NO794037L - Fremgangsmaate ved flerestrengssveising av to emner, samt apparat til utoevelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved flerestrengssveising av to emner, samt

apparat til utøvelse av fremgangsmåten.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved flerstrengs-sveising av to emner som bringes til å rotere om en felles senterlinje, mens en holder for en sveisetråd periodisk svinges frem og tilbake mellom den ene og den annen side av den mellom motstående, helt eller i det vesentlige parallelle endeflater på de to emner avgrensede fuge.

Med en fremgangsmåte av denne art kan relativt snever sveisefuge ved hjelp av en enkelt sveisetråd eller -elektrode utfylles med to strenger anbragt ved hjørnesømmer ved hver sin side av fugen og med delvis overlapping mellom sømmene.

Det er kjent å foreta den periodiske svinging av sveisetrådholderen manuelt, hvilket imidlertid er vanskelig og anstreng-ende, e.- dels fordi det krever operatørens fulle o<p>pmerksomhet, dels på grunn av varmeavgivelsen fra sveisestedet. Den manuelle svingingen av holderen vanskeliggjøres ytterligere hvis emnene har stor diameter, og hvis sveisefugen er dyp.

Med henblikk på å avhjelpe de ovennevnte ulemper, be-står oppfinnelsen i at holderen for sveisetråden svinges maskinelt med helt eller i det vesentlige konstant vinkelhastighet, og at hver svingebevegelse igangsettes av et startsignal som automatisk genereres når emnene har rotert helt eller i det vesentlige 360° etter avslutningen av den foregående, motsatt rettede svingebevegelsen.

Derved er det angitt en sveisemetode som uansett emnenes form og størrelse sikrer en perfekt sveising med ens-artet overlapping ved hvert skift fra den ene side av fugen til den annen, takket være den konstante vinkelhastighet på holderens svingning og upåvirket av den avtagende vinkelhastighet av emnene, etter hvert som radiusen til sveisestedet vokser. Den konstante vinkelavstanden mellom avslutningen av hver svingning og begynnelsen av den neste sikrer på tilsvarende måte korrekt innbyrdes plassering av de suksessive overlapping-er,, uansett emnenes varierende vinkelhastighet og for enhver verdi av den valgte, fortrinnsvis konstante sveisehastighet.

Oppfinnelsen angår også et apparat til utøvelse av fremgangsmåten, hvilket apparat omfatter understøttelser for to emner, organer til å dreie emnene om en felles senterlinje, og en om en tverrgående akse svingbar holder for en mekanisk fremført sveisetråd. Ifølge oppfinnelsen er apparatetkarakterisert vedat holderen er mekanisk forbundet med en drivmotor som er innrettet til å svinge holderen frem og tilbake om nevnte akse gjennom en forutbestemt vinkel og med konstant vinkelhastighet, og at en aktivator, som er innrettet til å frembringe et startsignal til drivmotoren, er forbundet med de roterende emnene ved hjelp av en friksjonskopling, samt at apparatet har et stoppeorgan som etter hver omdreining av aktivatoren stanser dennes rotasjon i en periode med forutbestemt varighet, og derpå igjen frigir rotasjon.

Med et slikt' utført ;apparat inntrer det for hver omdreining av emnene en forsinkelse av startsignalet til drivmotoren som er lik den periode i hvilken aktivatoren står stille, og når varigheten av denne periode svarer til den tid som holderen trenger for å svinge mellom sine ytterstillinger, oppnår man den ønskede suksessive vinkelforstilling av de deler av den sammenhengende sveisestreng som forløper på skrå fra fugens ene side til den motsatte side.

I en "foretrukket og konstruktivt enkel utførelsesform av aktivatoren montert på en kamskive, og stopporganet er en med en kam på skiven samvirkende pal, som er anbragt mellom to av aktivatorens påvirkede, stasjonære signalgivere, av hvilke den i omdreiningsretningen første signalgiver starter et tidsrelé, som etter avslutning av sin periode gir signal til forskyvning av palen til uvirksom stilling, mens den andre signalgiveren gir signal dels til start av holderens drivmotor, dels til forskyvning av<p>alen til aktiv stilling.

Den andre signalgiverens dobbelte funksjon til igangsetting av drivmotoren og tilbakestilling av palen, kan realiseres ved at en utgående signalledning fra tidsreléet og en signalledning fra den andre signalgiveren gjennom en ELLER- krets er sluttet til inngangen av en flip-flop-krets hvis utganger styrer palens forskyvning mellom virksom og uvirksom stilling.

Konstruksjonen kan ytterligere forenkles ved at knasten er utformet som aktivator for signalgiverne.

Apparatet kan ha en signalledning som forbinder tidsreléets inngang med den ikke-inverterte inngang av en IKKE-krets, hvis inverterende inngang er sluttet til en eller flere manuelt aktiverte signaler for styring av sveiseprosessen, og hvis utgang er sluttet til tidsreléets utgang. Utførelses-formen er særlig fordelaktig i en situasjon hvor sveisingen forbigående avbrytes ved hjelp av en av de nevnte manuelle signalgiverne, mens emnene fortsetter å rotere. Flip^floppen kan da trekke palen tilbake til uvirksom stilling allerede ved aktiveringen av den første av de to langs kamskiven an-bragte signalgiverne, idet dennes utgangssignal går utenom tidsreléet, og kamskiven fortsetter derfor sin rotasjon synkront med emnene uten forsinkelse, slik at det første skift etter fornyet igangsettelse av sveiseoperasjonen foregår på

det riktige sted i forhold til det forutgående skift. Under avbrytelsen utfører palen for hver omdreining av emnene en dobbeltbevegelse mellom virksom og uvirksom stilling, og styringen av palen er derfor også upåvirket av avbrytelsen.

Den eller de manuelt aktiverte signalgiverne kan være sluttet til den ene inngangen av en OG-krets, hvis annen inngang er sluttet til den andre signalgiveren, og hvis utgang er sluttet til en annen flip-flop, hvis utganger styrer energitilførselen til drivmotoren for hver sin av motorens omdreiningsretninger. Derved sikres at holderens drivmotor kun startes automatisk når den eller de funksjoner som styres av de manuelle signalene er til koplet. Det er således spesielt mulig å igangsette én eller flere suksessive svingninger av holderen manuelt, hvis dette er ønskelig.

Til dette formål kan det mellom OG-kretsens utgang og den andre flip-flop-kretsen være innskutt en ELLER-krets, hvis utgang er sluttet til flip-floppen og hvis innganger er sluttet henholdsvis til OG-kretsens utgng og til en manuelt aktivert impulsgiver for igangsetting av drivmotoren ved frakoplet automatikk.

Apparatet kan ha en føler som aktiveres av holderen i dennes midtstilling, og som gjennom en manuelt styrt avbryter er sluttet til et styreorgan for avbrytelse av energitil-førselen til drivmotoren og låsing av holderen i midtstillingen. Ved hjelp av den manuelt styrte avbryteren kan operatøren fiksere sveisetråden i midten av fugens bredde.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til den delvis skjematiske tegningen, der

fig. 1' 'viser et sideriss av to veiver som er sammensveiset ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et sideriss av to andre emner som kan sveises sammen ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og som er vist oppspent i en skjematisk anskueliggjort apparat ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 er et snitt i større målestokk gjennom sveisefugen ved oppstillingen ifølge fig. 2, vist som et snitt etter linjen III-III i fig. 2, men med visse deler av apparatet utelatt,

fig. 4 er et snitt gjennom sveisefugen og sveisetrådholderen etter linjen IV-IV i fig. 3, vist i enda større målestokk, og

fig. 5 viser et skjema av et pneumatisk-hydraulisk styresystem til apparatet ifølge fig. 2-4.

Fig. 1 viser to veiver 1 med hovedlageraksler 2, rådeaksler 3 og skinkene 4. De to veivene er sammensveiset ved hjelp av en sveisesøm 5 i midten av dén felles hoved-lagerakselens 2 lengde. Før utførelsen av sveisingen kan de to emnene være midlertidig sammenføyd og sentrert ved hjelp av en ikke vist ring som er heftesveiset i akselens sentrale gjennomboring, og som eventuelt fjernes etter sveiseoperasjonen. Sveisingen utføres ved at de to veivene 1 roterer om den felles senterlinje for akselen 2, og kan gjennomføres med et apparatur som i prinsippet svarer til det nedenfor beskrevne.

I fig. 2 er det vist en flens 6 som skal sveises til

en aksel 7 ved hjelp av en flerestrengssveising i den relativt smale og dype fuge 8 mellom emnenes motstående endeflater 9

og 10. Før sveisingen er emnene sentrert ved hjelp av en kort tapp 11 som sitter i forlengelsen av akselen 7, og hvis

overflate utgjør bunnen av fugen 8. Tappen 11 kan være heftesveiset til flensen 6 i denne sentrale boring 12.

Flensen 6 er vist oppspent på et kloplan 13 som er fastgjort til en hovedspindel i en spindeldokk 14 og som trekkes gjennom en i spindéldokken innebygget, ikke vist driv^-mekanisme som fortrinnsvis omfatter et trinnløst gear. Den enden av akselen 7 som vender bort fra flensen 6 er under-støttet ved hjelp av en pinoldokk 78. Mellom disse endene kan akselen 7 om nødvendig ytterligere være understøttet på et eller flere ikke viste steder.

Til den bakerste enden av hovedspindelen er det fastgjort en fra spindéldokken 14 utragende drivaksel 15 for en kamskive 16 som medtas ved friksjon mot en flens 17 på akselen og en aksielt bevegbar friksjonsskive 18, som er udreibart forbundet med akselen 15. Friksjonsskiven er be-lastet inn mot '...kamskiven 16 ved hjelp av fjærer 19 som virker mellom friksjonsskiven og en trykkring 20 som er udreibart,

men aksielt forskyvbar i forhold til akselen 15. Fjærbelastning-en kan innstilles ved hjelp av en mutter 21.

Den ytterste enden av akselen 15 er ført ut gjennom

et til baksiden av spindéldokken 14 festet hus 22 som inneholder roterende kontakter for sveisestrømmens passasje gjennom emnet 7 og akselen 15.

Fig. 3 og 4 viser en holder 23 for den til sveisingen benyttede sveisetråd, som fra en ikke vist forrådsrull frem-føres til sveisestedet i fugen 8 gjennom e.t':rør 24. Ved sveisestedet er tråden ført gjennom en fjærbelastet kjede 25

på den fremre enden av holderen 23. I det minste den del av holderen 23 som ved sveiseoperasjonens begynnelse (se fig. 3

og 4) ligger helt inne i fugen, har slike tverrsnittsdimen-sjoner at holderen uten å støte mot de to endeflatene 9 og 10 kan svinge mellom de to ytterstillinger I og II, som vist i fig. 4. Den utenfor emnet 6 ragende delen av holderen 23

er dreibart understøttet i et lager 26 på en slede 27, som er forskyvbar opp og ned i forhold til en ikke vist vogn.

Dénne vognen er understøttet på et stativ som med henblikk

på innstilling av sveiseposisjonen er forskyvbar i emnenes aksialretning på det fundament som bærer spindéldokken 14, og den i retning av emnenes felles senterlinje eller omdreinings-

akse 33 forskyvbar pinoldokk 78.

Holderens 23 svingning mellom de nevnte ytterstillingene I og II skjer om en langsgående, i fig. 3 vannrett akse 28 og frembringes av en på sleden 27 montert hydraulisk motor 29 hvis utgangsaksel bærer et tannhjul 30 som griper inn med en til holderen 23 festet tannsektor 31, se også fig. 5.

Under holderen 23 er et rør 32 til fremføring av sveisepulver eller beskyttelsesgass hengselforbundet med lageret 26 om en akse parallell med de to emnenes 6 og 7 felles senterlinje 33. Svéisepulver kan tilføres fra en ikke vist, på sleden 27 montert beholder gjennom en trakt 34 til det indre av røret 32, hvor det transporteres frem til sveisestedet ved hjelp av en motordrevet snekke. Den fremre enden av røret 27 holdes under innflytelse av en på rørets bakerste ende virkende fjær 35 i anlegg mot overflaten av tappen 11 før sveiseoperasjonens begynnelse, og deretter mot overflaten av den suksessivt voksende sveisesøm. Rørets 3 2 bakerste ende påvirker en kontakt 36 som kan styre den oppadgående be-vegelsen av sleiden 27, hvorfra endringen av emnets- omdrei-ningstall i takt med sveiseoperasjonens utførelse avledes.

Motoren 29 styres av det i fig. 5 viste system, hvis funksjoner avledes fra en knast 37 på periferien av kamskiven 16, og som i rekkefølge aktiverer to pneumatiske signalgivere 38 og 39. Mellom de to signalgiverne er det anbragt en pal

40 mot hvilken knasten 37 slår an når palen er i sin i fig. 5 viste virksomme stilling, hvorved kamskivens rotasjons stanses. Palen 40 er festet til et stempel i en pneumatisk sylinder

41, hvis to motstående arbeidskammere mates med trykkluft gjennom en omkasterventil 42 og to ledninger 43 og 44. Stillingen av omkasterventilen 4 2 bestemmes av en pneumatisk flip-flop 45 som mottar sitt utgangssignal til omkasting av ventilen gjennom en utgående signalledning 4 6 fra en pneumatisk EL.LER-krets 47. Kretsens 47 ene inngang 48 er koplet til signalgiveren 38 gjennom et innstillbart tidsrelé 49. Fra signalgiveren 38 fører videre en signalledning 50

til den ikke-inverterte inngang 51 på en IKKE-krets 52, hvis utgang 53 er sluttet til inngangen 48.

Signalgiveren 39 er gjennom en signalledning 54 sluttet til ELLER-kretsens 47 andre inngang 55 og videre til den ene inngangen 56 av en OG-krets 57. Den andre inngangen 59 av kretsen 57 er sluttet til den inverterte inngang 59

på IKKE-kretsen 52 og dessuten til utgangen av en OG-krets 60.

Apparatet inneholder tre rent skjematisk viste signalgivere 61,62 og 6 3 som har relasjon til gjennomførelsen av sveiseoperasjonen, og som f.eks. kan utgjøres av brytere til henholdsvis slutning og avbrytelse av sveisestrømmen, til omskifting mellom manuell og automatisk svinging av elektrode-tråden 2 3 og til omskifting mellom automatisk svinging og fastholdelse av holderen i dens midtstilling i sveisefugen. Signalgiveren 61 er sluttet til OG-kretsens 60 ene inngang 64, mens de to andre signalgiverne er sluttet'.til hver sin inngang av en OG-krets 65 hvis utgang er sluttet til den andre inngangen 66 av kretsen 60.

Utgangen fra OG-kretsen 57 er gjennom en signalledning 6 7 sluttet til den ene inngangen av en ELLER-krets 79 hvis andre inngang kan påtrykkes et signal fra en manuelt aktivert signalgiver 80, f.eks;- en trykknappbetjent impuls-ventil. Signalgiveren 80 aktiveres til avgivelse av et utgangssignal når den etter fråkopling av automatikken ved hjelp av omskifterne 62 og 63 ønsker å igangsette en maskinell svingning av^..holderen 23. Ved den normale, automatisk styrte sveiseprosess opptrer derimot intet utgangssignal fra signalgiveren 80. ELLER-kretsens 79 utgang er gjennom en signalledning 81 sluttet til en pneumatisk flip-flop 68, hvis to utganger styrer en pneumatisk omkasterventil 69 som avhengig av flip-floppens stilling fører trykkluft til den ene av de to pneumatisk-hydrauliske trykkomsettere 70 og 71, og samtidig slutter den andre trykkomsetterens luftkammer til atmosfæren.

Væskekamrene i de to trykkomsetterne 7 0 og 71 er gjennom en dobbelt stoppeventil '72 sluttet til hvert sitt av de to arbeidskamrene i den hydrauliske motoren 29. Mellom hver trykkomsetter og ventilen 72 er det innskutt en variabel strupeventil 73 som er by-passed gjennom en tilbakeslags-ventil 74, som tillater strømming fra den aktuelle trykkomsetteren til motoren 29, men ikke fra motoren til trykkomsetteren.

I forbindelse med motorens 29 utgangsaksel er det an bragt en føler 75, som kan sende et signal til stoppeven-tilen 72, når sektoren 31 og dermed sveisetrådholderen 23 er i sin midtstilling, og dette signal kan sette ventilen 72 i funksjon og derved sperre av forbindelsen mellom motorens 29 arbeidskammere og de to trykkomsetterne 70 og 71, dersom den før omtalte manuelt aktiverte signalgiveren 6 3 er inn-stillet til å låse holderen 23 i midtstillingen.

Under normal drift av apparatet, når signalgiverne 61-63 er innstilt til sveising og automatisk svinging av av holderen 23 frem og tilbake, forløper styringen av holderens svingning på følgende måte.

Ved den i fig. 5 viste stilling av kamskiven.'16 befinner holderen 23 seg i en av sine to ytterstillinger I

og II. Kammen 37 har akkurat påvirket signalgiveren 38, hvorved en pneumatisk impuls er sendt dels til tidsreléet 49 som derved er blitt startet, dels til inngangen 51 på IKKE-kretsen 52. Da det samtidig opptrer et signal på den inverterte inngangen 59 i denne krets, opptrer det ikke noe signal på utgangen 53.

Når kammen 37 møter den fremskutte palen 40, stanser kamskiven 16, mens de to emnene 6 og.7 fortsetter rotasjonen. Pålen 4 0 trekkes tilbake og frigir derved kamskiven i det øyeblikk da tidsreléets 49 periode er utløpt, slik at det sendes et signal til ELLER-kretsens 4 7 inngang 48 og videre til flip-floppen 45, som omstiller ventilen 42 og derved leder trykkluft gjennom ledningen 44 til undersiden av palens stempel.

Når kammén:.>.37 deretter aktiverer signalgiveren 39, sender denne en pneumatisk signalimpuls gjennom ledningen 54 til ELLER-kretsens 47 inngang 55, hvorved det igjen går ét signal til flip-floppen 45, som omstiller ventilen 42 og derved gjennom ledningen 43 fører palne 40 tilbake til sin viste virksomme stilling.

Signalimpulsen fra signalgiveren 39 går videre til OG-kretsens 57 inngang 56, og da det også opptrer et signal

på inngangen 58, mottar flip-floppen 68 et signal gjennom styreledningen 67, ELLER-kretsen 79 og ledningen 81, hvorved den omstiller ventilen 69, slik at den ene trykkomsetteren, f.eks. omsetteren 70, forsynes med trykkluft. Væsken fra

denne trykkomsetteren strømmer gjennom den tilhørende til-bakeslagsventilen 74 til det ene arbeidskammer i motoren 29, mens hydraulisk væske fra motorens andre arbeidskammer strømmer tilbake til trykkomsetteren 71 gjennom den tilhør-ende strupeventilen 73. Innstillingen av strupeventilen be-stemmer den hastighet ved hvilken hydraulisk væske kan strømme bort og dermed vinkelhastigheten på motoren og på holderen 23.

Når kammen 37 neste gang aktiverer signalgiveren 38, startes tidsreléet 49 igjen, og etter utløpet av reléets periode trekkes palen 4 0 tilbake, slik at den midlertidig stansede kamskiven 16 igjen begynner å rotere. Når.kammen 37 deretter aktiverer signalgiveren 39, sendes det som før be-skrevet igjen et signal til flip-floppen 68 som omstiller ventilen 69, denne gang til rotasjon av motoren 29 i motsatt omdreiningsretning.

Hvis det ikke opptrer et signal fra samtlige manuelt aktiverte signalgivere 61-63,opptrer det heller ikke noe signal ved IKKE-kretsens 52 inngang 59, og i så fall mottar flip-floppen 45 et signal, som gjennom ventilen 42 fremkaller tilbaketrekking av palen 40, straks etter aktiveringen av signalgiveren 38, dvs. før kammen 37 er nådd frem til palen. Kammens følgende passasje av signalgiveren 39 utløser som tidligere et signal til flip-floppen 45 som igjen fører palen frem til virksom stilling.

Man vil se at forsinkelsen av kamskiven 16, som i prinsippet kan svare til den tid motoren 29 bruker på å

svinge holderen 23 fra dennes ene ytterstilling til den motsatte, ikke er helt konstant lik tidsreléets 4 9 periode,

fordi releet aktiveres fra signalgiveren 38 noe før kamskiven stoppes ved anlegget mellom kammen 37 og palen 40. I praksis er det likevel mulig å gjøre avstanden mellom signalgiveren 38 og kammen 40 så liten, at den herav betingede variasjon i kamskivens stillstandsperiode, som henger"sammen med den under sveisingen varierende vinkelhastighet av de to emner og dermed av kamskiven, ikke får noen praktisk betydning.

Til fastlegging av holderens 23 to ytterstillinger, kan den i fig. 5 viste stopper 76 på tannsektoren 31 gjøre tjeneste, som i hver av de to ytterstillingene for armen støter mot et av to kileformede anslag 77. Disse anslagene kan hensiktsmessig være loddrett forskyvbare som vist med pilene, hvorved størrelsen av holderens vinkelutsving kan varieres.

Med den manuelt aktiverte signalgiveren 80, som

sender en signalimpuls til den ene inngangen av ELLER-kretsen 79, hvis utgang er sluttet til flip-floppen 68, kan man etter utkopling av den automatiske styringen, manuelt igangsette motoren 29 til svinging av holderen 23, når sveisetråden befinner seg ut for et vilkårlig valgt sted av emnenes omkrets.

Det beskrevne apparat er foruten å være egnet til sveising av veivaksler og trykkaksler med store flenser, som vist, også egnet til f.eks. sveising av store beholdermantler, med betydelige platetykkelser, f.eks. fra ca. 50 mm og oppover.

Selv om drivmotoren 29 for sveisetrådholderen på tegningen er vist som en rotasjonsstempelmotor, kunne man selvsagt også benytte en resiproserende hydraulisk motor eller en elektromotor. Styringen, som i utførelseseksemplet er pneumatisk, kunne også være utført med elektroniske komponenter.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte ved flerestrengssveising av to emner (6,7), som bringes til å rotere om en felles senterlinje (33), mens en holder (23) for en sveisetråd periodisk svinges frem og tilbake mellom den ene og den andre siden av den mellom motstående, helt eller vesentlig parallelle endeflater (9,10) på de to emnene avgrensede fuge (8), karakterisert ved at holderen (23) svinges maskinelt med helt eller i det vesentlige konstant vinkelhastighet, og at hver svingebevegelse igangsettes av et startsignal som automatisk genereres når emnene (6,7) har rotert helt eller i det vesentlige 360° etter avslutningen av den forutgående motsatte rettede svingebevegelse.

2. Apparat til utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, og omfattende understøttelse for de to emnene (6,7), organer (14) til å dreie emnene om en felles senterlinje (33), og gjennom en tverrgående akse (28) svingbar holder (23) for en mekanisk fremført sveisetråd, karakterisert ved at holderen (23) er mekanisk forbundet med en drivmotor (29) som er innrettet til å svinge holderen frem og tilbake om nevnte akse (28) gjennom en forutbestemt vinkel og med konstant vinkelhastighet, og at en aktivator (37) , som er innrettet til å frembringe et startsignal til drivmotoren (29) er forbundet med de roterende emner ved hjelp av en friksjonskopling (17", 18), samt at apparatet har et stopporgan (40) som etter hver omdreining av aktivatoren stopper dennes rotasjon i en periode av forutbestemt varighet og derpå igjen frigir rotasjonen.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at aktivatoren (37) er montert på en kamskive (16), og at stopporganet (40) er en med en kam på skiven samvirkende pal som er anbragt mellom to av aktivatoren <p> åvirkede stasjonære signalgivere (38,39), av hvilke den i omdreiningsretningen første signalgiveren (38) startet et tidsrélé (49) , som etter avslutning av en periode gir signal til forskyvelse av palen til uvirksom stilling, mens den andre signalgiveren (39) gir signal dels til start av holderens drivmotor (29), dels til forskyvning av palen til aktiv stilling.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at en utgående signalledning fra tidsreléet og en signalledning (54) fra den andre signalgiveren (39) gjennom en ELLER-krets (47) er sluttet til inngangen av en flip-flop-krets (45), hvis utganger styrer palens forskyvning mellom virksom og uvirksom stilling.

5. Apparat ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at kammen (37) er utformet som aktivator for signalgiverne (38,39).

6. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved en signalledning (50) som forbinder tidsreléets (49) inngang med den ikke-inverteirte inngangen (51) på en IKKE-krets(52), hvis inverterte' inngang (5) er sluttet til en eller flere manuelt aktiverte signalgivere (61,62,63) for styring av sveiseprosessen, og hvis utgang (53) er sluttet til tidsreléets (49) utgang.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at den eller de manuelt aktiverte signalgivere (61,62,

63) er sluttet til den ene inngangen (58) av en OG-krets (57), hvis andre inngang (56) er sluttet til den andre signalgiver (39), og hvis utgang er sluttet til en annen flip-flop (68), hvis utganger:-styrer energitilførselen til drivmotoren (29) for hver sin av motorens omdreiningsretninger.

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at det mellom OG-kretsens (57) utgang og den andre flip-floppen (68) er innskutt en. ELLER-krets (79), hvis utgang er sluttet til flip-floppen (68) og hvis inngang er sluttet henholdsvis til OG-kretsens (57) utgang og til en manuelt aktivert impulsgiver (80) for igangsetting av drivmotoren (29) ved frakoplet automatikk.

9. Apparat ifølge et eller flere av kravene fra 2-8, karakterisert ved at en føler (75) som aktiveres av holderen (23) dennes midtstilling, gjennom en manuelt styrt bryter er sluttet til et styreorgan (72) for avbrytelse av energitilførselen til drivmotoren (29) og låsing av holderen (23) midtstillingen.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at drivmotoren (29) er en fluidummotor, og at det nevnte styreorgan (72) utgjøres av to stoppeventiler i hver sin fluidumtilførselsledning til motoren. Sammendraga Et apparat til flerestrengssveising av to roterende emner har en flat sveisetrådholder (23) som kan føres inn i fugen mellom emnene, og som periodisk svinges frem og tilbake med stort sett konstant vinkelhastighet mellom de to sidene av fugen. Svingningen frembringes av en motor (29) som igangsettes når en med emnene synkront roterende kam (37) påvirker en stasjonær signalgiver (39). Kammen sitter på en kamskive (16) som drives gjennom ved hjelp av en friksjonskopling, og som for hver omdreining fastholdes av en pal (40) i en periode bestemt av et innstillbart tidsrelé (49). Tidsreléet startes når kammen^ påvirker en like før palen stasjonært anbragt signalgiver (38), og etter utløpet av reléets periode trekkes palen tilbake, hvorved kamskivens rotasjon kan fort-sette. Palen føres igjen frem til virksom stilling, når kammen (37) påvirker den "førstnevnte signalgiveren (39). (fig. 5) .