NO792121L - Forstoff for svin. - Google Patents

Abstract

Forstoff for svin.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et forstoff for svin med ufordøyelig tilsats av kornet porøs substans, spesielt for den såkalte adlibitum foring i

Det særegne ved forstoffet i henhold til oppfinnelsen er at

den ufordøyelige tilsetning har en volumvekt som tilsvarer selve forstoffbestanddelen. Man har forsøkt oppskummede og kornede plastmaterialer med kornstørrelse 5 mm eller mer. Den angitte innstilling av volumvekten tjener til å forhindre en separering av de ekte forstoffbestanddeler på den ene side og den ufordøyelige tilsetning på den annen side. Dette kan lykkes men har andre ulemper. Med hensyn til de spesielt ved den fabrikkmessige fremstilling og behandling av svinefor gjennom-førte forholdsregler forstyrrer det at forvolumet etter utmålingen av mengden av den innblandede ufordøyelige tilsetning blir større. Arbeider man med oppskummede, kornede plastmaterialer så er det ikke sikkert at disse passerer fordøyelseskanalen på et svin uten skader på fordøyelseskanalen, fordøyelsen og utover dette for sunnheten av svinet (og dermed for kvaliteten av det opp-

nådde kjøtt). Det er ikke utelukket at ikke utreagerte kjemikalier, mykningsmidler o.l. frigis i fordøyelseskanalen. Også pH-verdien kan fremvise forstyrrende verdier, spesielt i det sure området. Dertil kommer en ytterligere vesentlig ulempe at den blanding av møkk og urin som oppnås innenfor rammen av de kjente forholdsregler ikke på noen måte uten videre kan anvendes som gjødsel. De kornede porøse substanser i form av oppskummet polymermaterial vil svømme ovenpå i de vanlige gjødselbeholdere hvori blandingen av møkk og urin underkastes en mellomlagring. De danner et mer eller mindre fast overflate-

skikt som ikke uten videre kan føres ut på markene som gjødsel.

I jordbunnen avbygges ikke disse kornede substanser av oppskummet kunststoff på noen lett måte. Dette gjelder også når man arbeider med et tørrgjødselanlegg. Kornede poreholdige substanser i form av oppskummet polymermaterial gjør riktignok en kompakt jordbunn mer porøs men har ikke noen vannlagrende egenskap, da de fleste anvendbare oppskummede polymermaterialer har lukkede porer, altså porer som ikke kan gjennomtrenges av væskebestanddelene i gjødselen.

Den oppgave som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe et svinefor av den nevnte type, som tilfredsstiller alle krav som må stilles i foringsteknisk hensikt til et svinefor, og spesielt ved den såkalte adlibitum foring,

og som utover dette ikke på noen måte uheldig påvirker for-døyelsen og sunnheten av svinene og som endelig og spesielt også løser den gjødslingstekniske side av problemet.

Det særegne ved forstoffet i henhold til oppfinnelsen er at tilsetningen av kornede, porøse substanser består av oppskummet perlitt (perlesten) med kornstørrelse 0-5 mm, foretrukket 0-2 mm. Uttrykt på en annen måte er gjenstanden for oppfinnelsen anvendelse av oppskummet perlitt/kornstørrelse 0 - 5 mm, foretrukket 0-2 mm, som ufordøyelig tilsetning til forstoff for svin, spesielt for adlibitum-- foring. Foretrukket har en kornstørrelse på 0 - 1 mm til vanlig ferdig svinefor latt seg innblande homogent. Innblandingen kan utgjøre 10-50 volum%. En foretrukket utførelsesform er at det oppskummede perlitt er fylt med fysiologisk og/eller medisinsk virksomme tilsetningsstoffer, spesielt med sporelementer og/eller vitaminer. Strukturen av perlittkornene holder slike tilsetningsstoffer

fast og muliggjør følgelig en meget nøyaktig dosering.

Man oppnår ved oppfinnelsen at romvekten av hele det ferdige svinefor med perlittilsetning til tross for de alt etter anvend-elsesområdet forskjellige høye innblandingsandeler i bare liten grad påvirker volumvekten, da de finkornede deler av perlitten fyller de forskjellige oppruede og spaltede overflater av de enkelte forstoffkomponenter (spesielt rester og kli, f.eks. soya- rester), mens omvendt de fine meldeler av de forskjellige forstoffkomponenter fyller de åpne porer i perlitten. Dette be-

tyr med andre ord at ved den innblanding som her foregår etter kraftig foretatt blanding - at volumet av den på forhånd angitte formengde ikke øker i særlig grad. Ved denne forholdsvis lille økning av volumet av det med perlitt blandede ferdige forstoff kan forstoffabrikanten og svineoppdretterne anvende sine tidligere anlegg for både fremstilling, behandling og transport av forstoffet.

Svinenes fordøyelse påvirkes ikke i skadelig retning idet for-døyelseskanalen tvert om utsettes for en sunnhetsbefordrende påvirkning. Det dreier seg ved oppskummet perlitt i siste inn-stans om "jordaktige" mineralske substanser, og svinenes for-døyelseskanal er utviklingshistorisk tilpasset til opptagelse av slike substanser. Kjemikalier kan ikke frigis og den ved omtrent 1100°C oppskummede perlitt er steril og kjemisk nøytral. pH-verdien ligger ved 6 - 7,5. Steriliteten av tilsetningen er også fordelaktig for en langvarig lagring av det ferdige svinefor.

Ved innblanding av perlitt som ufordøyelig tilsetning til svine-foret så opptar de porøse korn av tilsetningen, allerede under passering av svinets fordøyelseskanal, ved kapillarkrefter en betraktelig del av de under fordøyelsesprosessen dannede plantenæringsstoffer. Opptagelsen av plantenæringsstoffene fortsetter til metning av de med den faste møkkutskilte perlittkorn eller ved å treffe på urinen i blandingsgjødselen. Perlittkornene blir da til et næringsstoffdepot. Undersøkelse har vist at inne i perlittkornene, som har passert fordøyelseskanalen på et svin,

er det tilstede en blanding av plantenæringsstoffer og rest-oksygen. Her virker det positivt at oppskummet perlitt kan opp-

ta mer enn 50 volum% av en vandig væske. Derved finner det inne i perlittkornene sted en aerob gjæring som fører til et plante-næringsstoff som er uten det vanlige innhold av etsende og vanlige giftstoffer. Dette kan sammenlignes med de prosesser som av-spiller seg på vanlig måte ved gjødselgjæringen, som f.eks. ved at en gjødselblanding råtner i de vanlige lagringssteder. For-øvrig antar blandingen en meget grøtaktig form. Den grøtaktige form av en blanding med bestemt konsistens fremmes derved at ved

en møkk med'perlittilsetning forekommer ikke noe overskudd av vann som renner ut. Derved lar den grøtaktige blanding seg ved tilleggs-belufting forarbeide til en slags tørrgjødsel som i likhet med fastgjødsel lett kan bringes ut på markene i en forholdsvis ensartet form. Denne grøt kan imidlertid også tilsettes ytterligere vann slik at denne blanding kan behandles som flytende gjødsel. Fordelene i gjødselteknisk henseende oppnås imidlertid også i fastgjødselanlegget, hvor en stor mengde halm tilsettes til denne blanding. Tidligere var det slik at ved lagring av fastgjødselen på vanlige lagringssteder, fremfor alt ved den i den senere tid stadig mer hyppige utbring-else fra stallen ved mekaniske innretninger, ble det foretatt en løs lagring slik at en sterk råtning begynte på grunn av den uhindrede tilsetning av oksygen, forårsaket av de aerobe bakterier, hvorved en større del av det flyktige nitrogen gikk tapt. Her virker perlitt-næringsstoffdepotet som en hemmende faktor.

Med gjødselen anbrakt i jordbunnen frigir perlittkornene lang-somt deres plantenæringsstoffer og overraskende etter hvert som de enkelte korn av perlitten kommer i kontakt med planterøttene. Det foregår altså en vesentlig redusert utvasking av kalium-

og nitrogen-forbindelsene. Etter at perlittkornene formelig er utsuget av planterøttene virker perlittkornene i jordbunnen løsende og vannlagrende. Tilblandingen av perlitten som tynnings-middel til svinefor virker følgelig gunstig i jordbunnen over flere år, videre er perlitt som mineral ikke utsatt for å råtne og bibeholder ved gradvis mekanisk findeling både vannopptagende og løsende evne.

Et ytterligere fortrinn ved den først ved perlitt-tilsetningen mulige metningsforing har også vist seg ved slaktingen av med dette forstoff oppdrettede dyr. Ved siden av grunner med selve svineoppdrettet er det imidlertid også ved den foreliggende oppfinnelse fordeler med hensyn til den sterke forringelse av konsistensen av svinekjøttet man tidligere har kunnet iaktta ved den tekniske utforming av hittil vanlig anvendt rasjonert foring. Dette viser seg ved den såkalte lysere tone av de spesielt verdifulle kjøttpartier såvel som i en sterk økning i vanninnholdet av disse deler av svinet, beroende på den manglende gjennomblødning av de tilsvarende kjøttpartier. Overraskende har det ved slakting av dyr som er blitt foret med forstoffet i henhold til oppfinnelsen vist seg at kjøttet av disse dyr synes fastere.

For å påvirke konsentrasjonen av næringsstoffene eller konsistensen av en blanding av fast og flytende avføring med innhold av oppskummet perlitt, kan blandingen tilsettes ytterligere mengder av detoppskummede perlitt.

Blandingen av oppskummet perlitt og de ekte forstoffbestanddeler frembyr således en rekke fordeler både med hensyn til forings-teknikk, pleie av fordøyelseskanalen, sunnheten og kjøttkvaliteten og ikke minst i gjødselteknisk henseende. De oppnådde effekter er avhengig av kornstørrelsen og en optimalisering oppnås i området fra 0-2 mm, og da spesielt ved et ferdigfremstilt svinefor som inneholder avfall og kli med vanlig kornstørrelse.

Claims (3)

1. Forstoff for svin med ufordøyelig tilsetning av kornede, porøse substanser, spesielt for den såkalte adlibitum eller metnings-foring, karakterisert ved at tilsetningen består av oppskummet perlitt med kornstørrelse 0-5 mm, foretrukket 0 - 2 mm.

2. Forstoff som angitt i krav 1, karakterisert ved at det inneholder omtrent 10 - 50 volum% oppskummet perlitt.

3. Forstoff som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den oppskummede perlitt er fylt med fysiologisk og/eller medisinsk virksomme tilsetninger, spesielt med sporelementer og/eller vitaminer.