NO790901L - Fremgangsmaate til rammesynkronisering av et tidsmultiplekssystem - Google Patents

Abstract

"Fremgangsmåte til rammesynkronisering av et tidsmultipleks-system"

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til rammesynkronisering

av et tidsmultipleks-system med en multiplekser som stiller m tidsintervaller parat pr. tidsmultipleksramme, og som avgir et tidsmultiplekssignal.

For rammesynkronisering av tidsmultipleks-systemer blir der

som bekjent pr. tidsmultipleksramme overført flere synkroniseringsbits som tilsammen danner et synkroniseringsord. Ved dekoding av dette synkroniseringsord på mottagersiden blir posisjonen av tidsmultipleksrammen konstatert og en tidsmultipleksramme-synkronisering gjort mulig. Når synkroniseringsordene bare dannes av et relativt lite antall synkroniseringsbits, er der relativt stor sannsynlighet for at synkroniseringskjennetegn blir forespeilet av dataord, så slike systemer ofte blir forstyrret. Når synkroniseringsordene derimot dannes av mange enkelte synkroniseringsbits, blir muligheten for at synkroniseringskjennetegn forespeiles av databits, liten, men til gjengjeld legger overføringen av synkroniseringsinformasjoner beslag på en relativt stor andel av kana-

lenes overføringskapasitet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å gi anvisning

på en fremgangsmåte til rammesynkronisering hvormed der til tross for uømfintlighet overfor forespeiling av synkroniseringskjenne-

tegn bare behøves en relativt liten kanaloverføringskapasitet til formålet.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen, blir løst

ved anvendelse av følgende skritt:

A) Tidsmultiplekssignalet inneholder pr. tidsmultipleksramme m-l databits og en synkroniseringsbit. B) Minst p-6 på hinannen følgende synkroniseringsbits danner et synkroniseringsord. C) Før en synkron tilstand nås, blir der gitt synkroniseringsalarm, og etter to på hinannen følgende synkroniseringsord fastlegges begynnelsen av en prøvetid hvis varighet minst

utgjør et multiplum på m.p tidsmultipleksrammer.

D) Hvis der under prøvetiden fortløpende mottas synkroniseringsord, blir synkroniseringsalarmen frakoblet. E) Hvis det under prøvetiden ikke konstateres et eneste synkroniseringsord, fortsetter synkroniseringsalarmen å bestå. F) Med utgangspunkt fra synkron tilstand gis synkroniseringsalarm dersom flere synkroniseringsord ikke blir konstatert.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved vidtgående uømfintlighet mot forespeiling av synkroniseringskjennetegn, fordi flere suksessive synkroniseringsord blir tatt til hjelp for synkroniseringen og de enkelte synkroniseringsord består av relativt mange enkelte synkroniseringsbits. Til tross for disse relativt fyldige synkroniseringsinformasjoner behøves bare en liten kanaloverførings-kapasitet til overføring av disse synkroniseringsinformasjoner, siden der pr. tidsmultipleksramme hver gang bare blir overført en eneste synkroniseringsbit.

Hvis der foruten synkroniseringsordet - som opptrer i et på forhånd gitt tidsintervall av tidsmultiplekssignalet - blir sendt et ytterligere synkroniseringsord som er maken til det første, men opptrer i et annet tidsintervall, er det hensiktsmessig å gjøre bruk av følgende skritt: G) Etter at to suksessive synkroniseringsord eller to suksessive ytterligere synkroniseringsord er erkjent, blir begynnelsen

av prøvetiden fastlagt.

H) Under prøvetiden blir det fortløpende kontrollert om der i to forskjellige tidsintervaller blir mottatt synkroniseringsord, resp. ytterligere synkroniseringsord, og hvis det er tilfellet,

fortsetter synkroniseringsalarmen å bestå.

I) Etter en på forhånd gitt varighet av synkroniseringsalarmen blir der istedenfor databits fra sendesidige datakilder sendt

binærsignaler med på forhånd bestemte binærverdier.

K) Etter utført rammesynkronisering sendes påny databits fra de sendesidige datakilder.

For å innstille adressene for drift av en demultiplekser er det hensiktsmessig at der etter at to suksessive synkroniseringsord er konstatert, på mottagningssiden blir avgitt et synkroniserings-erkjennelsessignal, og at der dermed tilbakestilles tellerstanden på en første teller som fra en og en begynnelses-tellerstand teller m.p ytterligere tellerstander, og som avgir et synkroniseringssignal ved hvis hjelp adressene hos en mottagningssidig adressegiver til drift av en mottagningssidig demultiplekser blir innstilt.

For til tross for ledighetsvis forstyrrede synkroniseringsord

å opprettholde den synkrone tilstand med sikkerhet er det hensiktsmessig at synkroniseringssignalet føres til en annen teller hvis tellerstand ved koinsidens av synkroniseringssignalet med synkroniserings-erkjennelsessignalet blir stilt tilbake, og som avgir et tellesignal når en på forhånd gitt tellerstand nås.

For med stor sikkerhet å forhindre at tilfeldig opptredende synkroniseringsord forespeiler en synkron tilstand, er det hensiktsmessig at der etter tellesignalets resp. synkroniserings-erkjennel-sessignalets opptreden blir innstilt en første resp. annen tilstand av et bistabilt kipptrinn svarende til den øyeblikkelige, ikke-synkrone resp. synkrone tilstand av rammesynkroniseringen, og at der avgis et første resp. annet kipptrinnsignal.

I det følgende vil utførelseseksempler på oppfinnelsen bli beskrevet under henvisning til tegningen. Like komponenter som forekommer på flere figurer, er forsynt med samme henvisningsbe-tegnelser.

Fig. 1 viser skjematisk et tidsmultiplekssystem.

Fig. 2 viser forløpet av endel signaler som opptrer under drift av systemet på fig. 1.

Fig. 3 viser mer utførlig en synkroniserings-diskriminator

som er antydet skjematisk på fig. 1.

Fig. 4 viser forløpet av endel signaler som opptrer i synkroniserings-diskriminatoren på fig. 2 i synkron tilstand. Fig. 5 viser forløpet av endel signaler som opptrer i synkroniserings-diskriminatoren på fig. 3 i løpet av en rammesynkroni-serings-søkning. Fig. 6 viser forløpet av endel signaler som opptrer under drift av synkroniserings-diskriminatoren på fig. 3 under over-

våkning av synkroniseringen, og

fig. 7 viser forløpet av endel signaler som opptrer i synkroniserings-diskriminatoren på fig. 3 dersom der sendes synkroniseringsord samtidig over flere kanaler.

På fig. 1 sees en synkroniserings-generator SG og datakilder DQ1, DQ2 ... DQn, hvis utganger via tilhørende datakanaler er til-koblet inngangene til multiplekseren MUX. Over en første datakanal avgis således signalet S fra synkroniseringsbit-generatoren og over ytterligere datakanaler avgis datasignalene Dl, D2 .... Dn til multiplekseren MUX. Signalene S og Dl, D2 ... Dn består av sekvenser av enkelte bits ut fra hvilke det ved hjelp av multiplekseren MUX dannes et sendesidig multiplekssignal MS som pr. tidsmultipleksramme setter seg sammen av minst én andel av hvert av signalene S, Dl, D2 ... Dn. Blir signalene S, Dl, D2 ... Dn avgitt med samme bittakt, inneholder tidsmultiplekssignalet MS pr. tidsmultipleksramme en og en andel av alle signalene. Datasignalene Dl, D2 ... Dn kan imidlertid også avgis med forskjellig

bittakt, så der pr. tidsmultipleksramme blir tilføyet tidsmultiplekssignalet MS flere andeler av de enkelte datasignaler Dl, D2

... Dn. Multiplekseren MUX drives ved hjelp av den sendesidige adressegiver AS, men man skal her ikke gå inn på detaljer ved overtagelsen av de enkelte signaler S, Dl, D2 ... Dn med hensyn til taktstyring, siden disse detaljer forutsettes kjent og dessuten ikke inngår i den foreliggende oppfinnelse. F.eks. vil der i alminnelighet behøves bufferlågere for å behandle signalene S, Dl, D2 ... Dn på riktig tidspunkt i multiplekseren MUX. Det skal

antas at slike bufferlagere om de behøves, anbringes innenfor multiplekseren MUX.

Fig. 2 viser dannelsen av multiplekssignalet MS. Der er her som eksempel forutsatt i alt seks kanaler, mens der i praksis i alminnelighet vil forekomme et vesentlig større antall. Bittakten Tb frembringes av taktgiveren TGS på fig. 1. Hver tidsmultipleksramme Ri, R2, R3, R4, R5 av tidsmultiplekssignalet MS inneholder foruten de enkelte bits av datasignalet Dl, D2 ... en og en synkroniseringsbit S. Etter bitene Bl, B2, B3, B4 av de enkelte datasignaler Dl, D2 ... følger alltid en og en synkroniseringsbit

S.

Innføyelsen av disse synkroniseringsbits S mellom de enkelte bits Bl, B2, B3, B4 av datasignalene kan dels skje på den måte som er vist på fig. 1. Her er synkroniseringsbit-generatoren SG koblet som datakilde. Men det vil prinsipielt også være tenkelig bare å anordne datakilden DQ1 til DQn på sendesiden på fig. 1 og så i overføringsveien å føye synkroniseringsbitene S til multiplekseren MUX.

Multiplekssignalet MS blir ved hjelp av den sendesidige over-føringsinnretning US på fig. 1 overført over overføringsstrek-ningen UST og mottas ved hjelp av den mottagningssidige over-føringsinnretning UE. Den mottagningssidige taktgiver TGE frembringer bittakten TB, som også er vist på fig. 2. Det mottagningssidige- multiplekssignal ME er i det vesentlige maken til det sendesidige tidsmultiplekssignal MS, men opptrer forsinket i forhold til dette.

Synkroniserings-diskriminatoren DIS på fig. 1 får tidsmultiplekssignalet ME tilført, og der dannes et synkroniseringssignal Tp som tjener til å styre den mottagningssidige adressegiver AE. Tidsmultiplekssignalet ME tilføres bufferlagrene PSI, PS2 ... PSn, som aktiveres under anvendelse av demultiplekseren DEMUX og ved hjelp av bittakten TB. Rammesynkroniseringen har i det vesentlige til oppgave å sørge for synkronisme mellom rammene i den sendesidige multiplekser MUX og den mottagningssidige demultiplekser DEMUX, noe som oppnås ved at adressegiveren AE alltid blir satt slik tilbake at datasignalene Dl, D2 ... Dn etter tur blir mellom-lagret i bufferlagrene PSI, PS2 ... PSn. Til utgangene fra disse bufferlagre er koblet datasluk som ikke er vist på fig. 1.

Fig. 3 viser mer utførlig den synkroniserings-diskriminator DIS som er antydet skjematisk på fig. 1. Fig. 4-7 viser signaler som opptrer under drift av denne synkroniserings-diskriminator. Det mottagningssidige tidsmultiplekssignal ME blir serielt tilført registeret RG, som drives som skiftregister med pulsene av bittakten TB som skifttakt. Registeret RG inneholder blokkene B2,

B3, B4, B5, B6, B7, B8, B9, B10, Bli, B12, som er forsynt med samme betegnelser som bitene på fig. 2, siden de tjener til lagring av disse bits. I tilslutning til blokkene B2 til B12 følger en celle S til lagring av synkroniseringsbitene med samme betegnelse på fig. 2. Ved dette utførelseseksempel består de enkelte blokker B2-B12 av seks celler hver, mens blokkene B2-B12 ved et utførelseseksempel som har vært realisert i praksis, hver består av 46 celler etterfulgt av en celle S. Innen tidsmultipleksrammen blir der således ved dette i praksis realiserte ut-førelseseksempel overført i alt 47 bits.

Dekoderne DCl og DC2 reagerer begge på synkroniseringsordet 100010 og avgir 1-signaler hver gang disse synkroniseringsord konstateres. Til å konstatere første synkroniseringsord ved hjelp av dekoderen DCl behøves bare blokkene B2-B6 og de tilsvarende celler S, siden tidsmultiplekssignalet ME blir direkte tilført første inngang til dekoderen DCl.

Bittakten TB tilføres med telleren Zl, som etter ialt p.m pulser avgir en utgangspuls Tp. Der forutsettes ialt m tidsintervaller i tidsmultiplekssignalet. Ifølge fig. 2 ville m bli å anta lik 6, og ved et realisert utførelseseksempel inneholder en tidsmultipleksramme med m=47 i alt 47 tidsintervaller. Signalet Tp som avgis ved utgangen fra tellerenZl, er vist på fig. 4. Etter bitene Bl, B2, B3 ... av multiplekssignalet ME følger igjen synkroniseringsbitene, så der fra tidspunkt 1 til tidspunkt 2 blir mottatt synkroniseringsordet SYNC1=100010. Synkroniseringsordene SYNC2 og SYNC3 består av de samme synkroniseringsbits og blir mottatt på senere tidspunkter. Synkroniseringsordet SYNC1 blir således overført under varigheten av tidsmultipleksrammene R1-R6, og synkroniseringsordet SYNC2 under varigheten av tidsmultipleksrammene R7-R12. På lignende måte blir også synkroniseringsordet SYNC3 overført under varigheten av seks tidsmultipleksrammer. Hvert synkroniseringsord består stadig av p=6 synkroniseringsbits

S.

Telleren Z2 blir å betegne som synkroniseringsord-teller fordi den ved inngangen får synkroniseringssignalet Tp og teller dettes pulser. Er den ikke stilt tilbake på forhånd, teller den til tre og avgir så signalet Tq ved sin utgang. Hver av tellerne Zl, Z2 har en tilbakestillingsinngang r og blir ved mottagning av et 1-signal stilt tilbake på hver sin begynnelsestellerstand. Kipptrinnet K kan innta to stabile tilstander og avgir under varigheten av en 0- resp. 1-tilstand et 0- resp. 1-signal via sin utgang c. En overgang fra 0- til 1-tilstand skjer alltid når der opptrer et 1-signal ved inngangen b. En overgang fra 1-tilstand til 0-tilstand skjer når der opptrer et 1-signal ved inngangen a. Via utgangen c fra kipptrinnet K avgis signalet KA.

Virkemåten av synkroniserings-diskriminatoren på fig. 3 vil nå bli belyst ved de signaler som er vist på fig. 4, for det tilfelle at synkroniseringstilstanden allerede er nådd. En i det minste kortvarig synkronisering blir signalisert med signalet KA=1. Dekoderen DCl og DC2 konstaterer fortløpende de mottatte synkroniseringsord og avgir hver gang 1-signaler til OG-leddet Ul,

så også disse ledd på de respektive tidspunkter 1, 2, 3, 4 avgir 1-signaler, som på fig. 4 er forsynt med samme betegnelse Ul.

Disse 1-signaler Ul kommer imidlertid ikke til virkning ved utgangen fra OG-leddet U2, da der på grunn av inversjonsleddet IN4 foreligger et 0-signal ved en inngang til OG-leddet U2, så der over utgangen fra OG-leddet U2 blir avgitt et signal SE=0. Under varigheten av signalet SE=0skjer der således ingen tilbakestil-ling av telleren Zl, så denne tellers tellemåte ikke blir endret og synkroniseringssignalet Tp, som vist på fig. 4, blir avgitt.

Da utgangssignalene fra dekoderen DCl under de valgte forutsetninger koinsiderer med de enkelte pulser av synkroniseringssignalet Tp, blir der via utgangen fra OG-leddet U3 omtrent på tidspunktene 1,

2, 3, 4 fortløpende avgitt 1-signaler som stiller tellerstandene på telleren Z2 tilbake, så signalet Tq=0 blir avgitt.

Signalet Tq er stadig et 0-signal, siden telleren Z2 fort-løpende stilles tilbake. Via utgangene fra leddene U6 og U7 avgis fortløpende O-signaler, da leddet N0R1 under de valgte forutsetninger leverer et 0-signal. Ved leddet ORI foreligger således tre 0-signaler, så der også via dets utgang og ved inngangen a til kipptrinnet K foreligger et 0-signal, og signalet K=l ikke blir endret. Antar man at denne tilstand varer mer enn tre perioder av signalet Tp, fremkommer ved utgangen fra skiftregisteret SR signalet KAV=1, og via utgangen fra inversjonsleddet IN3 avgis signalet SA=0, som betyr ingen synkroniseringsalarm.

Fig. 5 viser flere avsnitt av tidsmultiplekssignalet ME under hvilke der avgis ett og ett synkroniseringsord. Disse avsnitt setter seg sammen av tidsmultipleksrammene henholdsvis R1-R6, R7-R12, R13-R18, R19-R24 og R25-R30. Fra tidspunktet 4 til tidspunktet 6 foreligger en ikke-synkron tilstand. Denne kan f.eks. erkjennes ved opptreden av pulsen Tp på tidspunktet 5. Også signalet KA=0 signaliserer frem til tidspunktet 6 den ikke-synkrone tilstand. Under varigheten av denne ikke-synkrone tilstand blir signalet KA=0 lagret i de enkelte celler i skiftregisteret SR og i takt med pulsen Tp skjøvet videre fra celle til celle. Under varigheten av denne ikke-synkrone tilstand avgis via utgangen fra skiftregisteret SR signalet KAV=0, mens der via inversjonsleddet IN3 avgis signalet SA=1, som signaliserer en synkroniseringsalarm.

Før tidspunktet 6 blir der via utgangen fra inversjonsleddet IN4 avgitt et 1-signal til en inngang til OG-leddet U2, noe som skaffer beredskap for innledning av synkroniseringen. Det antas at de to dekodere DCl ogDC2 på tidspunktet 6 konstaterer synkroniseringsordet, så der over OG-leddet Ul blir avgitt et 1-signal og over utgangen fra OG-leddet U2 blir avgitt synkroniserings-erkjennelsessignalet SE=1.. Med dette synkroniserings-erkjennelsessignal SE blir telleren Zl stilt tilbake, slik at den fra tidspunktet 6 begynner sin tellesyklus og på tidspunktet 7 ved slutten av tidsmultipleksrammen R12 avgir en puls av signalet Tp. Også deretter blir der på tidspunktene 8, 9 og 10 hver gang avgitt pulser av signalet Tp. Pulsene av signalet Tp har således fra tidspunktet 6 riktig fasestilling i forhold til tidsmultipleksrammene av multiplekssignalet ME.

På tidspunktet 6 blir pulsen av signalet Tp og utgangspulsen fra OG-leddet Ul tilført OG-leddet U4, så der over dettes utgang blir ført et 1-signal til inngangen b til kipptrinnet K. Kipptrinnet K blir på denne måte fra tidspunktet 6 bragt i sin annen stabile tilstand og avgir signalet K=l.

Allerede før tidspunktet 6 blir innholdet av cellene hos skiftregisteret SR slettet, fordi der over utgangen fra inversjonsleddet IN4 blir avgitt et 1-signal. Fra tidspunktet 6 blir signalet KA=1 overtatt i skiftregisteret SR, og på tidspunktet 10 blir det med fire perioder av signalet Tp forsinkede signal KAV=1 avgitt via utgangen fra siste celle i skiftregisteret SR. I den forbindelse blir der med signalet SA=1 frem til tidspunktet 10 gitt synkroniseringsalarm, og synkroniseringsalarmen blir deretter opphevet med signalet SA=0.

Leddet NORl avgir via sin utgang et 1-signal bare når der foreligger 0-signaler ved begge inngangene. Med dette ledd NORl blir der således fra tidspunktet 6 til tidspunktet 10 fastlagt en prøvetid P som er lik fire perioder av signalet Tp, og innen hvilken det kontrolleres om dekoderen DCl fremdeles konstaterer de mottatte synkroniseringsord 100010. Skulle dekoderen DCl f.eks. på tidspunktet 7 ikke konstatere synkroniseringsordet, ville inversjonsleddet INI avgi et 1-signal, og med signalene Tp=l og N0R1=1 ville der over utgangen fra leddet U6 og over leddet ORI

bli avgitt et 1-signal til inngangen a til kipptrinnet K. Dermed ville imidlertid kipptrinnet K bli bragt i sin første tilstand hvor den avgir signalet KA=0. Med signalet KA=0 og det tilsvarende 1-signal ved utgangen fra inversjonsleddet IN4 ville lagerinn-

holdene hos cellene i skiftregisteret SR bli slettet, så synkroniseringsalarmen ikke kunne oppheves på tidspunktet 10, men eventuelt først på et senere tidspunkt. Samtidig ville der med 1-signalet ved utgangen fra inversjonsleddet IN4 igjen bli innledet synkroniseringsberedskap. Selv om der på tidspunktene 8 eller 9

ikke blir konstatert noe synkroniseringsord, blir der straks etter med signalet KA=0 igjen signalisert ikke-synkron tilstand, og opphevelsen av synkroniseringsalarmen vil bli utsatt.

I tilfellet av forstyrrelser bør der på mottagningssiden ikke signaliseres signaliseringsord som kan være inneholdt i en til-

feldig tekst i signalet ME. Hvis de to dekodere DCl og DC2 etter hinannen i tid konstaterer to synkroniseringsord med seks bits hver, foreligger der for beregningen av sannsynligheten av fore-kommende tilfeldige synkroniseringsord mulighet for ialt tolv bits og dermed 2 12forskjellige bitkombinasjoner. Antas alle disse bitkombinasjoner å være like sannsynlige, fås for en tilfeldig opptreden av de to på hinannen følgende synkroniseringsord en sannsynlighet av \ 12. Under anvendelse av skiftregisteret SR blir denne sannsynlighet vesentlig redusert, forsåvidt som der nå tas hensyn til fire på hinannen følgende synkroniseringsord med seks bits hver. Under denne forutsetning fås 2 36mulige bitkombina-

sjoner, så sannsynligheten for tilfeldig opptreden av fire suksessive synkroniseringsord utgjør \ 36. Jo høyere antallet av de enkelte celler hos skiftregisteret SR er, og jo lenger dermed prøvetiden P er, jo mindre sannsynlig blir det at bitkombinasjoner som opptrer feilaktig og tilfeldig, forespeiler synkroniseringsord.

Fig. 6 viser overvåkningen av synkroniseringen og eventuelt overgangen fra synkron tilstand til ikke-synkron tilstand. Der er igjen vist endel avsnitt av tidsmultiplekssignalet ME med tidsmultipleksrammene henholdsvis R31-36, R37-R42, R43-R48 og R49-R54. Det antas at siste puls på tidspunktet 11 blir avgitt over ut gangen fra leddet U3, og at telleren Z2 dermed blir stilt tilbake. På tidspunktene 12, 13 og 14 blir der altså ikke lenger foretatt noen tilbakestillinger, siden dekoderen DCl ikke erkjenner noen synkroniseringsord 100010. På tidspunktene 12, 13 og 14 blir imidlertid pulser Tp avgitt og tilført telleren Z2 som tellepulser. Som resultat av denne telleprosess blir der på tidspunktet 14 frembragt en puls av signalet Tq, som via leddet ORI og via inngangen a når kipptrinnet K og utløser signalet KA=0. Deretter blir der kort etter tidspunktet 14 gitt synkroniseringsalarm med signalet SA=1.

Før synkron tilstand nås, blir der altså ved hjelp av signalet SA=1 gitt en synkroniseringsalarm, og etter to suksessive synkroniseringsord 100010 fastlegges begynnelsen av en prøvetid P hvis varighet minst utgjør et multiplum på m.p tidsmultipleksrammer RI, R2 ... Hvis der under prøvetiden fortløpende mottas synkroniseringsord 100010, blir synkroniseringsalarmen frakoblet og signalet SA=0 avgitt over utgangen fra inversjonsleddet IN3 på fig. 3. Dersom et eneste synkroniseringsord 100010 ikke konstateres under prøvetiden P, blir synkroniseringsalarmen stående, og signalet SA=1 blir avgitt over utgangen fra inversjonsleddet IN3. Med utgangspunkt i synkron tilstand blir der med signalet SA=1 alltid gitt en synkroniseringsalarm dersom flere synkroniseringsord 100010 ikke blir konstatert.

Skiftregisteret RG på fig. 2 med sine mange celler kan reali-seres til gunstig pris under anvendelse av et adresserbart lager. I den forbindelse blir de enkelte celler i lageret slik adressert at de enkelte bits av multiplekssignalet ME blir lagret etter tur og der samtidig stadig skjer en testing av de lagerceller hvor synkroniseringsbitene kan være lagret.

Normalt opptrer synkroniseringsbitene av synkroniseringsordene 100010 på fig. 4 i et på forhånd gitt tidsintervall av multiplekssignalet ME, og det alltid i samme posisjon. Dette blir f.eks. oppnådd ved at synkroniserings-generatoren SG på fig. 1 er koblet som en av datakildene og synkroniseringsbitene S tilføres multiplekseren MUX over en av kanalene. Det ville prinsipielt være tenkelig at en av datakildene DQl-DQn på fig. 1 likeledes sender synkroniseringsbits, så der med multiplekssignalet ME blir overført to synkroniseringsord. F.eks. kunne synkroniserings bitene av det ene synkroniseringsord opptre i første tidsintervall av hver tidsmultipleksramme, og synkroniseringsbitene av annet synkroniseringsord i syvende tidsintervall av hver tidsmultipleksramme.

For fig. 7 er det antatt at to synkroniseringsord opptrer i

to forskjellige tidsintervaller og i to forskjellige kanaler. Der er igjen vist flere avsnitt av tidsmultiplekssignalet ME svarende til tidsmultipleksrammene henholdsvis R55-R60, R61-R66, R67-R72 og R73-R78. På tidspunktet 15 blir der ved hjelp av dekoderne DCl og DC2 på fig. 3 konstatert ett av de to synkroniseringsord i ett av tidsintervallene og én av kanalene, og dette ord blir signalisert dels med utgangssignalet fra OG-leddet Ul og dels med synkroniserings-erkjennelsessignalet SE. På denne måte blir der - likedan som på tidspunktet 6 på fig. 5 - med kipptrinnsignalet KA=1 meldt en mulig synkronisering. Svarende til denne mulige synkronisering frembringes synkroniseringspulsene Tp. Synkroniserings-diskriminatoren DIS på fig. 3 kan imidlertid ikke avgjøre om de synkroniseringsord som er tilordnet tidspunktet 15, stammer fra synkroniserings-generatoren SG på fig. 1 eller fra en vilkårlig annen datakilde.

På tidspunktet 16 blir der ved hjelp av dekoderne DCl, DC2 og ved hjelp av OG-leddet Ul meldt et ytterligere synkroniseringsord som åpenbart opptrer i et annet tidsintervall og derfor er tilordnet en annen kanal. Via utgangen fra inversjonsleddet IN2 blir der på tidspunktet 16 avgitt et 1-signal fordi der på dette tidspunkt ikke opptrer noen synkroniseringspuls Tp. Leddet NORl har på tidspunktet 15 signalisert begynnelsen av en prøvetid og avgir på tidspunktet 16 likeledes et 1-signal til OG-leddet U7. Med utgangssignalet fra leddet Ul ligger der altså på tidspunktet 16 tre 1-signaler på leddet U7, så der via dettes utgang og via leddet ORI blir levert et 1-signal til inngangen a av kipptrinnet K. Dermed blir kipptrinnet K satt tilbake i sin første tilstand og avgir signalet KA=0, som karakteriserer manglende synkronisering. På grunnlag av signalet KA=0 blir der via inversjonsleddet IN4 avgitt et 1-signal til leddet NORl, og dermed blir prøvetiden avsluttet igjen allerede på tidspunktet 16. Samtidig blir alle innhold i lagercellene hos skiftregisteret SR slettet, så der deretter blir gitt synkroniseringsalarm med signalet SA=1. På tidspunktene 17, 18 resp. 19 og 20 resp. 21 og 22 resp. 23 og

24 gjentas de prosesser som var avviklet på tidspunktene 15 og 16.

Der blir således fortsatt gitt synkroniseringsalarm med signalet

SA=1.

Når synkroniseringsalarmen på fig. 7 varer en fastsatt tid,

er dette et indisium på at der ikke bare via synkroniserings-generatoren SG på fig. 1 blir innført synkroniseringsbits, men der også via minst én annen kanal, f.eks. ved hjelp av en av datakildene DQl-DQn blir innført synkroniseringsbits som tilsammen danner synkroniseringsord. For allikevel å oppnå en synkronisering blir der istedenfor de signaler Dl-Dn som avgis av datakildene DQl-DQn på fig. 1, innført binærsignaler med på forhånd

givne binærverdier. Det kan her dreie seg om binærsignaler svar-r-ende til O-verdiene eller 1-verdiene, og der kan leveres varige signaler hvis polaritet undertiden betegnes som varig-startpola-

ritet og varig-stoppolaritet. Der blir altså innført signaler som ikke i noen av de kanaler som er tilordnet datakildene DQl-DQn, forespeiler synkroniseringsord. Innføringen av disse binærsig-

naler kan f.eks. skje ved at de kanaler som signalene Dl-Dn på

fig. 1 overføres over, blir avbrudt ved hjelp av brytere som ikke er vist på fig. 1. Det ville også være tenkelig å forbinde disse kanaler lavohmig med signalkilder som varig avgir de ønskede binærverdier.

Ved frakoblingen av datakildenes enkelte kanaler er det

sikret at den synkroniserings-diskriminator som er vist på fig. 3, erkjenner de synkroniseringsord hvis synkroniseringsbits er tilordnet en eneste kanal og et eneste tidsintervall. Synkroniserings-diskriminatoren arbeider således på den måte som allerede ble forklart i forbindelse med fig. 5, og signaliserer på tidspunktet 10 med signalet SA=0 slutten av synkroniseringsalarmen.

Når der altså opptrer synkroniseringsord som skal tilordnes

flere tidsintervaller og flere kanaler, blir tidsmultipleksrammen oppnådd ved følgende skritt: 1. Etter at der er konstatert to suksessive synkroniseringsord som begge skal tilordnes samme tidsintervall og samme kanal, fastlegges begynnelsen av prøvetiden P. På dette tidspunkt kan synkroniserings-diskriminatoren ikke fastslå om synkroniseringsordene er de riktige synkroniseringsord eller fore-speilede synkroniseringsord. 2. Under varigheten av prøvetiden blir det fortløpende kontrollert om der opptrer synkroniseringsord som blir å til-ordne forskjellige tidsintervaller og forskjellige kanaler. Er dette ikke tilfelle, blir synkroniseringsalarmen avsluttet etter utløpet av prøvetiden P. Er det imidlertid tilfellet,

fortsetter synkroniseringsalarmen å bestå.

3. Etter et tidsrom av en på forhånd gitt varighet, hvorunder der blir gitt synkroniseringsalarm, blir der istedenfor de databits som ble innført på sendesiden via datakildene DQl-DQn, sendt signaler som ikke kan forespeile noe synkroniseringsord. F.eks. kan der sendes signaler med varig-start-polaritet eller, varig-stoppolaritet. Den fastlagte varighet er tilmålt slik at de signaler som ikke kan forespeile synkroniseringsord, først blir sendt når synkroniseringsproses-sén slik den ble beskrevet i forbindelse med fig. 5, er-faringsmessig allerede er avsluttet. 4. Under sendingen av de signaler som ikke kan forespeile synkroniseringsord, blir rammesynkroniseringen foretatt ved hjelp av synkroniserings-generatoren på fig. 3. Etter avsluttet synkroniseringsalarm blir datasignalene Dl-Dn avgitt av datakildeneDQl-DQn i henhold til fig. 1. Om en av disse datakilder fortsatt innfører synkroniseringsord, så virker det ikke forstyrrende, siden prøvetiden er utløpet og leddet U7 sperret.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til rammesynkronisering av et tidsmultipleks-system med en multiplekser som stiller m tidsintervaller parat pr. tidsmultipleksramme og avgir et tidsmultiplekssignal, karakterisert ved følgende skritt: A) Tidsmultiplekssignalet (ME) inneholder pr. tidsmultipleksramme (RI, R2 ...) m-l databits (B) og en synkroniseringsbit (S). B) Minst p-6 suksessive synkroniseringsbits (S) danner et synkroniseringsord (100010). C) Før synkron tilstand nås, blir der gitt synkroniseringsalarm (SA=1), og etter to suksessive synkroniseringsord (100010) fastlegges begynnelsen av en prøvetid (P) hvis varighet minst utgjør et multiplum på m.p' tidsmultipleksrammer. D) Hvis der under prøvetiden (P) fortløpende mottas synkroniseringsord (100010), blir synkroniseringsalarmen frakoblet (SA=0) . E) Hvis et eneste synkroniseringsord (100010) ikke blir konstatert under prøvetiden (P), fortsetter synkroniseringsalarmen (SA=1 ) å bestå. F) Med utgangspunkt i synkron tilstand blir der gitt synkroniseringsalarm hvis flere synkroniseringsord (100010) ikke blir konstatert (fig. 3-6).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor synkroniseringsordet opptrer i ett tidsintervall og et ytterligere synkroniseringsord maken til det første opptrer i et annet tidsintervall, karakterisert ved følgende skritt: G) Etter at to suksessive synkroniseringsord eller to suksessive ytterligere synkroniseringsord er konstatert, fastlegges begynnelsen av prøvetiden (P). H) Under prøvetiden (P) blir det fortløpende kontrollert om der i to forskjellige tidsintervaller mottas synkroniseringsord resp. ytterligere synkroniseringsord, og hvis det er tilfellet, fortsetter synkroniseringsalarmen (SA=1) å bestå. I) Etter en på forhånd gitt varighet av synkroniseringsalarmen (SA=1) blir der istedenfor databits fra sendesidige datakilder (DQ1 ... DQn) sendt binærsignaler med på forhånd givne binærverdier. K) Etter stedfundne rammesynkronisering sendes igjen databitene fra de sendesidige datakilder (fig. 1 og 7).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der etter at to suksessive synkroniseringsord (100010) er konstatert, på mottagningssiden avgis et synkroniserings-erkjennelsessignal (SE), og at der dermed stilles tilbake tellerstanden på en første teller (Z l) som fra en og en begynnelsestellerstand teller m.p ytterligere tellerstander, og som avgir et synkroniseringssignal (Tp) ved hvis hjelp adressene hos en mottagningssidig adressegiver til drift av en mottagningssidig demultiplekser (DEMUX) blir innstilt (fig. 3 og 5).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at synkroniseringssignalet (Tp) tilføres en ytterligere teller hvis tellerstand ved koinsidens av synkroniseringssignalet med synkroniserings-erkjennelsessignalet (SE) blir stilt tilbake, og som når en på forhånd gitt tellerstand nås, avgir et tellesignal (Tq) (fig. 3 og 6).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at der etter tellesignalets (Tq) resp. synkroniserings-erkjennelsessignalets (SE) opptreden innstilles en første resp. annen tilstand av et bistabilt kipptrinn (K) svarende til den øyeblikkelige ikke-synkrone resp. synkrone tilstand av rammesynkroniseringen, og at der avgis et første resp. annet kipptrinnsignal (KA) (fig. 3, 4-6).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at det annet kipptrinnsignal forsinkes flere perioder av synkroniseringssignalet (Tp) og der frembringes et forsinket annet kipptrinnsignal, og at den første tilstand av kipptrinnet (K) innstilles og synkroniseringsalarm (SA=1) gis dersom et synkroniseringsord (100010) ikke konstateres under prøvetiden (fig. 3 og 5).

7. Koblingsanordning til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der finnes en synkroniseringsbit-generator (Sg) som pr. tidsmultipleksramme (RI, R2 ...) frembringer nøyaktig én synkroniseringsbit (S), at synkroniseringsbitene (S) sendesidig via en datakanal tilføres multiplekseren (MU X), at det av multiplekseren avgitte multiplekssignal overfø res til mottagningssiden og her med bittakten (TB) innføres serielt i et register (Rg) som dannes av minst 2pm-m celler, at hver m-te celle hos registeret (Rg) er forbundet med en første dekoder (DCl) resp. annen dekoder (DC2), som begge reagerer på synkroniseringsordet (100010) og avgir et første resp. annet dekodersignal, og at der ved koinsidens mellom første og annet dekodersignal avgis synkroniserings-erkjennelsessignal (SE).

8. Koblingsanordning til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at utgangene fra første dekoder (DCl) og annen dekoder (DC2) er til sluttet utganger fra et første OG-ledd (Ul) hvis utgang er forbundet med en inngang til et annet OG-ledd (U2), at utgangen fra kipptrinnet (K) er tilsluttet en ytterligere inngang til det annet OG-ledd (U2), og at utgangen fra annet OG-ledd (U2) er tilsluttet en tilbakestillingsinngang til første teller (Zl) (fig. 3).

9. Koblingsanordning til gjennomfø relse av en fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at der finnes et skiftregister (SR) som får pulsene av synkroniseringssignalet (Tp) tilført som skiftpulser og serielt får kipptrinnsignalet (KA) tilført, og som består av flere celler hvis innhold slettes ved opptreden av første kipptrinnsignal (KA=0), at det forsinkede kipptrinnsignal (KAV) avgis av utgangen fra en av cellene hos skiftregisteret, og at det første kipptrinnsignal (KAV=0) blir utløst ved hjelp av flere porter (NORl, ORI, U6) ved koinsidens mellom første forsinkede kipptrinnsignal (KAV=0), annet kipptrinnsignal (KA=1) og en puls av synkroniseringssignalet (Tp).

10. Koblingsanordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at der finnes et tredje OG-ledd (U7) som er forbundet med utgangen fra første OG-ledd (Ul), får synkroniseringssignalet (Tp) tilført og via sin utgang avgir et signal som be-virker den første tilstand av kipptrinnet (K) (fig. 3 og 7).