NO794134L - Platebeslag for tilslutning av et takstentak til en takgjennomgang, vegg eller lignende - Google Patents

Description

Platebeslag for tilslutning av et takstentak til en takgjennomgang, vegg eller lignende.

Oppfinnelsen vedrører et platebeslag for tilslutning av et takstentak til en takgjennomgang, vegg eller lignende, spesielt beregnet for tilslutning og tetning mot en taksten som ligger i en avsluttende rekke av taksten lagt i takets hellingsretning.

Ved den forbedrede presisjon som nå forekommer ved taksten av høy kvalitet, særlig ved deres fremstilling av betong med høy-ras jonelle presisjonsmetoder, har takstenene stadig mer kommet til å overta en primær tetningsfunksjon. Før, når bare taksten av tegl var vanlig, med deres stort sett uunngåelige mangler i presisjonen på grunn av deformasjon ved brenningen, forekom det alltid et påkostet undertak med høy tetningsevne (med panel og takpapp e.l.), og man kan vel nesten si at teglsten på et slikt tak primært utgjør beskyttelse for den tettende- men for vær og sol ømfintlige papp. Ved at man nå ved den forbedrede nøyaktig-het av taksten kan tilveiebringe tak av disse, som fullt ut til-fredsstiller de krav man kan stille til et primært tetningssjikt, slik at det påkostede undertak kan erstattes med f.eks. trefi-berplater med måtelig værbestandighet, oppstår da et like stort krav til takstensjiktets tilslutning mot kvister, vinduer og tilsluttende veggpartier som går gjennom .taket, hvor den pri-mære tettef unks jon må kunne oppfylles med samme høye krav som taket forøvrig.

Med nåtidens arbeidslønninger kan dette problem ikke løses rime-lig ved den i og for seg mulige metode at hver gang og på stedet la en blikkenslager tilveiebringe en tett tilslutning ved beslag av klassisk type. Det er derfor et krav at tilsluttende plate-konstruksjoner skal være i størst mulig grad prefabrikerte og helst kunne anbringes av de arbeidere uten blikkenslagerutdan-nelse som legger ut takstenene.

En løsning på et nærliggende problem er vist i ansøkerens ^svensKe

—patørnT"T§T0715-0Den der viste løsning er basert, på den tanke at man lar beliggenheten for takgjennomgangene i takstentaket be-stemmes av beliggenhet og rapportavstand for det i det minste forsøksvis utlagte takstentak. Etterat takstenenes beliggenhet er blitt bestemt, tas det ut et hull gjennom lekte og undertak, hvoretter et spesielt konstruert platebeslag av det i patentet j

nærmere beskrevne slag innsettes, hvilket har en bredde tilsvar-j-ende et heltallig antall takstens opptatte bredde. Ved eksisten-sen av fabrikkfremstilte taksten med halv bredde blir dermed be-grensningen innskrenket til modulsprang på omkring 15 cm, hvilket i mange tilfeller er helt tilfredsstillende, ettersom det i mange situasjoner neppe stilles noe krav til en total plasseringsfri-het.

Imidlertid foreligger det visse ulemper med denne kjente konstruksjon, utover.begrensningen i innplasseringsfriheten, hvilken i og for seg kan være alvorlig i enkelte tilfeller. En viktig ulempe kommer av at prefabrikerte beslag må. kunne tilpasses forskjellige takhellinger. Som f.eks. beskrevet i ansøkerens skrift "Takhandboken" (Zanda AB, Borensberg 1978), må overlappingen mellom på hverandre lagte taksten være større ved små takhellinger og kan være mindre ved store hellinger, hvor vindtrykkets på-virkning på vann mellom takstenene kompenseres av større trykk-høyde. Dermed vil man ved den kjente konstruksjon måtte ta hensyn til at beslagene som hører til hver takstenrekke må kunne forskyves innbyrdes. Disse beslag er derfor forskyvbare langs en list festet på den ut fra takflaten kommende stuss som omgir takg j. enn om f øringen.

For at et slikt takstenbeslag skal kunne forskyves uten at tet-ningen forringes, er det nødvendig at forskyvningen skjer i en retning parallell med resp. taksten. Imidlertid er takstenenes helling ikke identisk med takets helling, men takstenene heller noe mindre på grunn av at de ligger på hverandre som fiskeskjell. For at forskyvningsretningen skal bli riktig må derfor den list, på hvilken samtlige beslag på en side av en gjennomføring skal være glidbart anordnet, ha en helling forskjellig fra takhellingen, nærmere bestemt slik at denne list heller mindre enn takets gjennomsnittshelling. Dersom listen skal være lang, tilsvarende en gjennomføring e.l., som i takhellingens retning har stor lengde, vil denne skrå list på en skjemmende og upraktisk måte være lav oventil og høy nedentil; Videre er det umulig å anvende like-danne beslag hele veien, da avstanden fra listen for hvert takstens jikt, regnet utfor taket, må øke med en takstentykkelse for hver rekke. Denne tidligere kjente konstruksjon har derforj

generelt ikke kommet til praktisk anvendelse for gjennomføring-

er med større dimensjon, regnet i takhellingsretningen, enn fire takstenrekker.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en tilslutnings-konstruksjon av prefabrikerte platebeslag, ved hjelp av hvilke en del av de foran nevnte ulemper elimineres. Dette oppnås iføl-. ge oppfinnelsen ved et platebeslag som har de i krav l_angitte

•karakteristiske trekk. Ved et slikt platebeslag elimineres for

en stor del det problem ved tilslutninger som henger sammen med at takstenene heller mindre enn selve taket, slik at man ikke be-høver å anvende en tilslutningslist som heller mot taket og heller ikke behøver anvende suksessivt forskjellige platebeslag med, reg-', net utfor taket, stadig større oppragende høyde over takstensjik-tet. I overensstemmelse med en foretrukket utførelsesform kan man også eliminere ulempene med tvangsplasseringen bestemt av modulmålet for taksten, hvilket oppnås ved å utføre platebeslaget med i sideretning teleskopisk uttrekkbare platefalser. En spe-siell utførelsesform av platebeslaget er egnet ved et nedre hjør-ne av en takgjennomgang, som slutter ovenfor takstentakets nedre kant og som derfor skal slutte seg til også en vannrett rekke av taksten.

Ytterligere fordeler og egenskaper ved oppfinnelsen fremgår av

den fortsatte beskrivelse i utførelseseksempelform i forbindelse med tegningene.

Fig. 1 viser en del av en tilslutning mellom et takstentak og

et fra dette oppstående bygningsparti som ikke er nærmere vist.

Fig. 2 viser i perspektiv et platebeslag.

Fig. 3 er et annet perspektivisk riss som forklarer et spesielt karakteristisk trekk ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser en foretrukket utførelsesform av et platebeslag ifølge oppfinnelsen.

Fig. 5 belyser en modifikasjon av oppfinnelsen.

I fig. 1 vises et utførelseseksempel av oppfinnelsen, hvor et takstentak er tilsluttet et oppstående bygningsparti, som kan være en kvist, en oppstående bygningsdel eller lignende. Nederst i takhellingsretningen er der et nedre beslag 15 ifølge en spe-siell utførelsesform av oppfinnelsen, hvorved hjørnenes helling oppnås. Dette beslag er lagt oppå kanten av en taksten 16 og ligner i funksjon ved partiet nærmest takstenen 16 ganske meget en taksten. Oppå både beslaget 15 og takstenen 16 er det lagt -en taksten 17, og oppå disse to er det lagt ytterligere et platebeslag 18 av en annen utførelsesform enn platebeslaget 15. Platebeslaget 18 er av en type egnet for tilslutning til en vegg eller.lignende, parallell med takstenenes lengderetning. På platebeslaget 18 og takstenen 17 ligger ytterligere, på vanlig takstenvis, en taksten 19 og oppå der igjen ytterligere et platebeslag 20, likt platebeslaget 18, etc.

En enkel utførelsesform for platebeslag lignende beslagene 18 og 20 i fig. 1 vises i fig. 2. Det vil ses at beslaget i fig. 2 har

et første, stort sett plant parti 1 med en tilslutningsform 2 beregnet for tilslutning til en taksten. En ytre kant 3 avslutter beslaget i denne retning.

Av fig. 2 fremgår videre at platebeslaget har et vertikalt,

andre parti 4, forenet med det første parti 1 ved en forbindelseslinje 5. På det første partis 1 begrensningskant som er beregnet for oppadvendt montering, er der en oppadbøyet tunge 7, som rager opp til en høyde tilsvarende en takstentykkelse. Som det kanskje best fremgår av fig. 1, tjener denne tunge 7 til å holde avstand

til et overliggende platebeslag av samme slag og tette mot f .'eks. innblåsing av sne og regn.

For å oppnå den beregnede tilpasning mellom takets vinkel og takstenenes vinkel, hvor de er lagt ut etter fiskeskjellprinsippet, er der et kjennetegnende trekk som best illustreres av fig. 3.

På denne figur er det trukket opp en tenkt linje. 30 i streket form, hvilken ved den ene ende begynner på høyde med det første parti 1 og ved den andre ende slutter noe høyere opp, nemlig på høyde med den øvre del av tungen 7. I montert stilling vil partiet 1 være parallelt med underliggende taksten. Linjen 30iderimot vil, som det lett innses, ved kompensasjonen tilsvarende en takstens tykkelse stort sett følge takhellingen. Det andre partis 4 øverste kant 6 er nå gjort i det vesentlige parallell med linjen 30 og danner, som det fremgår av figuren, en vinkel o( med takstenenes plan.

Det kan være av interesse å studere kvantitativt hvorledes.de forskjellige hellingsvinkler forholder seg til hverandre. En normal standardbetongtaksten har én tykkelse ved endene på 30 mm og en total lengde på 4 20 mm. Vinkelen mellom taksten og tak beror imidlertid ikke på den totale lengde men på lekteavstanden. Ifølge nyere erfaring bør denne avstand varieres, ettersom takstenenes overlapping må være større jo mindre taket heller. Årsaken til dette er at vann under innvirkning av vind er til-bøyelig til å trykkes et stykke opp mellom takstenene. Ifølge preliminære normer (se anførte "Takhandboken") bør lekteavstanden således variere mellom 345 mm ved en takhelling på 28,5° og 310 mm ved 22,0°. Med en overlappingshøyde på 28 mm får man da en teoretisk vinkel på mellom 4,65° og 5,18° mellom tak og taksten. Dersom nå platebeslagene var fremstilt for å følge takhellingen, ville vinkelforskjellen på ca. 5° føre til at man fikk en høydeforskjell over en lengde på 10 m på nærmere 900 mm, hvilket må anses som uakseptabelt.

La oss nå betrakte hva som hender dersom platebeslaget er utformet som i fig. 3, idet vinkelen velges som gjennomsnittsverdien mellom de foran oppgitte og beregnede vinkler mellom taksten og takflate, nemlig 4,92°. (For beregningens skyld antas det et øyeblikk at fremstillingstoleransene kan ses bort fra og at hun-dredels grader er meningsfulle). Innenfor ovenfor angitte inter-vall for lekteavstanden, dvs. 345-310 mm og en takstentykkelse på"28 mm, fås da en forskjell i vinkelen oC på 0,53° mellom de ytre verdier og 0,27° maksimalt for avvikelsen i forhold til gjennomsnittsverdien. Tangens av 0,27° multiplisert med beslaglengden 420 mm blir 2,0 mm. I praksis" vil denne forskje.il bli fordelt mellom beslagets to ender, hvorfor avvikelsen på grunn av denne effekt fra at alle beslagskantene 6 i en rekke monterte beslag skal falle langs en linje kan beløpe seg til en millimeter. Praktisk sett kan denne avvikelse.helt overses med hensyn til fore- kI ommende toleranser for øvrig.

Vi skal videre beregne innflytelsen av den forskyvning som behøv-es for en endret lekteavstarid. Dersom nå platebeslaget antas definert av en gjennomsnittslekteavstand, dvs. 327,5 mm, blir den største forskyvning 17,5 mm i takstenretningen. Med en vinkel mellom denne retning og takhellingen på 4,92° medfører dette en høydeforskyvning på 1,5 mm- pr. takstensjikt. Også denne avstand • som forårsaker små trinn mellom kantene 6, må anses klart aksep-tabel i forhold til øvrige forekommende toleranser ved taklegg-ing, helst som denne verdi er den størst mulige på grunn av denne effekt.

I overensstemmelse med en foretrukket utførelsesform er videre

det første parti 1 på teleskopisk vis uttrekkbart og innskyvbart. Dette vises i fig. 4. Som det fremgår av figuren er partiet 1 delt i to partier 8 og 9, forenet ved ombøyede tunger ifølge det prinsipp som tydelig fremgår av figuren. Ved dette særtrekk oppnås at takstenenes plassering ikke bestemmer det andre partis 4 stilling, men man kan innenfor modulmålet en halv takstenbredde anbringe partiet 4 vilkårlig, innenfor den av halvtakstenbredden 15 cm bestemte rapportavstand. Dermed kan f.eks. en oppstående vegg anbringes hvor som helst på taket, hvilket ikke er tilfellet ved tidligere kjente beslagkonstruksjoner av det innledningsvis nevnte slag.

Ifølge en foretrukket utførelse er det andre partis 4 kant 6 forsynt med en bakoverbøyet tunge 31 som er parallell med kanten og som ikke strekker seg helt frem til den fremre ende (se fig. 4). Den tungeløse fremre ende av partiet 4 ligger, slik det fremgår av fig. 1, i montert stilling mot et underliggende platebeslags bakre ende, og ved det tungeløse parti blir den totale pla-tetykkelse moderat.

I montert stilling er platebesiagets andre parti 4 anordnet mot

en oppstående vegg eller tilsvarende. En egnet fugemasse av et for fagmannen velkjent slag er anordnet mellom plåtebeslagene og ved tilslutningen mot veggen. Alternativt kan tungene være bøyet vinkelrett utad og innsatt i den pussede vegg eller lignende.

AI v fig. 5 fremgår en variant av skjøtingen mellom suksessive plaI-tebeslag, beregnet for det tilfelle at man vil at de skal henge sammen eller tres på en list. Platetungen 31' strekker seg over hele beslagets lengde, men i den fremre kant er ombøyningen noe rundere, slik at avstanden mellom tungen 31' og partiet 4 der er tilstrekkelig til at ombøyningen skal kunne legges overlappende over et underliggende .platebeslag.

Vi kommer nå tilbake til den alternative utførelse av platebeslaget 15, som er vist i fig. 1 og beregnet på å legges rundt et gjennom et takstentak oppragende hjørne. Av. figuren fremgår at det med takstenene parallelle, første parti 1 ved den nedre del er gjort bredere i sideretning, forbi forbindelseslinjen 5, mens det andre parti 4 i tilsvarende grad er forkortet. Et tredje stort sett plant parti 11 er forbundet med det første partis forlengelse 10 langs en andre forbindelseslinje 12, som danner en vinkel, vanligvis rett vinkel, med den første forbindelseslinje 5. Det tredje parti 11 er videre forenet med det forkortede

andre parti 4 langs en tredje forbindelseslinje 13. Som det fremgår av figuren, vil derfor linjene 5, 12 og 13 møtes til et slags hjørne 14. Det er ofte hensiktsmessig å la partiet 11 på vist måte danne en stump vinkel med det første parti 1 langs linjen 12. Andre helt analoge modifikasjoner er selvsagt mulige, f.eks. å la linjen 12 avløses av en avrundet overgang eller å la partiet II danne rett vinkel med partiet 1.

Ved montering av dette beslag 15 er det hensiktsmessig mellom

det forlengede parti 10 og underliggende taksten å anordne et tetningsbånd, utformet i overensstemmelse med deres runde bølge-form (ikke vist). Slike bånd er nå vanlige og kjente.

Det er tydelig at oppfinnelsen medfører en løsning på det problem som oppstår ved at taket og takstenene har forskjellige hellingsvinkler. Ved en fordelaktig utførelsesform løses også problemet med å innplassere gjennomføringer og avbrytelser i et takstensjikt på vilkårlig sted til tross for den begrensede innvirkning som takstenenes faste modulmål innfører. Det er tydelig at tilpasning ifølge oppfinnelsen kan oppnås til mange forskjellige slag av avslutninger av takstentak, for hvilke her ikke ér redegjort,;

i

slik som forskyvbare takpartier, takparallelle vinduer, røkhull etc., hvilket kan foranledige et stort sett ubegrenset antall mulige utførelsesformer. Hensikten er at de etterfølgende pa-tentkrav skal omfatte alle slike utførelsesformer som en gjennom-snittsfagmann etter lesning av denne beskrivelse kan konstruere i den hensikt å tilfredsstille et innen bygningsbransjen fore-liggende eller oppstående behov.

Claims (5)

1. Platebeslag for tilslutning av et takstentak til en takgjennomgang, en vegg eller lignende, beregnet for ved en i takhellingsretningen langsgående kant å dekke over en ytre kant av en taksten, som avslutter et parti av takstentaket, og hvorav et mot takstenen tilsluttende, stort sett plant, første parti (1) beregnet for orientering til takstenens plan i dennes mon- -terte stilling har en tilslutningsform (2) som er beregnet for opptagelse av takstenens langsgående kant og som er avsluttet med en med takstenen parallell ytre kant (3), idet platebeslaget har et andre, stort sett plant parti (4), som er vinkelrett på det første parti og forenet med dette langs en forbindelseslinje (5), karakterisert ved at det andre, stort sett plane parti (4) har en begrensningskant (6) motsatt nevnte forbindelseslinje og som med forbindelseslinjen danner en spiss vinkel tilsvarende forskjellen mellom takhellingen og takstenens helling, og at det første, stort sett plane parti (1) ved den i takhellingsretningen regnet oppadvendte, med forbindelseslinjen under en vinkel tilstøtende begrensningskant har en oppadbøyet stort sett rektangulær tunge (7) som forløper mellom forbindelseslinjen (5) og tilslutningsformen (2) og som er bereg- . net på å holde avstand til og tette mot et ovenpå takpannevis f lagt, ytterligere platebeslag.

2. Platebeslag som angitt i krav 1, karakterisert ved at det første parti (1) er sammenføyet av to forskjellige plater (8, 9), som er falset langs retninger parallelle med forbindelseslinjen, den nærmest forbindelseslinjen beliggende fals ombøyet mot forbindelseslinjen og den nærmest tilslutningsformen beliggende fals ombøyet mot tilslutningsformen (fig. 4), idet den ene fals er utført nedad, den andre oppad- samt de ombøyede kanter er tredd inn i hverandres ombøyninger, hvorved det første parti er teleskopisk forleng- og forkortbart i takstenenes tverr-retning.

3. Platebeslag som angitt i krav 1 eller 2, beregnet for montering ved den nedre kant i takhellingsretningen av en takgjennom-føring, hvor et hjørne foreligger (fig. 1), k a r a k t e r i -j sert ved at det første, stort sett plane parti ved sin nedre del, sett i takhellingsretningen, er gjort bredere (10) og passerer forbi den nevnte forbindelseslinje (5), at det andre, ., ; stort sett'plane parti (4) bare.strekker seg over en del av det første parti (1), langs den nevnte, første forbindelseslinje, samt at et tredje, stort sett plant parti (11) er forbundet med det første partis forlengelse langs en andre forbindelseslinje • (12), dannende en vinkel med den første forbindelseslinjen, samt at -det tredje parti (11) er forenet med det således avkortede andre parti (4) langs en tredje forbindelseslinje (13), idet de tre forbindelseslinjer danner en romvinkel (14).

4. Platebeslag som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved den nevnte begrensningskant (6) som ligger motsatt den første begrensningslinje (5) er der en platetunge (31) ombøyet i det minste langs den i takhellingsretningen sett øvre del, mot den fra det første parti (1) vendende retning.

5. Platebeslag som angitt i krav 4, karakterisert ved at den ombøyde platetunge (31 <1> , fig. 5) strekker seg over hele beslagets lengde og ved den for montering nedad beregnede ende er ombøyet med noe større radius, tilpasset for opptagelse ved denne ende av den smalere øvre ende av et annet platebeslags ombøyde kant.