NO783854L - Overvaakningskrets. - Google Patents

Description

Overvåkningskrets

Foreliggende oppfinnelse angår en overvåkningskrets for å overvåke en forbindelsesvei i et tidsmultiplekst svitsjing nettverk. Overvåkningskretsen er særlig egnet for tidsdelte svitsjing nettverk i en telekommunikasjonssentral og da særlig i sentraler som gjør bruk av pulskodemodulerte signaler.

Ved inngangene til slike sentraler blir det foretatt en punkt-prøvning av signalene som kommer fra forbindelseslinjene hvert 125 og amplituden til hver punktprøve blir uttrykt av en 8 bits kodekombinasjon. Disse punktprøver overføres deretter på en multiplekset, tidsdelt kanal, som inneholder en gruppe med kodede informasjoner.

Den multiplekse gruppen omfatter f.eks. 32 tidsdelte kanaler, og perioden på 125 jas blir delt inn i 32 tidsrammer, hver på omtrent 4 jas. En innkommende multipleksgruppe inneholder således signaler som skriver seg fra 30 eller 31 linjer på 30 eller 31 av 32 innkommende kanaler. De resterende kanaler tjener andre formål (f.eks. synkroni-sering og signalering). En lignende utgangsmultipleks viderefører signalene som er tilforordnet de tilsvarende linjer.

Innenfor en slik sentral er det nødvendig at en kodet kombinasjon som fremkommer på en multipleks gruppe i en tidsdelt kanal, kan videre-sendes på en tidsdelt kanal til en hvilken som helst vilkårlig multipleks gruppe. Dette fordrer både en romdelt (gruppe-til-gruppe)

svitsj og en tidsdelt (kanal-til-kanal) svitsj. Dette kan iverksettes ved hjelp av et nettverk som omfatter romdelte svitsjer og hukommelser. Dette nettverket kan f.eks. være av den såkalte tid-rom-tid typen. Slike svitsjing enheter samt enheter som styrer disse, fremstilles av en mengde elektroniske komponenter og oppviser derfor en ikke-neglisjer-bar risiko for feil. Det er derfor nødvendig å styre og kontrollere slike forbindelser. Vanligvis utføres før oppsetting av hvert anrop, en kontinuitetstest. Erfaringer viser at de fleste telefonanrop er kortvarige, og derfor vil faren for komponentfeil i løpet av selve anropet være liten. Dessuten medfører en slik feil som regel nedsatt

kvalitet på anropsoverføringen, og endelig en betydelig reduksjon av overføringens kvalitet. Det er derfor ikke påkrevet å benytte utstyr, som er svært kostbart og komplisert, for å overvåke slike forbindelser. Det samme er ikke tilfelle for spesialanrop (spesielle forbindelser, semaforkanaler o.l.) da slike forbindelser oppsettes for langvarige perioder og ikke kan overlates til seg selv uten overvåkning.

I et nettverk som omfatter flere tidsdelte sentraler, blir hver sentral koblet til en nabosentral over en multipleks gruppe av den typen som beskrevet ovenfor. Ved utgangen fra en sentral blir den multiplekse utgangsgruppe bearbeidet av en lokal tidsgenerator eller klokke som fastlegger tidsrommene for rammer, kanalenes tidsluker og de 8 bits intervaller innen hver tidsluke.

Ved inngangen til en av sentralene, kan ikke den lokale tidsgenerator benyttes for å frembringe signalene i de innkommende multiplekse grupper, for den lokale generator er ikke nødvendigvis i frekvenssyn-kronisme og slett ikke i fasesynkronisme med tidsgeneratoren i en fjerntliggende sentral, slik som denne vil fremkomme over transmisjons-mediet. Det er derfor nødvendig å rekonstruere den fjerntliggende tidspulsgenerator for å detektere og identifisere signalene som er mottatt.

De tidligere nevnte svitsjeoperasjoner vil av åpenbare grunner fortrinnsvis angå synkront multiplekse grupper. Nå har man sett at innkommende grupper som skriver seg fra fjerntliggende sentraler er tilforordnet hver sin "rekonstruerte" klokke hvis frekvens og fase er forskjellig fra den lokale klokke og forskjellig fra hverandre. Det er derfor tilrådelig å utføre en resynkronisering som vil resultere i en tidsforskyvning av signalet, og avhengig av retningen av frekvens-forskyvningen vil dette føre til en periodisk gjentagelse av eller undertrykning av innkommende signaler. Løsningen på dette kjente problemet består i å lagre de innkommende kombinasjoner med hastig-heten til den fjerntliggende klokken, å forbinde en bufferhukommelse med hver kanal og deretter å lese kombinasjonene ut med hastigheter som fastlegges av den lokale tidsgenerator eller klokke.

Det er åpnebart at det er nødvendig å kontrollere en slik komplisert driftsmåte.

Man må også se på det tilfelle at den fjernliggende, rekonstruerte klokke kan ha vekslende fasevariasjoner, eller såkalt jitter, i forhold til den lokale klokke, mens klokkene for øvrig befinner seg i en slags kvasi-synkronisme. Kombinasjonene som foreligger i et innkommende signal skrives vedøyeblikker som er anbragt før og etter den tilsvarende leseoperasjon* Når skrivefasen forandres fra "før"- til "etter"-avlesning, vil hukommelsen frembringe den tidligere lagrede kombinasjon to ganger etter hverandre for den aktuelle kanal. På den annen side vil, når skrivefasen endres fra "etter" til "før", den tidligere mottatte kombinasjon erstattes av en ny kombinasjon før den er blitt utlest.

Når slike gjentagelser eller utelatelser av rammer p.g.a. slike vekslende fasevariasjoner, skjer ofte og er tallrike, vil de represen-tere en alvorlig forstyrrelse av forbindelsen. Det er da tilrådelig å ha utstyr tilgjengelig for å detektere slike store feilmengder.

Det er derfor nødvendig å utføre forskjellige tester for å sikre en jevn drift av nettverket, f.eks. å kontrollere kontinuiteten til veiene som midlertidig settes opp for de forskjellige anrop.

Problemet er forsøkt løst tidligere. For telefonisamtaler ut-føres denne kontrollen før man sette opp anropet. F.eks. kan det innkommende forbindelseslinjeutstyr og det utgående forbindelseslinjeutstyr overføre et bestemt antall spesielle tegn som i en bestemt syklus sendes gjennom nettverket. Hvert forbindelseslinjeutstyr mottar tegnene som er utsendt av de øvrige forbindelseslinjeutstyr, identifiserer disse og utsender på nytt de tilsvarende tegn. Forekomsten av disse to signaleringer viser kontinuiteten i den testede forbindelseslinje og den ønskede forbindelse oppsettes.

Denne prosesdyren gjennomføres systematisk.- Så snart et anrop settes opp, og uavhengig av forutgående kontroll, er det som tidligere vist, nødvendig å ha utstyr for å undersøke hvorvidt kvaliteten til halvpermanente forbindelser opprettholdes.

Ifølge tidligere kjent teknikk, se f.eks. fransk patent

nr. 2 305 907, kan en slik kontroll bestå i å adressere en innkommende kanal, lese ut de kodede kombinasjoner og å lagre disse. Den tilsvarende utgående kanalen blir adressert på lignende måte, flere kodede

kombinasjoner leses ut og sammenlignes med den lagrede kodede kombinasjon. Avhengig av hvorvidt identiske koder finnes eller ei, konklude-res det med at transmisjonen er god eller dårlig, og sammenligningsre-sultatet overføres til en sentralenhet. En annen kanal testes deretter. En slik systematisk test som gjennomføres i en fast sekvens innebærer visse ulemper. Denne testen er, i tillegg til at den med-fører en ekstra belastning av sentralenheten, unødvendig nøyaktig, da den fordrer identitet for at testen skal godkjennes, og den tillater ikke noen definisjon av anropets godhet.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe et overvåkningsutstyr som bedre kan tilpasses de spesifikke behov for å overvåke en forbindelsesvei i en tidsdelt koblingssentral enn tidligere kjente overvåkningsanlegg.

Foreliggende oppfinnelse angår en overvåkningskrets i henhold til'innledningen av nedenstående patentkrav 1. Og særpregene ved foreliggende oppfinnelse er angitt i karakteristikken til nedenstående patentkrav.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse, vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av et utførelseseksempel, samt til de ledsagende tegninger, hvor: fig. 1 viser et prinsipp-diagram for et tidsdelt koblingssenter utstyrt med overvåkningsutstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 gir en fremstilling av et utførelseseksempel av et overvåkningsutstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse, hvilket overvåkningsutstyr har adgang til forbindelseslinjene i et tidsdelt koblingssenter,

fig. 3 viser mer detaljert et funksjonsdiagram for en overvåkningskrets i henhold til foreliggende oppfinnelse, og

fig. 4 viser et flyteskjema som i hovedtrekkene viser virkemåten for overvåkningsutstyret i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Under henvisning til fig. 1 skal nå hovedtrekkene i oppbygningen av et tidsdelt koblingssenter utstyrt med en overvåkningskrets for å overvåke forbindelsesveiene bli nærmere forklart.

Pulskodemodulerte (PCM) forbindelseslinjer er koblet til dette senter som setter opp anrop eller forbindelser mellom tidsdelte kanaler som overføres på forbindelseslinjene. ,Hver forbindelseslinje jmel, ...., jmep, omfatter en digital overføringskanal for hver over-føringsretning. Den er i koblingssenteret forbundet med et individuelt forbindelseslinjeutstyr JEI, ..., JEp, som løser synkroniseringsproble-mene, slik at det ved nivået til utstyret JE fremkommer to transmisjonskanaler, innkommende og utgående, som er synkronisert på en lokal referanseramme.

En forbindelseslinje styringskrets CJ forbundet med en forbindelseslinje cje til en styringsenhet UC er tilkoblet forbindelseslinjeutstyret slik som JEp. Sentralenheten UC styrer direkte eller indi-rekte alle operasjoner som utføres i senteret, hva enten de angår oppsetting, fastholdelse, frigjøring av anrop, utveksling av signalering eller alle tilknyttede funksjoner. I virkeligheten er sentralenheten en digital prosessor med et lagret program. Det kan antas at kretsen CJ er en perifer enhet til sentralenheten UC som tjener til å gi sentralenheten adgang til PCM forbindelseslinjene.

Hvert forbindelseslinjeutstyr JEI, ...JEp, er koblet over en to-veis intern forbindelseslinje jmil, jmip til forbindelsesnett verket RCX. Andre interne forbindelseslinjer slik som jmi' er koblet til nettverket RCX. Dette nettverket styres av sentralenheten UC over forbindelseslinjen ere. Ifølge ordrene dette mottar fra sentralenheten UC setter nettverket opp to-veis forbindelser mellom tidsdelte kanaler på de forskjellige forbindelseslinjer.

For å overvåke disse forbindelsene forutsetter man ved foreliggende oppfinnelse at det gjøres bruk av en passiv styringsenhet PCU. Denne styringsenhet som styres av sentralenheten UC foretar prøvetagninger av de kodede kombinasjoner på en innkommende tidsdelt kanal som befinner seg på forbindelseslinjen jmel, ..., jmep, og de kodede kombinasjoner til den tilsvarende utgående tidsdelte kanal,

dvs. den kanalen som denne innkommende kanal er koblet til over nettverket RCX, over. mellomleddet som består av adkomstorganene vist ved inngangsforbindelsene COE og utgangsvelgerne COS. Disse velgerne blir styrt av adressene som foreligger i innkommende kanal og utgående kanal, og som er overført fra sentralenheten UC på forbindelseslinjen adc.

De kodede kombinasjoner som det er foretatt prøvetagninger av på denne måten med en prøvetagningshastighet som tilsvarer en innkommende kombinasjon og en utgående kombinasjon pr. ramme, blir lagret i en hukommelse MEC. Når et stort nok antall m av par med kodede kombinasjoner er lagret, påvirkes en sammenligningskrets DCS. Denne sammenligningskrets foretar i rekkefølge en sammenligning av hver utgangskombinasjon, f.éks., med hver av de m inngangskombinasjoner, for å fastlegge faseforskyvningen, i antall rammer, som foreligger mellom de innkommende og de utgående kodekombinasjoner. Denne faseforskyvningen overføres til en logisk.enhet ULE som deretter foretar den respektive sammenligning av på-hverandre-følgende inngangskodekombinasjoner med utgangskodekombinasjonene som er forskjøvet i forhold til forutgående kombinasjon med det antall.rammer som er definert av den aktuelle faseforskyvning. Den logiske kretsen ULE sikrer således en god over-føring av inngangskombinasjonene over koblingssenteret. I henhold til prosedyren som benyttes, kan denne logiske enhet ikke ta med i bereg-ningen enkelte anomalier slik som en feil på en binær digital enhet eller en transient feil som innvirker på en hel kombinasjon. Generelt vil en vedvarende feil føre til at en signalering skrives inn i hukommelsen MER, og denne signalering angir spesifikt typen av feil som er observert, tiden som denne feil har vært til stede (f.eks. i form av antall rammenummer) og amplituden av faseforskyvningen. Deretter påvirkes sammenligningsutstyret på ny, for å søke blant en gruppe bestående av m inngangs- og utgangskombinasjoner som er lagret i hukommelsen MEC, for å finne den utgangskombinasjon som er identisk med en av de m inngangskombinasjoner. Resultatet av denne søkingen overføres til den logiske enhet ULE. Hvis resultatet er positivt, foretar den logiske enhet ULE, som mottar faseforskyvningen uttrykt som antall rammer som foreligger mellom inngang og utgang på en kodet kombinasjon over forbindelsesnettverket RCX som tidligere forklart, en parvis sammenligning av de på-hverandre-følgende inngangskombinasjoner med de kodede utgangskombinasjoner som er forskjøvet med nevnte antall rammer. Driften av styringsenheten PCU fortsetter som beskrevet ovenfor i en periode som kan være forutbestemt eller som kan bestemmes fra sentralenheten og kan strekke seg fra en liten brøkdel av et sekund (f.eks. for diagnoseformål) til flere dager (f.eks. for trans-misjonskvalitetskontroll). Ved slutten av denne perioden overføres de forskjellige data som angår den testede forbindelseslinje og som er lagret i hukommelsen MRE over forbindelseslinjen rdc til sentralenheten UC.

Dersom resultatet av denne søkingen som utføres av sammenligningsutstyret DCS er negativ, dvs. dersom ingen av de m utgangskombinasjoner er identiske med en av de m inngangskombinasjoner, kan ett eller flere forsøk gjennomføres i avhengighet av prosedyren som benyttes. Dersom resultatet av søkingen forblir negativ, skrives et spesielt signal inn i hukommelsen MER før det tilbakesendes til sentralenheten UC. Kontrollen av den testede linjen er over, og denne linjen blir nå betraktet som feilaktig.

Således vil både utelatelse og gjentagelser av rammer bli regi-strert under en slik kontroll som nettopp er beskrevet, og informasjon om at slike forhold foreligger, blir signalisert til de rette in-stanser. Alle mangler og feil blir identifisert og forårsaker en spesiell signalering som lagres i en resultathukommelse for senere å videreføres til sentralenheten. Behandlingen av disse resultater kan utføres før de overføres til sentralenheten.

Koblingssenteret i fig. 1 omfatter også den kildegenerator TOM (toner, styringsfrekvenser osv.) som tilveiebringer en tone eller et styrt signal enten direkte til forbindelsesnettverket RCX over et mellomledd som kan være en forbindelseslinje yy eller til forbindelses-lin jeutstyrene JEI, ..., JEp, over et forbindelsesledd som kan bestå av forbindelseslinjene xxl, ..., xxp. Det foreligger også en forbindelseslinje zz som forbinder utgangen til denne generatoren med inngangen til inngangsvelgeren COE. Således blir, ved hjelp av styringsenheten PCU, overføringen av tone- eller styringssignaler også kontrollert.

Under henvisning til fig. 2 vil nå det generelle diagram for en utførelse av en overvåkningskrets i henhold til foreliggende oppfinnelse bli beskrevet. Denne overvåkningskretsen er sammenkoblet med forbindelseslinjene til et tidsdelt koblingssenter.

I dette diagrammet er hver innkommende kanal til de individuelle forbindelseslinjeutstyr JE10 til JE17 forbundet med sine respektive innganger 0 til 7 på en multiplekser MEI som styres av et signal ace, idet hver utgående kanal fra disse utstyr er forbundet med en respek-tiv multiplekser MOI som styres av et signal aco. Disse to multipleksere danner en konsentrasjonsenhet AC1. For alle individuelle forbindelseslinjeutstyr i det aktuelle senter foreligger N identiske konsentrasjonsenheter AC1 til ACN. Verdien av N ligger mellom 1 og 2 56. Utgangen fra de N multipleksere MEI til MEN, hvis respektive innganger er koblet til de innkommende kanaler på de 8N individuelle forbindelseslinjeutstyr JENO til JEN7, som i sin tur er forbundet med hver sin av de N innganger 1 til N i en multiplekser MUl. På samme måte er utgangene til de N multipleksere MOI til MON, hvis innganger respektivt er koblet til de utgående kanaler på de 8N individuelle forbindelseslinjeutstyr, i sin tur koblet til hver sin av de N innganger 1 til N på en multiplekser MU2.

Multiplekserne MEI til MEN styres av et adresseregister RCE som overfører signalet ace til disse, og multiplekserne MOI til MON blir styrt av et adresseregister RCO som overfører signalet aco til disse.

Multiplekseren MUl styres av et adresseregister AJE som overfører til denne de 8 binære sifre som representerer den kodede adressen til den innkommende kanal, på hvilken det ønskes å ta prøvetagninger av kombinasjonene. De kodede kombinasjoner på den valgte kanal blir på denne måten tilført et resynkroniseringsutstyr SYN.

Det er tidligere vist under henvisning til fig. 1 at forbindelses-lin jeutstyret JE løser synkroniseringsproblemet slik at nivået til utstyret JE, de to transmisjonskanaler, den innkommende kanal og den utgående kanal, fremstår synkronisert til en felles lokal referanseramme. Hvis detønskes å styre overføringen og synkroniseringen av denne, er det derfor nødvendig å foreta prøvetagninger av de kodede kombinasjoner ved inngangen til forbindelseslinjeutstyret. Den fjerntliggende tidspulsgenerator eller klokke må gjenvinnes og resynkroni-seringen må utføres på den lokale klokke. Resynkroniseringsutstyret SYN kan, omønskelig, utføre disse to operasjoner. Det er også mulig

å foreta prøvetagninger av det rekonstruerte fjerntliggende klokkesignal i forbindelseslinjeutstyret ved utgangen fra dette utstyret v.hj.a. en ikke vist supplementær forbindelseslinje.

Resynkroniseringsutstyret SYN kan f.eks. være synkroniseringsut-styret som er beskrevet i fransk patentsøknad nr. 75 23460.

Formålet der er å tilveiebringe en synkroniseringsmetode for inngangsdata som omfatter gjentatte tidsluker i en rammestruktur som utgjør tidsdelte kanaler, og som hver inneholder en kodet kombinasjon, for å tilveiebringe utgangsdata med samme struktur v.hj.a. et tids-pulssignal fra en fjerntliggende tidspulsgenerator, hvilket tidspuls-signal rekonstrueres fra inngangsdatastrukturen og en lokal klokke som fastlegger strukturen til utgangsdataene. I henhold til denne fremgangsmåten lagres inngangsdata i en forbindelseslinjehukommelse med en hastighet bestemt av den fjerntliggende tidspulsgenerator, slik at man får en skriveoperasjon for hver inngangskombinasjon, og deretter leses utgangsdata ut i forbindelseslinjens hukommelse med en hastighet som bestemmes av den lokale tidspulsgenerator, dvs. en utlesningsoperasjon pr. utgangskombinasjon og, slik at skrive- og leseoperasjonene aldri vil skje samtidig, idet én av disse operasjoner vil være tidsforskjøvet med en forutbestemt varighet for å unngå muligheten for kollisjon,

dvs. når tidsrammen mellom dem er mindre enn en forutbestemt verdi. For dette formål kan én av skrive- eller leseoperasjonene utføres ved ett av to forutbestemte tidspunkter innenfor hver tidsramme. Forskyvningen av driften oppnås på denne måten ved å forandre skrive/lesetidspunktet. I tillegg utføres denne forskyvningen fra begynnelsen av en ramme og gjelder da for et helt antall etterfølgende rammer. Når denne fremgangsmåten settes i drift, tas i. bruk en eksklusjonskrets for å detektere om skrive- og lesetidspunktet nærmer seg mot hverandre, det omfatter utstyr for å danne et signal før samtidighet opptrer som avgrenser et tidsrom som omfatter én av operasjonene, skriving eller lesing, og utstyr for å detektere samtidighet av dette før-kollisjonssignalet og et signal som styrer utførelsen av den andre av de nevnte operasjoner, lesing eller skriving, og på denne måten frembringer et signal som forvarsler en kollisjon.

De kodede kombinasjoner føres deretter tilbake til et inngangs-register CCE som styres av et sammenligningssignal som kommer fra en inngangssammenligningskrets CTE hvis inngang mottar impulsen LC til den lokale tidspulsgenerator samtidig som den andre inngangen til kretsen mottar, i form av en 5-siffers digital kodekombinasjon som frembringes fra et adresseregister ACE, identiteten til den valgte kanal, dvs. et tall som ligger mellom 0 og 31 og angir kanalens tidsramme , i løpet av hvilken de kodede kombinasjoner som det skal tas prøvetagninger av, blir overført.

Når inngangssammenligningskretsen CPE tilveiebringer et sammenligningssignal til inngangsregisteret CCE, blir de 8 binære sifre i den identifiserte kanals tidsramme, og som utgjør den kodede kombinasjon i denne, lagret i dette registeret.

På samme måte blir multiplekseren MU2 styrt av et adresseregister AJS som overfører til denne den kodede adressen som består av 8 binære sifre og foreligger på den utgående kanal, på hvilken de forutgående kombinasjoner som består av prøvetagninger, normalt ville bli over-ført. De forskjellige kombinasjoner sendes ut på ny på denne kanalen og føres til en inngang for et utgangsregister CCS som styres av et sammenligningssignal som kommer fra en utgangssammenligningskrets CPS. Denne sammenligningskrets mottar, på den ene side, impulser LS fra den lokale tidspulsgenerator, og på den annen side de 5 binære sifre i en kodet kombinasjon som tilveiebringes fra et adresseregister ACS og identifiserer kanalens tidsramme, i løpet av hvilken de forutgående kodekombinasjoner som er fremkommet ved prøvetagninger, blir nyutsendt.

Når utgangssammenligningskretsen CPS tilveiebringer et sammenligningssignal til registeret CCS, blir de 8 binære sifre i den kodede kombinasjon til tidsrammen lagret i dette registeret. En detaljert utførelse av en overvåkningskrets i henhold til foreliggende oppfinnelse vil nå bli omtalt under henvisning til fig. 3.

Overvåkningskretsen ULS på fig. 3, styrt av en sentral prosessor UC omfatter en hukommelse MEC som består av to områder, i hvilke det henholdsvis blir lagret inngangskombinasjoner SCCi 0 til SCCI n og ut-gangskombinas joner SCCo 0 til SCCo n, som overføres på innkommende kanal og utgående kanal på forbindelseslinjen som skal testes, hvis adresse frembringes av prosessoren UC og føres til en logisk styringsenhet ULE. Adressen for den innkommende kanal og (adressen for den utgående kanal på denne forbindelseslinje blir henholdsvis lagret av prosessoren UC i et inngangsadresseregister RAE og et utgangsadresse-register RAS i den logiske enhet ULE. Disse registre styrer nemlig eller kan endog erstatte registrene ACE, ACS, AJE, AJS, RCE og RCO i fig. 2.

Denne enheten omfatter også en lokal tidspulsgenerator HG som tilveiebringer tidspulser eller såkalte klokkepulser hg som tilsvarer rammefrekvensen, en rammeteller CT som styres av tidspulsene hg og som tilveiebringer et signal nf med logisk nivå 1 så snart som den når en forutbestemt posisjon, en testteller CE som frembringer et signal ce som går fra logisk 0 til logisk 1 så snart den når en forutbestemt posisjon som representerer det maksimale antall resultatløse søkinger etter identitet mellom en utgangskombinasjon og en hvilken som helst av de m inngangskombinasjoner og med en sekvens SQ. Denne sekvens kan f.eks. styres av en kjede av flip-floper som betjenes én etter én i en forutbestemt rekkefølge. En funksjon, i løpet av hvilken fastlagte operasjoner fullføres, tilsvarer hver flip-flop.

Den logiske enhet ULE omfatter også en leseteller CI som tilveiebringer en leseadresse adv for en inngangskombinasjon SCCi lagret i hukommelsen MEC, og en leseteller CO som frembringer en leseadresse ado på en utgangskombinasjon SCCo lagret i denne hukommelsen.

I tillegg omfatter den logiske enhet ULE en feilindikerende flip-flop og en testvarighetsteller DTT. Ved begynnelsen av hver test som kreves av prosessoren UC, blir den maksimale tid som er tildelt denne test og overført av prosessoren UC eller lagret i den logiske enheten ULE, skrevet inn i denne telleren. Den siste styres f.eks. av tidspulser eller klokkesignaler hg som teller tilbake mot 0. Når 0 er nådd, frembringer telleren DTT en avslutning av testsignalet ft.

Overvåkningsutstyret ULC i figur 3 omfatter også en sammenligningskrets COP og en korrelasjonskrets COR. Sammenligningskretsen COP mottar på sine innganger en inngangskombinasjon SCCi og en utgangskombinasjon SCCo lagret i hukommelsen MEC ved sine respektive adresser adi og ado. Den styres av den logiske enhet ULE, til hvilken den frembringer et sammenligningssignal cp. Korrelasjonskretsen COR, som kan bestå av skiftregisteret og logiske kretser i likhet med sammenligningskretsen beskrevet i tidligere nevnte patent nr. 75 09 618, mottar m inngangskombinasjoner og m utgangskombinasjoner som kommer fra hukommelsen MEC under styring av den logiske enhet ULE. Denne sty-ringen er vist av de to OG-portene ptl og pt2 som styres av signaler nf tilveiebragt av rammetelleren CT. Denne korrelasjonskrets sammenligner i rekkefølge hver inngangskombinasjon som mottas med hver av de m utgangskombinasjoner. Når en utgangskombinasjon med nr. j er identisk med en utgangskombinasjon med nr. k, kontrollerer korrelasjonskretsen at utgangskombinasjonen til ledd j+1 er identisk med inngangskombinasjonen til ledd k+1. Deretter utsender den til den logiske enhet ULE, faseforskyvningen k-j som introduseres ved å tilkoble nettverket REX vist i fig. 1.

Overvåkningskretsen ULC omfatter i tillegg en resultathukommelse MER, i hvilken den logiske styringsenhet ULE nedtegner alle resultatene for operasjonene som er gjennomført av korrelasjonskretsen og sammenligningskretsen, og følgelig den tidligere nevnte fastlagte faseforskyvning k-j.

I utstyret vist i fig. 3 foreligger det forbindelseslinjer mellom de forskjellige enheter som inngår i systemet og som ennå ikke er vist, slik som f.eks. hukommelsesadgangskretsene. Det er underfor-stått at disse kretser er lett å fastlegge ut fra flytediagrammet i fig. 4. Det skal bemerkes at alle disse kretser dessuten fordelaktig kan erstattes av en mikroprosessor som er utstyrt med en egnet hu-, kommelse.

Et eksempel på en mer detaljert virkemåte for overvåkningsutstyr

i henhold til fig. 3 vil nå bli omtalt under henvisning til flytediagrammet i fig. 4.

Når en forbindelseslinje krever testing, overføres sentralproses-soren UC til overvåkningsutstyret i henhold til foreliggende oppfinnelse en styringsordre så vel som adressen til den utgående tidsdelte kanal og adressen til den innkommende tidsdelte kanal på forbindelseslinjen som skal testes. Etter en generell nullstilling og tilbakestilling av registeret og tellere blir disse adresser henholdsvis lagret i inngangsadresseregisteret RAE og utgangsadresseregisteret RAS. Disse operasjoner er vist på flytediagrammet i fig. 4 ved hjelp av rektangelet IEA. Prosessoren CPU utsender/om nødvendig, den maksimale varigheten av kontrollen som skal gjennomføres. Denne varigheten som kan uttrykkes f.eks. i antall rammer, skrives inn i telleren DTT.

Sekvensstyringskretsen SQ går deretter direkte til posisjon PH2

og overvåkningsutstyret starter en annen fase av operasjoner ved begynnelsen av neste ramme.

Inngangs- og utgangskombinasjonene til forbindelseslinjen som

skal testes er henholdsvis blitt lagret i løpet av rammen i registrene CCE og CCS, fig. 2. Ved slutten av rammen beordrer en puls hg som kommer fra tidspulsgeneratoren eller klokken HG at disse skal skrives inn i hukommelsen MEC ved en adresse som er definert av- rammetelleren CT

Når innholdet i denne teller når en minste verdi, f.eks. 6, dvs., når hukommelse MEC inneholder 6 inngangs- og 6 utgangskombinasjoner, frembringer den et signal nf med logisk nivå 1 (avgjørelsespunkt Dl i flytediagrammet i fig. 4). Portene ptl og pt2 er ikke blokkert, og de 6 inngangs- og utgangskombinasjoner som er skrevet inn i hukommelse MEC blir tilført korrelasjonskretsen COR. Denne sammenligner i rekke-følge hver inngangskombinasjon med de 6 utgangskombinasjonene (rektangelet RIC på fig. 4).

Det forutsettes at resultatet av denne sammenligning er positiv, dvs. at f.eks. de kodede kombinasjoner på utgangen med nummertall 3 og nummertall 4 er identiske med kombinasjonene på inngangen ved nummertall 1 og 2 (utgang rie til beslutningspunkt D2). Korrelasjonskretsen COR evaluerer da faseforskyvningen som blir introdusert av forbindelsesnettverket (rektangelet IDC i fig. 4), som i henhold til foreliggende eksempel er lik to rammer. Denne faseforskyvningen så vel som nummeret for den siste sammenlignede utgangskombinasjon, 4 i det valgte eksempel, overføres til den logiske styringsenhet ULE for der å skrives inn i resultathukommelsen MER. Inngangskombinasjonen ved lesetelleren CI og utgangskombinasjonen ved leseteller CO blir da henholdsvis satt i stilling 2 og 4 (rektangel ICC i fig. 4).

Sekvenskretsen SQ går da over til sin posisjon PH3 og overvåkningsutstyret ULC starter sin tredje operasjonsfase, i løpet av hvilken den vil kontrollere at hver inngangskombinasjon i rammen p finnes over-ført uten feil i den tilsvarende kanaltidsluke i rammen p+2.

Forutsatt at tiden som er tiltenkt for kontroll ikke er nådd ennå, dvs. at telleren DTT ikke er fullstendig tilbakestilt, frembringes den ene enden av et testsignal ft med et logisk nivå 0 (avgjørelsespunkt D3 i fig. 4), så sikrer den logiske styringsenheten at minst én kombinasjonskode på inngangen og én kombinasjonskode på utgangen er tilgjengelig. For å gjøre dette, sammenligner den innholdene i rammetelleren CT og innholdet i inngangskombinasjonslesetelleren CI. Da innholdet i rammetelleren CT er høyere enn innholdet i telleren CI, er minst én inngangskombinasjon tilgjengelig. På samme måte sikres ved sammenligning av innholdene i telleren CT og innholdet i telleren CO, til-gjengelighet til minst én utgangskombinasjon (avgjørelsespunkt D4).

Innholdet i lesetellerne CI og CO økes med én enhet og går henholdsvis, i henhold til foreliggende eksempel, over til posisjon 3 henholdsvis 5 (rektangel + 1 —>• CI, CO på f lytediagrammet i fig. 4).

Inngangs- og utgangskombinasjonene som er lagret i hukommelsen MEC ved adressene adi henholdsvis ado kommer fra tellerne CI OG CO og blir deretter ført til inngangene på sammenligningskretsen COP. Den sist-nevnte kontrollerer binært, siffer for siffer, at disse to kombinasjonene er identiske (avgjørelsespunkt D5 i fig. 4).

Da de to kombinasjoner er identiske, tilfører sammenligningskrets COP et sammenligningssignal cp med logisk verdi 1 til den logiske styringsenhet ULE. Dette signalet føres til den tilbakestillende inngangen på feilanvisende flip-flop BE (rektangel RBE i flyteskjemaet i fig. 4). Da denne flip-flop allerede befinner seg i posisjon 0, har ikke signalet cp noen virkning.

La oss nå gå tilbake til begynnelsen av fase 3 og, da tiden som er tiltenkt kontroll ikke er avsluttet ennå, fortsetter operasjonen av utstyret ULC som er vist ved den del av flyteskjemaet i fig. 4 mellom avgjørelsespunktene D3 og D5, som beskrevet tidligere, hvis minst én inngangskombinasjon og én utgangskombinasjon er tilgjengelig (av-gjørelsespunkt D4). Hvis dette ikke er tilfelle, går utstyret over til skrivefasen, som på figuren er vist ved tilbakekoblingssløyfen: avgjørelsespunkt D4 - avgjørelsespunkt D3 på flytediagrammet i fig. 4.

Det antas nå at utgangskombinasjonen som er ført til en inngang på sammenligningskrets COP er forskjellig fra inngangskombinasjonen som føres til dens andre inngang (avgjørelsespunkt D5). Sammenligningskretsen COP tilveiebringer som svar et sammenligningssignal cp med verdi logisk 0 som føres til styringsenheten ULE.

Styringsenheten ULE som mottar et sammenligningssignal cp med verdien logisk 0, skriver inn i resultathukommelsen MER de kodede data som i oversatt form representerer posisjonen for tellerne CI og CO (rektangel WIE i fig. 4). Styringsenheten ULE styrer deretter posisjonen til den feilindikerende flip-flop BE. Da denne flip-flop befinner seg i posisjon 0, er feilen som nettopp er blitt detektert den første (avgjørelsespunkt D6). Denne flip-flop stilles til sin posisjon 1 (rektangel SBE) og man returnerer til begynnelsen av fase 3.

Da tiden som er avsatt for kontroll ennå ikke er avsluttet, fortsetter driften av utstyret ULC som tidligere beskrevet og vist ved den del av flytediagrammet i fig. 4 som befinner seg mellom avgjørelses-punktene D3 og D5.

Det forutsettes på ny at utgangskombinasjonen og inngangskombinasjonen som tilføres inngangene til sammenligningskrets COP ikke er identisk. Som tidligere nevnt, skriver den logiske styringsenhet ULE som mottar et sammenligningssignal cp med logisk nivå 0, inn i resultathukommelsen MER de kodede data som er oversatt og representerer posi-

sjonen for tellerne CI og CO (rektangelet WIE). Styringsenheten ULE styrer deretter posisjonen for feil-flip-flopen BE. Da denne flip-flop befinner seg i posisjon 1, er feilen som nettopp er blitt detektert, den andre feil i rekkefølge (avgjørelsespunkt D6).

Den logiske enheten ULE skriver inn i resultathukommelsen MER de kodede data som er oversatt og representerer kontinuitetstapet og posisjonen til tellerne CI og CO samt tilbakestillingstellerne CT, CI og CO, og endelig flip-flop BE (rektangel WPC). Sekvenskretsen SQ bringes tilbake til sin posisjon PH2.

Derved vender man tilbake til begynnelsen av fase 2 som vist ved tilbakekoblingssløyfen mellom rektangelet WPC og avgjørelsespunktet Dl i flytediagrammet i fig. 4.

Operasjonen fortsetter som tidligere omtalt og vist i den del av flytediagrammet i fig. 4 som befinner seg mellom avgjørelsespunktene Dl og D2.

Det forutsettes deretter av hver av utgangskombinasjonene som føres til korrelasjonskretsen COR er forskjellig fra de 6 inngangskombinasjoner som føres til denne korrelasjonskrets (utgangen rie til av-gjørelsespunkt D2). En test utføres deretter av testtelleren CE (av-gjørelsespunkt D7). Denne testtelleren CE tilbakestilles til sin be-gynnelsesfase, settes i posisjon 1 (rektangel + 1 > CE i fig. 4). Rammetelleren CT så vel som de forskjellige registerne som utgjør korrelasjonskretsen COR tilbakestilles (REO) og man vender tilbake til begynnelsen av fase 2 (forbindelseslinjen mellom rektangelet REO og avgjørelsespunkt Dl).

Etter et visst antall tester som er blitt gjennomført med nega-tivt resultat, og i løpet av hvilke tester telleren CE for hver gang er øket med én enhet, når denne telleren til slutt posisjonen som tilsvarer det maksimale antall negative tester som tolereres (utgangen ce fra avgjørelsespunkt D7). Telleren CE overfører deretter signal ce til den logiske enhet ULE som beordrer innskriving i resultathukommelsen MER av de kodede data som er oversatt og angir at kontinuitet mangler i den testede forbindelseslinje (rektangelet WRN i flytediagrammet), og sekvenskretsen SQ omstilles til sin posisjon PH4.

Styringsutstyret ULC i fig. 3 starter deretter i fjerde fase av operasjonene, i løpet av hvilken den vil analysere de forskjellige resultatene av de tidligere testene som er lagret i hukommelsen MER for å overføre til en sentrale styringsenhet UC en statistisk oversikt som viser kvaliteten av den testede forbindelseslinjen. Utgangen ft til avgjørelsespunkt D3 i flytediagrammet i fig. 4 viser at denne delen av fase 4 også blir forårsaket av innføringen av en logisk verdi 1, og utgangssignalet ft i testlengdetelleren DTT tilbakestilles til 0.

I løpet av denne fjerde fasen leser den logiske styringsenhet ULE de første to faseforskyvningene uttrykt i antall rammer som er lagret i resultathukommelse MER (rektangelet RTP). Disse to faseforskyvningene sammenlignes (rektangel CTP). Avviket mellom disse to faseforskyvningene antas å være forskjellig fra 1 (utgangssignalet fra avgjørelsespunkt D8 ^ 1).

Den logiske enheten ULE leser deretter de data som er skrevet inn i neste celle til hukommelsen MER (rektangelet + 1 MER) . Denne cellen inneholder effektivt data som uttrykker de tidligere evaluerte tredje faseforskyvninger (utgangen fm til avgjørelsespunkt D9). Denne faseforskyvning sammenlignes med den tidligere faseforskyvning (rektangelet CTP). Avviket mellom disse to faseforskyvninger er lik 1 (utgang = 1 fra avgjørelsespunkt D8). Den logiske enhet ULE analyserer der etter resultatene som er skrevet inn øyeblikkelig etterpå i hukommelsen MER for å fastlegge hvorvidt denne variasjon av faseforskyvningen med én enhet (én ramme) er forårsaket av at en ramme er falt ut eller er gjentatt p.g.a. synkroniseringsutstyr i fig. 2, og følgelig skyldes avviket i frekvens mellom den lokale klokke og den fjerntliggende klokke, som tidligere forklart. Dersom dette er tilfelle, og man altså får et bekreftende svar (utgangen Y fra avgjørelsespunkt D10), skriver den logiske enheten ULE de kodede data inn i hukommelsen MER for å indikere at det har vært en utelatelse eller gjentagelse av en ramme, og at det ikke har vært noen feil i den testede forbindelseslinje (rektangelet WSF). Feilsignaleringen som skrives inn etter detekteringen av denne faseskiftvariasjonen blir deretter slettet (rektangelet REF).

Den logiske styringsenheten ULE leser inn den neste linjen i hukommelsen MER (+ 1 —^ MER). Denne linjen inneholder ingen data: alle resultatene som skrives inn i hukommelsen er blitt lest ut (utgangen fm fra avgjørelsespunkt D9). Resultatene blir deretter gjentatt (rektangel IRR), og en statistisk bedømmelse av feilene som er detektert overføres til den sentrale styringsenhet UC (rektangelet ERR).

Styringsoperasjonene avsluttes nå og overvåkningsutstyret ULC i henhold til foreliggende oppfinnelse frigjøres, og kan, etter ordre fra den sentrale styringsenhet, styre en annen (eller den samme) forbindelseslinje.

Claims (5)

1. Overvåkningskrets for å overvåke en forbindelsesvei i et tidsdelt multiplekst (TDM)-svitsjing-nettverk for kodede signaler, hvor nettverket inneholder adresseutstyr for oppsetting av adressen til en innkommende kanal i dette nettverket, velgerutstyr for tilkobling til en aktuell innkommende kanal, lagringsutstyr for mottagelse av på-hverandre-følgende kodede kombinasjoner som er overført over den aktuelle kanal over velgerutstyret, ytterligere adresseutstyr for oppsetting av adressen for en utgående kanal i nettverket, ytterligere velgerutstyr for tilkobling til den aktuelle utgående kanal, ytterligere lagringsutstyr for lagring av på-hverandre-følgende kodekombinasjoner som er overført over den aktuelle utgående kanal over det ytterligere velgerutstyr, så vel som korrelasjonsutstyr arrangert for å lese de kodede informasjoner som inneholdes i lagringsutstyret, og å detektere identitet mellom én eller flere kombinasjoner som kommer fra den innkommende kanal og én eller flere informasjoner som kommer fra den utgående kanal, karakterisert ved at den dessuten inneholder, som en del av korrelasjonsutstyret, et evaluerings-utstyr for å definere tidsforskyvningen mellom identiske kombinasjoner på innkommende og utgående kanal, adkomstutstyr som styres i avhengighet av den definerte tidsforskyvning, for utlesning av på-hverandre-følgende inngangs- og utgangskombinasjoner som er adskilt av den definerte tidsforskyvning, sammenligningsutstyr som mottar kombinasjonene som tilføres over adkomstutstyret med en rate på én innkommende og én utgående kombinasjon pr. ramme og frembringende et feilsignal når kombinasjonene som fremkommer er forskjellige i ett eller flere tilfeller, samt at lagringsutstyr er tilveiebragt for å lagre den aktuelle tidsforskyvning og feilsignalet i kronologisk rekkefølge.

2. Overvåkningskrets ifølge krav 1 og hvor korrelasjonsutstyret leser en første gruppe av kombinasjoner bestående av et første forutbestemt antall kombinasjoner som kommer fra den innkommende kanal og et andre forutbestemt antall kombinasjoner som skriver seg fra den innkommende kanal og et andre forutbestemt antall kombinasjoner som skriver seg fra den utgående kanal for å detektere identitet mellom én eller flere kombinasjoner fra den innkommende kanal og én eller flere kombinasjoner fra den utgående kanal, karakterisert ved at den omfatter: - kontrollutstyr for å kontrollere manglende identitet, - korrelasjonsutstyr som i slike tilfeller gjør ytterligere forsøk for å spore identitet mellom én eller flere kombinasjoner på den innkommende kanal og én eller flere kombinasjoner fra den utgående kanal på gruppen av etter-hverandre-følgende kombinasjoner, samt - et avbrytelsesutstyr som sørger for å avbryte forsøkene på å spore identitet etter at et forutbestemt antall mislykkede forsøk på å finne identiske kombinasjoner, er nådd.

3. Overvåkningskrets ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter utstyr som definerer den maksimale overvåk-nings tid for en gitt forbindelsesvei.

4. Overvåkningskrets ifølge krav 1, karakterisert ved at den dessuten omfatter analyseringsutstyr for å analysere på-hverandre-følgende tidsforskyvninger som er lagret i lageret for å skjelne feilsignalering som forårsakes av forekomsten av en feil i den testede vei fra en feil signalering forårsaket av at en ramme er skippet eller er gjentatt på grunn av synkroniseringstilpasning.

5. Overvåkningskrets ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter tilleggsutstyr som også har adgang til tone-eller styresignal-transmisjonen som føres til koblingsnettverket for å kontrollere denne.