NO802492L - Haarkondisjoneringsmiddel. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et middel som er an-vendbart ved kondisjonering av hår, samt en fremgangsmåte til kondisjonering av hår hvor preparatet anvendes.

Det er kjent å behandle hår med visse kvaternære ammonium-f orbindelser, med det formål å kondisjonere håret, dvs. å bedre dets friserbarhet og medgjørlighet og å gi det blødt grep, glansfullt utseende etc. Selv om slike kjente midler har vist seg effektive i varierende grad, har en av hovedmanglende vært virkningens forbigående karakter, dvs. at den ikke overlever gjentatte hårvaskinger. Noe forbedring av kondisjoneringens stabilitet overfor hårvask kan oppnås med visse klasser av silikonpolymerer. Et eksempel på slike polymerer er amodimetiokon, hvis strukturformel er:

hvor x og y er molekylvektavhengige kardinaltall og den vektmidlere molekylvekt er omtrentlig mellom 5.000 og 100.000. Men selv anvendelsen av slike silikonpolymerer oppfyller ikke alle ønsker.

Det har nå vist seg at både slike silikonpolymerers kon-dis joneringsef f ektivitet og kondisjoneringsvirkningens holdbarhet kanøkes sterkt ved å inkorporere én eller flere kationiske polymerer i kondisjoneringsmidlet. De polymerer som er nyttige for formålet ned oppfinnelsen kan variere over et bredt område. Kationiske polymerer, som har vist seg særlig nyttige i denne forbindelse, er slike som selges under varemerkene "Merquat"

(f.eks. "Merquat 100" og "Merquat 550"), "Onamer" (f.eks. "Onamer M") samt kvaterniserte polyvinylpyridiner.

"Merquat 100" er en polymer av dimetyldiallylammoniumklorid og er sannsynligvis blandinger av forbindelser med følgende formler:

Disse varierer i molekylvekt og n er et kardinaltall som er avhengig av molekylvekten. Vanligvis vil de polymerer i denne klasse som anvendes imidlertid ha en molekylvekt i intervallet fra 4.000 til 550.000, og fortrinnsvis i intervallet fra 20.000 til 100.000. "Merquat 550" er en kopolymer av dimetyldiallylammoniumklorid og akrylamid. Den menes å ha formelen og en molekylvekt i intervallet fra 5.000 til 550.000, og n og m er kardinaltall, som avhenger av molekylvekten.

De polymerer av "Onamer"-type, som er nyttige for formålet ifølge oppfinnelsen, er poly(dimetylbutenylammoniumklorid)-a,w-bis(trietanolammoniumklorid)-forbindelser, som kan beskrives med den generelle formel:

hvor n er et kardinaltall som er molekylvektavhengig. Molekyl-vektene til disse polymerer som kan anvendes, vil være i intervallet fra 800 til 5.000, fortrinnsvis i intervallet fra 1.000 til 3.000.

En tredje variant av kåtioniske materialer, som har vist seg særlig nyttige, er polymerer og kopolymerer av kvaternisert polyvinylpyridin. Disse beskrives med den generelle formel:

hvor R er et alkylradikal og X er en anion, såsom et halogenid, sulfat eller.-karboksylat, og n er et kardinaltall som er avhengig av molekylvekten. Disse vil også ha en molekylvekt i intervallet fra 5.000 til 100.000.

Som eksempel på en kationisk polymer i denne gruppe kan nevnes følgende:

polyvinylmetylpyridinjodid med en midlere molekylvekt på 50.000.

Mengden kationisk polymer i formuleringen vil avhenge av

de spesielle resultater som ønskes. Den vil vanligvis utgjøre mellom 0,01 og 10 vekts%, basert på den totale vekt av det vandige preparat, med et optimalt intervall mellom 0,05 og 3% på samme vektbasis.

Mengden silikonpolymer i hårkondisjonerlngsmidlet ifølge oppfinnelsen kan også variere noe. Vanligvis vil den imidlertid utgjøre fra 0,2 til 10 vekts%, basert på midlets totale vekt, fortrinnsvis fra 1 til 4%.

Selv om de ovennévnte kationiske polymerer og silikonpoly-merene er de vesentlige bestanddeler i midlet ifølge oppfinnelsen, kan dette også inneholde andre bestanddeler som kan tjene til",

å bedre produktets organoleptiske karakter eller lettheten hvor-med det anvendes. Det er således innenfor rammen av oppfinnelsen å inkorporere slike stoffer som luktstoffer, fortykningsmidler, opacitetsmidler etc. i midlet ifølge oppfinnelsen.

Bæreren for overlevering av midlet ifølge oppfinnelsen vil vanligvis være vandig bærermedium. Dette kan ha en vilkårlig av mange forskjellige former, f.eks. oppløsninger, vandige emul-sjoner, vandige geler etc. Slik betegnelsen vandig bærer anvendes her skal den omfatte både de tilfeller hvor vann stort sett er det eneste materiale som utgjør bæremediet, og de tilfeller hvor vannet er blandet med betydelige mengder av andre bestanddeler, f.eks. løsningsmidler, fortykningsmidler, emulgatorer, geldan-nelsesmidler etc.

Kondisjoneringsmidlet ifølge oppfinnelsen kan anbringes

på hår på en vilkårlig egnet måte. En typisk fremgangsmåte omfatter at kondisjoneringsmidlet slik som beskrevet i eksempel, 1 nedenfor anbringes på nyvasket hår, hvorved det innarbeides lett i hårmassen, hvoretter man lar midlet bli i håret i 1-5 minutter

og skyller håret omhyggelig med vann før frisering. Den mengde kondisjoneringsmiddel som anbringes på håret kan variere, men bør vanligvis ikke være mindre enn 1% av hårets vekt og ikke overstige 20% av hårets vekt.

Oppfinnelsen vil bli nærmere illustrert i de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1

Eksempel 2

Eksempel 3

Eksempel 4 Eksempel 5

Kondisjoneringseffektiviteten og holdbarheten hvor det som forsøksunderlag ble anvendt normalt hår fra en av den hvite rase.

Hårbunter av intakt hår fra en av den hvite rase ble vasket med "Herbal Essence Shampoo" i overensstemmelse med instruksjonene på etiketten. Forholdet mellom shampoomengden og hårvekten samt mengden av vann som ble anvendt til skylling etter vask, ble alle holdt slik at man simulerte betingelsene på hodet. Etter skylling ble kondisjoneringsmidlet ifølge eksempel 1 ovenfor anbrakt på hår (0,1 g av hvert produkt pr. 1 g hår). Det ble innarbeidet i 30 sekunder, og man lot det bli på håret i ytter-ligere 1 minutt, hvoretter håret ble skyllet og frisert. Fri-seringsmålingene ble gjennomført ved den i artikkelen av Garcia og Diaz, beskrevne fremgangsmåte (J. Soc. Cosmetic. Chem., vol. 27, 1976, p. 379) . Prøven innebærer stort sett at en hårlokk føres gjennom en kam festet til en deformasjonsmåler som på sin side er forbundet med en registreringsanordning. Det må utøves kraft for å utføre denne passasje av hårlokken gjennom kammen, og den maksimale kraft avlest av registreringsanordningen er det objektive mål for friseringslettheten.

Etter å ha bestemt hårets friseringsegenskaper etter vask og kondisjoneringsbehandlinger, ble hårbuntene vasket fem ganger og igjen prøvet på friserbarhet. Resultatene av friserbarhets-prøvene er sammenstilt i tabell I nedenfor. I denne tabell er den maksimale friseringskraft uttrykt i gram kraftenheter (G). Jo høyere verdiene er, desto vanskeligere var det å frisere håret.

Med kondisjoneringsmidlet ifølge eksempel 4 ble det opp-nådd enda bedre holdbarhet av kondisjoneringsegenskaper. Også i dette tilfelle ble det anvendt lokker av nyvasket brunt hår fra en av den europeiske rase til forsøket. Resultatene er anført i tabell II nedenfor.

Claims (13)

1. Vandig middel som er nyttig til kondisjonering av hår, karakterisert ved at det på vektbasis og basert på midlets totale vekt inneholder: a) fra 0,2 til 10% av en silikonpolymer, b) fra 0,01 til 10% av'minst én kationisk polymer, samt c) en vandig bærer.

2. Middel i samsvar med krav 1, karakterisert ved at silikonpolymeren utgjør fra 1 til 4 vekts% av midlet, og at den kationiske polymer utgjør fra 0,05 til 3 vekt,s%.

3. Middel i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at silikonpolymeren er i form av en vandig emulsjon av en polymer som er sammensatt av følgende strukturelle enheter:

hvor x og y er kardinaltall som avhenger av molekylvekten, og at polymerens vektmidlere molekylvekt er mellom 5.000 og 100.000.

4. Middel i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at den kationiske polymer i det minste delvis er en homopolymer av dimetyldiallylammoniumklorid.

5. Middel i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den kationiske homopolymer omfatter monomerenheter med formelen:

eller blandinger av disse.

6. Middel i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at homopolymerene har en molekylvekt i intervallet fra 4.000 til 550.000.

7. Middel i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at den kationiske polymer er en kopolymer av dimetyldiallylammoniumklorid og akrylamid.

8. Middel i samsvar med krav 7, karakterisert ved at den kationiske polymer er oppbygget av monomerenheter med formelen:

hvor n og m er molekylvektavhengige kardinaltall, og hvor kopolymeren har en molekylvekt i intervallet fra 5.000 til 550.000.

9. Middel i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at den kationiske polymer i det minste delvis er et poly (dimetylbutenylammoniumklorid) -a , co-bis(trietanolammoniumklorid) .

10. Middel i samsvar med krav 9, karakterisert ved at den kationiske polymer omfatter monomerenheter med formelen:

hvor n er et molekylvektavhengig kardinaltall og hvor den kationiske polymer har en molekylvekt i intervallet fra 800 til 5.000.

11. Middel i samsvar med et av kravene 1-10, karakterisert vve d at den kationiske polymer i det minste delvis er en kvaternisert polyvinylpyridin.

12. Middel i samsvar med krav 11, karakterisert ved at polyvinylpyridinen omfatter monomere enheter med formelen:

hvor R er et alkylradikal med 1-20 karbonatomer, X~ er en anion og n er et molekylvektavhengig kardinaltall, idet poly-meren har en vektmidlere molekylvekt i intervallet fra 5.000 til 100.000.

13. Middel i samsvar med krav 12, karakterisert ved at anionen er et sulfat, halogenid eller karboksylat.