oppvarmet og avkjølt. Markeringsfeil som er forbundet med av-tEekning av stoffet fra en varm trommel mens stoffet selv fremdeles er varmtkan således unngås.

Det er klart at den ovenfor nevnte utførelse er blitt beskrevet i form av et eksempel og at mange variasjoner er mulig innenfor oppfinnelsens ramme. F. eks. kan ved en hvilken som helst bruk av maskinen, som er beskrevet i for-bindelse med fig. 1, som ikke medfører stoffbelegging, stoff-beleggingsapparatet 18 utelates. H<y>or stoffer skal belegges med et oppløsningsmiddel eller et vandig belegg, kan det øyre, endeløse belte 13 til maskinen på fig. 1 fortrinnsvis følge en alternativ bane, som er vist på tegningen med stiplet linje. Til dette formål ville føringsvalsen 7 bli erstattet av en annerledes plassert føringsvalse 30. Igjen kan det isteden for å benytte belegningsapparatet 18 anordnes et belegningsapparat 40 for belegging av den øvre flate av bunnbeltet, som vist med stiplede linjer på tegningen.

Selv om nippene mellom valsene til de to beskrevne maskiner er innstillbare, kan de etter at de er innstilt holdes fast med en åpningsdimensjon som er noe mindre enn tykkelsen til beltene pluss stoffet. Andre måter å sette stoffet som passerer gjennom maskinen på under trykk kan også benyttes. En valse i et nipp kan være fast og den andre satt under trykk for å sammenpresse stoffet. Begge valsene til nippet kan være bundet til et nominelt minimumsnippgap, men en kan være bevegelig for å tilpasse variasjoner i tykkelsen for stoffet og beltet. Hvis ønsket kan stoffet bli presset ganske enkelt ved strekking av de endeløse belter på egnet måte.

Det skal også forstås at uttrykket stoff er blitt benyttet i den bredeste forstand og innbefatter i tillegg til tekstilt arkmateriale av vevet, ikke-vevet eller strikket ty-pe også andre typer arkmateriale, såsom syntetiske plaststof-fer, f. eks. polyvinylklorid (BVC) og polyuretan, lær, filt, gummi og papir eller kombinasjoner av slike materialer.

Claims (10)

1. Stoffremstillings-, behandlings- og ferdiggjørings-appårat,karakterisert vedat det omfatter et antall føringsvalser som er plassert for å tilveiebringe to endeløse baner, som har en felles del som passerer over en oppvarmbar krummet behandlingsflate, at to endeløse belter er plassert for bevegelse langs de respektive endeløse baner, og at det er anordnet innretninger for innmating av det stoff som skal behandles på behandlingsflaten, slik at stoffet er opp-tatt mellom beltene under sin gjennomgang over flaten, idet anordningen er slik at stoffene kan suksessivt oppvarmes og kjøles mens de er fastklemt mellom beltene.

2. Apparat ifølge krav 1,karakterisertved at den krummede behandlingsflate utgjøres av overflaten til en oppvarmbar behandlingsvalse.

3. Apparat ifølge krav 2,karakterisertved at det er anordnet en ikke oppvarmet behandlingsvalse som er plassert nedstrøms for den oppvarmbare valse og ligger på den felles del.

4. Apparat ifølge krav 3,karakterisertved at den oppvarmbare og den uoppvarmbare valse er anordnet i forhold til hverandre, slik at det avgrenses et nipp mellom dem, som ligger på den felles del.

5. Apparat ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat det er anordnet to oppvarmbare valser hosliggende til hverandre for å bestemme et nipp som ligger på den felles del.

6. Apparat ifølge krav 5,karakterisertved at det er anordnet en uoppvarmet valse som ligger ned-strøms for de oppvarmbare valser på den felles del.

7. Apparat ifølge ett eller flere av de foranstående krav,karakterisert vedat de endeløse belter er belagt med et lavfriksjonsmateriale.

8. Fremgangsmåte for fremstilling, behandling eller ferdiggjøring av et stoff,karakterisert vedat det innbefatter at et stoff fastklemmes mellom to material belter, at den sammensetning som er utformet på denne måte fø-res over en oppvarmet krummet banes flate for oppvarming, at sammensetningen avkjøles for å kjøle stoffet og at deretter stoffet fjernes fra de to belter.

9. Stoffremstillings-, behandlings- eller ferdiggjør-ingsapparat,karakterisert vedat det omfatter et antall behandlingsvalser, innbefattende et par hosliggende oppvarmingsvalser, en uoppvarmet valse som er anordnet ned-strøms for de oppvarmede valser, et antall føringsvalser som er plassert i forhold til behandlingsvalsene, slik at det til-veiebringes to endeløse baner som har en felles del som passerer mellom de hosliggende oppvarmede behandlingsvalser, at to endeløse belter er plassert for føring rundt de respektive endeløse baner, og at det er anordnet innretninger for innmating av et stoff som skal behandles til behandlingsvalsene, slik at stoffet opptas mellom beltene under sin passasje mellom behandlingsvalsene.

10. Fremgangsmåte til fremstilling, behandling eller ferdiggjøring av et stoff,karakterisert vedat et stoff fastklemmes mellom to materialbelter, at sammensetningen som er utformet på denne måte føres gjennom nippet som dannes av to oppvarmede valser for oppvarming, og deretter føres over minst en kold valse og at stoffet deretter fjernes fra de to belter.