NO802422L - Fremgangsmaate og anordning til koding og dekoding av informasjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og

en anordning til koding og dekoding av informasjon som angitt i den innledende del av henholdsvis krav 1 og krav 5.

Innen teleteknikken blir informasjon ofte overført på dual-kodeform enten som kontinuerlig pulstog eller i form av puls-pakker. Et klassisk eksempel på en slik informasjonsoverføring utgjør CCITT-kode nr. 2 som benyttes i fjernskriverteknikken.

Ved denne kode blir hvert tegn fremskaffet ved hjelp av en kombinasjon av fem dualpulser av samme lengde. Ved start/stopp-operasjoner blir der foran og etter hver pulsgruppe som utgjør et tegn, tilføyet et start- og et stoppskritt for å sikre synkronisme mellom sende- og mottagerapparaturene. Startskrittet har den samme lengde som et informasjonsskritt, mens stoppskrittet er 1,4 ganger lenger.

Ved CCITT-kode nr. 5, hvor hvert tegn fremskaffes ved hjelp

av en kombinasjon av åtte dualpulser, har startskrittet likeledes den samme lengde som et informasjonsskritt, mens stoppskrittet oppviser den dobbelte lengde. C

Under hensyntagen til disse forhold er det idag mulig å fremskaffe overføringssystemer som arbeider synkront, på en pålitelig måte uten at oppbygningen av tegngruppene blir forandret. Ved synkrontdrevne overføringssystemer av denne art, av hvilke f.eks. et er beskrevet i CH-PS 495 096, blir der nå i de tidsavsnitt hvor der ikke på sendersiden finnes noen klartekst til bearbeidelse, innsatt på overføringsveien fyllsignaler som er uten betydning med hensyn til informasjonsinnhold, og som i det minste omfatter de vanlige skilletegn, dvs. start-stopp-skritt, for å holde senderen i fase så lenge som mulig,.resp. gjenopp-

rette synkronisme etter eventuelle sambandsbrudd.

Signalstrømmen på overføringsveien tillater nå at man kan konstatere de enkelte tidsavsnitt hvor informasjonsbærende tegn overføres, fordi pausene mellom informasjonssignalene pga. de like fyllsignaler uten videre kan fastslås. Selv når de informasjonsbærende tegn er kodet, kan en tredje person rett og slett pga. meldingsomfanget trekke konklusjoner vedrørende aktiviteten på sende- og mottagersiden.

En kodet overføring av fyllsignalene torde heller ikke være passende for å avhjelpe denne ulempe. Da der på sendersiden til stadighet blir kodet samme type fylltegn i de nevnte tidsavsnitt, er kryptologiske innbrudd mulig selv om der idag i denne forbindelse finnes sikre kodegeneratorer.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere disse ulemper. Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger således den oppgave å skaffe en fremgangsmåte resp. en anordning av den innledningsvis angitte art som gjør det umulig å konstatere oppbygningen av det signaltog som overføres langs overførings-strekningen.

Denne oppgave løses ved de trekk som er angitt i den karakteriserende del av henholdsvis krav 1 og krav 5.

Ved hjelp av den i det minste delvise koding av skillesignalene som skiller både informasjonssignalene og fyllsignalene, opptrer signaltoget på overføringsstrekningen ikke mer som konstaterbare oppdelte signalgrupper, men danner en ustrukturert kontinuerlig signalstrøm hvor en avgrensning i enkelte informasjonsbærende resp. som fylltegn tjenende signalpakker ikke mer er mulig. Oppbygningen av signaltocjet lar seg således ikke mer fastslå. Grunnoppbygningen av informasjonssignalgruppene blir som sådan opprettholdt ved løsningen ifølge oppfinnelsen.

For at det på mottagersiden skal være mulig å foreta en utskilling av fyllsignalene fra signalstrømmen, blir fortrinnsvis i det minste en del av de skillesignaler som ligger foran gruppene av fyllsignaler, på sendersiden forsynt med en kjennetegnsinformasjon ved hjelp av hvilken man på mottagersiden kan fast-

slå at den etterfølgende signalgruppe ikke har noen betydning med hensyn til informasjonsinnhold. Mottagerstasjonen kan nå

pga. de på sendesiden karakteristiske skillesignaler fastslå at de etterfølgende signaler er fyllsignaler som med hensyn til informasjonsinnhold er uten betydning og derfor ikke skal benyttes for den etterfølgende informasjonsbehandling.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen. Fig. la-ld og 2 viser puls/ti3 -diagrammer til forklaring av kodeforløpet ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 er et blokkdiagram over en kode- og dekodeanordning med sende- og mottagerstasjon.

I forbindelse med fig. la-ld vil der nå bli forklart kodingen av klartegn 1 som er fremskaffet i CCITT-kode nr. 5. Som vist ved det øverste pulstog på nevnte figurer, består hvert av klar tegnene 1 av åtte tidselementer som er dannet ved digitale klarinformasjonssignaler 2 av samme lengde. Klartegnene 1 er skilt fra hverandre ved skilletegn 3 som er dannet av et skille signal 4 (startskudd) og et skillesignal 5 (stoppskritt). Ifølge den nevnte CCITT-kode nr. 5 har det skillesignal 4 som utgjør startskrittet, samme lengde som klarinformasjonssignalet 2, mens det skillesignal 5 som danner stoppskrittet, er dobbelt så langt.

På fig. la-ld utgjør den midlere pulsserie kodetegn 6, som består av et gitt antall kodetegnsignaler 7. Det nederste pulstog utgjør resultatet av kodingen.

På fig. la er den kjente form for koding anskueliggjort. Kodetegnene 6 oppviser det samme antall av tegnelementer 7 som klartegnene 1, dvs. likeledes åtte. Kodingen av klartegnene 1 skjer nå tegnelementvis modulo 2, dvs. ved hjelp av Eksklusiv-Eller-sammenknytning. Resultatet av denne sammenknytning er fremstilt ved det nederste pulstog, hvor de kodede informasjonstegn er betegnet med 8 og de kodede informasjonssignaler er betegnet med 9. Ved denne kjente koding'olir skilletegnene 3, dvs. skillesignalene 4 og 5, ikke trukket inn i kodingsforløpet. Skillesignalene 4, 5 er som sådanne klart konstaterbare i det kodede pulstog slik det tydelig fremgår av fig. la. Oppdelingen av de enkelte kodede informasjonstegn 8 lar seg således fastslå uten videre.

For å unngå dette forhold blir skillesignalene 4, 5 i henhold til oppfinnelsen helt eller delvis trukket inn i kodingsforløpet, slik det vil bli forklart i forbindelse med fig. lb-ld.

Ved eksempelet ifølge fig. 1 oppviser kodetegnene 6 igjen det samme antall av tegnelementer 7 som ved eksempelet ifølge fig. la, dvs. også her åtte tegnelementer 7, som likeledes er fremskaffet ved digitalsignaler. I motsetning til fig. la er disse kodetegn 6 forskutt i forhold til klartegnet 1 en lengde svarende til tegnelementet 2 resp. 7, slik at ved kodingen vil også skillesignalet 4, dvs. startskrittet, alltid bli kodet. Det bakerste tegnelement 2 av hvert klarttegn 1 blir imidlertid ikke underkastet noen koding. Det nederste pulstog på fig. lb viser resultatet av denne koding, idet de kodede informasjonstegn også her er betegnet med 8 og de kodede informasjonssignaler er betegnet med 9. Det delvis kodede skilletegn 3<1>blir således dannet ved et kodet skillesignal 4' og det ukodede skillesignal 5.

Aed.varianten ifølge fig. 1 oppviser kodetegnene 6 bare fem tegnelementer 7, altså færre enn klartegnene 1. Også i dette tilfelle er kodetegnene 6 forskjøvet i forhold til klartegnene 1 en distanse svarende til lengden av et tegnelementsignal 2, 7

for å bevirke en koding av skillesignalet 4 (startskrittet)

slik det allerede er forklart i forbindelse med fig. lb. De kodede informasjonstegn 8 består nå av både det kodede informasjonssignaler 9 og ukodede informasjonssignaler 2, mens ved de kodede skilletegn 3' er det ene skillesignal 4' kodet og det andre skillesignal 5 ukodet.

Ved varianten ifølge fig. Id blir hvert kodetegn 6 dannet av ti tegnelementer 7 som er representert ved digitalsignaler, altså av et større antall tegnelementer enn klartegnet 1. Der skjer således ikke bare en fullstendig koding av klartegnene 1, men også en koding av skilletegnene 4 (startskrittene) og halvparten av skilletegnet 5 (stoppskrittet). Det pulstog som fås ved denne koding, består nå av kodede informasjonstegn 8 som helt ut består av kodede inf ormas jonssignaler ( J , og av kodede skillesignaler 4 '

og delvis kodede skillesignaler 5'.

Det skal forstås at det selvsagt er mulig å kode skilletegnene 3 fullstendig og ikke bare delvis som vist. Kodetegnene 6 kan bestå av det samme, mindre eller til og med et større antall av tegnelementer 7 enn klartegnene 1.

Som fig. lb-ld tydelig angir, er det pulstog som man får ved kodingen, ikke mer oppdelt i enkelte informasjonssignalgrupper 8 ved hjelp av skilletegn som uten videre kan erkjennes som sådanne, slik tilfellet er ved eksempelet ifølge fig. la.

Det er også mulig og allerede kjent å gjennomføre kodingen ikke som nevnt tegnelementvis, men klartegnvis (se f.eks. CH-PS

382 216).

Som angitt innledningsvis blir der ved manglende klartegn 1 på sendersiden i lukene mellom på hinannen følgende klartegn 1 innsatt fylltegn der som sådanne har den samme oppbygning som klartegnene 1 og likeledes er skilt fra hverandre ved skilletegn. Disse fylltegn tjener som allerede nevnt til synkronisering av sende- og mottagersiden.

På fig. 2 er kodingen av disse fylltegn og de tilhørende skilletegn vist, idet der i motsetning til fig. 1 for denne frem-stilling er valgt CCITT-kode nr. 2, hvor som kjent et tegn består av fem tegnelementer dannet av digitalsignaler. Ved det øverste pulstog på fig. 2 er fylltegnene betegnet med 10 og fyllsignalene som danner tegnene, betegnet med 11. Fylltegnene 10 tilsvarer kombinasjon nr. 32, men kan også tilsvare en annen kombinasjon, f.eks. kombinasjon nr. 29 eller nr. 30. Fylltegnene 10 er som nevnt skilt fra hverandre ved skilletegn 12 som er dannet ved et første skillesignal 13 (startskritt) og et annet skillesignal 14 (stoppskritt). Kodetegnene 15, som er representert ved pulsgrupper vist i midten, består av seks kodetegnsignaler 16 dannet av digitalsignaler. Antallet av tegnelementer 16 i kodetegnene 15

er derfor større enn antallet av tegnelementer 11 i fylltegnene 10. Kodingen skjer på den måte som er allerede beskrevet i forbindelse med fig. la, nemlig tegnelementvis modulo 2. Resultatet av kodingsforløpet er fremstilt som det nederste pulstog på fig.

2, hvor de kodede fylltegn er betegnet med 17 og de kodede fyllsignaler er betegnet med 18. De kodede skillesignaler 12" blir dannet av et kodet skillesignal 13' (startskritt) og det ukodede skillesignal (stoppskritt).

Da pulstoget ifølge fig. Cl, som er fremskaffet ved kodingen

av fylltegnene 10, ikke mer skiller seg oppbygningsmessig fra det pulstog som er oppnådd ved koding av klartegnene (fig. lb-ld), må man sørge for at der på mottagersiden kan sondres mellom om de mottatte tegn er egentlige informasjonstegn som skal dekodes og videreføres til mottageren, eller om det dreier seg om fyll-

tegn som med hensyn til informasjonsinnhold er betydningsløse og ikke skal videreføres til mottageren.

Til dette formål blir alle eller en del av skilletegnene

12 ved kodingsforløpet helt eller delvis forsynt med en kjennetegnsinformasjon. På grunn av disse karakteristiske skilletegn 12 kan det på mottagersiden fastslås at den følgende signalgruppe utgjør et fylltegn.

Som det er vist på fig. 2, kan denne karakterisering av skilletegnet 12 finne sted ved at skillesignalet 13 (startskrittet) inntar den annen tilstand ved kodingen. Har skillesignalet 13 før kodingen tilstanden "0", så har det kodede skillesignal 13' tilstanden "1", slik det fremgår av fig. 2. Dette kan ved en forbindelse modulo 2 uten videre oppnås ved at det tilsvarende kodetegnelement 16 likeledes oppviser tilstanden "0".

Som det fremgår av det nederste pulstog på fig. 2, etter-følges hvert skillesignal 14 (stoppskritt) av det kodede skillesignal 13' som oppviser den samme tilstand som det forutgående

skillesignal 14. Derved er det på mottagersiden mulig å fastslå

at den følgende signalgruppe 17 ikke utgjør noe informasjonsbærende tegn. Karakteriseringen av skilletegnene 12 kan selvsagt også skje på andre måter.

Karakteriseringen av skilletegnene 12 som skiller fylltegnene 10 fra hverandre, er fremfor alt viktig i de tilfeller da den anvendte kode i motsetning til CCITT-kode nr. 2 ikke oppviser noen betydningsløse tom-tegn slik tilfellet f.eks. er for den fjernskriverkode som benyttes i det nære Østen resp. Sydøst-Asia. Her angir det karakteriserte skilletegn 12 på mottagersiden at

den etterfølgende signalgruppe som i og for seg kunne være informasjonsbærende, bare tjener til fyllformål.

Skilletegnene 12 kan istedenfor å være bare delvis kodet

som vist også være fullstendig kodet. Fylltegnene 10 kan istedenfor å være fullstendig kodet også bare være delvis eller slett ikke kodet. Kodetegnene 15 kan oppvise et antall av kodetegn-elementer 16 som er lik, mindre eller større enn antallet av de tegnelementer 11 som danner fylltegnene.

Som allerede nevnt, er det pulstog som fås ved kodingen av fyllsignaltoget, oppbygget på samme måte som det kodede infor-mas jonspulstog (se de enkelte nederste pulstog på fig. lb-ld og 2). Det lar seg således ikke lenger fastslå om egentlig informasjon eller bare fylltegn blir overført.

Under henvisning til fig. 3 vil der nå bli.beskrevet en anordning til koding og dekoding som arbeider ifølge det oven-nevnte prinsipp.

Senderstasjonen 19 oppviser et kodeorgan 20 som fra en ikke vist informasjonskilde via en inngangsledning 21 får tilført den informasjon som skal kodes. Denne informasjon blir som forklart i forbindelse med fig. lb-ld tilført kodeorganet 20 i form av informasjonssignalgrupper 1 som er adskilt ved hjelp av skilletegn 4, 5. Ved manglende informasjonssignalgrupper 1 opptrer der på inngangsledningen fyllsignalgrupper 10 som er adskilt ved hjelp av skillesignaler 13, 14 slik dette er forklart i forbindelse med fig. 2. Til kodeorganet 20 er der koblet en kodegenerator 22

som tilfører kodeorganet 20 de kodetegn som er nødvendige for kodingen. De helt eller delvis kodede tegn som forlater kodeorganet 20, blir tilført en overføringsledning 22 og overført til en mottagerstasjon 24. Overføringen kan også være trådløs.

Til dekoding av den mottatte kodede informasjon oppviser mottagerstasjonen 24 et dekodeorgan 25 som fra en dekodegenerator 26 mottar de kodetegn som er nødvendige for dekodingen. Den dekodede informasjon blir via en utgangsledning 27 tilført et ikke vist informasjonsbehandlingsanlegg.

Kodegeneratorene 22, 26 i sende- og mottagerstasjonene 19 resp. 24 består som regel av et grunnkodeminne og en kodetegn-generator som i og for seg kjent.

Oppbygning og virkemåte for kodeorganet 20 resp. dekodeorganet 25 og kodegeneratorene 22, 26 er i og for seg kjent. Som erstatning for en utførlig beskrivelse henvises der f.eks. til CH-PS 374 717, 429 253, 443 744 og 464 287.

Synkroniseringen mellom kodingen på sendersiden og dekodingen på mottagersiden kan f.eks. finne sted på den måte som er beskrevet i CH-PS 515 576 og 581 930.

For at man på sendersiden skal kunne utføre den koding

som er beskrevet i forbindelse med fig. lb-ld og 2, riktig, oppviser sendestasjonen en styrekobling som består av en signalvurderingskobling 28 som er forkoblet kodeorganet 20, og et styretrinn 29 som på den ene side er tilkoblet styrevurderings-koblingen 28 og på den annen side er tilkoblet såvel kodeorganet 20 som kodegeneratoren 22. Styretrinnet 11 styrer forløpet av kodingen. Fastslår signalvurderingskoblingen 28 at de signaler som ankommer via inngangsledningen 21, er fyllsignaler som er betydningsløse med hensyn til informasjonsinnhold, så virker den via styretrinnet 29 inn på kodeorganet 20 og kode- eller nøkkelgeneratoren 22 for å bevirke en koding av fylltegnene 10

og skilletegnene 12, slik det er beskrevet i forbindelse med fig. 2. Dersom der foreligger klartegn 1, skjer en tilsvarende på-styring av kodeorganet 20 og nøkkelgeneratoren 22 via signalvurderingskoblingen 28 og styretrinnet 29, slik at kodingen av klartegnene 1 og skilletegnene 3 kan skje på den måte som er beskrevet i forbindelse med fig. lb-ld.

Det er også mulig å tildanne signalvurderingskoblingen 28 slik at den i pausene mellom de klartegn 1 som kommer via inngangsledningen 21, selv genererer fylltegnene 10 og skilletegnene 12. I dette tilfelle er informasjonskilden løst fra fremskaffelsen

av disse fylltegn 10 og skilletegn 12. Også i dette tilfelle skjer kodingen av disse fylltegn 10 og skilletegnene 12 på den allerede beskrevne måte.

På mottagersiden er der foran dekodeorganet 25 likeledes innkoblet en signalvurderingskobling 30 som er forbundet med et styretrinn 31 som er tilknyttet dekodeorganet 25 og nøkkel-

eller kodegeneratoren 26. På samme måte som på sendersiden styrer signalvurderingskoblingen 30 og styretrinnet 31 forløpet for dekodingsoperasjonen. Signalvurderingskoblingen 30 fastslår, slik det allerede ble beskrevet i forbindelse med fig. 2, fore-komsten av skillesignaler 13' som fra sendesiden er forsynt med karakteriseringsinformasjon. På grunn av de merkede skille-

signaler 13' bevirker signalvurderingskoblingen 30 at fyllsignalene 18 som følger etter skillesignalet 13', ikke tilføres data-behandlingsanordningen via utgangsledningen 27. Fastslår imidlertid signalvurderingskoblingen 30 at der foreligger kodede informasjonssignaler 9, så bevirker den via styretrinnet 31 en dekoding av disse informasjonssignaler 9, som etter utført dekoding over-føres som klarinformasjonssignaler via ledningen 27 til informasjons-behandlingsanordningen.

I fall fylltegnene skal overføres via overføringsledningen

23 i helt eller delvis ukodet tilstand, så blir kodeorganet 20 tilsvarende pådratt via signalvurderingskoblingen 28 og styretrinnet 29. Det skal imidlertid gjøres oppmerksom på at også ved ukodet overføring av fylltegnet 10 så blir skilletegnene 12 mellom disse fylltegn 10 kodet helt eller delvis.

Fylltegnene 10 kan kodes resp. dekodes ved hjelp av de samme nøkkel- eller kodegeneratorer 22 resp. 26 som også finner anvendelse ved kodingen og dekodingen av informasjonssignalene 1, 9. Det er imidlertid også mulig å benytte egne ytterligere kodegeneratorer for kodingen og dekodingen av fylltegnene 10 , 18.

I og med at skilletegnene 3 og 12 i det minste delvis er

kodet uavhengig om fylltegnene 10 overføres i kodet eller ukodet form, så opptrer der på overføringsstrekningen 23 en ikke-struk-turert pulsstrøm ved hvilken der ikke gis mulighet for en avgrensning i enkelte signalpakker.

Det skal forstås at den foran beskrevne fremgangsmåte og den beskrevne anordning kan anvendes tilsvarende også for behandling av andre enn dualt organiserte pulsstrømmer.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til koding og dekoding av informasjon, hvor klarinformasjonsgruppene som er skilt fra hverandre ved skillesignaler, blir kodet på sendersiden, og hvor der finner sted en tilsvarende dekoding på mottagersiden, idet der på sendersiden ved manglende klarinformasjonssignaler innsettes mellom infor-mas jonssignalgruppene fyllsignaler som er uten betydning med hensyn til informasjonsinnhold, og som også er oppdelt ved skillesignaler, karakterisert ved at minst en del av skillesignalene (4, 5, 13, 14) blir kodet på sendersiden.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst en del av fyllsignalene (11) blir kodet på sendersiden.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at de kodetegn (15) som benyttes til koding resp. dekoding av fylltegnene (10), dannes ved hjelp av flere tegnelementer (16) hvis antall er lik, større eller mindre enn antallet av de resp. tegnelementer (11) som danner et fylltegn (10) .

4. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at minst en del av de skillesignaler (13, 14) som ligger foran gruppene av fyllsignaler (11), på sendersiden blir forsynt med en kjennetegnsinformasjon som på mottagersiden danner grunnlag for konstatering av at den etterfølgende signalgruppe er betydningsløs med hensyn til informasjonsinnhold.

5. Anordning til koding og dekoding av informasjon, omfattende et på sendersiden anordnet kodeorgan som ved hjelp av kodetegn koder den mottatte klartekst som opptrer i form av informasjonssignalgrupper som er skilt fra hverandre ved skillesignaler, og et på mottagersiden anordnet dekodeorgan som dekoder den mottatte informasjon ved hjelp av kodetegn, idet der på sendersiden ved manglende klartekst innsettes mellom klarinformasjonsgruppene fyllsignaler som er uten betydning med hensyn til informasjonsinnhold, og som også er oppdelt ved hjelp av skillesignaler, karakterisert ved at kodeorganet (20, 22) i det minste koder en del av skillesignalene (4, 5, 13, 14).

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at kodeorganet (20, 22) i det minste koder en del av fyllsignalene (11).

7. Anordning som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at der med kodeorganet (20, 22) er forbundet en styrekobling (28, 29) som ved opptreden av fyllsignaler (11) bevirker.at ved koding av de skillesignaler (13, 14) som skiller fyllsignalene (11), blir i det minste en del av skillesignalene forsynt med en kjennetegnsinformasjon, og at der med dekodeorganet (25, 26) på lignende måte er forbundet en styrekobling (30, 31) som pga. de mottatte, med en kjennetegnsinformasjon forsynte skillesignaler (13, 14) fastslår nærværet av fyllsignaler (11) som er uten betydning med hensyn til informasjonsinnhold.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at styrekoblingen på sendersiden oppviser en signalvurderingskobling (28) som er forkoblet kodeorganet (20, 22), samt et styretrinn (29) som er tilkoblet signalvurderingskoblingen (28) og kodeorganet (20 , 22), i riet styretrinnet (29) ved fast-slått nærvær av fyllsignaler (11) ved hjelp av signalvurderingskoblingen (28) innvirker på kodeorganet (20, 22) for å forsyne i det minste en del av skillesignalene (13, 14) mellom fyllsignalene (11) med kjennetegnsinformasjonen.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at signalvurderingskoblingen (28) genererer fyllsignaler (11) ved manglende informasjonssignaler (2).

10. Anordning som angitt i et av kravene 7-9, karakterisert ved at styrekoblingen på mottagersiden oppviser en signalvurderingskobling (30) som er forkoblet dekodeorganet (25, 26), samt et styretrinn (31) som er forbundet med signalvurderingskoblingen (30) og dekodeorganet (25, 26), idet signalvurderingskoblingen (30) ved identifisering av skillesignaler (13, 14) med kjennetegnsinformasjon bevirker en fraskilling av de etterfølgende fyllsignaler (11) fra informasjonssignalene (2) via styretrinnet (31) i dekodeorganet (25, 26) .

11. Anordning som angitt i et av kravene 7-10, karakterisert ved at kodeorganet (20, 22) og dekodeorganet (25, 26) oppviser to kodegeneratorer som genererer kodetegnene (16, 15), idet den ene tjener til koding resp. dekoding av infor-mas jonssignalene (20) og skillesignalene (4, 5) som skiller informasjonssignalene, og den andre tjener til koding resp. dekoding av fyllsignalene (11) og de skillesignaler (13, 14) som skiller fyllsignalene.