NO802781L - Fremgangsmaate og apparat for nedgraving av langstrakte gjenstander, saa som roerledninger, i sjoebunnen - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte og anordning for graving av en. grøft i sjøbunnen og for fjerning av den utgravede masse fra grøften for at langstrakte gjenstander, så som en rørledning, skal kunne senkes ned i grøften, samt en fremgangsmåte for drift av anordningen. Anordningen omfatter en sjøslede som kan slepes langs sjøbunnen av et slepe-fartøy. Sjøsleden omfatter en ramme som plasseres på det sted der grøften skal utgraves, en graveanordning med fluidumstråler montert på rammen henimot den aktre ende av sjøsleden og en massefjernermekanisme montert på rammen aktenfor graveanordningen med fluidumstråler. Både deplasement-sentret og tyngdepunktet for sleden er heLiggende foran graveanordningen med fluidumstråler. Slepefartøyet er forbundet med sleden via en koblingsmekanisme for en slepeline som er tilkoblet på en slik måte at virkningen av enhver duve- og/ eller stampe-bevegelse av fartøyet i liten grad vil innvirke på graveanordningen med fluidumstråler. Massefjernermekanismen er også slik konstruert at massen som fjernes fra grøften utgelles i så stor avstand fra sidene på sleden at muligheten for at massen skal skli tilbake ned i grøften blir minimal.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et system for nedgraving

av langstrakte gjenstander, så som rørledninger, i sjøbunnen.

Fire tidligere US patenter og en US patentsøknad er beslektet med foreliggende søknadsgjenstand. Patentene er:

US patent nr. 3 877 238, utgitt den 15, april 1975 til

Nuke Ming Chang og Eimer R. Remkes med tittel:"Sjøslede for rørnedgravings- og rørtildekkings-operasjoner", nr, 4 025 895, utgitt den 24, mai 1977 til Harry H. Shatto med tittel:"Navigasjonssystem for manøvrering av en konstruksjon rundt en neddykket gjenstand"., nr. 4 106 335, utgitt den 15, august 1978

til Harry H. Shatto med tittel:"Linevektorsystem for tauing av en sjøslede", og nr. 4 112 695, utgitt den 12, september 1978 til Nuke Ming Chang, Eimer R. Remkes og William Cook Jr. og med tittel: "Sjøslede for nedgraving av rør". Den nevnte patentsøknad har nr. 755 733, og er inngitt den 30, desember 1976 og godkjent den 8, mars 1979 i navnene til Nuke Ming Chang og Eimer R. Remkes, med tittel: " Sjøslede med jetpumpe

for graving og fjerning av masse under vann". Det skal her refereres til disse patenter og nevnte patentsøknad.

Med oppdagelsen av store konsentrasjoner av mineral-avleiringer på havbunnen er det blitt utviklet mange prosesser og utstyr for legging av rørledninger for transport av mineraler, enten inn til kysten eller til et oppsamlingssted på sjøen. Rørledningene er tilkoblet de- forskjellige anlegg og; lagt

langs sjøbunnen.

For både å beskytte rørledningene for omgivelsene og omgivelsene mot rørledningene, er det blitt utviklet anordninger for å grave ned rørledningene i grøfter langs sjøbunnen.

Selv om mange offentlige forskrifter krever at rørledninger

skal nedgraves, har operasjonsomkostningene på grunn av forskjellige ulemper med det kjente graveutstyr, vært et betydelig element i de opprinnelige startomkostninger. Noen av de betrak-tninger som nødvendiggjør nedgraving av rørledninger er behovet for å beskytte rørledningene mot skade fra stormer, slamfor-skyvninger .og fra sammenfiltring med fiskeredskaper eller andre store gjenstander som blir slepet langs sjøbunnen, f.eks.

ankere, og med følgende skader ved forurensning av sjøen og som skyldes lekkasje fra rørene. Behovet for å finne forbedret

■ teknikk og utstyr for nedgraving av rørledninger har derfor

i høy grad vært fremhevet i de senere år.

En rektangulær grøft med sidevegger som danner en 90 graders vinkel med sjøbunnen vil være det ideelle mål for utgravingen. Selv i harde leirlag vil det imidlertid være vanskelig, hvis ikke helt umulig, å grave en slik rektangu-lært formet grøft. Når grøften utskjæres, inntrer det en smuldrevirkning langs sideveggene, dvs. at sideveggene ut-hules innad slik at de vil helle utad. Da et realistisk mål er å gjøre helningen på sideveggene minimal, dvs. gjøre rasvinkelen så stor som mulig (rasvinkelen er den vinkel som en sidevegg danner med et horisontalplan som er lagt langs grøftbunnen). Dybden av grøften er vanligvis 90 cm pluss rørdiameteren for at toppen av rørledningen skal ligge 90

cm under det naturlige plan for sjøbunnen, når røret er lagt ned i grøften.

Mange forskjellige typer grøfteinnretninger benyttes nå for nedgraving av rørledninger. Slike innretninger kan bestå

av sjøsleder med fluidumstrålesysterner, mekaniske grøftinn-retninger og mekanisk drevne ploger. Sjøsledene med vannstråler som strekker seg over rørledningene, blir trukket langs disse, mens fluidumstrålene bryter ned kohesjonen i jordmassene.

Den nedbrutte jordmasse blir fjernet fra grøften ved hjelp av massefjernere. Slike sjøsleder er beskrevet i de foran nevnte patenter til Chang og medarbeidere. De mekaniske graveinnretninger blir enten tauet fra overflaten eller selvdrevet langs sjø-bunnen, slik at de beveges langs rørledningen. De mekaniske graveinnretninger omfatter mekaniske kutteinnretninger som i realiteten skjærer gjennom jordmassen og bringer den bort til et sted utenfor grøften. Den tredje systemtype, de mekaniske ploger, kan også enten taues fra overflaten eller være selvdrevet langs sjøbunnen. Disse systemer omfatter kun plogformede elementer som beveges langs rørledningsbanen, slik at det pløyes opp en grøft på samme måte som når en grøft oppløyes på jordoverflaten.

Alle tre typer systemer medfører flere problemer som oppstår undergrøfteoperasjonen. For å kunne grave en tilstrekkelig dimensjonert grøft for nedgraving av rørledninger blir det ofte nødvendig å føre graveutstyret flere ganger over rørledningen. Behovet for flere passeringer øker både graveomkostningene og faren for å skade røret. Når utstyret benyttes i fløte jordmasser, slik som fin sand, blir grøften ofte gravet med en meget liten rasvinkel. Med en slik liten rasvinkel øker sjansen for at røret ikke vil bli gravet ned under jord-

massene på grunn av den naturlige prosess med tilbakeglidning. Under grøfteoperasjonen vil den jordmasse som fjernes fra

grøften ofte gli tilbake til grøften før røret når grøftbunnen,

og derved økes det antall passaringer som må til for å grave rørledningen tilstrekkelig dypt. Når det graves i bløte jordmasser, slik som sand, blir det i tilegg en tendens til at hele grøftegraveinnretningen (f.eks. sleden) blir undergravet

og synker ned i grøften. Problemet er særlig fremherskende

når det må. foretas flere passeringer over rørledningen.

Enda et problem som er registrert er vanskeligheten med å styre graveinnretningen nøyaktig over rørledningen på grunn av feil-avlesninger fra avfølingsmekanismer som benyttes til å styre sleden over rørledningen.

Når det benyttes sjøsleder med f luidumstråler, blir den oppbrutte jordmasse brakt bort ved hjelp av en massefjernings-mekanisme. Ved slike arrangementer som for eksempel er beskrevet

i de foran anførte patenter til Chang og medarbeidere, er sjø-sleden utstyrt med stråledyser som rettes mot bunnen og med massefjernere av stråletypen. Disse massefjernere leder bort avskallet masse eller slam fra grøften og består av stråle-

dyser. Slike sjøsleder kan benyttes på enhver vanndybde, også på dybder som overskrider 60 meter. Massefjernersystemet som er beskrevet i patentene til Chang og medarbeidere omfatter et par sugeledninger som er montert på et rammevert som strekker seg over rørledningene som skal nedgraves. Hver sugeledning har ved dens nedre ende et innløp for å oppta slam som dannes ved påvirkningen fra stråledysene, og en avløpsledning ved dens andre ende for å tømme ut slammet i vannet et stykke ved siden av grøften. Avløpsledningen er slik plassert at den tømmer ut slammet i en retning hovedsakelig parallelt med sjøbunnen ut til siden av grøften.

Under drift av en sjøslede med fluidumstråler oppstår det mange vanskeligheter som ofte gjør det nødvendig med flere passeringer over rørledningen for at grøften skal få de forønskede dimensjoner. Under utgravingsoperasjonen kan en betydelig del av grøften bli gjenfylt, etterhvert som sleden beveger, seg langs rørledningen. Tidligere har man antatt at igjenfyllingen av grøften inntraff først og fremst på grunn

av en bortsmuldrings- eller utgravings-effekt langs side-, veggene i grøften. Ved utviklingen av foreliggende oppfinnelse er det blitt erkjent at igjenfyllingen for en stor del skyldes at det oppkastede slam eller mudder strømmer ned igjen i grøften før røret når ned til grøftbunnen. En slik igjen-fylling eller tilbakefylling av grøften gjør det nødvendig

med flere passeringer av utstyret over rørledningen for å

sikre en fullstendig nedgraving.

For å sikre at jordmassene skal brytes godt nok sund har de stråler som utsendes fra hver dyse vanligvis hatt et relativt stort trykk av størrelsesordenen 140 kg/cm 2. Når det benyttes så høyt fluidumtrykk vil imidlertid omkostningene til pumpeutsyr som er i stand til.å levere store mengder høytrykks-vann, øke betydelig for utsendelse gjennom stråledysene, og disse omkostningene kan beløpe seg til millioner av kroner,

år det benyttes høytrykks fluider, må det i tillegg benyttes spesiealrør for å bringe høytrykksfluidene fra fartøyet ned til stråledysene, mens det for fluider med lavere trykk kan benyttes mindre kostbare rør. Når det benyttes høytrykksfluider i visse typer bløte jordmasser, f.eks. fin sand, kan i tillegg høytrykksstråler av og til hvirvle opp for mye av sanden, og derved vil den bli midlertidig suspendert i vannet, slik at effektiviteten av massefjernerinnretningen som fører bort jordmassene blir mindre. For å kompensere for dette siste problem er det foreslått at avstanden mellom strålerørene og massefjernerinnretningen økes ved å skyve massefjerneren lenger bak på sleden, slik at sanden synker ned før den forsøkes fjernet med massefjerneren.

Andre problemer man er blitt utsatt for under drift av sjøsleder har oppstått på grunn av bevegelsen av sleden langs sjøbunnen. Hvis sleden fremføres enten for høyt eller for lavt over rørledningen, kan dybden av grøften variere, og derved kan det enten oppstå en utgravings- eller avstivningseffekt på rørledningen, etterhvert som denne passerer gjennom daler eller topper på grøftbunnen. En ytterligere årsak til at det oppstår slike topper og daler i grøften er virkningen av duve- og stampe-bevegelser av fartøyet når det tauer sleden langs sjøbunnen. Hvis i tillegg sleden ligger for lavt over rørledningen eller hvis det er gravet en for bred grøft, vil sleden synke ned i grøften, og derved bli grøft-operasjonen ytterligere vanskeliggjort, og bunnen av grøften vil derved lettere få en bølgeform.

De mekaniske graveinnretninger og mekaniske ploger er belemret med de samme ulemper og vanskeligheter som man har erfart ved bruk av sjøsleder med fluidumstråler. Under drift av mekaniske graveinnretninger og de mekaniske ploger for å grave en passende dimensjonert grøft er det nødvendig at slikt utstyr går flere ganger over rørledningen. Dette utstyr må

i tillegg være meget massivt, fordi det først og fremst er avhengig av den kraft som det mekaniske utstyr må utøve mot jordmassene. Hvis derfor dette utsyr skulle støte mot rør-ledningen, kan det forårsake alvorlige skader på rørledningen. Slikt utstyr er dessuten kostbart å lage, og det må ofte ut-formes spesielt for enhver type graveoperasjon, hvilket vil gi en ytterligereøkning av omkostningene med graveoperasjonene.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et nytt og forbedret grøftegravesystem for nedgraving av' langstrakte konstruksjoner under vann.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og forbedret sjøslede for nedgraving av rør-ledninger under vann.

Enda et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og forbedret sjøslede for nedgraving av en rørledning med et minimalt antall passeringer av sjøsleden over rørledningen, samtidig som det sikres en riktig form på grøften.

Enda et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et forbedret grøftegravesystem, omfattende et slepefartøy og en sjøslede, der enhver duve- eller stampe-bevegelse av slepefartøyet har minimal virkning på grøftingen som utføres av sjøsleden når den slepes langs sjøbunnen.

Enda et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret sjøslede, der den masse som graves ut av graveinnretningens fluidumstråler og som fjernes av massefjernermekanismen, uttømmes i så stor avstand fra siden av sleden, at det blir lite sannsynlig at den oppkastede

masse vil finne veien tilbake til grøften før rørledningen når ned til grøftbunnen.

Enda et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et grøftegravesystem, der en sjøslede som beveges langs sjøbunnen, kan føres nøyaktig langs rørledningen.

For å oppnå nevnte formål, er det foretatt adskillige vesentlige modifikasjoner i hovedkonstruksjonen av sjøsleden ifølge foreliggende oppfinnelse, sammenlignet med de tidligere kjente sleder, slik som de som er beskrevet i de foran anførte pantenter og patentsøknader. Blant disse modifikasjoner finner man endringer i: hovedideen med oppbyggingen av avløpssystemet for fjerning av den oppgravede masse fra grøften; det kon-struktive arrangement av sleden, omfattende omplassering av gravemekenismen med fluidumstråler og massefjernermekanismen mot akterenden på sledekonstruksjonen samt en forenkling av rammen for sleden; styresystemet som styrer sleden og kontrol-lerer bevegelsen av denne langs rørledningen under drift; og driften av fluidumstrålesysternet ved å endre retningen for dysene og ved å minske trykket i det fluidum som blir sprøytet ut fra stråledysene, slik at systemet virkningsgrad blir større, samtidig som gremstillings-og drifts-omkostningene blir mindre.

Under utviklingen av sjøsleden ifølge forliggende oppfinnelse ble det erkjent at den masse som ble utsprøytet fra avløpsrørene fra massefjernermekanismen falt ned nesten umiddelbart langs en hovedsakelig vertikalt nedadgående bane mot sjø-bunnen i umiddelbar nærhet av avløpsrørenden. Tidligere ble det antatt at hvis utløpskraften som ble påført materialet ved utsprøytingen fra avløpsrøret var tilstrekkelig stor, ville dette materiale bli slynget ut i en slik bane at det ville utfelles på sjøbunnen i så stor avstand fra siden av sleden, at dette materiale ikke på nytt ville komme ned i grøften. For å kunne få en god nok sikkerhet for at massen ikke på nytt kommer ned i grøften, strekker avløpsrørene fra sjøsleden ifølge foreliggende oppfinnelse seg i en så stor avstand fra denne at rørene ligger over det sted som beregnes å være senteret for den oppkastede mudderhaug. Avløpsrørene bør med dette for øye strekke seg en avstand fra sidene på sleden som er en funksjon av den mengde masse som skal fjernes fra grøften pr. lengdeenhet.

Fordi strålene kan grave ut et område som strekker seg over flere meter, spesielt i fin sand, og når fluidumstrålene bryter opp jordmassene langs sjøbunnen, har pontongene på

sleden en tendens til å synke ned i grøften som skal oppgraves. Ved de tidligere kjente sleder ble de fluidumstrålegravende

rør og massefjernerinnretningen plassert omtrent ved sentrum av sleden. Når en grøft utgraves ved drift av slike tidligere kjente sleder, ble derfor hele sleden ofte undergravet og.

sank ned i grøften. For å sikre at i det minste en del av pontongene skal holde seg på toppen av ikke utgravede masser og at ikke hele sleden skal bli undergravet, blir både de fluidumstrålegravende rør og massefjernerinnretningen plassert omtrent ved den aktre ende av sledekonstruksjonen. Mens de tidligere kjente massefjernerinnretninger har vært plassert henimot frontenden av sledekonstruksjonen, slik at pcntongene vil virke som en barreiere mot at massen skal gli tilbake ned i grøften, vil dette ikke lenger være nødvendig på grunn av at avløpsrørene er forlenget. Ved at strålerørene og massefjerneren plasseres ved akterenden på sleden fås det en bedre styring av utgravingen av grøften.

På grunn av at både strålerørene og massefjerneren arrangeres henimot akterenden på sleden og ved at det monteres en forbedret føringsmekanisme og et forbedret tauingsarrangement,

blir det mulig å minske de negative virkninger som ofte inntraff med de tidligere kjente sleder på grunn av stampe- og rulle-bevegelser av fartøyet når det tauet sleden langs sjøbunnen.

Da fartøyet er forbundet med forenden av sleden, vil enhver

slik bevegelse av fartøyet bevirke at sleden svinger om akterenden. Når strålerørene og massefjerneren er plassert ved sentrum av sleden, vil de bli kontinuerlig hevet og på nytt senket ned i grøften. Ved at strålerørene og massefjerneren anordnes ved akterenden av sleden, vil imidlertid vertikal-bevegelsen av rørene og massefjerneren bli minimal. Anordningen

av en forbedret føringsmekanisme vil i tillegg muliggjøre en bedre tilbakeflytende informasjon til fartøyet for styring av sleden etterhvert som den beveges langs rørledningen.

Med en slede ifølge forliggende oppfinnelse kan om

ønsket trykket i det fluidum som utsprøytes fra stråledysene minskes, og derved blir det mulig både å minske omkostningene til bygging og omkostningene til drift av grøftegravesystemet. Selv om det høyere fluidumtrykk foretrekkes ved graving i hardere masser, der det kan være gunstig å benytte fluidum-

trykk på 140 kg/cm 2 eller høyere, blir det nødvendig med kraft-igere pumper og høytrykksslanger. Ved å benytte slike høytrykks-fluider i bløte masser, slik som fin sand, kan det i tillegg dannes stor turbulens i massen, slik at massen ikke utfelles så fort at den kan fjernes av massefjerneren. Derved blir det nødvendig med flere passeringer av graveutstyret langs rørled-ningen for å få en passende grøft.

Ifølge en utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter grøftegravesystemet en sledekonstruksjon som kan slepes langs sjøbunnen for å fjerne masse og forme en grøft, samt en taubåt for å slepe sledekonstruksjonen langs sjøbunnen. Under drift ligger rammen for sledekonstruksjonen over det område der grøften skal graves. Når det således graves en grøft for nedgraving av en .rørledning, beveges rammen langs rørledningen og ligger over rørledningen. På rammen er det montert en gravemekanisme med fluidumstråler og en massefjernermekenaisme, som begge er plassert henimot den aktre ende på sledekonstruksjonen.

Deplasementstyngdepunktet eller oppdriftssenteret og tyngdepumktet for sleden bør ligge et godt stykke foran gravemekanismen med fluidumstråler, både når sleden befinner seg i vann eller er ute av vannet. Derved sikres det at ikke hele sleden glir ned i grøften under grøftegraveprosessen. Når sleden ikke er i vannet, bør tyngdepunktet for sleden ligge aktenfor det geometriske sentrum for sleden, slik at frontenden på sleden vipper ganske lite oppad, slik at sleden lettere kan overføres fra dekket på fartøyet og ned på vannoverflaten. Når sleden skal løftes opp på dekket av fartøyet, bør fortrinnsvis fronten av sleden løftes 5 til 10°.

Taubåten eller slepefartøyet er forbundet med sjøsleden

via en slepeline og en koblingsmekanisme som er anbrakt ved den øvre del av forenden på sledekonstruksjonen. Ved at slepelinen kobles til en bærebøyle på rammen, kan trekkreftene overføres direkte til strålerørene og massefjerneren, og derved forenkles rammekonstruksjonen. Ved at sleden taues fra et høyt slepepunkt, vil dette føre til at sleden holdes rett, mens et lavt slepepunkt vil føre til at bauenden på sleden løftes. Da videre graveinnretningen med fluidumstråler og massefjernemekanismen er plassert ved akterenden, vil den vertikale plassering av disse mekanismer i grøften ikke variere noe av betydning under eventuelle stampe- eller rulle-bevegelser av fartøyet, og derved minskes virkningen av slike bevegelser under grøftegraveprosessen.

Sledekonstruksjonen omfatter to pontonger som hver er utstyrt med en så stor masse konsentrert ved frontenden at den utbalanserer vekten av strålerør og massefjerner. Sledekonstruksjonen kan derfor ha et tyngdepunkt som ligger enten ved eller fortrinnsvis litt aktenfor lengdesenteret for sledekonstruksjonen når sleden ikke er i vannet. Etterhvert som sleden senkes ned i vannet ved en passende ballasting av frontenden av pontongene, kan tyngdepunktet bli forflyttet forover mot frontenden av sleden. En forskyvning av tyngdepunktet forover vil hjelpe til å sikre at sleden holdes i en horisontal stilling under en grøfteoperasjon, så lenge som tyngdepunktet ligger over et ikke oppgravet område. Den aktere ende av sleden vil på denne måte bli hindret i å synke ned i den grøft som blir gravet.

Både graveinnretningen med fluidumstråler og massefjernemekanismen er montert på en svingbar anordning, slik at de kan svinge om forenden på sledekonstruksjonen. Ved at graveinnretningen med fluidumstråler og massefjernemekanismen er svingbar på denne måte, blir det mulig å justere disse vertikalt i forhold til sledekonstruksjonen.

For å sikre at massen som fjernes fra grøften, skal utfelles i så stor avstand fra siden på sledekonstruksjonen at massen ikke umiUelbart skal strømme tilbake ned i grøften,

bør lengden av avløpsrørene være betydelig lengre en de tidligere kjente avløpsrør. Av denne grunn og for å oppnå de

beste resultater har fortrinnsvis avløpsrøret som er koblet til hver massefjerner i masse fjernemekanismen to avløpsrør som bør strekke seg utenfor sidene på sledekonstruksjonen en tilnærmet avstand L der:

der w er lik den antatte midlere bredde av den grøft som graves og d er lik den omtrentlige dybde av den grøft som graves. Hvis det bare benyttes en enkelt massefjerner, bør lengden av avløpsrøret være enda større.

Det er blitt funnet at under masseutgravingsoperasjonen vil utstrekningen av inntrengningen av fluidumstrålen i massen være ytterst begrenset i hardere masser, slik som i leire. Mens en stråle kan trenge gjennom en lengde på

opp til flere meter i svak sand, vil inntrengningen i harde leirearter være under 30 cm. Selv om en økning av stråletrykket vil øke inntrengningen, er forholdet langt fra lineart. Inntrengningen vil ikke øke betydelig med en økning i trykket. Etterhvert som en stråle trenger ned til bunnen ved frontveggen av grøften, vil veggen hules ut i en viss grad, slik at den øvre del av veggen vil helle bort fra sleden. De dyser som er anordnet ved toppen av strålerøret vil derfor ha meget liten, hvis i det hele tatt noen virkning, fordi trykket i strålen vil minske betydelig etterhvert som vannet strømmer mot frontveggen. For å forbedre graveoperasjonen kan toppen av strålerøret helle litt mot den fremre ende av sleden, slik at dysene blir liggende nærmere frontenden av den grøft som graves. En større konsentrasjon av dyser er i tillegg plasert ved den nedre del av strålemanifoldrøret. Ved at det benyttes et slikt arrangement av strålerørene, blir det da mulig å redusere trykket i det fluidum som sprøytes ut fra hver dyse, slik som for eksempel til et nivå under 105 kg/cm 2.

For å kunne forbedre føringen av sleden langs rørled-ningen er det anordet en mekanisme for å bestemme den relative vinkelstilling og vertikale stilling av sledekonstruksjonen i i forhold til rørledningen som utgraves. Denne stillingsbestemmende mekanisme omfatter også et varselssystem som utvikler et varselsignal, når den øvre del av sledesystemet kommer i kontakt med rørledningen. Den stillingsbestemmende mekanisme omfatter en rekke belastningsceller som er anordnet inne i sylindriske hylstere. De sylindriske hylstere tjener som rotasjonsaksler for føringsruller som er montert på slede-rammen. Disse føringsruller hjelper til med å føre eller styre sleden langs rørledningen. Belastningscellene reagerer på trykket mellom rørledningen og føringsrullene, idet denne reaksjon er avhengig av rørledningens plass i forhold til føringsrullene,

og derved fås det en forbedret informasjon angående sledekonstruksjonens plassering i forhold til rørledningen. En slik forbedret informasjon kan benyttes for å muliggjøre en bedre styring av sledekonstruksjonen langs rørledningen.

Når det skal graves i ekstremt harde masser, antas det

at når det benyttes strålerør som er plassert på begge sider av rørledningen, kan det hende at fluidet ikke trenger så

langt inn i massene at massene under rørledningen blir utgravet, idet det da blir igjen en jordhaug som hindrer at rørledningen synker ned i grøften. Denne situasjon kan forekomme når alle dysene i hovedsaken vender i foroverretningen. Hvis massene er harde nok kan det være mulig at kohesjonen i.massene ikke hytes så mye ned at det blir utgravet under rørledningen.

For at dette ikke skal skje kan det anordnes et begrenset

antall innadvendende dyser langs hvert strålerør. De innadvendende dyser vil da tjene til å grave bort de masser som ligger direkte under rørledningen. Hvert strålerør kan alternativt være utstyrt med et L-formet parti som kan svinges i stilling under rørledningen etter at sleden er anbrakt i riktig stilling, der den strekker seg over rørledningen. Denne innsvingning kan utføres ved at en fremadrettet kraft påføres sledens slepeline. Så snart rørene er blitt svinget inn under rørledningen, vil med dette alternative arrangement alle dysene da vende i foroverretningen, dvs, i retningen for sjøsledekonstruksjonens bevegelse. Etter at utgravingsoperasjonen har funnet sted og ved oppløftning av sleden fra slepefartøyet, vil den kraft som utøves av løftelinene fra fartøyet mot sleden, benyttes for å

påvirke en mekanisme som får strålerørene til å svinge tilbake til tilbaketrykket stilling, der de L-formede .

partier vender i retningen forover eller akterover.

For å tilveiebringe tilleggsinformasjon for styring

av sjøsledens drift langs sjøbunnen kan det i hvert av. avløpsrørene fra massefjernermekanismen være anordet en strømdetektor og en tetthetsdetektor. Hvis det således registreres at strømmen enten er for liten eller for stor eller at tettheten av den oppslemmede masse enten er for liten eller for stor, kan hastigheten av sleden eller trykket i det fluidum som tilføres graveinnretningen med fluidumstråler og/eller til massefjernermekanismen endres. Andelen av masse i oppslemmingen kan ideelt være av størrelsesordenen omtrent 20 volumprosent.

For å kunne variere dybden av den grøft som skal graves kan graveinnretningen med fluidumstråler og massefjernemekanismen justeres vertikalt i fohold til sleden. Den svingbare ramme som disse er montert på kan med dette for øye svinges over en vinkel på omtrent 8 grader om ftontenden for sleden. For å kunne foreta en ytterligere justering kan det til de nedre ender på strålerørene og massefjerneren være koblet forlenge-lser. Ved at det alternativt kan tilføres noe ballast til den aktiEende av sleden, kan det bli mulig å vippe akterenden på sleden litt ned i grøften, og derved vil også strålerørene og massefjerneren strekke seg litt dypere ned i grøften.

For å forbedre sjøsledens stabilitet når den beveges langs sjøbunnen, bør sleden ha en viss vekt under vann og ikke flyte nøytralt. Hvis sleden er nøytralt flytende vil den bli mere påvirket av uregelmessigheter i overflaten, små hindringer, overstyring fra fartøyet og undervannsstrømmer.

Ved at sleden gis en viss vekt under vann blir den bedre i stand til å motstaå slike strømmer. Den ideelle vekt av sleden bør være så stor at pontongene lager lette spor langs sjøbunnen.

Ved at det dannes slike spor blir stabiliteten for sledens bevegelser i sideretningen forbedret.

Selv om de beskrevne utførelser viser en sledekonstruksjon der strålerørene og massefjerneren er anordnet på begge sider av den rørledning som skal graves, er det mulig å benytte en enkelt strålerørkonstruksjon. I en enkelt strålerørkonstruksjon vil det bare være et enkelt strålerør som er anordnet på den ene side av rørledningen og med enten en eller to massefjernere, der massefjernerne ligger på samme side. Ved benyttelse av et system som bare har en massefjerner, må sleden beveges saktere enn for en slede som har to massefjernere. Det er også mulig å utforme et system med to strålerør og bare en enkelt massefjerner.

Det aktuelle massefjernersystem som kan benyttes

sammen med en sjøslede ifølge foreliggende oppfinnelse ligner på det som er beskrevet i de foran anførte patenter til Chang og medarbeider. Massefjernersysternet kan spesielt bestå av et par sugeledninger montert på et rammevert som strekker seg over det rør som skal nedgraves. Hver sugeledning har ved den nedre ende at innløp for å oppta oppslemning fra grøften og en tømme- eller massefjerner-ledningsdel ved den andre ende for å tømme ut oppslemningen i det omgivende vann utenfor grøften. Massefjernerledningen er anordnet slik at den tømmer oppslemningen ut i en retning hovensakelig parallell med sjøbunnen på begge sider av grøften.

En indre pumpedyse er anordnet i hver ledning og har

et innløp utenfra til ledningen, og dette innløp står i forbindelse med det omgivende vann. Utløpet fra hver pumpedyse er anordnet inne i massefjernerledningen i en retning mot ledningsutløpet. Et par ytre stråledyser er opplagret på sjøsleden og de er montert koaksialt med og bak de indre pumpedyser. Hver stråledyse er slik plassert at dens utløp stikker inn i en tilhørende pumpedyse. Hver stråledyse blir tilført en relativt liten mengde høytrykksfluidum fra det på overflaten flytende fartøy. Dette fluidum strømmer utad fra stråledysen og inn i den tilhørende pumpedyse som har større diameter for å frembringe et lavtrykksområde i pumpedysen,

som trekker inn omgivelsesfluidum mot innløpet for pumpedysen. Høytrykksstrålen trekker med seg omgivelsesfluidum og leverer dette gjennom pumpedysen i stoie mengder og med lavt trykk inn i massefjernerledningen. Denne store mengde lavtrykksfluidum som leveres til hver massefjernerledning frembringer et sug ved innløpene til disse ledninger, slik at oppslemningen fra grøften suges inn i sugeledningen, og det medtrukne fluidum

og oppslemningen blir uttømt gjennom massefjernerledningen.

Ved at en relativt liten mengde høytrykks fluidum tillates

å ekspandere i pumpedysen, får man full utnyttelse av den store energi som finnes i strålen, samtidig som man redu-

serer trykket og øker gjennomstrømningsmengden til den primære stråledyse. Derav følger at det blir en mindre tendens utgraving i massefjernerledningen som er resultat av kavitasjon. Det er funnet at ved å benyttes en relativt liten mengde høytrykksfluidum som pumpes fra et på over-

flaten liggende hjelpefartøy gjennom hver stråledyse, kan det oppnås en tilstand med lavt trykk og med relativt liten strøm gjennom den tilhørende pumpedyse, hvildet igjen fører til et tilfredsstillende sug ved massefjernerinnløpene for bortføring av oppslemningen.

Det skal nå gis en kort beskrivelse av tegningene hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en sjøslede ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et perspektivriss av et fartøy for å slepe sjøsleden ifølge foieliggende oppfinnelse langs en rørledning under en grøftegraveoperasjon. Fig. 3 er et delsideoppriss av et slepefartøy og sjø-sleden ifølge foreliggende oppfinnelse, der sjøsleden er vist både i en stilling når den fires ned i vannet og i hvilestillingen på fartøyet. Fig. 4 er et grunnriss av sjøsleden ifølge forliggende oppfinnelse. Fig. 5 er et sideoppriss av sjøsleden ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 er et aktre endeoppriss av sjøsleden ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 7 er et sideoppriss av graveinnretningen med fluidumstråler og massefjernerinnretningen ifølge foreliggende oppfinnelse .

Fig. 8 er et aktre oppriss av massefjernerinnretningen

som benyttes på sjøsleden ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 9 er et snitt, lagt langs linjen A-A på fig. 7.

Fig. 10 er et grunnriss av en del av rammesammenstiIl-ingen for sjøsleden ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 11 er et fremre endeoppriss av den fremre bære-innretning montert på pontongene på den på fig. 1 viste sjø-slede . Fig. 12 er et aktre endeoppriss av en del av ramme-sammenstillingen for den på fig. 1 viste sjøslede. Fig. 13 er en skjematisk illustrajson av en del av en modifisert utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 14 er et skjematisk riss av en grøft som er gravet for nedgraving av en rørledning og

fig. 15 er et skjematisk riss langs sjøbunnen og av en grøft og det omgivende område under en grøfteoperasjon.

En sjøslede er konstruert for å kunne slepes langs en rør-ledning 8 som er.lagt langs sjøbunnen, slik at sledens pontonger 4 og 6 ligger på sidene av rørledningen, slik som vist på fig. 1. Under transport til og fra det sted der rørledning-en 8 er lagt, blir sjøsleden 2 stuet inn på dekket på fartøyet 26, slik som vist med prikkede linjer på fig.3. Når fartøyet kommer frem til stedet der rørledningen er lagt, blir sjøsleden senket ned ved hjelp av en bom 30 og løfteliner 36 til sjø-bunnen. Sleden blir derpå slepet langs sjøbunnen og rørledningen 8 av et fartøy 26 via en slepeline 32, slik som vist på fig. 2.

Det skal nå vises til fig. 14, der en rørledning er vist nedlagt i en grøft. Selv om den viste rørledning 8 som ligger ved bunnen av grøften har to klør ( en kombinasjon av strålerøret og den tilhørende massefjerner) som omgir rørlednignen, er en slik illustrajson bare av beskrivende karakter. På grunn av stivheten i røret vil i realiteten rørledningen først synke ned til bunnen av grøften i en viss avstand etter sleden, avhengig av rørdiameteren, og den avstand kan være fra 4 5 til 69 meter. I den viste grøft har rørledningen som skal graves ned, en diameter D som er den ytre diameter for rørledningen, også omfattende belegget. Rørledningen skal graves ned i så stor

dybde at den blir dekket av et masselag med en dybde C.

Derfor blir den totale og ønskede dybde H av grøften D pluss

C. Som foran nevnt vil sideveggene strekke seg utad og oppad

og har den viste rasvinkel Den midlere bredde W av grøften er middelverdien av bredden W ved bunnen av grøften og bredden W ved toppen av grøften eller bunnlinjen.

Bredden W av bunnen av grøften er lik diameteren D for røret pruss to ganger summen av skjærebredden K for en klo pluss klaringsavstanden Cr for rullene.

Når sjøsleden beveges langs rørledningen, graves det en grøft, og den utgravede masse utfelles ved sidene av grøften,

slik som vist ved den skjematiske illustrajson på fig. 15.

Som vist utfelles massehaugen i en betydelig avstand fra sidene

av pontongene og fra sidene av grøften. Lengden på avløpsrørene bør derfor være så stor at de blir liggende omtrent ved midten av massehaugen.

Ved akterenden av sleden 2 er det montert to strålerør-manifolder 10 og 12. Bak strålerørene er det montert to til-hørende massefjernere 14 og 16. Detaljer ved en massefjerner er vist på fig. 8. Disse detaljer er beskrevet i de før nevnte patenter til Chang og medarbeidere. Til utløpet av hver av massefjernerne er det koblet tilhørende avløpsrør 18 og 20. Strålerørene tjener som tilførselsrør til stråledyser som er ..rettet mot massene for å grave denne ut ved at kohesjonen i massen brytes ned. Masseoppslemningen blir derpå suget opp av massefjernere 14 og 16 og blir uttømt til sidene av sleden av avløpsrørene 18 og 20. Strålerørene og massefjernerne med på-monterte avløpsrør er alle montert på en svingbar ramme 22.

For å sikre at den masse som graves ut av grøften ikke

skal gli for tidlig tilbake til grøften, må avløpsrørene strekke seg så langt ut fra sidene på pontongene at de når omtrent ut til midten av den påtenkte massehaug. Plasseringen av massehaugen bestemmes opprinnelig i forhold til tverrsnittsarealet

av grøften. Ved bestemmelse av dette areale skal det minnes om at sidene i grøften vanligvis ikke vil bli fullstendig vertikale, men at de vil helle utad. Adskillige andre faktorer kan også påvirke dannelsen av massehaugen, for eksempel hvor kompakt den blir. Avløpsrørene bør derfor strekke seg ut fra sidene på

pontongene en avstand L, der

der w er den antatte midlere bredde av grøften og d er grøftens ønskede dybde. Ifølge en foretrukken utførelse av foreliggende oppfinnelse bør avløpsrørene strekke seg ut en avstand på omtrent 4,5 meter eller mere, når avstanden mellom senterlinjene for pontongen er omtrent 6 meter.

Rammen 22 er svingbar om den fremre bærebjelke 24.

Ved svingning av rammen 22 kan den vertikale stilling av stålerørene og massefjernerne endres i forhold til sleden.

Før siden senkes ned i vannet, svinges rammen 22 i en for-utvalgt stilling og festes til braketter 40 og 42 som er festet til den sentrale bæreramme 38. Selv om den vinkel som rammen 22 innstilles i kan variere, er den ifølge en foretukken utførelse av foreliggende oppfinnelse omtrent 8 grader..

Hvis det skulle være nødvendig med en ytterliger folengelse

av strålerørene og massefjernerne, er det mulig å skue på ytterligere seksjoner eller lengder til den nedre ende på strålerørene og massefjernerne. Strålerørene og massefjernerne er også horisontalt justerbare. Strålerørene og massefjernerne er montert på bæreelementer 70 og 72 og avstanden mellom disse bæreelementer er også justerbar.

Etter at den svingbare ramme 22 er innstilt og fastlåst

i ønsket stilling, senkes sleden ned fra hekken av fartøyet ved å senke bommen 30 og derpå gi ut føringslinen 36 og senke sleden tilsjøbunnen. For innretting av sjøsleden 2 over rør-ledningen slik at den danner en bro over denne kan det benyttes et sonarkontrollert navigasjonssystem. Et slikt sonarsystem om-handles i det foran nevnte US patent nr. 4 025 895 til Shatto. Etter at sleden er anordnet i riktig stilling over røledningen , 8, blir den tauet eller slepet langs rørledningen av fartøyet 26?der slepekraften blir overført via forbindelseslinen 32. En strøm av høytrykksvann tilmåtes til strålerørene og massefjernerne via slanger 34 slik som vist på fig. 2. Vannet tilføres

>

slangene 34 via pumpemekanismer på dekket av fartøyet.

Som vist på fig. 4 omfatter den svingbare rammeinnretning 22 to armer 44 og 46 og to tverrstag 48 og 50 som forbundet mellom armene. Begge armer 44 og 46 er svingbart forbundet met tverrstaget 60 ved den fremre bæreramme 24. Den fremre bæreramme 24 omfatter ogsa to i vinkel forløpende sidestag 62 og 64, slik som vist på figurene 6 og 11. Den fremre bæreramme 24 tjener til å binde sammen pontongen 4 og 6. Pontongene 4 og 6 er også bundet sammen av et sentralt bæreelement.38. Det sentrale bæreelement 38 omfatter et langs-gående element 52 og to i vinkel forløpende sidestag 56 og 58, slik som vist på figurene 6 og 12. For ytterligere stab-ilisering av rammeelementene til pontongene er ytterligere bærestag 66 og 68 koblet mellom tverrstaget 60 og pontongene 4 resp. 6, slik som vist på fig. 4 og 10.

Strålerørene 10 og 12 og massefjernerne 14 og 16 er anordnet i det område som er avgrenset mellom armene 44 og 46 og tverrstagene 48 og 50. Strålerøret 10 og massefjerneren 14 er montert på en forskyvbar sleide 70 som er festet mellom tverrstagene 48 og 50. Strålerøret 12 og massefjerneren

16 er på lignende måte montert på en forskyvbar sleide 72

som også er koblet mellom tverrstagene 4 8 og 50. De forskyvbare sleider fastspennes til tverrstagene ved hjelp av klemelementer, slik som den på fig. 7 viste spennklemme 73. Ved en forskyvning av de to forskyvbare sleider kan således den horisontale, plassering av strålerørene og massefjernerne endres slik at det blir mulig med sjøsleden å grave grøfter for rør med forskjellige diametere.

Strålerørene 10 og 12 tilmåtes høytrykksvann gjennom rør 74 resp 76 som er koblet til en av slangen 34. Massefjernerne

14 og 16 er koblet til en annen av de respektive slanger 34

fra fartøyet 26 via uttaksrør 78 resp. 80.

På fig. 4 og 5 kan man se at strålerørene og massefjernerne er plassert henimot akterenden på pontongene. Som vist på tegningene kan massefjerneren i realiteten være plassert slik at den strekker seg forbi enden av pontongen. Strålerørene kunne også på lignende måte være plassert aktenfor pontongen. Ved at strålerørene og massefjernerne ligger ved akterenden av sleden, blir det mulig å hindre at sleden blir undergravet og synker ned i grøften for derved å sikre at den fremre ende av pontongen alltid blir liggende på toppen av et ikke utgravet område på sjøbunnen. Selv om den fremre ende av den grøft som graves skulle helle i retningen fremover et stykke som er likt det stykke som grøften heller til hver side, vil med den avstand som er tilveiebrakt mellom den fremre ende av sleden og strålerørene, strålene neppe eller sjelden ha noen virkning på det område på sjøbunnen som ligger under den fremre ende av pontongene. De fremre ender på pontongene vil derfor alltid bli liggende på toppen av et ennå ikke utgravet område.

For å kompensere for den ekstra vekt på sleden ved akterenden, som skyldes arrangementet av strålerørene og massefjernerne, kan det i frontenden på pontongene være ifylt et tungt materiale. Områdene 82 og 84 på pontongene 4 resp. 6 kan således vare fylt med bly eller et annet tyngt materiale. Størrelsen av blyvektene bør være tilstB&kelige til å utbalan-sere vekten av strålerørene og massefjernerne, slik at når sleden ikke er i vannet, vil sledens tyngdepunkt ligge nær ved eller litt aktenfor sledens geometriske sentrum. Ved å arag-ere tyngdepunktet for sleden på den måte, balanseres også sleden slik at det blir lettere å fjerne den fra eller trekke den tilbake på dekket av fartøyet 26.

Ved at slepelinen kobles til ved toppen av den fremre sledeseksjon vil dette også hjelpe til med å holde sleden stabilt orientert i horisontalretningen. En slik tilkob-

ling minsker virkningen av enhver stamping eller duving av fartøyet på orienteringen av sleden.

For å bli i stand til å få en bedre kontroll med grøfte-graveoperasjonen, er det ønskelig å tilveiebringe et eller annet system for avføling av fjerningen av masseoppslemning fra det område som blir oppgravet. For dette formål er det i de på fig. 4 viste hus 86 og 88 anbrakt mengde- og tetthets-målere. Disse målere registrerer kontinuerlig sjøvannet og masseoppslemningen som blir uttømt fra massefjernerne 14 og 16. men mengdemåler som er koblet til hver massefjerner, måler den mengde masseoppslemning som strømmer gjennom massefjerneren. Tetthetsmåleren måler faststoffinnholdet i oppslemningen som strømmer gjennom massefjerneren. Den oppslemning som strømmer gjennom massefjerneren bør ideelt ha et faststoffinnhold på

20%, dvs. 20 volumprosent masse i sjøvannet.

Tetthetsavføleren kan være en gammastråleavføler som sender ut gammestråler som passerer gjennom oppslemningen.

Den stråledose som passerer gjennom oppslemningen blir

da registrert. Da den stråledose som når avføleren eller detektoren vil avta etterhvert som tettheten i oppslemningen øker, vil utgangssignalet fra detektoren være omvendt pro-porsjonalt med tettheten i oppslemningen, det vil si mengden av masse i oppslemningen. Det resulterende detekterte signal kan overføres til en bildeskjerm ombord i fartøyet 26.

Mengdeavfølgeren måler kun hastigheten av oppslemningen gjennom røret. Avfølgeren arbeider etter det prinsipp at en leder som beveger seg i et magnetisk felt frembringer en strøm. Da sjøvannet er en leder, vil den resulterende elektriske strøm fra sjøvannstrømmen gjennom en magnetisk spole i massefjerneren angi en indikasjon på strømningsmengden. Avføleren frembringer et magnetisk felt som trenger gjennom oppslemningen. Etterhvert som oppslemningen strømmer gjennom dette magnetiske felt, vil det genereres en elektrisk spenning og denne spenning avføles av detektorer. Denne spenning er proporsjonal med strømningshastigheten i oppslemningen. Utgangssignalet fra denne detektor blir også matet til en skjerm ombord i fartøyet 26.

For å hjelpe til å styre sleden 2 langs rørledningen er det anordnet en rekke føringsruller. Disse føringsruller 90

og 92 er festet til det forskyvbare bæreelement 72 og føringsruller 94 og 96 som er festet til det forskyvbare bæreelement 79. I tillegg til føringsrullene 90, 92, 94 og 96 forefinnes det også to toppføringsruller 110<p>g 112. Disse føringsruller er klart vist på fig. 4, 5 og 6.

I tilegg til å hjelpe til å styre sleden langs rørledningen 8 vil ved en passende konstruksjon av føringsrullene sammen en rekke bélastningsceller, disse kunne tilveiebringe informasjon som angår sledens stilling i forhold til rørledningen.

Av denne grunn er akselen som hver av rullene roterer om, Utstyrt med egnede belastningsceller. Det skal nå vises til fig. 7 og 9, der det er lett å se at føringsrullen 90 roterer om akseltapper 126 og 128, og hver av disse inneholder en belas'tningscelle. Føringsrullen 92 roterer på lignende måte

om belastningsmålende akseltapper 130 og 132. Hver gang når

den ene eller annen føringsrulle kommer i kontakt med rørledningen 8, vil det bli generert et passende signal i en eller flere av belastningscellene.

På grunn av arrangementet med belastningscellene er

det signal som utvikles av en hvilken som helst av disse avhengig av hvor nær rørledningen er denne spesielle celle. Hvis derfor sleden ligger relativt lavt ned på rørledningen, dvs. at rørledningen er temmelig nær toppen av føringsrullene, vil de signaler som genereres av belastningscellene 126 og 130 bli sterkere enn de signaler som genereres av belastningscellene 128 og 132. Hvis sleden i tillegg ligger skrått i forhold til rørledningen, da vil rørledningen bare berøres en av rullene på hver side, og derved vil det bare genereres signaler i de tilhørende belastningsceller, slik at det fås en indikasjon på at sleden ligger skrått. Hvis sleden på lignende måte ligger meget lavt ned på rørledningen, vil topprullene 110 og/eller 112 som også har akseltapper hvori det er montert belastningsceller, komme i kontakt med rørledningen, og derved fås det en ytterligere indikasjon av at sleden har en slik orientering på rørledningen.

Føringsrullen 110 og den tilhørende belastningscelle

vil da. frembringe et varselsignal når sleden orienteres hvoedsakelig i en horisontal stilling, slik som vist på fig. 5. Føringsrullen 112 vil sammen med dens tilhørende belastningscelle tjene til å frembringe et varselsignal, når det svingbare bæreelement 22 er blitt dreid for å senke massefjernerne og strålerørene. Føringsrullen 112 tjener også til å frembringe et varselsignal, når sleden er vippet slik at bare den fremre del av pontongene ligger på roppen av jordmassen, mens sleden aktre ende delvis synker ned i grøften.

Frontflaten 98 på strålerøret 12 er utstyrt med en rekke stråledyser som enten kan stikke ut fra flaten 98 eller være inntrukket i flaten 98 for å innrette høytrykksvannet mot massen. Etter at jordmassen er brutt opp, suges den oppgjennom åpninger ved bunnen av massefjerneren 16.Lignende dyser og åpninger er utformet i strålerøret 10 og i massefjerneren 14. For å forøke det område som massefjernerne suger opp oppgravet masse fra, kan vinkelen som åpningene strekker seg over danne en til nærmet 100° innløpskon. Vinkelen for denne innløpskon kan vende i retningen fiemad og slik at den vender i retningen litt under pontongene og også under rørledningen som skal graves ned.

Når sleden blir senket ned i vannet blir det mulig å

øke vekten av sleden ved at det i hver av pontongene sørges for en mulighet for at disse kan ta inn sjøvann som ballast. Med dette for øye er hver pontong utstyrt med to ballastkammere, slik som kamrene 102 og 104 i pontongen 4. Kammeret 102 er utformet med en ventileringsåpning 106 og

en avtappningsåpning 107, slik som vist på fig. 4, 5 og 6. Kammeret 104 er på lignende måte utformet med en ventileringsåpning 108 og en avtapningsåpning 109. Selv om begge ballastkammere 102 og 104 kan tilføres ballast når sleden senkes ned i vannet, foretrekkes det vanligvis å stenge åpningene til kammeret 104 og at dette kammer holdes tomt for ballast hele tiden. Ved at det bare inntas ballast i det fremre kammer 102 vil tyngdepunktet for sleden forskyves ytterligere forover,

og derved sikres det at sleden vil opprettholde sin horisontale stilling når frontendene på pontongene glir frem

over et ennå ikke oppgravet område. Hvis akterenden på sleden tillates å senkes litt ned i grøften, hvilket av og til er ønskelig av grunner som skal forklares senere,kan også

det aktre bållastkammer 104 ifylles ballast.

For automatisk å kunne ta inn og tømme ut ballest fra kammeret er -\mtileringsåpningen 106 lukket mens avtapnings-åpningen 107 forblir åpen. Når sleden senkes ned i vannet vil vann strømme inn gjennom åpningen 107, og derved komprimeres luften i kammeret 102. Når sleden senere trekkes opp av vannet vil luftlommen ekspandere mot sin opprinnelige størrelse og trykker ut vannballast fra kammeret 102. Ved at ballasten tømmes ut blir det ikke nødvendig å løfte denne ekstra vekt ut av vannet.

For å kunne slepe sleden 2 langs sjøbunnen, er slepelinen 32 fra fartøyet 26 koblet til sleden ved hjeop av linekoblings-stykker 118 og 119. I hvert linekoblingstykke er det innbefattet en belastningscelle 120. Belastningscellen 120 tjener som svingeakse for koblingsstykket 118 for slepelinen og forbinder koblingsstykket med en opphengningsbrakett 114. Belastningscellene gir informasjon angående den slepekreft som utøves på sleden i forhold til fremdriftskraften og vinkelkraften. Opphengningsbraketten 114-er omslynget en tverravstiver 60.

Til den andre side av braketten 114 er det festet en arm 44

på det svingbare bæreelement 22. Armen 44 er forbundet med opphengningsbraketten 114 ved hjelp av en svingaksel 116. Da armen 44 er forbundet med den samme opphengningsbrakett som koblingsstykket for slepelinen 118, vil slepekraften overføres direkte til opphengningsbraketten og armen 44. Slepekraften blir på lignende måte overført via koblingsstykket 119 ved armen 46. Draften blir derpå overført langs armene 44 og 46 tilbake til den del av den svingbare ramme 22 som bærer strålerørene og massefjernerne. En slik konstruksjon gjør det mulig å forenkle rammeinnretningen for sjøsleden betydelig.

Når det benyttes sjøsleder med f luidumstråler for

graving i hard leire, kan det antas at helt vertikale strålerør ikke kan grave ut tilstrekkelig under en rørledning,

på grunn av den relativt lille inntrengningsdybde fra strålene i slike harde materialer. Hvis området direkte under en røledning ikke blir utgravet fullstendig, vil det bli igjen

en materialhaug som strekker seg på langs av hele grøften. En slik haug vil kunne hindre at rørledningen blir liggende helt

på bunnen av grøften. For å kunne overvinne dette potensielle problem er det mulig å anordne horisontalt forløpende seksjoner ved den nedre ende på hvert strålerør, slik som vist på fig. 13. Hvert strålerør 134 og 136 har derfor et horisontalt forløpende parti 138 resp. 140. De horisontalt forløpende partier på strålerørene strekker seg under rørledningen, slik at de kan utvirke en fullstendig utgraving av massen under rørledningen. For at de horisontale partier av strålerørene skal kunne plasseres slik ved rørledningen 8, orienteres strålerørene til

å begynne med slik at de horisontale partier peker i retningen forover eller akterover mot den fremre eller aktre ende av sleden. Etter at sleden er blitt senket ned på sjøbunnen i stilling

over rørledningen, blir strålerørene 134 og 136 dreiet slik at

de horisontale partier 138 og 140 strekker seg under rørledningen 8, og dysene 142 vender i retningen forover mot den fremre ende av sleden. Sleden er da klargjort for grøfteoperasjonen.

Etter at en rørledning er blitt plassert på sjøbunnen, bringes et fartøy for grøftingen med en sjøslede til det sted der rørledningen er plassert, og sjøsleden senkes til sjøbunnen slik at den danner bro over rørledningen,

slik som vist på fig. 2. Når fartøyet drives i retning forover utøves det en slepekraft på sjøsleden 2 via slepe-

linen 32. Navigeringen av fartøyet 26 styres i avhengighet av den tilbakematede informasjon som genereres av førings-rullene 90, 92, 94, 96, 110 og 112 og de tilhørende belastningsceller. Hvis det derfor på fartøyet mottas informasjon om at sjøsleden ligger for lavt ned på rørledningen, dvs; at enten toppføringsrullene 110 og 112 ligger an mot rør-

ledningen 8 eller at rørledningen ligger henimot toppendene på føringsrullene 90, 92, 94 og 96, antyder dette at grøften som graves er for dyp, og at det kanskje er et tagn på at sleden holder på å synke ned i grøften. Denne situasjon kan inntreffe hvis sleden beveges for sakte langs sjøbunnen, og derved blir for mye av massen som omgir rørledningen, graves ut. Når det derfor mottas slik tilbakeført informasjon på fartøyet, bør følgelig fartøyets hastighet økes. Hvis i motsetning til dette sleden ligger for høyt, vil dybden av grøften bli for liten, og da kan farøyet hastighet settes ned, slik at det fås nok tid til å grave ut massen rundt rørledningen. I begge situasjoner antas det at virkningen av strålene og massefjernerne opprettholdes og at de drives under konstante

forhold. Som et alternativ til å kontrollere fartøyets hastighet, kan driften av strålerørene og massefjernerne modifiseres på passende måte. Navigeringen av fartøyet 26

kan også modifiseres i avhengighet av signaler fra føringsrullene, som antyder at sjøsleden ligger skrått. Fartøyets orientring kan da endres slik at kraften som utøves via slepelinen gjeninnrettes og at kraften utøves på sjøsleden i lengde-retningen for rørledningen 8.

Etterhvert som sjøsleden beveges langs rørledningen 8,

vil strålene som sendes ut fra dysene i strålerørene 10 og 12 trenge gjennom og bryte opp jordmassen i området rundt rørledningen. Trykket i strålerørene kan være av størrelses-ordenen fra omtrent 50 til 175 kg/cm 2. Det er mulig å sende ut

stråo lene med en kraft på o tilnærmet 6 0 kg/cm 2, og denne kraft kan utvikles ved å mate en vannstrøm inn i slanger som er koblet til strålerørene med et trykk ved overflaten på tilnærmet 70 kg/cm , avhengig av vanndybden. Etter at massen er gravet ut blir den fjernet av massefjernerne og utfelt til sidene av sleden, slik som vist på fig. 15. Da massen utfelles i en betydelig avstand ut fra sidene av sleden er det usannsynlig at noe av massen vil gli tilbake til den grøft som graves. Det blir derfor mulig å tildanne en passende grøft med bare en enkelt passering av sleden over rørlednignen.

Etterhvert som utgravingsprosessen skrider frem er det

mulig å holde sleden horrisontalt orientert ved å forskyve tyngdepunktet for sjøsleden så langt forover som mulig, ved at de fremre ballastkammere i pontongene ballastes, så lenge som de fremre deler av pontongene forblir på et ennå ikke utgraver område. Ved å holde sleden i en slik stilling hindres den i å synke ned i grøften, for selv om den bakre ende skulle synke ned i grøften, så blir det derved ikke noe problem å sipe sleden fremover,fordi de fremre ender på

pontongene forblir fortsatt på et ikke oppgravet område.

Med de tidligere kjente sleder kunne hele sleden bli

undergravet og kunne synke ned i grøften, og da i tillegg til vanskeligheten med å slepe sleden gjennom massen,

frontenden av sleden kunne grave seg inn i den fremre vegg i grøften eller duppe opp og ned i grøften, ville dette kunne føre til en rekke bakketopper og daler ved utgraving av grøften

Til visse tider under driften av gravesystemet, kan det

være ønskelig å danne en meget dyp grøft. Dette kan utføres ved enten å forlenge strålerørene og massefjernerne eller alternativt å tillate den aktre ende på sjøsleden å synke litt ned i grøften som utgraves, for derved å senke dybden av strålerørene og massefjernerne. Denne orientering kan oppnås ved å tilføre ballast til det aktre ballastrom i hver av pontongene. Ved en passende styring av bevegelsen av sjøsleden 2 kan de

fremre deler av pontongene fortsatt holdes på et ikke oppgravet område, og derved hindres at hele sleden synker ned i grøften.

Ved bevegelse av fartøyet 26 på vannoverflaten blir far- tøyet ofte utsatt for en del duve- og stampe-bevegelser på grunn av bølgene på sjøen. Selv om disse bevegelser vil bli overført via slepelinen 32, vil virkningen på sjøsleden bli minimal. Når orienteringen av den kraft som påføres frontenden av sjøsleden 2, vil sleden svinge om akterenden. Da strålerørene og massefjernerne er plassert ved akterenden, vil den vertikale avstand i forhold til sjøbunnen ikke endres betydelig på grunn av duve- eller stampe-bevegelser av fartøyet 26. Fordi strålerørene og massefjernerne på de tidliger kjente sleder var plassert omtrent ved sleden lengdesentrum og fordi sleden også dreiet seg om akterenden, ville slike duve- eller stampebevegelser av fartøyet kunne endre den vertikale stilling for strålerørene og massefjernerne, og derved kunne baketopper og daler dannes langs bunnen av grøften. Systemet ifølge forliggende oppfinnelse vil imidlertid bli i hovedsaken u-påvirket av slike bevegelser av fartøyet 26.

Foreliggende oppfinnelse kan utføres på andre

spesielle måter uten å avvike fra ideen med eller hoved-trekkene ved denne. De viste utførelser er kun ment å være illustrerende og ikke hindrende, idet rammen for oppfinnelsen er angitt i de vedføyde patentkrav i stedet for i den foranstående beskrivelse. Alle endringer som ligger Innenfor meningen med og akvivalensområdet for patentkravene er derfor ment å omfattes av disse.

Claims (37)

1. Anordning for bruk ved graving av en grøft i sjøbunnen og for å fjerne masse som dannes under utgravingen, karakterisert ved at anordningen omfatter: en basiskonstruksjon som er egnet for å bli slept langs sjøbunnen og omfatter: en ramme for anbringelse, over det område hvor grøften skal graves, koblingsorganer for en slepeline anordnet ved den fremre del av basiskonstruksjonen, graveorganer med fluidumstråler montert på rammen henimot den aktre ende av basiskonstruksjonen, massefjernerorganer montert på rammen og plassert aktenfor graveorganene med fluidumstråler, der basiskonstruksjonen har sitt deplasementstyngdepunkt og tyngdepunkt foran graveorganene med fluidumstråler, samt et slepefartøy som kan beveges langs vannoverflaten og er utstyrt med slepeorganer som er koblet til koblings-organene for slepelinen, slik at slepefartøyet kan slepe basiskonstruksjonen langs sjøbunnen.

2. Grøftegravingsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at basiskonstruksjonen omfatter to pontonger, og at hver av pontongene har så stor masse konsentrert ved dens fremre ende at tyngdepunktet for basiskonstruksjonen blir liggende tilnærmet ved basiskonstruksjonens lengdesentrum når basiskonstruksjonen er ute av vannet.

3. Grøftegravingsanrodning ifølge krav 2, karakterisert ved at rammen omfatter en sammenstilling som er svingbar om en akse som ligger henimot et plan langs den fremre ende av basiskonstruksjonen, at den svingbare sammenstilling strekker seg akterover langs basiskonstruksjonen, og at graveorganene med fluidumstråler og massefjernerorganene er festet på den svingbare sammenstilling, slik at graveorganene med fluidumstråler og massefjernerorganene er vertikalt justerbare i forhold til basiskonstruksjonen.

4. Grøftegravingsanordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at massefjernerorganene omfatter minst en massefjerner for å suge opp den masse som er utgravet av graveorganene med fluidumstråler samt et avløpsrør som er koblet til en avløpsende på massefjerneren, idet avløpsrøret strekker seg en avstand L ut forbi sidene på basiskonstruksjonen, der

w er lik den midlere bredde på grøften som graves ut og d er lik dybden på grøften som graves ut.

5. Grøftegravingsanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at avløpsrøret er så langt at den masse som dannes ved drift av -graveorganene med fluidumstråler og som suges opp av massefjerneren, utfelles en så stor avstand ut til siden for basiskonstruksjonen, at det er lite sannsynlig at massen ubiddelbart vil finne veien tilbake til grøften som er blitt utgravet.

6. Grøftegravingsanordning ifølge krav 4, karakterisert v/e d at graveorganene med fluidumstråler omfatter minst et strålefordelingsrør som har en rekke utløpsdyser som strekker seg ut fra dette mot de flater som skal utgraves.

7. Grøftegravingsanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at utløpsenden for avløpsrøret ligger i så stor avstand ut til siden for basiskonstruksjonen at den ligger over sentret for den beregnede massehaug.

8. Grøftegravingsanordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at graveorganene med fluidumstråler omfatter minst ett strålefordelingsrør som har en rekke utløpsdyser som strekker seg ut fra dette for å rette vannstråler mot de flater som skal utgraves.

9. Grøftegravingsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at strålefordelingsrøret kan svinges slik i i at dets ovre ende heller mot den fremre ende på basiskonstruksjonen og mot den flate som skal utgraves.

10. Grøftegravingsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at dysene er konsentrert nær den nedre del av strålefordelingsrøret.

11. Grøftegravingsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at når basiskonstruksjonen benyttes for grøftegraving vender hoveddelen av dysene i bevegelsesretningen for basiskonstruksjonen og at noen av dysene vender i tverretningen mot et plan som er lagt langs lengdeaksen for basiskonstruksjonen.

12. Grøftegravingsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at strålefordelingsrøret er et L-formet rør som har en vertikal del og en tverrettet del som strekker seg fra den nedre ende på den vertikale del, at dysene strekker seg langs samme side på både den vertikale og tverrettede del av strålefordelingsrøret i en slik retning at dysene vender i bevegelsesretningen for basiskonstruksjonen under utgravingsoperajsonen, og at det videre er anordnet organer som bevirker at den tverrettede del av strålefordelingsrøret strekker seg langs basiskonstruksjonens lengdeakse både før og etter utgravingsoperasjonene, men strekker seg mot et plan lagt langs basiskonstruksjonens lengdeakse under utgravingsoperasjonen.

13. Grøftegravingsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at hver av pontongen er konstruert slik at den kan motta en økende mengde ballast når basiskonstruksjonen senkes gjennom vannet mot sjøbunnen.

14. Grøftegravingsanordning ifølge krav 13, karakterisert ved at ballasten i hver av pontongene tømmes ut når basiskonstruksjonen heves opp fra sjøbunnen til vannoverflaten .

15. Anordning for nedgraving av en neddykket, langstrakt konstruksjon, slik som en rørledning i jordmassene langs sjøbunnen, karakterisert ved at anordningen omfatter:en sledekonstruksjon som er egnet for å bli slept langs sjøbunnen slik at den danner en bro over den langstrakte konstruksjon som skal nedgraves, for ved hjelp av denne å grave en grøft langs den langstrakte konstruksjon, slik at denne kan synke ned i grøften, idet sledekonstruksjonen omfatter: en ramme, graveorganer med fluidumstråler montert på rammen, massefjernerorganer montert på rammen og plassert aktenfor graveorganene med fluidumstråler, der massefjernerorganene omfatter to massefjernere for å suge opp den masse som er utgravet ved hjelp av graveorganene med fluidumstråler og to avløpsrør som hvert er koblet til en av de respektive massefjernere, der avløpsrørene strekker seg tilnærmet en avstand L ut forbi sidene på sledekonstruksjonen, der

w er lik den midlere bredde av grøften som graves ut og d er lik dybden av den grøfte som graves ut, samt et slepéfartøy som kan beveges langs vannoverflaten og er utstyrt med slepeorganer som er koblet til sledekonstruksjonen langs bunnen.

16. Grøftegravingsanordning ifølge krav 15, karakterisert ved at rammen omfatter en sammenstilling som er svingbar om en akse som ligger henimot et.plan langs den fremre ende på sledekonstruksjonen, der den svingbare sammenstilling strekker seg akterover langs sledekonstruksjonen, og at graveorganene med fluidumstråler og massefjernerorganene er festet på den svingbare sammenstilling, slik at graveorganene med fluidumstråler og massefjernerorganene er vertikalt justerbare i forhold til sledekonstruksjonen.

17. Grøftegravingsanordning ifølge krav 15, karakter isert ved at graveorganene med fluidumstråler er plassert henimot den aktre ende av sledekonstruksjonen og at slepeorganene er koblet til en øvre frontdel på sledekonstruksjonen.

18. Grøftegravingsanordning ifølge krav 15, karakterisert ved at graveorganene med fluidumstråler omfatter to strålerør, og at hvert av strålerørene og hver massefjerner er montert slik på rammen at de kan arrangeres på motstående sider av den langstrakte konstruksjon som skal nedgraves i den grøft som blir tilformet.

19. Grøftegravingsanordning ifølge krav 15, karakterisert vedat sledekonstruksjonen omfatter to pontonger, ag at hver av pontongene har så stor masse konsentrert ved de fremre ender at tyngdepunktet for sledekonstruksjonen blir liggende tilnærmet ved sentrum for sledekonstruksjonens lengdeakse når sledekonstruksjonen er ute av vannet.

20. Grøftegravingsanordning ifølge krav 19, karakterisert ved at graveorganene med fluidumstråler er montert på rammen ved et sted henimot akterenden på sledekonstruks jonen .

21. Grøftegravingsanordning ifølge krav 15, karakterisert ved at det videre på rammen er montert føringsruller for å styre sledekonstruksjonen langs den langstrakte konstruksjon, at det er anordnet stillingsbestemmende organer for å bestemme stillingen i vertikalretning for massefjernerne i forhold til den langstrakt konstruksjon, og at de stillingsbestemmende organer omfatter en rekke belastningsceller som ligger inne i sylindriske hus, der disse sylindriske hus utgjøres av rotasjonsakslene for førings-rullene.

22. Grøftegravingsanordning ifølge krav 15, 18 eller 21, karakterisert ved at sledekonstruksjonen omfatter to pcntonger, at hver av pontongene har så stor masse konsentrert ved dens framre ende at tyngdepunktet for sledekonstruksjonen blir liggende tilnærmet ved sledekonstruks jonens lengdeakse når sledekonstruksjonen er ute av vannet, og at pontongene er konstruert slik at den automatisk opptar en økende mengde ballast, når sledekonstruksjonen senkes ned gjennom vannet og at den mottatte ballast tømmes automatisk ut når sledekonstruks jonen heves opp fra. sjøbunnen til. vannover f leten.

23. Grøftegravingsanordning ifølge krav 22, karakterisert ved at graveorganene med fluidumstråler er plassert henimot den aktre ende på sledekonstruksjonen.

24. Sjøslede for nedgraving av en neddykket, langstrakt konstruksjon, slik som en rørledning i jordmassene langs sjø-bunnen, der sjøsleden er beregnet for å slepes langs sjø-bunnen, slik at den strekker seg over den langstrakte konstruksjon som skal nedgraves, for ved hjelp av denne å grave en grøft under den langstrakte konstruksjon, slik at denne eventuelt kan synke ned i grøften, karakterisert ved at sjøsleden omfatter: en ramme, graveorganer med fluidumstråler montert på rammen og plassert henimot den aktre ende på sledekonstruksjonen, massefjernerorganer montert på rammen og plassert aktenfor graveorganene med fluidumstråler, og at sledekonstruksjonens har sitt deplasementstyngdepunkt og tyngdepunkt liggende foran graveorganene med fluidumstråler.

25. Sjøslede ifølge krav 24, karakterisert ved at den videre omfatter koblingsorganer for en slepeline for å koble et slepefartøy til en øvre og fremre del av sjø-sleden.

26. Sjøslede ifølge krav 25, karakterisert ved at den framre ende på rammen ligger tilnærmet ved et plan langs den fremre ende av sledekonstruksjonen, og at rammen ved den fremre ende er utstyrt med koblingsorganer for en slepeline.

27. Sjøslede ifølge krav 24, karakterisert ved at graveorganene med fluidumstråler omfatter to-strålerør, at massefjernerorganene omfatter to måsse-fjernere og to tilhørende avløpsrør, at hvert avløpsrør er koblet til et utløp fra den tilhørende massefjerner, og at hvert strålerør og hver massefjerner er montert slik på rammen at de kan arrangeres på motstående sider av den langstrakt konstruksjon som skal nedgraves i den grøft som blir tilformeto

28. Sjøslede ifølge krav 24, karakterisert ved at sledekonstruksjonen omfatter to pontonger, at hver av pontongene har så stor masse konsentrert ved dens fremre ende at tyngdepunktet for sledekonstruksjonen blir tilnærmet sidestillet sentrum for sledekonstruksjonens lengdeakse når sledekonstruksjonen er ute av vannet.

29. Sledekonstruksjon ifølge krav 28, karakterisert ved at rammen omfatter en sammenstilling som er svingbar om en akse som ligger henimot et plan langs den framre ende av sledekonstruksjonen, der den svingbar sammenstilling strekker seg akterover langs sledekonstruksjonen, og at graveorganene med fluidumstråler og massefjernerorganene er festet på den svingbare sammenstilling, slik at graveorganene med fluidumstråler og massefjernerorganene er vertikalt justerbare i forhold til sledekonstruksjonen.

30. Sjøslede ifølge krav 26 eller 29, karakterisert ved at massefjernerorganene omfatter to massefjernere for å suge opp den masse som er utgravet ved hjelp av graveorganene med fluidumstråler og to avløpsrør som hvert er koblet til en av de respektive massefjernere, der avløpsrørene strekker seg tilnærmet og avstand L uy forbi sidene på sledekonstruksjonen, der

w er lik den midlere bredde av grøften som graves ut og d er lik dybden av den grøft som graves ut.

31. Sjøslede ifølge krav 30, karakterisert ved at avløpsrøret er så langt at den masse som dannes ved drift av gravorganene med fluidumstråler og som suges opp av massefjerneren, utfelles i en så stor avstand ut til siden for sledekonstruksjonen, at det er lite sannsynlig at massen umiddelbart vil finne veien tilbake til grøften som er blitt utgravet.

32. Sjøslede ifølge krav 24, 28 eller 31, karakterisert ved at graveorganene med fluidumstråler omfatter minst ett strålerør som har en rekke utløpsdyser som strekker seg ut fra dette for å rette vannstråler mot de massefleter som skal utgraves, og at dette strålerør kan svinges slik at dets øvre ende heller mot den fremre ende på.sledekonstruksjonen og mot den flate som skal utgraves.

33. Fremgangsmåte for nedgraving av en rørledning i massene langs sjøbunnen ved å benytte et grøftegravesystem som omfatter en sjøslede med en pontongkonstruksjon, en ramme montert på pontongkonstruksjonen, karakterisert ved en gravemekanisme med fluidumstråler montert på rammen på et sted henimot den aktre ende av sledekonstruksjonen, en massefjernermedkanisme som er montert på rammen ved et sted aktenfor gravemekanismen med fluidumstråler, samt et slepefartøy som kan bevege seg langs vannoverflaten og er utstyrt med en koblingsmekanisme for en slepeline som kobler fartøyet til sleden for å kunne slepe sleden langs sjøbunnen, og at grøftefremgangsmåten omfatter følgende arbeidstrinn: at sleden senkes ned i vannet til sjøbunnen, at sleden anordnes slik på sjøbunnen at den strekker seg over den rørledning som skal nedgraves, at grøften graves under rørledningen, slik at rørledningen eventuelt kan synke ned i grøften, at den utgravede masse fjernes fra grøften via massefjernerorganer ut til en avstand L, der

w er lik den midlere bredde av grøften og d er lik dybden av grøften, for massen forlater massefjernermekanismen, og at sleden taues langs sjøbunnen.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 33, karakterisert ved at ballasten i den fremre ende av sleden økes når sleden senkes gjennom vannet til sjøbunnen.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 34, karakterisert ved at ballasten i sleden minskes etterhvert som sleden heves opp f ra sjøbunnen til vannoverflaten.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 33, 34 eller 35, karakterisert ved at massen som fjernes fra grøften utfelles i en så stor avstand bort fra sidene av grøften at det er lite sannsynlig at den umiddelbart finner veien tilbake til den grøft som graves ut.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 33, 34 eller 35, karakterisert ved at den relative vinkelstilling og vertikale stilling av sleden i forhold til rørledningen som skal graves ned, bestemmes etterhvert som sleden beveges langs rørledningen, og at navigeringen av slepefartøyet styres avhengig informasjoner som angis ved slike bestemmelser av sledens stilling.