NO760340L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for synkronisering av et som mottaker arbeidende dekodingsapparat med et som sender arbeidende kodingsapparat og en anordning for gjennomfbring av fremgangsmåten.

Kodings- og dekodingsapparater som samarbeider som sender hhv. mottaker i et nett, er som kjent utstyrt med kodegeneratorer/som vanligvis kobles frem et skritt for hvert kodende hhv. de-kodende tegnelement. Derved sikres den nodvendige synkronisering av kodegeneratoren på mottakersiden med kodegeneratoren på sendersiden for korrekt dekoding. Det forutsettes selvsagt at kodegeneratorene på sender- og mottakersiden har samme startstilling ved overfbringens begynnelse.

Som eksempel skal det i det fblgende beskrives en for tiden vanlig fremgangsmåte for synkronisering av kodegeneratorene for mottaker- og senderstasjonen. Kodegeneratorene programmeres som regel med en hemmelig grunninformasjon, grunn-koden, som har gyldighet over et visst tidsrom ved alle apparater som er til-knyttet et nett. Med utgangspunkt i denne grunn-informasjon bestemmes så en bestemt startinformasjon, depesje- eller tale-koden for hver overfort melding. Startinformasjonen må ikke nbdvendigvis være hemmelig, såfremt kjennskap til den er nytte-lbs for uvedkommende uten grunninformasjonen. I praksis lar man denne depesje- eller talekode gå foran den egentlige melding. Ved hjelp av denne depesje- eller talekode blir apparatet på mottakersiden brakt i samme startstilling som apparatet på sendersiden.

,Synkroniseringen av kodegeneratorene på sender- og mottakersi-

den ved begynnelsen av en meldings-overfbring stoter især på problemer ved maskenett, hvor det overfores meldinger med stor informasjonstetthet i forskjellige retninger mellom stadig skif-tende stasjoner. Har f.eks. en stasjon A formidlet en melding til en stasjon B under et tidsrom T, er kodegeneratorene for disse stasjoner A og B, som nevnt ovenfor, koblet frem et antall skritt som svarer til lengden av den overforte melding. Hvis nå stasjon A eller B skal formidle en melding til en stasjon C, som ikke var i drift i tidsrommet T, må stasjonens C kodegenerator forst synkroniseres med kodegeneratoren for sta-, sjon A hhv. B. Denne synkronisering må skje meget raskt.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en fremgangsmåte for synkronisering av et dekodingsapparat som arbeider som mottaker med et kodingsapparat som arbeider som sender, som mu-liggjor synkronisering av kodegeneratorene på sender- og mottakersiden ved begynnelsen av og ved behov også under meldings-overf bringen.

Dette oppnås ifblge oppfinnelsen ved at det på sendersiden mellom informasjons-pulsserier med faste intervaller til enhver tid skyves inn et gitt antall hjelpepulser som er likeartet med informasjonspulsene, hvorved hver innskjbvede hjelpepulsserie genereres ut fra forutgående innskjbvede hjelpepulsserie ifblge en gitt genereringslov, at den fra senderen formidlede pulsserie lagres i et magasin på mottakersiden, at de magasinerte pulser sammenlignes med sammenligningspulsserier for konstatering av overensstemmelse mellom magasinerte hjelpepulsserier og sammenligningspulsseriene, hvorved sammenlignings-pulsseriene har samme antall pulser og genereres etter samme genereringslov som hjelpepulsseriene og at hjelpepulsseriene etter at overensstemmelse mellom sammenlignings-pulsseriene og de magasinerte hjelpepulsserier er konstatert, adskilles fra de magasinerte informasjons-pulsserier.

Anordningen for gjennomfbring av fremgangsmåten er ifblge oppfinnelsenkarakterisert vedat det på sendersiden foreligger en bryteranordning, hvor informasjonspulsene foreligger ved den' fbrste inngangen og hvis annen inngang er forbundet med en<!>hjelpepuls-generator, hvorved bryteranordningens utgang under et bestemt forste antall taktskritt kan forbindes med den forste inngang og under et bestemt andre antall taktskritt kan forbindes med den andre inngang og at det på mottakersiden foreligger en lagerenhet og en sammenlignings-pulsgenerator, som er koblet med et sammenligningstrinn, som sammenligner de pulser som er lagret i lagerenheten med sammenligningspulsseriene som er generert av sammenlignings-pulsgeneratoren, og som etter registrering av overensstemmelse mellom lagrede hjelpepulsserier og sammenlignings-pulsserier påvirker en kobling til adskillelse av hjelpe- og informasjonspulser.

I det folgende vil et utforelseseksempel av oppfinnelsens gjen-stand bli nærmere omtalt under henvisning til tegningen, hvor fig. 1 viser et koblings-skjema for sendersiden,

fig. 2 viser et koblings-skjema for mottakersiden,

fig. 3 skjematisk gjengir den pulsserie som dannes ved hjelp av koblingen ifblge fig. 1,

fig. 4 skjematisk gjengir en komponent av koblingen ifblge fig. 1,

fig. 5 viser et tilbakekoblet skyveregister, som utgjor en del av koblingene ifblge fig. 1 og 2,

fig. 6 skjematisk gjengir lagringsmatrisen for koblingen ifblge fig. 2 og

fig. 7 viser pulsseriene fremkalt av skyveregisteret ifblge fig. 5, ordnet i kolonner og rader.

I figurene er de i og for seg kjente komponenter til koding hhv. dekoding, som f.eks. kodegeneratorer, blandetrinn og taktgene-ratorer ikke vist.

Taktgiverne for sender- og mottakerstasjonen arbeider synkront ved hjelp av en ikke vist, kjent takt-synkroniseringsanordning, slik at referansetakthastigheten i sender- og mottakerapparatet

kan forutsettes å være lik.

I den folgende beskrivelse vil CCITT-telegrafkode nr. 2 benyttes til karakterisering av de bokstaver og tall som skal overfores. Det er dog mulig å benytte en annen, egnet kode.

Ifolge nevnte kode nr. 2 er et tegn (bokstav eller tall) sam-mensatt av fem binære tegnelementer.

Informasjonen som er kodet på nevnt måte blir på sendersiden kodet på kjent måte i det (ikke viste) blandetrinn. Den kodede informasjon, som i fig. 1 er gjengitt ved rekken av informasjonspulser 1, fylles med frekvensen f i et skyveregister 2. Informasjonen som er lagret i skyveregisteret 2, fores med en taktfrekvens f^, som er hoyere enn frekvensen f , til den ene . inngang A for en bryter 3. Til denne bryter er en teller 4 koblet.

Til inngang B for bryteren 3 fores, hjelpepulser med frekvensen f^. Hjelpepulsene genereres av en hjelpepulsgenerator 5, som i foreliggende tilfelle er et tilbakekoblet skyveregister. Tilbakekoblingen skjer ved hjelp av en eksklusiv-eller-kobling 6. Hjelpepulsene er av samme type som informasjonspulsene 1, slik at disse hjelpepulser kan overfores på samme måte som informasjonspulsene. I motsetning til informasjonspulsene dannes hjelpepulsene imidlertid ifolge en bestemt lov.

Hjelpepulsgeneratorens 5 virkemåte vil bli nærmere omtalt i

• forbindelse med fig. 5.

Telleren 4 bevirker at bryteren 3 under fem taktskritt forbinder sin inngang A med utgangen C og i tilslutning under tre taktskritt forbinder inngangen B med utgangen C. Bryterens 3 utgang C er forbundet med et skyveregister 7, hvor informasjonspulsene og hjelpepulsene lagres med frekvensen f^. Den informasjon som er lagret i skyveregisteret 7, blir avgitt som en endelos pulsserie 8 og på ikke nærmere omtalt måte formidlet til mottakerstasjonen. Pulsserien 8 kan også tas ut direkte Ved bryterens 3 utgang C, hvis skyveregisteret 7 faller bort.

I fig. 3 er dannelsen av informasjons-pulsserien 8 ved koblingen ifolge fig. 2 skjematisk gjengitt. Mellom etter hverandre folgende serier på fem informasjonspulser 1 hver, blir det skjo-vet inn en serie på tre hjelpepulser 9, hvilket som omtalt, skjer ved hjelp av bryteren 3 ifolge fig. 1.

I fig. 4 ses en trinnbryteranordning som funksjonelt svarer til bryteren 3 samt telleren 4 ifolge fig. 1.

En elektromagnets 10 spole er med sin ene ende koblet til klemmen "O" for en ikke nærmere vist spenningskilde. Spolens annen ende er via en motstand 11 forbundet med kontakten 12a for en bryter 12, hvis annen kontakt 12b er koblet til spenningskil-dens "+"-klemme. Parallelt med elektromagnetens 10 spole er det koblet en kondensator 13.

Elektromagnetens 10 anker 10a er utfort som bryterpal for et pal-hjul 14. Ankeret 10a er lagret dreibar om aksen 15 og samvirker med sin ene ende med bryterens 12 kontakt 12b. Ved ikke aktivisert magnet 10 vil ankeret 10a svinges av en strekkfjær 16 til den stilling som er vist i fig. 4, hvor det befinner seg ute av inngrep med palhjulets 14 tenner 14a og holder kontakten 12 sluttet. En sperrepal 17 trekkes ved hjelp av en fjær 17a inn i lu-kene mellom to nærliggende tenner 14a for å hindre tilbakedreining av palhjulet 14.

En aksel 18, som er forbundet med palhjulet, bærer i sin annen ende en kontaktarm 19, som samvirker med i sirkelform anordnede kontakter 20. Kontaktarmen 19 er via en slepekontakt 21 forbundet med klemmen C, som svarer til utgangen C for bryteren 3 ifolge fig. 1.

Antallet kontakter 20 svarer til antallet pulser pr informasjonspulsserie pluss antallet pulser pr hjelpepulsserie, det vil ved foreliggende utforelseseksempel si 5 + 3 = 8 kontakter. Fem nærliggende kontakter 20 er koblet sammen og forbundet med en klemme A, som svarer til inngangen A for bryteren 3 ifolge fig. 1. De ovrige tre kontakter 20 er alle forbundet med en klemme B, som svarer til inngangen B for bryteren 3 ifolge fig. 1.

Ved ikke aktivisert magnet 10 inntar ankeret 10a den stilling som er vist i fig. 4, og bryteren 12 er sluttet. Hvis klemmene "0" og "+" settes under spenning, blir magnetens spole aktivisert. Da kondensatoren 13 forst må lades, trekkes ankeret 10a til med forsinkelse. Ved tiltrekking av ankeret 10a dreies palhjulet 14 en tanndeling i urviserens retning, hvorved sper-repalen 17 hindrer tilbakedreining. Med palhjulet 14 dreies og-så kontaktarmen 19 til påfolgende kontakt 20.

Ved tiltrekking av ankeret 10a loftes kontakten 12b og bryteren 12 åpnes, slik at magnetens 10 spole adskilles fra spen-ningskilden. Etter utlading av kondensatoren 13 vil ankeret 10a igjen falle ned under påvirkning av fjæren 16, slik at bryteren 12 sluttes og et nytt bryterskritt kan finne sted på omtalt måte.

Forutsatt at klemmen A er koblet til skyveregisteret 2 og klemmen B til skyveregisteret 5 i fig. 1, vil klemmen C folgelig under fem taktskritt være koblet til skyveregisteret 2 og under de derpåfolgende tre taktskritt være koblet til skyveregisteret 5.

Ved hjelp av fig. 5 skal virkemåten av det tilbakekoblede skyveregister 5 ifolge fig. 1 beskrives nærmere. Ved det foreliggende utforelseseksempel er skyveregisteret 5 et tre-trinns skyveregister. Tilbakekoblingslogikken består av en eksklusiv-eller-port 6, hvis innganger er koblet til forste og tredje trinn av skyveregisteret. Den informasjon som til enhver tid ved en taktpuls skyves inn i forste skyveregistertrinn I, dannes av den informasjon som tidligere er lagret i forste og tredje trinn I,III. Dette skjer ifolge folgende kjente genereringslov :

I fig. 5 er de etter hverandre folgende tilstander av skyveregisteret 5 vist, hvorved hjelpepulsene til forskjell fra informasjonspulsene er betegnet A og B, idet A= Log B= 0. I pos. 1 er en tilfeldig tilstand av skyveregisteret 5. Pos. la viser mellomtilstanden etter et skyverskritt til hoyre, uten ny fylling av forste skritt. Pos. 2 viser tilstanden etter et forste fullstendig taktskritt. I pos. 3-7 er de etter hverandre folgende tilstander av skyveregisteret 5 vist. I pos. 8 er tilstanden ifolge pos. 1 igjen nådd. Etter 7 skritt er foruten tilstanden B, B,. B, som ifolge genereringsloven ikke ville fo-re til en ny tilstand, hver av de mulige tilstander opptrått en gang.

Ovenfor er det beskrevet, hvorledes det på sendersiden genereres en pulsserie, som består av informasjonspulser og mellom disse innskjbvede hjelpepulser.

På mottakersiden står man overfor det problem å adskille hjelpepulsene fra informasjonspulsene i den ankommende pulsserie.

Informasjonspulsene lar seg ikke uten videre skjelne fra hjelpepulsene, idet de elektrisk er av samme type.

I fig. 2 er det vist en kobling på mottakersiden, som på nedenfor omtalt måte er i stand til å adskille informasjonspulsene fra hjelpepulsene. Denne kobling omfatter én lagermatrise 22, som i foreliggende tilfelle har fire linjer og åtte kolonner.

Pulsserien 8 som ankommer fra senderstasjonen, lagres med frekvensen f^i denne lagermatrise 22. Et sammenligningstrinn 23, er koblet til en sammenligningspuls-generator 24, som tjener til generering av sammenligningspulser og som i foreliggende tilfelle er et tilbakekoblet skyveregister. Tilbakekoblingen skjer ved hjelp av en eksklusiv-eller-kobling 25. Skyveregisteret 24 samt tilbakekoblingslogikken .25 svarer til det tilbakekoblede skyveregister 5 i fig. 1 og 5, både med hensyn til

oppbygning og funksjonsmåte.

En bryter 26, som på nedenfor omtalte måte åpnes og sluttes av sammenligningstrinnet 23, er forbundet med lagermatrisen 22.

Bryteren 26 er dessuten koblet til et skyveregister 27.

; Virkemåten av koblingen ifolge fig. 2 skal forst beskrives un-

der henvisning til fig. 6 og 7.

I fig. 6 ses innforingen av de inntreffende informasjonspulser i lagermatrisen 22. Som allerede beskrevet i forbindelse med fig. 5, er hjelpepulsene betegnet A og B og informasjonspulsene med L og 0. Det skal igjen understrekes at en slik forskjell ikke foreligger i virkeligheten, idet hjelpe- og informasjonspulsene er av samme type.

Innforingen skjer, som antydet med pilen A i fig. 6a, i forste kolonne, 1. linje. I fig. 6a er de forste to pulser O og L av informasjons-pulsserien lagret. I fig. 6b er ni pulser lagret, dvs. fan informasjonspulser, tre hjelpepulser og ytterligere en informasjonspuls. De to pulser fra fig. 6a befinner seg nå i linje 2, kolonne 1 og linje 1, kolonne 8. Fig. 6c og 6d viser lagermatrisens 22 tilstand etter innforing av ytterligere

pulser. Fig. 6d viser lagermatrisen 22 i nesten fylt tilstand. De to pulsene fra fig. 6a befinner seg nå i linje 4, kolonne 6

og 7.

Fig. 6e viser den tilstand som resulterer av fig. 6d fem taktpulser senere. De forst innforte pulser (fig. 6a) er nå for-svunnet. Fig. 6f, 6g og 6h viser tilstanden etter ytterligere tre, ytterligere syv hhv. ytterligere to taktpulser.

Av fig. 6 fremgår at de innforte hjelpepulser A,B alltid opptrer i kolonner. Disse kolonner kan ligge ved siden av hverandre (fig. 6e og 6h) eller utgjore de to forste og den siste kolonne (fig. 6d og 6f) hhv. den forste og de to siste kolonner (fig. 6g).

I fig. 7 er skyveregisterets 24 tilstander (fig. 2 og .5) vist anordnet i linjer og kolonner, hvorved, innholdet i hver linje er ett skritt forskutt i forhold til innholdet i ovenfor liggende linje. Således befinner seg f.eks. pulsserien fra linjen 1, kolonne 1 i linje 2 i kolonne II, i linje 3 i kolonne III og i linje 4, kolonne IV. Forste linje av gjengivelsen i fig.7 svarer til den i fig. 5 valgte gjengivelse av tilstandene for skyveregisteret 5 hhv. 24.

Hvis man sammenligner kolonnene i fig. 7 med to hhv. tre ved siden av hverandre liggende kolonner i fig. 6, ser man en over-ensternmelse mellom A, B gjengivelsene i fig. 6 og 7. Således svarer f.eks. den informasjon som er lagret i kolonnene 5-7 i lagermatrisen 22 ifolge fig. 6e til gjengivelsen i kolonnen I i fig. 7. Den informasjon som er lagret i de to siste kolonner i fig. 6g svarer til de to forste spalter av kolonne II i fig.

7. og den informasjon som er lagret i kolonnene 1-3 i fig. 6h

svarer til kolonne III i fig. 7.

Det er åpenlyst at man ved en sammenligning av informasjonen i to hhv. tre ved siden av hverandre liggende kolonner i lagermatrisen 22 med sammenligningspulsseriene (fig. 7) som genereres av skyveregister 24 (fig. 2), kan registrere posisjonen av hjelpepulsseriene i pulsserien 8, som kommer fra senderen og lagres i lagermatrisen 22, idet hjelpepulsseriene på sendersiden og sammenligningspulsseriene på mottakersiden dannes etter samme genereringslov.

Selv om det i realiteten ikke er noen forskjell mellom informasjonspulsene og hjelpepulsene hhv. sammenligningspulsene, dvs. hvis A/B i figurene erstattes av L/0, foreligger den omtalte sammenligningsmulighet. Da hjelpepulsseriene og sammenlignings-pulsseriene i motsetning til informasjons-pulsseriene dannes ifolge en gitt lov, vil det ved kolonnevis sammenligning av informasjonen som er lagret i lagermatrisen med sammenlignings-pulsseriene fra skyveregisteret 24 tvangsmessig fremkomme en overensstemmelse mellom hjelpepulsseriene som er lagret i lagermatrisen og sammenligningspulsene som genereres av skyveregisteret 24.

Den ovenfor omtalte sammenligning av den informasjon som er lagret i lagermatrisens 22 kolonner med sammenligningspulsene fra skyveregisteret 24 gjennomfores av sammenligningstrinnet 23 (fig. 2). Så snart sammenligningstrinnet 23 ved sammenligning har registrert posisjonen av hjelpepulsseriene i den mottatte pulsserie som er lagret i lagermatrisen 22, vil den slutte bryteren for fem taktskritt og åpne den for de derpå folgende tre taktskritt. Dette forer til at lagermatrisens 22 utgang under de fem taktskritt med sluttet bryter 26 er forbundet med inn gangen til lagerregisteret 27. De informasjonspulser som er innfort i lagermatrisen 22 blir folgelig lagret i skyveregisteret 27, mens hjelpepulsene skilles ut under de tre taktskritt med åpen bryter 26.

Informasjonspulsene blir deretter tatt ut av skyveregisteret 27 som en kontinuerlig informasjonspulsserie 28 og viderebear-beidet dvs. dekodet. Denne informasjonspulsserie 28 vil, bort-sett fra formidlingsfeil, svare til informasjonspulsserien 1 på sendersiden (fig. 1).

f Den omtalte sammenligning skjer med meget stor hastighet, inn-til hjelpepulsserienes posisjon er registrert på beskrevet må-te. Fra dette byeblikk er sender og mottaker synkronisert og mottakeren arbeider synkront med den mottatte pulsserie. De hjelpepulsserier som ankommer fra dette tidspunkt, virker kun som bekreftelse på at sender og mottaker arbeider synkront.

Hvis hjelpepulsene forandres som folge av formidlingsforstyr-relser, vil det bli noe vanskeligere å finne frem hjelpepulsseriene på mottakersiden, idet ikke alle pulser i hjelpepulsseriene lenger gjengir den tilstand som er nodvendig ifolge genereringsloven. Like fullt er det mulig å bestemme hjelpe-pulsserienes korrekte posisjon. Når sender og mottaker allerede er synkronisert, vil formidlingsfeil neppe forstyrre, idet det bare kreves få riktige hjelpepulser til bekreftelse av korrekt drift.

Hvis mottakeren under informasjons-formidlingen er kommet i utakt, f.eks. på grunn av en langvarig forstyrrelse (brudd m. v.), vil mottakeren på den omtalte måte igjen innstille seg synkront med sendersiden, så snart et tilstrekkelig antall hjelpepulsserier er mottatt i lagerregisteret.

Det vil være innlysende at antallet informasjonspulser pr. informasjonspulsserie likesom antallet hjelpepulser hhv. sammenligningspulser pr. hjelpepuls- hhv. sammenligningspulsserie kan velges etter onske. Det er bare viktig at hjelpepulsene skyves inn i bestemte og til enhver tid like avstander mellom informasjonspulsene og at hver hjelpepulsserie hhv. sammenlig ningspulsserie genereres ifolge en gitt genereringslov fra den foregående hjelpepuls- hhv. sammenligningspulsserie. Komponen-tene for koblingene ifolge fig. 1 og 2 utformes i avhengighet av antallet pulser pr. informasjonspulsserie og hjelpepulsserie.

Denne genereringslov kan være av valgfri type. Generering av hjelpepulsserier og sammenligningspulsserier ved hjelp av tilbakekoblede skyveregistere er imidlertid særlig velegnet.

Hjelpepulsene som på mottakersiden skilles ut ved hjelp av koblingen ifolge fig. 2, kan benyttes til synkronisering av kodegeneratorene for sender- og mottakerstasjonen. Hver hjelpepulsserie er da karakteristisk for kodegeneratorens aktuelle tilstand. Den derved oppnådde synkronisering av kodegeneratorene er beskrevet i sveitsisk patentskrift nr.

(patentansokning nr. 1365/75).

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for synkronisering av et som mottaker arbeidende dekodingsapparat med et som sender arbeidende kodingsapparat, karakterisert ved at det på sendersiden mellom informasjonspulsserier (1) med faste interval-

ler til enhver tid skyves inn et gitt antall hjelpepulser (9), som er av samme type som informasjonspulsene, hvorved hver inn-skjovet hjelpepulsserie (9) genereres ifolge en gitt genereringslov av den foregående innskjbvede hjelpepulsserie, at pulsserien (8) som formidles av sendere, på mottakersiden lagres i en lagerenhet (22), at de lagrede pulser sammenlignes med sammenligningspulsserier for registrering av overensstemmelse mellom lagrede hjelpepulsserier (9) med sammenligningspulsseriene, hvorved sammenligningspulsseriene omfatter samme antall pulser og dannes ifblge samme genereringslov som hjelpepulsseriene (9), og at hjelpepulsseriene (9) etter registrering av overensstemmelse mellom sammenligningspulsseriene med lagrede hjelpepulsserier adskilles fra de lagrede informasjonspulssé-riene (1).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at informasjonspulsene (1) på sendersiden, lagres i et skyveregister (2) og fra dette fores til en bryteranordning (3), til hvilken også hjelpepulsene (9) fores, hvorved det avvekslende for et bestemt forste antall taktskritt ledes informasjonspulser (1) og i tilslutning under et bestemt andre antall taktskritt ledes hjelpepulser (9) til bryteranordningens (3) utgang (C), og at pulsene som på mottakersiden lagres i lagerenheten, som er utformet som en lagermatrise (22), kolonnevis sammenlignes med sammenligningspulsserier og at de lagrede informasjonspulser (1),etter registrering av overensstemmelse mellom lagrede hjelpepulsserier (9) og sammenlignings-pulsserier, lagres i et lagerregister (27).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at informasjons- og hjelpepulsene (1,9) som avvekslende opptrer ved bryteranordningens (3) utgang (C), lagres i et skyveregister (7), fra hvilket de lagrede pulser tas ut som en endelos pulsserie og formidles til mottakeren.

4. Anordning for gjennomforing av fremgangsmåten som angitt i krav 1, karakterisert ved at det på sendersiden foreligger en bryteranordning (3), ved hvis forste inngang (A) informasjonspulsene (1) venter og hvis annen inngang (B) er forbundet med en hjelpepulsgenerator (5), hvorved bryteranordningens (3) utgang (C) under et bestemt antall taktskritt kan forbindes med forste innang (A) og under et bestemt antall taktskritt kan forbindes med andre inngang (B), og at det på mottakersiden foreligger en lagerenhet (22) og en sammenligningspuls-generator (24), som er koblet til et sammenligningstrinn (23), som sammenligner de pulser som er lagret i lagerenheten (22) med sammenligningspulsseriene generert av sammenligningspuls-generatoren (24) og etter registrering av overensstemmelse mellom lagrede hjelpepulsserier (9) og sammenligningspulsseriene påvirker en kobling (26) for adskillelse av hjelpe- og informasjonspulsene.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at hjelpepulsgeneratoren (5) og sammenlignings-pulsgeneratoren (24) er konstruert likt og består av tilbakekoblede skyveregistere.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at tilbakekoblingen av skyveregistrene (5,24) skjer ved hjelp av en eksklusiv-eller-kobling (6,25).

7. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at det til forste inngang (A) for bryteranord— ningen (3) er koblet et skyveregister (2) for lagring av informasjonspulsene (1).

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at bryteranordningens (3) utgang (C) er koblet til et skyveregister (27) for lagring av informasjons- og hjelpepulsseriene.

9. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at koblingen (26) for adskillelse av informasjons- og hjelpepulser til enhver tid under et antall taktskritt som svarer til forstnevnte antall, forbinder lagerenheten i form av lagermatrisen (22) med skyveregisteret (27) for å lagre informasjonspulsene i dette skyveregister (27).