NO794166L - Fremgangsmaate og anordning for aa analysere driften av et farve-sproeyte-hode - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for å analysere driften av et farvesprøytehode, og anordning dertil. Foreliggende oppfinnelse angår et elektroniske overvåkningssystem og fremgangsmåte,, og mer spesielt angår den et system om i fremgangsmåte for å analysere driften av et farvesprøyte-hode.

Det er ofte ønskelig å opprettholde eller analysere et apparat for å muliggjøre en nøyaktig drift og/ eller å frembringe en indikasjon av feil deri. Et slikt apparat er ofte selvkorrigerende^ hvor feilindikasjoneri

blir automatisk benyttet av apparatet for å gjøre de nødvendige korreksjoner hvor mulig.

Sikringen av nøyaktig drift av apparatet

er spesielt viktig i mange tilfeller, som ved driften av. 'et farvesprøytehode i en trykkemaskin. Ved en slik maskin blir vanligvis en ventil åpnet for å tillate farve fra en trykk-kilde å passere til farvesprøytehodet med en resulterende trykkoppbygning i farvesprøytehodet. Hastigheten av operasjonen av ventilen og tiden nødvendig for trykkoppbygningen i farvesprøytehodet indikerer den allminnelige tilstanden til ventilen og farvesprøytehodet. Dersom operasjonen av ventilen er treg (eller dersom ventilen feiler ved åpningen) og/eller dersom trykkoppbygningen inne i sprøytehodet:er tregt, kan dette indikere feilopera-sjon og det kan selvfølgelig resultere i dårlig trykke-kvalitet.

Mens tidligere kjente typer viser forskjellige oppstartningsprosedyrer for et f arvesprøytehode (se f.jeks. US-patentene nr. 3 618 858 og 3 891 121) såvel som kontrollen av sprøytekonsentrasjonen (se f.eks. US-patentene nr. 3 771 568, nr. 3 930 258 og 3 828 172), er det ikke tidligere vist ved kjente anordninger et system eller en fremgangsmåte for automatisk dynamisk diagnose av et farve-sprøytehpde eller gjenopprettelse av en feil deri.

Foreliggende oppfinnelse frembringer et system av fremgangsmåte for å analysere driften av en anordning og bestemming av feil déri, såvel som starting av gjenvinningsprosedyrer, hvor mulig, når tilstedeværelsen av en feil er bestemt. Foreliggende oppfinnelse angår

•spesielt et system og en fremgangsmåte for å analysere operasjonen av et farvesprøytehode og bestemme feil deri

på grunn av ventilpåvirkning og/eller trykkoppbygning såvel som begynnelse av g jenvinningsprosedyre;. med hensyn til der disse er mulig.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe et elektronisk system og en fremgangsmåte for å overvåke operasjonen av en anordning.

En annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er å frembringe et elektronisk system og en fremgangsmåte for å begynne gjennvinnelsesprosedyren, hvor mulig, dersom en feil er bestemt i en anordning.

Det er en ytterligere hensikt ved foreliggende oppfinnelse å frembringe et system og en fremgangsmåte for å analysere driften av et farvesprøytehode og benytte det samme for å bestemme feilen deri.

Det er enda en annen hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe et system og en fremgangsmåte for å analysere operasjonen av et farvesprøytehode ved å bestemme tidsforløpet mellom begynnelsen av oppstartingen og trykkoppbygningen til et forutbestemt nivå.

Det er enda en annen hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe et system og en fremgangsmåte for å analysere driften av et farvesprøytehode ved å bestemme tidsforløpet mellom begynnelsen av oppstartingen og trykkoppbygningen til to forskjellige forutbestemte nivåer.j

Det er enda en ytterligere hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe et system og en fremgangsmåte for å analysere driften av et farvesprøytehode ved å bestemme trykk-karakteristikkene i sprøytehodet og benytte det samme for automatisk å starte korrigeringsprosedyren dersom trykk-karakteristikkene indikerer en feil i driften av farvesprøytehodet.

Det er enda en annen hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe et system for å analysere operasjonen til et farvesprøytehode som omfatter tellere, komparatorer og en mikrodatamaskin.

De ovenfornevnte og andre trekk og hensikter med foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere forklart i det følgende med henvisning til utførelsesformer av oppfinnelsen med henvisning til medfølgende tegninger, hvor?

Figur 1 viser et blokkdiagram av en trykkan-ordning som benytter et farvesprøytehode og som har ana-lyseringssystem ifølge foreliggende oppfinnelse,

figur 2 viser et blokkdiagram av analysér-ingssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse,

figur 3 viser et flytdiagram av driften til mikrodatamaskinen vist på figur 2,

figur 4 viser tre éksempler av oppstartingens trykkbølgeformer analysert ved foreliggende oppfinnelse,

og figur 5 viser en "diagnose" tabell.

Figur 1 viser i. blokkform en trykkeanordning

7 som har et farvesprøytehode 9 innebygd deri. Trykkeanordninger med farvesprøytehode er tidligere kjent og foreliggende beskrivelse er derfor begrenset til delene som

er brukt i forbindelse med analysesysternet og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Som vist på figur 1 er farvesprøytehodet 9 forbundet med en trykkfarveforsyning 11 gjennom ventilen 13. Skjønt farveforsyningen er vist som trykkinirretning, kan en separat trykk-kilde bli benyttet, idet det er kun nødvendig at en trykkoppbygning blir forårsaket til å forekomme i farvesprøytehodet i tilstedeværelsen av farve deri, slik at farven blir sprøytet ut fra farvesprøyte-hodet til materialet 15 (vanligvis papir) som skal bli farvet ved et farveanvendelsesoniråde, som vanligvis er for trykkeanordninger som benytter farvesprøytehoder,|

Ventilen 13 er fortrinnsvis en elektro-magnetisk påvirket ventil.styrt av en ventilstyreenhet 17 gjennom en ventildriver 19. Det er velkjent at en slik ventil kan bli åpnet ved hjelp av et enérgisert elektrisk utgangssignal fra ventilstyreenheten tilført gjennom driveren (eller forsterkeren) 19 til ventilenheten. Som vist på figur 1 blir det elektriske utgangssignalet fra ventilstyreenheten 17 også koplet til følesystemet 21.

Det er også vist på figur 1 at farvesprøyte-hodet 9 har en trykkfølsom føler 23 for å føle trykkoppbygningen inne i farvesprøytehodet. Føleren 23 er for trinnsvis et piezoelektrisk krystall og er fortrinnsvis det samme krystallet som blir benyttet til å stimulere farvesprøytehodet til å bryte farvestrømmen til dråper.

Utgangen fra det pi.ezoelektriske krystallet 23

eir et elektrisk signal som er proporsonalt med det tran-siente farVetrykket mot krystallet 23 inne i farvesprøyte-hodet. Dette signalet er koplet med følersystemet 21 i-følge foreliggende oppfinnelse.

Ved følersystemet 21 er tidsvarigheten som er nødvendig for å bygge opp trykket til de forutbestemte nivåene bestemt og utgangene som tyder på det er koplet til mikrodatamaskin 25 for analysering av driften av farvesprøytehodet (sammen med ventilmekahismen som er tilknyttet dermed).

Tiden mellom begynnelsen av oppstartingen (ved tilførsel av et utgangssignal fra ventilstyreenheten 17)

og den virkelige oppstartingen av trykkoppbygningen i farvesprøytehodet indikerer den alminnelige tilstanden til ventilmekahismen. Dersom denne starttidsbegynnelsen er utenfor toleranse slår mikrodatamaskinen 25 på konsole-lyset 2h for å indikere at ventilmekanismen skulle bli kontrollert.

Ved bestemmelse, av tidsvarigheten nødvendig for

å bygge opp trykket til en driftsverdi kan også den van-lige tilstanden til farvesprøytehodet bli bestemt like-ledes som sansynligheten for en ren start av farve-strømmen utsprøytet fra farvesprøytehodet til materialet

som skal bli farvet. Avhengig av trykkoppbygningen eller

i stigetiden vil mikrodatamaskinen 25 påvirke trykkestyringen 26 for å starte en trykkeoperasjon, eller å starte en selv-gjenvinning og opprenskningsprosedyre for farvesprøyte-ho.det. Trykkekontrollen 26, som ikke er en del av foreliggende oppfinnelse, representerer nødvendige funksjoner for å trykke inklusiv styringen av relativ bevegelse mellom farvesprøytehodet og trykkématerialet, datasynkronisering og nedbøyning av farvedråpene, og selv-gjenvinningsopera-s jonene (selvgjenopprettelsesoperasjonene) for farvesprøyte-hodeenheten ^.

Figur 2 viser i blokkform en utførelse av føle- systemet 21 ifølge foreliggende oppfinnelse. Som vist mottar porten 29 det elektriske signalet fra ventilstyrQ"enheten 17 som et inngangssignal dertil. Porten 29 mottar også et andre inngangssignal fra klokken 31 ved enhver til-gjengelig klokkefrekvens (f.eks. ved en frekvens på 16 MHz).

Når et signal er koplet fra en ventilstyreenhet

17 for å energisere ventilen 13 for å "åpne" ventilen blir signalet også koplet til porten; 29 for å bortføre klokke-signalet der igjennom. Utgangen fra porten 29 er forbundet med forsinkelsestelleren 33 og når et utgangssignal blir tilført av porten 29 forårsaker dette telleren 33 til å" starte tellingen med en hastighet styrt av frekvensen til klokkeihngangssignalet til porten 29.

Når farve passerer gjennom ventilen 13 til farve-sprøytehodet 9 begynner trykket i farvesprøytehodet å stige.. Økningen i trykket i farvesprøytehodet forårsaker deforma-sjon av det piezoelektriske krystallet 23 og dette frembringer et transient elektrisk utgangssignal (som kan være forsterket) fra krystallet som har ert pulshøyde proporsonal med trykket. Krystallet 23 har en frekvensreaksjon til-strekkelig til å være følsom ovenfor trykkstigetiden' som skal bli avfølt. Eksempler på stigetider som skal bii av-følt er beskrevet heretter i henvisning til figurene, 3» ^

og 5. Alternativt kan en likestrømstrykkføler adskilt fra det piezoelektriske krystallet 23 bli plassert i farve-sprøytehulrommet til hodet 9 for å tilføre trykksignaler til føle systemet 21.

..<.>i

Siden det piezoelektriske krystallet 23 er; fortrinnsvis også stimuleringskrystallet for dråpefrembring-elsen i farvesprøytehodet, er krystallet 23, som vist på figur 2, forbundet med bryteren 35 for å bryte krystallet mellom to forskjellige driftsti1stander (dvs. stimulering av krystallet ved hjelp av en krystalldriveenhet 37 og føling av trykkoppbygningen inne i farvesprøytehodet) av et ytre driftsstyreinngangssignal som styrer bryteren.

Når bryteren 35 er i føledrift (som vist på

figur 2) blir krystallet 23 forbundet med komparatorene 39 og ^1 til følersystemet 21 for å produsere ét inngangssignal dertil. Disse inngangssignalene til kompara-

torene indikerer mengden av trykkoppbygningen i farve-sprøytehodet.

Komparatoren 39 mottar, som et andre inngangssignal, et referansesignal, eller spenning, nøyaktig i til-strekkelig for å indikere begynnelsen av trykkstigningen inne i farvesprøytehodet. Når trykket begynner å stige i farvesprøytehodet øker signalet koplet med komparatoren 39 fra det piezoelektriske krystallet 23. Når nivået overskrider referansenivået blir et utgangssignal til-ført til komparatoren 39 * og dens utgang blir koplet '. til forsinkelsestelleren 33 for å begrense dens teliing (tellingen som har blitt startet ved begynnelsen av oppstartingen av signalet fra ventilkontrollenheten 17 som åpner porten 29). ;Utgangssignalet fra komparatoren 39 er også koplet med porten 43 som en inngang dertil. Porten 43 mottar, som et andre inngangssignal dertil, klokke- ;signalet fra klokken 31 slik at når et utgangssignal er mottatt fra komparatoren 39 (som indikerer begynnelsen av trykkstigningen inne i farvesprøytehodet) blir klokke-signalet bortført gjennom porten 43 til stigetidtelleren 45 for å forårsake telleren 45 til å starte å telle ved en hastighet bestemt av klokkefrekvensen. ;Det piezoelektriske krystallet 23 er også forbundet med komparatoren 4l for å kople et inngangssignal dertil som tyder på trykk inne i farvesprøytehodet. :Komparatoren 4l mottar også, som et andre inngangssignal, et andre referansenivåsignal, eller spenning. Dette andre referansenivået er større enn det første nivået koplet med komparatoren 39 og er valgt til å indikere et nivå ;inne i farvesprøytehodet av nesten forsyningsnivå eller operasjonsnivå. Når trykknivået inne i farvesprøytehodet overskrider det andre referansenivået blir et utgangssignal frembragt av komparator 4l og dette utgangssignalet er koplet til stigetidstelleren 45 for å avslutte tellingen derved. ;Som også vist på figur 2 er telleren på forsinkelse s tel 1 eren 23 koplet gjennom den logiske porten 49 og databusen 51 til forsinkelsesregisteret 53 til hukommelsen'55i mikrodatamaskinen 25, som også omfatter en mikroprosessor 57»Denne tellingen blir lagret i forsinkelses-régisteret 53 og benyttet til å beregne tidsforsinkelsen eller tidsforløpet mellom brytingen av ventilstyreenheten 17 og starten av trykkstigningen i farvesprøytehodet. ;På lignende måte er tellingen av stigetidstelleren 45 koplet gjennom en logisk port 59 og databus 51 med stigetidsregisteret 6l i, hukommelsen 55 til mikrodatamaskinen 25. Denne tellverdi representerer hastigheten av pulsstigningen, dvs. stigetiden til trykket inne i farvesprøytehodet. ;Som vist på figur 2 blir overføringen av telle-verdier fra tellerene 33 og 45 styrt av adressedekoder-ingsenheten 63. Når mikroprosessoren 57 frembringer adressen for forsinkelsesregisteret 53 frembringer adresse-dekoderingsenheten 63 et åpningssignal for en logisk port 49- Når mikroprosessoren 57 frembringer adressen for stigetidsregisteret 6l frembringer adressedekoderings-enheten 63 et åpningssignal for en logisk port 59*Portene 49 og 59 overfører forsinkelsestelleverdien og stigetids-telleverdien til henholdsvis régisterene 53 og 6l, når åpnet.

Etter overføring av telleverdien til telleren

33 og 45 til hukommelsesregisterene til mikrodatamaskinen 25 blir de nødvendige beregningene, avgjørelsene og opp-tegningene gjort ved benyttelse av disse data. Telle-verdidata kan bli benyttetjf.eks. til å oppdatere statistikker i mikroprosessorens diagnostiske logger som; angår frekvensen til ventilstartene som viser lignende telle - verdier for derved å frembringe en frekvensfordeling av starthastigheter. Data benyttet i sammenheng med mikroprosessorens frembragte statistikker på maskinventiltrender kan også indikere forestående hodeventilfeil og.er derfor nyttig ved maskinvedlikeholdet.

Figur 3 viser et flydiagram som vi ser driften

av mikroprosessoren 57. Som vist blir det først bestemt om data fra forsinkelsesregisteret 53 er lik med eller større enn verdien X ( som er den karakteristiske ventil-opptagningstidens nedre grense og kan f.eks. være 3 ms).

Dersom ikke, et utgangssignal er frembragt for å energisere en indikasjon, (slik som et konsolelys 24-figur l)

for å indikere behov for ventilvedlikehold. Til samme tid kan ventilopphentningsnummer og forsinkelse bli lagret i hukommelsen 55.

Dersom data for forsinkelsesregisteret 53 er større enn verdien X^ , og den er også større enn, eller lik med verdien X_ (som er den karakteristiske yentilopp-tagningstidens øvre grense og kan, f.eks. være 5 ms), så vil indikasjonen (dvs. lyset 2h) bli energisert for å indikere behovet for ventilvedlikehold på samme måte som om verdien var mindre enn verdien X^ .

Dersom data forregisteret 53 er større enn, eller lik med verdien X^, men er mindre enn verdien X^ så blir data oppnådd fra tidsstigeregisteret 6l. Dersom ventilvedlikehold har blitt indikert oppnår mikroprosessoren altså enda stigetidsdata. Dersom stigetiden er innenfor grensene kan trykkeoperasjonen fortsette skjønt ventil-operasjonen er ute av toleranse.

Frekvensfordelingen til stigetiden blir som

det neste oppdatert, Dersom stigetiden er større enn eller lik med en verdi X^(som er stigetidens øvre grense og kan f.eks. være 5 ms), så blir maskinen instruert til.

å begynne en selvgjenopprettel sesprosedyre etter hvilket

i startprosedyren automatisk blir gjentatt.

Dersom stigetiden er mindre enn verdien X^, og er mindre enn en verdi X^(f.eks. 2 ms) så blir maskinen instruert til å tilføre farve til materialet og således starte trykkeoperasjonen.

Om stigetiden skulle bli større enn eller lik

med verdien X^ , og mindre enn verdien X^(som indikerer

at det er noe luft i hodet) blir maskinen forsinket med en verdi Z (som er forsinkelsestiden nødvendig for å fjerne uønsket luft fra farven i farvesprøytehodet), etter hvilket maskinen starter å trykke.

Figur h viser tre eksempler med stigeflanker til pulsen fra krystallet 23. Starttiden t^og stigetiden tg er betegnet for hver bølgeform med bokstavene A, B og C for bølgeformene henholdsvis A, B og C. Bølgeformen A representerer en normal oppstarting hvor ventilen drives • innenfor toleranser og trykkstigetiden t^^indikerer en riktig oppstarting av farvesprøytingen.

Bølgefdrraen B er et eksempel hvor ventilpåvirkningen var innenfor toleransen, men trykkoppbygningen var for treg. Sannsynelig resultat av treg trykkoppbygning er at farve blir sprayet på andre komponenter enn i farvé-sprøytehodeenheten. Det er svært sannsynelig at en heldig trykkoppdrift ikke kunne forekomme og derfor vil en gjen-opprettelsesprosedyre blir startet.

Bølgeformen C er et eksempel hvor starttiden indikerer at ventilpåvirkningen er ute av toleranse, mens derimot den startede trykkstigeoppbygningen er normal. I denne situasjonen kan det bli ventet en normal trykkeoperasjon, men ventilen vil bli merket for vedlikehold med for-ventet fremtidig feil.

Diagnosetabellen på figur 5 viser kriteriene

for velgingen av verdiene , X,,, X^og X^benyttet av mikroprosessoren 57 som beskrevet i sammenheng med flydia-grammet på figur 3.

Når starttiden er mindre enn X^, eller større eller lik X,, er verdien utenfor 'toleranse og en ventilfeil kan bli ventet i fremtiden. En stigetid på mindre enn X^ kan bli forårsaket av ventilen som er ut av stilling<;>eller ventilpåvirkningen er for kort i dens arveidslag ved i å slå av og på farve strømmen.. '

Starttiden er større enn eller lik med X^ kan

være en indikasjon på at ventilmekanismen er treg, muligens på grunn av at den er tilsmusset. Det kan også indikere at den. elektroniske driveren for ventilsolenoiden er svak eller muligens selve solenoiden er svak. Bølgeformen C på figur h er et eksempel på at starttiden er større enn<x>2.

Stigetiden t ? større enn eller lik med X^er en indikasjon på at trykkoppbygningen var for treg. I denne situasjonen er det store muligheter for at farvesprøytehode-enheten vil bli fuktet av farvesprøyting. Dette kan bli forårsaket av for mye luft i farvehulrommet til hodet eller ved en feil i trykksystemets trykktilførsel av farve. Bølge- formen C på figur h er et eksempel på en stigetid større enn X^.

Stigetiden større eller lik med X^, men mindre

enn X^ er en indikasjon på at farvetrykkoppbygningen i hodet var treg, men sannsyheligvis ikke så treg at det forårsaker en fukting av hodeenheten i løpet av oppstartingen. , :Dette kan indikere at farveutsprøytningsstrømmen ville bli vanskelig å styre, men en trykkeoperasjon kan sannsyneligvis bli utført riktig. En sannsynelig årsak for den tregere enn normalt stigetid er luft i hodet. Ved å tillate en for-sinkelsestid før trykkeoperasjonen begynner kan denne luften vanligvis bli fjernet ved å bli oppløst i farven. Naturligvis kan en annen grunn for den trege stigetiden være et lavt farvetrykk.. I dette tilfellet blir det vanskelig

å styre farvestrømmen.

Dersom stigetiden t^er mindre enn X^ er trykkoppbygningen . i hodet normalt, og. det kan bli ventet en god trykkeoperasjon. Bølgeformene A og C er eksempler på riktige stigetider.

Idet noen starttider og stigetider er blitt tidligere gitt som eksempler er det klart for fagmannen på om-rådet at en godtagbar stigetid og en godtagbar starttid vil avhenge av farvesprøytetrykningssystemet. Verdiene X^, X^, X^og X^ kan bli valgt og lett forandret ved å reprogram-mere mikroprosessoren. Verdiene benyttet blir avhengige av farvesprøyteenheten som systemet ifølge oppfinnelsen over-våkler.

En høy telleverdi på registeret 53 kari således bli benyttet for å indikere behovet for ventilvedlikehold, idet en høy telleverdi på registeret 6l kan la maskinen bli i en "ikke klar" drift for å oppløse luft og således sikre riktig dråpefrembringelse. Verdien av de høye telleverdiene kan også bli benyttet til å stråte forsiktig nivåene til maskinens selvgjenopprettelse, slik som luftrensning av hodet, forsøk på igjenstarting av ventilen, eller rensning av nedbøyningselektroden.

På tross av at det ikke er vist er det også klart at systemet og fremgangsmåten kan bli benyttet til å tids-innstille hastigheten av trykkdempningen i farvesprøyte- hodet ved ventilens avslåing på samme måte som,beskrevet ovenfor med hensyn til oppstartingen. Slik informasjon kan naturligvis også bli benyttet til å bestemme riktig operasjon av farvesprøytehodet og tilknyttede ventilmeka-nismer.

Som det fremgår av det ovenfornevnte kan foreliggende oppfinnelse frembringe et system og fremgangsmåte for automatisk dynamisk analyse av en anordning1slik som et farvesprøytehode og kan f.eks. detektere en klebet ventil, luftinntagelse i løpet åv ventilsyklusen, ufull-stendig luftrensning etter hodeskiftning, og/eller luft-lekkasje i farvesysternet.

Foreliggende oppfinnelse er blitt vist og beskrevet ved hjelp av foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, men det er naturligvis klart at den ikke er begrenset til denne bestemte konstruksjonen her beskrevet, men også omfatter alle forandringer og modifikasjoner som ligger innenfor hensikten og tanken med foreliggende oppfinnelse som definert i kravene.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for å analysere driften av et farvesprøytehode, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter føling av trykk-karakteristikken i et farvesprøytehode i løpet av en forutbestemt trykk-forandringsperiode, og detektering fra den følte trykk-karakteri stikken enhver feil i virkningen til en farve-sprøytetrykning som férårsaker trykk-karaktéristikken til å adskille seg fra en forutbestemt ønsket karakteristikk.

2. Farvesprøytetrykk er karakterisert v e d at den omfatter en anordning for å analysere operasjonen av trykkeren, hvor anordningen omfatter følerinn-retning for å føle den virkelige trykk-karakteristikken til farven i farvesprøytehodet'i løpet av trykkforandrings-perioden, og detekteringsinnretning for å detektere fra nevnte virkelige trykk-karakteristikk adskille seg fra i det minste deler av en forutbestemt trykk-karakteristikk som tilsvarer forutbestemte trykningsoperasjon.

3. Trykker ifølge krav 2, karakterisert ved at føleinnretningen omfatter en trykkfølsom føler ved farvesprøytehodet for å følé trykket derved og som frembringer et elektrisk utgangssignal proporsonalt dermed. h.

Trykker ifølge krav 3, karakterisert ved at den trykkfølsomme føleren er et piezoelektrisk i krystall.

5. Trykker ifølge krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at de tekteringsinnre tningen omfatjter tids-bestemmelsesinnretning for å bestemme tidsvarigheten nød-vendig for åt trykket i farvesprøytehodet skal bli brukt opp til et forutbestemt trykknivå i løpet av oppstartingen.

6. Trykker ifølge krav 5» karakteri s si ert ved at tidsbestemmelsesinnretningen omfatter en teller påvirket ved begynnelsen av oppstartingen og en komparator for stopning av telleverdien på telleren når trykket farve-sprøytehodet når det forutbestemte trykknivået. •

7. Trykker ifølge krav 6, karakterisert , ved at telleren er forbundet med en port som mottar et klb kkeinngangssignal og en indikasjon på begynnelsen av oppstartingen hvorved telleren teller med frekvensen til klokken når klokken er påvirket av begynnelsen til oppstartingen.

8. Trykker ifølge krav 2, 3, 4 eller 5, karakterisert ved at tidsbestemmelsesinnretningen omfatter innretningen for å bestemme tidsvarigheten nød-vendig for at trykket i farvesprøytehodet skal bygges opp til i det minste to forskjellige forutbestemte trykknivåer i løpet av oppstartingen.

9. Trykker ifølge krav 8, karakterisert v e d at tidsbestemmelsesinnretningen omfatter første og andre tellere og første og andre komparatorer forbundet med føleinnretningen, hvor første telleren blir påvirket til å starte opptellingen ved begynnelsen av oppstartingen og forbundet med den første komparatoren for å stoppe tellingen når trykket i farvesprøytehodet når et første av de nevnte forutbestemte forskjellige trykknivåene, og hvor den andre telleren er forbundet med den første komparatoren for å starte tellingen når trykket i farvesprøytehodet når:det nevnte første forutbestemte trykknivået og forbundet med den andre komparatoren for å stoppe tellingen når trykket i farvesprøytehodet når det andre av de nevnte forutbestemte trykknivåene.

10. Trykker ifølge krav 9» karakteri sjert ved at den første og andre telleren er forbundet med henholdsvis første og andre port, som begge mottar et klokkeinngangssignal og hvor den første og andre porten, også mottar indikasjon på begynnelsen av oppstartingen og henholdsvis utgangssignalet fra den første komparatoren, hvorved hver teller blir forårsaket til å telle ved frekvens til klokken inntil tellingen er avsluttet.

11. ' Trykker ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 10, karakterisert ved at anlegget omfatter innretning for å starte, en gjenoppret <n> telsesprose-dyre basert på en feil som korresponderer med et karak-teristisk avvik detektert av detekteringsinnretningen.

12. Trykker ifølge krav 11, karakterisert ved at innretning for starting av gjenopprettelsesprose-dyren omfatter en mikrokomputer som omfatter en hukommelses-innretning for å motta indikasjonen på feil fra detekteringsinnretningen og en mikroprosessor.