NO781270L - Undervannsinstallasjonssystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører utlegning av rørledninger i vann og vedrører spesielt en anordning som av-støttende mottar en rørledning etter at denne er konstruert på en utlegningslekter og avstøttende styrer rørledningen mot havbunnen, hvor rørledningen deretter legges ut kontinuerlig i en grøft som kontinuerlig graves opp og renses av anordningen under utlegningen.

Det kreves rørledninger for transport av en rekke produkter i et moderne industrielt samfunn. Generelt er slike produkter flytende, men de kan også bestå av oppslemminger o.l.

Rørledninger er i utstrakt bruk for transport av produkter i marine omgivelser, hvor andre former for transport ville være umulige, svært kostbare eller uegnet for transport av tilstrekkelige mengder. Dette gjelder -en rekke produkter som u utvinnes avlands og som ikke lett lar seg begrense og dermed er spesielt velegnet for transport gjennom rørledninger, f.eks. oljeprodukter, gass o.l.

Det er på dette generelle område foreliggende

oppfinnelse er tenkt brukt.

Avlands rørledninger benyttes i stor utstrekning for transport av oljeprodukter o.l. fra avlands olje- og gass-felter til konsumentmarkeder på land. Konstruksjonene kan være svært kostbare idet de marine omgivelser danner et vanske-lig konstruksjonsmiljø. De fleste avlands oljeplattformer konstrueres på land og transporteres på plass av svære lektere etter fullført bygging. Denne fremgangsmåte er ikke gjennomfør-bar med rørledninger som ikke er sterke nok til å bli ferdigbyg-get på land og deretter lagt på plass. Enkelte, forholdsvis korte ledninger kan konstrueres på land og trekkes ut fra land gjennom en grøft, men hovedtyngden av marine installasjoner krever bygging på stedet. "Trekking" av en rørledning er heller ikke mulig på steder hvor bunnavleiringer fører til at en ut-gravet grøft hurtig fylles igjen..

"Ved installasjon av rørledninger i marine omgivelser benyttes som regel en "utlegningslekter". Ombord på en slik lekter konstrueres rørledningen skjøt for skjøt av sveisere og andre og den sveisede ledning mates kontinuerlig fra utlegningslekteren mot havbunnen, hvor den begraves av naturlige avleiringer. Lengdene er vanligvis forholdsvis korte (12,192 m er vanlig). Lengdene kan dermed lett staples og sveises sammen butt-i-butt etter hvert som rørledningen senkes mot havbunnen fra lekterens akterende. Deretter trekker et annet fartøy en slede ("jet sled") langs ledningen for å begrave denne i grøften. Sleden lager en grøft som den vanligvis graver ut, idet den drives langs rørledningen, enten ved å gripe selve ledningen eller ved hjelp av et fartøy som utøver tilstrekkelig trekkraft på sleden, slik at den gis en foroverrettet bevegelse.

Denne fremgangsmåte er særdeles kostbar, kompli-sert og tidkrevende. Når det kreves en slede både for å grave ut grøften og begrave ledningen etter at det allerede er påløpt omkostninger for utlegning av ledningen på bunnen, oppstår en g god del unødige utgifter i forbindelse med konstruksjonsomkost-ningene, som til slutt må betales av konsumenten i form av høyere brenselpriser.

Det er patentert en rekke anordninger, som har vært forsøk på å løse problemene i forbindelse med konstruksjon og nedgraving av rørledninger i marine- omgivelser.

Anordningene krever som regel en eller annen mekanisme for fjernelse av jord eller avleiringer for utformning av en grøft og de krever ofte en andre mekanisme for å rense opp grøften og hindre avleiring i grøften.

Nedenstående tabell er en liste over et antall kjente anordninger som er patentert og omfatter en plogtype for utgraving av en grøft, hvor en rørledning eller kabel kan anordnes i marine omgivelser.

TIDLIGERE PATENTER VED BRUK AV EN PLOGKONSTRUKSJON

Følgende tabell angir andre, patenterte under-vannsanordninger for fremstilling av en grøft.

TIDLIGERE PATENTER

I de fleste tidligere patenter, hvor det benyttes en "plog", rir plogstrukturen på tvers av røret, som på forhånd er lagt ut på havbunnen. Ved anordningen ifølge US patent nr. 3 5^0 226 (Sherrod) mottas røret dog direkte fra lekteren og legges ut i en grøft i en og samme operasjon. Men i denne forbindelse benyttes et omfattende, plasskrevende "ballasttog" til støtte for rørledningen. Et slikt ballasttog er ikke nødvendig i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, idet rørledningen får all vesentlig støtte fra de vertikale støtter som er anordnet på selve sledens rammeparti. Et ballasttog ville være uønskelig på dypt vann eller i områder med sterke strømninger, hvor styringen av et slikt ballasttog ville bli umulig.

De kjente anordningene er stort sett kostbare og kompliserte. Mange av dem har den store ulempe at de omfatter for mange bevegede deler. Dette gjør dem vanskelige i bruk under vann, som både er korroderende og skadelig for utstyret. Foruten å omfatte for mange bevegede deler, krever mange av de kjente anordningene meget energi for driften av forskjellige skraper, vribor, blåsedyser o.l., som utfører grøftegravingen. Rensesystemet som benyttes i forbindelse med hver anordning for å feie den pløyde grøften og holde den fri for avleiringer, omfatter ofte kostbare og kraftkrevende pumper, utblåsere og kompliserte anordninger for bevegelse av væske. Skjønt Hisse anordninger nok kan være effektive når det gjelder å holde grøften ren for avleiringer, er de kostbare i drift og så kompliserte at de ofte krever lang tid for å utføre det nødvendige arbeid.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes

en anordning som fortrinnsvis både legger ut rørledningen og i samme operasjon graver en grøft og begraver rørledningen i denne. Anordningen omfatter en stiv støtteramme eller slede med et par glidende pongtonger i innbyrdes avstand, som kan for-synes med lufttanker for å gi anordningen noe oppdrift og dermed redusere friksjonen mot havbunnen. Vertikale støtteor-ganer på rammen er utstyrt med ruller for avstøttende oppta-gelse av rørledningen som fremstilles over vannet og føres gjennom vannet tvers over rullene og ned i grøften som anordningen lager.

Grøften fremstilles først ved hjelp av en grøfte- plog, som er utstyrt med et front-skjærblad for oppkutting av jorden på havbunnen før plogen deler jorden og danner en grøft. Slamskovler bak plogen mottar avfallet fra plogen og skyver det til siden for derved å forstørre grøften.

En spreder festet til rammen er orientert slik.at den følger grøftens bunnparti og ligger der for å hvirvle opp jord og vann i grøften og derved hindre avleiring og gjenfyl-ling av grøften. Flere slamfjernere ("airlifts") har sine åp-ninger nær sprederen og bidrar til å bevege avleiringer fra grøften og dermed holde denne ren.

Sprederen følger grøftens midtlinje og er dermed plassert stort sett på det sted hvor røret til slutt skal ligge. Sprederens lengde er slik at den ligger horisontalt i grøftens midtlinje, begynner direkte bak grøfteplogen og fortsetter et stykke forbi rammen til tett inntil det punkt hvor rørledningen trer inn i selve grøften. Det vil fremgå av det ovennevnte at denne konstruksjon således reduserer den tid til et minimum under hvilken, et gitt parti av grøften både er uten spreder for opphvirvling av avleiringene og rørledning som legges ut etter ønske. Når rørledningen er lagt ut i grøften, er avleiring ønskelig, idet den gradvis vil dekke til ledningen.

^Ettersom anordningen ikke benytter seg av bevegelige bor, skraper, pumper e.l. for graving av selve grøften, vil det ikke kontinuerlig gå tapt energi, når lekteren ligger stille eller stanses en stund (f.eks. mellom utlegging av lengder, når sveising finner sted). Anordningen krever bare energi for drift, n når lekteren beveges for å slippe ut ytterligere en- rørlengde som er blitt sveiset til ledningen. Anordningen virker da som en "parasitt" som stjeler en mindre energimengde fra de svære vinsjer som må bevege selve lekteren, idet anordningen er festet til og beveges sammen med utlegningslekteren (se fig. 1).

Oppfinnelsen skal i det følgende omtales nærmere under henvisning til tegningene, hvor like deler er gitt samme henvisningstall og hvor

fig. 1 er et totalt perspektivbilde av et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen, som er i drift bak en konvensjonell utlegnings lekter i marine omgivelser,

fig. IA er et snitt av en typisk grøft som utfor-

raes av den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen og illustrerer et rør som er lagt ut i grøften,

fig. 2 er et sideriss av det foretrukne utførelses-eksempel av anordningen ifølge oppfinnelsen og illustrerer grøfting og rørutlegning,

fig. 3 er et oppriss av det foretrukne utførelses-eksempel av anordningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 er et bakre enderiss av det foretrukne ut-førelseseksempel av anordningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 5 er et frontriss av en detalj, d.v.s. plog-partiet av anordningen ifølge oppfinnelsen og illustrerer plogens vertikale regulerbarhet,

fig. 6 er et sideriss av grøfteplogdelen av det foretrukne utførelseseksempel av anordningen ifølge oppfinnelsen og viser støtterammen antydet med strek-punkt-streker, og

fig. 7 er et toppriss av plogens feste på rammen ved det foretrukne utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 illustrerer det foretrukne utførelseseksem-pel av undervanns-grøfteanordningen 10 ifølge oppfinnelsen under typisk utlegning av en rørledning.

Anordningen 10 trekkes bak en konvensjonell utlegningslekter 50 og mottar rørledningen 11 fra lekteren etter hvert som ledningen fremstilles. Rørledningen 11 fremstilles på lekteren 50 av lengder 52 som er lagret på lekteren. Etter hvert som sveisere sveiser sammen lengder 52, blir rørledningen avstøttet strukket ut fra støtteanordningen 54 og styrt mot grøfteanordningen 10, hvor rørledningen 11 mottas av ruller 34. Rørledningen 11 føres deretter ned i grøften 36, som pløyes opp og holdes ren etter hvert som anordningen 10 trekkes bak lekteren 50, som nærmere omtalt nedenfor. Utgraving av grøften og anbringelse av rørledningen 11 i denne er således ikke en ekstra funksjon som krever et andre fartøy og en gjengravingsanordning, men faller sammen med og har samme hastighet som rørproduksjon og selve utleggingen.

Dette utgjør en betydelig fordel fremfor de kjente anordninger og betyr i siste hånd økonomisk besparelse for konsumenten, på grunn av lavere konstruksjonsomkostninger i forbindelse med selve rørledningen.

Figurene 2-4 illustrerer mer detaljert konstruk-sjonen av den foretrukte utførelsesform av grøfteanordningen 10 ifølge oppfinnelsen. Anordningen omfatter en ramme 12 med to

pongtongsleder 14 og forbindende stag 15 som øker konstruksjonens styrke. Pongtongene 14 kan ha lufttankpartier, som kan benyttes til å gi anordningen oppdrift og dermed redusere friksjonen mellom rammen 12 og havbunnen 38, hvis dette er ønskelig. Vertikale støtter 16 er stivt festet til sleden 12 og avstivet av stag 15 for å gi minimal bevegelse. Hver vertikale støtte 16 er forsynt med en rørrulle 34, som er vertikalt regulerbar på den vertikale støtte 16, slik at anordningen kan motta en rørled-ning i så å si enhver vinkel fra lekteren 50. Rørledningen 11 mottas således, som tydeligst vist i fig. 2, fra lekteren 50 og føres på plass i grøften 36 etter hvert som anordningen beveges fremover.

Grøftpartiet 36 i hvilket rørledningen 11 plasseres, utformes på forhånd ved bruk av grøfteplogen 18. Plogen er forsynt med e't foroverrettet skjærblad 20, slik at friksjonen reduseres til et minimum ved begynnelsen av grøftegravingen, når skjærbladet 20 deler jorden på havbunnen 38 foran plogen 18. Plogen 18 sørger for annet trinn i utformningen av grøften,

idet den deler jorden videre etter at denne er kuttet opp av sk skjærbladet 20. Avleiringsmateriale som er adskilt av plogen 18, fjernes ytterligere under utvidelse av grøften, når det fanges opp og skyves utover av avfallssveiperne 22 (se fig. 3).

Fig. 5-6 illustrerer plogen i åen foretrukne ut-førelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen mer detaljert. Som tydeligst vist i fig. 5-6, er plogen justerbar. Plogen 18 er festet til en støttesøyle 60 som mottas i holderen 62 på rammen 12. Søylen 60 er avlang og vertikalt' forskyvbar i holderen 62. Flere reguleringshuller 65 kan anordnes på søylen 60, slik at de kan bringes på linje med en bolt 70 som føres . gjennom, rammen 12 og deretter gjennom det passende hull 65-Plogen kan således heves og senkes etter ønske for utformning av en dypere eller grunnere grøft 36. Et løfteøye 82 er anordnet øverst på søylen 60, slik at plogen kan avstøttes av en passende kabel, som kan festes til et løfteorgan, f.eks. et slepetau, en kran el.

LØfteøyet 82 kan festes til søylen 60 ved sveising e.l. Det er sørget for ytterligere reguleringsmulighet for plogen 18, som regulerbart endrer plogens 18 vinkelorientering i forhold til rammen 12. Som tydeligst vist i fig. 6, er søylens 60 pasning i holderen 62 gitt god klaring, slik at plogen 18 kan dreie noe på reguleringsbolten 70, som støtter søylen 60 og den derpå festede plog 18. Ved anordning av justeringsinnlegg 71 innenfor holderens 62 sideveggpartier oppnås tettere pasning av søylen 60 i holderen 62. Det vil fremgå at innlegg 71 med forskjellig tykkelse vil gi forskjellig vinkelorientering av søy-len 60 i holderen 62, hvilken vinkelorientering vil forsterkes ved plogens spiss 80 (se strek-punkt-linjer i fig. 6). Således vil forkantpartiet 20a av skjærbladet 20 normalt danne en vinkel på f.eks. 30° med rammen 12. Som følge av reguleringsmu-ligheten i forbindelse med plogen 18 kan denne vinkel justeres med opp til f.eks. 5° i hver retning.

Spisspartiet 80 av plogen 18 danner en avkortet, sterkt nedadrettet vinkelorientering, som tydeligst vist i fig. 6. Denne nedadrettede spiss 80 er viktig for å sikre at plogen 18 til enhver tid vil "søke" en nedadrettet graveorien-tering. Hvis rammen 12, med på denne festede pongtonger 14 mø-ter små humper eller ujevnheter på havbunnen, vil de forreste partier av pongtongene 14 løftes, når pongtongene 14 først mø-ter slike ujevnheter. Uten det forreste spissparti 80 med nedadrettet orientering, ville plogen 18 søke å følge den uønskede linje i hvilken den rettes, når pongtongene 14 heves når de mø-ter en forhøyelse, motbakke e.l. ujevnhet på havbunnen. Dette gjélder spesielt fordi festet til grøfteanordningen 10 skjer ved hjelp av kabler 4l til lekteren 50, som befinner seg på et høyere nivå enn anordningen 10. Spissen 80 av plogen 18 tilveiebringer således et middel som kontinuerlig vil føre til at plogen søker mot større dybde, uansett ujevnheter som måtte.være i veien, når anordningen 10 beveges langs havbunnen 38. Det skal bemerkes at det ikke ville være ønskelig å gi hele plogen 18 en nedadrettet orientering, idet det da ville utvikles for sterke spenninger og friksjoner mellom plogen 18 og rammen 12, hvilket igjen ville føre til et stort energitap.

Med plogens vertikale og dreibart horisontale re gulerbarhet kan plogen 18 benyttes for graving av grøfter av varierende dybde (se fig. 5). Ved et utførelseseksempel av grøfteanordningen 10 kan plogen 18 reguleres for å grave grøfter som varierer mellom 91,4 cm. dybde og 1953 6 cm. dybde, slik at plogen 18 får 134,6 cm. regulerbarhet ved et foretrukket utfø-relseseksempel av anordningen ifølge oppfinnelsen. Plogen 18 kan bestå av et valgfritt konstruksjonsmateriale, som stål e.l., som fremstilles ved sveising eller lignende teknikker. Plogen kan f.eks. ha en lengde på 304,8 cm.sen høyde på 182,9 cm. og en bredde på ca. 274,3 cm. Det kan anordnes en avstivende vinge 67, slik at plogen 18 får den nødvendige styrke til grøfting.

Avfallssveiper 22 (se fig. 3) fører avfallet fra grøften bort fra dennes midtlinje og hindrer derved at jord og lignende partikler avleires på grøftebunnen, hvilket ville gjø-re det umulig å motta rørledningen 11 dypt nok i grøften. Avfallssveiperne 22 er fortrinnsvis konkave forover, dvs. på den side som kommer i kontakt med avleiringer, slam o.l. Som tydeligst vist i fig. 4, er sveiperne eller mudderbordene orientert i vinkel mot den horisontale havbunn. De indre partier av sveiperne 22 vil således vippe ned mot grøften 36, mens de ytre kanter strekker seg utenfor de borterste kantpartier av pongtongene 14 og befinner seg i hevet stilling. Dermed oppnås en sveiper 22 som fanger opp avleiringer og holder dem i sine konkave flatepartier for så å la slammet drive utover,

når sleden 10 beveges forover, hvorved det innfangede slam forlater sveiperne 22 ved deres ytre spisspartier, langt borte fra grøften 36. Avfa.llssveiperne 22 er fortrinnsvis anordnet ved sledens 10 endeparti og danner et sekundært hjelpemiddel for å fjerne avleiringer fra grøftområdet. Disse avfallssveiper 22 samvirker med pongtongene 14 for å lette slik avfallsfjernelse. Ettersom pongtongene 14 er orientert i vinkel med henblikk på hverandre, vil de likeledes bidra til å skyve noe avfall, slam o.l. bort fra grøften 36, når sleden beveges fremover. Rammen 12 kan f.eks. være 9,144 m. lang og ha en bredde ved sledens 10 frontparti på 5sl82 m. og en bredde ved endepartiet av sleden, nærmest bladene 22, på 6,096 m. Pongtongene 14 kan således ha en avstandsforskjell på 0,914 m. fra sledens 10 baug til dens akterparti.

En langstrakt spreder 26 er anordnet (se fig. 2) slik at den forløper fra et sted nær plogens 18 bunn og umiddelbart bak denne til et stykke bortenfor sledens 12 endeparti. Det ses at sprederen 26 ligger i en stilling, som i det vesenti ligg faller sammen med rørledningens endelige stilling i grøf-ten. Ettersom denne stilling også befinner seg direkte bak nederste bunnparti 19 av plogen 18, begynner sprederen sin vandring i grøften 36 umiddelbart gjennom midtlinjen i grøftens laveste parti, når plogen passerer et gitt punkt.

Rørledningen 11 plasseres i laveste del av grøften 36 i dennes midtlinje i den stilling som nettopp er frigitt av sprederens 26 spissparti 26A. Således opptar sprederen 26 i det vesentlige hovedparten av grøftens midtlinje bak plogen 19, som ikke ennå opptas av rørledningen etter at plogen har passert.

Det vil fremgå av det ovenstående at den tid det tar før rørledningen treffer bunnen av grøften 36 i et gitt punkt etterat plogen 18 har passert nevnte punkt er den tid, under hvilken avleiring i grøften av faste partikler kunne skje. Opphvirvling og fjernelse av avleiringsmateriale fra grøften er således nødvendig for å holde denne ren under den tid som går etter at plogen har passert men før rørledningen er kommet på plass. Ved foreliggende oppfinnelse som foreslår bruk av spreé deren 26 for å oppta grøften 36 i dette intervall, vil luft-

og vannstråler 28,30 fra sprederen 26 hvirvle opp avleiringsmateriale og lette fjernelse av dette via slamfjernerne 32 ("airlifts").

Fig. 1 illustrerer den generelle drift av det foretrukne utførelseseksempel av anordningen ifølge foreliggende

oppfinnelse. Fig. 1 viser anordningen i bruk i forbindelse med en konvensjonell rørlegningslekter 50. Rørledningen 11 sveises sammen av et antall lengder 52, som sveises butt-i-butt på konvensjonell måte og deretter mates ut som en kontinuerlig rør-ledning fra lekterens akterende ved hjelp av støtteanordningen 54. Anordningen 54 er en støtteanordning som hindrer krymping av rørledningen og skader på de enkelte lengder og skjøter. Etter at ledningen forlater støtteanordningen 54, henger den under vann et stykke før den får kontakt med grøfteanordningens 10 rørruller 34. Ledningen avstøttes deretter av rullene 34.

De enkelte rullene kan reguleres vertikalt for tilpasning til den vinkel i hvilken rørledningen 11 mottas på sin vei ned mot havbunnen 38 fra lekteren 50 og støtteanordningen.

Selve grøfteanordningen 10 er med løfteøyne 42 og konvensjonelle kabler 41 hektet til lekteren 50 (se fig. 1) og beveges med denne, med samme hastighet som denne. Grøfteanord-ningen 10 krever således ikke ekstra fremdriftsmidler for å fø-res langs havbunnen 38. Det manglende behov for hjelpekraft skyldes i første rekke bruken av grøfteplogen 18 og skjærbladet 20 som vesentlig reduserer friksjonsmotstanden fra anordningen 10 på lekteren 50 under graving av en hensiktsmessig grøft 36.

Ettersom anordningen 10 er direkte festet til utlegningslekteren 50 og beveges med denne, går ingen energi tapt, når lekteren 50 stanser, mens en ny lengde sveises til ledningen. Det energitaps-problem som foreligger ved de kjente anordninger, hvor det benyttes kontinuerlige bor, sugepumper, skraper o.l. er således løst. Anordningen 10 mottar sin energi for foroverbevegelse fra lekteren 50 og tapper minimal energi fra slepebåtene eller vinsjene som må bruke atskillig energi for å bevege lekteren 50 forover etter hvert som sveisingen skrider frem. Det vil fremgå av det ovenstående at anordningen krever minimal oppmerksomhet og vedlikehold og bare krever den energi som er nødvendig for å drive sprederen (26) (som er nærmere omtalt nedenfor). Denne energi kan f.eks. oppnås med en 1 liten dieselmotor som driver passende pumper.

Rørledningen må ikke gripes noe sted, hvilket kunne forårsake skader på beskyttende anti-korrosjonsbelegg på selve rørled-ningen.

Oppdriftstanker kan anordnes i pongtongene 14 for å redusere den totale vekt og dermed gi hele rammepartiet 12 en minimal, ønsket oppdrift, slik at belastningen begrenses til det som skyldes selve plogen. Plogen 18 utformer en grøft 36, i hvilken rørledningen 11 anbringes, idet den styres på ruller 34 under sin senkning mot havbunnen 38. Anordningen 10 omfatter ytterligere organer for å hindre at grøften mudres til eller fylles av avleiringer fra bunnen 38 eller fra avfallet fra plog-virksomheten. Disse organer foreligger i form av avfallssveiper 22, sprederen 26 og slamfjernerne 32. Når plogen først graver en grøft 36, fremgår av fig. 2 at det hurtig, umiddelbart bak plogen 18 kommer en horisontal spreder 26 ned i grøften, som inntar en lineær stilling langs selve grøftens bunn. Opphvirvlingen av partikler og væske i grøften 36 som følge av sprederens 26 virkning fremkaller en suspensjon av luft, vann og slam, som føres opp- og utover, bort fra grøften av slamfjernerne 32, som tydeligst vist i fig. 2 og 3.

Når endepartiet 26A av sprederen 26 passerer et gitt punkt, vil rørledningen 11 straks etterpå legges i grøften på nevnte punkt, slik at det gjenstår et minimalt tidsrom for t tilmudring av grøften 36 før rørledningen 11 plasseres i denne.

Grøfteanordningen 10 kan fremstilles av et hvilket som helst konstruksjonsmateriale, fortrinnsvis belagt med en anti-korrosjonsmaling e.l. Anordningen kan således bygges av bygningsstål med et belegg som motstår saltvannsangrep. Rullene 34 kan fortrinnsvis fremstilles av et passende polstringsmateri-ale, som herdet gummi, plast e.l. og disse ruller fører og av-støtter rørledningen mot grøften 36 og vil ikke skade rørled-ningen eller dennes belegg, som kan være forholdsvis ømfintlig. Sprederen 26 kan være fremstilt av konvensjonelt rørmateriale

med et innvendig parti som leder luft og vann atskilt mot jetdy-sene 28 hhv. 30, som er montert på sprederen.

Fordi mange varierende og forskjellige utførelses-former kan fremstilles innenfor oppfinnelsens ramme og fordi det er mulig å foreta en rekke modifikasjoner av det utførelsesek-sempel som er beskrevet ovenfor, understrekes at de angitte detaljer bare er ment som en illustrasjon, men ikke som begrens-ning av oppfinnelsen.

Claims (1)

1. Undervannsinstallasjonssystem for utformning av en grøft og for utlegning av en rørledning i den utformede grøft fra et overflatefartøy i marine omgivelser i en kombinert operasjon, karakterisert ved at det omfatter:

a. en støtteramme tilpasset for bevegelse på havbunnen,

b. grøfteorganer festet til rammen på dennes underside for utformning av grøften for rørledningen i havbunnen,

c. en støtteanordning på overflaten som gir i det vesentlige all strukturell støtte til rørledningen etter at denne forlater fartøyet, men før rørledningen trer inn i grøften på nevnte rammes overside, i det vesentlige ovenfor de virksomme partier av grøfteorganene, hvorved nevnte overflate-støtteanord-ning er i stand til bevegelig og avstøttende å motta rørled-ningen og plassere rørledningen ned på bunnen av grøften i det vesentlige bak de virksomme partier av grøfteorganene', og

d. en taueanordning på rammen for forbindelse av rammen med. fartøyet på overflaten fra hvilket rørledningen legges for at rammen skal taues med fartøyet, når dette beveges forover, hvorved grøften utformes av grøfteorganene når rammen taues forover av overflatefartøyet og rørledningen samtidig legges i grøften fra nevnte fartøy bak grøfteorganene, hvorved grøfting og utlegning av rørledningen kombineres til en kontinuerlig operasjon uten at de virksomme grøfteorganer må ri på rør-ledningen.

'2. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter

en spreder festet til nevnte ramme og orientert slik at den vil ligge i grøftens bunnparti, når rammen beveges på havbunnen e.l., hvorved sprederen følger en bane som i det vesentlige faller sammen med grøftens bunn-midtlinje og med rørled-ningens endelige stilling i grøften.

3. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 2, karakterisert ved at sprederen er en langstrakt ledning, gjennom hvilken luft og vann kan sendes ut, hvorved ledningen er forsynt med et antall dyser, som er i stand til å sende ut luft og vann med stort trykk i området umiddelbart nær ledningen, hvorved sprederen inntar en stilling som i det vesentlige faller sammen med den endelige stilling av rørledningen, som anbringes i grøften fra rullene, hvorved sprederen ligger i grøften i lengde-retning mellom grøfteorganene og et punkt bak grøfteorganene hvilket punkt er passert av grøfteorganene som beveges med rammen, hvorved sprederen har en slik lengde at den opptar i det vesentlige hele grøftpartiet mellom grøfteorganene og rørled-ningens inngangspunkt i grøften.

4. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i k krav 1, karakterisert ved at grøfteorganene omfatter en grøfte-plog.

5. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 4, karakterisert ved at plogen er vertikalt regulerbar i

. forhold til rammen.

6. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 5j karakterisert ved at det er anordnet et antall regule-ringssperrer på plogen, at nevnte sperringer forløper på linje med og forbindes med rammen, slik at plogens stilling kan låses på forskjellige nivåer, når de enkelte sperrene befinner seg på linje med og er forbundet med rammen.

7.' Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 4, karakterisert ved at plogen er dreibart regulerbar om sin sentrale lengdeakse, hvorved frontspissen av plogen kan hev ves eller senkes.

8. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 7} karakterisert ved at plogen omfatter

a. en avstøttende, vertikal søyle,

b. et ploglegeme festet til søylen, og

c. et skjærblad festet til plogens frontparti, hvorved skjærbladet er i stand til først å dele jorden som n ne <y> nte plog møter, og at rammen er forsynt med en åpning, gjennom hvilken den opptar nevnte søyle, hvorved søylen er løst tilpasset til nevnte åpning og det foreligger innlegg, som kan anordnes i åpningen for regulering av plogens stilling i nevnte åpning.

9. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 4, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et spissparti på plogen som er vinkelbøyd nedad.

10. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 9, karakterisert ved at skjærbladet danner en vinkel på mindre enn 45° med nevnte ramme.

11. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 10, karakterisert ved at spisspartiet i det vesentlige faller sammen med skjærbladet.

12. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 9, karakterisert ved at skjærbladet danner en vinkel på mindre enn 30° med nevnte ramme.

13- Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at rammen omfatter

a. et par meier i kontakt med bunnen og

b. et forbindelsesorgan som er strukturelt forbundet med meiene.

14. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 13, karakterisert ved at meiene er pongtonger, som innvendig er forsynt med oppdrift stanker og at disse oppdriftstanker er i stand til å motta og inneholde trykkgasser.

15. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 13, karakterisert ved at meiene er skråstilt mot hverandre, hvorved frontpartiet av nevnte ramme har noe mindre bredde enn bakre rammeparti, hvorved en del avleiringsmateriale presses bort fra det sentrale rammeparti, når rammen beveges på havbunnen e.l.

16. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i k krav 1, karakterisert ved at det omfatter mudderplater forbundet med rammen for å presse avleiringsmateriale bort fra grøften.

17. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 16, karakterisert ved at mudderplatene har konkave forreste flater, som kommer i kontakt med og presser avleiringsmateriale bort under rammens fremadrettede bevegelse.

18. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at støtteflåtene omfatter et antall støtteruller som er i stand til å motta og avstøtte rørledningen og er dreibare om horisontale, siderettede akser.

19- Undervannsinstallasjonsanordning for utform-ing av en grøft i havbunnen e.l. for en rørledning, karakterisert ved at den omfatter

a. en støtteramme tilpasset for å beveges på havbunnen e.l.,

b. en plog som er festet til nevnte ramme på den nes underside for å fjerne masse fra et parti av havbunnen e.l. for utformning av en grøft for rørledningen, og

c. en spreder festet til rammen for å hindre at materiale igjen avleires i grøften, hvorved sprederen er orientert slik at den i det minste i det vesentlige er anordnet på langs i grøften, bak nevnte plog og foran det parti av grøften hvor rørledningen skal legges.

20. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 19, karakterisert ved at rammen på oversiden er forsynt med et antall støtteruller, som er i stand til å motta og av-støtte rørledningen.

21. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 19, karakterisert ved at sprederen er et langstrakt organ som avstøttes av rammen og er festet til rammen og orientert horisontalt bak plogen i en stilling som i det vesentlige faller sammen med nederste parti av grøften, hvilket parti til slutt skal opptas av rørledningen.

22. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 19, karakterisert ved at sprederen omfatter minst en luft-jetdya.e som er i stand til å danne en suspensjon av luft og avleiringsmateriale i grøften og at det videre er anordnet slamfjernere, festet til rammen for å fjerne de suspenderte avleir-ingsmaterialer fra grøften.

23. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 22, karakterisert ved at slamfjernerne omfatter minst en ledning, hvorved en ende av ledningen i det vesentlige befinner seg nær sprederen, mens den andre ende av ledningen befinner seg ovenfor og til side for sprederen.

24. Undervannsinstallasjonssystem som angitt i krav 19, karakterisert ved at sprederen er forsynt med et antall vanndyser og et antall luftdyser, hvilke dyser er i stand til å danne en suspensjon av avleiringsmateriale i grøften, og at det videre er anordnet slamfjernere på rammen, nedstrøms av begynnelsen av sprederen for fjernelse av nevnte suspensjon fra grøften.

25. Fremgangsmåte for installasjon og nedgraving av en rørledning på havbunnen e.l., karakterisert ved følgende trinn:

a. anordning av et overflatefartøy fra hvilket rørledningen skal legges ut,

b. anordning av et undervannsinstallasjonssystem på havbunnen e.l., hvilket system omfatter et grøfteorgan på undersiden for utformning av en grøft i havbunnen og støttefla-ter både ovenfor og bak grøfteorganet for bevegelig og avstøt-tende mottagelse av rørledningen og utlegning av denne i det vesentlige bak grøfteorganet,

c. nedføring av den utformede rørledning fra ov overflater til nevnte støtteflater på installasjonsanordningen og- til slutt til havbunnen i det vesentlige bak grøfteorganet,

d. samtidig tauing av installasjonsanordningen bak nevnte overflatefartøy med samme hastighet som fartøyet drives frem, når rørledningen legges ut fra fartøyet til instal-las j onsanordningen og til havbunnen,

e. utformning av en grøft med grøfteorganet når anordningen taues, i hvilken grøft rørledningen legges og

f. anvendelse av nevnte støtteflater for å føre rørledningen ned i grøften ovenfra, i.det vesentlige bak grøfte-organet, hvorved rørlednings-legning og grøfting kombineres til en enkel, kontinuerlig, kombinert operasjon uten at de virksomme partier av grøfteorganet må ri på rørledningen.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at anordningen i trinn "B" er forsynt med organer for opphvirvling og fjernelse av avleiringsmateriale og at de følg-ende trinn inngår i fremgangsmåten:

g. anvendelse av nevnte opphvirvlende organ i trinn "e" for å løfte avleiringsmateriale fra grøftingen opp og ut fra grøften og

h. i det minste en del av det løftede avleiringsmateriale tillates å dekke rørledningen i grøften etter at in-stallas j onsanordningen har passert og rørledningen er lagt i <g> røften.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at grøfteorganet omfatter en plog og at det i trinn "e" inkluderes trekking av plogen gjennom havbunnen for utformning av grøften.

28. Utleggings- og nedgravingssystem for en undervannsrørledning for utformning av en grøft og utlegging av . en rørledning fra vannflater i den utformede grøft i marine omgivelser i en kombinert operasjon, hvor systemet omfatter

a. et overflatefartøy fra hvilket rørledningen skal legges ut,

b. en grøfteanordning anordnet på havbunnen med rørledningen forløpende på en opphengt måte fra overflatefar-tøyet til anordningen, karakterisert ved at anordningen omfatter

i. en støtteramme på havbunnen tilpasset for å beveges på havbunnen.

ii. grøfteorganer festet til rammen på dennes underside for utformning av grøften for rørledningen i havbunnen,

iii. støtteflater som gir i det vesentlige all strukturell støtte til rørledningen etter at denne forlater overflatefartøyet, men før rørledningen trer inn i grøften, hvorved støtteflåtene er fast anbrakt på rammens overside, i det vesentlige ovenfor de virksomme partier av grøfteorganene, idet støtteflatene er i stand til bevegelig og avstøttende å motta rørledningen og føre denne ned til havbunnen i grøften i det vesentlige bak de virksomme deler av grøfteanordningen hvorved støtteflåtene tilveiebringer i det vesentlige all støtte for rørledningen, når denne henger på i det minste i alt vesentlig naturlig en opphengt måte mellom overflatefartøyet og anordningen, og

iv. taueorganer på rammen for forbindelse av rammen med overflatefartøyet som legger ut rørledningen for tsauing av rammen med fartøyet når dette beveges fremover, hvorved grøften utformes av grøfteanordningen, mens rammen taues forover av overflatefartøyet og rørledningen samtidig legges i grøften fra støtteflåtene bak grøfteanordningen, hvorved grøft-ing og utlegging av rørledningen kombineres til en kontinuerlig operasjon uten at de virksomme deler av grøfteanordningen må ri på rørledningen.